NO115936B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved behandling av metallgjenstander som skal underkastes en varmebehandling uten oksydasjon av deres overflatelag.

Oppfinnelsen angår fremgangsmåter

ved behandling av metallgjenstander som

skal underkastes minst en termisk hoved-behandling og som når de er ferdig fremstilt skal ha praktisk talt ikke oksydert

overflatelag.

Uttrykket «metallgjenstand» er her

ment i meget omfattende betydning, og

omfatter spesielt homogene eller ikke homogene gjenstander, som kan være sintret,

inneholde ildfaste bestanddeler, ha et beskyttende overtrekk, osv.

Oppfinnelsens mål er å skaffe fremgangsmåter av denne art som er særlig

fordelaktige i praksis.

I henhold til oppfinnelsen er en fremgangsmåte ved behandling av en metallgjenstand, skaffet omfattende akselerert

avkjøling (herdning) for å gjengi gjenstanden iallfall delvis, fysiske egenskaper

som er gått tapt under en forutgående behandling, f. eks. en behandling for over-flatedifusjon hvor gjenstanden opphetes

til høy temperatur i en atmosfære som er

praktisk talt nøytral eller reduserende,

karakterisert ved at opphetningen skjer i

en atmosfære som er tilsatt en eller flere

fluorforbindelser, og at avkjølingen foregår uten at gjenstanden kommer i berøring

med noen annen atmosfære enn den ovennevnte, hvorved gjenstanden etter behandlingen har en overflate som praktisk talt

ikke er oksydert.

Oppfinnelsen omfatter en rekke trekk

som skal bli forklart nærmere i den føl-gende beskrivelse, og i forbindelse med teg-

ningen som anskueliggjør forskjellige ut-førelseseksempler.

Fig.l og 2 viser skjematisk og i snitt, to anordninger for behandling av gjenstander i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 og 4 viser i aksialt snitt to eks-empler på hule legemer som er blitt fremstilt i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 viser, skjematisk og i aksialt snitt, en kromeringsovn for behandling av en metalltråd i henhold til oppfinnelsen.

Det skal først betraktes det tilfelle å fremstille metallgjenstander (eksempelvis av jern) som har et diffusjonsoverflatelag av et tilføyet metall (f. eks. krom) som fås ved en behandling som blir utført ved temperatur- og varighetsforhold som forandrer visse av gjenstandenes fysiske egenskaper.

I så tilfelle utføres kromeringen, som det først og fremst er tale om, på i og for seg kjent måte i en fluorholdig atmosfære, slik at tilførselsmaterialet tilføres gjenstandene ved hjelp av et fluorid, ved en temperatur av fortrinsvis 1000—1100° C, dvs. i et temperaturområde som begunstiger dannelse av et kromeringslag, men i hvilket det som regel fremkalles en sterk ned-settelse av gjenstandenes mekaniske egenskaper.

I henhold til oppfinnelsen kan man, i allfall delvis, gjengi jerngjenstander mekaniske egenskaper som de har mistet under kromeringsbehandlingen, ved å un-derkaste dem en herdningsbehandling en-ten ved at de blir opphetet til den optimale temperatur for herdning, i en nøtral eller reduserende atmosfære, som tilsettes en fluoriorbindelse, eventuelt øyeblikkelig etter kromeringsbehandlingen i en fluorholdig atmosfære (dvs. når gjenstandene har en temperatur av den størrelsesorden som kreves for kromeringen).

Denne herdningsbehandling skjer ifølge en førsteutførelsesform direkte, dvs. ved å dyppe gjenstandene i en væske som bevirker en kraftig avkjøling, hvilken væske kan være ikke oksyderende (f. eks. olje) eller oksyderende (f. eks. vann).

