NO115393B - - Google Patents

Description

Maskin for tett lukning av beholdere som poser, sekker og lignende.

Denne oppfinnelse vedrører en maskin

til lukning av beholdere som poser eller

sekker o. 1., ved varmeforsegling, hvor beholderens munningspartier har varmeforseglende indre flater og beholderen inneholder et produkt som skal innpakkes.

Maskinen er særlig egnet til bruk ved evakuering eller forsegling av sekker eller

poser av bøyelig materiale inneholdende

næringsmidler. Den kan anvendes også

bare for forsegling om det ønskes og er

forsynt med forseglingsmidler til bruk i

forbindelse med sekker eller andre beholdere eller poser med varmeforseglbart

munningsparti og dette brukes særlig når

sådanne munningspartier er utsatt for

fuktighet og varmeforseglingsorganene

kan anvendes i stor utstrekning hvor det

kreves sådan varmeforsegling.

Et av trekkene ved oppfinnelsen er å

skaffe eh maskin som har stor produk-sjonshastighet, lett kan betjenes av en

forholdsvis uøvd person og som kan brukes for innpakning av våte stoffer eller

materialer som bare inneholder en liten

mengde væske, men den kan også brukes

for tørre stoffer eller materialer. Maskinen er særlig egnet for kommersielt bruk

ved innpakning av stoffer i varmeforsegl-bare sekker eller poser.

Mange av oppfinnelsens prinsipper

kan godt anvendes ved evakuering og forsegling av andre slags beholdere, deriblant

også stive beholdere og lignende. Dette må

erindres i forbindelse med den etterføl-gende forklaring.

Maskinen utmerker seg hovedsakelig

ved anordningen av et bord med en eller

flere arbeidsstasjoner, som hver omfatter en skråttstillet bordflate for beholderlege-met og en ambolt med et mothold for en varmeforseglende stanginnretning, på hvilket mothold munningspartiet av posen kan anbringes, et hult hode med en åpen side vendende mot bordet og forsynt med hengselorganer til å fastholde hodet således at dette kan svinges bort fra eller bringes tett mot bordflaten, en pakning til å danne tetning mellom hodet og bordets flate, og en hylse som strekker seg på skrå fremover og bakover på begge sider- av bordet gjennom en åpning i bordet og hvis øvre ende ligger under hodet i dettes lukkede stilling, idet hylsens øvre ende har en anordning som både bevirker åpningen og lukningen av hodet likesom hylsen også har en avluftningsforbindelse med hodets indre når hodet er i sin lukkede stilling, videre et ventilhus som er montert på bordets underside og som omslutter hylsen og som har en tetningsanordning til å tette hylsens gjennomgang gjennom ventil - huset og som tillater bevegelse av hylsen i forhold til huset, hvilken hylse også har innretninger til å føre varme til en varmeforseglende stang i den varmeforseglende innretning.

Et eksempel på en maskin for evakuering og forsegling av beholdere som har form av bøyelige sekker eller poser inneholdende næringsmidler med en liten mengde væske og som har varmeforseglende munning, er vist på tegningen.

Fig. 1 er et frontriss, fig. 2 et sideriss, fig. 3 et riss sett fra baksiden og fig. 4 et planriss sett fra toppsiden. Fig. 5 viser de-taljer i snitt eter linjen i fig. 6. Fig. é er et riss delvis i snitt etter linjen 6—6 i fig. 2. Fig. 7 er et enderiss som er lagt etter linjen 7—7 i fig. 6.

Fig. 8 viser et vertikalt snitt hovedsakelig etter linjen 8—8 i fig. 2. Fig. 9 viser et vertikalt snitt etter linjen 9—9 i fig. 8. Fig. 10 viser et tverrsnitt etter linjen 10—10 i fig. 9. Fig. 11 er et baksideriss svarende til fig. 10. Fig. 12 viser et snitt etter linjen 12—12 i fig. 8. Fig. 13 viser et tverrsnitt hovedsakelig etter linjen 13— 13 i fig. 9. Fig. 14 viser et snitt etter linjen 14—14 i fig. 13 . Fig. 15 viser et snitt etter linjen 15—15, 15a—15a i fig. 14. Fig. 16 er et enderiss i snitt etter linjen 16—16 i fig. 17 med et tverrsnitt etter linjen 16a—16a i fig. 17. Fig. 17 viser detaljriss i snitt etter linjen 17—17 i fig. 9. Fig. 18 viser et tverrsnitt etter linjen 18—18 i fig. 4. Fig. 19 er et toppriss av fig. 18 og fig. 20 viser skjema-tisk en utfolding av forskjellige kamskiver som finnes i maskinen.

Den viste maskin er en duplex-maskin som inneholder to duplikate systemer for evakuering og forsegling av beholderne. For enkelthets skyld skal den etterfølgen-de forklaring gjelde bare et system uten hvor det er nødvendig å henvise til det andre. Det vil forståes at begge systemer er nøyaktig like unntatt at det i visse tilfelle er foretatt forandring eller en endret rekkefølge av delene.

Et hult hus 2 (fig. 1 og 2) hviler på ben 1 og har et hellende bord 3 i en passende høyde for anbringelse av beholderne på dette av arbeideren som står foran maskinen. En ambolt 4 (fig. 9, 12) er anordnet på tvers på toppen av bordet 3 i en avstand over bordets nedre kant. Denne ambolts overside er også hellende, men i en mindre vinkel enn bordflaten 3, så den nedre overkant av ambolten 4 ligger i en større avstand over bordflaten 3 enn den øvre kant. Ambolten danner understøt-telse for munningspartiet av en av beholderne 5 (fig. 9) når den legges på bordflaten 3 med sitt munningsparti liggende på ambolten 4. Denne anordning har den for-del at arbeideren nødvendigvis må bøye sekkens munningsparti i vinkel for å til-.passe den til ambolten 4. Ved bøyningen glattes de to vegger av beholderen som danner det nevnte munningsparti. En under-støttelse 6 (fig. 9) festes løsbart til bordet under ambolten 4 for å holde fast beholderen, idet høyden av understøttelsen 6 avhenger av beholderens 5 tykkelse og form.

