NO972154L - Styring av elementer i et telekommunikasjonsnett - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår styring av elementer i et telekommunikasjonsnett, spesielt, men ikke utelukkende for trafikkstyring.

Selv om moderne telekommunikasjonsnett er høyt automatisert, krever de allikevel en viss overvåkning og sentralisert styring for å håndtere uvanlige om-stendigheter slik som overbelastnings-forhold. Et typisk tilfelle er en plutselig øk-ning i antallet samtaler som foretas til et gitt telefonnummer, kanskje som resultat av at nummeret gis ut i en televisjonssending i en annonse, under et innringings-program, eller dersom et nød-kontaktnummer gis ut i en nyhetssending som rap-porterer om en større ulykke eller naturkatastrofe.

Virkningene av slike økninger er at ikke bare den linje som er direkte involvert, overbelastes, men også den lokalsentral (også kjent som en «svitsj») som betjener den. Dette resulterer i at samtaler til og fra alle abonnenter som betjenes av denne svitsjen, svikter, fordi alle fjernlinjer som betjener svitsjen, er opptatt med samtaleforsøk til det ene nummeret, og de fleste av disse vil svikte.

Idéer angående destinasjons-volumstyring slik som samtale-blokkering og tilveiebringelse av samtale-gap, er utviklet for å overvinne dette problemet. Sam-taleblokkering medfører at en andel av samtaler til et mål-nummer avbrytes av sentralen på opprinnelsesstedet. Tilveiebringelse av samtale-gap medfører at etter at det er foretatt et samtaleforsøk til et mål-nummer, kan ingen ytterligere for-søk på samtale foretas til dette nummeret før et forutbestemt tidsintervall har gått. Begge disse systemene reduserer unødvendig benyttelse av fjernnettet ved av-brutte samtaleforsøk.

Et problem som oppstår når det gjelder å anvende sentralisert styring på et telekommunikasjonsnett, er at sentraler i et typisk nettverk ikke er identiske. Dette er fordi på et hvilket som helst gitt tidspunkt vil flere enn én type sentral være i bruk i et nettverk som er under utvikling. Dessuten kan de forskjellige egenskaper ved de områder som betjenes av forskjellige sentraler, gjøre at forskjellige typer sentral egner seg best på forskjellige lokasjoner. Følgelig kan en viss funksjonalitet bare være tilgjengelig for bestemte sentraler, eller, når funksjonaliteten er universell, kan det være nødvendig med individuelle instruksjoner for å betjene dem. Det er derfor nødvendig å skreddersy instruksjonene for hver sentral. Dessuten kan visse tjenester, slik som tilveiebringelse av samtale-gap og samtale- blokkering være nødvendige bare for en valgt undermengde av sentraler, slik som de som betjener det område hvor nummeret er kringkastet.

Det er kjent, f.eks. fra patentbeskrivelse nr. W093/18598 (Nokia), å generere en kommando for et nett-element i en generisk protokoll som oversettes til

den riktige protokoll for det nett-element det angår. Det er imidlertid nødvendig for brukeren av dette systemet å sende en ordre i den generiske protokollen for hvert element som skal styres. Dette kan være tidkrevende og problematisk, f.eks. dersom flere sentraler er nødvendige for et samarbeide og noen av dem ikke har den nødvendige funksjonalitet.

I samsvar med et første aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å styre en rekke elementer i et telekommunikasjonsnett, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å generere en generisk instruksjon, og utvelge de elementer som instruksjonen er rettet mot, og å sende instruksjonen til de respektive elementer.

Ifølge et andre aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en styringsenhet for et telekommunikasjonsnett med en rekke funksjonselementer, omfattende en anordning for å generere en generisk instruksjon, og en anordning for å sende instruksjonen til de respektive elementer, kjennetegnet ved at den har en anordning for å utvelge de elementer som instruksjonen er rettet mot.

Ved å sende en generisk instruksjon som er anvendelig for alle relevante elementer, kan systemets operatør styre alle elementene med en enkelt instruksjon. En generisk instruksjon kan oversettes til separate instruksjoner som kan anvendes på hvert individuelt element, eller på definerte grupper av elementer.

Visse elementer kan kanskje ikke ha evnen til å utføre visse funksjoner, følgelig kan fremgangsmåten omfatte at dersom et eller flere av de utvalgte elementene ikke er i stand til å utføre den ønskede instruksjonen, sendes ingen instruksjon til dette element eller disse elementer. Evnen til nettet som helhet når det gjelder å utføre de ønskede funksjoner, kan være avhengig av hvert individuelt elements evne til å utføre en forutbestemt funksjon. Fremgangsmåten kan derfor omfatte at dersom et hvilket som helst element er ute av stand til å utføre den ønskede instruksjon, sendes ingen instruksjon til noen av elementene. Med andre ord sendes ingen instruksjon til noe element med mindre alle de elementer som ønskes i et samarbeide, kan utføre sine individuelle instruksjoner. Alternativt kan visse nettverks-funksjoner kunne utføres av deler av nettet uavhengig av andre elementers evne til å gjøre dette, så fremgangsmåten kan omfatte at dersom noen elementer er ute av stand til å utføre instruksjonen, sendes instruksjonen bare til de elementer som er i stand til å utføre instruksjonen.

Forskjellige kompatibilitets-kriterier kan brukes for forskjellige nett-funksjoner.

I et foretrukket arrangement kan instruksjoner prepareres og lagres for fremad-sending som reaksjon på en forutbestemt betingelse. Dette tillater at nettet reagerer automatisk og hurtig på en tilstand slik som en lokalisert overbelastning som forekommer i systemet.

Den forutbestemte betingelsen kan være utløp av et forut-innstilt tidsintervall, hvilket tillater forhåndsplanlegning av nett-styringer. For regelmessige hendelser, slik som ukentlige eller daglige «innringings-programmer», kan tidsintervallet gjen-innstilles etter hver sending av instruksjonen. Når det gjelder enkeltvi-se situasjoner slik som spesielle hendelser, gjen-innstilles imidlertid ikke tidsintervallet.

