NO902906L - Automatisk hemostatisk klemmeapplikator. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår instrumenter for anbringelse for operasjonsklemmer til kroppsvev, mer spesielt instrumenter som på samme tid oppbevarer, leverer og krymper slike klemmer.

Operasjons- eller blodstillingsklemmer anvendes for å klemme til blodårer eller annet vev som kuttes under operasjoner. Hver klemme har to ben som plasseres rundt vevet som skal klemmes fast. Instrumentet som brukes til påføring av klemmen, anvendes for å klemme benene sammen for å tette vevet. En operasjon kan nødvendiggjore anvendelse av 20 eller flere klemmer. Opprinnelig måtte hver klemme som skulle anvendes, tas opp fra en separat klemmekartong eller dispenser før bruk ved hjelp av kjevene på det instrument som skulle påføre klemmen. Senere instrumenter, noen av den til engangsbruk, inkorporerte klemmedispenseren som en del av instrumentet. Se f.eks. US 4 452 376, US 4 509 518 og US 4 712 549, hvorav sistnevnte kan henføres til oppfinnerne av denne oppfinnelse.

I tillegg til dispenseren, omfatter det automatiske dose-ringsinstrument som er beskrevet ovenfor, vanligvis et par kjever for å ta, holde og krympe én enkelt klemme om gangen, og en tilførselsinnretning for tilførsel av en klemme fra dispenseren til kjevene. Kjevene og tilførselsinnretningen aktiveres i passende rekkefølge ved hjelp av en aktiveringsinnretning som vanligvis omfatter et par håndtak som mekanisk er forbundet med tilførselsinnretningen og kjevene.

Når det gjelder instrumenter av denne type, er det svært viktig at følelsen for instrumentet er korrekt for kirurgen, inkludert lokaliseringen av håndtakene, lettløpende anvendelse, og kirurgens sansing av kjevene rundt vevet som skal krympes under operasjonen. Dette kan omfatte mange faktorer, inkludert god sikt og følelsen av at det ikke er noen relativ bevegelse mellom kjevene og selve instrumentet. Når det gjelder instrumenter til engangsbruk, er kostnadene en faktor, men ikke på bekostning av pålitelighet. Det søkes stadig etter forbedringer av denne type instrumenter for å oppnå lavere kostnader, større enkelhet, bedre følelse og høy pålitelighet. Det er et mål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe alle ovennevnte forbedringer i en automatisk påføringsinnretning for hemostatiske klemmer.

Det tilveiebringes en automatisk påføringsinnretning for hemostatiske klemmer som omfatter et legeme med en dispenserdel og en krympede1, og som videre omfatter: Et par kjever for opptak, fastholdelse og krymping av klemmen, innretning for å holde mange klemmer, doseringsinnretning for dosering av enkelte klemmer hver for seg og tilførselsinnretning for dosering av klemmene til kjeveinnretningen. Applikatoren omfatter videre en aktiverende del og en rekkefølgedel for aktivering av kjevene og tilførselsinnretningen i riktig rekkefølge, hvor de aktiverende innretninger og innretningene for rekkefølge omfatter en løfteinnretning for bevegelse mellom en første åpen posisjon og en andre lukket posisjon.

Kjevene er plassert nær den distale ende av påføringsinnret-ningens legeme, og kjevene beveges i forhold til den distale del av legemet for å forårsake at overflater med bøyevirkning som står i forbindelse med kjevene og legemet støter sammen for å lukke kjevene. Innretningen for å holde mange klips og doseringsinnretningen beveger seg med kjevene slik at det ikke er noen relativ bevegelse av disse i forhold til hverandre.

Et enkelt føringselement er tilveiebrakt som en del av

innretningen for aktiveringen og ordningen i rekkefølge. Førings-elementet er forbundet med tilførselsinnretningen og med kjevene, og bevegelse av føringselementet i én retning, aktiverer tilfør-selsinnretning og kjever i riktig rekkefølge. Fortrinnsvis er denne retning den proksimale retning av instrumentet bort fra kjevenes plassering.

En klemme-stoppeinnretning er tilveiebrakt for å holde klemmen som skal krympes i kjeven når tilførselsinnretningen trekkes tilbake fra kjevene, men før klemmen krympes av kjevene. I en foretrukket utførelse omfatter klemme-stoppeinnretningen en fleksibel sperredel som står ut fra kjevehusets distale ende. Kjevehuset er koblet til innretningen for lagring av flere klemmer og til dispenserinnretningen, og beveger seg sammen med kjevene.

Aktiverings- og rekkefølgeinnretningen aktiverer tilførsels-innretningen , slik at den beveger en klemme inn i kjevene når løfteinnretningen føres tilbake fra den andre lukkede posisjon til den første åpne posisjon. Det er tilveiebrakt innretninger for å forhindre tilførsel av en annen klemme til kjevene inntil løfteinnretningen er beveget inn i den andre lukkede posisjon. Innretningen omfatter et kambane i huslegemet, og en følgeinnret-ning for kambanen, som er forbundet med løfteinnretningen.