Ambolten 4 understøtter et eiastisk mothold 7 for en varmeforseglende stang-bolt 20 (fig. 12, 16) og en på tvers frem og tilbake bevegelig presspute 8. Denne er anordnet parallelt med motholdet 7 så beholderens munningsparti kan ligge over begge. Vakuumhull 9 strekker seg gjennom ambolten 4 og det varmeforseglende mothold 7 så munningspartiet av beholderen, når vakuumet settes på gjennom disse hull 9, forankres på sin plass straks beholderen er anbragt med sitt munningsparti på motholdet. Hellingen av bordflaten 3 og derfor også av toppen av under-støttelsen 6 er tilstrekkelig til å bringe beholderen til å gli ved sin tyngde nedover på bordet, og den fastholdende vakuum-anordning som nettopp er forklart, tillater arbeideren å plasere beholderen i stilling for hånd så beholderen deretter forankres ved hjelp av vakuum. Når dette vakuum oppheves, vil beholderen løses så den glir automatisk ned av bordet.

Ovenfor ambolten 4 bærer bordet 3 en føring 10 som ligger skrått fremover i forhold til maskinen og hvori en hylse 11 er anordnet bevegelig frem og tilbake. Toppen av denne hylsedel 11 strekker seg oppover oversiden av bordet 3 og bærer en fast knekt 12 (fig. 9 til 17) som henger over ambolten 4. Denne knekt bærer en anordning 13 av deler beliggende over pressputen 8 og denne anordning 13 har føringer som går på skrå ovenfra og nedover mot ambolten 4. Pressputene 14 er anordnet glidbart i hver av disse føringer og er på sin nedre ende forsynt med fingre 15 som presser mot posens munningsparti over pressputen 8 og beveger seg gradvis bort fra hinannen når knekten 12 beveger seg nedover med nedadbevegelsen av hylsen 11. Disse fingerarmer 14 trekkes nedover av fjærer 16 i forhold til anordningen 13 og når en gang armene er beveget oppover ved den forklarte virkning, holdes de fast mot bevegelse nedover under oppad-bevegelsen av det sammensatte stykke 13 ved hjelp av en pal 17 som har en utløser 18, hvilken når den beveges, tillater armene å smekke nedover igjen. Dette ar-rangement tjener til å utjevne beholderens topp før den forsegles og til etter for-seglingen å hindre topp-partiet fra å rynke seg, hvilket ellers ville finne sted når den sammensatte del 13 beveger seg oppover etter fullført forsegling. Den måte hvorpå utløseren 18 beveges, skal forklares senere.

Knekten 12 bærer anordningen 13 ved hjelp av et krysshode 19, som også under-støtter en varmeforseglende stang 20 an-39 som også er laget av umagnetisk materiale, f. eks. rustfritt stål, som er mot-standsdyktig mot tæring. Ringene 39 er beliggende ved hver sin ende av rotoren og der er utstyrt med flenser 40 som rager inn over de reduserte endepartier på viklingene 16 for å holde disse på plass. Selve ringene 39 ligge an mot forbindelsesrin-gene 19, og de er dessuten utstyrt med hver sin annen tynne flens 38' som er sveiset til en liknende flens på rotoren, slik at ekornbur-viklingene blir hermetisk innesluttet i rotoren. Da sylinderen 27 er ikke-magnetisk og har en stor elektrisk motstand, så har den en ubetydelig virkning på rotorens magnetiske karakteri-stikker og på grunn av sin tynne vegg bevirker den ikke noen merkbar forøkelse av gapet mellom rotoren 15 og statoren 4, hvorved motorens virkningsgrad bibehol-des omtrent uforandret. Sylinderen 37 un-derstøttes over hele lengden av rotoren 15 og dens viklinger 16 og ved endene av ringene 39, hvorfor den er istand til å motstå overordentlig høyt trykk uten å briste.

Pumpen omfatter et roterende skovlhjul 40 av sentrifugaltypen og er festet på motorens akseltapp 18 slik at det stikker utenfor såvel radiallagret 23 som trykklagrene 33 og 34. Skovlhjulet 40 suger fluidum inn gjennom en aksial inn-løpskanal 41 og trykker det radialt utover og inn i en spiralformet kanal 42 i pumpehuset 44. Fra kanalen 42 strømmer fluidet ut gjennom åpningen 43 i pumpehuset 44. Fluidum i kanalen 42 hindres fra å strøm-me tilbake til sugeinnløpet 41 ved hjelp av en labyrintpakning omfattende en rekke ringformede ribber 45 på en ledemuffe 45' som er festet i sugeinnløpet 41 ved hjelp av skruer 46. Ribbene slutter tett til om-kretsen på skovlhjulets sugeside. En rekke åpninger 40' (hvorav bare en er vist) i skovlhjulet 40 er beregnet på å gi fluidets sugetrykk adgang til baksiden av skovlhjulet 40 for delvis å utjevne den hydrau-liske ubalanse som skyldes at hjulet har et ensidig innløp. På innersiden av skovlhjulet er det et hulrom 42' mellom hjulet og trykklagerets holder 36. Fluidet i kanalen 42 hindres fra å strømme inn i hulrommet 42' ved hjelp av en labyrintpakning 47 av samme type som den foran beskrevne pakning 45.

Fluidet i hulrommet 42' hindres fra å strømme inn i motoren av en labyrintpakning 48 av samme type som pakningen 47. Pakningen 48 er utformet på en fremstik-kende flens på lagerholderen 36 og slutter tett til akseltappen 18. Fluidum kan imid-lertid lekke forbi pakningen 48 og helt fylle statoråpningen 49 og de øvrige hulrom i statoren ved omtrent topptrykk i systemet. Men selv om fluidet fyller alle hul-rommene, så er det adskilt fra motorvik-lingene av de tynnveggede sylindre 12 og 37. Skjønt pakningen 48 tillater at fluidet i motoren stiger til topptrykk i systemet, så begrenser den effektivt enhver forbindelse mellom fluidet i kanalen 42 og fluidet i motoren, til den som finner sted ved diffusjon langs denne pakning.

