NO115414B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av polyglykoletere.

Gjenstanden for oppfinnelsen er frem-stillingen av poly-l,2-glykoleter med formelen

hvori n er et helt tall som er større enn 1, R betyr vannstoff eller en kullvannstoffrest med høyst 7 kullstoffatomer og R' og R" hver står for vannstoff eller en lavere alkyl- eller lavere alkoksyalkyl-, særlig en metyl-, metoksymetyl- eller etoksymetyl-gruppe, med den forholdsregel at i minst-^-av restene med formelen betyr R' og R" vannstoff. X betyr vannstoff eller en lavere kullvannstoff-, slik som lavere alkylrest, Z betyr en fenylrest som er substituert med alkyl- eller alkoksygrupper, Y betegner vannstoff eller en alifatisk eller cykloalifatisk kullvannstoffrest, slik som en alkyl- eller cykloalkylgruppe, som ikke inneholder mer enn 7 kullstoffatomer. Særlig verdifulle er forbindelser med formelen

hvori n er et helt tall fra 2—20, R en lavere alkylrest, særlig metyl, etyl, propyl eller butyl og X betyr vannstoff eller en rest R, Z har den ovenfor angitte betyd-ning og Y betyr vannstoff, en rest Z eller en alkyl- eller cykloalkylrest, som ikke inneholder over 7 kullstoffatomer, slik som metyl-, etyl, butyl eller cyklopentyl. Spe-sielt skal det fremheves forbindelser av den sistnevnte formel, hvori Z betyr en 2,6-dimetyl-fenylrest og Y vannstoff eller en lavere alkyl- slik som butylrest og X betyr vannstoff.

De nye poly-l,2,-glykoletere har verdifulle farmakologiske egenskaper. Således viser de en utpreget anestetisk virkning og skal anvendes som legemiddel. Bemer-kelsesverdig er at disse eteramider som re-gel oppviser en betydelig oppløselighet i vann. Deres vandige oppløsninger har den karakteristikk at de ved oppvarmning til en bestemt temperatur som er avhengig av konsentrasjonen, blir uklare. Denne ved en 10-prosentig oppløsning bestemte tempera-turverdi betegnes som uklarhetspunktet og er en fysikalsk konstant for den angjeld-ende forbindelse. Uklarheten er reversibel og ved avkjøling blir oppløsningen igjen klar.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at man på i og for seg kjent måte fremstiller poly-l,2-glykoleter av alifatiske oksykarbonsyrefenylamider, idet man direkte eller trinnvis overfører alifatiske oksykarbonsyrefenylamider med formelen

eventuelt i form av deres reaksjonsdyktige oksyderivater til deres etere med poly-1,2-glykoleter, eller at man i en poly-l,2-gly-koleter av en alifatisk oksykarbonsyre med formelen eller et av dens reaksjonsdyktige funksjo-nelle syrederivater, fortrinsvis et halogenid, overfører den frie eller funksjonelt avlede-de karboksylgruppe til en N-Z-karbamyl-gruppe. Således går man f. eks. fram, at de alifatiske oksykarbonsyrefenylamider med formel (I) overføres til sine etere med po-ly-.t,2-glykoler ved at man enten omsetter a) oksykarbonsyrefenylamidene med alkylen-l,2-oksyder med formelen

eller

b) reaksjonsdyktige estere av alifatiske oksykarbolsyrefenylamider med

poly-l,2-glykoler med formelen

eventuelt i form av deres metallalkoholater eller

c) omsetter reaksjonsdyktige estere av poly-l,2-glykoler med de alifatiske

oksykarbonsyrefenylamider eventuelt i form av deres metallalkoholater.

Således kan man omsette reaksjonsdyktige estere særlig av sterke anorganiske eller organiske syrer, slik som av halo-genvannstoffsyrene eller organiske sulfon-syrer, f. eks. av benzolsulfonsyre, av alifatiske oksykarbonsyrefenylamider med po-ly-l,2-glykoler, eventuelt i form av deres metall- slik som alkalimetallalkoholater eller i nærvær av kondensasjonsmidler. Likeledes kan man omvendt gå ut fra et alifatisk oksykarbonsyrefenylamid eller et metallalkoholat av dette og behandle dette med en reaksjonsdyktig ester av en poly-1,2-glykol.

Trinnvis kan denne reaksjon utføres f. eks. således at man på den angitte måte først fremstiller en glykol-(1,2)-eter av et alifatisk oksykarbonsyrefenylamid, som en-nå inneholder en fri glykolhydroksylgrup-pe, eller en reaksjonsdyktig ester av dette, og overfører denne som beskrevet ovenfor til en poly-l,2-glykoleter.

Ved omsetningen av en avledet karboksylgruppe til en N-fenylkarbamylgrup-pe er f. eks. reaksjonsdyktige syrederivater, særlig halogenider, slik som klorider, eller også estere, anhydrider eller amider egnet. Således kan man f. eks. bringe ha-logenidene til reaksjon med de ønskede fe-nylamider fortrinsvis i nærvær av syrebin-dende middel, slik som anorganiske eller organiske baser, f. eks. tertiære aminer, slik som pyridin.

Reaksjonene utføres i nærvær eller fra-vær av fortynnings- og henholdsvis eller kondensasjonsmidler eller katalysatorer ved vanlig forhøyet temperatur, i åpent eller lukket kar under trykk.

Reaksjonsdeltagerne velges fortrinsvis således at ved omsetningen dannes de til å begynne med som særlig verdifulle frem-hevede forbindelser. Utgangsstoffene er kjent eller lar seg fremstille etter i og for seg kjente fremgangsmåter.

Oppfinnelsen omfatter også fremstil-lingen av blandinger av sluttstoffene, særlig slike i hvilke tallet n har forskjellige betydninger, dvs. utgjør en gjennomsnittsverdi. Disse blandinger lar seg ifølge fremgangsmåten f. eks. fremstille ved anvend-else av de tilsvarende poly-l,2-glykolbland-inger eller deres oksyderivater eller etere med oksykarbonsyrer eller dannes ved den ovennevnte omsetning med alkylen-1,2-oksyder.

Oppfinnelsen beskrives i de følgende eksempler. Mellom vektdel og volumdel består det samme forhold som mellom gram og cm<3>. Temperaturene er angitt i Celsius-grader.

Eksempel 1.

