NO973353L - Framgangsmåte og anordning for kommunikasjon av beskjeder til et flertall av adresserbare mottakere - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår beskjedsystemer, og mer spesielt et beskjedsystem som har kapasiteten for en mottaker å kretse (roam) og motta beskjeder over et flertall av dekningsområder.

I dagens mobile samfunn er det ønskelig å kunne nås, så som ved en selektiv oppkallsmottaker (personsøker), overalt der man reiser både lokalt i nærheten av hjemmet, såvel som til mer fjerne lokasjoner i samme land eller over hele verden.

Det er derfor behov for en beskjedframgangsmåte og system som er istand til å tilby kretsende bærbare kommunikasjonsmottakere, så som personsøkere, mellom dekningsområder for samme tjenestetilbyder og over dekningsområder for forskjellige tjenestetilbydere er ytterst nyttig. Foreliggende oppfinnelse er rettet til et system og framgangsmåte for et signaleringsprotokoll for beskjedoverføring til et flertall av adresserbare mottakere som er istand til å betjene kretsende mottakere og som har batterispareytelser i mottakeren ved å gi et skjema for å gi en mottaker muligheten for å forutse tidsluken for en spesifikk adresseinformasjon i et sendt signal.

Det ovenfor og andre formål og fordeler vil bli klarere med referanse til følgende beskrivelse, i samband med vedlagte tegninger, der

fig. 1-3 er et timing diagram som illustrerer en signaleringsprotokoll i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 illustrerer en struktur ved et rammeinformasjonsord i samsvar med

foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 og 6 illustrerer strukturer av blokkinformasjonsord der enkel

samkringkastingsidentifikasjon (SSID) informasjon er kodet,

fig. 7 illustrerer et dekningsområde og soneinndeling i samsvar med foreliggende

oppfinnelse,

fig. 8 illustrerer et nettverk og tjenesteområdedeling i samsvar med foreliggende

oppfinnelse,

fig. 9 og 10 illustrerer strukturer ved et adresseord og et vektord, der nettverk kretseidentifikasjon (NRI) informasjon er kodet i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 11 er et rammediagram som illustrerer plassering av lokalnett identifikasjon (LID) informasjon og tidsinformasjon i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 12 er et rammediagram som illustrerer en plasseringskonfigurasjon av NRI informasjon i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 13 er et rammediagram som illustrerer et eksempel på plasseringskonfigurasjon av NRI informasjon i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 14 er et diagram som illustrerer en scannesekvens brukt ved en mottaker for kanalidentifikasjon under mulig frekvens overlappsituasjoner,

fig. 15 er et flytskjema som generelt illustrerer hvordan en mottaker detekterer SSID og NRI informasjon,

fig. 16 er et elektrisk blokkskjema for en selektiv oppkallsmottaker i samsvar med foreliggende oppfinnelse, og

fig. 17 er et elektrisk blokkskjema av en sendestasjon i et personsøkesystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot et selektivt oppkallskommunikasjonssystem som er istand til å betjene eller sende beskjeder til mottakere som kretser mellom dekningsområder. Et eksempel på en selektiv oppkallsignaleringssystem som foreliggende oppfinnelse er relatert til er vist i US-patent 5128665. Foreliggende oppfinnelse er imidlertid på ingen måte begrenset til en spesiell type signaleringsprotokoll, og har anvendelse i mange typer av kommunikasjonssystemer; et personsøkesystem eller beskjedsystem er bare et eksempel.

Med referanse til figurene 1-3, er vist et eksempel på et selektivt oppkallskommunikasjonssystem som er relatert til foreliggende oppfinnelse. Signaleringssystemet som er vist omfatter 128 rammer, med hver ramme nummerert fra 0 til 127. Rammene blir sendt med 32 rammer pr. min., og dermed varer en full 128 rammesyklus i fire minutter. En time deles i 15 sykluser nummerert 0 til og med 14. Det er en synkron tidslukeprotokoll knyttet til en universell tidsreferanse. Ramme 0 er synkronisert til starten av hver time slik at mottakeren kan dele sann tid fra aktuell ramme og syklusnummer, og dermed gi mottakeren nøyaktig tid innenfor timen uten behov for justering.

Videre støtter protokollen multiple tidsdelte multiplekse "faser", som for eksempel en 6400 bits pr. sekund (bps) datastrøm blir tidsdelt multiplekset i fire datastrømmer på 1600 bps. En slik signaleringsstruktur er vist i US patent 5 168 493. Dermed er den generelle rammestrukturen vist i fig. 1 for enkel fase vist i fig. 1 den samme gjennom hver av de fire fasene.

Hver ramme omfatter en synk-del og flere blokker. Synk-delen omfatter videre en synk 1 del (Sl), en rammeinformasjon (Fl) ord og en synk 2 del (S2).

Hver mottaker er tillagt en baseramme i settet av 128 rammer som framkommer på en radiofrekvens (RF-kanal). En mottaker kan bytte batterilevetid med oftere levering av beskjeder ved å være tilkoplet en monitor mer enn en ramme pr. syklus. Når en mottaker får synkronisering med RF-kanalen, venter den å finne sin tillagte ramme innenfor en meget smal tids vindu. Bruken av firenivå FM dobler data overføringshastigheten pr. symbol (sammenlignet med tonivå FM) noe som hjelper til å redusere effekten av distribusjonsfeil ved samkringkasting og effekten av forplantningstiming forskjeller mellom multiple signaler innenfor oppfangingsrekkevidden av mottakeren.

Som vist i fig. 3, vil synk 1 (Sl) delen av hver ramme muliggjøre rammetiming, symboltiming og indikerer hastigheten til det som er igjen av ramma. Rammeinformasjon (Fl) ordet bærer 11 bit for ramme og syklusnummer, 5 bit for indikasjon av tidsdelt multiplekset fase ved lav trafikk, en bit kalt en nettverk kretsekanal bit (Network Roaming Channel Bit) for å indikere nærværet av en tjeneste for frekvensstøtte av kretsing som strekker seg over hele nettverket, og annen informasjon. Nettverkskretsing kanalbiten er brukt for å sette i gang gjenkjenning av spesielle nettverk kretsinformasjon som vil bli beskrevet i samband med fig. 4.

Synk 2 (S2 delen gir synkronisering av rammas blokkhastighet for å tillate korrekt demultipleksing og dekoding av blokkene. Blokkinformasjon (BI) feltet er det første 1-4 ord kalt blokkinformasjonsord, av første innfelte blokk og inneholder ramme og systemstruktur informasjon, noe av denne er relevant til foreliggende oppfinnelse og vil forklares nærmere heretter.