Statorviklingene er ved de utstikkende ombøyede ender 7 forbundet for å holde fast polskruer 59 som går gjennom hull i endestykket 2. Disse skruer har et kvad-ratisk hode 59' som passer inn i en tilsvarende isolasjonshylse 60, fortrinsvis av støpt isolasjonsmaterial, f. eks. kunstharpiks. Isolasjonshylsen holdes på plass i en åpning i endestykket 2 ved hjelp av en gjenget gland 60'. Polskruene 59 er i endestykket 2 tettet ved hjelp av en riflet ringtype-pakning 61', fortrinsvis av elastisk materiale, f. eks. forsterket høytemperaturgummi. En tettsluttende underlagsskive 62 tjener til å forminske muligheten for at pakningen 61' skal strekke seg under trykket. Et kraftig anlegg for polskruene 59 dannes av en isolasjonsblokk 62' fortrinsvis av støpt isolasjonsmaterial, f. eks. kunstharpiks, og denne blokk er festet til endestykket 2 ved hjelp av skruer 63. Hver enkelt av polskruene 59 er festet i endestykket 2 ved hjelp av muttere 63' som holder det hele på plass, men dog med bevegelsesfri-het for pakningen 61' slik at den kan tette mot innvendig trykk. De elektriske ledninger kan forbindes til klemmeskruene 64 som på sin side er forbundet med polskruene 59 ved hjelp av en forbindelsesplate 64' av elektrisk ledende materiale, f. eks. kopper. Platen 64' kan festes til isolasjons-blokken 62' ved hjelp av ikke viste skruer. På denne måte forbindes ledningene —■ så ofte det er påkrevet — bare med klemmeskruene 64 som lett kan skiftes ut, i stedet for med polskruene 59 som bare kan skiftes ut med vanskelighet og store om-kostninger.

Det er anordnet en sentral åpning i det øvre lagerhus 30 for innsetting av en øyebolt i et oppgj enget hull i akseltappen 17 for å lette uttrekningen av rotoren fra motoren.

Den sentrale åpning i motorens endestykke 2 lukkes ved hjelp av et gjenget lokk 67 som er skrudd inn i motorens endestykke 2 og to pakningsringer 65 og 66, fortrinsvis av elastisk materiale, f. eks. gummi. Ringene 65 og 66 ligger i utsparin-ger i lagerhuset 30 resp. endestykket 2 og ligger an mot lokket 67 resp. lagerhuset 30. Lokket 67 holder lagerhuset 30 fast ved at det klemmer mot en på huset fremstik-kende flens som ligger an mot en ansats i endestykket 2. To små ringformede flenser 68 og 69 som konvergerer, er festet til og stikker frem fra lokket 67 resp. endestykket 2 og er med en liten lukkesveis 70 sveiset sammen ved de ytre ender, hvorved man får en hermetisk lukket forbindelse mellom endestykket 2 og lokket 67. Motoren kan fremdeles lett demonteres når lukkesveisen 70 brytes og lokket 67 fjernes. Sveisen 70 kan lekasjeprøves ved å føre helium eller annen gass under trykk gjennom kanalen 72 i endestykket 2 og inn i det ringformede rom 71, hvorpå man kan undersøke om det er noen gasslekasje ved hjelp av et massespektrometer av le-kasjedetektortypen eller liknende. Gassen hindres fra å lekke inn i de øvrige deler av motoren av de foran nevnte tettingsringer 65 og 66. Etter at lukkesveisen er blitt lekasjeprøvet stenges kanalen 72 ved hjelp av en gjenget plugg 73 og en hette 74 som sveises fast.

Motoraggregatet innbefattet lagrene og pumpehjulet er festet til pumpehuset 44 — som tidligere kan være permanent installert i pumpesystemet — som et hele ved hjelp av en klemring 75 som samvir-ker med en flens 76 som stikker opp fra motorens endeplate 3, til å trekke motoraggregatet til trykktett forbindelse med pumpehuset 44. En pakning 77, fortrinsvis av mykt metall, f. eks. kopper, er anbrakt mellom flensens 76 ytre ende og pumpehuset 44 for å tette forbindelsen mellom motoraggregatet og pumpehuset. Bolter 78 som går gjennom klemringen og som er gjenget inn i pumpehuset 44 presser pakningen til gasstett forbindelse med pumpehuset. I tillegg hertil forbindes motoraggregatet hermetisk med pumpehuset ved hjelp av en lukkesveis 79 av liknende type som den foran beskrevne lukkesveis 70 til lukking av åpningen i motorens endestykke 2. Lukkesveisen 79 kan lekkasjeprøves på samme måte som lukkesveisen 70. Den sirkulære åpning i toppen på pumpehuset 44 har større diameter enn skovlhjulet 40, så motoraggregatet med såvel skovlhjulet som de elementer som danner varmeisolasjon som et hele kan settes inn og trekkes ut uten at det er påkrevet å forstyrre pumpehuset 44.

Ved hjelp av den foran beskrevne konstruksjon fåes et hermetisk innesluttet mo-torpumpe-aggregat hvor pumpehuset kan installeres permanent i pumpesystemets rørledning, mens motoren med lager og skovlhjul kan fjernes fra systemet for overhaling. Dette er fordelaktig når aggregatet skal brukes til å pumpe farlige flui-der, fordi overhaling av aggregatet kan foregå på et sted som er fjernet fra pumpesystemet og fra faren ved det fluidum som skal pumpes. Lukkesveisen 79 kan lett fremstilles med motoren installert i pumpehuset fordi det ikke er en konstruksjons-sveis som skal motstå påkjenninger, men bare en beskyttelsessveis for å hindre lekasje fra systemet i tilfelle av at pakningen 77 skulle svikte.

