NO115145B

NO115145B -

Info

Publication number: NO115145B
Application number: NO153454A
Authority: NO
Inventors: R Miller
Original assignee: Pittsburgh Plate Glass Co
Priority date: 1963-06-04
Filing date: 1964-05-29
Publication date: 1968-08-05
Also published as: US3457138A; DE1285693B; NL6405384A; CH445036A; BR6459361D0; GB1004744A; BE648775A; DK112611B; FR1400705A

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av transparente kobberfilmer på ikke-porøse,

kvarts- eller glassartede underlag.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret kjemisk fremgangsmåte, som ikke er elektrolytisk eller galvanisk, for å danne transparente i kobberfilmer på glass. i

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en'fremgangsmåte ved fremstilling av transparente]kobberfilmer på ikke-porøse, transparente, kvarts- eller glassartede underlag, for fremstil- i ling av glassartikler med en lysgj ennomslipp- i barnet på minst 25 % og en øket refleksjonsevne i for solvarmeenergi, ved hvilken underlaget brin-

ges i kontakt med en stannosaltoppløsning og i derefter bringes i kontakt med en sølvsaltopp- i løsning inneholdende et reduksjonsmiddel for ; avsetning av en sølvfilm på underlaget, og at i det således forsølvede underlag bringes i kon-\takt med en kobbersaltoppløsning inneholdende (

et reduksjonsmiddel, idet der anvendes en kob- ! bersaltoppløsning som også inneholder et nikkel- 1 eller koboltsalt.]

Ved tidligere forsøk på å fremstille kobberfilmer på på forhånd forsølvet glass anvendtes i stor utstrekning galvaniske eller elektrolytiske metoder, eller ikke-elektrolytiske og ikke galvaniske kjemiske metoder, idet de siste gikk ut på at kobberfilmer ble dannet på kjemisk vei ved anvendelse av filmdannende oppløsninger inneholdende kobbersalter og forskjellige reduk-sjonsmidler. Disse metoder ga i almindelighet utilfredsstillende resultater.

De galvaniske metodene for utfelning eller avsetning er dyre å'gjennomføre, og store van-skeligheter oppstår ved forsøk på å danne en jevn kobberfilm med den nødvendige ensartethet med hensyn til tykkelsen. Dessuten økes omkost-ningene ved galvanisk utfelning ved kravet at en sølvfilm med en tykkelse tilsvarende minst 5,5 mg/dm<2>av glassoverflaten må utfelles. De tidligere elektrolytiske fremgangsmåter er dyre på grunn av den apparatur som kreves for å opprettholde en elektrisk strøm i forkobrings-badet. Dessuten er det vanskelig å oppnå jevne kobberfilmer med ensartet struktur og tykkelse ved hjelp av de elektrolytiske fremgangsmåtene.

De tidligere kjemiske saltutfelningsmeto-dene er ikke bare mer tidskrevende enn de galvaniske og elektrolytiske metodene, men er også temmelig dyre idet vanligvis et salt av et edel-metall, som ligger under sølv i den elektrolytiske spenningsrekke, ansees som nødvendig for preparering av glassoverflaten før kobberet utfelles. Dessuten oppviser disse tidligere kjemiske utfelningsmetoder, som benytter salter av andre edelmetaller enn sølv, for eksempel salter av gull, platina og palladium, likeså betraktelig mindre adhesjon av kobberfilmen enn den som kan oppnåes ifølge oppfinnelsen. Andre ulemper med tidligere kjemiske utfelningsmetoder ligger i den lange tid som kreves for avsetning av en kobberfilm av nødvendig tykkelse. I denne henseende kreves vanligvis en tidsperiode på 30 minutter til en time for dannelse av kobberspeil ved disse metoder.

I skarp motsetning til disse fremgangsmåter ifølge tidligere kjent teknikk, byr oppfinnelsen på fordelene ved fremstilling av kobberfilmer på glass til en lav pris og på temmelig kort tid, for eksempel fra ca. 1 til 15 minutter eller der-omkring, og de således utfelte kobberfilmer har en usedvanlig adhesjon til det glassunderlag på hvilket de er dannet.

Disse og andre fordeler som henger sammen med oppfinnelsens anvendelse, vil fremgå nærmere av den etterfølgende beskrivelse.

Før fremgangsmåten ved kobberfilmbeleg-ningen ifølge oppfinnelsen utføres, rengjøres først den glass-overflate som skal belegges, ved hjelp av de vanlige rengjøringsmetodene og under anvendelse av konvensjonelle rengjørings-midler, som anvendes for rengjøring av glass før speilfilmer felles ut på glasset.

Det reng jorte glass bringes siden i kontakt med en fortynnet oppløsning av et stannosalt i en kort tid ved den omgivende værelsetemperatur, fra 18 til 35°C, hvorpå glasset skylles med vann, fortrinnsvis destillert vann eller avionisert vann, d.v.s. avmineralisert vann. En mengde forskjellige salter kan anvendes ved dette første trinn i prosessen, for eksempel stannoklorid, stannobromid, stannojodid, stannosulfat osv., men stannoklorid er det mest fordelaktige stannosalt.

Vanligvis varierer stannosaltets vektkonsentrasjon i vannoppløsningen fra ca. 0,02 til 50,0 %. Fortrinnsvis anvendes imidlertid en meget fortynnet stannosaltoppløsning, for eksempel en oppløsning inneholdende fra ca. 0,05 til 0,2 vektprosent salt, for eksempel stannoklorid. Ingen virkelige fordeler oppnåes ved å over-skride grensen 0,20 vektprosent.

Efter den vannavskylling som følger behandlingen med stannosalt, bringes glasset, mens den overflate av dette som skal filmbe-legges fremdeles er våt efter skyllingen, i kontakt med en vandig ammoniakkalsk forsølvings-oppløsning, som fåes ved at to oppløsninger blandes før eller ved tidspunktet for kontakten, idet den ene av oppløsningene inneholder et ammoniakkalsk sølvsalt og den annen et reduksjonsmiddel i den hensikt å avsette en overordentlig tynn film av metallisk sølv på glasset. Denne overordentlig tynne sølvfilm, som kan kalles en «flash» sølvfilm, varierer vanligvis i tykkelse fra ca. 1 til ca. 5 x 10-° mm, og påføres best ved værelsestemperatur ved at vannoppløs-ningen av sølvsaltet og den sølvreduserende opp-løsning sprøytes på den tidligere tinnsaltbehand-lede glassoverflate. Ved en sprøytemetode kan sølvsaltoppløsningen og reduseringsoppløsningen blandes i sprøytepistolen og kommer ut fra denne som en enkelt oppløsning, eller også kan adskilte sprøytepistoler anvendes. I siste fall på-føres i alminnelighet sølvsaltoppløsningen først efterfulgt av reduseringsoppløsningen. Andre fremgangsmåter for å bringe forsølvingsoppløs-ningen i kontakt med glasset kan imidlertid anvendes, for eksempel overhelning, nedsenk-ning, rullebelegning, påstrykning, såkalt «screen» - belegning, osv.