En annen utførelsesform, som egner seg hvor herdningen ikke behøver å være så energisk, består i at gjenstandene underkastes en indirekte neddypningsherdning, idet ikke selve gjenstandene men praktisk talt tette beholdere — fortrinsvis selve de beholdere hvori gjenstandene er blitt underkastet kromeringsbehandlingen — med deri iværende gjenstander dyppes i vedkommende kjølevæske.

Ved hjelp av oppfinnelsen kan man, hvis det ønskes, ikke bare gjengi de behandlede gjenstander deres mekaniske egenskaper, men man kan også bevare den (glinsende) overflate som de fikk ved kromeringen. Man lar da (ifølge en ut-førelsesform som kan benyttes for enhver regenerering av metallgjenstander, selv ikke kromerte sådanne) gjenstandene for-bli — under deres avkjøling og i den ut-strekning hvor i de ikke er direkte ned-dyppet i en kjølevæske — i berøring med en nøytral atmosfære som er blitt tilsatt minst en fluorforbindelse, hvilken atmosfære når det gjelder kromerte gjenstander med fordel kan være selve den atmosfære hvori kromeringsbehandlingen foregikk.

På denne måte unngår man, takket være fluorforbindelsens tilstedeværelse, den lette oksydasjon som alltid vil opptre i en såkalt nøytral eller reduserende atmosfære som er fått av tekniske gasser (f. eks. vannstoff eller ammoniakk) som alltid inneholder tilstrekkelige spor av surstoff til å gjøre de før glinsende jernoverflater matte.

De nettopp nevnte regenerasjonsbe-handlinger betyr et viktig terkk i det tilfelle at gjenstanden som er blitt kromert i en fluorholdig atmosfære inneholder be-tydelige mengder kullstoff og av denne grunn kan fremvise tilfredsstillende mekaniske egenskaper etter herdning.

Stålstykker med over 0,2 pst. kullstoff kan fremvise tykke kromrike og glinsende overflatelag hvis behandlingen er forutgått eller er etterfulgt av en overflatedekar-burering, eller den kan fremvise meget tynne belegg som hovedsakelig inneholder krom, som er meget hårde og matte, hvis man under behandlingen tår spesielle forholdsregler for å unngå dekarburering av stykkene.

Det kan her være hensiktsmessig å an-føre visse spesielle trekk som vedrører arten av overflatebelegg på visse kromerte gjenstander.

På jerngjenstander som inneholder at-skillig kullstoff kan man oppnå tykke og beskyttende diffusjonslag av ferrokrom ved at stykkene ved begynnelsen av operasjo-nen (eller i en forutgående operasjon) ut-settes for en bestrykning med fuktig vannstoff mellom 700° og 950° C. På denne måte kan man (f. eks. når det gjelder for sintrede gjenstander) også dekarburere gjenstandene på overflaten ved at man til reaksjonsmassen setter vann eller am-moniumkarbonat (NH4)2 C03. Disse forholdsregler kan benyttes for alle gjenstander som har et forholdsvis høyt kullstoff-innhold. Gode resultater kan også oppnås hvis gjenstandene oksyderes på overflaten i en lengre eller kortere tid før kromerings-operasjonen. De dannede jernoksyder vil begynne å reduseres under diffusjons-operasjonen ved ca. 500° C under dannelse av vanndamp, som bevirker en overflate-dekarburering av stålet.

De ovennevnte regenereringsbehand-linger kan også anvendes for stål, eksempelvis wolframstål, som har et høyt kull-stoffinnhold, og stål som f. eks. ved kromering har fått en betydelig overflatehård-het ved dannelse av et kontinuerlig overflatelag av kromkarbid. Kromdiffusjonen ledsages av en anrikning av kullstoff i stålets ytre lag på bekostning av de under-liggende nabolag. Det dannes et kromkar-bidlag som er meget hårdt og som hindrer en dyp inntrengning av krom. Det skal nevnes, at hvis man tilsikter å oppnå en slik hård kromering kan det være fordelaktig å nedsette bestrykningsgassens reduserende virkning ved å minske volumet av den aktive atmosfære derved at man inn-fører inert omslutningspulver.