Ved å lekasjeprøve lukkesveisene 70 og

79 er det skaffet en ny og enkel måte å

lekkasjeprøve motorpumpeaggregatet på

etter at aggregatet er installert i systemet, uten å virke forstyrrende på dette og uten å utsette det samlede aggregat for trykk, da det ville innebære en betraktelig risiko å utsette dette for fluidumtrykk når det fluidum som pumpes er farlig og det finnes en lekasje. Alle motorpumpens øvrige elementer, foruten lukkesveisene 70 og 79, blir fremstillet under fabrikasjonen av aggregatet og kan derfor prøves hver for seg ved et trykk som er mange ganger større enn arbeidstrykket. Den eneste mulig-het for lekasje av fluidum fra aggregatet er således gjennom lukkesveisene 70 og 79. Bruken av de O-formede pakningsringer 65 og 66 for lokket 67 og pakningen 77 bevirker en effektiv tetning av åpningen i motorens øvre ende resp. av forbindelsen mellom motoraggregatet og pumpehuset. Når det derfor føres inn gass i det rom som er lukket av sveisen, så vil denne gass ikke trenge inn i pumpesystemet, men holde seg til dette rom, slik at sveisen kan lekasjeprøves ved å bruke et massespektrometer eller en lekasjedetektor av en annen type.

En ny varmeisolasjon er anordnet for å hindre varmeovergang fra fluidet i pumpehuset 44 til det fluidum som befinner seg

i statoråpningen 49 og i de øvrige deler av motoraggregatet. Varmeisolasjonen omfatter et ringformet, med flenser forsynt organ 80 som er festet til motorens endestykke 3 ved hjelp av skruer 81 som går gjennom dets flens. Organet 80 inneholder lukkede rom 82 og 83. De lukkede hulrom 82 og 83 danner en effektiv hindring for

varmeovergang fra pumpehuset 44 til fluidet i hulrommet 54 i motoraggregatet, men

hvis det er påkrevet å øke effekten av varmeisolasjonen så kan rommene 82 og

83 fylles med et hvilket som helst kjent

varmeisolsjonsmateriale, f. eks. glassull

eller liknende. Et annet lukket hulrom 84 er utformet i lagerholderen 36 for ytter-

ligere å hindre varmeoverføring fra pumpehuset til motoraggregatet. En ringformet fjær 85 med V-formet tverrsnitt tjener til å lukke enhver åpning mellom lagerholderen 36 og organet 80. Herved hindres fluidet i pumpehuset 44, etter eventuelt å ha passert forbi labyrintpakningen 48 og gjennom trykklagrene 33 og 35, å strømme tilbake til pumpehuset 44 gjennom åpningen mellom delene 36 og 80. Hvis sirkulasjon mellom pumpehuset 44 og det ringformede rom 54 var mulig, så ville fluidets temperatur utjevnes og fluidet i motoraggregatet ville ikke være særlig virksomt som kjøle-middel for dette.

Aggregatets kjølesystem benytter det fluidum som er innesluttet i motoren til kjøle- og smøremiddel som sirkuleres gjennom hele aggregatet ved hjelp av et ekstra skovlhjul 50, som er påpresset akseltappen 17 foran foringene 20. Skovlhjulet 50 suger fluidet gjennom en aksial kanal 51 i akseltappen 17 og driver det radielt utover gjennom radielle kanaler i akseltappen og skovlhjulet 50, hvorfra hovedmengden strømmer gjennom luftgapet mellom rotoren 15 og statoren 4. Den resterende del strømmer opp gjennom og forbi lagret 22, som derved kjøles og smøres, og inn i rommet 52, hvorfra det gjennom kanalen 51 strømmer tilbake til sugesiden av skovlhjulet 50. Etter at hovedmengden av fluidet har strømmet gjennom luftgapet, så strøm-mer en del av det gjennom et ringrom mellom lagerhuset 31 og den tynnveggede sylinder 12 (fig. 1 A) og inn i rommet 54, mens det resterende strømmer gjennom og forbi lagret 23, trykklagrene 33 og 34 (ved hjelp av aksiale hull i trykkringen 32) og derfra inn i rommet 54, hvorved lagret 23 og trykklagrene 33 og 34 smøres og kjøles.

Fra rommet 54 strømmer fluidet i mot-satt retning gjennom en rekke sirkulært i endestykket 3 anordnede kanaler 55 og inn i et tilsvarende antall skrueformede, parallellkoplede, rundt motorhuset 1 beliggende rør 56, hvorfra fluidet strømmer tilbake til rommet 52 gjennom kanaler 57 i endestykket 2 og lagerhuset 30. De skrueformede rør 56 ligger i intim kontakt med motorhuset 1 så varme utviklet i stator-lamellene 4, som ved sin ytre omkrets har intim kontakt med motorhusets 1 innerside og ved sin indre omkrets med sylinderen 12, kan avledes direkte gjennom kompakt metall til det gjennom motor gapet og rør-ene sirkulerende kjølemedium. Herved økes varmeoverføringhastigheten fra statoren 4 langt utover hva man kan oppnå ved utvendig luftkjøling av motorhuset 1. Hertil kommer at hele kjølesystemet er en lukket del av motoraggregatet og det er ikke nød-vendig med noen ytre forbindelser ved monteringen. En sammensatt rørformet ytre mantel 58 omgir rørene 56 og er ved endene sveiset til motorens endestykker 2 og 3. Gjennom en øvre åpning 58' i mantelen kan det føres inn et utvendig kjøle-middel som sirkulerer i ringrommet mellom motorhuset 1 og mantelen 58 og som strøm-mer ut gjennom en nedre åpning 56' (fig. IA). Herved kjøles den i rørene 56 sirkulerende væske når det fluidum som pumpes har en høy temperatur. Rørene 56, som har intim kontakt med motorhuset 1 og ytter-mantelen 58, danner en naturlig skrueformet bane for det utvendige kjølemiddel, og denne bane søker i høy grad varmeover-føringen fra det i rørene 56 sirkulerende kjølemiddel til det utvendige kjølemiddel. Den skrueformede bane for det utvendige kjølemiddel gjøres mere effektiv ved hjelp av en skrueformet strimmel 85 som er inn-skutt mellom hver fjerde rørvikling og som ligger i intim kontakt såvel med motorhuset 1 som med den ytre mantel 58.

Fig. 3 og 3 A viser anordningen av hydraulisk trykkpåvirkede lagre i stedet for bære- og trykklagrene i fig. 1 og 1 A. Det i fig. 1 viste øvre lager er her erstattet med et lager 30' av rørformet fasong, som holdes på plass ved hjelp av en fremstik-kende flens 34' som av et lokk 67' klemmes fast mot ansatsen på endestykket 2. Lokket 67' er gjenget inn i endestykket 2 og to O-formede pakningsringer 65 og 66 sikrer en trykktett forbindelse mellom lokket og endestykket. En lukkesveis 70' sikrer den hermetiske inneslutning av aggregatet.