Ethvert passende vannoppløselig eller lett dispergerbart sølvsalt kan anvendes ved fremstilling av forsølvingsoppløsningen. I almindelighet foretrekkes imidlertid en vannoppløsning inneholdende sølvsulfat, sølvnitrat eller sølv-klorid, idet sølvnitrat er det vannoppløselige sølvsalt som fortrinnsvis velges.

Den ammoniakkalske forsølvingsvannopp-løsning kan fremstilles ved at ammoniakk får boble igjennom en vannoppløsning av sølvsalt, efter at dette er oppløst. Springvann kan anvendes for å fremstille den ammoniakkalske sølvsaltoppløsning. I almindelighet er det imidlertid å foretrekke å anvende avmineralisert eller destillert vann istedenfor springvann.

Istedenfor å lede inn ammoniakkgass i en sølvsaltoppløsning kan den ammoniakkalske sølvsaltoppløsning fremstilles ved oppløsning av et ammoniakkalsk komplekst sølvsalt, for eksempel ammoniakkalsk sølvnitrat, i destillert eller avmineralisert vann. Den ammoniakkalske sølv-nitratoppløsning i vann fremstilles imidlertid fortrinnsvis ved at sølvnitrat oppløses i avmineralisert vann, hvorpå en vannoppløsning av ammoniumhydroxyd tilsettes.

Den vandige forsølvingsoppløsning kan når den bringes i kontakt med glassoverflaten, inne-holde fra ca. 0,001 til 10,0 vektprosent av det valgte ammoniakkalske komplekse sølvsalt, for eksempel ammoniakkalsk sølvnitrat. Vanligvis varierer sølvsaltets vektkonsentrasjon fra 0,001 til 1,0 prosent, idet en konsentrasjon av fra 0,01 til 0,1 prosent foretrekkes.

Forsølvingsoppløsningen inneholder også et reduksjonsmiddel, for eksempel formaldehyd, dextrose, invertsukker (50 vektprosent dextrose og 50 vektprosent levulose etc. for å muliggjøre reduksjonen av sølvsaltfilmen til metallisk sølv). Sølvreduksjonsmidlet kan anvendes i mengder fra 0,001 til 25 vektprosent. Vanligvis varierer reduksjonsmidlets vektkonsentrasjon fra 0,005 til 5,0 vektprosent, fortrinnsvis fra 0,008 til 1,0. vektprosent.

Når filmen av metallisk sølv er utfelt og mens glassgjenstanden fremdeles er fuktig av forsølvingsoppløsningen, belegges gjenstanden med en kobberfilm ved at den bringes i kontakt med en ammoniakkalsk kobberfilm-dannende vannoppløsning inneholdende et i vann lett opp-løselig eller dispergerbart kobbersalt, et reduksjonsmiddel, et tartrat, et pH-regulerende middel samt et salt av nikkel eller kobolt.

Den kobberfilm-dannende oppløsning fremstilles ved at kobbersaltet, for eksempel kobbersulfat, oppløses i vann hvorpå det vannoppløse-lige nikkel- eller koboltsalt, for eksempel nikkelsulfat eller koboltsulfat, oppløses i den vandige kobberoppløsning, idet kraftig omrøring anvendes når det er nødvendig for å bevirke oppløs-ningen. Derpå tilsettes kobberbppløsningen en vannoppløsning av formaldehyd av kommersiell type, for eksempel inneholdende 37 vektprosent formaldehyd. Særskilt fremstilles der en annen oppløsning inneholdende et reduserende tartrat, for eksempel natrium-kalium tartrat, et pH-regulerende middel, for eksempel natriumhydroxyd, hvilket sikrer at den kobberfilmdannende oppløsning blir basisk, samt vann. Den alkaliske vandige tartratoppløsning og kobbersalt oppløsningen blandes senere like før anvendelse, vanligvis med like volumdeler av hver, hvorefter fortynning med vann skjer. Når opp-løsningene fremstilles temmelig lenge, for eksempel over to timer, før de brukes, er det fordelaktig å holde formaldehydet og tartratsaltet skilt fra hverandre, da det kobberfilm-dannende salts reduksjon skjer hurtigere når både formaldehydet og tartratet er tilstede sammen med kobbersaltet, enn når formaldehydet og kobbersaltet forekommer i en eneste oppløsning, skilt fra tartratsaltet. Det vil innsees at, hvis oppløs-ningen skal brukes straks istedenfor å fremstille særskilte kobbersaltoppløsninger og alkaliske tartratoppløsninger og derefter blande disse, kunne samtlige bestanddeler tilsettes sammen for fremstilling av en enkelt oppløsning, hvorved man således unngår de senere blandingstrinn. Disse oppløsninger fremstilles og påføres vanligvis ved værelsetemperatur, d.v.s. fra ca. 18 til 35°C. Likeså kan kobbersaltformaldehyd-nikkel-eller koboltsaltoppløsningen først påføres den forsølvede glassflate, hvorefter tartrat-natron-lutoppløsningen påføres.

I alle tilfeller bringes den tidligere forsøl-vede glassgjenstand, mens den fremdeles er fuktig efter forsølvingstrinnet, i kontakt med den kobberfilm-dannende oppløsning inneholdende nikkel- eller koboltsaltet, for eksempel ved at denne oppløsning får strømme over den for-sølvede glassflate i ett eller to trinn, som ovenfor omtalt. Istedenfor å bringe den kobberfilm-dannende oppløsning i kontakt med den forsøl-vede glassoverflate ved overstrømning eller -spyling, kan andre måter for å istandbringe kontakten eller berøringen anvendes, for eksempel påsprutning ved hjelp av en eller flere sprøytepistoler, belegning med rulle eller valse, dypning, påstrykning, påføring gjennom nett eller raster, d.v.s. «screen»-belegning osv. Enhver praktisk måte for pålegning eller påføring som sikrer fullstendig kontakt mellom den kobberfilm-dannende oppløsning og den forsølvede glassoverflate, kan anvendes.

Kobberfilmen kan utfelles under anvendelse av den ovennevnte nikkel- eller koboltsaltholdige

oppløsning i en tid fra 0,5 til 5 minutter, hvorved gjennomsiktige kobberfilmer erholdes, som har overordentlig god adhesjon til det forsølvede glassunderlag.