En slik hårdkromering kan forøvrig anvendes for stål som inneholder bare 0,2 —0,3 pst. kullstoff, men det må da unngås enhver foranledning til dekarburering. I denne hnsikt kan man øke innholdet av ammoniumfluorid i atmosfæren, bruke bare vannfri produkter og bare behandle gjenstander som er fullstendig deoksyderte. Oksydene blir i praksis ikke redusert annet enn mellom 400° og 800° C, dvs. ved en temperatur ved hvilken dannelse av vann ville ha en meget energisk dekarburerende virkning.

Det bør merkes at da overflatelag med kromkarbid som hovedbestanddei ef méget litet smeltbare er det langt mindre risiko for overflateadherering ved diffusjon mellom de faste stoffer. Man kan derfor like godt anvende en fremgangsmåte som foregår ved kontakt, som en hvor det benyttes gassfase. Den beste fremgangsmåte (når man tenker på overflatens tilstand) synes dog å være å arbeide i gassfase, ved såkalt halv-kontakt, hvor de i reaksjonsmassen enkeltvis plaserte gjenstander er i berøring med regenerasjonsmetall, som fortrinsvis er omgitt av et inert fortynningsmiddel, f. eks. zirkon eller lerjord, (fortynningsmidler nedsetter volumet av eventuell dekarburerende gassatmosfære).

Temperaturen for kromeringsbehandlingen avhenger av gjenstandenes art;

fosforholdig støpejern behandles som

regel ved 875—900° C,

stål med 0,4—0,6 pst. kullstoff får et meget hårdt beskyttende overtrekk av 3/100 mm kromkarbid ved å behandles i 2 timer ved 1075° C.

Tegningens fig. 1 viser en anordning hvormed man kan utføre en regenerasjons-behandling som avsluttes ved direkte brå-kjøling i en væske som kan være oksyderende eller ikke. For regenerering av gjenstander som er blitt underkastet en «hård kromering» er behandlingskassen 1 lukket oventil og har en uttakbar bunn som gjør . kassen forholdsvis tett. I dette tilfelle synes det å være fordelaktigst å frembringe den halogenholdige reduserende atmosfære ved å innføre i kassen fluorforbindelser, helst et meget flyktig fluorid, som ammoniumfluorid, og et forholdsvis litet flyktig fluorid, som kromfluorid, hvilket siste etter det førstes fordamping, bevirker overspylingen og under hele behandlingen vedlikeholder en reduserende, halogenholdig atmosfære; det er også mulig å anvende andre fluori-der, f. eks. nikkel- eller aluminiumfluorid. Man kan med fordel tilsette små mengder regenerasjonsmetall, ( hvis temperaturen skal passere ca. 1050° C.

Man kan f. eks. innføre fra noen gram til brøkdeler av et grams ammoniumfluorid pr. liter og ca. 6 ganger mindre kromfluorid. Det siste plaseres utenfor berøring med gjenstandene.

Hvis opphetningen forut for regenera-sjonen foregår ved ca. 800—900° C, skjer det praktisk talt ingen kromering, atmosfæren er fattig, temperaturen ikke særlig høy, gjenstandene forblir bare i noen mi-nutter ved den maksimale temperatur;

det er derfor unødvendig å innføre noe regenerasjonskrom, da det praktisk talt

ikké øpptrer tap på grunn å v diffusjon innover.

Ved hjelp av denne fremgangsmåte har ansøkerne kromert og deretter regenerert krankiker og svingetapper for måle-apparater (stål med 0,5 pst. C). Disse gjenstander ble dekket med et meget hårdt overflatelag av kromkarbid, som motstod slitasje meget godt (man kan oppnå 1200 —1500 Vickers). Da egenskapene inne i metallgjenstanden var blitt betydelig ned-satt ble de regenerert ved opphetning til 975° C under de foran angitte betingelser fulgt av bråkjøling i olje. Det erholdtes da gjenstander som ikke fremviste noen slitaje eller deformasjon etter å ha passert vibreringsbordet.