Instruksjonene til nettverks-elementene kan anordnes slik at det bevirkes sperring av en signaleringsfunksjon. For eksempel, dersom oppringninger til et enkelt nummer overbelaster systemet, og dette nummeret er gjenstand for en nummer-oversettelsesprosess (f.eks. omforming av et avgiftsfritt nummer til et sentral-nummer), kan oppringninger til dette nummeret gis gap eller blokkeres ved å sende sperresignaler for oppsetting av samtale til nett-elementet som foretar nummer-oversettelsen. Dette forhindrer at forgjeves forsøk på oppsetting av samtaler tetter til signaleringsnettet, og samtidig frigjøres selve trafikknettet.

I en foretrukken utførelse omfatter fremgangsmåten trinn med generering av en instruksjon i et høynivå-språk, en utvalgsmønster-utmating, og en grensesnitt-type melding, omforming av høynivå-instruksjonen til instruksjoner på formater som er kompatible med hver av en respektiv element-type; og sammenlikning av utvalgsmønster-dataene med lagret informasjon for å utvelge de elementer som instruksjonen skal sendes til.

Utførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av eksempler, med henvisning til tegningene, hvor:

fig. 1a viser et enkelt telekommunikasjonsnett som styres av en nett-styringsenhet, for å illustrere et arrangement i samsvar med oppfinnelsen; fig. 1b er et diagram over et telekommunikasjonsnett med et separat signaleringsnett, for å illustrere et ytterligere arrangement i samsvar med oppfinnelsen; fig. 2 viser de funksjonelle komponenter i en nett-styringsenhet som er en utførelse av foreliggende oppfinnelse, samt deres forhold til et antall sentraler; fig. 3 og 4 viser forenklede detaljer ved lager-elementet 17 i fig. 2; fig. 5 viser en illustrasjon av en enkeltforsøks-tidsplan kjørt i samsvar med oppfinnelsen; fig. 6 viser en illustrasjon av en flerforsøks-tidsplan kjørt i samsvar med oppfinnelsen; og fig. 7 viser hvordan slike tidsstyrte styringer kan iverksettes i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 1a viser et enkelt telekommunikasjonsnett med seks svitsjer (sentraler) A1, A2, B1, B2, B3, C1 som alle fungerer under sentralisert styring av en nett-styringsenhet M. Svitsjene er forbundet ved hjelp av trafikkførende forbindelser (1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 8, 9, 10; heltrukne linjer), og hver svitsj er forbundet med nett-styringsenheten M med en respektiv styringsforbindelse (40, 41, 42, 43, 44, 45; stiplede linjer). Fig. 1 b viser en variant av fig. 1 a. Bare tre sentraler A1, B2, B3 vises for enkelhets skyld, forbundet, som i fig. 1a, ved hjelp av et trafikknett 4, 9, 10 og og-så ved hjelp av et signaleringsnett 31, 32, 33 med et signaleringselement T som innbefatter en tall-oversetter Tx. Sentralene A1, B2, B3 og signaleringselementet T er under styring av nett-styringssenteret M, ved hjelp av henholdsvis forbindelsene 40, 41, 42, 45, 46. Hver sentral A1, B2, B3 er forbundet med et antall bru-kerterminaler (bare en vises i hvert tilfelle, henholdsvis 21, 22, 23).

De funksjonelle komponenter av nett-styringsenheten M som eksemplifise-rer oppfinnelsen, og deres forhold til nettverket, illustreres i fig. 2. Den innbefatter et lager 17 som lagrer forskjellige attributter som angår svitsjene og forbindelsene mellom dem. Slike attributter inkluderer de typer utstyr som er installert i hver svitsj (i dette eksemplet identifisert som type A, type B og type C som f.eks. kan være system X, AXE 10 og 5ESS-typene som for tiden benyttes av British Tele- communications plc) og den geografiske lokasjon (i dette eksemplet identifisert som område X (sentrene A1, B1, B2), område Y (sentrene A2, C1) og område Z (senter B3). Disse områdene kan defineres gjennom et hvilket som helst egnet kriterium eller kombinasjon av slike kriterier. For eksempel kan et televisjons-dekningsområde være passende for å definere de svitsjer som skal styres i den hensikt å tilveiebringe samtale-gap når et innringingsnummer kringkastes, mens for en forespørsels-linje for en offentlig tjeneste slik som transport, kraft, vann osv. kan det være nødvendig med tilveiebringelse av samtale-gap i samsvar med denne offentlige tjenestens regionale struktur. Flere enn ett slikt geografisk overlegg kan være definert. De data som lagres i lageret 17, kan også inkludere data om den aktuelle tilstand for elementene, oppdatert ved innmating fra nettverkselementene.

Oppbyggingen av nett-styringsenheter er velkjent for fagfolk innen dette tekniske område. En nett-styringsenhet utgjøres typisk av en datamaskin med programvare som tilveiebringer de nødvendige funksjonelle komponenter.

Nett-styringsenheten M har tre typer inngang, nemlig en tidsindikasjon fra en klokke 11, et menneske-grensesnitt 12 og en monitor 13 som mottar inngangssignaler fra nettet N og enten sender en melding til operatøren ved hjelp av men-neskegrensesnittet 12 eller genererer en automatisk reaksjon fra nett-styringsenheten. Menneske-grensesnittet 12 er tilknyttet et nett-trafikkstyringsbibliotek 20 som kan ha lagret standardmessige inngangsformater.

En generisk instruksjonsgenerator 14 mottar inngangssignaler fra mennes-kegrensesnittet 12 og monitoren 13. Generatoren 14 for generiske instruksjoner tilveiebringer tre utgangssignaler: en instruksjon i høynivå-språk som leveres til

en gruppe oversettere 15a, 15b, 15c, et utvalgsmønster-utgangssignal som leveres til en data-tilpasningsenhet 16, og en grensesnitt-type melding som sendes til en grensesnitt-modul 19. Hver oversetter 15a, 15b, 15c er utformet for å omforme de høynivå-instruksjoner som mottas fra den generiske instruksjonsgeneratoren 14, til en instruksjon i et format som er kompatibelt med henholdsvis svitsj-typer A, B eller C. Data-tilpasningsenheten 16 mottar utvalgsmønster-data fra den generiske instruksjonsgeneratoren 14, og sammenlikner disse data med den informasjon som er lagret i lageret 17, for å velge de svitsjer som instruksjonen skal sen-

des til. Dataene lagret i lageret 17 kan oppdateres som reaksjon på inngangssig-nalerfra nettet N gjennom monitoren 13.

Fig. 3 og 4 viser organiseringen av data i lageret 17.

