NO971150L - Bygningselementer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å fremstille bygningselementer, så som gittermaster eller

-dragere, samt et bygningselement fremstilt ved denne.

Ved bruk av bjelker, dragere og master settes det i dag krav til en kombinasjon av styrke og lav vekt. En mye brukt løsning er for å oppnå denne kombinasjonen er basert på parvise kantdeler, også kalt gurt, sammenkoblet av mellom-deler, også kalt gitterstaver, som forløper i et sik-sak-spor i bygningselementets lengderetning. Disse, i utgangspunktet flate bygningselementene kan være satt sammen til langstrakte bygningselementer med tre- eller firkantet tverrsnitt. Eksempler på slike konstruksjoner kan for eksempel finnes på kraner og tilsvarende. Dette gir sterke og lette konstruksjoner, men er tidkrevende og kostbare i produksjon.

Et eksempel på den kjente teknikk er vist i DE 1.261.300, som viser et antall gitterstaver plassert på skrå mellom to gurter og danner sammen to sik-sak-spor. Gitterstavene er plassert slik at de parvis krysser hverandre, og er festet til hverandre, midt mellom gurtene. Denne løsningen er svært tidkrevende å montere, og dermed kostbar.

For mindre konstruksjoner er det kjent en annen løsning som tar utgangspunkt i en flat metall-profil, som regel omfattende fire rør forbundet med hverandre med et tynnere mellomparti. I tillegg kan metall-profilen omfatte forskjellige koblingsmekanismer i kantene for eventuell tilkobling til andre bygningselementer eller konstruksjoner. Bygningselementene lages ut fra profilen ved først å fjerne det meste av metallet i mellompartiene slik at rørene er periodisk forbundet med hverandre av et metallstykke. Denne utsparingen utføres slik at rørene i kantene er forbundet med sine respektive mellomliggende rør ved de samme, longitudinale, periodiske posisjonene, mens de mellomliggende rørene er forbundet med hverandre ved longitudinale posisjoner som ligger midt mellom de tilsvarende forbindelsespunktene mellom rørene i kantene og.de respektive mellomliggende rørene. På denne blir de mellomliggende rørene vekselvis forbundet med hverandre og med de respektive kant-rørene. Etter dette blir profilen festet i en benk og kantene trukket fra hverandre. Dette gir et bygningselement slik som vist i den vedlagte figur 1.

En ulempe med den sistnevnte løsningen er at det er grenser for hvor mye metallet kan strekkes før det mister sin styrke, særlig fordi vinkelen med hvilken de mellomliggende rørene blir bøyd overstiger en viss grense. Vinkelen vil normalt begrense seg til ca 24°, noe som i sin tur, sammen med andre parametre, danner grenser for bygningselementenes bredde. Samtidig er bygningselementets stabilitet og styrke også gitt ved dets bredde. Det er derfor et behov for bygningselementer som er tilsvarende lette å produsere, men som også tillater en større bredde, ved at den nevnte vinkelen kan bli større. Det er et formål med denne oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for å lage et slikt bygningselement, samt et bygningselement fremstilt med denne fremgangsmåten.

Det ovennevnte formålet er oppnådd ved hjelp av en fremgangsmåte slik som angitt i det vedlagte krav 1, og et resulterende bygningselement, slik som angitt i krav 3.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet nedenfor med henvisning til et konkret eksempel på en utførelse av oppfinelsen, med henvisning til de vedlagte figurene. Figur 1 viser et eksempel på et kjent bygningselement. Figur 2 viser et ferdig bygningselement laget ifølge

oppfinnelsen.

Figurene 3A-D viser tverrsnitt av de enkelte delene som anvendes i bygningselementet.

Som nevnt viser figur 1 et bygningselement laget ifølge den kjente teknikk. Figur 2 viser et tilsvarende bygningselement laget ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Som det fremgår av tegningen gir denne løsningen en mulighet for en større vinkel mellom gitterstavene 2 og gurtene 1.

