NO891909L - Implantat for brytningskorreksjon i et oeyes forkammer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en synskorrigerende innsats, kalt implantat, for plassering i det indre av et øye, nemlig i dets forøyekammer, særlig for korreksjon av myopi. Implantatet plasseres i øyet ved et kirurgisk inngrep.

Ifølge europeisk patentsøknad EP-A-0 195 881 er det foreslått og beskrevet et slikt implantat, sammensatt av: - en optisk del, dvs. en del som bryter lysstrålene som kommer inn i øyet gjennom cornea i retning mot pupillen, og denne optiske del har i midten, sentralt i forhold til øyets hovedakse, en bikonveks linse med hovedsakelig sirkulær form, og to diametralt motsatte festespner på linsens kant, hvor det går ut to respektive elastiske støttebuer som danner: - en haptisk del, dvs. en del som ikke har noen optisk funksjon overfor de lysstråler som går gjennom hornhinnen, idet den haptiske del omfatter de to elastiske støttebuer som er innrettet for å ligge fjærende an mot øyeeplets indre og har en relativt liten tykkelse i forhold til den aksiale tykkelse av implantatets linse, og hvor de to støttebuer strekker seg ut på begge sider av den optiske del fra hver respektive festesone på diametralt motsatte sider av linsen.

Et slikt implantat er tiltenkt innpasning i øyet på forsiden av regnbuehinnen (iris), slik som vist på fig. 1 i de ledsagende tegninger, idet denne figur er et skjematisk lengdesnitt av et øyeeple, gjennomskåret i dets vertikale hovedplan.

Fig. 1 viser videre at øyeeplet grovt oppdeles i to deler av et vaskulært membran 3 som gjerne kalles ciliar-eller strålelegemet og danner feste for øyets regnbuehinne med sin sentrale åpning, pupillen 10. På forsiden av regnbuehinnen og avgrenset foran av øyets hornhinne (cornea) ligger øyets transparente forøyekammer 5.

Ved strålelegemets feste til øyets vegg dannes på hver side to ringformede kanaler, hhv. en fremre ringkanal 6 som kan kalles ciliarbåndet og foran grenser mot øyets sclerale kant 7, og en bakre ringkanal 8 som kan kalles ciliar-furen (sulcus ciliare) og bak grenser inn mot de såkalte ciliarprosesser eller -lister som danner ringformede frem-spring fra øyets mørke årehinne.

Fig. 1 viser videre hvordan et implantat 1, ved hjelp av sine støttebuer 12,er tenkt plassert mellom den sclerale kant 7 (noe bak denne for å ikke hindre sirkulasjon i området mellom hornhinnen og strålelegemet) og strålelegemets rot.

Implantatet ifølge denne europeiske patentsøknad omfatter altså en samlelinse som danner en optisk del med smal kant hvis tykkelse langs omkretsen tilsvarer tykkelsen for de elastiske støttebuer som holder linsen på plass i øyet.

Den løsning som er foreslått har imidlertid ulempen av å være upraktisk for et implantat som benytter en spredelinse, f.eks. innrettet for synskorreksjon ved myopi, idet linsen i et slikt tilfelle kommer til å få relativt tykk kant, og ulempen med upraktisk anvendelse skyldes følgende: - først og fremst er det meget vanskelig å feste en relativt tynn støttebue ved kanten av en relativt tykk linse dersom implantatet skal fremstilles i ett stykke, dvs. i ett og samme materiale og uten sammenføyninger, - et slikt feste mellom elementer med vidt forskjellig dimensjon vil i alle fall innebære en mulig fare for de-formasjon eller brekkasje, og - det er heller ikke praktisk å øke tykkelsen av den haptiske del, dvs. festedelen for linsen, dersom man ønsker å ha maksimal elastisitet og minst mulig vekt for en god plassering av implantatet i øyet, grunnet den høyst begrensede plass som finnes mellomøyets ringformede ciliar-kanaler,ciliarbåndet og.-furen.

Ifølge FR-A-2 603 186 er foreslått og beskrevet et intraokulært implantat hvis optiske del på den ene side omfatter en spredelinse med plan forside og konkav bakside, og på den annen side en ringformet omkretssone med en konveks og asfærisk forside. Implantatets haptiske del er adskilt og festet til den optiske del, idet den omfatter tre festearmer som er festet til den ringformede omkretssone slik at hver arm danner en spiss vinkel med tangenten i festepunktet og omfatter, ved sin respektive frie ende, et festeelement for feste

i forøyekammeret.