I én utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en separat sammensatt kassett, som omfatter en innretning for å holde flere klemmer, en dispenserinnretning for føring av en klemme til en tilførselsvei, en tilførselsinnretning for å bevege klemmen inn i kjevene. Den sammensatte kassett omfatter videre en gjennomsiktig kassettoverdel, gjennom hvilken klemmen og en skyveinnretning for klemmen er synlig. Toppen av kassetten er forsynt med metall, og skyveinnretningen er forsynt med et merke for å vise hvor mange klemmer som er igjen i kassetten. Fig. 1 viser, sett ovenfra og delvis gjennomskåret, instrumentet ifølge foreliggende oppfinnelse for oppbevaring, tilførsel og påføring av hemostatiske klemmer. Fig. 2 viser instrumentet ifølge fig. 1, sett fra siden. Fig. 3 viser den indre nedre del av huset for instrumentet ifølge fig. 1, sett ovenfra i forstørret utgave. Fig. 4 viser den øvre del av innersiden av instrumentet ifølge fig. 1, sett ovenfra i forstørret utgave. Fig. 5 viser en sperredel i instrumentet ifølge fig. 1, sett ovenfra i forstørret utgave.

Fig. 6 viser sperredelen ifølge fig. 5, sett fra siden.

Fig. 7 viser sperredelen ifølge fig. 5, sett nedenfra.

Fig. 8 viser komponentene i en del av instrumentet i fig.

1, rykket ut fra hverandre, og omfatter dispenserdelen og krympe-delen.

Fig. 9 viser kassettdelen, som i en del av fig. 8 er vist

i sammensatt stilling, sett ovenfra i forstørret utgave.

Fig. 10 viser et tverrsnitt av den sammensatte, kassettdel ifølge fig. 9, sett fra siden i forstørret utgave. Fig. 11 viser i sterkt forstørret målestokk, sett fra siden, et tverrsnitt av den ytterste ende av instrumentet ifølge fig.

1i en hvileposisjon.

Fig. 12 viser, sett fra siden, et tverrsnitt av den del av instrumentet som er vist i fig. 11, i forløfteposisjon. Fig. 13 viser, sett fra siden, et tverrsnitt av den del av instrumentet som er vist i fig. 11 i fullt aktivert stilling.

Påføringsinnretningen for hemostatiske klemmer ifølge foreliggende oppfinnelse som generelt er betegnet med10på tegningene, omfatter et hus 12 med bunndel 14 og toppdel 16, og et par identiske ringformede håndtak 18 og 20, som er svingbart forbundet med huset 12. Huset og de ringformede håndtak er fortrinnsvis laget av en støpbar plast, så som polykarbonat, men kan være metall eller ethvert annet egnet materiale. To tapper 22 og 24 står opp fra den endedel av bunndelen som ligger lengst vekk fra håndtakene, én for hvert ringhåndtak. Tappene går gjennom et hull, så som hull 26 på den distale ende av ringhånd-taket 18. Den tilsvarende øvre del 16 har et par tapper 28, 30, som er tilpasset til å føres inn i hull i tappene 22, hhv. 24.

Ringhåndtakene 18 og 2 0 er også forbundet med huset 12 ved hjelp av et par identisk bøyde forbindelsesdeler, 34, hhv. 36. Hver forbindelsesdel er på én ende forbundet med midtdelen av hvert ringhåndtak ved hjelp av en tapp 37 et lite stykke fra ringdelene 38 og 40. Den andre ende av hver forbindelsesdel er forbundet med en sperredel 44.

Sperrehaken 44 er vist mer detaljert i figurene 5-7, og omfatter av en i hovedsak U-formet del som har et øvre ben 46, som danner en V-formet distal del 48 med en første tapp 50, som strekker seg utover fra det øvre ben 46 på den distale ende og en andre tapp 52 som befinner seg proksimalt til tapp 50, og som strekker seg innover i retning av det nedre ben 54. Det nedre ben har en forlenget del 56, som strekker seg utover med en tapp 58 som strekker seg ut fra benet 54 på benets ytterste ende. Både øvre og nedre ben har et hull 55. Hullene 55 ligger på linje med hverandre for å motta en tapp. De motsatt liggende ender av forbindelsesdelene 34 og 36 er på dreibart vis koblet til sperrehaken 44 ved hjelp av tappen 60 som er presstilpasset i hullene 55 på haken. En føringsdel 62 som skal beskrives mer detaljert senere er også koblet til haken 44 ved hjelp av tappen 60. Sperrehaken er en plastdel, og er fjærende og fleksibel. Det øvre ben kan vries ut av stillingen parallelt med det nedre ben, men vil vende tilbake til denne stilling når vridningskraften fjernes.

Med henvisning til fig. 3, har huset 12 et langsgående spor som forløper langs husets langsgående midtlinje. Dersom en først ser på den nedre del, har sporet flere deler som omfatter endedelen 64, som er avgrenset av parallelle vegger 66 og 68 med en avstand fra hverandre; en sentral del 70 med noe større bredde avgrenset av parallelle vegger 72 og 74; og en endedel 76 definert av vegger 78 og 80. Denne endedel omfatter en langsgående spalte 82 i bunnen av sporet som ligger langs husets og instrumentets midtlinje.

Den øvre del 16 har en lignende veggstruktur som hjelp for avgrensningen av det langsgående spor som har et par vegger med avstand fra hverandre 66' og 68'; mellomvegger 72' og 74' som passer sammen med veggene 72 og 74; og proksimale vegger 78' og 80' med avstand fra hverandre. Veggene 78' og 80' kommer ikke i kontakt med veggene 78 og 80 slik at passering av forbindelses-leddene 3 4 og 3 6 som strekker seg fra ringhåndtakene til sperrehaken blir mulig.