Løsningen som er vist i figur 2 lages ved først å feste et antall koblings-stykker 3,4 til to parallelle, rette gitterstaver 2. Koblings-stykkene er av to typer der de andre koblings-stykkene 4 danner en kobling mellom gitterstavene, og de første koblings-stykkene 3 danner en kobling mellom en gitterstav 2 og en gurt 1. De første koblings-stykkene 3 plasseres i dette eksempelet parvis, slik at de parvis kan koble de respektive gitterstavene 2 til de tilhørende gurtene 1 ved samme posisjoner i lengderetningen. I denne figuren er bygningselementet vist med gurtene 1 påmontert.

Koblings-stykkene plasseres vekselvis og med lik avstand langs gitterstavene, slik at et andre koblings-stykke 4 ligger midt mellom to par med første koblings-stykker 3, som hver ligger på tilsvarende måte mellom to andre koblings-stykker 4.

Koblings-stykkene festes i sine posisjoner på en hvilken som helst, i og for seg kjent, egnet måte, som ikke skal beskrives her.

Når koblings-stykkene 3,4 er plassert langs den ønskede lengden av gitterstavene plasseres de i en egnet benk, for-trinnsvis festet til de første koblings-stykkene 3, som er innrettet til å trekke parene av de første koblings-stykkene 3 fra hverandre. Hver av gitterstavene 2 bøyes dermed til en sik-sak-form mellom de andre og de første koblings-stykkene 3,4. Normalt vil denne operasjonen føre til at bygningselementet blir noe kortere enn de opprinnelige gitterstavene, noe som kan tas hensyn til i produksjonen.

Etter denne strekk-operasjonen kan gurtene 1 påmonteres og festes på egnet måte. Gurtene er vist i figuren som langstrakte profiler, noe som normalt vil være tilfellet ved produksjon av bjelker, dragere og andre bygningselementer. Det kan imidlertid også tenkes løsninger der gurtene har en annen utforming, slik som andre, tilsvarende bygningselementer eller vegger som skal påmonteres et sterkt og lett bygningselement.

Figurene 3A til 3D vises tverrsnitt av de enkelte profilene i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Figur 3A viser et eksempel på en gurt 1 omfattende spor 9 for tilkobling til de første koblings-stykkene 3 og/eller til andre typer konstruksjoner. Profilen omfatter også en langsgående åpning med utragende kanter 5. Disse utgjør festeorganer for skruer eller lignende, slik at profilene, og dermed for eksempel kan festes til en fast konstruksjon. Den gjennomgående åpningen gjør dessuten konstruksjonen lettere. Figur 3B viser tverrsnittet av en gitterstav 2. Gitterstaven er tegnet med et åttekantet ytre snitt, noe som, ved samvirke med et koblings-stykke, kan hindre gitterstaven i å vri seg under strekk-operasjonen. Også gitterstaven 2 er forsynt med en gjennomgående åpning med festeorganer 5 for skruer. Figur 3C viser det første koblings-stykket 3 med en del 6 som er utformet for å kunne gå i inngrep med en tilsvarende utsparing i en gurt 1. Det viste første koblings-stykket har dessuten en åpning 7 for opptak av en gitterstav, med en form som tilsvarer gitterstavens 2 ytre form.

Tilsvarende har det andre koblings-stykket som er vist i figur 3D to åpninger 8 for opptak av gitterstavene 2. Disse åpningene er også tilpasset gitterstavens ytre form.

En rekke andre utførelser av oppfinnelsen enn den som er vist i figurene er selsagt også mulig. En spesielt interes-sant variant omfatter kun én gitterstav med én type koblings-stykker plassert med lik avstand langs gitterstaven, eventuelt orientert vekselvis hver sin vei. I denne utførelsen vil gitterstaven danne en sik-sak-form mellom koblingspunktene til gurtene. Andre varienter med tre eller flere gitterstaver er selvsagt også mulig.

