NO117544B - - Google Patents

Description

Hermetisk lukket motorpumpeaggregat.

Foreliggende oppfinnelse angår pumper drevet av elektromotorer, og den går ut på slike aggregater som er innrettet til å anbringes i helt lukkede hus.

I slike aggregater er den væske eller

det fluidum som blir pumpet ofte uavhengig av det av pumpen frembrakte trykk langt over atmosfæretrykket. Under disse forhold er det blitt foreslått å anbringe motoren i et lukket hus hvortil fluidet har adgang ved fullt aggregattrykk. Herved fjernes nødvendigheten av akseltetninger mellom motoren og pumpen, men de tidligere foreslåtte konstruksjoner er forholdsvis kompliserte og derfor vanskelige å fremstille og vedlikeholde.

Andre vanskeligheter melder seg når motorpumpeaggregatet skal installeres i

et hermetisk lukket pumpesystem med omtrent null lekasjetoleranse (dvs. hvor omtrent ingen lekasje er tillatelig), spesielt ved pumping av tærende eller eksplosive fluider ved høye temperaturer hvor enhver lekasje er farlig. I slike aggregater er vedlikeholdet vanskelig og kjølingen av motoren byr på ekstra vanskeligheter,

særlig hvis man tar sikte på å skaffe et aggregat av enkel konstruksjon, som kan arbeide ved de høye temperaturer som kan oppstå.

For å skaffe bort disse vanskeligheter bringer oppfinnelsen tilveie et hermetisk lukket motorpumpeaggregat uten ytre høy-trykksforbindelser, men allikevel med en effektiv kjøleanordning. Dessuten kan pumpen som et hele fjernes fra pumpesystemet og da motorens rotor og stator er hermetisk innelukket i metallsylindre så kan de også senkes ned i den pumpede væske ved fullt trykk i systemet. Hertil kommer at motorens polklemmer er innesluttet der hvor de stikker opp fra aggregatet, så selv om sylinderen som inneslutter statoren skulle skades, så kan intet av det pumpede fluidum unnvike.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet under henvisning til tegningene som viser en rekke eksempler på utførel-sen av oppfinnelsen. Fig. 1 og IA utgjør tilsammen et lengdesnitt av et hermetisk innesluttet motorpumpeaggregat etter oppfinnelsen. Fig. 2 er en del av et tverrsnitt etter

linjen II—II i fig. 1.

Fig. 3 og 3A utgjør tilsammen et lengdesnitt av en endret utførelse av pumpeaggregatet etter oppfinnelsen. Fig. 4 og 4A utgjør tilsammen et lengdesnitt av en annen endret utførelse av aggregatet etter oppfinnelsen. Fig. 5 og 5A utgjør tilsammen et lengdesnitt av en tredje endret utførelse av aggregatet etter oppfinnelsen. Fig. 6 er, i større målestokk, et grunn-riss av den i fig. 5 viste koplingsboks med lokket fjernet.

Det i fig. 1 og IA viste hermetisk innesluttede motorpumpeaggregat er beregnet til drift i et pumpesystem, hvor trykket, uavhengig av pumpens virkning, er høyt i forhold til atmosfæretrykket. Aggregatet kan dessuten brukes til å pumpe meget farlige fluider, da der ikke finnes noen utvendige forbindelser, fordi det fluidum som pumpes brukes både som kjøle-og smøremiddel.

Motoren ér utstyrt med et kraftig, rør-formet hus 1 av tæringsmotstående materiale, f. eks. rustfritt stål, med ringformede endestykker 2 og 3 av samme materiale, sveiset til husets motsatte ender og med en sirkulær åpning for motorens rotor. Statoren består av en rekke ringformede lameller 4 av passende magnetisk materiale, f. eks. jern, stablet inn i rammen 1 og forsynt med innadrettede slisser for å oppta statorviklingene 6. De utstikkende, ombøyede ender 7 på disse er innesluttet i tykkveggede sylindre 8 og 9, fortrinsvis av tæringsmotstående material, f. eks. rustfritt stål. Ytterendene av disse sylindre er sveiset til endestykkene 2 og 3, mens deres indre ender understøttes av ringformede renner 10' i tykke ringformede fingerplater 10 (fig. 1, IA og 2) beliggende ved begge ender av lamellene 4. Fingerplatene 10 tjener til å holde lamellene 4 på plass i huset 1 og de er forsynt med innover ven-dende slisser som statorviklingene 6 pas-serer gjennom når de kommer fra huset 4 og i hvilke det er innlagt isolasjon mellom viklingene og metallet. Rundt den indre omkrets av fingerplatene 10 er anbrakt ringer 11 som dekker de av slissene frembrakte gap i fingerplatene. Innersiden av sylindrene 8 og 9 og av ringene 11 samt den indre flate av statorlamellene 4 danner således en forholdsvis jevn, fortlø-pende, sirkulær åpning for rotoren gjennom statoren. En tynnvegget sylinder 12, fortrinsvis av tæringsmotstående, umag-netisk materiale med stor elektrisk motstand, f. eks. rustfritt stål, inneslutter statoren 4 og dens viklinger 6 hermetisk i motorhuset 1. Yttersiden av sylinderen 12 understøttes av den sylindriske, gjennom-gående åpning og dens ytre ender er sveiset til ringformede flenser 13 og 14 som stikker ut ved de ytre ender av sylindrene 8 og 9. Bruken av disse tynne ringformede flenser gjør det mulig å sveise den tynnveggede sylinder 12 til et liknende materiale med samme tykkelse, hvilket forenk-ler sveisingen og sikrer den hermetiske inneslutning av statoren 4 og dens viklinger 6 i motorhuset 1.

Den viste konstruksjon gir et kraftig, rørformet motorhus som inneholder en stator som er hermetisk innesluttet i huset ved hjelp av en tynnvegget sylinder. Denne, som er av tæringsmotstandsdyktig materiale med stor elektrisk motstand, har en ubetydelig innflytelse på statorens mag-netiske karakteristikker og ved at veggen er tynn, så blir gapet mellom statoren og rotoren ganske lite. For at den tynne vegg 12 skal være istand til å motstå over-ordentlige høye trykk uten å briste, så understøttes den over hele lengden av den foran nevnte nye konstruksjon.

En sylindrisk, kompakt rotor 15, fortrinsvis av tæringsmotstandsdyktig materiale, f. eks. rustfritt kromstål, med på den ytre overflate anordnete slisser for ekornburviklinger 16, er roterbart lagret ved hjelp av akseltapper 17 og 18 festet på rotorens ender. De nevnte viklinger 16 er ved sine ender forbundet ved hjelp av ringer 19 (bare den ene er vist) som ligger an mot viklingenes innerkanter. Foringer 20 og 21, fortrinsvis av tæringsmotstandsdyktig materiale, f. eks. rustfritt stål, er krympet på akseltappene 17 og 18 for å danne en hård og glatt lagerflate. Foringene 20 og 21 er lagret i hylselager 22 og 23 fortrinsvis av grafitt eller komprimert keramisk materiale, idet valget avhenger av den væske som skal pumpes. Hylselag-rene 22 og 23 er montert i flensede, sylindriske bøssinger 24 og 25 utstyrt med het-ter 26 og 27 for å holde lagerhylsene på plass. Bøssingene 24 og 25 med lagerhylsene 22 og 23 er svingbart montert ved hjelp av sfæriske vorter eller fremspring 24' og 25' på yttersiden av bøssingene 24 og 25, hvilke vorter ligger an mot her-dede ringer 28' i lagerhus 30 og 31. To par med tapper 28 og 29 er festet i lagerhusene 30 og 31 og stikker inn i overdimensjonerte

hull på motsatte sider av bøssingene 24 og

25 og tjener til å holde disse på plass uten

noen uheldig innflytelse på deres selv-sentrerende egenskaper. Lagerhuset 30 har en ytre flens som klemmes mot en ansats på endestykket 2, og lagerhuset 31 har en flens 31' som er fastskrudd til endestykket 3.