Fig. 3 viser de data som er lagret for svitsjene A1, A2, B1, B2, B3 og C; med geografisk område og type svitsje-utstyr. I tillegg til disse iboende egenska-pene kan lageret 17 også inneholde data som angår svitsjenes aktuelle tilstand. Fig. 4 viser liknende iboende data som holdes for hver forbindelse (1 til 10) i systemet. Disse data innbefatter termineringspunktene og hver forbindelses kapasitet.

En instruksjonsgenerator 18a, 18b, 18c er tilveiebrakt for hver type svitsj A, B, C. Hver instruksjonsgenerator 18a, 18b, 18c mottar data fra tilpasningsenheten 16, klokken 11 og via grensesnittmodulen 19, den henholdsvise oversetter 15a, 15b eller 15c som instruksjoner genereres fra for sending til passende elementer i nettet N.

Instruksjonene kan sendes av instruksjonsgeneratorene 18a, 18b, 18c øyeblikkelig, eller på ett eller flere forutbestemte tidspunkter under styring av klokken 11. For eksempel kan instruksjonene sendes til nettet N på regelmessig basis, slik som på forutbestemt tidspunkt og ukedag for å sammenfalle med kring-kastingstider for et innringings-televisjonsprogram eller -radioprogram.

Grensesnittmodulen 19 sikrer at en generisk instruksjon som krever samarbeide mellom to eller flere svitsjer, er kompatibel med alle de svitsjer som er involvert. Grensesnittmodulen 19 styrer driften av instruksjonsgeneratorene 18, 18b, 18c i det tilfelle at den nødvendige instruksjon er inkompatibel med evnene til en eller flere typer svitsj A, B eller C. En slik inkompatibilitet vil bli identifisert av den respektive oversetter 15a, 15b eller 15c, som sender en feilmelding til grensesnittmodulen 19 dersom instruksjonen ikke skulle være eksekverbar. Den generiske instruksjonsgeneratoren 14 sender en grensesnitt-type melding til grensesnittmodulen 19, som styrer funksjonen for instruksjonsgeneratorene 18a, 18b, 18c. Grensesnitt-type meldingen kan være en av følgende tre typer: i) OG: alle svitsjer som instruksjonen adresseres til, må være i stand til å eksekvere instruksjonen; dersom en eller annen svitsj ikke er i stand til dette, utfø-res ikke instruksjonen i det hele tatt.

ii) ELLER: en hvilken som helst svitsj som instruksjonen er adressert til og som er i stand til å eksekvere instruksjonen, gjør dette, selv om andre svitsjer ikke kan gjøre det.

iii) BETINGET, en instruksjon for styring av ruter mellom svitsjer er eksekverbar bare med hensyn på de ruter for hvilke alle svitsjer som styrer den ruten, er kompatible med instruksjonen.

En melding sendes til menneske-grensesnittet 12 for å indikere hvorvidt, eller i hvilken grad instruksjonen kan eksekveres.

Driften av nett-styringsenheten M skal nå beskrives med henvisning til fig. 1a og 2. I dette illustrerende eksemplet er den funksjon som skal styres, tilveiebringelse av anrops-gap, og denne funksjonen skal igangsettes på et innstilt tidspunkt en gang i uken eller som reaksjon på en overbelastningstilstand som detekteres av monitoren 13. For denne illustrasjonens skyld skal det antas at tilveiebringelse av anrops-gap bare er nødvendig for svitsjer i de geografiske områdene X og Y, og at utstyr av type A ikke er i stand til å tilveiebringe funksjonalitet med anrops-gap.

Menneske-operatøren tilveiebringer et inngangssignal gjennom menneske-grensesnittet 12 til generatoren 14 for generiske instruksjoner. Dette inngangs-signalet identifiserer den funksjon som er nødvendig (tilveiebringelse av anrops-gap), andelen av anrop som skal utsettes for gap, det geografiske område som skal dekkes (i dette eksemplet sonene X og Y), og det.tidsrom hvor funksjonen skal være i drift (f.eks. med øyeblikkelig virkning og inntil manuell sletting utføres, eller fra 1900 til 2030 hver tirsdag, eller som reaksjon på en ytre stimulus slik som en overbelastning som detekteres av monitoren 13).

Den generiske instruksjon som genereres i generatoren 14, sendes til gruppen av oversettere 15a, 15b, 15c som hver oversetter instruksjonen til en form som kan håndteres av et respektivt svitsje-system av type A, B, C. I dette tilfelle er type A ute av stand til å utføre samtale-gap, så en feilmelding genereres av oversetteren 15a.

Generatoren 14 for generiske instruksjoner har to ytterligere utganger. For det første sender den utvalgskriterier til tilpasningsenheten 16. I dette tilfelle velges de svitsjer som skal utsettes for samtale-gap, etter geografisk område. Valget av det sett av svitsjer som skal velges, kan foretas på grunnlag av den indre arki- tektur av nettet, f.eks. kan et sett omfatte en DMSU (digital main switching unit, digital hovedsentral) og dens datter-DLE-er (digital local exchanges, digitale lokalsentraler). Alternativt kan settet utvelges manuelt for å tilfredsstille et ikke-iboende kriterium slik som dekningsområdet for en televisjonsstasjon, eller de administrative områder for et offentlig tjeneste-firma. Disse kriteriene sammenlik-nes i tilpasningsenheten 16 med de lagrede detaljer som inneholdes i lageret 17, og identitetene for de svitsjer som tilfredsstiller kriteriene, sendes fra tilpasningsenheten 16 til gruppen av instruksjons-generatorer 18a, 18b, 18c. I det foreliggende eksemplet sendes identitetene for svitsjene A1 og A2 til instruksjonsgeneratoren 18a, for svitsjene B1 og B2 til instruksjonsgeneratoren 18b, og for svitsjen C1 til instruksjonsgeneratoren 18c. Identiteten til svitsjen B3 sendes ikke til instruksjonsgeneratoren 18c, fordi den er i sone Z og tilfredsstiller derfor ikke det geografiske kravet.

