NO885459L

NO885459L - Modulaer bygningskonstruksjon og prefabrikerte komponentertil denne og tilhoerende fremgangsmaater.

Info

Publication number: NO885459L
Application number: NO88885459A
Authority: NO
Inventors: Charles Jerry Carman; Frederick James Brannan; Robert David Dangler; Thomas Joseph Dillon; Everett Keith Haag; Samuel Donald Nehmey
Original assignee: Goodrich Co B F
Priority date: 1987-12-11
Filing date: 1988-12-08
Publication date: 1989-06-12
Also published as: FI885715A0; EP0320745A1; BR8806543A; FI885715A; AU2656588A; PT89200A; KR890010378A; NO885459D0; JPH01280140A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt bygningskonstruksjoner i modulform. Nærmere bestemt vedrører den foreliggende oppfinnelsen bygningskonstruksjoner i modulform som kan bygges med et antall prefabrikkerte konstruksjonskomponenter. Spesielt vedrører den foreliggende oppfinnelse en modulær bygningskonstruksjon som kan bygges av preformede konstruksjonskomponenter og reises ved hjelp av en ny metode på en forholdsvis kort tid uten behov for fagfolk utdannet innenfor bygningsfaget.

Det er vel kjent i bygningsindustrien at betydelige økonomiske besparelser kan iverksettes ved å redusere arbeidsmeng-den som trengs på byggestedet. For å oppnå dette formål har prefabrikkering antatt en stor målestokk innenfor bygningsindustrien både med hensyn til næringsbygninger og med hensyn til bolighus. F.eks. har enkelte kilder estimert, at så mye som 40$ av hjemmene som nå blir bygget benytter en eller annen form for prefremstilte konstruksjonskomponenter. Rent generelt har hovedtilnærmingen vært å produsere, på et fjerntliggende sted og i et fabrikkmiljø, så mange av komponentene til en gitt bygning som mulig, som gjør at kun arbeidet på stedet og den endelige sammenstilling må foretas på det aktuelle byggested.

Det er mange fordeler som oppnås ved prefabrikkering. De mest åpenbare av disse fordeler er den betydelige reduksjon av tid og arbeide som kreves på arbeidsstedet hvor arbeids-kostnadene vanligvis er høyest. I tillegg til den reduserte tid nødvendig for faktisk reising av bygningen, er det andre tidsbesparelser som er mulig, særlig så lenge som den reduserte arbeidstidmengde på arbeidsstedet reduserer potensialet for avbrekk som skyldes dårlig vær.

Videre er øket ensartethet av konstruksjonskomponentene som skyldes forøket kvalitetskontroll mulig i en kontrollert fabrikatmosfære og de økonomiske fordeler av masseproduk-sjonsteknikker er også oppnåelig med prefabrikasjonsmetoder. Som situasjonen ofte er, vil bruken av standardiserte, prefabrikkerte konstruksjonskomponenter ikke bare forbedre ensartetheten av sluttproduktet, men også vesentlig forenkle den faktiske reisningsprossess. Dette siste trekk gjør det også mulig å produsere kvalitetsbygninger med ufaglært, eller minimalt faglært personell. Således er de totale resultater ved prefabrikkering innenfor bygningsindustrien svært forbedret effektivitet og betydelig reduserte kostnader.

Disse fordeler er naturligvis ønskelig i enhver type bygning, men antas å være særskilt lovende i produksjon av individuelle boliger, særlig i økonomisk pressede områder hvor kostnaden er en av de mest betydelige hindringer å overvinne.

Det foreligger et stort utvalg praktiske måter å effektuere prefabrikkasjonskonseptet.

F.eks. vises i US-PS nr. 1 998 448 (Crowe) fabrikk-prefabrikkering av stålrammepanelenheter med standard dimensjoner som fylles med sementholdig materiale og monteres slik at de etterlater vertikale rom mellom tilstøtende vertikale vegger for hjelpeforbindelser og med sideveis tilstøtende paneler skjøtet med dekkbånd eller lasker som er sammenknyttet.

US-PS nr. 2 850 771 (Wagner) beskriver et prefabrikkert byggesystem hvori trepaneler er sammenknyttet til vertikale stolper eller søyler med de vertikale kanter av trevegg-panelene og stolpene med spor eller notområder og med kileblokker som benyttes for å sammenknytte de to.

US-PS nr. 3 229 431 (Paul) anviser nok en tilnærming hvori en såkalt "rammeløs" modulær fleretasjes bygning blir bygget av selvbærende prefabrikkerte moduler som ganske enkelt settes på et bygningsfundament og festes til dette med ankerbolter nedsatt i fundamentet.

US-PS nr. 3 284 966 (Bolt) er av generell interesse ved at det viser en prefabrikkert bygning som kan hurtig monteres eller reises på arbeidsstedet og som er sammenfellbar for transportformål.

US-PS nr. 3 783 563 (Moore) omhandler en prefabrikkert bygning oppbygd av paneler tildannet av støpt plastmateriale, forsterket med glassfibere og hvor panelene har kanaler eller ribber på deres kanter tilpasset for å korrespondere med komplementære konstruksjoner på koplingselementene.

Andre eksempler på prefabrikkerte konstruksjonskomponenter som benytter ulike plastmaterialer kan ses i US-PS nr. 2 981 158 (Kennedy), US-PS nr. 3 662 507 (Espeland), US-PS nr. 3 397 496 (Sohns), og US-PS nr. 4 183 185 (Farge).

De foranstående patenter antas å generelt representere den kjente teknikk representert ved US-patenter, og at faget illustrerer noen ulike tilnærminger til prefabrikkering av bygninger ved bruk av ulike materialer. Imidlertid vil ingen av de foran nevnte tidligere patenter, og heller ingen annen tidligere' kjent teknikk som oppfinneren er kjent med, enten alene eller i kombinasjon, oppnå de mange formål og fordeler ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Det er derfor et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret bygningskonstruksjon som kan bygges, praktisk talt i sin helhet, av et antall standardiserte, masseproduserte konstruksjonskomponenter.