Et grenrør 20' er festet, f. eks. fastskrudd, på endestykket 2 og tjener til å dele strømmen av trykkfluidum fra en ytre trykkilde tilført gjennom ledningen 32', opp og lede den inn i en rekke ledninger 21', hvorav kun den ene er vist. Hver av ledningene er albueformet og fører trykkfluidet til kanalene 23' og 27' i endestykket 2 resp. lagerhuset 30'. Snittplanet i fig. 3 er dreiet i forhold til snittplanet i fig. 1, hvorfor kanalene 23' i endestykket 2 ikke vises i fig. 1, og når det brukes normale lagre stenges disse kanaler, f. eks. med små plugger som sveises fast. Kanalen 27' fører trykkfluidet til en trykklomme 22' utformet på innersiden av lagerhuset 30' ved hjelp av ringer 35' som er festet til innersiden av huset, f. eks. ved sveising. Et reguleringsmunnstykke 28' er anbrakt i kanalen 23' for å kontrollere mengden av fluidum som tilføres lagret. Den øvre akselforing 20 bæres således av en pute av trykkfluidum. Fluidet unnviker fra trykklommens 22' nedre ende og går derfra inn i den øvre ende av statoråpningen 49, hvorfra det gjennom kanalene 29' og 31' strømmer inn i ledningen 36' og derfra tilbake til den ytre trykkilde. Det fluidum som slipper ut fra trykklommens annen ende går direkte inn i ledningen 36' og tilbake til trykk-kilden. Sugeinnløpet 51 for hjelpeskovl-hjulet 50 i fig. 1 er ved denne utførelse av oppfinnelsen satt ut av drift ved hjelp av en plugg 37' som holdes på plass av en skrue 39'. De i endestykket 2 i fig. 1 viste kanaler 57, som danner forbindelse med de skrueviklede rør 56, er her stengt, f. eks. ved hjelp av små fastsveisede plugger.

Samtlige skrueviklede rør 56 er forbundet med grenrøret 20' som tjener til å lede trykkfluidum til det i fig. 3 A viste nedre radiallager og trykklager, som også er av den hydraulisk trykkpåvirkede type. Lagerhuset 31 og lagerholderen 36 i fig. 1 A er her erstattet av ringformede lagerbærere 87 og 88 som er fastskrudd til motorens endestykke 3 ved å benytte de samme gjen-gede hull i dette som ble brukt til å feste delene 31 og 36. Delen 87' som danner det trykkpåvirkede lager er fastskrudd til bæredelen 88 ved hjelp av ikke viste skruer. Kanalene 55 i endestykkene 3 fører trykkfluidum fra de skrueviklede rør 56 og de munner ut i en ringformet renne 55' med rektangulært tverrsnitt i endestykket 3, hvilken renne tjener som et fordelingsrør til å føre fluidum til de forskjellige deler av lagrene. Fluidet i rennen 55' hindres fra å strømme inn i rommet 94 av en ring 98, som for eksempel kan være skruet inn i éndestykket 3. Bæredelen 88 er utstyrt med minst en kanal 89 som står i forbindelse med rennen 55' ved hjelp av en boring i endestykket 3, for at trykkfluidum skal kunne tilføres et ringrom 90, som er utformet i undersiden på bæredelen 88 støtende opp til den ene side på trykklagerringen 92. Et reguleringsmunnstykke

99 i boringen i endestykket 3 tjener til å kontrollere mengden av det fluidum som tilføres rommet 90. En annen boring i endestykket 3 tjener til å lede fluidum fra rennen 55' og gjennom en kanal 89' i bære-deléne 87 og 88 til en ringkanal 91 i den side på bæredelen 87 som støter opp til den annen sideflate på trykklagerringen 92. Et reguleringsmunnstykke 99 for å kontrollere fluidet som ledes til rommet 91 er også anbrakt i denne boring i endestykket 3. Trykklagerringen 92 vil således flyte på en hydraulisk pute av fluidum som tilføres rommene 90 og 91. Når fluidum unnviker fra motsatte sider av rommet 90 så strøm-mer det inn i ringrom 90' og 92', hvorfra

det strømmer inn i statoråpningens nedre ende 97 gjennom kanaler 97' og 88'. Fluidet i rommet 91 unnviker fra den ene side inn i rommet 90', hvorfra det gjennom kanalen 97' strømmer inn i kanalen 97, og fra den annen side inn i rommet 93', hvorfra det gjennom kanalen 93 strømmer inn i rommet 94. Fra ringrommet 94, som omgir den nedre ende av trykklagerbæringen 87, strømmer trykkfluidet inn i statoråpningens nedre ende 97 gjennom en kanal 94' i den øvre trykklagerbæring 88. Fra ring-rennen 55' i endestykket 3 går det dessuten, i likhet med kanalene 89 og 89', en ikke vist kanal som er uten munnstykke og som fører fluidum til et ringrom 95 med fir-kantet tverrsnitt i bæredelen 88. Fra dette rom leder en rekke kanaler 95' fluidet til en rekke trykklommer 96 utformet i innersiden av lagerdelen 87' som omgir foringen på lagertappen 21. Ved denne anordning vil foringen flyte på en pute av trykkfluidum. Alle kanaler 95' er utstyrt med regulerings-munnstykker 96', som kontrollerer fluidum-strømmen til trykklommene 96. Fluidet i

disse lommer strømmer inn både i rommet 97 og i rommet 92'. Fra det sistnevnte rom

strømmer fluidet gjennom kanalen 88' inn

i rommet 97. Fluidet strømmer videre fra rommet 97 og inn i statoråpningen 49, hvor det kjøler rotoren 15 og statoren, og derfra ut gjennom kanalene 29' og 31' (fig. 3) og gjennom ledningen 36' tilbake til trykkil-den.

De øvrige deler av motorpumpeaggregatet er de samme som er vist i fig. 1 og 1 A og virker på den foran beskrevne måte.