Fra en oppløsning av 31 vektdeler av eteren av penta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre med formelen

Cm (O.OH2.CH2) r,O.CH2.COOH

i 90 volumdeler benzol ved 1 times opphetning til 50° C med 90 volumdeler tionylklorid, avdestillering av hovedmengden av tionylklorid og benzol under forminsket trykk, fjernelse av de siste rester tionylklorid under to gangers opptagelse av resten i 90 volumdeler og inndampning i vakuum fremstilt syreklorid oppløses i 90 volumdeler toluol og tilsettes ved 0° C under omrøring først dråpevis en oppløsning av 17,7 vektdeler N-butyl-(n)-2,6-dimetyl-anilin i 40 volumdeler toluol og deretter en oppløsning av 7,9 vektdeler pyridin i 40 volumdeler toluol. Etter henstand i 2 timer ved romtemperatur fordampes hovedmengden av oppløsningsmiddel i vakuum og resten opptas i 450 volumdeler kloroform. Kloroformoppløsningen rystes ut tre ganger med 150 volumdeler 2-N. svovelsyre, to ganger med 150 volumdeler 1-N. natronlut og med 150 volumdeler vann, hvoretter de vandige lag ekstraheres med 200 volumdeler kloroform. De forenede kloroformut-trekk inndampes til slutt og man får derav etter destillasjon i høy vakuum som rest 46,9 vektdeler av eteren av pentaetylengly-kol-mono-metyleter med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetylfenylamid, med formelen

Dette er en praktisk talt fargeløs olje, som er godt oppløselig i etanol, benzol, eddikester og kaldt vann. Ved opphetning av 10-prosents vandig oppløsning utfelles det nye amid ved temperaturer over 50° C som olje, som igjen oppløser seg klar ved av-kjøling og uklarhetspunktet utgjør dermed 50° C (10 pst.'s vandig oppløsning).

Den i dette eksempel som utgangsmateriale anvendte glykolsyreeter kan fremstilles på følgende måte: 530 vektdeler benzolsulfonsyreester av dietylen-glykol-monometyleter lar man i løpet av 4 timer ved 100° C og under omrø-ring strømme til en oppløsning av 50 vektdeler natrium i 800 volumdeler trietylen-glykol og holder reaksjonsblandingen ennå naoten over ved 100° C. Etter avkjøling tilsettes 500 volumdeler vann og 100 volumdeler kloroform og det hele rystes grundig. Kloroformsjiktet ekstraheres nok to ganger med hver gang 250 volumdeler vann og inndampes deretter. De etterlater 220 vektdeler rå penta-etylen-glykol-mono-metyleter. Ved 5 gangers ekstrahering av de tre vannsjikt med hver gang 500 volumdeler kloroform får man ennå videre 250 vektdeler rå penta-etylen-glykol-mono-metyleter. Fra rå-produktet får man ved destillasjon i høy-vakuum ved 0,01 mm og 110° C 400 vektdeler av den rene eter som fargeløs olje.

10 vektdeler kalium oppløses deretter under omrøring i en vannstoffatmosfære i 140 vektdeler penta-etylenglykol-mono-metyleter som er oppvarmet til 80—90° C. Man avkjøler deretter oppløsningen til 40° C og tilsetter under sterk omrøring 12,1 vektdeler kloreddiksyre, hvorved det opp-står en tykk, melkeaktig emulsjon og temperaturen stiger til 55° C. Man rører ennå 15 minutter ved denne temperatur og deretter hver halvannen time ved 95° C. Blandingen som er blitt tyntflytende, avkjøles og tilsettes 150 volumdeler 1-N. natronlut. For å fjerne overskudd av pentaetylengly-kol-mono-metyleter, ekstraherer man den alkaliske oppløsning en gang med 1000 og fem ganger med 200 volumdeler kloroform. Kloroformsj iktene vaskes to ganger med 50 volumdeler 0,5-N. natronlut, deretter

forenes de og inndampes. Resten bestar av 105 vektdeler regenerert penta-etylen-glykol-mono-metyleter. De forenede vandige, alkaliske sjikt ansyres med 35 volumdeler konsentrert saltsyre og blir deretter ekstrahert en gang med 600 og fem ganger med 300 volumdeler kloroform. Av kloroform-oppløsningen får man etter inndampning og avdampning av oppløsningsmiddelreste-ne i høyvakuum ved 70'—80° C, 31,6 vektdeler av eteren av penta-etylenglykol-mo-no-metyl-eter med glykolsyre som svakt brun olje. Den rå etersyre kan renses over dens metylester. Denne fremstilles, idet man overfører syren med tionylklorid til syrekloridet og omsetter dette med metanol. Det destillerer som fargeløs olje ved 145—147° C, (0,01 mm Hg), og kan lett tilbakeføres ved alkalisk forsåpning til etersyren, som i ren tilstand er en praktisk talt fargeløs, i vann, etanol og benzol oppløselig olje.

Det i dette eksempel anvendte N-butyl-(n)-2,6-dimetyl-anilin fremstilles på følg-ende måte: 24,2 vektdeler 2,6-dimetylanilin opphetes med 27,4 vektdeler n-butylbromid i et lukket kar i 14 timer ved 100° C. Den av-kjølte krystallmasse omkrystalliseres fra

150 volumdeler vann. Man tilsetter deretter krystallene, som smelter ved 214—216° C sodaoppløsning og ekstraherer to ganger

med eter. Etter avdampningen av eteren fraksjonerer man resten med en kolonne, hvorved 30 vektdeler N-butyl-(n)-2,6-dimetyl-anilin destillerer som fargeløs olje ved 116—118° C (10 mm Hg).

Eksempel 2.

Syreklorid som er fremstilt av 44,2 vektdeler av eteren av okta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre med formelen: ved omsetning med 100 volumdeler tionylklorid i 100 volumdeler benzol ved 50° C analogt med eksempel 1, oppløses i 100 volumdeler toluol og tilsettes ved 0° C under omrøring først dråpevis med en opp-løsning av 17,7 vektdeler N-butyl-(n)-2,6-dimetylanilin i 40 volumdeler toluol og deretter med en oppløsning på 7,9 vektdeler pyridin i 40 volumdeler toluol. Etter henstand i 3 timer ved romtemperatur opp-arbeides som angitt i eksempel 1. Man får således 59 vektdeler av eteren av okta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetylfenyl-amid med formelen

Dette er en svakt gul olje, som er godt opp-løselig i etanol, benzol, eddikester og kaldt vann. Tilsetter man en 10-prosents vandig oppløsning med litt dyrekull, får man ved filtrering og inndampning en fargeløs olje.