Adressefeltet (AF) starter direkte etter blokkinformasjonsordene og omfatter korte adresser og lange adresser. Vektorfeltet VF holder et 1-til-l forhold med adressefeltet. Vektorordet peker til startordet for tilknyttede beskjed. Beskjedfeltet MF inneholder beskjedordet spesifisert ved vektorfeltet. IB representerer passive blokker som er ubrukt og som er fylt med passelige bitmønstre.

Fig. 4 illustrerer strukturen ved rammeinformasjonsordet i større detalj. De forskjellige parametre i rammeinformasjonsordet er definert som følger:

C Syklusnummer (0-14) c3c2clc0 15/timer

f Rammenummer (0-127) f6f5f4f3f2flf0 128/syklus n Nettverk kretsekanalbit n = 1 indikerer nettverksstøtte for kretsing og n=0

indikerer ingen nettverksstøtte for kretsing.

r Repeter personsøk-indikator

dersom r = 1, t3t2tlt0 er reservert for å indikere en repeteringsformat

eksisterer.

Dersom r=0, «3t2tltO er lav trafikkflagg for hver fase i en ramme,

t Definisjon avhengig av verdien på "r"

Ved 3200 bits/sek. t3=t2 og tl = t0 representerer to faser i ramma.

Ved 1600 bits/sek. t3=t2=tl =t0 representerer en fase i ramma.

t = 1 indikerer adressefelt inneholdt i blokk 0.

t=0 indikerer adressefelt ekspandert forbi blokk 0.

I Disse flagg gir tidlig varsel på at trafikken er lav og alle adresser er inneholdt i blokk 0.

x Standard 4 bit sjekk karakter.

Fig. 5 illustrerer et eksempel på blokkinformasjonsord 1. Blokkinformasjonsord 1 har to "a"-biter, aOal, som indikerer starten av adressefelt, seks "v"-biter ved v5v4v3v2vlv0 som definerer starten av vektorfeltet, to "c"-biter clcO som indikerer trafikk over flyt i neste ramme(er), tre "m"-biter m0mlm2 som indikerer antall høy orden rammenummer bit som skal maskeres og fire "P"-biter P3P2P1P0, som indikerer antall prioritetsadresser ved starten av adressefeltet. Fig. 6 illustrerer et eksempel på blokkinformasjonsord 2, 3 og 4. Ordformattype er representert ved formatbit f2flfO, s representerer data og x igjen standard 4 bit sjekk-kar akter.

Nedenfor er vist en tabell som illustrerer bitmønsterdefinisjoner for f og s bit vist i fig. 6. Avhengig av verdiene på bit f2flf0, har databit sl3-s0 en spesiell mening eller anvendelse. Når f2flf0 er satt til (000), representerer bit sl3-s0 en 9 bit lokal område- identifikasjon (LID) tall (i8-i0) som identifiserer 512 mulige LID, og et 5 bit sonetall C4C3C2C1C0, som representerer 32 mulige dekningssoner forbundet med en spesiell

LID.

Når f2flf0 er satt til (001) og (010), representerer bitmønster S13-s0 måned, dag, år, sekund, minutt og timeinformasjon som vist i fig. 7. Bitmønster QflfO (101) viser ledige databit sl3-s9, systembeskjed A3-A0 og tidssone informasjon Z3-Z0.

Til slutt er av viktighet bitmønstret (111) i fiflfO, som indikerer en 10 bit landkode c9-c0 og 4 bit kalt trafikksplitteflagg, begge av disse vil beskrives mer i detalj senere.

Landkoden følger f.eks. CCITT Standard som er godt kjent i teknikken. Den 10 bits landkoden er anordnet for å tillate gjenbruk av LID i forskjellige land, etterfulgt av

CCITT Standard tilleggingsregler. Landkodeinformasjon er nyttig ved ikke-abonne-mentsmottaket for å gi en mer effektiv søk ved først å identifisere i hvilket land mottakeren er lokalisert.

Med referanse til fig. 7 er minste deling av dekningsområdet 100 definert ved en samkringkastingssystem identifikasjon (SSID). En SSID omfatter og er unikt identifisert ved flere identifiserere: En LID, sone, landkode, trafikksplitteflagg (TSF) og frekvens. Hver sone 110 har en unik SSID. Dermed, dersom en bruker ønsker å motta beskjeder mer enn en sone vil mottakeren som bæres ved denne brukeren lagre hver av tilsvarende SSID. Sonene vist i fig. 7 trenger ikke å være geografisk i nærheten av hverandre.

I eksemplet vist i fig. 7 er det 512 mulige LID, hver med 32 mulige soner. En "sone" er enkelt samkringkastingsområdet som kan være forbundet med andre samkringkastingsområder i et dekningsområde ved en felles LID. For eksempel er en tjenestetilbyder gitt LID 123456789XXXXX. Tjenestetilbyderen har muligheten for å tillegge denne LID til 32 forskjellige deler til et dekningsområde eller sone. Den nordre delen av tjenestetilbyderens dekningsområde kan være sone 1 og vil sendes 12345678900001, mens en søndre del er sone 2 og sender 1234567890010.

Trafikksplitteflaggene indikerer tillegging av fire grupper av kretsetrafikken til en frekvens (kanal). Hver kretsemottaker som finner en frekvens som bærer en gyldig LID responderer til bare en av fire trafikksplitteflagg. Når en mottaker sitt tillagte flagg er lik 0, vil mottakeren søke etter en annen frekvens med samme LID og det tillagte flagget blir satt lik 1.

SSID informasjon er kodet i to ord.

Første ord (000) 9 bit = 512 LID

5 bit = 32 soner

Andre ord (111) 10 bit = 1024 landkoder

4 bit = trafikksplitteflagg.

Første ord, heretter kalt LIDI, tilsvarer første blokkinformasjonsord (000) referert til i fig. 3, og andre ord, kalt LID2, tilsvarer blokkinformasjonsord (111).

Tid og kalenderinformasjon (blokkinformasjonsord f2flf0=001, 010 og 101) når sendt, er definert til å oppstå i ramme 0 eller ellers i første gyldige ramme etterfulgt av ramme 0. I et system som er istand til å kretse, vil LID sammen med sone, landkode og trafikksplitteflagg oppta andre og tredje blokkinformasjonsord i ramme 0. Fjerde blokkinformasjonsord bærer tre tilgjengelig tid og kalenderinformasjonsord og er sendt i fjerde blokkinformasjonsord posisjon i ramme 0 i en roterende sekvens et blokkinformasjonsord ad gangen over tre etterfølgende sykluser. Dette tillater blokkinformasjonsordene i 001, 010 og 101 å bli oppdatert 5 ganger hver time.

En fordel med dette skjemaet er at tid og kal ender informasjonen blir levert uten adresser.