Den sentrale del 70 av sporet har en større bredde for å ta opp en relativt stor kompresjonsfjær 83. Føringsdelen 62 går gjennom fjæren. Fjæren er innfattet på langs i sporet mellom de proksimale endevegger 85, 85' i midtdelen 70 av sporet, der de forløper i retning mot hverandre for å danne senterdelens ende, og et par vinger 87 (fig. 8) på motsatte sider av føringsdelen 62. Føringsdelen, hvis funksjon skal beskrives senere, strekker seg gjennom den distale del av sporet for så å komme frem fra huset 12, og strekker seg distalt fra dette. Kompresjonsfjæren 83 forspenner ringhåndtakene i åpen stilling, fordi den prøver å skyve føringsdelen 62 distalt. Føringsdelen er proksimalt forbundet gjennom hull 63 til tappen 60 i sperrehaken 44 som i sin tur er koblet til de ringformede håndtak ved hjelp av forbindelsesdeler 34 og 36.

En forhøyet kambane 90 med den form som er vist i fig. 4, ligger langs den langsgående midtlinje i bunnen på den proksimale del 7 6 av sporet i den øvre del. Bunnen av en proksimal del av spordelen 76 er lett forhøyet ved 77 proksimalt ved kambanen 90, og omfatter en spalte 92 som ligger langs midtlinjen av den forhøyede bunn og hvor den proksimale ende lukket og den distale ende åpen.

Kambanen har en tilnærmet trekantet form med en avrundet

basis motsatt til en distalt anbrakt V-formet spiss 94 som dannes ved hjelp av to rette sider 95 og 97. Spissen ligger til side for midtlinjen av spordelen proksimalt til kammen, mens den avrundede ende har et kurveformet utsnitt 96, som danner en kurveformet

finger 98. Det kurveformede utsnitt 96 ligger mellom spissen av den kurveformede finger 98 og spissen 94. Den kurveformede finger ligger nær åpningen til spalten 92, og strekker seg over midtlinjen til den proksimale spordel på den side av midtlinjen som ligger motsatt til den del spissen 94 befinner seg i.

Når den øvre del 16 forbindes med den nedre del 14 (tapper med sentrale hull strekker seg fra veggene 66, 68; 72, 74; og fra den proksimale ende av bunndelen for å ta i mot tilpassede tapper fra veggene i sporet i den øvre del), holdes sperrehaken 44 fast mellom dem, men er i stand til å føres frem og tilbake i den proksimale spordel 76 når ringhåndtakene klemmes sammen mot virk-ningen av kompresjonsfjæren 83, eller spres fra hverandre ved fjærens tilbakevirkning. Stolpen 58 på det nedre ben 54 glir alltid i den langsgående spalte 82 i bunnen av den nedre del 14. Når ringhåndtakene er ført helt fra hverandre, er stolpen 50 lokalisert distalt fra spissen 44 langs midtlinjen av den proksimale spordel, hvor den er brakt på grunn av plasseringen av tappen 58 i spalten 82. Når ringhåndtakene klemmes sammen, vil tappen 50 komme mot siden 95 av haken 44 på den samme side av haken som snittet 96. Tappen vil alltid først ligge mot siden 95 fordi spissen 94 ikke er i midtlinjen, men har en avstand fra midtlinjen på motsatt side av midtlinjen. Når ringhåndtakene trykkes ytterligere sammen, vil tappen 50 skli langs siden 95 og tvinge det øvre ben til å vri seg lett i forhold til det nedre ben inntil tappen hviler i utsnittet 96. På dette punkt forhindrer kambanen at kompresjonsfjæren, som står under delvis kompresjon, fører ringhåndtakene eller føringsdelen 62 tilbake til deres opprinnelige hvilende posisjon. Dette er for-drei-ningsstillingen, hvis betydning vil vise seg senere. Ytterligere klemming av ringhåndtakene tvinger tappen 50 ut av utsnittet og bak spissen av fingeren 98. Når den er bak fingeren 98, vender tappen 50 tilbake til den langsgående midtlinje i den proksimale spordel ettersom tappen 58 på det nedre ben av haken 44 glir i spalten 82, og det øvre ben streber etter å vende tilbake på linje med det nedre ben. Når ringhåndtakene er fullstendig trykket sammen, beveger tappen 50 seg mot den lukkede ende av spalte 92.

Når ringhåndtakene gradvis slippes løs, vil kompresjonsfjæren tvinge ringhåndtakene til å åpne seg og derved trekke haken 44 fremover i den proksimale spordel inntil tappen 50 når kambanen på den konvekse overflate av fingerdelen 98 som grenser mot den rette overflate 97. Tappen 50 krysser over til denne side av kambanen ettersom tappen er i midtlinjen av den proksimale spordel, men spissen av fingeren er på den ene side av midtlinjen. Når ringhåndtakene er vendt tilbake til sin opprinnelige posisjon, er dette også tilfelle med sperrehaken 44 og tappen 50.

Tilsluttet huset 12 er også en flat, langstrakt lukkedel 100, som fortrinnsvis er laget av rustfritt stål. På denne del er det et par rektangulære stykker 102, ett på hver side av delen. Disse rektangulære stykker strekker seg nedover fra lukkedelens flate. Stykkene 102 er tilpasset for innføring i spalter 106 og 108 i bunnen av den nedre del 14 mellom den distale spordel 64, hhv. den midtliggende spordel 70. Stykkene 102 plasserer lukkedelen i korrekt stilling i forhold til huset 12.