Uklarhetspunkt: 65° C (10-prosentig, vandig oppløsning).

Den i dette eksempel som utgangsmateriale anvendte eter-karbonsyre kan fåes på følgende måte: 13 vektdeler kalium oppløses under om-røring i en vannstoffatmosfære ved 110— 115° C i 260 vektdeler okta-etylenglykol-mono-metyleter (Kpo,oor, 165° C), som kan fremstilles analogt med den tilsvarende penta-etylen-glykol-mono-metyleter i eksempel 1 ved omsetning av benzolsulfonsyreesteren av dietylenglykol-mono-metyleter med tetra-etylenglykol til heksa-etylenglykol-mono-metyleter med kokepunkt 130° C (0,005 mm). Overføring av denne til benzol-sulfonsyreesteren og omsetning med dietylenglykol. Man kjøler deretter blandingen til 30° C og tilsetter under om-røring 15,8 vektdeler kloreddiksyre, hvorved temperaturen stiger til 62° C. Etter at man har omrørt ennå 1 % time ved 90° C arbeider man analogt med eksempel 1 og får ved siden av 192 vektdeler regenerert okta-etylenglykol-mono-metyleter, 59 vektdeler av eteren av okta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre som svakt brun olje. Også denne rå eter syre kan slik som i tilfelle av den i eksempel 1 beskrevne sy-re renses over sin metylester. Det destilleres som fargeløs olje ved 205—207° C (0,01 mm Hg). Fra metylesteren kan man lett ved alkalisk forsåpning regenerere syren som i ren tilstand er en praktisk talt far-geløs, i vann, etanol og benzol oppløselig olje.

Eksempel 3.

Av 4,5 vektdeler av eteren av poly-etylen-glykol-mono-metyleter med glykolsyre med formelen

hvori n har en gjennomsnittsverdi på ca. 6—8, i 15 volumdeler benzol ved halvtimes opphetning med 15 volumdeler tionylklorid til 50—60° C og som i eksempel 1 renset syreklorid oppløses i 5 volumdeler benzol og tilsettes ved 0° C en oppløsning av 4,5 vektdeler N-butyl-(n)-2,6-dimetyl-anilin og 1 vektdel pyridin i 5 volumdeler benzol. Man lar blandingen stå 2 timer ved romtemperatur og opparbeider deretter analogt med eksempel 1. Man får 6,2 vektdeler av eteren av polyetylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-di-metylfenyl-amid med formelen

ti vori n har en gjennomsnittsverdi på ca. 3—8, som gul olje, som er godt oppløselig i etanol, benzol, eddikester og kaldt vann.

For rensning behandles en 10-prosentig, vandig oppløsning av den rå olje med Litt dyrekull i varm tilstand, og frafiltreres. Etter at man har ekstrahert tre ganger med kloroform, utvinner man produktet som praktisk talt fargeløs olje.

Det nye eteramid er en blanding og har som sådant et uklarhetspunkt på 62— 63° C (10-prosents vandig oppløsning).

Den i dette eksempel som utgangsmateriale anvendte eter av poly-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre (n = ca. 6—8) ble fremstilt på følgende måte: Man oppløser 5 vektdeler kalium ved

100° C i en vannstoffatmosfære i 140 vektdeler polyetylen-glykol-monometyleter med kokepunkter 135—175° C (0,005 m mHg), som ble fremstilt av det tekniske poly-etylenglykol-mono-metyl-eter med en gjennomsnittlig molekylarvekt på 350 ved frak-sjonerte destillasjoner og som på grunnlag av kokeintervallene har et gjennomsnittlig polymerisasjonstall (n) på omtrent 6—8. Man avkjøler den viskøse oppløsning til 35° C og tilsetter 6 vektdeler kloreddiksyre, hvorved temperaturen stiger til 50° C. Etter at man har omrørt 1 time ved 50—60° C og to timer ved 100° C opparbeider man analogt med eksempel 1 og får således 24 vektdeler av den nevnte glykolsyreeter som lysegul olje ved siden av 110 vektdeler regenerert poly-etylen-glykol-mono-metyleter (n = ca. 6—8), som igjen koker mellom 135° C og 175° C (0,005 mm Hg).

Metylesteren av denne glykolsyreeter,

som kan fremstilles enten over syrekloridet analogt med eksempel 1 eller ved omsetning av karbonsyre med en eterisk diazo-metanoppløsning, destillerer som fargeløs olje mellom 150 og 190° C ved 0,005 mm Hg.

Ved alkalisk forsåpning kan den fri syre gjenvinnes av dette som praktisk talt fargeløs olje, som er godt oppløselig i vann, etanol, benzol og eddikester.

Eksempel 4.

Av 4,1 vektdeler av eteren av polyetylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre med formelen

hvori n har en gjennomsnittsverdi på ca. 6—8 i 15 volumdeler benzol ved en times opphetning med 15 volumdeler tionylklorid til 50—60° C fremstilt og som i eksempel 1 renset syreklorid oppløses i 5 volumdeler benzol og tilsettes ved 0° C en oppløsning av tre vektdeler 2,6-dimetylanilin (koke-punkta 92^-93° C) og 0,9 vektdeler pyridin i 10 volumdeler benzol. Etter henstand i 1 time opptar man blandingen i 100 volumdeler kloroform, ryster med 2-n. saltsyre, l-n. natronlut og vann og ekstraherer det vandige sjikt med 50 volumdeler frisk kloroform. De forenede klor of orms j ikt gir etter fordampning 5,2 vektdeler av eteren av polyetylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-2,6-dimetyl-fenylamid med formelen

hvori n har en gjennomsnittsverdi på ca. 6—8, som lysegul olje.

Dette produkt er godt oppløselig i vann, alkohol, benzol og eddikester og kan ved behandling av den 10-prosentige vandige oppløsning med dyrekull avfarges.

Uklarhetspunkt: >100° C (10-prosents

vandig oppløsning).

Den i dette eksempel som utgangsmateriale anvendte eter av poly-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre ble fremstilt ifølge den i eksempel 3 beskrevne måte.