Bit A3-A0 definerer type beskjed og klasse av mottaker som den er ment for, som vist i tabellen nedenfor. Som et eksempel; skal alle mottakere se på denne beskjeden, skal mottakere som bruker SSID frekvensinformasjon bare se på denne beskjeden, og/eller bare mottakere som bruker nettverkkretsinformasjon (NRI) (som skal beskrives heretter) for å låse til denne kanalen skal se på denne beskjeden. Videre instruksjoner om hvilken frekvens det skal gås til når et trafikksplitteflagg er endret, og tidssoneinformasjon kan sendes.

Når en systembeskjed er indikert blir en ytterligere vektor lagt til enden av vektorfeltet. En mottaker dekoder blokkinformasjon 4 og bestemmer instruksjonstype og hvilke mottakere som skal se på beskjeden forbundet med dette blokkinformasjonsordet. Etter at mottakeren har avgjort at den skal se på beskjeden fortsetter adressefeltet og vektorfeltet som normalt men det vil være en ytterligere vektor ved enden av vektorfeltet. Bare mottakere som er instruert til å se etter en beskjed vil se på denne vektoren da alle adresse / vektorkombinasjoner vil peke på et beskjedord som er lokalisert etter denne vektoren som i virkeligheten er i lokasjon av første beskjedord for beskjedfeltet. Opptil dette punktet har en spesiell gruppe av mottakere blitt informert om at det er en beskjed, hvilken type beskjed de kan forvente, og hvor de skal se etter denne beskjeden. Når mottakeren går inn i beskjedfeltet dekoder den beskjeden og håndterer den i samsvar med beskjedtype.

Et eksempel på en systembeskjed er en hilsningsbeskjed sendt til en mottaker som kretser i et dekningsområde utenfor hjemmedekningsområdet.

Et annet eksempel på anvendelse av systembeskjed er i samsvar med trafikksplitteflagget. Når en tjenestetilbyder har to systemer som har samme dekningsområdet (dvs. overbestemte systemer) eller overlappende deler av dekningsområder, og ønsker å flytte trafikk fra et system til et annet vil følgende prosess utføres.

En systembeskjed som beskrevet ovenfor sendes ut for å informere mottakeren om at det vil bli en trafikkendring og trafikkendringsinformasjon er en ny frekvens XXXXXX. Mottakeren legger til denne nye frekvensen til sin søkeliste. Mottakeren skal bevege seg til XXXXXX frekvens og se etter en tillagt SID eller NRI på denne frekvensen. I en senere overføring, som kan være en måned senere eller den kan være et minutt senere blir trafikksplitteflagget slått av på en frekvens og satt på et annet overflødig dekningsområdesystem. Mottakeren detekterer at kretstrafikk ikke lenger er støttet på denne kanalen og beveger seg til frekvensen den ble instruert å gå til ved . beskjeden. Når den er kommet dit vil mottakeren avgjøre om SSID eller NRI og trafikksplitteflagget er satt korrekt. Når SSID eller NRI informasjon lagret i mottakeren passer med tilsvarende overført informasjon vil mottakeren være på frekvensen (og legge denne frekvensen til sin søkeliste). Når en tilpasning ikke er gjort, vil mottakeren gå tilbake til frekvensen den originalt var på for å forsikre seg om at det ikke var noen feil. Når den frekvensen ikke lenger støtter mottakerens kretstrafikk, vil mottakeren starte å se på egen hånd (avsøke båndet) etter en SSID eller NRI tilpasning.

En annen måte å håndtere trafikksplitting er for systemet og å avstille trafikksplitteflagget og la mottakeren finne et nytt system som sender mottakerens SSID eller NRI.

Det skal forstås fra det foregående at samme LID og soneverdier kan brukes ved samme tilbyder eller andre tilbydere på andre kanaler.

Lagret i hver mottaker er en liste kalt en søkeliste, som inneholder minst en SSID. I hver sone blir en SSID sendt i et forhåndsbestemt antall rammer, som vil forklares heretter i samsvar med fig. 11.

Ved nå å gå til fig. 8, i tilfellet der en mottaker ønsker dekning over en større region, eller å motta beskjeder på flere frekvenser, som ellers ville være definert ved flere SSID, bli et enkelt stykke identifikasjonsinformasjon brukt, heller enn flere SSID. Dette er kalt nettverkkretsinformasjon (NRI). Et "nettverk" 200 er definert som en samling av mange tjenesteområder 110 og et tjenesteområde 210 er en konglomerat av dekningsområder 100 som ellers er definert ved et flertall av SSID. Dermed i et enkelt tilfelle, er et tjenesteområde 210 vist i fig. 8 samme som dekningsområdet 100 vist i fig. 7, og omfatter flere soner. Et NRI omfatter en nettverkinformasjon (NID), et tjenesteområde (SA), trafikksplitteflagg, og trebits NID multiplikator for å ekspandere antall unike nettverk.

Et nettverk kan være formet ved et arrangement mellom flere ellers separate tjenestetilbydere, eller kan være en enkel stor tjenestetilbyder. I et nettverk er det et flertall av tjenesteområder, og i eksemplet beskrevet her er det 32 mulige tjenesteområder innenfor et nettverk, identifisert ved et 5 bit mønster, men et nettverk kan være definert til å omfatte mange flere eller mindre tjenesteområder.

Som vist i fig. 8, i hver sone av et tjenesteområde, er en SSID sendt og minst en, men muligens flere NRI er sendt, som indikert med NI, N2 osv. Dermed er en sone potensielt tilsluttet flere nettverk eller tjenesteområder, og vil være nødvendig å sende tilsvarende NRI. Grensene vist i fig. 8 illustrerer funksjonelle grenser, og ikke nødvendigvis geografiske grenser. Imidlertid, uansett hvor geografisk lokalisert, er alle tjenesteområder innenfor et felles nettverk nødt til å sende samme NID sekvens eller nettverkidentifiserer. Individuelle tjenesteområder innenfor et nettverk blir spesifisert ved tjenesteområde identifiserer. Fig. 9 og 10 illustrerer måten som NRI er kodet i signalsending i hver tjenestesone. Fig. 10 illustrerer konvensjonell 32-21 binærkode hexadesimal (BCH) adresseord, som er godt kjent i trafikken. De første, 21 bit, d0-d20 av dette ordet er brukt for å definere :n NID, 12 bit av denne er brukt for unikt å identifisere 4096 nettverk som et eksempe . Fig. 10 illustrerer vektorstrukturen assosiert med adresseordet i fig. 9. Den nedenfor viste tabellen gir definisjoner assosiert med vektorordet i fig. 10.

Bit V0V1V2 er brukt for å spesifisere vektortype, så som nummerisk, bare tone osv. Når V0V1V2 er satt til en verdi tilsvarende en spesiell type, så som kort beskjed / bare tone, vil dette bety at de 12 bit dO-dll spesifiserer et tjenesteområde, trafikksplitteflagg og nettverk multiplikator. For eksempel definerer a0-a4 tjenesteområdet (32 mulige) a5-a8 og er trafikksplitteflagg og a9-al 1 er nettverk multiplikatorbiter. Nettverkmultiplikatorbitene tillater 8 ganger 4096 flere unike NID.