Det andre utgangssignalet fra generatoren 14 for generiske instruksjoner angår typen instruksjon, og sendes til grensesnittmodulen 19. Dette utgangssignalet identifiserer for grensesnittmodulen 19 hvorvidt operasjonen skal eksekveres delvis selv om noen svitsjer mangler den nødvendige funksjonalitet. I tilfellet med anrops-gap eller anrops-blokkering kan operasjonen eksekveres delvis på denne måten, så grensesnittmodulen 19 sender de instruksjoner som genereres av oversetterne 15b og 15c til de respektive instruksjonsgeneratorene 18b, 18c, men sender ingen instruksjon til instruksjonsgeneratoren 18a, siden bare en feilmelding ble mottatt fra oversetteren 15a. Dersom den generiske instruksjonen ikke kan utføres med mindre alle relevante svitsjer kan samarbeide, forhindrer ankomsten av en feilmelding fra en hvilken som helst av oversetterne 15a, 15b, 15c at grensesnittmodulen 19 sender noen instruksjon til noen av instruksjonsgeneratorene 18a, b, c.

Hvis den generiske instruksjonen krever at en rute etableres mellom en første svitsj med den nødvendige funksjonalitet og en andre svitsj som mangler denne funksjonaliteten, etableres ikke ruten. Dette hindrer imidlertid ikke den før-ste svitsjen i å etablere ruter til andre svitsjer i samsvar med den generiske instruksjonen, dersom disse andre svitsjene har den nødvendige funksjonalitet.

De instruksjoner som genereres i instruksjonsgeneratoren 18b, sendes til svitsjene B1 og B2, og instruksjonen som genereres i instruksjonsgeneratoren 18c, sendes til svitsjen C1. Instruksjonene sendes under styring av klokken 11, på de tidspunkter som er programmert av den generiske instruksjonsgeneratoren 14.

Ved innmating av en enkelt instruksjon fra den menneskelige operatøren, eller automatisk gjennom monitoren 13, kan således den nødvendige funksjonen utføres av alle svitsje-elementer med passende funksjonalitet innen det geografiske område som er spesifisert, uten at menneske-operatøren behøver å generere separate instruksjoner for hver type svitsj, eller å identifisere spesifikt de svitsjer som skal styres.

I det arrangement som vises i fig. 1b, er systemet konfigurert slik at signaleringsnettet 31, 32, 33 er forhindret fra overbelastning med mislykkede anrops-forsøk. Signaler om oppsetting av samtale føres over signaleringsnettet 31, 32, 33 for å sette opp de nødvendige forbindelser i trafikknettet 4, 9, 10 mellom sentralene A1, B2, B3. Brukeren 23 gjøres til gjenstand for en nummer-oversettelses-tjeneste som utføres av en nummer-oversetter Tx i signalerings-elementet T. Med andre ord kan brukerne 21, 22 anrope brukeren 23 ved bruk av et spesielt nummer (f.eks. et avgiftsfritt nummer) som oversettes av oversetteren Tx for å styre signalerings-elementet T til å sette opp en samtale til brukeren 23.

Dersom en overbelastning av anrop som benytter det spesielle nummeret, observeres eller forutsies, kan nett-styringsenheten M styre svitsjene A1, B2, B3 slik at de sperrer overføringen over signaleringsnettet 31, 32, 33 av anrops-anmodninger til dette nummeret. Dette frigjør kapasitet, ikke bare i trafikknettet 4, 9, 10, men også i signaleringsnettet 31, 32, 33. Dersom en av svitsjene (f.eks. A1) ikke har evnen til å sperre overføringen av slike anrops-anmodninger, kan de fremdeles sperres av nett-styringsenheten M i signaleringselementet T. Dette hindrer ikke at mislykkede samtale-anmodninger opptrer på signaleringsforbindel-sen 31, mellom sentralen A1 og signaleringselementet T, men det hindrer at de forplanter seg gjennom resten av nettet.

Den normale drifts-sekvensen for systemet skal nå beskrives. Den kan be-traktes som å bestå av tre distinkte prosesser: styrings-definisjon, styrings-planlegning og styrings-iverksettelse. Først definerer brukerne på forhånd planlagte styringer (PPC-er, pre-planned controls) ved å spesifisere typen styring (f.eks. tilveiebringelse av anrops-gap for en destinasjon), og eventuelt verdiene av styringsparametrene og målet for styringen.

Så snart den er definert, kan PPC tas vare på (lagres) i nett-trafikkstyringsbiblioteket 20 for senere anvendelse, eller den kan fordeles (be scheduled).

Den primære funksjon for biblioteket 20 er å tilveiebringe et repertoar av PPC-er som hurtig kan gjenfinnes for å ta seg av nettverks-problemer.

PPC-er i biblioteket 20 kan gjenfinnes for styrings-fordeling. Brukere for-deler en PPC ved å velge en fra biblioteket 20 og spesifisere fordelings-detaljene, og om nødvendig kan styrings-målet og styrings-parametrene tilføyes (dersom de ikke allerede er definert), eller forandres (dersom de er definert). PPC i biblioteket 20 påvirkes ikke. Så snart styringen er fordelt, entres den i listen over løpende

fordelte styringer.

Fordelte styringer (scheduled controls) kan autoriseres positivt på et hvilket som helst tidspunkt innen N minutter etter at de er behørig iverksatt ( hvor N er en på forhånd definert parameter), ellers vil styringen ikke bli iverksatt. Dersom auto-risasjon ikke gis innen den på forhånd definerte tidsperioden som spesifiseres av N, genereres en rapport.

Autoriserte styringer iverksettes (innføres og fjernes) automatisk i samsvar med den fordelingsplan som er tilknyttet PPC. Brukere kan overvåke utviklingen av styrings-iverksettelsen i sann tid.

Nett-trafikkstyringsbiblioteket 20 tillater brukere å bygge opp og vedlikeholde et repertoar av PPC-er. Dette tillater brukere å spare tid ved å ha aksess til symbolmaler for vanlig anvendte styringer (f.eks. for å ta seg av fokuserte overbelastninger) hvor bare målet for styringen er forskjellig. Det tillater også nøyaktig implementering av en preparert, kompleks følge av styringer. Nettverks-problemer som krever hurtig og nøyaktig iverksettelse av et antall styringer, kan behandles hurtig. Biblioteket 20 kan også anvendes som en kilde som man kan bygge nye styringer fra.

Det foreligger tre typer biblioteks-oppføringer:

1. grunnleggende PPC (med styrings-mål som er en enkelt sentral/rute)

2. grunnleggende PPC (med styrings-mål som er et sett av sentraler)

3. lenket PPC

Styrings-målene kan være spesifiserte, eller de kan overlates til valg for brukeren. En lenket PPC består av en følge av PPC-er. PPC-er kan være lagret med alle eller bare noen av styringsparametrene og styrings-målet blanke. Nett-styringsenheten vil kontrollere at en PPC er fullt spesifisert når den velges for fordeling.