Det er nok et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en bygningskonstruksjon, som angitt ovenfor, som kan reises av forholdsvis ufaglærte arbeidere uten spesialverktøy.

Det er nok et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en bygningskonstruksjon, som angitt ovenfor, som kan reises på en mye kortere tid enn en sammenlignbar konstruksjon bygd ved hjelp av tidligere kjente konstruksjonskomponenter .

Det er nok et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye konstruksjonskomponenter som kan masse-fremstilles ved en forholdsvis moderat kostnad og kan deretter hensiktsmessig transporteres til et fjerntbeliggende byggested, også til en forholdsvis moderat kostnad.

Det er et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye konstruksjonskomponenter, som angitt ovenfor, som er utformet til å kunne hensiktsmessig ekstrude-res av et termoplastresin med høy yteevne, fordelaktig fiberforsterket, som vil være lik med eller overskride ytelsesegenskapene til komponenter tilvirket av konvensjonelle bygningsmaterialer og som er av en forholdsvis lav vekt for enkel håndtering.

Det er nok et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe konstruksjonskomponenter i beskaffenhet av koplingselementer for sammenknytning av visse andre konstruksjonskomponenter, slik som f.eks. panelelementer og karm-elementer.

Det er et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe konstruksjonskomponenter, som angitt ovenfor, som har en slik ny utforming at den tillater hurtig å enkel sammenknytning, f.eks. i kraft av midler som innbefatter minst et par forbindelsesflenser på hver av koplingselementene og minst et par låsespor på hver av de andre strukturelle komponenter for å bevirke en glidende, eller teleskoperende sammenknytning derimellom.

Det er nok et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe konstruksjonskomponenter i beskaffenhet av primære koplingselementer med et hult elementparti og en eller flere ytterligere par av koplingsflenser som forløper i plan vinkelrett med minst det første par låseflenser for sammenknytting med ytterligere konstruksjonskomponenter som er plassert i planene vinkelrett med planet til det første par koplingsflenser.

Det er nok et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe konstruksjonskomponenter i beskaffenhet av sekundære koplingselementer med et stegparti og to på koplingsflenser som forløper utad fra steget i dimentralt motsatte retninger og er tilpasset for sammenknytting med låsespor i visse andre konstruksjonskomponenter.

Det er et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe konstruksjonskomponenter i beskaffenhet av vindu/dørkarmelementer med midler på minst en vertikal kantflate for å bevirke sammenlåsende forbindelse med tilstøtende koplerelementer.

Det er et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe konstruksjonskomponenter i beskaffenhet av lukkerammer med hensiktsmessig utformede, omkretsmessige utsparinger for inngrep med vindu/dørkarmelementene.

Disse og andre formål med oppfinnelsen, såvel som fordelene med disse ovenfor eksisterende og tidligere former, som vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse, fås ved midler som er beskrevet i det etterfølgende og gjengitt i kravene.

Generelt er en modulær bygningskonstruksjon som innehar konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse reist på en understøttende basis. Den understøttende basis avtegner det geometriske sted for punkter som definerer det horisontale sted for minst de ytre, og fordelaktig også de innvendige, vegger av den modulære bygningskonstruksjon. Et antall lastbærende koplingselementer er plassert ved intervaller langs de foran nevnte geometriske sted, og koplingselementene er orientert hovedsakelig vertikalt med hensyn til den understøttende basis. Midler er anordnet for å feste minst noen utvalgte av koplingselementene til den understøttende basis.

Et antall panelelementer er innsatt mellom på hverandre følgende avstandsplasserte koplingselementer, og midler er anordnet strukturelt for å binde panelelementene til koplingselementene.

I tillegg til panelelementene og koplingselementene, er et antall supplerende konstruksjonskomponenter anordnet for å oppta de valgte konstruksjoner, anbringelse og betjening av dører og vinduer såvel som for å lette støtten og skjøtingen av inntil hverandre stilte komponenter som danner taket av den modulære bygningskonstruksjon.