Ved analog omsetning av eteren av dietylen-glykol-mono-metyleter og glykol-syreklorid med 2,6-dimetyl-anilin får man likeledes i godt utbytte eteren av di-etylen-glykol-mono-metyleter og glykol-syre-N-2,6-dimetylfenyl-amid med formelen

med uklarhetspunkt på 50° C (10-prosents vandig oppløsning). Eteren av di-etylen-glykol-mono-metyleter med glykolsyre fremstilles ifølge forskriftene av M. H. Pa-lomaa og T. A. Siitonen, Berichte der Deut-schen Chemischen Gesellschaft 63, 3120

(1930). Det tilsvarende syreklorid fremstilles analogt med det tidligere beskrevne og destillerer ved 116—119° C (10 mm Hg).

Eksempel 5.

Av 5,2 vektdeler av eteren av polyetylenglykol-mono-metyl-eter med a-oksy-kapronsyre med formelen

hvori n har en gjennomsnittsverdi på ca. 6—8, oppløst i 15 volumdeler benzol ved

to timers opphetning med 15 volumdeler tionylklorid til 50—60° C fremstilt og som i eksempel 1 renset syreklorid oppløses i 10 volumdeler toluol og tilsettes ved 0° C i

rekkefølge en oppløsning av 5 vektdeler 2,6-dimetyl-anilin i 5 volumdeler toluol og en oppløsning av 1,1 vektdeler pyridin i 5 volumdeler toluol. Etter henstand i to timer opptar man blandingen i 100 volumdeler kloroform, ryster med 2-N. saltsyre, 2-N. natronlut og vann, og ekstraherer de vandige sjikt med 50 volumdeler frisk kloroform. Av de forenede kloroformsjikt får man etter fordampning 6 vektdeler av eteren av poly-etylen-glykol-mono-metyleter med a-oksy-kayronsyre med formelen

hvori n har en gjennomsnittsverdi på ca. 6—8, og som etter behandling med dyrekull i 10-prosents vandig oppløsning er en fargeløs, i kaldt vann, etanol, benzol og eddikester godt oppløselig olje.

Uklarhetspunkt: 35—36° C (10-prosents vandig oppløsning). Den i dette eksempel som utgangsmateriale anvendte karbonsy-reblanding ble fremstilt på følgende måte: Man oppløser 4,4 vektdeler kalium ved 90° C under omrøring i en vannstoffatmosfære i 90 vektdeler polyetylenglykol-mo-no-metyleter med kokepunktsintervallet 135-175° C -(0.005 mm Hg), (n = ca. 6—8), idet temperaturen stiger til 110°C. Etter at man har avkjølt blandingen til 25° C, tilsetter man 10 vektdeler a-bromkapronsyre og rører ennå i 3 timer, idet man øker temperaturen langsomt til 100° C. Man arbeider analogt med eksempel 1 og får 12,6 vektdeler av eteren av poly-etylen-glykol-mono-metyleter med a-oksy-kapronsyre som gul olje.

Eksempel 6.

Av 6 vektdeler av eteren av hepta-etylen-glykol-mono-metyleter med glykolsyre med formelen

ved omsetning med 25 vektdeler tionylklorid i 20 volumdeler benzol analogt med eksempel 1 fremstilt syreklorid oppløses i 15 volumdeler toluol og tilsettes ved 0°C i rek-kefølge en oppløsning av 6 vektdeler p-et-oksyanilin i 10 volumdeler toluol og en opp-løsning av 1,2 vektdeler pyridin i 5 volumdeler toluol. Etter henstand ved romtemperatur i to timer, opptar man blandingen i 100 volumdeler kloroform, ryster ut med 2-N. saltsyre, 2-N. natronlut og vann og ekstraherer de vandige sjikt med 50 volumdeler frisk kloroform. Kloroformresten oppløses i 100 volumdeler vann og behandles med dyrekull. Etter gjentatt kloroformekstraksjon av den filtrerte, praktisk talt fargeløse vandige oppløsning får man 7,4 vektdeler av eteren av hepta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-p-etoksyfenyl-amid med formelen

som svakt gul, i kaldt vann, etanol og benzol godt oppløselig olje.

Uklarhetspunkt: 71° C (10-prosents

vandig oppløsning).

Den i dette eksempel som utgangsmateriale anvendte karbonsyre fremstilles på følgende måte: 50 vektdeler penta-etylenglykol-mono-metyl-eter oppløses i 100 volumdeler benzol og tilsettes i løpet av en halv time under omrøring og avkjøling ved 20—30° C dråpevis 35 volumdeler benzolsulfoklorid. Samtidig innfører man 15 vektdeler pulverisert natriumhydroksyd i jevne persjoner. Man rører ennå 2 % time videre og lar deretter stå natten over uten omrøring. Deretter suger man fra de utfelte salter og ryster filtratet med 20 volumdeler 25-prosents vandig ammoniakk i 4 timer. Til-stedeværende benzolsulfoklorid overføres derved til det alkalioppløselige sulfonamid. Man tilsetter 50 volumdeler 10-prosents natronlut og ryster grundig. De vandige sjikt ekstraherer man nok en gang med 150 volumdeler benzol og vasker benzolekstrak-tene først med 50 volumdeler 10-prosents natronlut og deretter med 50 volumdeler vann. Ved inndampning av den tørkede benzoloppløsning får man 70 vektdeler opp-løsningsmiddelfri benzolsulfonsyreester av penta-etylenglykol-mono-metyleter som nesten fargeløs olje. 40 vektdeler av dette lar man i løpet av en time under omrøring ved 100° C dryppe til en oppløsning av 2,3 vektdeler natrium i 95 volumdeler dietylenglykol og holder reaksjonsblandingen natten over på 100° C. Etter avkjøling tilsettes 250 volumdeler vann og rystes grundig med 100 volumdeler kloroform. Man ekstraherer ennå 7 ganger med hver gang 100 volumdeler kloroform og vasker kloroformekstrakten en-keltvis fire ganger med hver 100 volumdeler vann. Kloroformekstraktene etterlater ved inndampning 32 vektdeler av en oljeaktig rest, fra hvilken det i høyvakuum destillerer ved 0,005 mm Hg-trykk og 150° C 29,5 vektdeler hepta-etylenglykol-mono-metyleter som fargeløs olje.

5,2 vektdeler kalium oppløses deretter ved omrøring i en vannstoffatmosfære i 95 vektdeler hepta-etylen-glykol-mono-metyleter og tilsettes ved 40° C 6 vektdeler kloreddiksyre. Man opparbeider analogt med eksempel 1 og får ved siden av 70 vektdeler regenerert hepta-etylenglykol-mono-metyleter, 22,5 vektdeler av eteren av hepta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre som gul, i vann, etanol og benzol godt oppløselig olje.