Gjennomsiktige glassgjenstander med gjennomsiktige, varmereduserende, metalliske kobberfilmer påført, kan ifølge oppfindelsen fremstilles med en lysutsendende eller -reflekterende evne opptil 50 prosent. Disse med en kobberfilm belagte glassgjenstander kan anvendes som re-flektorer for solstråling. I denne egenskap spiller de en dobbelt fordelaktig rolle når de anvendes som beskyttelse mot at man kan se inn i fabrik-ker, leiligheter, osv. idet de reflekterer varme-strålene i sollyset, d.v.s. de infrarøde stråler med bølgelengder varierende fra ca. 0,3 til 2,1 mikron, mens de på den annen side er dårlige utstrålere av den av rommets temperatur betingede varmestråling. Dette bidrar til å minske luftkondisjo-neringsomkostningene om sommeren og å holde på varmen om vinteren.

Noen av de metoder ved hvilke gjenstandene ifølge oppfinnelsen kan anvendes som gjennomsiktig beskyttelse mot innsikt vil bli diskutert i det etterfølgende under henvisning til vedlagte tegning, på hvilken en viss henvisningsbeteg-nelse gjennomgående refererer seg til samme detalj, hvorved på tegningen: Fig. 1 er en perspektivisk avbildning av en

isolerende glassenhet,

Fig. 2 er et snitt gjennom glassenheten i

fig. 1 efter linjen 2—2 på denne figur,

Fig. 3 er et vertikalsnitt av en elektrisk oppvarmet, isolerende glassenhet av en type som ligner den som er vist i fig. 1, Fig. 4 er et vertikalsnitt av en gjennomsiktig ovnsdør, Fig. 5 er et vertikalsnitt av en monolitisk, gjennomsiktig glassgjenstand belagt med en kobberfilm, Fig. 6 er et tverrsnitt av en laminert bilbak-rute av sikkerhetsglass, samt Fig.-7 er et vertikalsnitt gjennom et ugjennomskinnelig kobberspeil med et beskyttende belegg av ugjennomskinnelig maling.

Det henvises til fig. 1—4, hvor visse forskjellige typer av isolerende glasskonstruksjoner med gjennomsiktige glass-skiver eller -plater 1 og 2 er anbrakt i en felles ramme 3 og med et luftmellomrom 4 mellom glassplatene. I overensstemmelse med konvensjonell praksis anvendes et tetningsmateriale 5, for eksempel et sådant som er beskrevet i U.S. patent 3 076 777, langs ytterkantene av platene 1 og 2 og mellom platene og rammen for å forhindre fuktighet, smuss, osv. fra å trenge inn i isoleringsenheten. Av-standselementer 7 opprettholder riktig avstand mellom platene. Den gjennomsiktige, varmereflekterende, med kobberfilm belagte overflate er vist ved 6 og er anbrakt innvendig på luft-romsiden av de isolerende konstruksjoner i de forskjellige gjenstander, som er vist i fig. 2—4.

Fig 2 viser den anbringelse av de gjennomsiktige metalliske kobberfilmene ifølge oppfinnelsen som foretrekkes ved en isolerende, mot innsikt beskyttet glasskonstruksjon, hvorved kobberfilmen først og fremst anvendes for å minske innstrålingen av solvarme om sommeren og utstrålingen av romvarme om vinteren i en isolasjonsenhet, som ikke er elektrisk oppvarmet. Den gjennomsiktige kobberfilm 6 kan også leg-ges på den mot luftrommet vendende overflate på den innvendige glasskive eller -plate 1.

Fig. 3 viser den foretrukne anbringelse av den gjennomsiktige kobberfilm 6 på den mot luftrommet vendende overflate av den indre glasskive eller -plate 1, når den isolerende enhet oppvarmes elektrisk ved kobberfilmen 6 ved

hjelp av samleskinner 8 som befinner seg i intim elektrisk kontakt med filmen. Samlingsskinnene er tilsluttet til en strømkilde på konvensjonelt (ikke vist) vis. Plaseringen av filmen 6 på luft-romssiden av den indre glassplate 1 bevirker en mer effektiv oppvarmning av luftrommet 4 og gir en mer effektiv isolering om vinteren.

Fig. 4 viser den anbringelse av den gjennomsiktige, varmereflekterende med kobberfilm belagte overflate 6 som er anbrakt på den ytre glassplate 2 på den mot luftrommet vendende overflate, hvorved kobberfilmen således blir i stand til å reflektere en stor del av den utstrå-lede ovnsvarme tilbake inn i ovnen for å bevare varmeenergien, mens kobberfilmen samtidig

holdes anbrakt i avstand fra varmekilden slik at termisk nedbrytning av filmen unngåes. Dessuten medfører denne anbringelse at den ytre (mot kjøkkenet vendte) siden av den med film belagte plate eller rute 2 blir tilstrekkelig kjølig til at den som anvender ovnen ikke skal brenne seg ved berøring av ruten.

Fig. 5 viser hvorledes oppfinnelsen utnyttes

ved fremstilling av monolitiske, gjennomsiktige, mot innsyn beskyttede vinduer, og lignende. En glasskive eller -plate 1, som kan være av klart glass eller farvet, varmeabsorberende glass, her en overflate 6 belagt med en gjennomsiktig kobberfilm. Den med film belagte overflate er forsynt med en beskyttelsesfilm 11 av plast eller et annet materiale, for eksempel kvarts, alu-miniumoxyd, magnesiumfluorid, tinnoxyd, ko-boltoxyd, jernoxyd, nikkeloxyd eller blandinger av disse oxyder etc, som er påført eller utfelt på en hvilken som helst egnet måte, for å øke holdbarheten og/eller bestandigheten mot riper

av den med kobberfilm belagte overflate 6. Brytningsindeks av beskyttelsesfilmen 11 stem-mer nære overens med den for glassplaten 1. Fig. 6 viser hvordan' oppfinnelsen anvendes ved fremstilling av varmereflekterende bakruter, sideruter og andre konstruksjoner av sikkerhetsglass typen for biler. Glassplatene 1 og 2 er forent med hverandre under anvendelsen av et eller annet passende termoplastisk mellomskikt 12, for eksempel" polyvinylbutyral. Den med film belagte overflate 6 står i kontakt med det indre mellomskikt og" kan være anbrakt enten på den ytre glasskive: 2 eller den indre 1. Vanligvis er et fjærende U-profilert festeorgan 13 anordnet for å feste rutén til bilens rammeverk. Fig. 7 viser et kobberspeil, som har en opak eller, ugjenriomskinnelig kobberfilm 6 utfelt på en gjennomsiktig glassplate 1 med en ugjennomskinnelig malingfilm 14 påført på den opake kobberfilm.

(■ r ovenstående beskrivelse av tegningene henvises gjentatte ganger til kobberfilmen 6.

Det er imidlertid underforstått at i alle tilfeller behandles glassoverflaten først med stannosalt og forsølves før kobberfilmen utfelles.

Om man istedenfor å fremstille gjennomsiktige kobberfilmer, ønsker å fremstille ugjennomsiktige kobberspeil på glass, så som det i fig. 7 viste kobberspeil, kan utfelningen av en kobberfilm med øket tykkelse gjennomføres på flere måter. En fremgangsmåte går ut på at den økede kobbertykkelse bygges -opp ved gjentatt kontakt mellom den kobberfilm-dannende opp-løsning og det med gjennomsiktig kobberfilm belagte glass, inntil det ønskede, ugjennomskin-nelige skikt er oppnådd.