En eksempelvis bygningskonstruksjon og minst en eksempelvis form av hver konstruksjonskomponent, sammen med hensiktsmes-sige modifikasjoner av disse når bedømt ønskelig for å gi en fullstendig beskrivelse av den foreliggende oppfinnelse, er vist gjennom et eksempel i de vedlagte tegninger og er beskrevet i detalj uten å forsøke å vise alle variasjonsfor-mer og modifikasjoner som oppfinnelsen kan anta; oppfinnelsen er angitt i de vedlagte krav og ikke gjennom detaljer i beskrivelsen. Fig. 1 er en perspektivisk avbildning av en bygningskonstruksjon i modulform som viser konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse, er bygningskonstruksjonen representerer en komplett husenhet og et parti av en kontinuerlig husenhet, som kan innarbeides i en påfølgende serie av slike husen-heter, der hver av disse deler en felles delevegg med en straks inntilliggende enhet; Fig. 2 er et gulvplan for en typisk husenhet som inngår i den representative bygningskonstruksjon avbildet i fig. 1; Fig. 3 er en perspektivisk fremstilling av en strukturell komponent I beskaffenhet av et eksempelvis panelelement benyttet i veggene og taket i en modulær bygningskonstruksjon slik som avbildet i fig. 1; Fig. 4 er en perspektivisk fremstilling av en konstruksjonskomponent i beskaffenhet av et eksempelvis primært koplingselement som er spesielt tilpasset for å bli innsatt, og derved for å bevirke en konstruksjonsmessig binding mellom to påfølgende, lineært orienterte konstruksjonskomponenter av den type som er tilpasset for sammenknytning av koplingselementene ; Fig. 5 er en perspektivisk fremstilling av nok en konstruksjonskomponent i beskaffenhet av en alternativ form for et primært koplingselement som er spesielt tilpasset for å bli innsatt, og derved for å bevirke en konstruksjonsmessig binding mellom to påfølgende konstruksjonskomponenter (av den type som er tilpasset for sammenknytning med nevnte koplingselementer) som er vinkelrett plassert, den ene med hensyn til den andre; Fig. 6 er en perspektivisk fremstilling av nok en konstruksjonskomponent som en ytterligere alternativ form for et primært koplingselement som er spesielt tilpasset for innsettelse ved sammenskjøtingen av tre konstruksjonskomponenter (av den typen som er tilpasset for sammenknytning ved nevnte koplingselementer) og derved for å bevirke en strukturell binding mellom de tre konstruksjonskomponenter, hvor to av disse lineært orientert, den ene med hensyn til den andre, og den tredje av disse er vinkelrett orientert med hensyn til de andre to; Fig. 7 er en perspektivisk fremstilling av nok en konstruksjonskomponent i form av et ytterligere, alternativt primært koplingselement som er spesielt tilpasset for innsettelse ved skjøten av fire konstruksjonskompontenter (av typen tilpasset for sammenknytning av koplingselementene) og derved for å bevirke en strukturell binding mellom de fire konstruksjonskomponenter som er arrangert i to par, der hvert par er lineært orientert med hensyn til hverandre og vinkelrett orientert med hensyn til konstruksjonskomponentene som danner det andre paret; Fig. 8 er en perspektivisk fremstilling av en konstruksjonskomponent i form av et eksempelvis, sekundært koplingselement som er spesielt tilpasset for innsettelse, og derved for å bevirke en strukturell binding mellom to påfølgende, lineært orienterte konstruksjonskomponenter av den typen som er tilpasset for sammenknytting av nevnte koplingselementer; Fig. 9 er en perspektivisk fremstilling av en konstruksjonskomponent i form av et eksempelvist karmelement; Fig. 10 er en perspektivisk sprengfremstilling av en ytterligere konstruksjonskomponent, der denne konstruksjonskomponent er i form av et lukkerammeelement og et adskilt, inntilsatt glasslistelement som kan selektivt festes til lukkerammen; Fig. 11 er en perspektivisk fremstilling som viser hjørne-krysningen av to formelementer som benyttes for å avtegne idet minst den ytre omkrets av en type understøttende basis på hvilke den modulære bygningskonstruksjon avbildet i fig. 1 kan reises; Fig. 12 er en perspektivisk fremstilling som viser et parti av et alternativt formelement som benyttes til å skissere minst en ytre omkrets av nok en type understøttende basis på hvilke den modulære bygningskonstruksjon avbildet i fig. 1 kan reises; Fig. 13 er et forstørret, vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 13-13 ifølge fig. 1 som viser konstruksjons- detaljene i en form av en svillplate som er Innsatt mellom ytterveggene og den utførelsen av den understøttende basis hvis omkrets var definert av formelementet avbildet i fig. 11; Fig. 14 er et vertikalt snitt i likhet med fig. 13, men som avbilder de strukturelle detaljer av en alternativ, og ytterligere representativ form for en svillplate som er innsatt mellom ytterveggene og den utførelsen av den understøttende basis hvis omkrets var definert av formelementet avbildet i fig. 12; Fig. 15 er et forstørret, horisontalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 15-15 ifølge fig. 1 som viser detaljene av et representativt arrangement ved hvilke det sammenskjøtes et eller flere panelelementer (fig. 3) til et primært koplerelement av typen avbildet i fig. 4; Fig. 16 er et forstørret, horisontalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 16-16 ifølge fig. 1 som viser detaljer av et representativt arrangement ved hvilke det sammenskjøtes eller forenes to påfølende panelelementer (fig. 3) til et sekundært koplerelement ifølge typen avbildet i fig. 8; Fig. 17 er et forstørret, horisontalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 17-17 ifølge fig. 1 som viser ikke bare detaljene av et representantivt arrangement ved hvilke det skal sammenskjøtes et karmelement (fig. 9) til et primært koplerelement av typen avbildet i fig. 4, men også detaljene av det strukturelle innbyrdes forhold mellom et operativt forenet lukkerammeelement, innbefattende en passende glasslist (begge som avbildet i fig. 10) og karmelementet; Fig. 18 er et forstørret, vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 18-18 ifølge fig. 1 som viser en type operativt innbyrdes forhold mellom en dør og karmelementene benyttet ved toppen og terskelen av døråpningen; Fig. 19 er et forstørret, vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 19-19 ifølge fig. 1 som viser et typisk representativt arrangement ved hvilke det skal støttes et tak til en yttervegg i en modulmessig bygningskonstruksjon som innehar konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 20 er et forstørret, vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linje 20-20 ifølge fig. 1 som viser et alternativt arrangement ved hvilke det skal støttes et tak til en yttervegg; Fig. 21 er et forstørret, vertikalt snitt, i likhet med fig. 13 og 14, men tatt hovedsakelig langs linjen 21-21 ifølge fig. 1 for å vise de strukturelle detaljer av nok en representativ, og kanskje foretrukket form av en svillplate som kan innsettes mellom ytter- og kanskje til og med innerveggene og praktisk talt en hver variasjon av en understøttende basis;