En grunnleggende PPC med en enkelt sentral/rute som styrings-mål, er den enkleste type styring. En grunnleggende PPC med et sentral-sett som sty-ringsmål omtales også som en kringkastings-styring. Disse to typene grunnleggende PPC-er kan bare skjelnes fra hverandre når styrings-målet er spesifisert.

En kringkastings-styring er en styring som anvendes på et antall sentraler (sett av sentraler). Det er tilveiebrakt en fasilitet for å definere og vedlikeholde et bibliotek over sentral-sett.

En lenket PPC er en sammensatt styring, og den defineres ved å lenke sammen et antall grunnleggende PPC-er i en sekvens eller følge for å danne en lenket PPC. Når den lenkede PPC iverksettes, iverksettes hver PPC i kjeden sekvensielt, idet man starter med den første.

Sentraler kan grupperes sammen til sentral-sett. Vanlig benyttede defini-sjoner av sentral-sett kan lagres i lageret 17 og anvendes når man definerer kringkastings-styringer. Disse omtales som statiske sentral-sett.

Sentraler kan også grupperes etter sentral-type i dynamiske sentral-sett. De følgende standardmessige dynamiske sentral-sett er tilveiebrakt: • Alle DMSU-er (Digital Main Switching Units, digitale hoved-svitsjeenheter:

hovedsentraler)

• Alle DCCE-er (Digital Cali Centre Exchange, digital anrops-mellomsentral: tan-dem/avgreningssentral - mellomnivå)

• Alle DLE-er (Digital Local Exchanges, digitale lokalsentraler)

Alle DDSC-er (Digital Derived Services Switching Centre, digitalt svitsjesenter

for avledede tjenester)

Alle DJSU-er (Digital Junction Switching Unit, digital svitsjeenhet for koplings-punkt - mellomliggende nivå)

Alle sentraler på nivå som er avhengig av DMSU (ett sett pr. DMSU)

Alle sentraler med nivå som er avhengig av en DCCE (ett sett pr. DCCE)

Sentraler med avhengig nivå innbefatter DLE-er, DJSU-er og DCCE-er.

En trafikkstyring fordeles for å ta seg av et spesielt problem på nettet. Brukere har to kilder for PPC-er når disse skal fordeles, nemlig PPC-er lagret i nett-trafikkstyringsbiblioteket: eller ved å definere en styring for formålet, hvilket tillater brukerne å fordele nye styringer hurtig uten å følge den normale rekkefølge med å lagre en styringsdefinisjon i biblioteket og så gjenfinne den. Nett-styringsenheten vil utføre samme sekvens av operasjoner, men dette vil være gjennomsiktig for brukeren.

En nett-trafikkstyring anvendes på en sentral i to trinn. Den defineres ved å benytte nett-trafikkstyringsbibliotekefs fasiliteter, og fordelingen som skal anvendes på spesifiserte tidspunkter. Styringen kan anvendes øyeblikkelig eller lagres for senere anvendelse.

Det er tilveiebrakt tidskjemaer (schedules) både av ett-forsøks og flere-forsøks type (repeterende type):

ett-forsøk hvor det bare er involvert en innføring (og fjerning)

flere forsøk hvor det er involvert flere innføringer (og fjerninger)

planlagte (scheduled) styringer kan navnsettes på en slik måte at de knyt-tes til spesielle hendelser, f.eks. 1. juledag.

Et tidsskjema (schedule) kan være spesifisert uten noe tidspunkt for fjerning.

Tidsstyrings-mekanismen med ett forsøk gir mulighet for å definere en periode som trafikkstyringen skal anvendes under. Dette oppnås ved hjelp av et tidspunkt for innføring av styring, og et tidspunkt for fjerning av styringen.

Fig. 5 gir en illustrasjon av den type planlegning (schedule) som kan oppnås ved bruk av et engangs-skjema (single shot schedule). Det stiplede området representerer det tidsrom som styringen er i kraft i. «A» representerer tidspunktet for iverksettelse, og «R» representerer tidspunktet for fjerning.

En styring kan planlegges uten noen spesifisert tid for fjerning; en slik styring vil være effektiv uavbrutt. Det er tilveiebrakt fasiliteter for å tilføye et tidspunkt for fjerning senere i skjemaet; øyeblikkelig fjerning er også mulig.

Innførings-tidspunktet for styringen er spesifisert som et spesielt tidspunkt, f.eks. 10:30 14. november 94.

Tidspunktet for fjerning av styringen spesifiseres i samme format som inn-førings-tidspunktet, f.eks. 13:15 14. november 94, eller det kan spesifiseres som en delta-tid (dvs. varigheten av styringen); f.eks. 002 02.45.

Delta-tiden i eksemplet betyr fjern styringen etter et forløpt tidsrom på 2 dager, 2 timer og 45 minutter.

Et flergangs-skjema (repeterende skjema) er et engangs-skjema, men med tillegg av et start- og slutt-tidspunkt for skjemaet og visse repetisjons-kriterier (f.eks. på mandag, hver uke).

Fasiliteten med flergangs-skjemaer gir mulighet for å definere et repeterende mønster for trafikkstyrings-anvendelser. Anvendelses-mønstret defineres gjennom: et start-tidspunkt for skjemaet;

et slutt-tidspunkt for skjemaet;

et tidspunkt for innføring av styring (innen den periode som spesifiseres av start- og slutt-tidspunktet for skjemaet);

et tidspunkt for fjerning av styring (innen den periode som spesifiseres av start- og slutt-tidspunktet for skjemaet); og

repetisjons-kriterier.

Fig. 6 gir en illustrasjon av den type tidsskjema (schedule) som kan oppnås ved bruk av et flergangs-skjema. Det stiplede område representerer den tidsperi-ode som styringen er i kraft i. Det er mulig at perioden hvor styringen er i kraft, spenner over en midnatts-grense (dvs. fjerning av styring forekommer en annen dag i forhold til innføring av styringen). En styring fjernes når dens tilhørende tidsskjema utløper.

Bemerk at styringen ikke anvendes før start-tidspunktet for skjemaet SST (Schedule Start Time), og fjernes på det planlagte slutt-tidspunkt SET (Scheduled End Time), selv om disse ikke nødvendigvis faller sammen med tidspunkter for innføring og fjerning av styring.