Under spesielle omstendigheter når nettverksadressen har systembeskjed tilknyttet, vil de 12 bit definere ytterligere NRI informasjon som ligger i beskjedfeltet og vektoren vil ellers operere som en vektor som peker på systembeskjeden i beskjedfeltet, der 12 tidligere beskrevne bit også ligger.

I hvert tjenesteområdet blir det sendte signalet inkludert i NRI tilknyttet det tjenesteområdet. Plasseringsstrukturen av forskjellige deler av NRI i signaleringsprotokollen er vist i fig. 12 og 13. I en mottaker som kretser i et nettverk blir en frekvenssøkeliste lagret som inkluderer en liste over frekvenser for hvilke det er en høy sannsynlighet for at en NRI tilpasning vil oppnås. Plasseringsstrukturen i fig. 13 muliggjør en måte å forutsi hvor NRI informasjonen kan finnes. I ethvert tilfelle når en tilpasning ikke kan finnes fra lagret søkeliste, så vil mottakeren søke hele syntetisererens båndbredde. Når mottakeren ser på ramme 0 av en spesiell frekvens, vil en kandidatfrekvens kvalifiseres eller diskvalifiseres raskt.

Fig. 11 illustrerer plasseringsstrukturen av SSID-informasjonen i en fire-fase (tidsdelt multipleksing) ekspansjon av rammestrukturen vist i fig. 1. Når et enkelt fasesystem er brukt, vil all informasjon i fasene A, B, C og D falle sammen i fase A. Når et to-fase system er brukt vil fasene A og B falle sammen til å danne en fase og fasene C og D vil falle sammen til å danne en annen fase.

Som godt kjent fra teknikken vil tidsdelt multipleksing med flere faser A, B, C og D gi spesielle fordeler ved trafikkhåndtering for en tjenestetilbyder. En mottaker som er i stand til å dekode informasjon fra bare en enkel fase blir tillagt til en spesiell fase ved tjenestetilbyderen ved det tidspunktet da tjenesten initieres. Noen mottakere er i stand til å dekode informasjon fra en fase ad gangen, men kan skifte til en annen fase. I dette tilfellet kan tjenestetilbyderen initielt tillegge en mottaker til en spesiell fase. Tilslutt kan noen mottakere være i stand til å dekode flere faser og kan derfor, som vist i fig. 11, låse seg til en tillagt ramme raskere enn en enkeltfasemottaker.

For å gi kretsetjeneste må alle kanaler (frekvenser) i et system som er i stand til å kretse, sende komplett et gitt nummer av rammer. Det er nødvendig at alle kretsekanaler helt sender et første gitte antall rammer, så som ramme 0 tom. ramme 7 med ramme 0 på linje med fire-minuttersmerket. I dette eksemplet etableres at ramme 0-3 må være tilstede og at disse rammene inneholder LID ordene LIDI og LED2 i rammene og fasene som vist i fig. 11. Det skal forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset i og for seg til rammene 0-3, og at ethvert antall andre rammer kan være valgt som de "nødvendige" rammer for sendingen. Rammene 0-3 er eksempler på rammene O-N.

På tvers av fasene er LIDI og LID2 forskjøvet en ramme, slik at en mottaker som er tildelt en spesifikk fase er i stand til å bestemme nærvær av dens ønskete SSID i minste mengde søketid på hver kanal, og å balansere eller distribuere informasjonsoverflødighet blant fasene.

Plasseringsstrukturen vist i fig. 11 gir en kjent tidsposisjon for å tillate en rask proses-sering av kandidatfrekvensene når en mottaker kretser. Dersom kretseavgjørelsen kan gjøres på basis bare av LIDer, så vil 4 (ramme 0-3) kanaler prosesseres hvert fjerde minutt. Da rammene 0-3 må være tilstede vil et raskt søk over en stor båndbredde bli gjort mulig ved bruk av symbolhastighetsdetektering for å identifisere kanaler som er i stand til å kretse. LID2 blir sendt bare i hver fase en gang pr. syklus og LIDI blir sendt hver fjerde ramme, en gang i hver fase (i det minste rammene 0-7).

For systemer som bare bruker SSIDer for kretsekoordinater mellom soner innenfor et dekningsområde (tjenesteområde), (ingen NRI for kretsing over hele nettverket) vil obli-gatorisk eller nødvendig 4 rammer (ramme 0-3) være akseptabel. I dette tilfellet må hver ramme som er sendt inneholde blokkinformasjonsord 000 og obligatoriske rammer 0, 1, 2 og 3 er nødvendige for å bære blokkinformasjonsord 000 og 111. Kretsekanaler er identifisert under den obligatoriske rammetida. Under resten av syklusen, vil alle mottatte rammer undersøkes og elimineres dersom SSID ikke passer. Imidlertid vil fravær av protokollen i noen ramme annen enn ramme 0,1,2 eller 3 ikke kunne bli brukt for å diskvalifisere kanalen. Dermed, under et "hurtigsøk" gjennom båndbreddeprosedyren, kan en personsøker lete etter et signal dersom protokollen i rammene 4-127 og dersom signal i protokollen er detektert, vil personsøkeren undersøke blokkinformasjonsordet 000; dersom det ikke er tilpasning så vil kanalen elimineres. De kanalene som er identifisert i en slik "hurtigsøk"-prosess under de obligatoriske rammene som ikke kan detekteres i rammene 4-127 vil undersøkes i ramme 0, 1, 2 eller 3 for å bestemme SSID.

"T" refererer til det eventuelle nærværet av tre blokkinformasjonsord sendt ut i ramme 0 på en roterende basis for å indikere tids- og kalenderinformasjon, som beskrevet ovenfor. "T" blokkinformasjonsordet blir sendt ut i alle 4, 3 eller 2 faser avhengig av systemet operasjonshastighet. Det tar tre sykluser til helt å friske opp en mottaker med et helt

sett av tids- og kalenderinformasjon (5 oppdateringer hvert sekund). TidsVkalender-informasjonsinstruksjonene er valgfrie, men når det bæres av systemet er det nødvendig å følge det roterende mønsteret av et utvalg i hver syklus. Dette formatet gir en kjent tids-/kalenderposisjon for å tillate en mottaker raskt å prosessere kandidatfrekvensene ved kretsing. Rotasjonssekvensen kan endres slik at en "T"-blokk informasjonsord-format 101 er brukt for å sende en kretsesystembeskjed når det er nødvendig.