For å unngå enhver kontakt med luften mens gjenstandene faller ned i beholderen 3 som inneholder bråkjølingsvæske (olje

eller fluorholdig vann), anordnes det en kappe 4 som rekker ned i væsken og kassen 1 er festet til kappen, f. eks. ved splinter 5,

slik at når splintene tas ut kan kassen senkes ned i væsken og gjenstandene komme i berøring med denne ved at bunnen 2 trekkes bort.

Anordningen i fig. 1 kan med fordel modifiseres litt, hvis man skal regenerere gjenstander som på overflaten har tykke og glinsende kromlag. Gjenstandene plaseres vilkårlig inne i kassen og dennes bunn 2 er forsynt med huller som gass kan trenge gjennom. Kassen 1 har oventil en rørstuss gjennom hvilken man lar sirkulere en stadig strøm av vannstoff som er anriket med fluorforbindelse, f. eks. ved at det ved over 500° ledes over krom som er impregnert med kromfluorid. Det med kromfluorid impregnerte krom kan f. eks. skrive seg fra en kromreserve som under selve kromeringen er blitt impregnert, tilsiktet eller utilsiktet, ved kondensasjon; den plaseres helst i det øvre parti av kassen.

Fyrstedrister og mazutbrennere av stål med 0,2 pst. C er blitt kromert i 8 timer ved 1080° C, slik at det ble dannet et diffusjonslag av 0,25 mm tykkelse, hvoretter det fulgte en herdning i olje ved 875° C for fyrstedristenes vedkommende.

Etter flere hundre timers bruk, snart i reduserende snart i oksyderende atmosfære, undertiden i svovelholdige forbren-ningsgasser, viste det seg bare en svak skalldannelse, uten inntrengning av korrosjon langs skjøten.

Ønsker man en energisk herdnings-kjøling kan man la gjenstandene falle ned i f. eks. en saltoppløsning i vann, som med fordel inneholder ammoniumfluorid, men i dette tilfelle kan gjenstanden som faller

hed i væsken ved en temperatur over ca. 900° C bli lett oksydert; for å fjerne dette meget fine og meget stabile kromoksyd som er dannet ved høy temperatur kan man etterpå foreta en behandling ad elektrolytisk vei. Gjenstandene danner da katode i en elektrolytt som består av en smeltet blanding av natrium tilsatt natriumkar-bonat eller kaliumkarbonat. Det arbeides ved 275—400° C så man risikerer ikke å forandre gjenstandenes mekaniske egenskaper. Det kan med fordel anvendes 4 —6 volts spenning og en strømtetthet av 0,1—0,5 amp/cm-'.

Hvis herdningen er skjedd ved under 875—900° C eller hvis den har foregått ved høyere temperatur og ammoniumfluorid er blitt tilsatt herdningsvannet, er det for å fjerne oksydet ofte tilstrekkelig med en kortvarig elektrolytisk behandling.

Eksempelvis har oppfinnerne kromert kjettingleddemner av halvhårdt stål med 0,25 pst. C ved overflatekarbureringsbe-handling. Etter kromeringen fremstilles kjettingen som derpå herdes i vann ved 875° C (vann tilsatt ammoniumfluorid). På liknende måte kan man behandle fjærer, idet man etterpå oppheter ved 350° C i to timer og elektrolyserer i noen sekunder. I begge disse tilfeller er gjenstandene blitt uoksyderbare og har helt fått igjen sine mekaniske egenskaper.