Den distale ende 101 på lukkedelen 100 er bøyd oppover i en vinkel på ca. 90° over et rektangulært hull 106 på lukkedelens distale ende. Den proksimale ende på en langstrakt, stort sett flat, kjevedel 107 er ført gjennom det vertikale vindu, som er dannet av den bøyde distale ende 101 og hullet 106 på førings-delen 62, slik at kjevedelen 107 ligger oppe på lukkedelen 100.

Kjevedelens distale ende er slisset langs spalte 110 fra den distale ende gjennom en del av lengden av kjevedelen langs midtlinjen. Spalten er åpen i den distale ende, og skiller de motsatt liggende indre klemmegripeflater på to motsatt liggende kjever 112 og 114. Den nedre del av kjevene har kamflater 116 og 118 som er buet utover. Kjevene er bøyd oppover fra kjevedelens plan, fortrinnsvis i en vinkel på 13°, 22'. Dette gjør at kirurgen kan se bedre når han setter på klemmene. Kamoverflåtene 116 og 118 forblir imidlertid i plan med den resterende kjevedel bak den oppoverbøyde del av kjevene. Kjevene med kamflatene 116

og 118 er plassert distalt til vinduet i den distale ende 101

av lukkedelen 100. Lukkedelen 100 omfatter et midtstykke 120

som strekker seg oppover, og som er tilpasset til å passe inn i spalten 110, hvor den står mot den bakre del ill av spalten 110 for å forhindre at kjevedelen 107 beveger seg distalt i forhold til lukkedelen 100.

Den proksimale ende på lukkedelen 100 har et oppoverragende stykke 122, mens den proksimale ende på kjevedelen 107 har et oppoverragende stykke 124. Kjevedelen 107 er lengre enn lukkedelen 100, og har kjevene 112 og 114 plassert distalt til vinduet i den distale ende 101 av lukkedelen, og har stykket 124 plassert proksimalt til stykket 122. Ettersom lukkedelen er under kjevedelen, stikker stykket 122 ut gjennom kjevedelen 107 gjennom åpning 12 6 i kjevedelen. En fjær 127 forbinder stykkene og forspenner kjeven distalt til lukkedelen, og fører til at lukkedelens stykke 120 ligger mot den bakre del 111 i spalten 110, inntil fjærkreftene overvinnes når ringhåndtakene klemmes sammen.

Sammen med føringsdelen 62 ligger en midtdel av lukkedelen 100 og kjevedelen 107 innenfor den distale spordel 64. Den proksimale ende av lukkedelen 100 og kjevedelen 107 strekker seg inn i det indre av kompresjonsfjæren 83.

Nå med referanse til fig. 9, omfatter instrumentet 10 en på forhånd sammensatt klemmekassett med betegnelsen130, som oppbevarer flere klemmer. Kassetten 130 omfatter en flat, langstrakt kassettbunn 132 med form som et brett med oppstående, langstrakte sider 133, som på siden har innoverrettede flenser. Kassettbunnen er laget av rustfritt stål, og har en glatt indre bunnflate. En spalte 131 er tilveiebrakt i bunnen i den midtre del av bunnen 132 ved siden av en sidevegg. En langstrakt tilførselsinnretning134av plast befinner seg i bunnen av brettet, og har en distal ende136 som til en viss grad er V-formet for å passe til bakdelen av den V-formede steg-del av en hemostatisk klemme,

som f.eks. klemmene 135. På den proksimale endedel av tilfør-selsdelen 134 strekker det seg en tapp 138 nedover fra midten av tilførselsdelen, og går gjennom en langstrakt åpning 139 i kassettbunnen. Tappen 138 er tilpasset for å gå gjennom et hull 140 i føringsdelen 62. Hullet 140 er bare litt større enn tappen

138. Når føringsdelen føres frem og tilbake, skjer det samme med tilførselsdelen langs bunnen av kassettbunnen.

De hemostatiske klemmer 135 ligger i rekke på toppen av den flate tilførselsdel 134 i området 301 med benene pekende distalt. Klemmene 135 ligger alle i ett enkelt plan, parallelt med planet på tilførselsdelen 134. En skyver 142 av plast har en flat, distal skyverende144med V-form, tilpasset for å gripe over steget i den bakre klemme i kassetten. Skyveren omfatter en langstrakt, sylindrisk stav 146, som er forbundet med skyverenden 144, og staven strekker seg proksimalt gjennom en kompresjonsfjær 148. Stavdelen 146 er svakt hevet over endedelens 144 plan og over klemmene 135.

Kassettsettet 130 omfatter et langstrakt plastikkhus 149, som har parallelle sidevegger 150, en øvre del 152, en åpen bunn og en distal endedel som smalner av i to trinn. Et stykke 153 strekker seg nedover fra en sidevégg, og er plassert slik at det går gjennom spalten 131 i kassettbunnen 132 og sklir så inne i reguleringsspalten 162 i føringsdelen 62. Huset er fortrinnsvis laget av polykarbonat, og har et fast tverrsnitt langs største-delen av lengden av sin proksimale ende og til den distale ende som smalner av i to trinn. Den første avsmalning 154 finner sted med en avstand fra frontenden, og reduserer husets høyde til ca. halvparten. Den øvre del 155 av denne del forblir flat inntil den når det andre avsmalningstrinn 156 på den distale ende. Det andre avsmalningstrinn 156 reduserer høyden på huset, slik at det bare er litt tykkere enn tykkelsen av en klemme 135.

Kassetten er åpen på den redusert tilformede distale ende.