Aksialtrykket av aggregatet opptas ved hjelp av en trykkring 32 som er festet på akseltappen 18 og som løper mellom trykk-lagre 33 og 34 som fortrinsvis er laget av det samme materiale som foringene 22 og 23. Lagret 33 er en kontinuerlig ring med passende radielle spor og skrapet på sådan måte at den danner et vanlig konisk lager. Ringen 33 er festet i en renne i huset 31, mens det i fig. IA viste trykklager 34 består av en rekke trykksko svingbart lagret på en bærekjede 35 som ligger i en U-formet holder 35' båret av en ringformet lagerholder 36. Denne kan være festet til endestykket 3 med de samme skruer som lagerhuset 31.

Rotoren 15 er hermetisk innelukket i en tynnvegget sylinder 37 i likhet med sylinderen 12 og den er ved begge ender sveiset til tynne flenser 38 (hvorav bare den ene er vist) som stikker frem fra ringer bragt bak anordningen 13. Det vil forståes at beholderne har munningspartier som kan varmeforsegles på sine innersider, hvorved forseglingen kan utføres ved opp-hetende forseglingsmidler (fig. 17). Denne varmeforseglingsstang 20 har skruer 21, som strekker seg oppover fra begge ender gjennom hull ved endene av krysshodet 19, idet skruene 21 passer løst inn i disse hull. Trykkfjærer 22 mellom hodene av skruene 21 og toppen av krysshodet 19 tjener til stadig å trekke den varmeforseglende stang 20 elastisk mot krysshodet, og sentralt har både krysshodet 19 og den varmeforseglende stang 20 fordypninger som opptar en enkelt kule 23, hvorved den varmeforseglende stang er anordnet for begrenset universalbevegelse i forhold til krysshodet 19.

Som hittil forklart er det truffet an-ordninger til å strekke eller jevne ut beholderens munningsparti på tvers og for å varmeforsegle dette munningsparti. Som allerede forklart skal beholderen først evakueres.

Beholderens evakuering foregår ved hjelp av et hult hode 24 (fig. 9, 18, 19) som er svingbar på toppen av bordet 3 om tapper 25 ved dets bakre ende. Dette hode 24 er avpasset til i det vesentlige å inneslutte toppen av hylsen 11, dens knekt 12 og de av denne bårne deler, både når hylsen beveges opp og ned, og således at den også inneslutter det parti av bordtoppen 3 som opptas av beholderen 5 og hvilken som helst understøttelse 6 som kan anbringes under beholderen. Hodet 24 har en åpen bunn og en kanttetning 26 som ligger hovedsakelig lufttett an på toppen av bordet 3 når hodet svinges nedover og lukkes. Når hodet løftes eller åpnes ved å svinges opp om sine tapper 25, vil arbeideren få fri adgang til å anbringe beholderen således som foran forklart.

Når hodet 24 senkes og vakuum tilføres i dets indre, vil det låses fa^t til bordet ved lufttrykket. For at tetningen 26 skal tette godt, er tapper 25 utført som fingre festet til hodet 24 og bevegelig i avlange åpninger 27 i knektene 28 (fig. 9) på bordet. Disse hulls 27 lengderetninger ligger i rett vinkel til oversiden av bordet 3, så de ikke alene tillater hodet å sette seg godt og tett på toppen av bordet 3, men også tillater hodet å kunne løftes i vertikal retning et stykke før det svinges ned når løftekraften virker på hodet. Denne virkning tillater pakningen 26 å løftes helt bort fra bord-ets toppflate uten noen relativ glidning mellom begge deler, hvilket ville føre til slitasje av pakningen.

Hodet 24 lukker seg ved sin tyngde og åpnes ved oppadbevegelsen av hylsen 11 idet knekten 12 er forsynt med en rulle 29 og hodet 24 (fig. 12, 14, 16) har innvendig et anslag 30 (fig. 9, 12, 18) som denne rulle 29 treffer, så hodet løfter seg under den løftende bevegelse av hylsen 11. Rullen 29 og anslaget 30 er anordnet slik at hylsen 11 ved sin bevegelse nedover tillater hodet å lukke seg fullstendig før hylsen når den nederste stilling.

Deretter beveger hylsen seg lenger ned for å virke på pressfingrene 15 (fig. 16, 17) som legger seg an mot beholderens munningsparti omtrent når hodet lukker seg helt hvoretter den varmeforseglende stang bringes ned for å varmeforsegle munningspartiet.

Hylsen 11 virker som en ledning for både å evakuere og å sette innersiden av hodet 24 i forbindelse med atmosfæren. Hylsen gir også plass for rør 31 (fig. 10, 12 —14) som skal tilføre varme til den varmeforseglende stang 20. Hylsen 11 er forsynt med en tetningsplate 32 (fig. 12) innvendig i halv høyde som lukker hylsens nedre ende like under porter 33 som fører gjennom hylsens 11 vegger til det hylsen 11 omsluttende samlerom 34 (fig. 8—12), gjennom hvilket hylsen 11 kan gli, i det vesentlige tett.

Tetningen foregår ved hjelp av-en enkelt tetningsring lia (fig. 12) som er innlagt omkring hylsen 11 like ved bunnen av samlerommet 34, som ellers er en lukket enhet forbundet direkte med undersiden av bordet 3. Denne eneste tetning vil således lukke alle de bevegelige deler overfor atmosfæren, som forbundet med innersiden av hodet 24 når dette lukkes over bordet 3. For så vidt det gjelder de deler som kreves for å åpne hodet og bevege de deri liggende elementer.

Samlerommet 34 er dannet som en del av en ventilkapsel og det forbinder innersiden av hylsen 11 med en hovedvakuum-ledning 35 (fig. 10, 11) ved hjelp av et ventilsete 36 som lukkes med et ventillegeme 37, hvilket holdes i lukket stilling av en trykkfjær 38. Ventillegemet 37 har en stang 39 som er ført frem i maskinen og forbi yttersiden av samlerommet eller det felles ventilhus 34. Samlerommet kan forbindes med atmosfæren fordi den bakre del har en åpning forsynt med et ventilsete 40 (fig. 10) lukket med et ventillegeme 41 som søkes holdt i lukket stilling av en trykkfjær 42. Dette ventillegeme 41 har også en ventilstang 43 som strekker seg frem gjennom ventilkapselen, hovedsakelig parallelt med ventilstangen 39 som rager frem på forsiden av ventilkapselen på lign-ende måte som den ytre del av ventilstangen 39.