Dette implantat har også ulemper, selv om det er egnet til å omfatte en spredelinse, og ulempene er disse:

- en påmontert haptisk del i implantatet gir ikke samme anledning til sikker og pålitelig sentral montering som et implantat i ett stykke, - i og med at den optiske del har relativt stor diameter vil linsekanten være ganske tykk, og følgelig vil implantatet oppta en ganske stor del av forøyekammeret med risi-ko for å forstyrre øyets endotelium, og - av samme grunn som nevnt ovenfor vil den relativt tykke linsekant være uhensiktsmessig ved fremstilling av implantatet i ett stykke.

Løsningen ifølge dette patentskrift angir en ringformet omkretssone i implantatet, forskjellig fra dets egent-lige linse og innrettet for å feste linsen til den haptiske del. En slik sone har i tillegg ulempene med at: - den i linseplanet reduserer den sirkulære optiske nytteflate, og dette strider mot ønsket om å anordne en størst mulig brytningskorrigerende linse, med diameter i samme størrelsesorden som regnbuehinnens ytterdiameter, og ved at - denne omkretssone ofte kan gi årsak til reflek-sjoner eller dobbeltavbildninger som kan være mer eller mindre forvrengte.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å skaffe

til veie et intraokulært implantat av den innledningsvis angitte type, men hvor implantatet er innrettet for å omfatte en divergerende linse, er egnet til fremstilling i ett stykke hvor den optiske og haptiske del har ubrutt materialovergang, og hvor den anvendbare optiske sone har maksimal diameter.

Oppfinnelsen er særlig kjennetegnet ved: at den optiske del utgjøres hovedsakelig av en samlelinse med en tykk kant og en fremre og en bakre flate, begge f.eks. konkave, en festesone med avtagende tverrsnitt mot hver støttebues frie ende, anordnet på yttersiden av den optiske del og festet til en respektive elastisk støttebue slik at hver støttebue forbindes med den optiske del, og at hver festesone overalt på ytterflaten har en buet profil. Uansett fra hvilken side man ser festesonen fremkommer altså profilen buet.

Festesonen tjener til å tilpasse de elastiske støtte-buers tykkelse til tykkelsen på den optiske dels kant, dvs. linsekanten, idet denne kan ha en tykkelse som er mellom to og ti ganger tykkelsen av støttebuen. Med et slikt tykkelses- omfang vil det nemlig være mulig å endre linsestyrken slik at brytningskorreksjon kan oppnås innenfor mellom -10 og -70 dioptrier med bibehold av elastisiteten i implantatets støttebuer.

Det er ønskelig å holde lengden av selve festesonen på et minimum, og en lengde på under 10% av den totale lengde av støttebuen anses fornuftig. Dette tillater særlig full utnyttelse av støttebuens elastiske egenskaper uten at det går ut over den stivhet som må være tilstede.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen har hver festesone et kantboss i form av en forhøyning eller fortykkelse på samme side som linsens fremre linseflate, der hvor de respektive elastiske støttebuer går ut fra linsekanten. Et slikt kantboss i forbindelse med en hensiktsmes-sig skråning av den innerste del av de der festede støtte-buer gir anledning til at den optiske og den haptiske del av implantatet får et definert skille, slik at den haptiske del gir et minimalt sekundært og forstyrrende optisk bidrag.

Foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives med støtte i de ledsagende tegninger, hvor fig. 1, som tidligere omtalt, skjematisk viser et lengdesnitt av et øyeeple hvor det er operert inn et implantat ifølge oppfinnelsen eller ifølge kjent teknikk, fig. 2 viser et perspektivriss av en første utførelsesform av oppfinnelsens implantat, fig. 3 viser dette implantat sett rett forfra, fig. 4 viser et pro-filriss av samme implantat, fig. 5 viser et tverrsnitt sett fra det snittplan som er antydet med V-V på fig. 3, og fig. 6 viser en andre utførelsesform av oppfinnelsens implantat, sett forfra. Det intraokulære implantat som er vist på fig. 2 - 5 er gitt det generelle henvisningstall 13, og det er fremstilt på en eller annen passende måte i ett stykke slik at det ikke foreligger noen materialdiskontinuitet i de enkelte sammenføyningspartier mellom implantatets elementer. Et eller annet helt transparent materiale er benyttet, såsom polymethylmetakrylat. Implantatet består av en optisk del 14 og en haptisk del (festedelen) som hovedsakelig utgjøres av to elastiske festeelementer, her kalt støttebuer 15. I