I denne henseende betraktes generelt kobberfilmer med en tykkelse, uttrykt i kobberkon-sentrasjonen per overflateenhet, varierende fra ca. 0,1 til ca. 6 mg eller mindre kobber per dm<2>som gjennomsiktige, mens kobberfilmer hvis tykkelse varierer fra ca. 10 til ca. 40 mg eller derover kobber per dm<2>generelt betraktes som ugjennomsiktige, idet mellomliggende kobber-tykkelser betraktes som gjennomsiktige til opake, avhengig av gjenstandens anvendelse, det lys som forekommer i omgivelsene på gitte tidspunkter osv.

Ugjennomsiktige kobberfilmer kan således fremstilles ved anvendelse av gjentatte kontak-ter i tider varierende fra ca. 5 til 15 minutter, avhengig av konsentrasjonen av kobbersaltet i den kobberfilm-dannende oppløsning, tempera-turen ved filmdannelsen og varigheten av hver kontakt. En gjennomsiktig kobberfilm kan følge-lig fremstilles på 5 minutter under anvendelse av en meget fortynnet kobbersaltoppløsning i en lang kontakttid, mens en ugjennomsiktig kobberfilm kan utfelles på 5 minutter under anvendelse av høye konsentrasjoner av kobbersalt og med hurtig gjentatte, kortere kontakt-perioder. Vanligvis er imidlertid mest ønskelig å fremstille gjennomsiktige kobberfilmer så hurtig som mulig, da tid derved spares, og flere med gjennomsiktig film belagte gjenstander vil kunne fremstilles i det gitte tidsrom med en apparatur av en viss størrelse. I denne henseende gir kobberbelegningsperioder av fra 30 sekunder til 3 minutter overordentlig gjennomsiktige, solvarmereflekterende kobberfilmer.

En annen måte å øke tykkelsen av de gjennomsiktige kobberfilmene, slik at de omdannes til ugjennomsiktige kobberspeil, går ut på at den overflate som skal belegges, dyppes i et kraftig sirkulerende bad av en oppløsning for kobber-filmbelegning og kontakten opprettholdes i perioder fra 5 til 15 minutter. De overflater som ikke skal belegges, maskeres.

Andre måter å fremstille ugjennomsiktige kobberspeilfilmer innbefatter først å danne tynne, gjennomsiktige, metalliske kobberfilmer under anvendelse av de kobberfilm-dannende oppløsninger som inneholder et nikkel- eller koboltsalt, hvorefter ytterligere kobbermateriale utfelles under anvendelse av elektrolytiske eller galvaniske utfelningsmetoder for å bygge opp de ønskede ugjennomsiktige filmene. Ved for eksempel å kombinere den galvaniske metoden med metoden ifølge oppfinnelsen på ovennevnte vis, kan ugjennomsiktige kobberspeil fremstilles på meget kort tid. Når først den innledende, tynne kobberfilm er avsatt på den tynt for-sølvede glassoverflate under anvendelse av den kobberfilm-dannende, nikkel- eller koboltsalt-inneholdende oppløsning ifølge oppfinnelsen, kan senere galvanisk utfelning anvendes for å øke kobberfilmens tykkelse uten tap av adhesjon av den metalliske kobberfilm. Dette gjelder imidlertid ikke hvis kobberfilmen i hele sin tykkelse utfelles utelukkende på galvanisk vei, eftersom slike filmer har betraktelig mindre evne til adhesjon på det forsølvede glassunderlag og har en tendens til å bli ujevn i tykkelse og struktur.

Det fremgår herav at for å oppnå fordelene med den spesielt faste heftning og jevnheten i tykkelse og struktur (homogenitet) hos kobberfilmer, som kan oppnåes ifølge oppfinnelsen, må den innledende utfelning av kobberfilm utføres på kjemisk vei under anvendelse av den kobberfilm-dannende oppløsning inneholdende et nikkel- eller koboltsalt.

Sammenlignende forsøk har vært utført hvori nikkel- eller koboltsaltet har vært utelatt fra de ovennevnte kobberfilmdannende oppløs-ninger. Når dette gjøres er det overordentlig vanskelig å felle ut den metalliske kobberfilm på den tidligere forsølvede overflate. Istedenfor å danne en vedheftende ensartet utfelt film, synes kobberfilmen å undergå en avskalning samtidig med at den dannes, ved at blærer eller bobler opptrer mellom den forsølvede glassoverflate og den nydannede kobberfilmoverflate. Denne blæredannelse medfører at kobberfilmen fjernes fra den forsølvede glassoverflate eftersom den dannes hvilket resulterer i overordentlig ujevne kobberfilmer eller kobberspeil på det for-sølvede glassunderlag. Innenfor de områder av den forsølvede glassflate som inneholder blærer, finnes ubetydelig med kobberfilm eller i det hele tatt ingen.. Denne heterogenitet og dårlige vedheftning av kobberfilmene fører i mange tilfelle til kassering av de med kobberfilm belagte gjenstander.

Grunnen til denne blære- eller bobledan-nelse når et nikkel- eller koboltsalt utelates, er ikke fullstendig klarlagt. Teoretisk kan den imidlertid tenkes å bero på at gass utvikles ved grenseflaten mellom sølv- og kobberfilmen i det øyeblikk den mekaniske kobberfilmen dannes ved kobbersaltets reduksjon til metallisk kobber.

Bortsett fra grunnen til blæredannelsen er det fastslått at et nikkel- eller koboltsalt må være tilstede for å hindre denne høyst utilfredsstillende tilstand. Nikkel- eller koboltsaltets virkning ved praktisk talt fullstendig å elimi-nere denne blære- eller boblevirkning, kan muli-gens bero på at saltet har en katalytisk hind-rende eller regulerende virkning på dannelsen av en slik gass eller gasser ved kobbersaltets reduksjon til den metalliske kobberfilm. Det bør imidlertid merkes at oppfinnelsen med hensyn til sin funksjon og virkning ikke nødvendigvis er avhengig av noen teori for eller teoretisk forklaring på dens vellykkede utførelse.

I den hensikt å fremstille kobberfilmer på ikke-elektrolytisk vei ifølge oppfinnelsen ansees

derfor anvendelsen av et nikkel- eller koboltsalt å være av avgjørende betydning.

Fremstillingen av kobberfilmer under anvendelse av ovennevnte nikkel eller kobolt inneholdende salt utføres vanligvis ved en alkalisk pH-verdi. Vanligvis varierer pH-verdien for den filmdannende vandige kobbersaltoppløsning fra ca. 8 til 12, fortrinnsvis fra ca. 9 til 11, hvorved en pH-verdi av 10,5 til 11,5 gir særlig gode resultater. Anvendelsen av kobberfilmdannende opp-løsninger med sur pH-verdi bør unngåes, da filmdannelsen under slike forhold ikke foregår tilfredsstillende.