Eksempel 7.

0,7 vektdeler natrium oppløses ved 100° C under omrøring i en vannstoffatmosfære i 35 vektdeler hepta-etylen-glykol-mono-metyleter med kokepunkt 150° C (0,005 mm Hg). Deretter -tilsetter man under sterk om-røring porsjons vis 7,5 vektdeler a-kloreddiksyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetyl-fenyl-amid og oppheter ennå i 14 timer til 110° C.

Etter avkjøling tilsetter man 200 volumdeler vann og ekstraherer tre ganger med 200 volumdeler benzol. Benzolsjiktene rystes ut etter hverandre to ganger med 200 volumdeler vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Som rest får man 16,4 vektdeler av eteren av hepta-etylenglykol-mono-metyleter med glykol-syre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetylfenyl-amid med formelen

Dette er en svak gul olje, som er godt oppløselig i etanol, benzol, eddikester og kaldt vann. For rensning behandler man en 10-prosents, vandig oppløsning med litt dyrekull, frafiltrerer, metter filtratet med koksalt og ekstraherer med benzol, hvorved den nye forbindelse etter fordampning av oppløsningsmidlet fåes som en praktisk talt fargeløs olje med uklarhetspunkt 62° C (10-prosents vandig oppløsning).

Det i dette eksempel anvendte ct-kloreddiksyre-N-butyl- (n) -N-2,6-dimetyl-fe-nyl-amid kan fremstilles på følgende måte: En oppløsning av 8,9 vektdeler N-butyl-(n)-2,6-dimetylanilin i 25 volumdeler aceton tilsettes ved 10° C under sterk omrø-ring først en oppløsning av 8 vektdeler kloracetylklorid i 10 volumdeler aceton og deretter 100 volumdeler av en mettet na-triumacetatoppløsning. Man ekstraherer deretter med 100 volumdeler eter og ryster den eteriske oppløsning tre ganger med 50 volumdeler 2-N. svovelsyre, med 50 volumdeler mettet natriumbikarbonatoppløsning og 50 volumdeler vann og tørker den eteriske oppløsning over natriumsulfat. Man får etter inndampning 8 vektdeler a-kloreddiksyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetyl-fenyl-amid som tyktflytende olje, som stivner etter kort tid til en fast masse. Denne nye forbindelse koker ved 102—103° C (0,01 mm Hg) lar seg omkrystallisere fra petroleter og smelter deretter ved 40—41° C.

Eteren av hepta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetylfenyl-amid kan også fremstilles på den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte.

Hvis man på den i dette eksempel beskrevne måte omsetter a-kloreddiksyre-N-butyl-(n) -N-2,6-dimetylfenyl-amid med natriumforbindelsen av heksa-etylenglykol-monometyleter, får man likeledes i meget godt utbytte eteren av heksa-etylen-glykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetylfenylamid med formelen

med et uklarhetspunkt på 55° C (10-prosents vandig oppløsning).

Ved analog omsetning av a-kloreddiksyre-N-butyl- (n) -N-2,6-dimetylfenyl-amid med natriumforbindelsen av tetra-etylen-glykol-mono-metyleter får man eteren av tetra--etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-butyl-(n)-2,6-dimetylfenyl-amid med formelen

som er en fargeløs, ved 183—184° C (0,01 mm Hg) kokende olje og har et uklarhetspunkt på 39° C (10 pst.'s vandig oppløs-ning). Hvis man på den i dette eksempel beskrevne måte omsetter a-kloreddiksyre-N-heksyl- (n) -2,6-dimetyl-fenyl-amid med natriumforbindelsen av heksa-etylenglykol-mono-metyleter, får man likeledes i meget godt utbytte eteren av heksa-etylen-glykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-heksyl- (n) -N-2,6-dimetyl-fenyl-amid med formelen med et uklarhetspunkt på 48° C (10-prosents vandig oppløsning). Den her anvendte a-kloreddiksyre-N-heksyl-(n)-2,6-dimetyl-fenyl-amid fremstilles analogt med a-kloreddiksyre-N-butyl- (n) -2,6-dimetyl-fe-nyl-amid og koker som fargeløs olje ved 123° C (0,04 mm Hg). Ved analog omsetning av a-kloreddiksyre-N-heptyl-(n)-N-2,6-dimetyl-f enyl-amid med natriumforbindelsen av heksa-etylenglykol-mono-metyleteren får man eteren av heksa-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-heptyl-(n)-2,6-dimetyl-fenyl-amid med formelen

med uklarhetspunkt på 46° C (10-prosents vandig oppløsning). Den her anvendte a-kloreddiksyre-N-heptyl- (n) -2,6-dimetyl-fenyl-amid destillerer som fargeløs olje ved 127° C (0,008 mm Hg).

Eksempel 8.

1,1 vektdeler natrium oppløses ved 90-100° C under sterk omrøring i 35 vektdeler di-etylenglykol. Man lar deretter langsomt under kraftig omrøring ved 100° C en opp-løsning på 12 vektdeler a-kloreddiksyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetyl-fenyl-amid i 10 volumdeler di-etylenglykol strømme til og

deretter stå i 15 timer ved 110° C. Etter av-kjøling tilsetter man 200 volumdeler vann og ekstraherer tre ganger med 200 volumdeler benzol. Benzoloppløsningene rystes ut i rekkefølge to ganger med 200 volumdeler vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Resten destilleres ved 165° C (0,01 mm Hg). Man får på denne måte 13,2 vektdeler av eteren av di-etylenglykol med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetylfenyl-amid med formelen

Det er en fargeløs olje, som er godt opp-løselig i etanol, benzol, eddikester og kaldt vann og har et uklarhetspunkt på 28° C (10-prosents vandig oppløsning).

Ved analog omsetning av a-kloreddiksyre-N-butyl- (n) -N-2,6-dimetylfenyl-amid med mononatriumforbindelsen av trietylenglykol får man i godt utbytte eter av trietylenglykol med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetyl-f enyl-amid med formelen

Det er en fargeløs olje, som koker ved 178° C (0,01 mm Hg) og har et uklarhetspunkt på 48° C (10-prosents vandig oppløsning).

Eksempel 9.