Det planlagte start-tidspunktet SST, tidspunktet A for innføring av styring og tidspunktet R for fjerning av styring spesifiseres i samme format som for en-gangsstyringen ovenfor.

Det planlagte slutt-tidspunktet definerer et tidspunkt som ingen ytterligere anvendelser forekommer etter.

Det planlagte slutt-tidspunktet er spesifisert i et av de formater som spesifiseres for tidspunktet for fjerning av styring ovenfor.

Repetisjons-kriteriene identifiseres ved hjelp av:

ukedager, eller dager i måneden (men ikke begge deler), og kalendermåneder i det år hvor det ovenstående gjelder.

I det enkleste tilfelle spesifiserer et flergangs-skjema et start- og slutt-tidspunkt for tidsskjemaet og de ukedager eller dager i måneden hvor innføringer av styring og fjerninger av styring gjelder innen den spesifiserte start- og slutt-tid for skjemaet.

Et mer spesialisert, gjentakende mønster basert på det ovenstående kan defineres, ved ytterligere å identifisere de måneder innen den spesifiserte start-og slutt-tid for skjemaet hvor innføringer og fjerninger av styring gjelder.

Det er mulig at skjemaene utløper automatisk, eller de kan tvinges til å ut-løpe ved handling fra en operatør.

I tilfellet med et engangs-skjema utløper skjemaet automatisk ved fjerning. For flergangs-skjemaer opptrer automatisk utløp ved skjemaets slutt-tidspunkt.

Etter at en styring fra nett-trafikkstyringsbiblioteket 20 er planlagt, opprett-holder nett-styringsenheten detaljer om den planlagte styringen, og vil iverksette styringen slik som spesifisert i skjemaet.

Det er tilveiebrakt en mulighet for å tillate brukere å etterspore og overvåke den aktuelle liste over planlagte styringer på nett-styringsenheten, og å overvåke hvilke av de planlagte styringer som er i kraft (aktive). Fig. 7 viser hvordan planlagte styringer etterspores av nett-styringsenheten gjennom listene over planlagte styringer og aktive styringer.

I tilfellet med at en planlagt styringsanvendelse svikter, forsøkes anvendelsen på nytt periodisk, inntil den er vellykket, eller til slutten av planlegningsperioden er nådd. Antallet nye forsøk og intervallet mellom nye forsøk er konfigurer-bare parametre.

En melding sendes til menneske-grensesnittet 12 dersom nett-styringsenheten ikke greier å iverksette en planlagt styring etter at det maksimale antall nye forsøk er nådd, eller man har nådd slutten av planlegningsperioden.

Iverksettelsen av en planlagt styring kan svikte av forskjellige grunner. For det første kan det forekomme inkonsistente planlagte anmodninger eller andre grunner (svikt i nett-styringsenheten). For det andre kan det forekomme kommu-nikasjonssvikt.

Det kan også være kommunikasjons-svikt, vedlikeholds-svikt (f.eks. svikt når det gjelder å behandle en anmodning om en jobb), eller svikt i sentraler (f.eks. sentralen aksepterer ikke en styrings-anmodning fra nett-styringsenheten).

I de første to tilfellene vil nett-styringsenheten fortsette å anvende nytt-forsøk-logikken slik som spesifisert for å forsøke vellykket iverksettelse av styringen. I tilfellet med en sentral-svikt vil imidlertid nett-styringsenheten stoppe nytt-forsøk-logikken så snart en sentral ikke greier å akseptere en styrings-anmodning.

Overlappende skjemaer kan tillates under hensyntagen til eventuelle trafikkstyrings-implementeringsregler definert i nett-styringsenheten, slik som beskrevet nedenfor.

Før en styrings-anmodning implementeres, kontrollerer nett-styringsenheten om det foreligger noen eksisterende styring på styrings-målet, og om så er tilfelle, modifiseres de faktiske styrings-anmodninger som utstedes av nett-styringsenheten. De regler som spesifiseres nedenfor, er generelle regler som skal anvendes når styringer implementeres.

Nett-styringsenheten kan utstede en anmodning om «avlesning av sty-ringsstatus» (control status read) før en styring anvendes.

For innføring av en grunnleggende PPC (enkelt-sentral/rute og sentral-sett) kontrollerer nett-styringsenheten om det foreligger en styring av samme type på målet (som kan bestå av medlemmer av et sentral-sett). Dersom en styring av samme type allerede er i kraft, og dersom datoen for frembringelse av skjemaet for den planlagte styringen er en tidligere dato enn den styring som er i kraft, ~ iverksettes ikke den planlagte styringen; ellers iverksettes den planlagte styringen.

Brukeren er i stand til å oppheve midlertidig planlagte styringer, som kan være autoriserte, før de iverksettes. Opphevede styringer kan gjeninnsettes på et hvilket som helst tidspunkt, men en styring vil ikke bli iverksatt dersom det planlagte innførings-tidspunktet er overskredet. Flergangs-styringer vil bli iverksatt inntil neste innførings-tidspunkt etter gjeninnsettelsen.

Før en grunnleggende PPC-styring (enkelt sentral/rute og sentral-settt) innføres, kan nett-styringsenheten utstede en anmodning om å avlese sanntids styrings-status.

Dersom en styring allerede er i kraft på sentralen, eller sentral-ressursen allerede eksisterer, men med forskjellige parametre i forhold til den styring som skal iverksettes, så utstedes en sentral-spesifikk «forandrings»-kommando; ellers utstedes en sentral-spesifikk «innførings»-kommando.

Nett-styringsenheten kan være anordnet slik at dersom den oppdager en styring av samme type, og detekterer at den ikke innførte den oppdagede styringen, alarmerer nett-styringsenheten brukere, oppdaterer styrings-databasen og sender en melding til det sentrale systemets postkasse. Den planlagte styringen vil da bare bli anvendt dersom en bruker med det privilegium å ha aksess til sty-ringsautorisasjonen, er enig, og ellers vil den bli fjernet.

Når en grunnleggende PPC (enkelt sentral/rute og sentral-sett) fjernes,

kontrollerer nett-styringsenheten om det foreligger en planlagt styring av samme type på målet (som kan bestå av medlemmer i et sentral-sett). Dersom en styring av samme type er planlagt og er klar til å bli satt i kraft (men ikke implementert på grunn av anvendelsen av den første regelen ovenfor - se fig. 7), anvendes styringen ved bruk av den andre regelen ovenfor.