På sin proksimale ende er den.lukket, med unntak av et rundt hull som ikke er vist. Det er tilformet en fleksibel deltadel 158 i den flate øvre del 155. Den fleksible déltadel 158 er adskilt fra resten av den øvre del i den distale ende og på to sider og forbundet med den øvre del 155 bare i sin bakre ende. Denne . deltadels tverrsnittsform og dens hensikt vil bli diskutert mer detaljert i det følgende.

Kassettsettet 13 0 omfatter videre en kassettendedel 160.

Kassettendedelén 160 har et tverrsnitt langs hele lengden som er det samme som tverrsnittet av den proksimale del av kassettoverdelen. Til sammen er lengdene av huset 149 og endedelen 160 i hovedsak lik lengden av kassettbunnen 132. Endedelen 160 har en åpning 162 i den distale ende, som ellers er lukket, og som ligger i linje med åpningen i den proksimale ende av huset 149.

Som nevnt tidligere, er kassetten forhåndsmontert og adskilt fra resten av instrumentet. Tilførselsdelen 134 er lagt i bunnen 132, og hemostatiske klemmer er lagt i rekke på toppen av den distale halvdel av tilførselsdelen inne i kassetten. Den stavlignende del 146 på skyveren 142 er tredd gjennom kompresjonsfjæren 148, og denne kombinasjon er ført gjennom den åpne bunn og inn i et langstrakt sylindrisk hull i huset 149. Der hvor den flate distale del 144 på skyveren møter den stavlignende del 146, er det tilformet et trinn 164. Trinn 164 vil ligge mot det første nedsenkede trinn 154 når alle klemmene 135 er dosert ut. Ettersom skyveren 142 er større enn huset 149, strekker stavdelen 146 seg gjennom hullet i den proksimale ende av huset, gjennom hullet 162 og inn i et langsgående sylindrisk hull inne inn i endedelen 160. Fjæren 148 er imidlertid for stor til å gå gjennom åpningen 162 i den distale ende av tappen 160. Skyverens stavdel 146 skyves proksimalt inn i endedelen 160 under kompresjon av fjæren 148, for å gjøre plass til klemmene 135.

Kassetthuset har flenser 303 langs sin lengde og sin bunn. Disse flenser strekker seg utover fra sideveggene 150. Huset er montert til bunnen på en slik måte at flensene i bunndelen ligger mot flensene 303 på huset. Endedelen med flenser 305 er på tilsvarende vis montert på den proksimale ende av kassettunder-delen 132. Den fullstendig monterte kassett er vist i forstørret tverrsnitt i fig. 10.

I den foretrukne utførelse er kassetthuset 149 laget av klar plast med tall malt på den øvre del 152, slik som de mørke ulike tall 1 tom. 15 vist i fig. 11. Et merke 168, som f.eks. rød maling, er anbrakt på toppkanten av del 164 på skyveren 142. Merket er synlig gjennom den øvre overflate 152 på huset 149. Tallene er plassert på en slik måte at når merket 168 befinner seg under et tall, viser dette tall antallet av klemmer som er igjen i kassetten.

Med henvisning igjen til fig. 8, omfatter instrumentet et kjevehus 180 som generelt er en langstrakt, U-formet kanal med en bunn 182 (fig. 2) og parallelle sidevegger 184 og 186. Det distale stykke av lukkedelen 100 befinner seg i bunnen av kanalen med kjevedelen 107, føringsdelen 62 og den sammensatte kassett 13 0 på toppen av lukkedelen i nevnte rekkefølge. Innoverrettede stykker 188, som er plassert motsatt til hverandre på sideveggene 184 og 186, er ført inn i spaltene 190 i sidene på delen 130 for å holde den distale halvdel av instrumentet sammen.

En fleksibel klemme-stopp sperredel 192 er utformet som en del av bunnen av den distale ende av kjevehuset. Den strekker seg fra den langsgående midtdel av bunnen av kjevehuset og distalt utover de distale ender av sideveggene 184 og 186. Sperredelen er forbundet med bunnen av kjevehuset bare i sin proksimale ende. Den er bøyd oppover og ut av kjevehusets bunnplan en første gang for å danne en første kamflate 194, som går over i en rett seksjon 195, som igjen er bøyd oppover ved 196 for å ende i en klemme-stopp endedel 198. Se figurene 11 - 13.

Nå under henvisning til figurene 11 tom. 13, viser fig. 11 den distale del av instrumentet i forstørret tverrsnitt med instrumentet i hvilestilling. En klemme 135a befinner seg mellom kjevene 112 og 114. Bare kjeve 112 er vist i fig. 11. Den distale ende av tilførselsdelen 134 strekker seg bak den distale ende av kassetten 130, slik at klemmen ligger mot endeflaten 136, som ligger like bak klemmen. Dette forhindrer at klemmen sklir bakover og ut av kjevene. Kjevenes indre overflate, som ligger mot klemmen, har en rille ved 200 fra nær den distale spiss,

men ikke så langt som til spissen, mot kjevenes proksimale ende. Klemmen omsluttes av rillene 200, noe som gjør den mer stabil. Den bakerst liggende del 202 av rillene er buet utover, og krysser klemmenes tilførselsvei fra kassetten. I fig. 11 har tilførselsdelens 134 distale ende, som er fleksibel, kommet i forbindelse med så vel rillene som klemmen. Den neste klemme som skal anvendes 135b, er på passende måte brakt i posisjon inne i kassetten klemt ovenfra og nedenfra mellom den indre overflate av kassettens topp 149 og tilførselsinnretningen 134. Benene på klemmen 135c skyver steget på klemmen 135b mot den sentrale deltadel 158, mens klemmens ben 135b ligger mot de distale skrå overflater 204, som dannes av avsmalningen 156 i huset 149. Klemmen 135c presses distalt av den bakenforliggende klemme eller, dersom det er den siste klemme, av skyveren 142