Fig. 22 er et forstørret, vertikalt snitt i likhet med fig. 19 og 20, men som viser detaljene av nok en annen representativ, og kanskje foretrukket, arrangement ved hvilke det skal støttes og festes et tak til en yttervegg i en modulmessig bygningskonstruksjon av typen avbildet i fig. 1; Fig. 23 er et forstørret, vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linje 23-23 ifølge fig. 1 som viser detaljer av et arrangement ved hvilke det støttes, og det ferdigstiller ryggen eller mønet av en bygning som benytter konseptet ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 24 er et perspektiv som avbilder de strukturelle detaljer av en innretning ved hvilke det støtter mønet fra et primært koplIngselement som inngår i endeveggen av en bygningskonstruksjon av typen avbildet i fig. 1; Fig. 25 er en perspektivisk sprengskisse av et representativt arrangement ved hvilke det støttes en takås innsatt ved et valgt sted langs takspennet; Fig. 26 er et vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 26-26 ifølge fig. 25 og vises på det samme tegningsark som flg. 24; Fig. 27 er et forstørret, vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen 27-27 ifølge fig. 1 for å vise det innbyrdes forhold mellom et antall stablede vindusenheter fabrikkert av konstruksjonskomponenter ifølge konseptene av den foreliggende oppfinnelse; og Fig. 28 er en representativ perspektivisk avbildning av et typisk panelelement med en sidekant forbundet til en form for et primært koplingselement og med den andre sidekant forbundet til et sekundært koplingselement, der de motsatte lengdeender av konstruksjonskomponentene har blitt forsenket slik at en ende av den avbildede sammenstilling vil passe sammen med tverrsnittsprofilet av en valgt svillplate og slik at den andre ende vil gi en bane for elektriske ledninger e.l. og som kommer til syne på det samme tegningsark som fig. 25 .

En representativ form for en modulær bygningskonstruksjon som innehar konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse er angitt generelt ved tallet 10 i de vedlagte tegninger. Den representative bygningskonstruksjon 10 kan f.eks. benyttes til å tjene som boligkvarter. Boligkvarterene kan være individuelle, frittstående boenheter, eller bokvarterene kan innbefatte en påfølgende rekke av boenheter, mye i form av "byhus" eller "rekkehus" (twinplex), der disse konsepter har en felles vegg som adskiller tilstøtende boenheter. Med særskilt henvisning til fig. 1 innbefatter konstruksjonen avbildet der en komplett boenhet 11 som kan være integrert inntilstilt en påfølgende tilstøtende boenhet 12 som er kun delvis avbildet.

Med ytterligere henvisning til fig. 2 kan det ses at boenheten 12 kan innbefatte to soverom 13A og 13B, et baderom 14 og et kombinert spise- og et oppholdsromareal 15.

Hoved- og bakdører 16 og 18 resp. tillater inngang og utgang fra det kombinerte spise- og oppholdsrom 15 og et antall vinduer 19 kan plasseres hensiktsmessig for å tillate lys og/eller tillate selektiv luftsirkulering.

I beskrivelsen som følger er det blitt benyttet et suffiks. Det vil si et bestemt strukturelt arrangement kan benyttes på et eller flere steder. I tillegg kan flere variasjoner av en konstruksjonskomponent vises. Når det refereres generelt til et felles konstruksjonsarrangement eller variasjoner av en konstruksjonskomponent skal dette arrangement eller denne komponent angis med et bokstavsuffiks benyttes i kombinasjon med nummerangivelsen benyttet for generell identifisering av dette konstruksjonsarrangement eller denne konstruksjonskomponent . Dette samme suffiks skal benyttes gjennom hele beskrivelsen, og i det henseendet vil suffikset bli benyttet f.eks. med vinduene 19, de lastbærende koplingselementer 30, posisjoneringsskulderene 41 og 42, koplingsflensene 70, forlengelsesarmene 71, låsepalene 75, støttebasisene 130, formene 131, svillplatene 140, karmflåtene 168, stoppflåtene 169, vindusenhetene 181 og vegglokkenhetene 200.

P.g.a. størrelsene til en bygning oppbygd i samsvar med konseptene av den foreliggende oppfinnelse er modulmessige, som vil i det etterfølgende tydeligere fremkomme, kan et variabelt utvalg av individuelle, gulvplaner for oppholdsrom-enhetene innarbeides i en bygningskonstruksjon som viser konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Således skal det forstås at gulvplanen avbildet i fig. 2 er kun representativ .

Den representative boenhet 11 har en yttervegg 20 som utgjør frontfasaden, en yttervegg 21 som utgjør bakfasaden, en yttervegg 22 som utgjør den synlige endefasade og en felles vegg 23 som tjener til å skille de påfølgende inntilliggende boenheter 11 og 12. Det skal forstås at dersom boenheten 11 skulle være en individuell, frittstående konstruksjon, ville veggen 23 i denne situasjon også utgjør en synlig endefasade. Hele boenheten 11 er dekket av et tak 24 (fig. 1) som kan, som avbildet, fortsette i lengderetningen av bygningskonstruksjonen 10 for å dekke boenheten 12 også.

Som avbildet kan et vindu 19A anordnes i ytterveggen 20 for å tjene soverommet 13A og et lignende vindu 19B kan anordnes i ytterveggen 21 til å tjene soverommet 13B. I tillegg kan et par vinduer 19C og 19D anordnes i ytterveggen 20 for det kombinerte spise- og oppholdsrom 15, og et ytterligere vindu 19E kan anordnes i ytterveggen 21 for baderommet 14. Frontdøren 16 er anordnet i ytterveggen 20 og bakdøren 18 er anordnet i ytterveggen 21. De konstruksjonsmessige detaljer for dørene og vinduene vil forklares mer fullstendig i det etterfølgende.

De ulike rom anordnet innvendig av boenheten 11 er skissert av de indre vegger. Nærmere bestemt forløper en indre vegg 25 innad fra den ytre vegg 21 som danner endefasaden for å dele soverommene 13A og 13B fra hverandre. En innervegg 26 forløper innad fra ytterveggen 20 som danner frontfasaden for å dele soverommet 13A fra det kombinerte spise- og oppholdsrom 15, og en indre vegg 27 forløper innad fra den ytre vegg 21 som danner bakfasaden for å dele soverommet 13B fra baderommet 14. En ytterligere innervegg 28 forløper innad fra ytterveggen 21 som danner den bakre fasade, og en returvegg 29 kan anordnes ved den innerste avslutning av innerveggen 28. Innerveggene 28 og 29 tjener i sammen til å dele baderommet 14 fra det kombinerte spise- og oppholdsrom 15 .