I uttrykk fra LID plasseringsregler er foreliggende oppfinnelse rettet mot en framgangsmåte for kommunikasjon av beskjeder til et flertall av adresserbare mottakere, idet framgangsmåten omfatter følgende trinn: dele et dekningsområde i et flertall av soner;

tildele til hvert dekningsområde en dekningsområde identifikator som omfatter minst en lokalområde identifikator og en soneidentifikator slik at lokalområde identifikatoren er felles over dekningsområdet, soneidentifikator for å identifisere en sone innenfor et dekningsområde;

lagre minst en mottaker abonnert på mottaksbeskjeder i minst et spesielt nettverk et dekningsområde tilknyttet minst et spesielt dekningsområde;

generere et signal for overføring i hver sone, signalet omfatter minst et dekningsområde identifikator som tilsvarer en sone innenfor et dekningsområde, signalet omfatter et flertall av etterfølgende tidssykluser, hver tidssyklus omfatter et flertall av etterfølgende tidsluker, dekningsområde identifikatoren er lokalisert i første gitte antall tidsluker av signalet, og

sende signalet i hver sone.

Ved nå å gå til fig. 12 vil en plasseringsarkitektur for NRI informasjon beskrives, som er nyttig i samband med koordinerende kretsing over hele nettverket. Alle NRI som er støttet på en kanal er nødvendig å framstå minst en gang under et første gitte antall rammer, så som ramme 0-7. For delt kanaloperasjon vil tjenestetilbyderen som deler kanalen være enig i å støtte hverandres NRI-plasseringsregler i ramme 0-7. Dette tillater en personsøker å operere uten skille fra nærværet av mer enn en tjenestetilbyder på kanalen. N1-N10 i fig. 12 representerer 10 forskjellige NRI.

Alle NRI støttet på kanalen må framstå minst en gang i løpet av ramme 0-7. NRIene må også framstå i enhver av de 128 rammene der beregningen bestemmer at de skal framstå.

En forventet eller forutsett posisjon for en NRI er bestemt av følgende sett av regler: a) Hver frekvens eller kanal som er sendt i et nettverk er representert ved et antall i rekkevidden 0-7. M = modulo-8 av heltall [frekvens kHz/kanal mellomrom kHz] b) N = modulo-8 av NID (samme som 3 minst signifikante biter);

c) C = syklus nummer (0-15); og

d) forventet ramme = F = modulo-8 av [N+M+C].

I samsvar med disse regler er det mulig å søke 8 etterfølgende frekvenser for den

samme NRI i den 15 sek (8 rammer) perioden ved starten av hver 4 minutters tidsperiode. Fasen valgt til å bære NRI er samme fase som den som bærer LID. Det bevirker også NRI til å skifte en ramme for hver syklus som letter mulige "skygge" problemer i tilfelle en mottaker lokalisert der to systemer har overlapp. Denne plasseringssekvensen har en lavere NRI "overbestemmelse" for tilfeller der kanalen bærer mindre enn 16 NRI.

Generelt involverer NRI plasseringsregler plassering av NRI i en av et første gitte antall I rammer, og åpner for en forutsett rammeposisjon som bruker modulo-I aritmetikk basert på sendefrekvens, 3 minst signifikante biter av NID-delen av NRI, og syklusnummer (0-15).

Fig. 13 illustrerer et eksempel der 10 NRI, representert ved tallene 1-10, blir båret på en kanal med blandet eller ingen trafikk etter ramme 7.

Et eksempel på hvordan en personsøker forutser en forventet ramme blir framsatt nedenfor:

Nettverk ID (NID lagret i koden til personsøkeren) = 2.008.123

(samme resultat hvis over-luft verdien brukes)

Frekvens som skal inspiseres 885.375, 125 kHz

(frekvensen er ikke nødvendigvis en virkelig frekvens, men brukt for dette eksemplet)

Kanal mellomrom i dette RF-båndet = 25 kHz

Foreliggende FLEX syklusnummer =13

M - kanalnummer

885.375, 125 / 25 = 35.415, 005 Integerdel = 35.415 Modulo-8 (35.415) = 7

M = 7

N Nettverkadressenummer

Dermed vil personsøkeren forvente at dens NID vil framstå på denne kanalen i ramme 7 under syklus 13. Den vil også framstå i de rammer der modulo-8 (ramme nr.) = 7 dersom de blir sendt. For å bestemme hvilken ramme utenom første ramme N der NRI er tilstede, lokalisering av NRI innenfor første 8 rammer er kjent og dens lokalisering er forutgått (eller forskjøvet fra en ramme høyere) fra denne i etterfølgende sykluser. Derfor kan den forventete rammelokalisering bestemmes i enhver etterfølgende syklus på basis av en kjent posisjon i en foregående syklus.

Mottakeren avgjør hvilken syklus som er sendt når den er låst på en kanal og avgjør at nettverkbiten er satt. Fra rammeinformasjonsordet i en ramme avgjør mottakeren syklusnummeret av foreliggende syklus blir mottatt, som forklart ovenfor i samband med fig. 4. Dermed blir beregningen gjort av forventet ramme i foreliggende syklus og etterfølgende sykluser, ved gjenkjennelse av at når forventet ramme er kjent i en syklus, er den forutgått en ramme i etterfølgende sykluser. Som en konsekvens av dette kan forventet ramme utenfor de første 8 rammene også bestemmes slik at en mottaker kan lokalisere og dekode en NRI utenfor de obligatoriske rammene 0-7.

Sammenfattet, i samsvar med et aspekt, er foreliggende oppfinnelse rettet mot en framgangsmåte for kommunisere beskjeder til et flertall av adresserbare mottakere, idet framgangsmåten omfatter følgende trinn: dele et nettverk i et flertall av betjeningsområder, hvert betjeningsområde omfatter minst en sone;

tillegge til hvert nettverk en nettverk kretseidentifikator som omfatter minst en nettverkidentifikator og en betjeningsområdeidentifikator slik at nettverkidentifikatoren er felles gjennom hele nettverket, betjeningsområdeidentifikatoren identifierer et betjeningsområde innenfor et nettverk;

lagre i minst en mottaker som abonnerer på mottak av beskjeder i minst et spesielt nettverk av en nettverk kretseidentifikator tilknyttet med minst et spesielt nettverk;

generere et signal for overføring i hver sone, signalet inkluderer minst en nettverk kretseidentifikator som tilsvarer et nettverk som inkluderer et betjeningsområde som tilsvarer den sonen, signalet tilsvarer et flertall av etterfølgende tidssykluser, hver tidssyklus omfatter et flertall av etterfølgende tidsluker, nettverk kretseidentifikatoren er lokalisert i en orden basert på et algebraisk forhold mellom en sendefrekvens av signalet, en orden av en tidssyklus, og en binær representasjon av minst en del av nettverk kretseidentifikatoren, og sende signalet i hver sone.