Det av 78 vektdeler av eteren av penta-etylen-glykol-mono-metyleter med glykolsyre fremstilte, i eksempel 1 beskrevne syreklorid oppløses i 200 volumdeler toluol og tilsettes ved 0° C under omrøring dråpevis en oppløsning av 59 vektdeler hydroklorid av 2,6-dimetyl-4-(n)-butoksy-anilin, 40 vektdeler pyridin og 300 volumdeler toluol. Etter henstand i 3 timer ved romtemperatur fortynner man med 500 volumdeler toluol og ryster ut tre ganger med 300 volumdeler 2-N. svovelsyre, to ganger med 300 volumdeler 1-N. natronlut og en gang med 300 volumdeler vann. De vandige sjikt ekstraheres to ganger med 500 volumdeler toluol. De forenede toluolsjikt inndampes til slutt og man får derav etter destillasjon i høyvakuum som rest 110 vektdeler av eteren av penta-etylen-glykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-2,6-dimetyl-4-(n)-butoksy-fenyl-amid med formelen

Dette er en svakt gul olje, som er godt oppløselig i etanol, benzol, eddikester, eter og kaldt vann. For rensning kan stoffet for-deles mellom vann og eter i forholdet 10 : 1 og ekstraheres med kloroform fra vannet, hvorved man får en praktisk talt fargeløs olje. Uklarhetspunkt: 44° C (10-prosents vandig oppløsning).

Det som utgangsstoff anvendte hydroklorid av 2,6-dimetyl-4-n-butoksy-anilin kan fremstilles på følgende måte:

126 vektdeler 2,6-dimetyl-4-oksy-azo-benzol oppløses i 140 volumdeler 4-n. na-triummetylatoppløsning i metanol og 500 , volumdeler metanol og tilsettes 61,5 volumdeler n-butyl-bromid. Man koker i 15 timer med tilbakeløpskjøler og heller deretter langsomt i en godt omrørt blanding av 2000 vektdeler is, 4000 volumdeler vann og 230 volumdeler 2-N. natronlut. Den røde utfelling filtreres fra og vaskes med vann inntil nøytral. Etter tørking krystalliserer man av 800 volumdeler metanol (avkjøling til —15° C), hvorved man får 88 vektdeler rent 2,6-dimetyl-4-butoksy-azo-benzol i form av røde nåler med smeltepunkt = 47—48° C. Av denne forbindelse får man ved hy-drering med halve mengden Raney-nikkel i 12 ganger så stor mengde etanol en blanding av anilin og 2,6-dimetyl-4-butoksy-anilin, som etter frafiltrering av katalysa-toren og avdestillering av oppløsningsmid-let skilles ved destillasjon i vakuum. 2,6-dimetyl-4-butoksy-anilin koker ved 156— 157° C (11 mm Hg) og kan oppløses varmt i fire ganger så stor mengde 10-prosents saltsyre. Fra denne oppløsning krystalliserer hydrokloridet ved avkjøling i fargeløse skjell. For rensning kan man omkrystallisere fra metanolisk saltsyre og av 2-N. saltsyre under tilsetning av aktivt kull. Det rene hydroklorid smelter under dekompo-nering ved 190—192° C. På liknende måte kan man av syre kloridet av eteren av heksa-etylen-glykol- mono-metyleter med glykolsyre fremstille eteren av heksa-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-2,6-dimetyl-4-(n)-butoksy-fenyl-amid med formelen

Uklarhetspunkt 51° C (10-prosents vandig oppløsning).

Den her anvendte glykolsyre kan fåes

på følgende måte:

2,3 vektdeler natrium oppløses under omrøring i en vannstoffatmosfære i 60 vektdeler til 90—95° C oppvarmet heksa-etylenglykol-mono-metyleter. Man avkjøler deretter oppløsningen til 30° C og tilsetter under sterk omrøring 12,8 vektdeler klor-eddiksurt natrium. Man omrører ennå 12 timer ved 80° C og lar stå i 12 timer. Blandingen tilsettes nå 100 volumdeler vann og 5 volumdeler 2-N. natronlut. For å fjerne

overskudd av heksa-etylenglykol-mono-metyleter, ekstraherer man den alkaliske oppløsning en gang med 300 og fem ganger med 150 volumdeler kloroform. Kloroform-sjiktene vaskes først to ganger med 50 volumdeler vann, deretter forenes de og inndampes. Resten består av 30 vektdeler regenerert heksa-etylen-glykol-mono-metyleter.

De forenede, vandige, alkaliske sjikt ansyres med 15 volumdeler konsentrert saltsyre og ekstraheres deretter en gang med 300 og fem ganger med 150 volumdeler kloroform. Av kloroformoppløsningen får man etter inndampning og avgassing i høyvakuum 33 vektdeler av eteren av hek-sa-etylenglykol-mono-metyl-eter med glykolsyre som gul olje. Den rå eter-syre kan renses over dens metylester. Denne fremstilles idet man oppløser syren i 100 volumdeler eter og omsetter med en eterisk dia-zometanoppløsning. Metylesteren destillerer som fargeløs olje ved 148—150° C (0,01 mm Hg) og kan lett tilbakedannes ved alkalisk forsåpning til polyeterkarbonsyren, som i ren tilstand er en praktisk talt farge-løs olje, som er oppløselig i vann, etanol og benzol.

Eksempel 10.

Den i eksempel 1 erholdte eter av penta-etylenglykol-mono-metyleter med glykolsyre-N-butyl- (n) -N-2,6-dimetylf enyl-amid kan fremstilles på følgende måte:

1,4 vektdeler natrium oppløses ved 90-100° C under sterk omrøring i 40 vektdeler etylenglykol. Man tilsetter deretter under kraftig omrøring ved 100° C 15,4 vektdeler a-kloreddiksyre-N-butyl- (n) -N-2,6-dime-tylfenyl-amid og lar stå 15 timer ved 110° C. Etter avkjøling tilsetter man 200 volumdeler vann og ekstraherer to ganger med 200 volumdeler benzol. Benzoloppløsninge-ne rystes ut etter hverandre to ganger med 200 volumdeler vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Resten destilleres ved 138° C (0,01 mm Hg). Man får på denne måte 14,7 vektdeler av eteren av etylenglykol med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-di-metylfenyl-amid med formelen

Dette amid oppløses i 60 volumdeler benzol og tilsettes under sterk omrøring samtidig 13 vektdeler benzolsulfoklorid og 4,2 vektdeler pulverisert natriumhydroksyd således at temperaturen forblir mellom 30-40° C og reaksjonsblandingen blir alkalisk. Man rører ennå 1 time ved romtemperatur og lar deretter stå i 15 timer. Deretter tilsetter man under omrøring 70 volumdeler vann og 50 volumdeler benzol. Man adskil-ler de to sjikt og ekstraherer den vandige oppløsning med 50 volumdeler benzol. De forenede benzolsjikt rystes tre timer med 20 volumdeler 25-prosents ammoniakk, deretter raskt med 50 volumdeler 2-N. natronlut og 50 volumdeler vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Man får således 21 vektdeler benzolsulfonsyre-ester av eteren av etylenglykol med glykolsyre-N-butyl- (n) -2,6-dimetylf enyl-amid.