En indre dør 31A kan benyttes til å tilveiebringe selektiv privathet til et soverom 13A, og en lignende innvendig dør 31B kan benyttes til å tilveiebringe selektiv privathet til et annet soverom 13B. En tredje, innvendig dør 31C kan benyttes til å tilveiebringe selektiv privathet til baderommet 14.

Som det vil generelt fremgå av fig. 2 er et antall lastbærende koplingselementer, identifisert generelt ved tallet 30, plassert ved avstandsplasserte intervaller langs det geometriske sted som skisserer de ytre vegger 20-22, den felles vegg 23, de indre vegger 25-28 og returveggen 29. En rekkefølge av et antall panelelementer 35 er innsatt mellom påfølgende avstandsplasserte koplingselementer 30 for å danne det tidligere identifiserte innvendige såvel som de utvendige vegger. Visse ytterligere konstruksjonskomponenter benyttes i sammenskjøting ikke bare under fremstilling, og opphenging, dørene 16, 18 og 31 og vinduene 19, men også med å effektuere de strukturelle bindinger som må foreligge mellom de understøttende basis og veggene, veggene med hverandre og veggene med taket, alle under reising av bygningskonstruksjoner 10 som vil bli beskrevet i detalj i det etterfølgende. For å lette beskrivelsen av den foreliggende oppfinnelse vil det antallet av konstruksjonskomponenter som mest vanlig benyttes i byggingen av veggene og takene til en bygningskonstruksjon 10 først bli beskrevet i detalj.

En av de primære konstruksjonskomponenter er panelelementet 35. Som best vist i fig. 3 har panelelementet 35 et elementparti 36. Elementpartiet 36 har plane, i tverretningen avstandsplasserte hovedsakelig parallelle vegghuder 38 og 39. Et antall forsterkningsribber 40 forløper på tvers mellom vegghudene 38 og 39. Ribbene 40 er i seg selv sideveis avstandsplassert den ene i forhold til den andre, og de er orientert hovedsakelig parallellt med sidekantene av elementpartiet 36. Sidekantene av elementpartiet 36 er avgrenset av posisjoneringsskuldre 41 og 42 vist i motsatte ender av hver vegghud. Som avbildet i fig. 3 definerer en posisjoneringsskulder 41A en sidekant av huden 38, og en korresponderende og motsatt posisjoneringsskulder 41B avgrenser en sidekant av vegghuden 39. Posisjoneringsskulderen 41A og 41B er i tverretningen motstående og definerer ikke hare en sidekant av elementpartiet 36, men også den forskjøvede overgang mellom elementpartiet 36 og forbindelsestungen 45 som forløper i lengderetningen langs sidekanten av elementpartiet defienert av posisjoneringsskulderene 41, som vil bli beskrevet i nærmere detalj senere.

Lignende definerer en posisjoneringsskulder 42A en andre sidekant av huden 38, og en korresponderende og motsatt posisjoneringsskulder 42B definerer den andre sidekant av vegghuden 39. Posisjoneringsskulderene 42A og 42B er på tvers motstående og definerer ikke bare den andre sidekant av elementpartiet 36, men også den forskjøvne overgang mellom elementpartiet 36 og forbindelsestungen 46 som forløper i lengderetningen langs sidekanten av elementpartiet definert av posisjoneringsskulderene 42.

Tungen 45 har en i tverretningen orientert lukkevegg 48 som er sideveis avstandsplassert fra sidekanten av elementpartiet 36 definert av posisjoneringsskuldere 41A og 41B. Tverrkan-ten av lukkeveggen 48 er forbundet til i tverretningen avstandsplasserte låsevegger 49 og 50. Et i lengderetningen forløpende låsespor 51 er forsenket inn i tungen 45 mellom låseveggen 49 og elementpartiet 36 slik at låsesporet 51 ligger parallellt med og inntil posisjoneringsskulderen 41A. Et i lengderetningen forløpende låsespor 52 er likeledes forsenket inn i tungen 45 mellom låseveggen 50 og elementpartiet 36 slik at låsesporet 52 ligger parallellt med og inntil posisjoneringsskulderen 41B.

Tungen 46 har en på tvers orientert lukkevegg 53 som er sideveis avstandsplassert fra sidekanten av elementpartiet 36 definert ved posisjoneringsskulderene 42A og 42B. Tverrkan- ten av lukkeveggen 53 er forbundet til i tverretningen avstandsplasserte, låsevegger 54 og 55. Et i lengderetningen forløpende låsespor 56 er forsenket inn i tungen 46 mellom låseveggen 54 og elementpartiet 36 slik at låsesporet 56 ligger parallellt med og inntil posisjoneringsskulderen 42A. Et i lengderetningen forløpende låsespor 58 er likeledes forsenket inn i tungen 45 mellom låseveggen 55 og elementpartiet 36 slik at låsesporet 58 ligger parallellt med og inntil posisjoneringsskulderen 42B.

Paret av tunger 45 og 46 vist fra sidekantene 41 og 42, resp. av elementpartiet 36 har en tverrtykkelse som er mindre enn tverrtykkelsen til elementpartiet 36.

Spesielt er låseveggene 49 og 54 forskjøvet på tvers med hensyn til planet av vegghud 38 og låsveggene 50 og 55 er på tvers forskjøvet med hensyn til planet av vegghuden 39. Det er denne sideforskyvning av de fire låsevegger 49, 50, 54 og 55 i forhold til de to hudvegger 38 og 39 som gjør at tverrtykkelsen til tungene 45 og 46 er mindre enn tverrtykkelsen til elementpartiet 36. Det funksjonelle formål med denne forsettelige disparitet mellom tverrtykkelsen til tungene 45 og 46 i forhold til tverrtykkelsen til elementpartiet 36 i hvert panelelement 35 vil bli nærmere forklart senere.