Skjønt diskusjonen ovenfor angående det kobbersalt som anvendes i den kobberfilm-dannende oppløsning spesielt refererer seg til kobbersulfat, bør merkes at også andre vannopp-løselige eller i vann lett dispergerbare kobbersalter kan anvendes. I denne henseende kan føl-gende kobbersalter anføres som eksempel for anvendelse ifølge oppfinnelsen: kobbernitrat, kobberklorid, kobberfosfat, kobberbromid, kobber jodid, kobberacetat, kobberformiat, kobber-tartrat osv.

Kontakten mellom den ovenfor beskrevne kobberdannende oppløsning og det på forhånd forsølvede glass, kan fordelaktig gjennomføres med den kobberfilm-dannende oppløsning ved omgivende værelsetemperatur, d.v.s. temperaturer varierende mellom ca. 18 og 35°C. I slike tilfeller holdes vanligvis også glassgjenstanden ved denne temperatur.

Overraskende nok har det imidlertid vist seg at oppvarmning av den kobberfilm-dannende oppløsning før kontakten med det forsølvede glassunderlaget merkbart øker kobberutfelnin-gens hastighet uten noen skadelige virkninger på selve kobberfilmen. Anvendelsen av disse for-høyede temperaturer følges ikke av noen blæredannelse. I dette henseende bør merkes at den kobberfilm-dannende oppløsnings temperatur er av større betydning når det gjelder å øke filmens dannelseshastighet enn både kontakttiden og den filmdannende oppløsnings kobberionkonsen-trasjon. Det har for eksempel vist seg at når et nikkel- eller koboltsalt er tilstede, medfører en økning av kobbersaltoppløsningen temperatur fra 27 til 38 °C at den hastighet hvormed kobberfilmer utfelles på glasset mer enn for-dobles, mens fortsatt ingen avflaking av kobberfilmene finner sted. Mindre temperaturøkninger er følgelig istand til å bevirke en betraktelig økning av kobberfilmens utfelningshastighet under den filmdannende operasjon.

Når de kobberfilm-dannende oppløsninger forvarmes til temperaturer over den omgivende værelsetemperatur, for eksempel til temperaturer varierende fra ca. 35 til 65°C eller høyere, er det ikke nødvendig å forvarme glassoverflaten for å oppnå disse betraktelige økninger av kobberfilmens utfelningshastighet. Glassartikkelen kan imidlertid også forvarmes og dette innebæ-rer ikke noe problem med hensyn til fremgangsmåten ved gjennomføring av kobberfilmdan-ningstrinnene sålenge glasset ikke oppvarmes til en slik temperatur at den overflate som skal belegges med film tørker for tidlig, d.v.s. innen den bringes i kontakt med den kobberfilm-dan nende oppløsning. På tilsvarende måte kan den film-dannende vandige kobbersaltoppløsning oppvarmes i kontakt med glasset, for eksempel i slike tilfeller da det forsølvede glass er delvis nedsenket eller neddykket i et oppvarmet bad av den kobberfilm-dannende vannoppløsning.

Ved å oppvarme den kobberfilm-dannende vannoppløsning til temperaturer varierende fra ca. 38 til 50°C eller høyere, kan meget tiltalende, tynne, gjennomsiktige kobberfilmer fremstilles på en tid kortere enn ca. 5 minutter, for eksempel fra 1 til 3 minutter. Ugjennomsiktige kobberfilmer (speilfilmer) krever vanligvis fra 4 til 10 minutter total kontakttid med de kobberfilm-dannende oppløsningene. Når disse perioder for kobberfilmutfelning sammenlignes med de meget lengre perioder som kreves ved de tidligere kjemiske kobberutfelningsmetoder av ikke-elektrolytisk og ikke-galvanisk natur, for eksempel 30 minutter til 1 time og til og med lengre, fremgår hurtigheten og lettheten med hvilken ut-feiningen skjer ifølge oppfinnelsen klart.

Efter at kobberfilmdannelsen. er gjennom-ført, skylles vanligvis den med kobberfilm belagte glassoverflate med destillert eller avionisert vann for å fjerne overskudd av kobberfilm-dannende oppløsning fra overflaten.

Oppfinnelsen er særlig anvendbar ved fremstilling av gjennomsiktige og ugjennomsiktige, metalliske kobberfilmer på forskjellige glass-sorter, spesielt soda-kalk-kvartsglass, men den kan også anvendes for å påføre kobberfilmer på mange forskjellige glassmaterialer på keramisk basis eller kvarts- og kalkbasis. Oppfinnelsen kan for eksempel anvendes for å fremstille metalliske kobberfilmer på følgende glasstyper: soda-kalk-kvartsglass, alkali-aluminiumoxyd-kvartsglass, for eksempel slik som inneholder lithium som alkalibestanddel, alkali-zirconium-oxyd-kvarts-glass, alkali-aluminiumoxyd-zirco-niumoxyd-kvartsglass, borsilikatglass o.s.v. Med dette i erindringen vil oppfinnelsen bli beskrevet videre nedenfor under spesiell henvisning til soda-kalk-kvartsglass.

Det soda-kalk-kvartsglass som skal behandles, kan være et klart glass eller et farvet glass som er farvet ved innføring av forskjellige konvensjonelle glassfarvemidler, for eksempel me-talloxyder eller metalloxydblandinger i glass-fremstillingsbadet. De sistnevnte glasstyper be-tegnes ofte varmeabsorberende glass, spesielt når de inneholder jerhoxyd. Representative soda-kalk-kvartsglassunderlag, som kan behandles ifølge oppfinnelsen, inneholder vanligvis 65—75 vektprosent Si02, 10—18 vektprosent Na20, 5—15 vektprosent CaO, 1—5 vektprosent MgO, 0—1,0 vektprosent NasSO*, 0—5 vektprosent alu-miniumoxyd (AI2O3), 0—8 vektprosent K2O, 0—8 vektprosent B2O3, 0—1 vektprosent jernoxyd (Pe203) samt 0—0,7 vektprosent NaCl, S03, AS2O5, BaO, NiO, CoO og Se samt kombinasjoner av disse.

Representative variasjonsområder for sam-mensetningen av soda-kalk-k<y>artsglasstyper finnes i nedenstående oppstilling hvor de angitte metallmengder er bestemt som oxyder, for såvidt ikke annet er angitt):

Oppfinnelsen skal ytterligere belyses ved følgende spesielle eksempler. Det påpekes imidlertid at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesielt angitte materialer, temperaturer, kon-takttider og pH-verdier som er anført i disse eksempler.