Man setter en oppløsning av denne sul-fonester i 10 volumdeler tetra-etylenglykol-mono-metyleter dråpevis under sterk om-røring ved 100° C til en oppløsning av 1,2 vektdeler natrium i 40 volumdeler tetra-etylenglykol-mono-metyleter og oppheter ennå 15 timer til 110—120° C.

Etter avkjøling tilsetter man 300 volumdeler vann og ekstraherer tre ganger med 300 volumdeler benzol. Benzolsjiktene rystes ut to ganger med 300 volumdeler vann, tørkes deretter over natriumsulfat og inndampes. Som rest får man 19 vektdeler av eteren av penta-etylenglykol-monometyleter medglykolsyre-N-butyl- (n) -N-2,6-dimetyl-fenyl-amid i form av en tyktflytende olje, som likeledes oppviser uklarhetspunkt på 50° C (10 pst.'s vandig opp-løsning). For rensning kan oljen destilleres i høyvakuum (kokepunkt 0,007 178—180°C).

Eksempel 11.

5,9 vektdeler av eteren av 1,2-propylen-glykol med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetyl-fenyl-amid med formelen

opphetes med 7 volumdeler etylenoksyd og 0,02 vektdeler pulverisert natriumhydroksyd i bomberør under omrystning i 15 timer til 170° C. Bomberørinnholdet oppløses derétter i 100 volumdeler vann, behandles med 2 vektdeler dyrekull og rystes deretter til ad-skillelse av i vann tungt oppløselige bestanddeler med 50 volumdeler petroleter (kokepunkt 40—65° C). Etter inndampning av petroletersjiktet utvinnes 0,27 vektdeler av en i vann uoppløselig olje. De vandige sjikt rystes-nå ut tre ganger med 50 volumdeler benzol, benzolsj iktene inndampes og man får således 8,7 vektdeler av en svakt gul olje, bestående av en blanding av etere av polyetylenglykol med eteren av 1,2 pro-pylenglykol med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetyl-fenyl-amid med formelen

Adskillelsen av denne blanding i forskjellige fraksjoner kan foregå ved en foredling mellom to flytende faser, eventuelt etter motstrøms-ekstraksjonsprinsippet.

Som eksempel kan man gå fram som

følger:

Man oppløser 8,7 vektdeler av den ovenfor fremstilte olje i 100 volumdeler vann og ekstraherer tre ganger med 50 volumdeler eter. Det første etersjikt gir etter inndampningen en oljeaktig fraksjon på 1 vektdel som har uklarhetspunkt på 26° C (10-prosents vandig oppløsning). Fra det annet etersjikt utvinner man en fraksjon på 0,8 vektdeler med uklarhetspunktet 41° C og fra det tredje etersjikt en fraksjon på 0,3 vektdeler med uklarhetspunktet 50° C.

Deretter oppløser man i det vandige sjikt for å unngå en emulsjon, 5 vektdeler koksalt og ekstraherer først med en blanding av 25 volumdeler eter med 25 volumdeler benzol og deretter ennå med 50 volumdeler benzol. Eter-benzolsjiktet gir en fraksjon på 6 vektdeler med uklarhetspunktet 71° C og benzolsjiktet en fraksjon på 0,55 vektdeler med uklarhetspunktet 87° C.

Den som utgangsstoff anvendte eter av 1,2-propylen-glykol med glykolsyre-N-butyl- (n) -N-2,6-dimetyl-fenyl-amid fremstilles analogt med fremgangsmåten til fremstilling av den i eksempel 11 beskrevne eter av etylenglykol med glykolsyre-N-butyl-(n)-N-2,6-dimetyl-f enyl-amid, idet man i stedet for etylenglykol anvender 1,2-pro-pylenglykol.

Den nye forbindelse er en fargeløs, i vann uoppløselig, i de vanlige organiske oppløsningsmidler godt oppløselig olje, som destillerer ved 130—132° C (0,01 mm Hg).

Eksempel 12.

0,3 vektdeler natrium oppløses ved 90-95° C under omrøring i en vannstoffatmosfære i 23 vektdeler okta-etylenglykol-æ-metyleter-o)'-[2-oksy-3-etoksy-propyl-eter-(1)]. Deretter tilsetter man under sterk

omrøring 3,8 vektdeler a-kloreddiksyre-N-heptyl- (n) -N-2,6-dimetyl-f enyl-amid og oppheter ennå 15 timer til 110° C.

Etter avkjøling tilsetter man 150 volumdeler vann og ekstraherer tre ganger med 150 volumdeler benzol. Benzolsj iktene rystes ut to ganger med 150 volumdeler vann, tørkes deretter over natriumsulfat og inndampes. Som rest får man 8,4 vektdeler av eteren av okta-etylen-glykol-æ-metyleter-co'-[2-oksy-3-etoksy-propyl-eter-(l) ] med glykolsyre-N-heptyl-(n)-N-2,6-dimetyl-fenyl-amid med formelen

Dette er en svakt gul olje, som er godt oppløselig i etanol, eter, benzol, eddikester, og kaldt vann. Små forurensninger kan man fjerne ved utrystning med lite eter fra en 10-prosents vandig oppløsning. Det rene stoff oppviser et uklarhetspunkt på 51° C (10-prosents vandig oppløsning).

Det som utgangsstoff anvendte a-kloreddiksyre-N-heptyl- (n) -N-2,6-dimetyl-fenyl-amid fremstilles analogt med det i eksempel 8 beskrevne a-kloreddiksyre-N-butyl-(ri)-N-2,6-dimetyl-fenyl-amid og koker som fargeløs olje ved 127° C (0,008 mm Hg).