Ved avkjølingen av kromholdige gjenstander (særlig slike av nimonic) kan man konstatere dannelse av et skjørt overflatelag. I løpet av kromeringsbehandlingen som foregår i 8 timer ved 1080° blir overflatesonen sterkt anriket med krom og innholdet av krom i nikkel (gjenstander av nimonic) kan gå opp til 50 pst. Dette krom, som har diffundert inn i basismetal-let ved høy temperatur er som regel mindre oppløselig ved lav temperatur, og det kan under avkjølingen danne seg et lag av be-stemt sammensetning, der som regel er skjørt. Dette skjøre lag kan i henhold til et trekk ved oppfinnelsen lett fjernes ved hjelp av elektrolytisk polering.

Ved denne, elektrolytiske, polering kan man også fjerne den skjøre sigma-fase, hvis en slik finnes på de kromerte jerngjenstander, men når det gjelder jerngjenstander vil en hurtig avkjølingsherdning ved slutten av kromeringen nettopp ha den fordel at man unngår sådan overflatedan-nelse av sigma-fase, der som regel bare dannes ved langsom avkjøling. Hvis den er til stede kan den medføre meget uhel-dige foreteelser, særlig ved nagler.

Hvis dette lag fantes på kromerte gjenstander på forhånd vil en termisk regene-

rasjonsbehandling bestående av opphetning til over 820°, fulgt av bråkjøling, fjerne sigma-fasen, uten at den kan opptre igjen. Sigma-fasen eksisterer nemlig ikke ved temperaturer over 820° C, og den kan bare dannes langsomt.

Ved indirekte herdningsbehandling, dvs. ved påskyndet avkjøling derved at man til slutt lar kromeringskasser falle ned i vann som er tilsatt natrium- eller kal-siumklorid, for å slippe gjenoppvarmning, er det fordelaktig å benytte en apparatur som er slik at det parti av kassene hvor man lar gass tre inn eller strømme ut er plasert (spesielt i avkjølingsøyeblikket) i en sone i hvilken det bare kan finnes reduserende gass. Man unngår også enhver inntrengning av luft eller vanndamp i det rom hvor den reduserende gass sirkulerer

(hvilket rom f. eks. dannes av en klokkeformet ovn 6, som vist i fig. 2) derved at man ved utløpet fra dette rom og over badet 3 plaserer en skjerm 7, som bare har så stor åpning at kassen 1 såvidt kan passere.

Benyttes en kontinuerlig arbeidende ovn bespyler man det parti av kassene som rager nedenfor skjermen når kassene kommer ut fra sitt kretsløp for å tømmes.

Ved å benytte påskyndet avkjøling kan den samlede behandlingstid minskes og ovnens produksjonsevne dermed økes.

Et videre trekk ved oppfinnelsen gjør det mulig å spare ytterligere tid, idet man foretar avkjølingen i et apparat som ikke

har noen forbindelse med behandlings-ovnen, slik at den siste kan chargeres igjen

straks. I dette tilfelle skal kassen 1 ikke ha noe rørformet parti som stikker utenfor selve kassen, og denne skal være forholdsvis tett. Kassen kan da, mens den

fremdeles har en temperatur over 500°, transporteres til et særskilt apparat i hvilket avkjølingen foregår i vannstof f atmosfære. Dette apparat kan f. eks. bestå

av en klokke som kjøles utvendig ved hjelp av en slange og som slutter godt om kassen, eller av et deksel (uten ytre avkjøling) som omslutter det øvre parti av behandlings-kassene som blir plasert i et trau i hvilket man innleder kjølevæske.

Dette trekk ifølge oppfinnelsen kan anvendes generelt ved transport av forholdsvis tette kasser, uten at noen oksydasjon inntrer om kassen har en temperatur av 500° eller mere, hvis man sørger for at det i kassen holdes en nøytral eller reduserende atmosfære som er tilsatt halogenforbin-delser, fortrinsvis fluorid, som fordamper etter hvert under transporten.