Klare glassplater av størrelse 300 x 300 mm og 3 mm tykkelse av ovenstående glass-sammensetning ble rengjort under anvendelse av de konvensjonelle rengjøringsmetodene som anvendes for preparering av glassflater for speilbe-legning, og ble derpå skyllet med avmineralisert vann.

Den glassoverflate som skulle belegges med kobberfilm, ble derpå belagt med en stanno-kloridoppløsning i vann inneholdende 0,1 vektprosent stannokloridsalt, idet oppløsningen ble helt på glassoverflaten. Stannokloridoppløsnin-gen ble fremstilt ved at en vektdel stannoklorid ble oppløst i 1000 vektdeler avmineralisert vann ved værelsetemperatur hvorved man fikk en stannosaltoppløsning. Denne fikk komme i kontakt med den glassflate som skulle belegges med film, i et tidsrom av 1—3 minutter, efterfulgt av avskylning av den behandlede glassflate med avmineralisert vann i 0,5—1 minutt.

Den således med stannosalt behandlede glassflate ble derefter mens den fremdeles var fuktig efter skyllingen, brakt i kontakt med en vandig oppløsning av ammoniakkalsk sølvnitrat som inneholdt 0,25 vektprosent sølvnitrat. Denne vandige oppløsning av ammoniakkalsk sølv-nitrat ble fremstilt før anvendelse ved at 5 vektdeler sølvnitrat ble oppløst i 100 vektdeler avmineralisert vann, hvorpå 15 volumdeler fortynnet (vann) ammoniumhydroxyd ble tilsatt. Derpå ble der tilsatt en tilstrekkelig mengde vann til å gi et volum på 1000 volumdeler. 10 vektdeler dextrosesukker ble derpå oppløst i 1000 vektdeler avmineralisert vann for å danne en reduserende oppløsning. Sølvfilmen ble påført ved at begge oppløsninger ble blandet i like mengder og den dannede oppløsning ble sprutet på de på forhånd preparerte glassflater. Den på forhånd skylte stannosaltbehandlede glassflate ble ved 27°C brakt i kontakt med ovennevnte vandige forsølvingsoppløsning i 0,5—5 minutter ved at forsølvingsoppløsningen ble sprutet på den stannosaltbehandlede glassflate i den hensikt å avsette gjennomsiktige, metalliske sølvfilmer med tykkelser varierende fra 1 til 5 x 10-<6>mm. Derpå ble overskuddet av sølvoppløsning avskylt ved hjelp av avmineralisert vann.

Ved neste trinn, og mens glassflatene fremdeles var fuktige av forsølvingsoppløsningen, ble de således forsølvede glassflater umiddelbart brakt i kontakt med en filmdannende kobber-saltoppløsning, som på forhånd var fremstilt ved blanding av (A) en kobberoppløsning inneholdende 34,6 vektdeler kuprisulfat, 8,6 vektdeler nikkelsulfat, 275 volumdeler av en 37 vektprb-sentig vandig formaldehydoppløsning (fremstilt ved tilsetning av avmineralisert vann til formaldehydet) samt 1000 volumdeler avionisert vann med (B) en alkalisk tartratsaltvannoppløsning inneholdende 175 vektdeler natrium-kalium-tartrat, 50 vektdeler natriumhydroxyd samt avmineralisert vann i tilstrekkelig mengde til å gi et totalvolum på 1000 volumdeler. Da kobber-oppløsningen «A» og den alkaliske tartratopp-løsning «B» var blandet, ble den dannede oppløs-ning fortynnet ved å blandes med 4 volumdeler avionisert vann. Denne oppløsning fikk siden strømme ut over de tidligere forsølvede glassflater ved at den gjentatte ganger ble helt over disse og fikk være i kontakt med flatene i perioder varierende fra 2 til 3 minutter; slik at tynne, gjennomsiktige filmer av metallisk kobber ble dannet, som hadde en gjennomsnitts tykkelse på 19 x 10 ° mm (svarende til 3,2 til 3,8 mg kobber per dm<2>glassflate) og med jevn struktur og homogen farve, hvilket indikerte god jevnhet ved kobberfilmens utfelling. Derpå ble de således erholdte, kobberfilmbelagte overflater skyllet med avmineralisert vann for å fjerne overskudd av kobberfilm-dannende opp-løsning. Kobberfilmens overflate ble derpå tør-ret i luft.

De således fremstilte, med gjennomsiktig kobberfilm belagte glassartikler hadde en lys-gjennomslippbarhet varierende fra 25 til 40% og oppviste en solenergirefleksjon av 50 til 60 %

(på den belagte side) sammenlignet med en solenergirefleksjon av 7 til 8 % for glassplater av samme sammensetning og tykkelse, men uten film. Disse kobberfilmer heftet særlig fast ved glassunderlaget og kunne ikke fjernes ved den såkalte klebebåndsprøve, som går ut på at en remse trykklebende bånd 100—125 mm langt og 20 mm bredt presses mot den kobberfilmbelagte

overflate av glassgjenstanden, hvorpå 75—100 mm av klebebåndet kommer i kontakt med kob-berfilmoverflaten mens en lengde på 25 mm forblir fri som gripeflate for den etterfølgende avtrekning av klebebåndet fra overflaten. Da det

vedheftende stykke av klebebåndet var trukket av fra den med kobberfilm belagte overflate, viste det seg at ikke noen synlig løsning av kobberfilmen hadde funnet sted. Klebebånds-prøven er en konvensjonell prøve for å bestemme en films vedheftning til en glassoverflate.

Polerte klare glassplater 300 x 300 x 6,5 mm av ovenstående sammensetning ble rengjort og skyllet som beskrevet i eksempel I. Disse plater ble derpå overtrukket med kobberfilm som beskrevet i eksempel I for å få glassplater med en gjennomsiktig kobberfilm som har i hovedsaken samme vedheftning og egenskaper med hensyn til utsendelse av varmestråling og lys som de ifølge foregående eksempel fremstilte gjenstander. De gjennomsiktige metalliske kob-berfilmers gjennomsnittstykkelse var ca. 19 x 10 ° mm.

Polerte lysegrått farvede glassflater av stør-relse 300 x 300 x 3 mm og med den ovenfor angitte sammensetning ble rengjort og skyllet som i eksempel I. Disse rengjorte, skyllede plater ble derpå belagt med kobberfilm ved den i eksempel I angitte fremgangsmåte, bare med den unntagelse at istedenfor å påføre den kobberfilm-dannende saltoppløsning ved værelsetemperatur, ble oppløsningen oppvarmet til en temperatur av 38 til 40 °C før den ble brakt i kontakt med de i forveien forsølvede glassoverflater. Gjennomsiktige kobberfilmer av en gjennomsnittstykkelse på ca. 38 x 10 ° mm ble dannet på 2 minutter under anvendelse av den for-varmede kobbersaltoppløsning.