Det er allerede forklart at vakuumet virker gjennom hullene 9 (fig. 12, 16) til å holde beholderen (sekken) nede mot bordet 3. Disse hull 9 forbindes gjennom en kanal 44 som er ført gjennom ventilhuset med en ledning 45 (fig. 10) som igjen er forbundet med en vakuumkilde. Denne vil imidlertid ikke fremkalle et så intenst vakuum fra den vakuumkilde med hvilken hovedledningen 35 er forbundet. Forbindelsen mellom kanalene 44 og 45 er ført gjennom et ventillegeme 47 som holdes i lukket stilling av en trykkfjær 48. Ventillegemet har også en ventilstang 49 som strekker seg frem gjennom ventilhuset hovedsakelig parallelt med ventilstengene 39 og 43. Disse tre ventilstenger trykkes frem av fjærer 38, 42 og 48, og når noen av dem trykkes inn, vil de tilhørende ventillegemer åpne ventilene.

I foranstående forklaring er henvist bare til det ene av de to duplikatsystemer. Det vil forståes at ventilanordningen som nettopp er omtalt, har begge sine partier forbundet med den samme vakuumledning 35, og de to kanaler 45 kan også forbindes med en felles vakuumkilde. Begge systemer kan på denne måte holdes igang fra hver sin felles vakuumkilde.

De forskjellige ventilstenger påvirkes av en vippearm henholdsvis 50, 51 og 52 (fig. 8). Disse armer er svingbare på akselen 53 som er anordnet på tvers mellom begge sider-av huset 2. Armen 50 arbeider på ventilstangen 39, armen 51 på stangen 43 og armen 52 arbeider på stangen 49. Disse armer strekker seg hovedsakelig i vertikal retning med sine øvre ender i anlegg med de forskjellige ventilstenger og deres nedre ender strekker seg noe neden-for akselen 53. Hver av disse nedre ender beveges ved hjelp av en roterende kamskive. Således virker en kamskive 54 på nedre ende av armen 50, en kamskive 55 på nedre ende av armen 51 og en kamskive 56 på armen 52. Disse kamskiver er festet til akselen 57 som er lagret mellom husets 2 vegger på disses innerside. Kamskiveakselen 57 drives av en kjede og kjedehjul 58 som forbinder den med en elektrisk motor 59 (fig. 3) gjennom en passende hastighetsreduseringsinnretning.

Kamskiveakselen 57 er forsynt med en kamskive 60 (fig. 8, 9) som har et spor 61 hvori vandrer en rulle 62 som er festet dreibart på enden av en ventilarm 63 hvis andre ende er svingbar på akselen 53. Denne arm har et fremspring 64 som bærer en rulle 65 som kan komme i anlegg med et anslag 66 på en knekt 67.

Knekten 67 er fast forbundet med nedre ende av hylsen 11 (se også fig. 12) så at hylsen, når rullen 65 løftes ved virkningen av kammskivesporet 61, beveges oppover og nedover. Dens nedadbevegelse skjer ved dens tyngde og fordi knekten 67 er forbundet med fremspringet 64 ved hjelp av en strekkfjær 68.

Hva for øvrig ventilhuset angår, må det nevnes at ledningen 44 (fig. 10, 12) som er forbundet med vakuumhullene 9, er forbundet ikke alene med kanalen 45, men også med innersiden av huset som fører ut til atmosfæren når ventillegemet 41 åpner sin ventil. Dette skjer ved hjelp av en kort kanal 69 (fig. 10) som forbinder kanalen 44 med rommet omkring ventilstangen 43. Denne stang har en sliss 70 som samvirker med en føring 71, så den virker som en ventil. Anordningen er slik at kanalen 44 kort etter at ventillegemet 47 åpner seg, forbindes med det hus som da over slissen 70 er forbundet med atmosfæren.

Maskinen settes igang og stanses for hånden ved en aksel 72 (fig. 2, 9 og 12) som strekker seg gjennom veggene av huset 2 og er forsynt utvendig med en hånd-arm 73a (fig. 2 og 8). Denne aksel 72 kan smekkes dreibart inn i en av to stillinger som bestemmes av en rektangulær kloss 74 (fig. 5, 7, 9 og 12) som er festet til akselen 72 og forbundet dreibart med et bøyet ledd 75 (fig. 5, 6, 7) hvis andre ende er forbundet med en strekkfjær 76 som er festet på passende måte. Leddet 75 er forbundet med klossen 74 ved hjelp av en pinne 77 som er avpasset til å føres gjennom en dødstilling når akselen dreies delvis til en av sine to stillinger, idet fjæren 76 da smekker akselen over til den ene eller annen av disse to stillinger og holder den der. Svingpinnen 77 er forlenget så den, når akselen 72 dreies til en av sine ytterstillinger, kommer i anlegg med en arm 78 for en begrensningsbryter 79 (fig. 7 og 8). Denne bryter kan innstilles til å drive motoren 59 (fig. 2), så bryteren kan dreies til inn- og utkoplet stilling og den kan også kontrollere de forskjellige motorer som er nødvendige for å styre vakuumet og for å tilføre varme til den varmeforseglende stang om det ønskes. Når akselen 72 dreies til den annen av sine ytterstillinger, vil kamskiven 73 på akselen 72 komme i anlegg med forlengelsen 74 (fig. 12) på hver av knektene 67 for å holde hver av hylsene 11 tilstrekkelig løftet til å holde den varmeforseglende stang 20 fri for dens mothold 7. Vanligvis utføres motholdet 7 av elastisk materiale som kan skades hvis den var stadig sammenpresset under opphetning fra den varmeforseglende stang 20 i lengere tid. Denne vanskelighet unngåes ved den forklarte anordning. Konturene av de forskjellige kamskiver er vist i fig. 20. Linjen 61a viser konturen av kamskivesporet 61. Det vil sees at når kamskiven 60 dreier seg, vil ventillegemet 37 først åpnes, blir deretter lukket ved tilstrekkelig nedadbevegelse av hylsen 11 og etter en viss tid beveger hylsen seg videre nedover for å virke på pressfingrene og den varmeforseglende stang. Kurven 54a viser virkningen av kamskiven 54 som løfter ventillegemet 37 i den tid hodet 24 er lukket og før virkningen på pressanordningen og varmeforseglingen. Linjen 55a viser virkningen av kamskiven 55 som tillater ventillegemet 41 å lukkes fra et tidspunkt som begynner under åpningen av hodet 24 og varer til tidspunktet etter varmeforseglingen, idet det ventillegeme 41 som forbinder med atmosfæren, åpnes på andre tidspunkter for at hodet 24 kan åpne seg. Som allerede forklart blir vakuumhullene 9 forbundet med atmosfæren kort etter åpningen av ventillegemet 41. Vanligvis vil denne åpning utløse beholderen så den kan gli nedover, men om det ønskes kan det også treffes en anordning til å sende trykkluft gjennom hullene 9 på det riktige tidspunkt når beholderen skal løses. Linjen 56a viser virkningen av kamskiven 56 som åpner det fastholdende vakuum-ventillegeme 47 kort etter at ventillegemet 41 har lukket seg og inntil omtrent det tidspunkt da hovedvakuumventilen 37 åpner seg, idet kamskiven 56 da tillater ventillegemet 47 å lukke seg. Denne virkning er ønskelig fordi hovedvakuumet er mer intenst enn det brukes for å holde beholderen nede, så hovedvakuumkilden ville trekke kraft fra fastholdingsvakuumkilden hvis ikke forbindelsen mellom de to er utført som forklart.