det viste utførelseseksempel er den optiske del 14 i alt vesentlig bestående av en bikonkav spredelinse med tykk om-løpende linsekant 16, og denne linse er hovedsakelig sirkulær

og har en fremre 17 og en bakre konkav linseflate 18.

De elastiske støttebuer går ut på motsatte sider

av den optiske del eller linsen 14, og festet mellom linsekanten 16 og den innerste del av støttebuene 15 ligger i eksemplet på diametralt motsatte sider av linsen, slik det særlig fremgår av fig. 2 og 3. Festet foregår i to respektive festesoner 19 som danner et skille mellom den optiske og den haptiske del, og begge festesoner har et tverrsnitt som avtar utover mot den frie ytterende av hver støttebue 15, slik at det blir en jevn overgang mellom linsekantens 16 tykk<q>lse og tykkelsen e.( fig. 4) av støttebuene. Støttebuene kan ha et sirkulært tverrsnitt, og tykkelsen eller diameteren e av dette tverrsnitt kan f.eks. være 1/4 av linsetykkelsen ved linsens kant 16.

Lengden av festesonen 19 søkes holdt så liten som mulig og bør ikke overstige f.eks. 10% av hver festebues totale lengde, regnet fra der hvor den optiske del 14 slutter og går over i den haptiske del, og frem til hver støttebues frie ytterende. En detalj som imidlertid ikke klart kommer frem fra figurene, er at hver festesone 19 overalt på ytterflaten har en buet profil, dvs. at tverrsnittet har krum kontur, uansett hvilket snittplan det gjelder. Hver festesone 19 har dessuten en avrundet forhøyning eller fortykkelse på den ene side i form av et kantboss 20 som danner overgangen mellom linsens 14 kant 16 og selve støttebuen 15 på diametralt motsatte sider av linsen. Fig. 2 og 4 viser særlig hvordan dette kantboss danner en avrundet skulder på forsiden av implantatet.

Flankene på kantbosset 20 danner på den ene side et buet område 21 ved at den innerste del av hver støttebue 15 er bøyd innover slik at denne del tilnærmet følger en sirkel-bue sentrert i linsens sentrum, slik det særlig fremgår av fig. 3. På motsatt side av kantbosset 20, dvs. på implantatets bakside,skjer overgangen mellom den bikonkave linse 14 og hver støttebue 15 langs en innerflate 22 (fig. 4) som følger et tangentplan mellom den bakre linseflate 18 og tangent-planet for den innerste del av støttebuene.

Hver støttebue 15 er formet slik at et første parti 23 blir den del som er buet innover og tilnærmet går sirkulært utenfor linsekanten og skjærer implantatets (og øye eplets 2) langsgående hovedplan 50 tilnærmet i rett vinkel, idet dette hovedplan danner et omtrentlig midtplan for støttebuene 15. Videre er hver støttebue utformet slik at det dannes et andre parti 24 som er bøyd tilbake i forhold til det første parti 23 og går innoverbuet i forhold til linsens kant 16, med lengdeutstrekning motsatt utstreknin-gen av det første parti, slik som det tydelig fremgår av både fig. 2 og 3. På denne måte kommer den første og den andre del av hver støttebue til å ligge tilnærmet parallelt, og buenes andre parti 24 har i hver ende et utvidet parti 25 innrettet for å ligge an mot øyeeplets 2 ciliarbånd 6 i forøyekammeret 5.

Betraktes implantatet 13 fra siden slik som fig. 4 viser, fremgår at støttebuenes 15 første parti 23 skrår bak-over fra den optiske del, linsen 14,i en vinkel på omkring 25°, og støttebuenes andre parti 24 er så bøyd utover igjen slik at dette parti hovedsakelig ligger parallelt med linsens brytningsplan.