De enkelte delene i bygningselementet kan formes i forskjellige typer materialer, for eksempel aluminium. Herding og andre egenskaper kan velges ut fra hensyn til det elementet som skal produseres, men fordi det kreves en relativt stor grad av deformasjon i gitterstavene kan disse fordelaktig være noe mykere enn koblings-stykkene. For styrken på det ferdige elementet kan det imidlertid være en fordel at koblings-stykkene deformeres noe, slik at gitterstavene blir festet tilstrekkelig til koblings-stykkene.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å fremstille bygningselementer, så som gittermaster eller -dragere, karakterisert ved følgende trinn: a) feste av et flertall koblings-stykker (3,4) langs minst én mellomdel eller gitterstav (2), med en i det vesentlige lik innbyrdes avstand i gitterstaven(e)s lengderetning, der koblings-stykkene (3 ,4) hver er utformet for sammenkobling av to gitterstaver eller en gitterstav (2) med en kantdel eller gurt (1), b) ved hjelp av i og for seg kjent utstyr å trekke koblings-stykkene (3,4) på tvers av gitterstaven(e)s lengderetning, slik at mellom-delen(e) (2) bøyes for å danne en sik-sak-form, og c) festing av kant-deler (1) til koblings-stykkene (3) på de respektive sidene av gitterstaven(e) (2).

2. Fremgangsmåte ifølge krav l, karakterisert ved at trinn a) omfatter feste av et flertall første koblings-stykker (3) , med parvis i det vesentlige samme posisjon i lengderetningen, til to i det vesentlige parallelle gitterstaver (2), og feste av et flertall andre koblings-stykker (4) til begge gitterstavene (2), slik at hvert av de andre koblingstykkene (4) festes i lengderetningen i det vesenlige midt mellom to tilliggende par av første koblings-stykker (3) , og at trinn b) omfatter trekking av de første koblings-stykkene (3) i hvert par av første koblings-stykker (3) i hver sin retning på tvers av lengderetningen, slik at mellom-delen (e) (2) bøyes for å danne en sik-sak-form mellom de respektive første koblings-stykkene (3) og hverandre, definert ved koblings-stykkenes (3,4) plassering.

3. Bygningselement fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det omfatter to kant-deler eller gurter (1) plassert på hver sin side av minst én langstrakt gitterstav (2), hvilke gurter strekker seg langs en lengde som tilsvarer gitterstaven(e)s lengde, at gitterstaven(e) (2) er koblet i vekslende retning til kant-delene (1) og/eller hverandre ved hjelp av koblings-stykker (3,4) som er festet med i det vesentlige lik innbyrdes avstand i bygningelementets lengderetning, og at gitterstaven(e) (2) har en sik-sak-form i lengderetningen mellom de påfølgende koblings-stykkene (3,4).

4. Bygningselement ifølge krav 3, karakterisert ved at det omfatter to gitterstaver, hver forbundet med én gurt (1) ved hjelp av et flertall første koblings-stykker (3) festet i samsvarende posisjoner i lengderetningen til de respektive gurtene (1), og forbundet med hverandre ved hjelp av et flertall andre koblings-stykker (4) plassert i lengderetningen i det vesentlige midt mellom de respektive første koblings-stykkene (3) .

5. Bygningselement ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at gitterstaven (e) (2) er utformet med en flerkantet, for eksempel sekskantet, ytre tverrsnittsform, og at koblings-stykkene (3,4) er utformet med gjennomgående hull (7,8) med en tilsvarende form for opptak av gitterstaven(e) (2).

6. Bygningselement ifølge et av kravene 3-5, karakterisert ved at koblings-stykkene (3,4) er utformet i et hardere materiale enn gitterstaven(e) (2).

7. Bygningselement ifølge et av kravene 3-6, karakterisert ved at gurtene (1) utgjør langstrakte profiler med spor (9) for tilkobling til andre, tilsvarende profiler, for dannelse av tre-, fir-, eller flerkantede dragere, master eller lignende.

8. Bygningselement ifølge et av kravene 3-7, karakterisert ved at gitterstavene (2) er utformet som rør forsynt med innvendige festeorganer (5) for skruer.

9. Bygningselement ifølge et av kravene 3-8, karakterisert ved at gurtene (1) omfatter langsgående hulrom, hvilke hulrom er forsynt med innvendige festeorganer (5) for skruer.

10. Bygningselement ifølge krav 8 og/eller 9, karakterisert ved at de innvendige festeorganene (5) er utformet som innadrettede, langsgående kanter som strekker langs i det minste en del av rørets eller hulrommets lengde.