Den viste maskin er av duplex-typen, idet den inneholder to hoder. Duplex-kamskivene for hvert hode er orientert dreibart 180° i forhold til kamskivene for det annet hode. Hodene åpner og lukker seg avvekslende, mens evakuerings- og forseglingsvirkningen skrider frem avvekslende i tilfelle av to hoder.

De detaljer som er forklart i forbindelse med et enkelt hode medfører også

fordeler i tilfelle av duplex-typen, særlig når begge hoder og begge sett fastholdingshuller er forbundet med en enkelt hoved-vakuumkilde resp. med en enkelt fast-noldingsvakuumkilde. Når f. eks. hovedvakuumventilen 37 for det ene lukkede hode åpnes, blir forbindelsen av dette hodes fastholdingshuller avskåret fra det andre hodes fastholdingshuller fordi ventillegemet 47 for det lukkede hode er i sin lukkede stilling. Det største vakuum i det lukkede hode kan ikke trekke gjennom fastholdings-hull-forbindelsen mellom de to ledninger 45 som er forbundet med den eneste fastholdingsvakuumkilde. Da hvert hode har en periode for vakuum på omtrent halvdelen av tiden for en syklus, er en maksimums-evakueringstid mulig, mens ennu hoved-vakuumkilden er forbundet bare med det ene hode ad gangen, så man unngår nødvendigheten av den store va-kuumkapasitet som kreves når flere hoder er forbundet i overlappende rekkefølge med kilden.

Konstruksjonen av hvert av de om-talte apparater er utført med tanke på den letthet med hvilken de kan kombineres for å føre til den duplexe type av maskinen sammen med dens mange praktiske fordeler.

Som vist i fig. 1 og 2 kan det anordnes en kontinuerlig transportør 80 for å føre de fylte, men uforseglede beholdere til en-ten en eller to arbeidere som står foran maskinen. Det er mulig for en arbeider å mate begge hoder. Arbeideren griper en av de beholdere som føres frem av transpor-tøren 80 og legger beholderen på bordtoppen 3 under det ene av hodene som er åpent. Varmeforseglingsmunningen trekkes slik at den gjøres flat og innstilles i vinkel i forhold til beholderen så munnin-gen glattes videre med det munningsparti som er lagt på toppen av ambolten 4 og over motholdet 7 og pressputen 8. Sug-ningen foregår gjennom hullene 9 og griper munningspartiet så arbeideren kan ta bort sine hender straks hodet begynner å gå ned. Like før hodet fullfører lukkebevegel-sen, vil pressfingrene 15 legge seg lett mot munningspartiet for å holde beholderen i stilling på det skrånende bord, og det fastholdende vakuum oppstår ved lukningen av ventillegemet 47. Ventilhodet 37 åpner seg nu så beholderen og hodet evakueres. Hodet 24 er da lukket og ved virkningen av kamskivesporet 61 blir klemanordningen 13 og varmeforseglingsstangen 20 trukket

nedover, så beholderens munningsparti under nedadbevegelsen glattes og strekkes

på tvers, hvoretter varmeforseglingsstan- i; gen går videre nedover. Rullen 65 og an- f slaget 66 er anordnet således at de åtskil- t les under den endelige varmeforseglings- å periode, så varmeforseglingsstangen trek- c kes nedover av spenningen på fjæren 68, s som normalt holder rullen 65 i anlegg med f anslaget 66. Ved virkningen av kamskiven 55 åpnes ventillegemet 41, så hodet 24 begynner å åpnes til atmosfæren og det stig- { ende trykk sammenpresser beholderveggene og særlig munningspartiene, så der oppstår , minsket tendens for munningspartiene til å åpne seg når forseglingsstangen utløses og forseglingen ennu er svak. Deretter vil j kamskivesporet 61 løfte hylsen 11 og derved heve varmeforseglingsstangen 20 og klem- < anordningen 13, idet pressputearmene 14 holdes løst oppover på dette tidspunkt. Kort deretter vil rullen 29 støte mot anslaget 30 og løfte hodet opp, idet ventillege- . met 37 for hovedvakuumet tidligere er luk- , ket og lufttilførselsventillegemet 41 er blitt åpnet. Åpningen av ventillegemet 41 vil også forbinde vakuumfastholdingshullene 9 med atmosfæren, så beholderen løses og glir ned over bordet. En fallkanal 81 (fig. 2) kan avpasses til å lede de utgående evakuerte og forseglede beholdere til en transportør 82 som fører de ferdige beholdere bort fra maskinen. Den hastighet hvormed de to ventillegemer gjennom-løper sine operasjonstrinn, kan avpasses til å tillate en enkelt arbeider å arbeide kontinuerlig når beholderne mates til maskinen, idet arbeideren alltid har et åpent hode i maskinen som krever tilførsel.

I tilfelle av at et av hodene 24 skulle lukke seg over arbeiderens hånd, vil det ikke oppstå noen skade fordi dette hode er forholdsvis lett i vekt og bare senker seg ved tyngden. Intet vakuum kan oppstå inne i hodet så lenge hodet er i åpen stilling. Skade på arbeiderens hånd på grunn av nedadbevegelsen av varmeforseglingsstangen 20 unngåes ved hjelp av et anslag 83 (fig. 9, 13, 18) som er forbundet med knekten 12 som kontrollerer be-vegelsen av varmeforseglingsstangen 20. Dette anslag reises opp av en arm 84 (fig. 18, 19) som er svingbar på bæretapper og som står under virkning av en fjær 85 og beveger seg under anslaget 83 når hodet 24 åpnes. Hodet bærer en bladfjær 86 som virker på en pinne 87 festet til armen 84, så den svinger denne arm ut av banen for det nedgående anslag 83 når hodet 24 er i det vesentlige lukket.

Det hellende bord 3 er særlig fordel-aktig i forbindelse med pakning av nær-

Qgsmidler eller andre produkter som iall-all inneholder noen væske. Skråningen illater en beholder som inneholder væske i anbringes alltid med munningspartiet ippover, så væsken holdes borte fra inner-iden av munningspartiet som skal varme-brsegles.

Når det materiale som inneholder en ræske, skal innpakkes, er det imidlertid kke til alle tider mulig å hindre væske ;ller fuktighet fra å komme inn mellom ^armeforseglingsarealet ved beholderens nunningsparti. Den viste maskin minsker /anskeligheten i denne retning ved å gjøre ;oppen av varmeforseglingsmotholdet 7 loe konveks i tverretningen (fig. 12, 16) så væsken, når varmeforseglingsstangen presser seg mot motholdet, trykkes bort fra varmeforseglingsområdet. Men også ia kan der bli noe fuktighet igjen som må fordampe og drives bort for at varmeforseglingen skal kunne foregå. Hittil har varmeforseglingsmaskiner vanligvis gjort bruk av varmeforseglingsstenger som opp-hetes ved elektrisk motstand. Den elek-triske strøm kontrolleres av en termostat, så stangen holdes på den ønskede temperatur. Dette har vært forbundet med den vanskelighet at varmekilden, når den skal skaffe den nødvendige ekstravarme til å fordampe fuktighet innen varmeforseglingsområdet, av praktiske grunner ikke har vært skikket til å overholde kontinuerlig en jevn temperatur. Denne vanskelighet skyldes de varierende krav som stilles både etter lengden av varmeforseglingsflaten og lokalt ved mulige uforutsette områder innen lengden av denne flate og endog innen de trange grenser for flatens bredde. Den samme slags vanskelighet kan også oppstå selv når varmeforseglings-arealet er tørt.