LID plasseringsregler og NRI plasseringsregler er implementert sammen i spesielle soner. Dermed er foreliggende oppfinnelse videre rettet til en framgangsmåte for å kommunisere beskjeder til et flertall av adresserbare mottakere, idet metoden omfatter følgende trinn: dele et nettverk i flertall av betjeningsområder, hvert betjeningsområdet omfatter minst ett dekningsområdet, og hvert dekningsområdet omfatter minst en sone;

tillegge til hvert nettverkt en nettverk-kretseidentifikatoer som omfatter minst en nettverkidentifikator og en betjeningsområdet identifikator slik at nettverkidentifikatoren er felles gjennom hele nettverket, betjeningsområdet identifikatoren for å identifisere et betjeningsområde innenfor et nettverk;

tillegge til hvert dekningsområdet en dekningsområdet identifikator som omfatter minst en lokal områdeidentifikator og en soneidentifikator slik at lokalområde-identifikatoren er felles gjennom et dekningsområde, soneidentifikatoren identifiserer en sone innenfor et dekningsområde;

lagre i minst en mottaker som abonnerer på mottatte beskjeder i minst et spesielt nettverk en spesiell nettverk-kretsidentifikator forbundet med minst et spesielt nettverk;

lagre i minst en mottaker som abonnerer på mottatte beskjeder i minst et spesielt dekningsområdet minst en spesiell dekningsområdeidentifikator forbundet med minst et spesielt dekningsområdet;

generere et signal for sending i hver sone, signalet inkluderer minst en nettverk kretseidentifikator som tilsvarer et nettverk som inkluderer et betjeningsområde som tilsvarer den sonen, og signalet inkluderer en dekningsområdet identifikator som tilsvarer en dekning som er inkludert i den sonen, signalet omfatter et flertall av etterfølgende tidssykluser, hver tidssyklus omfatter et flertall av etterfølgende tidsluker, nettverk kretseidentifikatoren er lokalisert i en bestilt tidsluke basert på et algebraisk forhold mellom en sendefrekvens av signalet, en bestilling av en tidssyklus, og en en binær representasjon av minst en del av nettverk kretseidentifikatoren, og dekningsområdeidentifikatoren er lokalisert i minst et første gitte antall bestilte tidsluker for hver tidssyklus; og

sende signalet i hver sone.

Fig. 14 illustrerer en rammeforskyvningsmekanisme som muliggjør en mottaker å søke frekvenser i hver ramme som er forskjøvet fra sin hjemmeramme som indikert. Rammeforskyvningsframgangsmåten er nyttig i situasjoner der en mottaker spriker i et område der det er to eller flere mulige passende frekvenser i samme dekningsområdet. For å oppnå en tilpasning på noen av de mulige frekvensene vil for hver frekvens av hvilken dekning er ønsket en ramme, en ramme blir valgt der mottakeren kan tilpasse SSID informasjon, som er forskjellig fra rammene for de andre frekvensene. F.eks. som vist i fig. 14 er ramma som er valgt i hver frekvens forskjøvet ved en ramme. De andre rammene kan også velges. Som en følge av dette er mottakeren i stand til å detektere alle SSID da hver er tildelt en forskjellig ramme i syklusen.

Ved nå å gå til fig. 15 vil en prosedyre der en kretsemottaker dekoder en beskjed bli beskrevet. Fra det som er vist vil det forstås at det kan være forskjellige mottakere som er istand til å kretse i samsvar med foreliggende oppfinnelse, inkludert enkeltfrekvensmottakere og frekvenssyntetiserte mottakere som kan låses til en hver frekvens i en gitt båndbredde. Videre kan begge disse mottakerene være av fast fase, varierende fase eller flerfasemottakere.

Uavhengig av mottakertype, når en går inn i et nytt område der en mottaker skal låse til et signal som er sendt i samsvar med en etablert protokoll, er det sannsynlig at fra siste beskjed som er mottatt i sesjonen har mottakeren en antydning av forekomsten av ramme 0 ved en frekvens. Nøyaktigheten av denne antakelsen er avhengig av krystalloscillatoren i mottakeren.

I trinn 300 forsøker mottakeren å detektere energi i protokollen på siste frekvens som den er operert på. Når mottakeren har en SSID abonnement vil prosedyren som følge høyre side av flytskjemaet. Når mottakeren har en nettverkdekningsabonnement vil prosedyren gå til venstre side av flytskjemaet.

I trinn 310 vil mottakeren så snart ramme 0 av syklusen er funnet kunne detektere og sammenlikne SSID informasjon kodet i det sendte signalet med sin lagrede SSID informasjon. Denne prosessen utføres i samsvar med plasseringsregler beskrevet i samband med fig. 11. Når en tilpasning er funnet som indikert i trinn 320 kan mottakeren lokalisere sin tillagte ramme til å dekode beskjed(er) adressert til den i trinn 330.

Imidlertid dersom SSID i det sendte signalet ikke passer med SSID lagret i mottakeren (med hensyntagen til foreliggende frekvens av mottakeren), da vil i trinn 340 mottakeren skifte til en annen frekvens, dersom den er istand til å gjøre det. Når mottakeren er en enkelt frekvensmottaker kan den ikke skifte til en annen frekvens som vil gå inn i tidsutløpmodus og/eller en beskjed blir eventuelt framvist på en skjerm på mottakeren som indikerer at den er ute av stand til å motta beskjeder i foreliggende lokalisering av mottakeren.

Når mottakeren har bare NRI informasjon lagret, så vil fra trinn 300 prosedyren gå til trinn 350 og se etter en NRI tilpasning, med hensyntagen til NRI plasseringsregler i fig. 12 eller 13. Når en tilpasning er funnet som indikert i trinn 360 vil mottakeren lokalisere sin tillagte ramme og dekode dens adresserte beskjeder i trinn 370.

Imidlertid i det tilfelle at en tilpasning ikke er funnet i trinn 360 vil mottakeren i trinn 380 skifte til annen frekvens med referanse til en nylig liste av frekvenser der tilpasning tidligere har blitt funnet. Når det ikke eksisterer en slik liste i mottakeren så vil mottakeren starte med å søke over båndet for å lete etter energi i protokollen og prosessen repeteres fra trinn 300.

Når en enkel frekvensmottaker abonnerer til nettverksdekning dersom en tilpasning ikke finnes i trinn 350 en beskjed eventuelt framvist på mottakeren om at en bruker har gått utenfor et abonnementsområde, mottakeren virker ikke korrekt eller tjenestetilbyderen sender ikke informasjon på den frekvensen. En tidsutløpsperiode blir initiert og prosessen repeteres i en tidsperiode senere i et forsøk på å finne en NRI tilpasning.