Da den hurtighet hvormed gjenstandene avkjøles blir betydelig mindre enn ved direkte dypping i en væske, kan man for at gode mekaniske egenskaper skal oppnås benytte stål av auto-herdende type (stål som inneholder elementer som sinker omdannelse, spesielt nikkel og krom). Et stål av denne art som egner seg godt for kromeringsbehandling, med akselerert av-kjøling, har følgende sammensetning: C = 0,3—0,4 pst., nikkel 4 pst., krom 1,2 pst., silicium 0,3—0,4 pst., mangan 0,3—0,5 pst. og eventuelt spor av bor.

Foruten for behandling av kromerte stål eller legeringer kan fluorholdige reduserende atmosfærers utmerkede reduserende evne utnyttes generelt for behandling av alle slags jerngjenstander og selv av ikke oksyderbare stål og legeringer. En glinsende overflate på jerngjenstander fås på en særlig lett måte ved å plasere gjenstandene løst i et fortynningsmiddel, som f. eks. talkum, som inneholder ammoniumfluorid. Glansen hos jerngjenstander som opprinnelig var oksydert kan forklares ved at oksydet forflyktiges som jernfluorid ved ca. 900°, under samtidig dannelse av vann som fjernes etter hvert; til slutt foregår reduksjon av den således dannede fluorid-damp og avsetning av metallet på gjenstanden som således dekkes av en hinne av jern (som således sementerer seg selv ut).

For fremstilling av hule metallgjenstander som har tynne vegger kan man i henhold til oppfinnelsen kromere et mas-sivt emne av tilsvarende form, regenerere dette emnes mekaniske egenskaper og til-slutt ved kjemisk oppløsning fjerne det indre av gjenstanden, som ikke inneholder krom. Har man så også tatt forholdsregler for å unngå enhver oksydasjon av overflaten får man til slutt en tynn, elastisk, jevntykk vegg, som har et glinsende overflatelag som motstår korrosjon.

På denne måte er det blitt fremstilt bøyelige rør og aneroidmembraner. Disse er blitt fremstilt ved å gå ut fra bløtt stål med 0,05—0,15 pst. C. Gjenstandene ble maskinbehandlet utvendig og deretter kromert ved 1075° C. Kromeringens varig-het reguleres slik at veggene får den øn-skede tykkelse. I løpet av 2 timer oppnåd-des en tykkelse av ca. 12/100 mm. Det av-kjøles hurtig ved å la kromeringskassen falle direkte ned i saltvann. Etter at gjenstandenes endepartier var fjernet ved ma-skinbehandling ble de uthulet fullstendig ved hjelp av kokende salpetersyre. Det ble da tilbake et hult legeme P (fig. 3) som var tilstrekkelig elastisk, jevntykt og hadde en overflate med stor motstandsevne mot korrosjon.

For at oppløsningsprosessen skal gå hurtigere kan man i midten av emnet sørge for en kanal som beskyttes omhyggelig mot de aktive damper under kromeringen, f. eks. en boring i hvilken det er skrudd inn to gjengede bolter 8 under kromeringen.

Fig. 5 viser et annet eksempel på ut-førelse av kromering fulgt av en regenerering ved regulert avkjøling, hvor det dreier seg om behandling av en kontinuerlig metalltråd F.

Tråden kommer fra en spole 13, passe-rer kontinuerlig gjennom et perforert rør 14 som er omgitt av en charge av sement C og regenerasjonskrom R, som befinner seg inne i en klokkeformet ovn. Det tilledes vannstoff gjennom en ledning 15 og ved ovnens øvre parti finnes en innføring 16 for reagenser.

Røret 14 er forlenget utenfor ovnen ved et rør 14a som går gjennom en kjøle-kasse 17. Den kromerte tråd som kommer ut av forlengelsen 14a kan som sluttbe-handling underkastes en elektrolytisk polering i en beholder 18 før tråden vikles opp på en trommel 19. Ved avkjølingen (f. eks. ved vannkjøling) unngår man at det på jerntråden dannes noe overflatelag av sigma-fase, som ville kunne gi foranledning til brudd. Den elektrolytiske polering forbedrer den kromerte tråds overflate.