I tilfelle av den foreliggende maskin er varmeforseglingsstangen 20 utført av metall og er forsynt innvendig med en kanal 88 (fig. 14, 17) som strekker seg gjennom hele stangens lengde og kan ha en så stor diameter at den kan få plass innenfor varmeforseglingsstangens dimen-sjoner. Denne kanal er anordnet så nær som mulig til stangens varmeforseglings-flate og strekker seg langs hele denne flate, så der blir et minimalt spillerom mellom væsken og varmeforseglingsflaten, og tilføres kontinuerlig en hurtig strøm-mende væske som holdes på en temperatur tilstrekkelig over den som kreves for å kompensere det nødvendig oppstående temperaturfall, ved å føres fra en beholder med varm væske med tilstrekkelig generelt med unntagelse av de elementer som er forskjellig. Aggregatet omfatter et kompakt rørformet motorhus 101 som i begge ender er lukket av fastsveisede endestykker 102 og 103. Statorlamellene som er forsynt med viklinger 106, er hermetisk innesluttet i motorhuset 101 av en tynnvegget sylinder 112, som understøttes av statorlamellene, endesylindre 108 og 109, ringformede fingerplater 110 samt ringer 111, alt på samme måte som vist i fig. 1 og 1 A. Viklingenes ombøyede ender 107 er om-sluttet av en ytre sylinder 105, hvis ene ende hviler i et ringspor 110' i fingerplaten 110 og hvis annen ende er sveiset til en ring 105' som igjen er sveiset fast til ende-sylinderen 108.

En rotor 115, av liknende konstruksjon som rotoren 15 i fig. 1 og 1 A, er hermetisk innsluttet i en tynnvegget sylinder 137 på samme måte som rotoren 15, og er ved endene utstyrt med fremstikkende akseltapper 117 og 118, som er påkrympet foringer 120 og 121 og dreibart lagret i hylselager 122 og 123. Disse lager er montert på liknende måte som lagrene 22 og 23 i fig. 1 og 1 A og bæres av ringformede lagerhus 130 og 131. Lagerhuset 130 er festet til motorens endestykke 102, f. eks. ved hjelp av skruer som går gjennom en flens på huset 130. Dette tjener også som et endelokk for åpningen i endestykket 102 og kan lukkes av en liten sveis 170 som hindrer enhver lekasje gjennom åpningen i endeplaten 102. Aksial trykk opptas av trykklagerringen 132 på akseltappen 118 og av trykklagrene 133 og 134 som på sin side bæres av delene 131 og 136.

Et roterende pumpeskovlhjul 140 av sentrifugaltypen er festet på akseltappen 118 og virker på samme måte som skovlhjulet i fig. 1 A, ved å suge fluidum inn gjennom innløpet 141 og levere det gjennom utløpet 143. En rekke hull 140' (bare ett er vist) i skovlhjulet 140 er beregnet på å gi fluidets sugetrykk adgang til et rom 142' på baksiden av skovlhjulet for delvis å utjevne den hydrauliske ubalanse av skovlhjulet. En labyrintpakning 147 hindrer fluidet i kanalen 142 fra fritt å strøm-me inn i kanalen 142'. Fluidet i rommet 142' hindres fra fritt å strømme inn i motoraggregatet av en labyrintpakning 148, men det kan lekke forbi slik at statoråpningen 149 og de øvrige hulrom i motoraggregatet fylles med fluidum når det hersker omtrent topptrykk i systemet. Rundt motorhuset 101 og en smule utenfor dette ligger et kompakt ytre rør 156, hvis ene ende er sveiset til pumpehuset 144 (fig. 4A).

Aggregatet som omfatter huset 101,

lagrene, motoren og pumpehjulet er festet til pumpehuset 156 — som på et tidligere tidspunkt er montert i pumpesystemet —

ved hjelp av en klemring 175 som er fastskrudd til en ring 158 festet, f. eks. sveiset til ytterrøret 156, og som samvirker med

en flens 176 på motorens endestykke 102 for å trekke aggregatet til trykktett anlegg

mot den tilstøtende ende på ytterrøret 156. En pakning, fortrinsvis av duktilt metall,

f. eks. kopper, er anbrakt mellom flensen 176 og enden av røret 156 for å gi en trykktett forbindelse. En liten lukkesveis 179 tjener til hermetisk å forbinde aggregatet med ytterrøret 156 på liknende måte som beskrevet i forbindelse med lukkesveisen 70 i fig. 1. Lukkesveisen 179 kan lekasje-prøves på samme måte som lukkesveisen 70 i fig. 1, men kanalen for tilførsel av heli-um er ikke vist i fig. 4.

Kjølingen og smøringen foregår her omtrent på samme måte som beskrevet i forbindelse med utførelsen etter fig. 1 og 1 A, men enkelte av elementene er endret for å forbedre virkningen. Et ekstra skovl-hjul 150, som er krympet på akseltappen 117 foran tappforingen 120, tjener til å sirkulere hovedmengden av fluidet gjennom ringrommet mellom statoren og rotoren, mens det gjenværende fluidum strøm-mer oppover gjennom lageret 122 og tilbake til skovlhjulets 150 sugeside. Etter at hovedmengden av fluidet har strømmet gjennom ringrommet mellom statoren og rotoren, strømmer det gjennom lageret 123 og trykklagrene 133 og 134 og inn i ringrommet 93. Derpå strømmer det tilbake gjennom ringrommet 155 mellom motorhuset 101 og ytterrøret 156 og gjennom kanalen 157 i motorens endestykke 102 og lagerhuset 130 til skovlhjulets 150 sugeside. Konstruksjonen etter fig. 1 og IA er således blitt en del forenklet ved at rørviklingene 56 er erstattet med ringrommet 155, samtidig som kjølingen blir like effektiv ved at ringrommet 155 har et lite tverrsnitt, hvorved strømhastigheten av fluidet forbi motorhuset økes, hvilket også øker varmeover-føringen fra motorhuset til fluidet.

For statoren 104 anvendes det også et utvendig kjølemiddel, fortrinsvis en isola-sjonsolje, som gjennom et innløp 160 i endestykket 102 og ringen 105' føres inn i det ringformede statorrom 161, hvor det sirkulerer rundt de ombøyede viklinger 107. Derpå strømmer det gjennom langsgående slisser 162 i statorens indre omkrets lukket av sylinderen 112 og til den motsatte side av statoren. Kjølemediet strømmer derpå inn i ringrommet 163 hvor det sirkulerer rundt bøyene 107 på den annen ende av statorviklingene 106. Herfra strømmer det utover rundt den frie ende på en rørformet skille-vegg 163', hvis annen ende er sveiset til fingerplaten 110 fig. 4 A), og gjennom de langsgående slisser 164 mellom stator-lammellene 104 og motorhuset 101, hvorfra kjølemidlet gjennom utløpet 165 i endeplaten 102 strømmer tilbake til den utenfor beliggende trykkilde.