Det foreligger minst to typer, og kanskje tre undertyper, av koplingselementer 30 som kan benyttes til oppbygning av en bygningskonstruksjon 10 som innehar konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse. F.eks. er det primære koplingsele-mentet 30A, 30B, 30C og 30D, som avbildet i fig. 4 til 7 resp. og det er et sekundært koplingselement som avbildet i fig. 8.

Ved å ta koplingselementene i rekkefølge, benyttes det primære koplingselement 30A avbildet i fig. 4 til å bevirke en strukturell binding mellom to, lineært orienterte element. Vanligvis kan et primært koplingselement 30A benyttes til å bevirke en strukturell binding mellom to panelelementer 35, et panelelement 35 og en dør 16, 18 eller 31, et panelelement 35 og et vindu 19 eller et hvert annet ønsket arrangement hvori de strukturelle komponenter festet gjennom et primært koplingselement 30A er ønsket å bli lineært orientert.

De primære koplingselement 30A til 30D inklusive, har hvert et elementparti 61 som fordelaktig har et firkantet tverrsnitt. Det vil si at elementpartiet 61 er hult og har en hovedsakelig rettlinjet, utvendig oppkrets som definerer et antall ytterflater slik som de fire 62, 63, 64 og 65 som avbildet. Det firkantede tverrsnitt gir utmerket bøyestyrke med et minimum av materiale såvel som en utmerket søylestiv-het med et utmerket L/R-forhold.

Idet minst et par koplingsflenser 70 er anordnet på elementpartiet 61. Hver koplingsflens 70 har en utvendig arm 71 med proksimale og distale kanter 72 og 73 resp. Den proksimale kant 72 på forlengelsesarmen 71 av kopl ingsf lensen 70 er integrert festet til elementpartiet 61 slik at forlengelsesarmene 71 hver er orientert i vinkelrett forhold med hensyn til den utvendige flate og i samme plan som en tilstøtende utvendig flate.

Som det best kan ses med henvisning til fig. 4 er forlengelsesarmen 71A som inngår i det første par av kopl ingsf lenser 70A orientert ikke bare i vinkelrett forhold med hensyn til den utvendige flate 62, men også i samme plan med hensyn til den utvendig flate 65. Likeledes er forlengelsesarmen 71B som inngår i det første par koplingsflenser 70A orientert ikke bare i vinkelrett forhold med hensyn til den utvendige flate 62,- men også i samme plan med hensyn til den utvendige flate 63. Forlengelsesarmene 71A og 71B er således plassert i tverretningen avstandsplassert parallellt forhold for å danne det første par av forbindelsesarmer 70A.

En låsepal 75 forløper på tvers utad fra den dlstale kant 73 av hver for lenge Ise sar m 71A og 71B som danner de første par koplingsflenser 70A. Spesielt er palen 75A anordnet fra den distale ende 73 av forlengelsesarmen 71A og palen 75B er anordnet fra den distale ende av forlengelsesarmen 71B. Som det hest kan ses i fig. 4 forløper palene 75A og 75B anordnet på denne måte mot hverandre og vender mot hverandre.

Det primære koplingselement 30A avbildet i fig. 4 benytter også et andre par kopl ingsf lenser 70B som forløper utad fra elementpartiet 61 i en diamentralt motsatt retning i forhold til det første par koplingsflenser 70A. Som sådan er forlengelsesarmen 71C som inngår i det andre par koplingsflenser 70B orientert ikke bare i vinkelrett forhold med hensyn til den utvendige flate 64, men også i plant forhold med hensyn til den utvendige flate 65. Likeledes er forlengelsesarmen 71B som inngår i det andre par koplingsflenser 70B orientert ikke bare i vinkelrett forhold med hensyn til den utvendige flate 64, men også i samme plan med hensyn til den utvendige flate 63. Forlengelsesarmene 71C og 71D er således plassert i tverretningen avstandsplassert, parallellt forhold for å danne det andre par av forbindelsesarmer 70B.

En låsepal 75 forløper også på tvers utad fra den distale kant 73 av hver forlengelsesarm 71C og 71D i det andre paret av koplingsflenser 70B. Låsepalene 75C og 75D anordnet fra de distale ender av forlengelsesarmene 71C og 71D resp. danner det andre par koplingsflenser 70B som også forløper mot hverandre i motvendende forhold.

Det primære koplingselement 30B avbildet i fig. 5 benyttes til å bevirke en strukturell binding mellom to vinkelrett orienterte element. Vanligvis kan et primært koplerelement 30B benyttes til å bevirke en strukturell binding mellom to panelelement 35, et panelelement 35 og en dør 16, 18 eller 31, et panelelement 35 og et vindu 19 eller et hvert annet ønsket arrangement der konstruksjonskomponentene festet igjennom et primært koplerelement 30B er ønsket å være vinkelrett orientert.

Som det skal fremgå ved en sammenligning mellom fig. 5 og fig. 4, er det første par kopl ingsf lenser 70A som inngår i det primære koplingselement 30B avbildet i fig. 5 identisk med det første par koplingsf lenser 70A som inngår i det primære koplingselement 30A avbildet i fig. 4, og beskrivelsen av det første par koplingsflenser 70A behøver derfor ikke å bli gjentatt. Ikke desto mindre, har de samme tallhenvisninger blitt benyttet for hvert element i den strukturelle utforming av det første par forbindelsesflenser 70A avbildet i fig. 5 som fremgår i forbindelse med det første par forbindelsesf lenser 70A avbildet i fig. 4, slik at man kan referere til beskrivelsen gitt i forbindelse med fig. 4 dersom det skulle oppstå noe spørsmål i forhold til det strukturelle arrangement for det første par forbindelsesflenser 70A benyttet til det primære koplingselement 30B avbildet 1 fig. 5.