Det i dette eksempel som utgangsstoff anvendte okta-etylenglykol-co-metyleter-o)'-[2-oksy-3-etoksy-propyleter-(l) ] kan fremstilles på følgende måte: I en rørekolbe oppløses under uteluk-kelse av fuktighet 2,4 vektdeler natrium i 41 vektdeler glyserin-cø-etyleter med koke-punktets 118—120° C under omrøring ved 100° C. Deretter tildryppes innen 4 timer 52,4 vektdeler av benzolsulfonsyreesteren av okta-etylenglykol-monometyleter, fremstilt ved omsetning av benzolsulfonsyreesteren av penta-etylenglykol-monometyleteren med trietylen-glykol og reaksjon av det dannede okta-etylen-glykol-mono-metyleter med kokepunkt 0,005 165° C med ben-zolsulfonsyreklorid analogt med eksempel 1 ved en temperatur på 95—105° C under om-røring. Etter opphetning til 100—110° C natten over avkjøles og skylles med 100 volumdeler kloroform og 50 volumdeler vann i en skilletrakt. I en annen og en tredje skilletrakt bringes hver 12,5 volumdeler vann. Kloroformsjiktet helles etter rystning fra den første til den annen og deretter til den tredje skilletrakt og de tre vandige sjikt ryster man ennå tre ganger med hver gang 100 volumdeler kloroform. De forenede, med natriumsulfat tørkede kloroform-oppløsninger inndampes. Etter tørking ved 100° C 10 mm Hg får man 49,9 vektdeler av en lysebrun, oljeaktig rest. Ved destillasjon i høyvakuum går hovedmengden over ved 195—215° C (0,01 mm Hg), hvorav det ved gjentatt destillasjon fåes 34 vektdeler okta-etylenglykol-oj-metyleter-(U'-[2-oksy-

3-etoksy-propyleter-(l) ] med kokepunkt 207—211° C (0,01 mm Hg) i form av en fargeløs, vannoppløselig olje.

Eksempel 13.

0,35 vektdeler natrium oppløses ved 95°

C under omrøring i en vannstoffatmosfære

i 30 vektdeler heksa-etylen-glykol-mono-metyl-eter. Deretter tilsetter man under sterk omrøring ved 140° C 4 vektdeler a-kloreddiksyre-N,N-di-o-tolyl-amid og opp-

heter ennå 3 timer ved 140° C og 12 timer ved 110° C. Etter avkjøling tilsetter man 150 volumdeler vann og ekstraherer tre ganger med 150 volumdeler benzol. Benzol-

sjiktene rystes ut to ganger med 150 vo-

lumdeler vann, tørkes deretter over natriumsulfat og inndampes. Som rest får man 7,4 vektdeler av en gul olje. Denne tilsettes 70 volumdeler vann og den svakt uklare, vandige oppløsning utrystes for å

fjerne uoppløste bestanddeler og små mengder biprodukter først med 50 volum-

deler petroleter, deretter med 30 volum-

deler eter.

Den vandige, klare oppløsning ekstra-

heres nå to ganger med 50 volumdeler ben-

zol. Benzolsjiktene rystes ut med 30 volum-

deler vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Som rest får man 6,1 vektdel av eteren av heksa-etylenglykol-mono-me-

tyleter med glykolsyre-N,N-di-o-tolyl-

amid med formelen

Dette er en svakt gul olje, som er godt oppløselig i etanol, eddikester og kaldt vann og har et uklarhetspunkt på 52° C (10-prosents vandig oppløsning).

Det i dette eksempel som utgangsstoff anvendte a-klor-eddiksyre-N,N-di-o-tolyl-

amid fremstilles på følgende måte:

Man koker en oppløsning av 4 vektde-

ler o-ditolyl-amin og 3,4 vektdeler kloracetylklorid i 40 volumdeler toluol i 5 ti-

mer med tilbakeløpskjøling, inndamper i vakuum og krystalliserer den faste rest to ganger fra en eddikester-petroleterbland-

ing. På denne måte fåes 4,8 vektdeler a-kloreddiksyre-N,N-di-o-tolyl-amid som

hvite krystaller med smeltepunkt = 123—

124° C.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av polyglykoletere med formelen

som kan anvendes som middel med anestetisk virkning og hvori n er et helt tall som er større enn 1, R betyr vannstoff eller en kullvannstoffrest med høyst 7 kullstoffatomer, R' og R" hver betyr vannstoff eller en lavere alkyl- eller lavere alkoksy-alkylgruppe, med den angivelse at i minst — rester med formelen betyr R' og R" vannstoff, X betyr vannstoff eller en lavere kullvannstoffrest, Z betyr en fenylrest, som er substituert med alkyl- eller alkoksygrupper og Y betyr vannstoff eller en alifatisk eller cykloalifatisk kullvannstoffrest, karakterisert ved at man direkte eller trinnvis overfører alifatiske oksykarbonsyrefenylamider med formelen eventuelt i form av deres reaksjonsdyktige oksyderivater til deres etere med poly-1,2-glykoler eller at man i en poly-l,2-glykol-eter av en alifatisk oksykarbonsyre med formelen eller et av dens reaksjonsdyktige funksjo-nelle syrederivater, fortrinsvis et halogenid, overfører den frie eller funksjonelt avlede-de karboksylgruppe til en N-Z-karbamyl-gruppe.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at de alifatiske oksykarbonsyrefenylamider med formel (I) over-føres til deres etere med poly-l,2-glykoler ved at man enten a) omsetter oksykarbonsyrefenylamidene med alkylen-1,2-oksyder med formelen eller b) omsetter reaksjonsdyktige estere av alifatiske oksykarbonsyrefenylamider med poly-l,2-glykoler med formelen eventuelt i form av deres metallalkoholater, eller c) omsetter reaksjonsdyktige estere av po-ly-l,2-glykoler med de alifatiske oksykarbonsyrefenylamider, eventuelt i form av deres metallalkoholater.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man som utgangsstof-fer anvender polyetylenglykol-forbindelser hvori n er et helt tall fra 2—20.

4. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at man som ut-gangsstoffer anvender oksyfenylkarbonsy-reforbindelser med formel (II), hvori Z betyr en 2,6-dimetyl-fenylrest, Y betyr vannstoff eller en lavere alkylrest, og X betyr vannstoff.