som vist i fig. 11. Inntil tilførselsdelen 134 trekkes proksimalt tilbake, kan ikke klemmene 135b og 135c bevege seg. Bemerk at kjevedelen er vist idet den føres gjennom åpningen 106 i den distale ende 101 av lukkedelen 100. Føringsdelen 62 er vist i sin mest distale stilling, akkurat proksimalt til den distale ende 101 ved bunnen av lukkedelen 100 når instrumentet er i hvilestilling. Tapp 50 på sperrehaken 44 ligger distalt til spissen 94 av kambanen 90 i håndtakhuset 12, og ringhåndtakene er trukket maksimalt ut fra hverandre.

Kassettbunnen 132 er vist på toppen av føringsdelen 62, og klemme-stopp endedelen 198 på kjevehuset 180 griper mot under-siden av benene av klemmen 135a.

I fig. 12 er ringhåndtakene trykket sammen, noe som forårsaker at delene 34 og 36 skyver sperrehaken 44 proksimalt, noe som igjen trekker føringsdelen 62 proksimalt. Ettersom tappen 138 på tilførselsdelen 134 er stukket i hullet 140 på førings-delen 62 gjennom spalten 139 i bunnen 132 på kassetten (fig.

9), vil tilførselsdelen 134 også bevege seg proksimalt. Når tilførselsdelen beveger seg ut av kjevene og inn i kassetten, beveger enden 198 på sperredelen 192 seg inn mellom kjevene for å opptre som en klemme-stopp, som forhindrer klemmen 135a fra å bevege seg bakover. Enden 198 spennes i denne posisjon ved hjelp av den bøyde del 196. Straks tilførselsdelen trekkes tilbake proksimalt bak steget på klemmen 135b, kan klemmen 135b bevege seg inn i tilførselsveien for klemmen i fronten av til-førselsdelen, hvor den tvinges inn ved hjelp av skyvedelen 142

på grunn av fjæren 148. Stegen på klemmen beveger seg nedover mot det sentrale skråplan 208 som dannes av deltaformen på den distale ende av utskjæringen 158, mens benene beveger seg nedover mot den skrå flate 204. Den skrå flate 208 strekker seg nedover og inn i tilførselsveien mellom klemmens ben mot stegens indre flate. Dette hjelper til å stabilisere klemmen 135b og holde den fra å bevege seg gjennom resten av krympesyklusen. Dersom det ble tillatt at tilførselsdelen 134 i dette trinn

kunne beveges forover, ville det tvinge klemmen 135b inn i kjevene bak den ukrympede klemme 135a, noe som forårsaker et dobbelttilførselsproblem. Dette unngås på grunn av at tappen 50

på sperrehaken 4 4 er kommet i hvilestilling i utsnittet 96 i

kambanen, noe som forhindrer distalbevegelse av føringsdelen 62 dersom ringhåndtakene blir sluppet løs. Som vist i fig. 12, har føringsdelen 62 og tilførselsdelen 134 til dette punkt beveget seg proksimalt, klemmene 135b og c har beveget seg sammen med skyveren 134, og klemme-stoppinnretningen 198 har beveget seg mellom kjevene bak klemmen 13 5a.

Med referanse nå til figurene 11, 12 og 8 fortsetter føringsdelen 62 å bevege seg proksimalt når ringhåndtakene klemmes tettere sammen. Føringsdelen 62 omfatter i midten av føringsdelen 62 et nedoverbøyd stykke 210, som beveger seg i en langstrakt spalte 212 i kjevedelen 107. Føringsdelen 62 har også en langstrakt spalte 214, som er plassert proksimalt til spalte 212. Spalten 214 opptar tappen 138 fra tilførselsinn-retningen 134 gjennom hullet 140 i føringsdelen 62. Spaltene i kjevedelen 107 tillater at føringsdelen og tilførselsdelen 134 kan bevege seg mellom de posisjoner som er vist i figurene 11

og 12 i begge retninger uten at kjevedelen 107 eller kassetten beveges. Føringsdelen 62 omfatter en langstrakt spalte 216 i den distale ende for å gi rom for delen 120 fra lukkedelen når føringsdelen 62 beveger seg i forhold til kjevedelen 107. Kjevedelen omfatter en spalte 220 som gir rom til stykket 153 fra kassettsettet, hvor stykket går inn i utsparingen 162 på siden av føringsdelen. Utsparingen 162 er større enn utsparingen 220 for å gi rom for bevegelse av føringsdelen i forhold til kjevedelen 107 som er koblet til den sammensatte kassett 130 ved hjelp av stykket 153.