På denne måte er det frembrakt et nytt, hermetisk innesluttet, motorpumpe-aggregat med to forskjellige lagertyper som kan byttes om, uten at det er nødvendig å forandre grunnformen på aggregatet. Når trykkpåvirkede lagre er installert i aggregatet, så blir det pumpefluidum, som tillates å lekke forbi labyrintpakningen og fylle statoråpningen, brukt som trykkfluidum med trykket tilført av ytre midler. Man foretrekker å bruke en ytre trykkilde for at trykkfluidum kan tilføres lagrene under startingen av aggregatet. Hertil kommer at den ytre trykkilde er hermetisk tilsluttet ledningene 32' og 36' i fig. 3 for å forminske faren for at fluidum skal unnvike fra pumpesystemet og for å opprettholde et hermetisk lukket system.

Fig. 4 og 4 A viser en annen utførelse av oppfinnelsen med unntagelse av enkelte trekk ved kjølestystemet. Da aggregatets konstruksjon er den samme som vist i fig.

1 og 1 A vil denne her bare beskrives rent stort volum og holdt på den temperatur som kreves under hensyntagen til alle opp-stående varmetap..

En hensiktsmessig olje brukes for dette øyemed. Den store strøm av opp-hetet olje holder varmeforseglingsstangen på den passende varmeforseglingstempera-tur, hovedsakelig upåvirket av den varme som kreves til å fordampe all fuktighet eller under hvilke som helst varierende betingelser før varmeforseglingsvirknin-gen kan finne sted. Under normale ar-beidsbetingelser er det praktisk talt umu-lig for fuktigheten i varmeforseglingsso-nen å senke i nevneverdig grad den passende temperatur av varmeforseglingsstangen. Maskinen er derfor særlig hensiktsmessig når den brukes til å oppvarme forseglingsbeholdere, som inneholder fuk-tige partikler eller mindre mengder væske, f. eks. når det er tale om beholdere for pickles som ligger i eddik eller lignende. Andre problemer som medfører varierende krav til varme og som er viktige, er også overvunnet.

Varm olje føres til varmeforseglingsstangen ved hjelp av ledningen 31 som strekker seg nedover gjennom senteret av hylsen 11 og er forbundet med varmeforseglingsstangen ved hjelp av de nedadrettede partier 90 (fig. 15). Enden av disse partier er forbundet direkte med varmeforseglingsstangen 20 som beveger seg med hylsen 11 og sentralt i forhold til toppen av hylsen. Ledningen 31 er forbundet med denne siste ved hjelp av en fjærende del 91. Denne virker som en bladfjær i planet for partiene 90 så disse kan ekspandere og trekke seg sammen i lengderetningen, idet organet 91 er stivt anordnet for alle andre bevegelser. Ledningene 31 fortsetter nedad innvendig i hylsen 11 og er ført gjennom dekslet 32 med hvilket disse ledninger er fast forbundet. Dekslet 32 (fig. 12) har form av en stempellignende innretning som kan bevege seg opp og ned innvendig i hylsen 11 for å avpasse seg termisk eller til ekspansjon eller kontrak-sjon av ledningene 31. De laveste ender av ledningene 31 slutter i en anordning 92 som er forbundet med bøyelige ledninger 93. Disse fører til matnings- og returpor-tene for en passende væskeoppvarmer som er utstyrt med en pumpe for å holde i gang en forsert sirkulasjon av denne var-mevæske. Væskevarmen bør ha en tilstrekkelig kapasitet til å bringe væsken til å strømme hurtig og jevnt med en temperatur som kreves for varmeforseglingen, da varmen tilføres det system som fører til varmeforseglingsstangen.

I tillegg tii den forangående forklaring skal det nevnes at lageret 10 og samlebe-holderen eller ventilkapselen 34 er grup-pert kompakt bare ganske lite under bordets topp, så lengden av de forskjellige ledninger gjennom hvilke atmosfærens luft må suges i alle tilfelle, er meget kort og tar liten plass. Alle deler av maskinen er lett tilgjengelige. Ryggen av ventilkapselen kan løses som vist så alle ventiler, når den er åpnet, er lett tilgjengelige gjennom maskinens bakre del.

Det skal også nevnes at den konvekse form av varmeforseglingsstangen fører til god varmeforseglingsvirkning selv om varmeforseglingsstangen kan vippe noe på tvers i forhold til motholdet. Ennvidere vil den omtalte nedadrettede del 90 og det omtalte bøyelige organ 91 hindre at en varmeutvidelse og sammentrekning av ledningene forårsaker spenninger i den fast monterte varmeforseglingsstang og derved hindre den fra å forandre sin stilling. Med andre ord kan ledningene gi etter eller bevege seg, mens varmeforseglingsstangen forblir i sin stilling. Den vippende virkning i lengderetningen av varmeforseglingsstangen kan foregå fordi ledningspar-tiene 90 kan forbindes svingbart med organet 91 og ledningslengdene under organet 91 er bøyelige eller kan gi etter.

Ved bruk av ambolten 4 som forklart, vil beholderens munningspartier glattes således at deres indre flater søkes ført sammen selv om munningspartiene kan ha en krum eller bølget form. Som følge av den naturlige stivhet hos varmeforseglings-poser vil munningspartiene søke å opprettholde denne innbyrdes berøring på grunn av den resulterende mekaniske form, særlig når beholderne inneholder materiale som er tykt og således holder beholderveg-gene adskilt ved disse partier.

Bordets 3 toppflate heller ned mot forsiden av maskinen i en vinkel fra 30 til 60° i forhold til horisontalen. Innstillin-gen av dette bords overflate bør ikke nær-me seg den vertikale stilling, men den bør være således at beholderne kan gli nedover ved sin tyngde på grunn av hellingen. Når bordoverflaten som understøtter beholderne, er glatt og flat, og når beholderne har form av bøyelige sådanne med flat munning, er en helling av 30° til 60° passende. En overdrevet hellingsvinkel er ufordelaktig fordi det kan føre til forskyvning av produktet i beholderen som skal evakueres og forsegles. For eksempel kan osteskiver i små stykker eller andre flate næringsmidler være omhyggelig ordnet i gjennomsiktige bøyelige poser og den for-åhnevnte helling må ikke være så stor at innholdet av posene eller beholderne for-

skyves på grunn av tyngden, En helling som nærmer seg vertikalen vil føre til en sådan forskyvning, slik at pakningens ut-

seende vil lide derav.