Det primære koplingselement 30B avbildet i fig. 5 benytter også et andre par koplingsf lenser 70C, men det andre par av koplingsflenser 70C forløper utad fra elementpartiet 61 i en retning som er vinkelrett i forhold til retningen som det første par koplingsflenser 70A forløper utad fra elementpartiet 61.

Som sådan er forlengelsesarmen 71E som inngår i det andre par koplingsflenser 70C orientert ikke bare i vinkelrett forhold med hensyn til den utvendige flate 63, men også i samme plan som den utvendige flate 64. Likeledes er forlengelsesarmen 71F som inngår i det andre par forbindelsesf lenser 70C orientert ikke bare i vinkelrett forhold med hensyn til den utvendige flate 63, men også i samme plan som den utvendige flate 62. Forlengelsesarmene 71E og 71F er således plassert i tverrgående avstandsplassert parallellt forhold for å danne det andre par koplingsflenser 70C på det primære koplingselement 30B.

En låsepal 75 forløper også på tvers utad fra den distale kant 73 av hver forlengelsesarm 71E og 71F i det andre par koplingsf lenser 70C. Dvs. palen 75E er anordnet fra den distale ende 73 av forlengelsesarmen 71E, og palen 75F er anordet fra den distale ende av forlengelsesarmen 71F. Låsepalene 75E og 75F er således anordnet fra de distale ender av forlengelsesarmene 71E og 71F som danner det andre par koplingsflenser 70C som også forløper mot hverandre i motvendende forhold.

Det primære koplingselement 30C avbildet i fig. 6 benyttes til å bevirke en strukturell binding mellom tre elementer, der to av disse er lineært orientert og det tredje av disse er vinkelrett orientert med hensyn til de andre to. Vanligvis kan et primært koplingselement 30C benyttes til å bevirke en strukturell binding mellom tre panelelementer 35, to panelelementer 35 og en dør 16, 18 eller 31, to panelelementer 35 og et vindu 19 eller et hvert annet ønsket arrangement hvori de strukturelle komponenter går mot et felles skjøtepunkt.

Som det skal fremgå ved en sammenligning av fig. 6 og fig. 4, er det første og andre par koplingsf lenser 70A og 70B som inngår i det primære koplingselement 30C avbildet i fig. 6 identiske' med det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B som inngår i det primære koplingselement 30A avbildet i fig. 4. Som sådan behøver beskrivelsen av det første og andre par kopl ingsf lenser 70A og 70B derfor ikke gjentas. For hensiktsmessighet er imidlertid de samme tallhenvisninger benyttet på hvert element i den strukturelle utforming av det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B avbildet i fig. 6, som de som fremgår i forbindelse med det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B avbildet i fig. 6, slik at man kan referere til beskrivelsen gitt i forbindelse med fig. 4 dersom noen spørsmål skulle oppstå omkring det strukturelle arrangement for det første eller andre par koplingsflenser 70A eller 70B benyttet med det primære koplingselement 30C avbildet i fig. 6.

Det primære koplingselement 30C avbildet i fig. 6 benytter også et tredje par koplingsflenser 70C, men det tredje par koplingsflenser 70C forløper utad fra elementpartiet 61 i en retning som er vinkelrett i forhold til retningen ved hvilke det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B forløper utad fra elementpartiet 61.

Som sådan er det tredje par koplingsflenser 70C som inngår i det primære koplingselement 30C avbildet i fig. 6 identisk med det andre par koplingsflenser 70C som inngår i det primære koplingselement 30B avbildet i fig. 5. Av den årsak, behøver beskrivelsen av det andre par koplingsflenser 70C beskrevet i forbindelse med det primære koplerelement 30B avbildet i fig. 5 derfor ikke gjentas for å definere det tredje par koplingsflenser 70C benyttet med det primære koplingselement 30C. Imidlertid er de samme nummerangivelser benyttet for hvert element i den strukturelle utforming av det tredje par koplingsflenser 70C avbildet i fig. 6 som opptrer i forbindelse med det andre par koplingsflenser 70C avbildet i fig. 5, slik at man kan referere til beskrivelsen gitt i forbindelse med fig. 5 dersom noen spørsmål skulle oppstå med hensyn til det strukturelle arrangement for det tredje par koplingsflenser 70C benyttet med det primære koplingselement 30C avbildet i fig. 6.

Det primære koplerelement 30D avbildet i fig. 7 benyttes til å bevirke en strukturell binding mellom fire elementer anordnet i to par, der hvert par er lineært orientert med hensyn til hverandre og vinkelrett orientert med hensyn til det andre paret. Vanligvis kan et primært koplerelement 30D benyttes for å bevirke en strukturell binding mellom fire panelelement 35, tre panelelement 35 og en dør 16, 18 eller 31, tre panelelement 35 og et vindu 19 eller et hvert annet ønsket arrangement hvori fire konstruksjonskomponenter går mot et felles skjøtepunkt.

Som det vil fremgå av en sammenligning mellom fig. 7 og fig. 6 er det første, andre og tredje par koplingsflenser 70A, 70B og 70C som inngår i det primære koplerelement 30D avbildet i fig. 7 identiske med det første, andre og tredje par koplingsflenser 70A, 70B og 70C som inngår i det primære koplerelement 30C avbildet i fig. 6. Som sådan behøver beskrivelsen av det første, andre og tredje par koplingsflenser 70A, 70B og 70C derfor ikke gjentas. Ikke desto mindre, har de samme tallangivelser blitt benyttet for hvert element i den strukturelle utforming av det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B avbildet i fig. 7 som det som fremgår i forbindelse med det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B avbildet I fig. 6 og beskrevet i forbindelse med fig. 4 slik at man kan referere til beskrivelsen gitt i forbindelse med fig. 4 dersom noe spørsmål skulle oppstå i forhold til det strukturelle arrangement for det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B benyttet med det primære koplerelement 30D avbildet i fig. 7.