Tross sin store effekt er det foran beskrevne kjølesystem for statoren og dens viklinger forholdsvis enkel og lett og fremstille. Da kjølemediet strømmer gjennom mange små langsgående slisser i statorens indre omkrets, så får det kontakt med en stor statorflate og på grunn av disse slissers lille tverrsnitt tvinges kjølemidlet til å strømme med stor hastighet, hvorved statorens kjøling blir meget effektiv uten at størrelsen av aggregatet forøkes eller dets konstruksjon kompliseres. Hertil kommer at kjølemidlet vil være i kontakt med yttersiden av den tynnveggede sylinder 112, som inneslutter statoren i motorhuset og således understøtter kjølingen av den øvrige del av aggregatet, ved at det absorberer varme fra det fluidum som sirkulerer i statoråpningen. Ved at fluidet føres tilbake til den ytre kilde ved hjelp av de langsgående slisser i statorens ytre omkrets har man fått en ekstra kontaktflate mellom fluidet og statoren, og herved fjernes ytterligere varme fra motoraggregatet.

Fig. 5 og 5 A viser en annen utførelse av

oppfinnelsen i alt vensentlig lik den som er vist i fig. 1 og 1 A, men med et trykktett innesluttet uttak for statorviklingene og med en ny og forenklet varmeisolasjon. Den nærmere detalj beskrivelse innskrenker seg derfor bare til de elementer som er forskjellige. Et kompakt rørformet motorhus 201 er i begge ender påsveiset ringformede endestykker 202 og 203. Statorlameller 204 med statorviklinger 206 er hermetisk innesluttet i motorhuset ved hjelp av en tynnvegget sylinder 212 som støtter seg mot en ringkonstruksjon omfattende sylindre 208 og 209, ringformede fingerplater 210 samt ringer 211, på samme måte som forklart i forbindelse med inneslutningen av statoren 4 i motorhuset 1 i fig. 1 og 1 A. En rotor 215 med en kortslutningsvikling 216 og med akseltapper 217 og 218 i endene er hermetisk lukket ved hjelp av en tynnvegget sylinder 237 som er hermetisk forbundet med to kraftige ringer 239 beliggende ved hver sin ende av rotoren 215, alt på samme måte som forklart i forbindelse med den hermetiske inneslutning av rotoren 15 i den tynnveggede sylinder 37 i fig. 1 og 1 A. Passende foringer 220 og 221 er påkrympet

akseltappene 217 og 218 og roterer i hyise-lager 222 og 223. Disse lågere bæres av passende holdere som er innesluttet i lagerhus 230 og 231, montert i de tilsvarende endestykker 202 og 203.

Aggregatets aksialtrykk opptas av en trykkring 232 og samvirkende, svingbart lagrede trykklagerklosser 233 og 234. Disse bæres av lagerhuset 231 og en lagerholder 236 og den sistnevnte er skrudd fast til endestykket 203. Den foran beskrevne anordning til å oppta aksialtrykket er lik den som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 1 A, med unntagelse av at det stasjonære trykklager 33 i fig. 1 A her er erstattet med en svingbart lagret trykklagerkloss 233 i likhet med trykklagret 34 i fig. 1 A.

Et roterende pumpehjul 240 av sentrifugaltypen suger fluidum inn gjennom sugeåpningen 241 i pumpehuset 244 og tryk-ker det radialt utover inn i et ringrom 242 og videre ut gjennom utløpet 243 i pumpehuset. En rekke åpninger 240' (bare en er vist) i hjulet 240 tjener til å gi sugetrykket adgang til et ringrom 242' på baksiden av pumpehjulet, for delvis å kompensere den hydrauliske ubalanse av hjulet 240. Fluidet i rommet 242 hindres fra å strømme inn i rommet 242' av en labyrintpakning 247. Og fluidet fra dette rom hindres fra fritt å strømme inn i motoraggregatet av en labyrintpakning 248, men det kan lekke forbi denne pakning og fylle statoråpningen 249 og den øvrige del av aggregatet ved omtrent det samme trykk som fluidet i rommet 242. Selv om fluidet fyller motoraggregatet så er det adskilt fra motorviklingene av de tynnveggede sylindre 212 og 237 som hermetisk inneslutter motorviklingene.

Åpningen i motorens endestykke 202 er lukket med et gjenget lokk 266 og en O-formet pakningsring 265 — fortrinsvis av elas-tiske materialer, f. eks. neoprene — hvilket lokk i forbindelse med endestykket 202 holder lagerhuset 230 på plass. Lokket og endestykket 202 er hermetisk lukket av en lukkesveis 270 av liknende konstruksjon som lukkesveisen 70 i fig. 1 og 1 A og som kan lekasjeprøves på samme måte som denne.

Motoraggregatet med lagrene og pumpehjulet er festet til pumpehuset 244 ved hjelp av en klemring 275 og en dermed samvirkende flens 276 som rager ut fra motorens endeplate 203. Bolter 278 brukes til å trekke motoraggregatet til lufttett forbindelse med pumpehuset 244 og en pakningsring 277 av kopper eller liknende er anbrakt mellom disse to deler for å bevirke tetning. Motoraggregatet og pumpehuset 244 er hermetisk lukket av en liten lukkesveis 279 av samme type som lukkesveisen 79 i fig. 1 A og den kan lekasjeprøves på samme måte som lukkesveisen 70 i fig. 1 Det ekstra pumpehjul 250 sirkulerer det i statoråpningen 249 værende fluidum gjennom luftgapet mellom statoren 204 og rotoren 215. En del av væsken fra pumpehjulet 250 strømmer forbi lagret 222. Men den største del strømmer gjennom luftgapet og derpå forbi lagret 221 og trykklagret 234. Fluidet strømmer så inn i ringrommet 286 og videre gjennom kanaler 255 i endestykket 203 inn i de skrueviklede rør 256. Etter at fluidet har sirkulert gjennom disse rør og derved kjølet statoren 204, strømmer det tilbake til innløpet 251 for det ekstra pumpehjul gjennom kanaler 257 i endeplaten 202 og lagerhuset 230.

Rørspiralene 256 omgis av en ytre rør-formet mantel 258 og rørene har intim kontakt såvel med motorhuset 201 som med mantelen 258. Denne dobbelte intime kontakt av metall mot metall gir en direkte bane gjennom aggregatets metalldeler til kjølemidlet for den i statoren utviklede varme og hindrer også forbiledningen av det sekundære kjølemiddel, som strømmer på utsiden av og rundt rørene 256. Den intime kontakt mellom rørene 256 og motorhuset 201 og mantelen 258 skaffer en skrueformet bane for et ytre sekundært kjølemiddel, som kan innføres gjennom en åpning 228 i mantelens 258 ene ende i nær-heten av endestykket 202 og som kan retur-neres til den ytre kilde gjennom en utløps-åpning 238 i den motsatte ende av mantelen 258. På denne måte vil det sekundære kjølemiddel strømme i motsatt retning av fluidet i rørene 256 og i kontakt med disse rør, og derved effektivt kjøle det i kjøle-systemet sirkulerende fluidum, når motorpumpeaggregatet er installert i et system som pumper fluider ved høye temperaturer. Et annet trekk ved dette kjølesystem er at alt fluidum fra pumpeaggregatet som brukes i kjølesystemet holdes innenfor den ytre mantel 258, slik at det ikke er nødven-dig med noen ytre forbindelser for fluidet fra pumpesystemet. Dette er særlig viktig når fluidet i pumpesystemet er meget farlig og enhver lekasje ville være skadelig, for alle elementer av motoraggregatets kjøle-system settes sammen under fabrikasjonen og kan således prøves individuelt med et trykk som er mange ganger så stort som driftstrykket.