Nedenfor er vist et eksempel på en søkeliste. Generelt er første punkt på listen siste frekvens og tilhørende SSID eller NRI som mottakeren er låst til. Videre er SSIDer listet, og til slutt er NRIene listet med en tilhørende frekvens. Dermed vil en mottaker forsøke å låse til siste frekvens og tilhørende SSID eller NRI som til nå har mottatt beskjeder på, og så fortsette gjennom SSID informasjon og til slutt NRI informasjonen.

Fig. 16 viser et eksempel på en elektrisk blokkskjema av en mottaker 400, og spesielt en selektiv oppkallsmottaker, i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Kodede beskjedsignaler sendt er mottatt ved en antenne 402 som er koplet til inngang 403 av mottakerdelen 404. Mottakerdelen 404 er fortrinnsvis en FM mottaker. De mottatte kodede beskjedsignalene blir behandlet ved mottakerdelen 404 på en måte som er godt kjent i teknikken, og gir ved utgangen 405 en strøm av binær informasjon. Utgangen 405 er koplet til inngang/utgang (I/O) port 406 av mikrodatamaskinen 408. Mottakerdelen 404 inkluderer eventuelt mottatt signalstyrkeindikering (RSSI) organ 438 som også er koplet til I/O port 406 av mikrodatamaskinen 408.

Mikrodatamaskinen 408, som f.eks. kan være en Motorola MC68HC05 datamaskin, utfører forskjellige funksjoner, inkludert dekoding av binær informasjon. Mikrodatamaskinen 408 inkluderer en CPU 410, oscillator 412, tidsteller 414, skrive-lese lager (RAM) 416, leselager ROM 418 og varseltone generator 420. CPU 410 styrer driften av mottaker 400 og behandler mottatt kodede beskjedsignaler. Oscillatoren 412 gir klokke for drift av CPU 410, og framskaffer referanseklokke for tidsteller 412. Oscillatoren 414 kontrolleres ved et krystall, ikke vist i skjemaet. Tildelt sendeluke og kanalidentifikasjonsinformasjon og personsøkeadresser er lagret i kodeplugg 422, som er et programmerbart leselager, som en elektrisk slettbar programerbar leselager (EPROM). I tillegg er SSID informasjon og NRI informasjon også lagret i kodepluggen 422. RAM 412 er brukt for å lagre kodeplugginformasjon når mottakeren 400 initielt slås på, og for å lagre beskjeder når de mottas. ROM 418 inneholder fastvare som styrer mikrodatamaskinens operasjon. Fastvaren inkluderer slike program som for å styre dekoding av sendeluke identifikasjonsinformasjon, kanalidentifikasjonsinformasjon, mottakeradresse, mottakersøkefrekvenslister, NRI informasjon, SSID informasjon og andre mottaker funksjoner. Varselgenerator 420 genererer et hørbart varselsignal ved mottak av en beskjed.

Når mottakeren 400 initielt slås på vil mikrodatamaskinen 408 virke som en synkroniseringsorgan, å sette mottakeren 400 istand til å synkronisere tillagt sendeluke, etter at mottakeren detekterer informasjon i ramme 0 og synkroniserer til det sendte signalet. Mikrodatamaskin 408 virker også som en dekoder for dekoding av kanalidentifikasjonsinformasjon, LID informasjon, NID informasjon og personsøkeadresseinformasjon. Mikrodatamaskin 408, i samband med frekvenssyntetiserer 424, virke som en kanalvelgeorgan 426 brukt for å styre avsøking av mottakeren 400. Mikrodatamaskinen 408, i samband med effektbryter 428, gir barterisparefunksjoner for mottakeren 400. Fig. 17 illustrerer et eksempel på en sendestasjon 500 som kan anvendes i samsband med foreliggende oppfinnelse. Sendestasjonen 500 omfatter en personsøketerminal 502 brukt for å gi inn beskjeder som har opprinnelse i et hjemme- eller lokalt område med hensyn til mottakeren, som indikert ved 504 eller beskjeder er mottatt som kretser utenfor dette lokale området, som indikert ved 506. Beskjeder for en kretsende mottaker som har opprinnelse utenfor dekningsområdet hjem eller lokalområdet av en mottaker blir ledet til personsøketerminalen 502 ved en trådforbindelse med en personsøketerminal i hjem eller lokalområdet, så som en oppringings eller fastkoplet telefonlinje, eller ved hjelp av et høyfrekvent signal, så som en satelittmottaker.

Beskjeder gitt inn i personsøketerminalen 502 blir prosessert for sending i signal-eringsformat eller protokoll beskrevet ovenfor, og i tidligere nevnte patent, eller andre passelige signaleringsprotokoller. Beskjedene blir plassert i kø tilsvarende ramma som en mottaker er tillagt. Utgangen fra personsøketerminalen er koplet til en RF sender 508 for sending via en antenne 510. Personsøketerminalen 502 kan eventuelt styre mer enn en sender, så som i vidt området samkringkastingssystem, og synkronisering av flere sendere i et samkringkastingssystem er anordnet. Forskjellige framgangsmåter for synkronisering av senderene er tilgjengelig, så som beskrevet i US patent 4 718 109.

Videre, for å tilby en global synkronisering av sendere til ramme 0 som beskrevet ovenfor blir en synkroniseringsmodul 512 koplet til personsøketerminalen 502. Synkroniseringsmodulen omfatter en globalt posisjoneringssystem (GPS) mottaker 514 og en timingmodul 516, som sammen setter personsøketerminalen 502 istand til å avgjøre nøyaktig forekomst av ramme 0. I stedet for en GPS mottaker 514, kan annet tidsstandardsignal overvåkes ved passelige overvåkingsorgan.

Det vil forstås at selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet i samband med en spesiell signaleringsprotokoll er oppfinnelsen nyttig i samband med enhver synkron signaleringsprotokoll.

Den ovenfor beskrivelsen er ment som et eksempel og ikke til å begrense foreliggende oppfinnelse på noen måte bortsett fra som satt fram i de følgende krav.

Claims (10)

1. Framgangsmåte for kommunikasjon av beskjeder til et flertall av adresserbare mottakere, karakterisert ved å omfatte følgende trinn: dele et nettverk i et flertall av dekningsområder, idet hvert dekningsområde omfatter minst en sone; tildele til hvert nettverk en nettverk kretse identifikator som omfatter minst en nettverk identifikator og en betjeningsområde identifikator slik at nettverk identifikatoren er felles over hele nettverket, betjeningsområde identifikator identifiserer et betjeningsområde innenfor et nettverk; generere et signal for overføring i hver sone, signalet inkluderer minst en nettverk kretseidentifikator som tilsvarer et nettverk som inkluderer et betjeningsområde som tilsvarer den sonen, signalet tilsvarer et flertall av etterfølgende tidssykluser, hver tidssyklus omfatter et flertall av etterfølgende tidsluker, nettverk kretseidentifikatoren er lokalisert i en nummerert tidsluke basert på et algebraisk forhold mellom en sendefrekvens av signalet, et nummer på en tidssyklus, og en binær representasjon av minst en del av nettverk kretseidentifikatoren, og sende signalet i hver sone.