Det kan i et slikt apparat med fordel arbeides ved høy temperatur (f. eks. av størrelsesordenen 1150° C) for at tråden kan føres hurtig frem. Ved den nevnte temperatur får man i løpet av 5 minutters passeringstid et diffusjonslag av 2/100 mm tykkelse og i løpet av 30 minutters passeringstid et lag av 6—8/100 mm tykkelse, og i løpet av 1 time et 10—12/100 mm tykt lag.

For å øke produksjonen kan man i ett og samme apparat anvende flere parallelle gjennomføringsrør for like mange tråder.

Oppfinnelsen turde være fullstendig

forklart ved den foranstående beskrivelse.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved behandling av en metallgjenstand, omfattende akselerert avkjøling (herdning) for å gjengi gjenstanden iallfall delvis, fysiske egenskaper som er gått tapt under en forutgående behandling, f. eks. en behandling for overflatediffusjon hvor gjenstanden opphetes til høy temperatur i en atmosfære som er praktisk talt nøytral eller reduserende, karakterisert ved, at opphetningen skjer i en atmosfære som er tilsatt en eller flere fluor forbindelser, og at avkjølingen foregår uten at gj enstanden kommer i berøring

med noen annen atmosfære enn den ovennevnte, hvorved gjenstanden etter behandlingen har en overflate som praktisk talt ikke er oksydert.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, hvor den forutgående behandling ved hvilken gjenstanden kan miste noen av sine fysiske egenskaper er en behandling i fluorholdig atmosfære for overflatediffusjon, karakterisert ved at den akselererte avkjøling som bevirker herdningen utføres øyeblikkelig etter den nevnte overflate-diffusjonsbehandling (dvs. mens gjenstanden fremdeles befinner seg i det temperaturområde som kreves for diffusjonen).

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at herdningen som skjer etter overflatediffusjonen er en direkte herdning, dvs. at gjenstanden dyppes i en væske som skaffer en energisk avkjøling, hvilken væske alt etter forholdene kan være ikke oksyderende (f. eks. olje) eller oksyderende (f. eks. vann).

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at herdningen etter over-flatedif fusjonen er en indirekte herdning, hvor man ikke dypper selve gjenstanden, men derimot en praktisk talt tett beholder som inneholder denne, fortrinnsvis den beholder hvori diffusjonen fant sted, i av-kjølingsfluidet.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at den akselererte av-kjøling, som bevirker herdningen, utføres etter at gjenstanden er blitt opphetet igjen etter diffusjonsbehandling med en påføl-gende avkjøling.

6. Anvendelse av fremgangsmåten ifølge påstand 1, for fremstilling av hule gjenstander hvor den forhåndsbehandling som nødvendiggjør den nevnte regenerer-ende varmebehandling består i at en mas-siv gjenstand, hvis ytre form svarer praktisk talt til den endelige gjenstands, underkastes en overflatediffusjon, hvoretter man uthuler den således behandlede mas-sive gjenstand ved hjelp av en reagens som angriper grunnmetallet, men ikke over-flatedif fus jonslaget og varmebehandling foretas før eller etter uthulingsbehand-lingen.

7. Anvendelse av fremgangsmåten ifølge påstand 6, for fremstilling av elast-iske kapsler.

8. Anvendelse av fremgangsmåten ifølge påstand 1, for fremstilling av metalltråd, f. eks. jerntråd, som på sin overflate har et metallisk diffusjonslag, spesielt et av krom, hvor tråden føres kontinuerlig gjennom en bane i hvilken det her-sker en atmosfære av et fluorid av tilfør-ingsmetallet, og at den første del av denne har en temperatur som muliggjør diffusjon, mens et annet parti er avkjølet til den temperatur som er nødvendig for at trådens mekaniske egenskaper skal bli regenerert.