Implantatet i sin første utførelsesform har ca.

13 mm ytterdiameter, dvs. dette er diameteren av den omslut-tende sirkel som ifølge fig. 3 tangerer de fire utvidede partier 25 ytterst på de to støttebuer 15. toleransene på dette diametermål kan f.eks. være ±0,25 mm. Diameteren av selve den optiske del, linsen 14,kan da være 4,5 ± 0,13 mm, tykkelsen e av støttebuene 15 kan være 200 ± 20 um, og lengden av de andre krumme partier 24 av støttebuene kan være 5,5 ± 0,165 mm. Et slikt intraokulært implantat 13 kan fremstilles ved maskinering og deretter polering.

Det er ingenting i veien for at linsen 14 som i alt vesentlig danner den optiske del av implantatet 13 kan ha den ene linseflate plan slik at linsen blir en plankonkav linse, og også da kan linsen korrigere synsfeil i størrelsesorden

-10 til -60 dioptrier.

Festesonen 19 kan også tjene til å forbinde den optiske del 14 med forskjellige typer støttebuer 15 eller lignende elastiske elementer med annen form enn den som er vist og beskrevet her. På fig. 6 er vist en litt annen ut-førelsesform av et slikt implantat, og de deler som har funksjon som tilsvarer det som er beskrevet før, har samme henvisningstall som på fig. 2-5. Støttebuene 15 går hver i en sammenhengende bue som tilnærmet følger en spiral fra linsens 14 kant og utover, begge i samme omløpsretning, nemlig tilsvarende visernes dreieretning i et ur når implantatet betraktes forfra slik som på fig. 6. Den ytterste del av hver støttebue 15 har også her utvidede partier 25 for definert anlegg mot øyeveggen. På grunn av denne bispiral-form vil det være mulig å implantere implantatet ved å dreie det på plass i øyet.

Claims (9)

1. Implantat (13) for implantering i et øyes forøye-kammer (5), bestående av en optisk del (14) som omfatter en linse med hovedsakelig sirkulær form, og en haptisk del i form av to elastiske støttebuer (15) for innvendig anlegg i et øyeeple (2) og som strekker seg ut fra diametralt motsatte sider av den optiske del (14) og slik at det dannes 180° rotasjonssymmetri om den optiske dels (14) optiske akse normalt på linsens brytningsplan, KARAKTERISERT VED: at den optiske del utgjøres hovedsakelig av en samlelinse (14) med tykk kant (16) og en fremre (17) og en bakre flate (18), begge f.eks. konkave, - en festesone (19) med avtagende tverrsnitt mot hver støttebues (15) frie ende, anordnet på yttersiden av den optiske del og festet til en respektive elastisk støtte-bue slik at hver støttebue (15) forbindes med den optiske del, og - at hver festesone (19) overalt på ytterflaten har en buet profil.

2. Implantat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver festesone (19) har et kantboss (20) i form av en forhøyning eller fortykkelse på samme side som linsens (14) fremre linseflate (17), der hvor de respektive elastiske støttebuer (15) går ut fra linsekanten (16).

3. Implantat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at linsekanten (16) har en tykkelse på mellom to og ti ganger tykkelsen av støttebuene (15).

4. Implantat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at festesonen (19) på baksiden av implantatet følger et plan som tilnærmet er et tangentplan til den ytterste del av den bakre linseflate (18).

5. Implantat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver elastisk støttebue (15) innerst og nærmest festesonen (19) danner et første parti (23) som er bøyd innover mot linsekanten (16) og tilnærmet danner en rett vinkel med implantatets langsgående midtplan (50), og et andre parti (24) som er bøyd tilbake i forhold til det første parti og har utstrekning i motsatt retning.

6. Implantat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at de to støttebuers (15) andre parti (24) tilnærmet ligger i et plan som et stykke bak linsen (14) står parallelt med dennes brytningsplan .

7. Implantat ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at de to støttebuers (15) første parti (23) ligger i et respektive plan som danner en spiss vinkel (a) med det felles plan for de to andre partier (24).

8. Implantat ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at vinke-len (a) er omkring 25°.

9. Implantat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at lengden av festesonen (19) ikke overstiger 10% av den totale lengde av hver av støttebuene (15).