Dersom ingen styring av samme type er planlagt og klar til å settes i kraft, utsteder nett-styringsenheten en anmodning om sanntids avlesning av styrings-status.

Dersom en styring allerede er i kraft på sentralen eller ressursen allerede eksisterer, utstedes en sentral-spesifikk gjenopprettelses-kommando.

For lenkede, på forhånd planlagte styringer vil hver PPC i kjeden bare iverksettes dersom iverksettelsen av den forangående PPC var vellykket. Implementering av PPC-er som inngår i kjeden, vil være i samsvar med de regler som er spesifisert ovenfor for PPC-er. Fjerning av PPC-ene i kjeden foregår i omvendt rekkefølge i forhold til innførings-rekkefølgen.

Dersom en av de inngående PPC-er svikter under implementeringen, så vil virkningen av alle tidligere implementerte del-PPC-er i kjeden bli reversert.

Planlagte styringer som er autoriserte, implementeres av nett-styringsenheten på de spesifiserte tidspunkter. På punktet for implementering kartlegger nett-styringsenheten den generiske styringen til en sentral-spesifikk styring dersom den generiske styringen er en lenket styring, så kartlegges hver individuell styring i den lenkede styringen til det sentral-spesifikke formatet når den inviduelle styringen iverksettes. Nett-styringsenheten sender så styrings-anmodningen(e) til den passende instruksjonsgenerator 18a, 18b eller 18c for hver sentral, og tar vare på den/de tilsvarende styrings-reaksjon(er) som returne-res av instruksjonsgeneratoren 18. Endelig oppdaterer nett-styringsenheten den interne styrings-databasen med styringens nye status.

Generelt kan en styring innføres, fjernes eller slettes. I tillegg kan det utstedes anmodninger om avlesning av styrings-status for å oppnå status for en nett-ressurs før en styring på denne innføres eller fjernes. Slette-anmodningen resulterer ikke i noen styrings-anmodninger til nettkommunikasjons-styreenheten.

Styrings-reaksjoner tilpasses til styrings-anmodningene for å danne en full-stendig styrings-transaksjon. Hver styrings-transaksjon tilsvarer en innføring eller fjerning av en planlagt styring.

Nett-trafikkadministrasjonsstyringer er instruksjoner som sendes til en sentral (via en nett-kommunikasjonsstyringsenhet) for å modifisere sentral-ressurser, med det formål å overvinne problemer som eksisterer på nettet (f.eks. ved å forår-sake at trafikk omrutes).

Hver utstyrstype (f.eks. system X fase 3) administrerer et forskjellig sett ressurser for å utføre sine svitsje-operasjoner. Nett-styringsenheten forsøker imidlertid å modifisere sentral-ressurser på forskjellige typer sentral-utstyr, med den hensikt å modifisere trafikkmønstret på liknende måter.

For at nett-styringsenheten kan arbeide sammen med et antall typer sen-tralutstyr, og tillate ytterligere typer utstyr å bli tilføyd ettersom systemet utvikler seg, uten at systemet vokser på en økende kompleks måte, defineres det et sett generiske styringer som er uavhengig av typen sentral.

Noen sentral-spesifikke styringer forekommer bare på en spesiell type utstyr, eller passer ikke inn i det generiske settet. Fasiliteter for å skape, planlegge og manipulere disse ikke-generiske styringene kan være tilveiebrakt slik at spesifikke trekk som bare tilbys av ett system, eller er.spesifikt utformet for et spesielt krav ved en installasjon, ikke går tapt selv om de ikke er generiske for systemet som et hele.

Hver generisk styring lagret på nett-styringsenheten M har et definert sett parametre. Kontrolleren sender sentral-spesifikke styringsanmodninger til nettverkselementene når en planlagt styring iverksettes. Oversetterne 15 omformer generiske styringer lagret i nett-styringsenheten til sentral-spesifikke versjoner på iverksettelses-punktet via et sett kartleggingsregler.

Når en bruker skaper en styring av et destinasjons-volum, slik som anrops-blokkering, lagrer nett-styringsenheten verdiene for de generiske parametre som defineres for styringen, og ikke verdier for de sentral-spesifikke parametrene. De sentral-spesifikke parametrene beregnes i samsvar med et sett kartleggingsregler på tidspunktet for implementeringen. Et separat sett regler er nødvendig for hvert måls utstyrstype.

Sentral-spesifikke parametre som ikke kan beregnes eller utledes fra de generiske parametrene, tildeles standard-verdier av nett-styringsenheten. Dersom imidlertid en bruker skaper den generiske instruksjonen og vet at målet/målene for styringen innbefatter sentraler med ytterligere funksjonalitet, så kan verdiene for de sentral-spesifikke parametrene, slik som trafikk-kategori og anrops-disposisjon, spesifiseres på skapelses-tidspunktet for styringen.

Kartleggingsregler defineres for hver sentral-spesifikk styring på hver mål-utstyrstype som støttes av styringen M.

Når det generiske settet av parametre kartlegges til det sentral-spesifikke settet, vil kartleggingsprosessen benytte den nærmest tilgjengelige verdi for en sentral-spesifikk parameter dersom den ønskede verdien ikke er tilgjengelig.

Ikke-generiske styringer slik som «System X Loopback» kan lagres og ma-nipuleres på sin sentral-spesifikke form i nett-styringsenheten. På tidspunktet for implementering utføres ingen kartleggingsprosess av nett-styringsenheten, og styrings-detaljene sendes direkte til svitsjene for implementering på sentralen.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte for styring av et telekommunikasjonsnett, hvilket nett omfatter minst to grupper elementer, hvor minst noen av elementene i minst to av gruppene er i stand til å utføre en forutbestemt funksjon som reaksjon på en gruppe-spesifikk instruksjon, karakterisert ved de følgende trinn: generering av en generisk instruksjon for utførelse ved hjelp av et utvalgt antall av elementene; omforming av den generiske instruksjonen til gruppe-spesifikke instruksjoner som er passende for hver gruppe elementer hvor det finnes ett eller flere av de utvalgte elementene; og sending til hvert utvalgt element av de gruppe-spesifikke instruksjonene som passer for elementets gruppe. KRAV

2 STRØKET

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved bestemmelse av hvilke av de utvalgte elementer som er i stand til å utføre den ønskede instruksjon, og sperring av sendingen av instruksjonen til alle de utvalgte elementer dersom et av de utvalgte elementer ikke har den ønskede evne.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved bestemmelse av hvilke av de utvalgte elementer som er i stand til å utføre den ønskede instruksjon, og sending av instruksjonen bare til dette element eller disse elementer.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at instruksjoner prepareres og lagres for fremsen-ding som reaksjon på en forutbestemt tilstand.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den forutbestemte tilstand er utløpet av et tidsintervall.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at tidsintervallet nullstilles etter hver sending.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at tidsintervallet ikke nullstilles etter sendingen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved overvåkning av telekommunikasjonssystemet med hensyn på en forutbestemt driftstilstand, og generering av den generiske instruksjonen dersom den forutbestemte driftstilstanden opptrer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at den forutbestemte driftstilstanden er en overbelastning av nettet.

11. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at instruksjonen bevirker sperring av en signaleringsfunksjon.

12. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved generering av en generisk instruksjon i et høynivå-språk; generering av et utvalgsmønster som er indikerende for de elementer som skal styres ved hjelp av instruksjonen; generering av en grensesnitt-type melding, som indikerer hvorvidt noen av elementene som utvelges av utvelgelsesmønstret, skal utføre instruksjonen der som andre elementer blant de som er utvalgt, er ute av stand til å utføre instruksjonen; omforming av høynivå-instruksjonen til en eller flere instruksjoner på lavere nivå, hvor hver av disse har et format som er kompatibelt med en respektiv gruppe av elementene; og sammenlikning av det utmatede utvelgelsesmønstret og grensesnitt-type data med lagret informasjon for å utvelge de elementer i hver gruppe som hver lavnivå-instruksjon skal sendes til.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved generering av en melding som indikerer hvorvidt, dersom noen av de utvalgte elementene er ute av stand til å eksekvere instruksjonen, de elementer som er i stand til å eksekvere instruksjonen, skal gjøre dette, samt sperring eller eksekvering av driften av de nevnte elementene som reaksjon på meldingen.

14. Styringsenhet for et telekommunikasjonsnett, hvilket nett omfatter minst to grupper elementer, hvor minst noen av elementene i minst to av gruppene er i stand til å utføre en forutbestemt funksjon som reaksjon på en gruppe-spesifikk instruksjon, karakterisert ved at styringsenheten omfatter: en anordning for utvelgelse av et antall av elementene, til hvilke en instruksjon om å utføre den forutbestemte funksjonen skal sendes; en anordning for å generere en generisk instruksjon for utførelse ved hjelp av det utvalgte antallet av elementene; en anordning for omforming av den generiske instruksjonen til gruppe-spesifikke instruksjoner som passer for hver gruppe elementer hvor det finnes ett eller flere av de utvalgte elementer; og en anordning for sending til hvert utvalgt element av de gruppe-spesifikke instruksjonene som passer for elementets gruppe. KRAV

15 STRØKET

16. Styringsenhet ifølge krav 14, karakterisert ved at utvelgelsesanordningen omfatter en anordning for å bestemme hvilke av de utvalgte elementer som er i stand til å utføre den ønskede instruksjonen, og en anordning for å sperre sendingen av instruksjonen til alle de utvalgte elementene dersom noen av de utvalgte elementene ikke har den ønskede evne.

17. Styringsenhet ifølge krav 14, karakterisert ved at utvelgelsesanordningen omfatter en anordning for å bestemme hvilke av de utvalgte elementer som er i stand til å utføre den ønskede instruksjonen, og en anordning for å sende instruksjonen bare til dette elementet eller disse elementene.

18. Styringsenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 17, karakterisert ved en anordning for å preparere og lagre instruksjoner, og en anordning for å sende de lagrede instruksjonene som reaksjon på en forutbestemt tilstand.

19. Styringsenhet ifølge krav 18, karakterisert ved en klokkeanordning, idet sendeanordningen er inn-rettet for å sende instruksjonene under styring av klokkeanordningen.

20. Styringsenhet i følge krav 19, karakterisert ved en anordning for nullstilling av klokkeanordningen etter hver sending.

21. Styringsenhet ifølge krav 18, karakterisert ved en overvåkningsanordning for overvåkning av telekommunikasjonssystemet med hensyn på en forutbestemt driftstilstand, idet sendeanordningen reagerer på overvåkningsanordningen ved å sende de lagrede instruksjonene dersom den forutbestemte driftstilstanden opptrer.

22. Styringsenhet ifølge krav 21, karakterisert ved at overvåkningsanordningen er konfigurert for å de-tektere overbelastninger av nettet.

23. Styringsenhet ifølge et av kravene 14 til 22, karakterisert ved at den omfatter: en generisk instruksjonsgenerator for generering av generiske instruksjoner i et høynivå-språk og for å generere utvelgelsesmønster-data som indikerer de elementer som skal styres av instruksjonen; en rekke oversettere som hver er konfigurert for å omforme de generiske høynivå-instruksjonene som genereres av den generiske instruksjonsgeneratoren, til en instruksjon i et format som er kompatibelt med en respektiv element-type; og en data-tilpasningsenhet for sammenlikning av utvelgelsesmønster-dataene som genereres av den generiske instruksjonsgeneratoren, med informasjon lagret i et lager, for å utvelge de svitsjer som instruksjonen skal sendes til.

24. Styringsenhet ifølge krav 23, karakterisert ved at den generiske instruksjonsgeneratoren også har en anordning for å generere en melding som indikerer hvorvidt, dersom noen av de utvalgte elementene er ute av stand til å eksekvere instruksjonen, de elementer som er i stand til å eksekvere instruksjonen skal gjøre dette, samt en anordning for sperring eller eksekvering av driften av elementene som reaksjon på meldingen.

15. Telekommunikasjonsnett som omfatter en styringsenhet i samsvar med et hvilket som helst av kravene 14 til 24, i kombinasjon med ett eller flere nettverks-elementer, karakterisert ved at minst noen av nettverkselementene har en anordning for å isolere en nett-signaleringsfunksjon; og en anordning for å aktivere isolasjonsanordningen som reaksjon på en instruksjon overført fra styringsenheten.

26. Fremgangsmåte hovedsakelig som beskrevet med henvisning til de ved-føyde tegningene.

27. Apparat hovedsakelig som beskrevet med henvisning til de vedføyde tegningene.