Statorens endeviklinger 207 ved toppen (fig. 5) er forbundet med koniske polbolter 259 — i den viste motor 3 på grunn av statorens trefasevikling — som går gjennom åpninger i motorens endestykke 202. Hver av disse åpninger er utstyrt med en konisk bøssing 261 med en utstikkende flens som ligger an mot en tilsvarende ansats i endestykket 202. Bøssingen holdes på plass i endestykket ved hjelp av en liten O-ring 264 — fortrinsvis av elastisk materiale, for eks. neoprene — og en gjenget gland 271. Den koniske polbolt 259 er omgitt av en konisk tetnings- og isolasjonshylse 260 — fortrinsvis av elastisk materiale, f. eks. nylon — og trekkes til trykktett kontakt med den koniske bøssing 261 ved hjelp av et brostykke 262 — fortrinsvis av isolasjons-materiale, f. eks. støpt plast — og en mutter 263 på polbolten 259, (fig. 5 og 6). På ende-stykkets 202 ytterside er det for hver polbolt 259 fast festet en plate 272 — fortrinsvis av elektrisk ledende materialer, f. eks. kopper — på en passende isolasjonskloss 273, av f. eks. støpt plast, som på sin side er stivt festet til motorens endeplate 202 på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved hjelp av skruer (ikke vist). Hver av polboltene 259 er forbundet med hver sin plate 272 ved hjelp av en fleksibel shunt 274 av flettet eller laminert elektrisk ledende materiale, f. eks. flettet kopper, som er festet til en tapp 245 på platen 272. På hver av platene 272 er festet en sekundær polbolt 246 med hvilken det kan forbindes en mateledning 290. En sammensatt kapsel 291 inneslutter polforbindelsene og er forsynt med et lokk 292 så man får adkomst til disse. Ved hjelp av denne anordning blir den kraft som brukes til å feste mateledningene ikke overført til polboltene 259, da mateledningen er festet til en uavhengig sekundær polbolt, som på sin side er festet til polbolten med en fleksibel shunt. Ved tidligere konstruksjoner har man hatt mange vanskeligheter med lekasje rundt polboltene i de tilfeller hvor de tynnveggede sylindre som inneslutter statoren har revnet så fluidum kunne unnslippe, fordi tetningsanordningen ble forstyrret hver gang mateledningene ble til- eller frakop-let.

Tetningshylsen 260 rundt polbolten 259 kan skiftes ut uten at det er nødvendig å forstyrre polbolten, hvilket er av viktig-het i et motoraggregat hvor statoren er hermetisk innesluttet i motorhuset. Utskift-ningen foregår ganske enkelt ved at den fleksible shunt eller ledning 274, mutteren 263 og brodelen 262 fjernes fra polbolten, hvorpå glanden 271 og bøssingen 261 fjernes og tetningshylsen trekkes ut. Ved tidligere konstruksjoner var det nødvendig først å fjerne polbolten fra innersiden av motorhuset før tetningshylsen kunne skiftes ut, på grunn ,av polboltens koniske fasong og dette kunne ikke utføres uten at

de hermetisk lukkede tetninger for sta-

toren først ble brukket. Her vil det også

være nødvendig å demontere aggregatet for å få adkomst til de hermetisk lukkede tet-

ninger for statoren.

Den forenklede varmeisolasjon ved

denne utførelse av oppfinnelsen dannes av lagerholderen 236, som omfatter hulrom 283 og 284 lukket av en ringformet plate 236' som er sveiset til holderen 236. Den stillestående luft i rommene 283 og 284

hindrer varmeoverføringen fra fluidet i pumpehuset til fluidet i statoråpningen. Lagerholderen 236 inneslutter sammen med

en del av pumpehuset 244 et ringformet rom 282, til hvilket det ved hjelp av forbin-

delsen 280 er begrenset adgang for fluidet i det ringformede pumperom 242, men som ved hjelp av den boltede tetningsforbin-

delse 286' er lukket mot et hulrom 286 i motoraggregatet. Dette rom 282 med stille-

stående fluidum tjener også som en effek-

tiv hindring mot overføring av varme fra fluidet i ringrommet 242 til fluidet i rom-

met 286. Ved den tette forbindelse mellom lagerholderen 236 og motorens endestykke 203 hindres fluidet fra å sirkulere fra rom-

met 242' og tilbake til pumperommet 242,

forbi labyrintpakningen 248, gjennom trykklageret 233 og 234 og inn i rommet 286. Ved å eliminere enhver sådan sirkula-

sjon i dette rom, holdes fluidet i motoraggregatet på en temperatur som ligger betraktelig under den i pumpeaggregatet,

fordi all varme må overføres ved diffusjon gjennom fluidet langs labyrintpakningen 248.

Ved å utføre en del av varmeisolasjo-

nen i ett med lagerholderen 236 og ved å

benytte pumpehuset 244 og lagerholderen 236 til å danne den resterende del, så gjør denne del samme tjeneste som de to deler 36 og 80 i fig. 1 A og på denne måte for-

enkles således konstruksjonen. Ved å for-

binde lagerholderen 236 hermetisk med endestykket 203 bortfaller også behovet for den ringformede fjær 85 (fig. 1 A) som er vanskelig å fabrikere og som under bruken kan briste eller svikte på annen måte.

Som vist i fig. 1 og 1 A, 4 og 4 A, 5 og 5 A er det således brakt tilveie motorpumpe-aggregater som er enkle å fabrikere og som er helt innelukkede, slik at de kan arbeide i pumpesystemer med i det vesentlige null lekasjetoleranse. Aggregatene er beregnet til å arbeide med motoren nedsenket i det fluidum som skal pumpes, men ved hjelp av den nye måte å inneslutte motorviklin-

gene hermetisk på, blir de isolert fra det fluidum som pumpes. Fluidet i motoren sir-

kuleres ved hjelp av et sekundært pumpe-

hjul gjennom et lukket kjølesystem for .å

kjøle motoren og smøre dens lågere. Ved å bruke det fluidum som pumpes til kjøle-

middel, bortfaller utvendige forbindelser og herved reduseres muligheten for at fluidum skal kunne unnvike fra systemet. For å

holde fluidet i motoren på en temperatur tilstrekkelig lav til at dette fluidum kan tjene som kjølemiddel, er det anordnet nye varmeisolasjoner for å bremse eller forsinke overføringen av varme mellom motoraggre-

gatet og pumpeaggregatet. Ved det i fig.