Skjønt hodet 24 er omtalt som utført

således at det lukkes ved tyngden og åpnes ved virkningen av en kamskive, er det mu-

lig å omdanne maskinen således at den krever en mer manuell betjening. Hvis f. eks. en pedal skal brukes for å lukke hodet, kan man bruke en fjær som fører hodet opp i løftet stilling, idet pedalen brukes til å trekke hodet ned på bordet.

Når hodet en gang er ført ned, vil vakuu-

met innvendig i dette holde det nede inntil der slippes luft inn i hodet og fjæren vil da straks løfte det automatisk. En sådan anordning kan være ønskelig i tilfelle av en maskin ved hvilken der brukes bare et hode og som fra først av er innrettet for manuell betjening.

Det skal nevnes at de spredende og

glattende pressfingre 15 for beholdermun-

ningen tjener til å holde beholderne fast på det hellende bord uavhengig av enhver sugevirkning etter at hodet er lukket.

Disse fingre kan bringes til å gripe behol-dermunningen lett så snart hodet er helt lukket. Dette er fordelaktig når man for-

ankrer beholderen innvendig i hodet etter at dette er evakuert og det fastholdende vakuum fra hullene 9 er blitt avbrutt.

Disse fingre vil naturligvis løse beholde-

ren når hodet løftes, så beholderen blir fri og kan falle automatisk nedover det hellende bord.

Det vil forståes at dersom understøt-

telsen 6 brukes, bør dens topp være glatt og .hellende og det er hensiktsmessig å

anse toppen av understøttelsen 6 som selve toppen av bordet.

Det er også mulig å bruke flere suge-

huller gjennom selve bordet. Dette kan vise seg å være ønskelig i tilfelle av at be-

holderne har tungt innhold. Bordets topp kan være forsynt med et stort antall hull som er forbundet på passende måte med sugeanordningen og arbeideren kan plug-

ge til noen av disse hull som viser seg ikke å være nødvendige for å holde beholderen passende fast. Hvis beholderen søker å

hefte seg fast til bordets toppflate på

grunn av et så stort antall hull eller av en annen grunn, er det mulig å treffe en an-

ordning hvorved en stråle av komprimert luft ved slutten av varmeforseglings-

perioden blåses gjennom hullene for å løse beholderen fra bordets overflate. Hullene gjennom varmeforseglingsstangens mot-

hold søker fra først av å giatte behoider-munningen og siden avtrykk av disse hull etterlates på beholderen etter varmeforseglingen, er det mulig å anordne hullene i motholdet i et forut bestemt mønster.

Ellers kan disse hull simpelhen strekke seg

som en rekke hull på langs i forhold til motholdet 7.

Claims (21)

1. Maskin for lukning av beholdere, særlig poser eller sekker, ved varmeforsegling, hvor beholderens munningspartier har varmeforseglende indre flater og beholderen inneholder et produkt som skal innpakkes, karakterisert ved anordningen av et bord med en eller flere arbeidsstasjoner, som hver omfatter en skråttstillet bordflate (3) for beholderlegemene (5) og en ambolt (4) med et mothold (7) for en varmeforseglende stang-innretning (20), på hvilket mothold munningspartiet av posen kan anbringes, et hult hode (24) med en åpen side vendende mot bordet og forsynt med hengselorganer (25, 27, 28) til å fastholde hodet således at dette kan svinges bort fra eller bringes tett mot bordflaten (3), en pakning (26) til å danne tetning mellom hodet og bordets flate, og en hylse (11) som strekker seg på skrå fremover og bakover på begge sider av bordet (3) gjennom en åpning i bordet og hvis øvre ende ligger under hodet i dettes lukkede stilling, idet hylsens øvre ende har en anordning (29, 30) som både bevirker åpningen og lukningen av hodet likesom hylsen også har en avluftningsforbin- , deise (33) med hodets indre når hodet er i sin lukkede stilling, videre et ventilhus (34) som er montert på bordets underside og som omslutter hylsen (11) og som har en tetningsanordning (lia) til å tette hylsens (11) gjennomgang gjennom ventilhuset og som tillater bevegelse av hylsen i forhold til huset, hvilken hylse også har innretninger (31) til å føre varme til den varmeforseglende stang (20) i den varmeforseglende innretning.

2. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at varmeforseglingsstangen (20) er forbundet med hylsen (11) og bevegelig med denne.

3. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at bordet (3) har to i sideretningen adskilte arbeidsstasjoner avpasset for den manuelle anbringelse av beholderne (5) ved disse stasjoner, videre organer for kontinuerlig åpning og lukning av de to hoder (24) på en slik måte at det ene hode er åpent når det annet hode er lukket, organer til å evakuere hvert hode når det er i den lukkede stilling til å forsegle en beholder inne i hodet mens dette og beholderen er evakuert, samt organer til å synkronisere arbeidsgangen for de to sistnevnte organer, så at de arbeider med hovedsakelig like tidsintervaller mellom seg.

4. Maskin ifølge påstand 3, karakterisert ved at evakueringsorganene (11, 34) for de to hoder (24) er innbyrdes forbundet og koplet til en og samme vakuum-kilde (35) og er forsynt med innretninger (36, 37) til å holde hvert hode (24) av-stengt fra forbindelsen med det annet hode, mens dette hode (24) er forbundet med vakuumkilden (35).

5. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at hylsen (11) er anordnet i glidende forbindelse med et sugesamlerom i ventilhuset (34) samt organer til å for-binde samlerommet med vakuumkilden, når hylsen beveges bort fra hodet.

6. Maskin ifølge påstand 1 og 5, karakterisert ved at sugerommet er anordnet mellom organene til å bevege hylsen frem og tilbake og bordet og og i tett nærhet av bordflaten og at innretningene til å for-binde sugerommet med et vakuum omfatter en ventil i et ventilhus i tett nærhet av sugerommet.

7. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at hodets (24) forbindelse med bordet (3) er anordnet i en knekt (28) på bordflaten og består av til hodet festede tapper (25), som er dreibare, forskyvbare i slisser (27) i knekten, så at hodet både kan utføre en dreiebevegelse og en begren-set lineær bevegelse mot og fra bordflaten.

8. Maskin ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at kanaler (31) strekker seg gjennom hylsens indre fra varmeforseglingsstangen (20) ved hylsenes ene ende og ved hylsens annen ende har en tilknyt-ning (93) til en varmekilde.

9. Maskin ifølge påstand 1 og 8, karakterisert ved at forseglingsstangen (20) oppvarmes av en væske og at den er festet til en knekt (12) som er forbundet med og strekker seg på tvers ved den øvre ende av hylsen (11) og bærer forseglingsstangen forskutt i sideretningen i forhold til hylseenden, idet væskeledningene (31) er forsynt med ombøyede nedadrettede partier (90) som strekker seg fra den sentrale del av hylsen til forseglingsstangen og at de rettlinjede partier av væskeledningene (3) som strekker seg ned gjennom hylsens indre ved den øvre del er festet til hylsen med fjærende organer (91) således at forseglingsstangen (20) med de nevnte nedadrettede partier (90) er fjærende i det pian, hvori de nedadrettede partier (90) er anordnet men stive i alle andre retninger.

10. Maskin ifølge påstand 9, karakterisert ved at de rette ledningspartier på ledningene (31) som strekker seg gjennom hylsen ved ventilhusets (34) nedre vegg har en omsluttende del (32) som er festet på ledningene i glidende tetnings-anlegg med innersiden av hylsen (11) for å lukke denne lufttett og tillate uhindret utvidelsen og sammentrekningen av led-ningenes (31) rette partier.

11. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at midlene til å bevege hylsen (11) frem og tilbake omfatter en dreibart montert arm (63) som beveges ved en dreibar kamskive (60) og har anlegg mot et anslag (66) dannet ved hjelp av en knekt (67) som er fast festet til hylsen (11) samt fjær anordninger som holder an-slaget (66) i stadig anlegg med armen (63), når kamskiven (60) søker å skille seg fra denne arm (63).

12. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at organene til å bevege hylsen frem og tilbake omfatter en motor og en br yter anordning (77—79) til å stanse motoren samt organer (72—75), som settes i virksomhet når bryteranordningen virker til å skyve hylsen (11) så langt opp i hodet - (24) at varmeforseglingsstangen (20) fjernes fra motholdet (7).

13. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at amboltens (4) overside heller således bort fra bordflaten at beholderens munningspartier må stilles skrått i forhold til beholderlegemene, når munningspartiene er i stilling på motholdet (7), hvorved munningspartiene får ten-dens til å åpne seg.

14. Maskin ifølge påstand 13, karakterisert ved at bordflaten (3) ligger i en slik vinkel at beholderne bringes til å gli nedover av sin tyngde, og at der er huller (9) gjennom ambolten (4) og motholdet (7) og organer til å suge gjennom hullene, så at beholderens munningspartier holdes i stilling over hullene.

15. Maskin ifølge påstandene 1, 5, 13 og 14, karakterisert ved at hylsen (11) kan bevege seg frem og tilbake gjennom ventilhuset (34) som har en hovedevakuer-ingsport (35) til å forbindes med en va-kuumkilde, en ventil (36, 37) i huset (34) som regulerer luftstrømmen gjennom por-ten (33) og hylsen (11) og har en frem og tilbake bevegelig stang (39) som er ført gjennom huset fra ventilen og som settes i virksomhet når stangen beveges frem og tilbake, hvilket skjer ved hjelp av en rull (65) som ef anordnet under ventiihuset (34), en kamskiverulle (62) montert ved hylsens nedre del (67), en kamskive (60) på kamskiveaksel (57) som er i anlegg med rullen (62) og har en sådan kontur at kam-mens omdreining medfører automatisk bevegelsen av hylsen (11) oppover og tilbake til en hvilestilling og deretter nedover og tilbake til samme hvilestilling, og at der er anordnet midler på hylsens øvre ende til å løfte hodet fra dets anlegg mot bordet og skyve det opp når hylsen beveges oppover tilbake til sin hvilestilling, videre at en annen kamskive er anbragt på kamskiveakselen, en annen rulle som får anlegg med den annen kamskive og er forbundet med en ventilstang (49) for å føre denne frem og tilbake ved dreining av denne annen kamskive, hvilken siste har en sådan kontur at den bringer en ventil (46, 47) til å åpne seg når den førstnevnte kamskive holder hylsen i dens hvilestilling, samt midler til å dreie kamakselen (57).

16. Maskin ifølge påstand 14, karakterisert ved at hellingsvinkelen for bordflaten (3) ligger omtrent mellom 30° og 60° i forhold til horisontalen.

17. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at der er minst et hull (9) ført gjennom bordet (3) ved et sted som ligger under beholderen når denne er anbragt for å innesluttes av hodet, samt midler til å suge nedover gjennom hullet for å holde beholderen i stilling.

18. Maskin ifølge påstand 14 og hvor beholderen inneholder et flytende stoff, karakterisert ved at hullene (9) er anordnet nær ved amboltens øvre ende og at ambolten (4) er slik anordnet at beholderen kan legges på den over hullene med sin munning vendende oppad, mens be-holderlegemet med det flytende innhold ligger lavere enn ambolten (4).

19. Maskin ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at den har en klemanordning (13) montert i ambolten og på hylsen (11) og avpasset til å presse mot det øvre parti av beholderen når hodet er lukket.

20. Maskin ifølge påstandene 1, 14 og 17, karakterisert ved at evakueringen av hodet gjennom hylsen (11) og fasthold-ingen av beholderen gjennom hullene (9) er pneumatisk uavhengig av hinannen og at der er truffet anordninger til å lukke til hullene når evakueringsorganene for hodet er i virksomhet.

21. Maskin ifølge påstand 20, karakterisert ved automatiske midler til å bringe i virksomhet etter valg midler til å lukke til hullene (9) og dereter til å bringe i virksomhet evakueringsmidlene for hodet.