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at genereringstrinnet omfatter lokalisering av alle nettverk kretse-identifikatorer innenfor et første gitt antall tidsluker i en syklus for hver overførings-frekvens av et signal i en sone.

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at genereringstrinnet omfatter lokalisering av av nettverk kretseidentifikatoren i en spesiell av N tidsluker, hvor N er lik et gitt heltall som representerer et gitt antall tidsluker, den spesielle av N tidsluker blir bestemt ved en modulo-N matematisk operasjon av en sum av et syklusnummer som representerer nummer i tidssyklusen, modulo-N av en heltall representajon av overføringsfrekvensen av signalet og modulo-N av et gitt nummer av minst signifikante biter av den binære representasjonen av nettverk kretseidentifikatoren.

4. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hvert betjeningsområde omfatter minst et dekningsområde, og hvert dekningsområde omfatter minst en sone, trinnet med tildeling omfatter videre tildeling av hvert dekningsområde en dekningsområde identifikator som omfatter minst en lokalområde identifikator og en soneidentifikator, slik at lokalområde identifikatoren er felles over hele dekningsområdet, soneidentifikatoren identifiserer en sone innenfor et dekningsområde, og generereringstrinnet videre omfatter lokalisering av en dekningsområdeidentifikator tilsvarende en sone innenfor et dekningsområde i minst et første gitte antall av nummererte tidsluker i hver tidssyklus.

5. Selektiv oppkallsmottaker, karakterisert ved å omfatte: en mottakerkrets for mottak av et overført signal og generering av utgangssignaler, det overførte signalet omfatter en nettverk kretseidentifikator og omfatter et flertall av etterfølgende tidssykluser, hver tidssyklus omfatter et flertall av etterfølgende tidsluker; en styringskrets koplet til mottakerkretsen og responsiv til utgangssignalene til mottakeren, styringskretsen omfatter et lager for lagring av en spesiell nettverk kretseidentifikator forbundet med minst et spesielt nettverk, der den selektive oppkallsmottakeren abonnerer på å motta beskjeder, den spesielle nettverk kretseidentifikatoren omfatter videre en adresse forbundet med den selektive oppkallsmottakeren for å designere beskjeder for den selektive oppkallsmottakeren, en prosessorkrets for dekoding av utgangssignaler fra mottakerkretsen i samsvar med et styringsprogram, prosessorkretsen er programmert ved styringsprogrammet for å: bestemme et antall tidssykluser av det overførte signale mottatt ved mottaker- kretsen; bestemme en forventet tidsluke av den spesielle nettverk kretseidentifikatoren i det overførte signalet ved et algebraisk forhold mellom en overføringsfrekvens av det overførte signalet mottatt ved mottakskretsen, et nummer på en tidssyklus av overført signal mottatt ved mottakskretsen og en binær representasjon av minst en del av den spesielle nettverk kretseidentifikatoren lagret i lageret til styringskretsen; og dekode den spesielle nettverk kretseidentifikatoren i den forventede tidsluken av det overførte signalet og gjenopprette beskjeden i det overførte signalet forbundet med adressen til den selektive oppkallsmottakeren.

6. Selektiv oppkallsmottaker i samsvar med krav 5, karakterisert ved videre å omfatte en frekvenssyntetisererkrets koplet til mottakskretsen for å endre en innstilt frekvens på mottakskretsen, idet prosessoren videre er programmert ved styringsprogrammet for å respondere til trafikksplitteflagg i det over-førte signalet for å bevirke frekvenssyntetisereren å endre den innstilte frekvensen av mottakskretsen, slik at den selektive oppkallsmottakeren mottar beskjeder båret ved det overførte signalet på en annen overføringsfrekvens.

7. Framgangsmåte for å kommunisere beskjeder til et flertall av adresserbare mottakere, i et flertall av dekningsområder, hvert dekningsområde dekker overføring av beskjeder til minst en adresserbar mottaker, karakterisert ved å omfatte følgende trinn: dele hvert dekningsområde i et flertall av soner; lagre i hver mottaker minst et sett av dekningsområde identifikasjonsinformasjon, et sett av dekningsområde identifikasjonsinformasjon omfatter en dekningsområde identifikator for å identifisere minst en sone innenfor et tilsvarende dekningsområde, og en frekvensidentifikator for å identifisere en frekvens på hvilken mottakeren mottar beskjedinformasjon i et tilsvarende dekningsområde; overføre et signal i hver sone av hvert dekningsområde på minst en overføringsfrek-vens, signalet omfatter en dekningsområde identifikator forbundet med dekningsområdet, en sone identifikator tilsvarende en sone innenfor dekningsområdet og en beskjed for minst en mottaker i sonen, og motta, i en mottaker, signalet som er overført i et dekningsområde der mottakeren er lokalisert dersom overføringsfrekvensen av signalet tilsvarer frekvensidentifikatoren lagret i mottakeren, dekode signalet for å gjenopprette dekningsområde identifikatoren og soneidentifikatoren i det overførte signalet for å bestemme om dekningsområde identifikatoren og soneidentifikatoren i det overførte signalet, og videre dekode det overførte signalet for å gjenopprette en beskjed adressert til mottakeren dersom en tilpasning konstateres.

8. Framgangsmåte i samsvar med krav 7, karakterisert ved at dekningsidentifikasjonsinformasjonen videre omfatter trafikksplitteflagg som indikerer for en mottaker at en beskjed bæres ved et signal på en annen overføringsfrekvens.

9. Framgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at overføringstrinnet overfører signalet i sykluser, der hver syklus omfatter et flertall av etterfølgende tidsluker, idet dekningsområde identifikator og sone identifikator er inneholdt i forhåndsbestemte av et flertall av tidsluker.

10. Basestasjon for bruk i et beskjedsystem, karakterisert ved å omfatte terminalorgan for å motta beskjeder og for å kode beskjedene i et signal for overføring i minst en sone, idet signalet inkluderer minst et nettverk kretseidentifikator tilsvarende et nettverk, et nettverk omfattende et flertall av betjeningsområder og hvert betjeningsområde omfatter minst en sone, signalet omfatter et flertall av etterfølgende tidssykluser, hver tidssyklus omfatter et flertall av etterfølgende tidsluker, nettverk kretseidentifikatoren er lokalisert i en nummerert tidsluke basert på et algebraisk forhold mellom en overføringsfrekvens ved signalet, et nummer på en tidssyklus og en binær representasjon av minst en del av nettverk kretseidentifikatoren; og