Når ringhåndtakene klemmes sammen, kommer den distale ende av utsparingen 162 i føringsdelen 62 i kontakt med stykket 153 på kassettsettet, og det bøyde stykke 210 på føringsdelen kommer i kontakt med den proksimale ende i spalten 212 i kjevedelen 107. Når føringsdelen fortsetter å bevege seg proksimalt, beveger kjevedel 107 og kassettsettet 130, inkludert kjevehus 180, seg proksimalt i forhold til lukkedelen 100, som forblir ubevegelig i forhold til instrumenthuset. Den relative bevegelse er vist i fig. 13. Når kjevedelen 107 beveger seg proksimalt, kommer den utoverbøyde kamflate 116, hhv. 118, på den bakre ende av kjevene 112, hhv. 114, i kontakt med den distale ende 101 på lukkedelen inne i den vertikale del av åpningen 106. Dette tvinger kjevene til å bevege seg mot hverandre, noe som fører til krymping av benene på klemmen 135a, slik at den lukkes. Like før kamover-flatene kommer i kontakt med den distale ende 101 på lukkedelen 100, kommer imidlertid kamoverflaten 194 på sperredelen 192 i kontakt med den avrundede bunn i den distale ende 101, slik at sperredelen 192 beveges nedover. Dette fjerner delen 198 fra stillingen mellom kjevene 112 og 114, slik at de lukkes. Dette er på klar måte vist i fig. 13. Klemmene 135b og 135c har enda ikke beveget seg, og det har heller ikke tilførselsdelen 134.

Tappen 50 på sperrehaken 44 har beveget seg ut av utsnittet 96 og inn i spalten 92 når instrumentet er i den stilling som er

vist i fig. 13. Ringhåndtakene er blitt klemt inn så langt som det er mulig. Når nå ringhåndtakene slippes løs, tvinger kompre-sjonsf jæren 83 føringsdelen 62 distalt. Fjæren 127 som spennes, trekker kjevedelen 107 distalt med føringsdelen og, ved hjelp av spalten 220 og stykket 153, trekker kjevedelen også kassetten fremover. Følgelig beveger først alle elementer seg samtidig inntil den bakre del 111 av spalten 110 i kjevedelen støter mot stykket 120 i lukkedelen og kassetten og kjevedelen slutter å bevege seg. Ved dette punkt har instrumentet gjeninntatt den stilling som er vist i fig. 12, men uten at en klemme er til stede mellom kjevene. Føringsdelen 62 vil fortsette å bevege seg inntil stykket 210 møter den distale del av spalte 212 i kjevedelen. Når føringsdelen 62 fortsetter å bevege seg distalt i forhold til kassetten og kjevene, beveger også føringnsdelen 13 4 seg og støter mot den bakre ende av klemmen 135b. Stegen på klemmen 13 5b tvinger den nedre del av den distale ende av deltadelen oppover inntil klemmen går klar av den distale ende av deltadelen. Den nedre del av deltadelen glir så i spalten 230i midten av tilførselsdelen.

Når klemmen135b beveger seg fremover, støter dens ben mot den utbuede fordypningsdel 202 i kjevenes indre krympeflate for klemmene. Fordypningene fører tilførselsinnretning og klemmer inn i midten av kjevene som ligger på linje med kjevevinkelen.Klemmen beveger klemme-stoppendedelen 198 på kjevedelen 192 ut av veien, og instrumentet er vendt tilbake til den stilling som er vist i fig. 11.

Claims (20)

1. Et instrument for påføring av hemostatiske klemmer til vev, karakterisert ved : et instrumentlegeme (10); en kjeveinnretning (107) for tilbakeholdelse, holding og krymping av en hemostatisk klemme, omfattende et par kjever (112, 114) med avstand fra hverandre på enden av nevnte legeme, idet kjevene er bevegelige i forhold til hverandre mellom en åpen stilling og en lukket stilling i deres felles plan for å deformere klemmen som er anbrakt mellom kjeveparet; innretning for å bøye kjevene til lukket stilling, omfattende første bøyeflateinnretning i forbindelse med kjevene og forbundet med kjeveinnretningen og andre bøyeflateinnretning forbundet med legemet og anbrakt proksimalt til første bøyeflateinnretning, og innretning for bevegelse av kjeveinnretningen og første bøyeflateinnretning proksimalt til den støter mot andre bøye-flateinnretning for å forårsake at kjevene beveges mot hverandre i sitt felles plan for å deformere klemmen; et kassettsett (130) som er forbundet med kjeveinnretningen for bevegelse sammen med kjeveinnretningen og som omfatter innretning for oppbevaring av flere hemostatiske klemmer (135) i en rekke; doseringsinnretning for selektiv fjerning av en hemostatisk klemme fra rekken på sekvensiell måte, og tilførselsinnretning (134) for overføring av en klemme som doseres fra rekken til kjevene; og at instrumentet videre består av bevegelses- og rekkefølgeinnretning for sekvensielt å bevege innretningen for tilførsel og innretningen for bøyning inkludert løfteinnretninger som er bevegelige mellom en første åpen posisjon og en andre lukket posisjon, idet bevegelsen av løfteinn-retningen fra den første åpne posisjon til den andre lukkede posisjon forårsaker at bøyeinnretningene beveger kjevene mot hverandre for å lukke klemmen.

2. Instrument ifølge krav 1, karakterisert ved at løfteinnretningen fra den første åpne posisjon til den andre lukkede posisjon først får tilførselsinnretningen (134) til å trekke seg tilbake fra kjevene, og deretter forårsaker at bøyeinnretningen beveger seg.

3. Instrument ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for aktivering og rekkefølge omfatter en enkelt føringsdel (62) som er anbrakt mellom løfteinnretningen og kjeveinnretningen og kassettsettet, idet føringsdelen beveges i en bestemt retning når løftedelen beveges fra den første åpne posisjon til den andre lukkede posisjon.