Det er således tydelig at ved å varme kob-bersaltoppløsningen til temperaturer like over værelsetemperaturen, kan den hastighet hvormed kobberfilmen utfelles, økes betraktelig. De således fremstilte kobberfilmer hadde et tiltalende utseende og ensartet struktur og hadde déssuten en usedvanlig vedheftning til glassunderlaget. Disse filmers egenskaper med hensyn til varme- og lysrefleksjon var i hovedsaken de samme som for de filmer som ble fremstilt i eksempel I.

Eksempel IV

Plane glassprøveplater 300 x 300 x 3 mm av farvet, varmeabsorberende glass med sammensetning «1», «2» og «3» som ovenfor angitt, ble rengjort og skyllet som i eksempel I. De rengjorte, skyllede prøver ble derpå brakt i kontakt med stannokloridoppløsningen, den ammoniakkalske sølvsaltoppløsning og den kobberfilm-dannende oppløsning som angitt i eksempel I, med den eneste unntagelse at et vannoppløse-lig koboltsalt, nemlig koboltklorid, ble anvendt istedenfor det i eksempel I anvendte nikkelsalt. Ingen merkbar forskjell i filmen jevnhet eller struktur ble iakttatt. Der ble dannet kobberfilmer med god gjennomsiktighet.

Ved disse prøver virket koboltsaltet på samme måte som nikkelsaltet i eksemplene 1—3 for å forhindre blæredannelse og avflakning av de gjennomsiktige kobberfilmene.

Parallelle forsøk ble utført med plane glass-prøveplater 300 x 300 x 3 mm med identisk samme sammensetning som prøvene ovenfor og glassplatene ble også behandlet på samme måte med stannosaltoppløsningen, den ammoniakkalske sølvnitratoppløsning og den kobberfilm-dannende oppløsning med unntagelse av at hverken et nikkel- eller et koboltsalt ble anvendt. Det viste seg å bli meget vanskelig å danne vedheftende, gjennomsiktige, metalliske kobberfilmer med jevn struktur på grunn av at en tydelig blæredannelse oppstod under kobberfilmens utfelning. Av disse forsøk kan man slutte at når en kobolt- eller nikkelsalt ikke inngår i den kobberfilm-dannende oppløsning opptrer blæredannelse fulgt av avflakning av kobberfilmen, hvilket således fører til en helt utilfredsstillende fremgangsmåte for utfelning av kobberfilmer.

Eksempel V

Polerte glassplater 300 x 300 x 3 mm av de i eksempel I—III angitte glassammensetninger

ble rengjort og skyllet som i eksempel I. Derpå ble disse glassplater brakt i kontakt med stanno-kloridoppløsningen, den ammoniakkalske sølv-kloridoppløsning og forsynt med en gjennomsiktig kobberfilm ved at de ble brakt i kontakt med den i eksempel IV angitte kobbersaltopp-løsning i vann, med unntagelse av at denne oppløsning ble forvarmet til en temperatur på 38—43 °C før kontakten med glasset. Under den kobberfilmdannende behandling ble det iakttatt at kobberet avsattes på den tidligere for-sølvede glassoverflate hurtigere enn det som er mulig ved anvendelse av kobberfilm-dannende oppløsning ved værelsetemperatur. Det ble også iakttatt at istedenfor at det tok 2 minutter å utvikle tynne, gjennomsiktige kobberfilmer med en gjcnnomsnittstykkelse av 25 x 10 n mm, kunne filmer av denne tykkelse dannes på omtrent halve tiden, d.v.s. 60 sekunder, når der ble anvendt kobberfilm-dannende vannoppløsninger med temperaturer høyere enn den normale, omgivende værelsetemperatur.

Eksempel VI

Klare glassplater 300 x 300 x 3 mm av den i eksempel I angitte sammensetning, ble rengjort og skyllet som i eksempel I. Derpå ble disse plater brakt i kontakt med vannoppløsningen av stannoklorid, den ammoniakkalske sølvnitrat-oppløsning samt deri kobberfilm-dannende vannoppløsning inneholdende koboltklorid ved ' den i eksempel IV angitte fremgangsmåte for kobberfilmutfelning. Istedenfor å fremstille gjennomsiktige, tynne kobberfilmer fortsattes imidlertid filmutfelningsprosessen ved at frisk kobberfilmdannende oppløsning heltes over glassplatene i en tidsperiode på 5 til 10 minutter,

i den hensikt å fremkalle relativ tykke, ugjen-nomskinnelige kobberfilmer av en gjennom - snittstykkelse på ca. 500 x 10 ° mm. De med ugjennomsiktige eller opake kobberfilmer belagte glassgjenstander som fremstilles som ved foreliggende eksempel, er vesentlig kobberspeil. Den med kobberfilm belagte overflate på disse speil kan senere belegges med en ugjennomskinnelig maling i overensstemmelse med konvensjonell speiltilvirkningsteknikk. Den ugjen-nomskinnelige kobberfilm som således utfelles, oppviser en særlig fast vedheftning til det for-sølvede glassunderlaget og likeså optisk jevnhet og struktur.

Eksempel VII

Fremgangsmåte ved fremstilling av kobberspeil ifølge eksempel VI ble gjentatt med klare glassplater 300 x 300 x 3 mm av den i eksempel II angitte glassammensetning i den hensikt å fremstille ugjennomsiktige kobberspeil med i hovedsaken samme optiske egenskaper og egenskaper med hensyn til vedheftning som kobber-speilene ifølge eksempel VI. Ved dette forsøk fremkaltes imidlertid de ønskede, tykke, opake kobberfilmer ved at glassgjenstandens forsølvede overflate ble nedsenket i den kobberfilmdannende vannoppløsning i en periode på fra ca. 8 til 10 minutter. De resulterende kobberfilmspeil hadde i hovedsaken samme egenskaper som spei-lene ifølge eksempel VI.

Eksempel VIII

Plater av størrelse 300 x 300 x 3 mm av den lysegrå farvede glassammensetning som angitt i eksempel III, ble forsynt med ugjennomsiktige, metalliske kobberspeilfilmer med en gjennomsnittstykkelse på 63 x 10-|<!>mm ved en fremgangsmåte som i hovedsaken omfattet to trinn. Det første innebar at en tynn, gjennomsiktig kobberfilm ble utfelt under anvendelse av en kobberfilm-dannende vannoppløsning inneholdende nikkelsulfat ved den i eksempel III angitte metode, d.v.s. den kobberfilm-dannende oppløs-ning ble forvarmet til en temperatur noe over 38 °C innen den ble brakt i kontakt med glassartikkelen. Det annet trinn ved kobberfilm-fremstillingen innebar galvanisk utfelning av kobber for å bygge opp kobberfilmens tykkelse i ønsket grad, inntil kobberfilmen ble ugjennomsiktig og der ble dannet kobberspeil. Denne kom-binerte fremgangsmåte innebar således at kobber ved anvendelse av konvensjonell galvanisk utfelning ble lagt på de tynne, gjennomsiktige, på kjemisk vei utfelte kobberfilmer. Disse opake kobberspeilfilmers egenskaper med hensyn til vedheftning, filmens jevnhet og struktur var i hovedsaken den samme som for de opake kobberfilmer ifølge eksempel VI og VII.