5 og 5 A viste aggregat er denne varmeisolasjon forenklet slik at en sammensatt del tjener både som bærer for trykklagret og som varmeisolasjon. Som vist i disse figurer er det også skaffet en ny type av lekasjetett tilslutning for motorens klem-

mer, slik at hvis den tynnveggede sylinder som inneslutter statorviklingene skulle sprekke, så vil intet fluidum kunne unn-

vike fra systemet.

Claims (5)

1. Hermetisk lukket motorpumpeaggregat omfattende et roterbart pumpe-

hjul, et pumpehus, en elektrisk motor med en rotor med akseltapper og lågere ved begge ender, idet løpehjulet er montert på en av akseltappene, en rørformig motor-ramme som inneholder en stator med en åpning i hvilken rotoren er montert, idet en ende av motorrammen er hermetisk lukket og den annen ende av rammen er festet til pumpehuset, samt anordning for å etab-lere fluidumforbindelse mellom pmpehuset og statoråpningen, karakterisert ved at statoren (4) er hermetisk lukket i motorrammen (1) så at bare rotoren (15) er ned-dykket i det pumpede fluidum og at der er anordnet et ytre hus (58) for motorrammen i radiell avstand fra sistnevnte, et kjølesystem (56) som ligger på utsiden av motorrammen men inne i det ytre hus og står i forbindelse med statoråpningen (49), og anordning for å sirkulere det pumpede fluidum gjennom statoråpningen og gjennom kjølesystemet for kjøling av motoren og lagrene.

2. Aggregat som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at kjølesystemet omfatter et sirkulasjonspumpehjul (50) montert på den ene (17) akseltapp for å sirkulere fluidet i statoråpningen (49) gjennom motorens luftgap, gjennom lageret (23) for den annen akseltapp (18), utvendig og gjennom ringrommet mellom yttermante-len (58) og motorhuset (1) i motsatt retning av strømmen gjennom luftgapet og derpå innover og tilbake til pumpehjulet.

3. Aggregat som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved et statorkjøle- i kjølesystem omfattende innretninger (160, i 165) til å sirkulere et kjølemiddel rundt de ombøyede viklinger (107) ved den ene ende av statoren (104), videre gjennom statoråpningen (162) ved den indre omkretsflate på statoren, rundt viklingene ved statorens annen ende og derpå tilbake gjennom statoråpningen (164) ved den ytre omkretsflate på statoren (fig. 4 og 4 A).

4. Aggregat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at kjølesystemet omfatter skrueformede vik-lede rør (56) beliggende på innersiden av den ytre mantel (58) og rundt motorhuset (1), hvilke rør har intim kontakt med såvel motorhuset som den ytre mantel, slik at det dannes en sikker metallisk bane så varmen kan strømme fra motorhuset og gjennom rørviklingene til kjølemidlet. 5. Aggregat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved en varmeisolasjon mellom pumpehuset (44) og motorhuset (1) omfattende en ringformet del (80) som ved sin ytre omkrets er tett forbundet med motorhuset og som ved sin indre omkretsflate er utstyrt med en labyrintpakning (48) som i det vesentlige har anlegg mot rotorens akseltapp (18) som pumpehjulet (40) er montert på, slik at varmeisolasjonen hindrer fluidumsirkula-sjon mellom pumpehuset og statoråpningen (49). 6. Aggregat som angitt i påstand 6, karakterisert ved at den ringformede del (236) i varmeisoleringen har en sådan form at det mellom denne del og pumpehuset (244) dannes et hulrom (282) som har en begrenset adgang for fluidet i pumpehuset. (Fig.

5 A). 7. Aggregat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at rotoren (15) er hermetisk innesluttet i en tynnvegget metallsylinder (37) som over hele sin lengde hviler mot rotorens ytterside, og ved at statoren er hermetisk av-stengt fra det fluidum som pumpes av en annen tynnvegget metallsylinder (12) som over sin hele lengde understøttes av statoren og hvis ender er tett forbundet med motorhuset. 8. Aggregat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at den tynnveggede tet-ningssylinder (12) for statoren understøt-tes av statorkjernen (4) og at dens ender, som strekker seg forbi kjernen, bæres av ringkonstruksjoner som hver enkelt omfatter en forholdsvis tykk, stiv, sylindrisk del (8,9) hvis ene ende er hermetisk forbundet med motorhuset og derved inneslutter statorens nærliggende endeviklinger (17), mens den annen ende bæres av en kraftig ring (10) beliggende ved statorkjernens til-støtende ende og er forsynt med radiale slisser for statorviklingene, idet en annen ring (11) er anbrakt rundt den indre omkrets av den kraftige ring (10) for å danne sn kontinuerlig flate mellom statorkjernen og den stive sylindriske del (8,9) samt at den tynnveggede sylinder (12) er hermetisk forbundet med disse stive sylindriske deler (8,9). 9. Aggregat som angitt i en av de fore-gående påstander og omfattende motor-klemmer forbundet med statorviklingene, karakterisert ved at hver motorklemme omfatter en konisk polbolt (259) som går gjennom og er isolert fra motorhuset, en plate (272) av elektrisk ledende materiale festet til utsiden av og elektrisk isolert fra motorhuset, en fleksibel shunt eller ledning (274) som forbinder polbolten med platen, samt en sekundær polbolt (246) som er montert på platen og som tjener til befes-tigelse av en mateledning (290, fig. 5 og 6). 10. Aggregat som angitt i påstand 10, karakterisert ved at hver motorklemme omfatter en konisk isolasjonshylse (260) pla-sert rundt polbolten (259), en konisk metallbøssing (261) som omgir polbolten og hylsen og som er utskiftbart festet til motorhuset, samt innretninger (262, 263) til å presse polbolten og hylsen til trykktett anlegg mot den koniske metallbøssing. 11. Aggregat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at motorhuset er hermetisk forbundet med pumpehuset ved hjelp av en klemring (75) som har inngrep med en flens (76) på motorhuset, bolter (78) med hvilke klemringen er festet til pumpehuset og hvormed flensen kan trekkes til trykktett anlegg mot pumpehuset, samt en liten tet-ningssveis (79) som forbinder motorhuset med pumpehuset hermetisk med hverandre på sådan måte at motoren og pumpehuset som et hele kan fjernes fra et lukket pumpesystem omfattende pumpehuset, ved å fjerne boltene (78) og bryte lukkesveisen (79). 12. Aggregat som angitt i påstand 12, karakterisert ved at lukkesveisen (79) omfatter konvergerende, forholdsvis tynne flenser som stikker frem både fra motor-flensen og pumpehuset utenfor det område hvor motorhuset og pumpehuset er forbundet, og at disse konvergerende flenser er sveiset sammen ved de ytre ender så det fremkommer et ringformet rom inn i hvilket det ved hjelp av passende midler kan føres en gass under høyt trykk for å leka-sjeprøve sveisen uavhengig av trykket i pumpesystemet. 13. Aggregatet som angitt i påstand 1 og 2, omfattende trykkpåvirkede lågere, en innretning til å sirkulere trykkfluidum gjennom kanaler og til disse lågere, samt en ekstra, f jernbar innretning til å gjøre enkelte av disse kanaler uvirksomme, når det i stedet for de trykkpåvirkede lager brukes iagere av én annen type, slik at forskjellige lagertyper kan brukes om hverandre uten at det er nødvendig å for-andre pumpeaggregatet. (Fig. 3 og 3 A).