4. Instrument ifølge krav 3, karakterisert ved at retningen er den proksimale retning.

5. Instrument ifølge krav 2, karakterisert ved at innretningen for aktivering og rekkefølge omfatter en eneste føringsdel (62) som er anordnet mellom løfteinnretningen og kjeveinnretningen og kassettsettet (130), idet føringsdelen beveges i en bestemt retning når løftinnretningen beveger seg fra den første åpne posisjon til den andre lukkede posisjon.

6. Instrument ifølge krav 5, karakterisert ved at retningen er den proksimale retning.

7. Instrument ifølge krav 2, karakterisert ved at instrumentet videre omfatter innretning for å forhindre at klemmen glir innenfor kjevene etter at tilførselsinnretningen er trukket tilbake, men før bøyeinnretningen er aktivert.

8. Instrument ifølge krav 1, karakterisert ved at instrumentet videre omfatter et kjevehus som er forbundet med kassettsettet og bevegelig sammen med dette, og at kjevehuset og kassettsettet lukker inne legemet langs dets distale lengde.

9. Instrument ifølge krav 7, karakterisert ved at instrument videre omfatter et kjevehus som er koblet til kassettsettet og er bevegelig sammen med dette, at forhindringsinnretningen omfatter en fleksibel sperrehakedel som strekker seg fra kjevehusets distale ende, med en distal ende som befinner seg mellom kjevene bak en klemme som holdes av kjevene når tilførselsinnretningen er trukket tilbake, og en bøyeflate som kan komme i kontakt med den distale ende av legemet for å bevege sperrehakens distale ende fra stillingen mellom kjevene når bøyeinnretningen aktiveres, idet kjevene da fritt kan beveges i forhold til hverandre.

10. Instrument ifølge krav 3, karakterisert ved at den første bøyeflate som er i forbindelse med kjevene er bøyd utover fra nevnte kjeveinnretning og trekkes inn i en spalte i legemets distale ende som omfatter den andre bøyeinnretning at kurven for den første bøyeoverflate er slik at kjevene lukker hurtigere i begynnelsen av lukkingen og langsommere mot slutten.

11. Instrument ifølge krav 1, karakterisert ved at løfteinnretningen omfatter et par håndtak.

12. Instrument ifølge krav 2, karakterisert ved at doseringsinnretningen automatisk føres en klemme til en tilførselsvei som ligger distalt i forhold til tilførselsinnretningens distale ende når tilførselsinnretningen trekkes tilbake, men før kjevene beveger seg fra den åpne posisjon.

13. Instrument ifølge krav 12, karakterisert ved at kjevene ved bevegelse av løfteinnretningen fra den andre lukkede posisjon til den første åpne posisjon beveger seg fra den lukkede posisjon til den åpne posisjon, og at deretter tilførselsinnretningen fører en ny klemme til kjevene som har en avstand fra hverandre.

14. Instrument ifølge krav 13, karakterisert ved at instrumentet videre omfatter innretninger som forhindrer at en annen klemme tilføres til kjevene etter at tilførselsinnretningen er blitt trukket tilbake og inn i kassetten, inntil etter løfteinnretningen er blitt beveget til den andre posisjon.

15. Instrument ifølge krav 14, karakterisert ved at forhindringsinnretningen omfatter en sperrehake som er forbundet med løfteinnretningen for bevegelse proksimalt i forhold til legemet når løfteinnretningen beveges fra den første åpne posisjon til den andre lukkede posisjon og en kambane, som står i forbindelse med den proksimale ende av legemet, at sperreinnretningen omfatter en innretning som følger etter kambanen for inngriping i kambanen under bevegelsen av sperrehaken mellom første og andre posisjon av løfte-innretningen, at kambanefølgeinnretningen griper inn i én side av kambanen når sperrehaken beveger seg proksimalt og i motsatt side av kambanen når sperrehaken beveger seg distalt, og at nevnte kambane forhindrer sperrehaken fra å bevege seg distalt etter at tilførselsinnretningen er trukket tilbake, inntil løfteinnretningen når den andre posisjon.

16. Instrument ifølge krav 5, karakterisert ved at kassettsettet omfatter en på forhånd sammensatt kassett som består av deler som utgjør øvre og nedre deler av huset; tilførselsinnretninger som kan gli langs bunnen av huset; en rekke av hemostatiske klips anbrakt på tilførselsinnret-ningen ; at doseringsinnretning omfatter en skyveinnretning for å skyve rekken av klips til den distale ende av kassettsettet, og innretning for bevegelse av den mest distale klemme bare til en tilførselsvei foran tilførselsinnretningen når tilførselsinn-retningen er trukket tilbake fra kjevene.

17. Instrument ifølge krav 16, karakterisert ved at føringsdelen omfatter en flat, langstrakt del og at den er forbundet med tilførselsinnret-ningen på én side og til kjeveinnretningen på den andre side.

18. Instrument ifølge krav 17, karakterisert ved at instrumentet omfatter et kjevehus som er forbundet med kassettoverdelen for å ramme inn en distal del av legemet, at kjeveinnretningen og føringsdelen er anbrakt mellom kjevehuset og kassettens bunn.

19. Instrument ifølge krav 16, karakterisert ved at kassettsettet omfatter en gjennomsiktig plastoverdel med indisier plassert på denne for å vise antallet av klemmer som er igjen i kassetten.

20. Instrument ifølge krav 19, karakterisert ved at doseringsinnretningen til dels omfatter en fjærforspent skyveinnretning og som støter mot den mest proksimale klemme i kolonnen, at skyveinnretningen er synlig merket for å gjøre skyveinnretningen lettere synlig gjennom den transparente overdel.