Eksempel IX

Klare, polerte glassplater 600 x 600 x 3 mm med den i eksempel II angitte sammensetning, ble rengjort og skyllet som i eksempel I. Derpå ble disse plater forsynt med en gjennomsiktig, metallisk kobberfilm under anvendelse av den i eksempel I angitte nikkelsulfat-inneholdende kobberfilm-dannende oppløsning og fremgangsmåte. De således utfelte, gjennomsiktige kobberfilmer hadde en gjennomsnittstykkelse av ca. 25 x 10 ° mm. En på' denne måte filmovertrukket plate ble derpå anbrakt i en felles ramme med en annen ikke-filmovertrukket plate av samme glassammensetning og størrelse slik at man fikk en glassisolerende enhet som vist i fig. 2. Den fremgangsmåte som ble anvendt for å frem-bringe disse varmereflekterende, isolerende glasskonstruksjoner er den samme som anvendes for å fremstille isolerende glasskonstruksjoner av ikke-filmovertrukne glasskiver og -plater, for eksempel som beskrevet i U.S.patent nr. 2 838 810. De glassgjenstander som ble fremstilt ifølge foreliggende eksempel kunne anvendes som isolerende glassbeskyttelses-skj ermer mot sollys, da den gjennomsiktige kobberfilm reflekterer solstrålenes varmeenergi.

Eksempel X

Polerte, lysegrå glassplater av den i eksempel III angitte glassammensetning ble rengjort og skyllet som i eksempel I. Derpå ble disse plater brakt i kontakt med en vannoppløsning av stannosalt, en ammoniakkalsk sølvnitratopp-løsning samt en kobberfilm-dannende oppløs-ning ved den i eksempel V angitte fremgangsmåte. Den kobberfilm-dannende oppløsning inneholdt koboltklorid og ble forvarmet til en temperatur av 50°C før kontakten med den for-sølvede glassoverflate.

Derpå ble en slik gjennomsiktig, med kobberfilm belagt glassplate sammen med en lysegrå glassplate med den i eksempel III angitte sammensetning, men uten kobberfilm, anbrakt 1 en felles ramme hvorved de kantforseglende

metoder som er beskrevet i U.S. patent nr.

2 838 810 ble anvendt ved den således fremstilte

isolerende enhet. Denne artikkel er anvendbar som en mot solvarmestråling beskyttende glass-isoleringsenhet.

Eksempel XI

To klare, polerte glassplater av den i eksempel II angitte glassammensetning ble anvendt. En av disse plater ble forsynt med en tynn, gjennomsiktig kobberfilm (25 x 10-° mm tykkelse) under anvendelse av den i eksempel IV angitte fremgangsmåte for kobberfilmutfelning ved værelsetemperatur. Derpå ble de to plater laminert i overensstemmelse med den i U.S. patent nr. 2 948 645 angitte fremgangsmåte under anvendelse av polyvinylbutyral som termoplastisk mellomskiktsmateriale. Den med kobberfilm belagte overflate av platen ble vendt innover under lamineringen, i kontakt med mellomskiktet, som vist i fig. 6 på tegningen. Disse gjennomsiktige, med kobberfilm forsynte lami-nater kunne anvendes som laminerte solskjermer av sikkerhetsglasstype.

Eksempel XII

Varmeabsorberende glassplater av format 300 x 300 x 3 mm og utført av glassmaterialene «1», «2» og «3» ifølge eksempel IV ble forsynt med en gjennomsiktig kobberfilm ca. 25 x 10-fi mm tykk ved hjelp av en ifølge eksempel III

oppvarmet kobberfilm-dannende oppløsning. De således med kobberfilm overtrukne glassplater

ble laminert med sine gjennomsiktige kobberfilmer vendt innover og i kontakt med det termo-plastiske mellomskiktet, med glassplater av identisk samme glassammensetning og under anvendelse av den nu konvensjonelle glasslaminerings-teknikk med forpressning og autoklavbehandling som beskrevet i U.S. patent nr. 2 948 645. Disse laminerte, gjennomsiktige, med kobberfilm forsynte glassartikler tjener som solskjermer av sikkerhetsglasstypen og kan anvendes som gjennomsiktige, men mot innsyn beskyttede vinduer eller lignende for beboelsesrom, bygninger, leiligheter etc.

De ovenstående eksempler viser hvordan nikkelsulfat og koboltklorid anvendes som det i kobberfilm-dannende oppløsninger nødvendige nikkel- resp. koboltsalt. Det vil imidlertid innsees at også andre vannoppløselige eller i vann lett dispergerbare salter av nikkel og kobolt kan anvendes ifølge oppfinnelsen så lenge som de ikke spaltes i forstyrrende grad ved de anvendte behandlingstemperaturer. Følgende nikkel- og

koboltsalter kan anvendes som eksempel på slike

ifølge oppfinnelsen anvendbare salter: sulfater,

klorider, bromider, jodider, nitrater, acetater,

ammonium;]'odider, perklorater etc.

Claims

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av transparente kobberfilmer på ikke-porøse, transparente, kvarts- eller glassartede underlag, for fremstilling av glassartikler med en lysgjennom-slippbarhet på minst 25 % og en øket refleksjonsevne for solvarmeenergi, ved hvilken underlaget bringes i kontakt med én stannosaltopp-løsning og derefter bringes i kontakt med en sølvsaltoppløsning inneholdende et reduksjonsmiddel for avsetning av en sølvfilm på underlaget, og at det således forsølvede underlag bringes i kontakt med en kobbersaltoppløsning inneholdende et reduksjonsmiddel, karakterisert ved at der anvendes en kobber-saltoppløsning som også inneholder et nikkel-ener koboltsalt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at der utfelles en sølvfilm med en tykkelse av 1—5 x 10 ° mm.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at der anvendes en kobbersaltoppløsning inneholdende et tartrat.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1—3, karakterisert ved at behandlingen med kobbersalt utføres ved en temperatur mellom 10 og 65°C ifra 1 til 15 minutter.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1—4, karakterisert ved at der som kvarts- eller glassartet underlag anvendes et soda-kalk-silikatglass.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1—5, karakterisert ved at der som kobbersalt-oppløsning og øvrige saltoppløsninger anvendes vannoppløsninger.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1—6, karakterisert ved at der anvendes en alkalisk, vandig oppløsning av kobbersalt med en pH-verdi fortrinnsvis mellom 10 og 12.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1—7, karakterisert ved at der efter at kobber-saltoppløsningen er brakt i kontakt med det forsølvede glass og en tynn kobberfilm er avsatt, utfelles mer kobber elektrolytisk på det belagte underlag.