Likeledes er de samme nummerangivelser blitt benyttet for de ulike elementer i den strukturelle utforming av det tredje par forbindelsesflenser 70C avbildet i fig. 6 og beskrevet i forbindelse med fig. 5, slik at man kan referere til beskrivelsen gitt i forbindelse med fig. 5 dersom noen spørsmål skulle oppstå med hensyn til det strukturelle arrangement for det tredje par koplingsflenser 70C benyttet med det primære koplerelement 30D avbildet i fig. 7.

Det primære koplerelement 30D avbildet i fig. 7 benytter også et fjerde par koplingsflenser 70D, og det fjerde par koplingsflenser 70D forløper ikke bare utad fra elementpartiet 61 i en retning som er vinkelrett i forhold til retningen ved hvilke det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B forløper utad fra elementpartiet 61, men forløper også utad fra elementpartiet 61 i en retning som er diamentralt motsatt av retningen ved hvilke det tredje par koplingsflenser 70C forløper utad fra elementpartiet 61.

Som sådan, er forlengelsesarmen 71G som inngår i det fjerde par koplingsflenser 70D orientert ikke hare i vinkelrett forhold med hensyn til ytterflaten 65, men også i samme plan som ytterflaten 64. Likeledes er forlengelsesarmen 71H som inngår i det fjerde par koplingsflenser 70D orientert ikke bare i vinkelrett forhold med hensyn til ytterflaten 65, men også i samme plan som ytterflaten 62. Forlengelsesarmene 71G og 71H er således plassert i avstandsplassert parallellt forhold for å danne et fjerde par koplingsarmer 70D.

En låsepal 75 forløper også utad fra den distale kant 73 av hver forlengelsesarm 71G og 71H i det fjerde par koplingsflenser 70D. Låsepalene 75G og 75H anordnet fra de distale ender av forlengelsesarmene 71G og 71H som danner det fjerde par koplingsflenser 70D forløper også mot hverandre i motvendende forhold.

Det andre koplingselement 30E avbildet i fig. 8 benyttes også til å bevirke en strukturell binding mellom to lineært orienterte element. Det sekundære koplerelement 30E er vinkelrett tilpasset for bruk på de steder der en større motstand er ønsket mot bøyespenninger enn søylespenninger eller ved de steder der ytterligere søylestyrke gitt av de primære koplerelementene ikke er nødvendig. F.eks. kan de sekundære koplerelementene 30E byttes ut med de primære koplerelementene 30A i byggingen av vegger, antatt at tilstrekkelig søylestyrke for den bestemte vegg kan oppnås ved å skifte ut koplerelementene på denne måte. I tillegg, er det funnet at ved bygging av et tak krever man lite, om noe, motstand mot søylespenninger sammenlignet med de potensielt høye bøyespenninger. De sekundære koplerelementene 30E er derfor spesielt egnet for anvendelse ved bygging av takkonstruksjoner som vil bli mer fullstendig beskrevet i det etterfølgende.

Det skal nå beskrives en foretrukket utforming av konstruksjonen for det sekundære koplerelement 30E, der det sekundære koplerelement benytter et stegparti 81 med et første og andre par koplingsflenser som forløper utad fra stegpartiet i diamentralt motsatte retninger.

Som det skal fremgå ved en sammenligning mellom fig. 8 og fig. 4 er det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B som inngår i det sekundære koplerelement 30E avbildet i fig. 8 identisk med det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B som inngår i det primære koplerelement 30A avbildet i fig. 4, og beskrivelsen av det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B behøver derfor ikke gjentas. I denne situasjon, som i de tidligere situasjoner hvor identiske elementer inngår i en adskilt konstruksjonskomponent, er de samme tallhenvisninger anvendt for de ulike elementer av det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B avbildet i fig. 8 som de benyttet i forbindelse med det første og andre par koplingsflenser 70A og 70B avbildet i fig. 4, slik at det kan refereres til beskrivelsen gitt i forbindelse med fig. 4 dersom noen spørsmål skulle oppstå med hensyn til det strukturelle arrangement for det første og andre par koplingsflenser 70A eller 70B benyttet med det sekundære koplerelement 30E avbildet i fig. 8.

Karmelementet 90 avbildet i fig. 9 benyttes til å bevirke en strukturell binding mellom en dør 16, 18 eller 31 og et koplerelement 30, eller et vindu 19 og et koplerelement 30. Som sådan kan karmelementet 90 sammenknyttes til en hver av variantene av de primære koplerelement 30A til 30D, eller for den saks skyld det sekundære element 30E. Karmelementet 90 har et elementparti 91 som har avstandsplasserte hovedsakelig parallelle flater 92 og 93. Ved en sidekant av flaten 92 forløper en karmflate 94A på tvers av elementpartiet 91 i motsatt forhold til en karmflate 94B som forløper på tvers av elementpartiet 91 ved den korresponderende sidekant av flaten 93.

En stoppblokk 95 forløper sideveis utad fra de motsatte og fluktende karmflater 94A og 94B for å gi motsatt rettede stoppflater 96. Stoppflaten 96A forløper vinkelrett utad fra karmflaten 94A, og stoppflaten 96B forløper vinkelrett utad fra karmflaten 94B. Stoppflaten 96A og 96B er hovedsakelig parallelle med hverandre og flatene 92 og 93 er også parallelle. En lukningsflate 97 forløper på tvers av stoppblokken 95 i hovedsakelig vinkelrett forhold med stoppflaten 96 og i hovedsakelig parallellt forhold med karmflaten 94 for å definere en sidekant av karmelementet 90.

Den motsatt rettede sidekant av karmelementet 90 er avgrenset av posisjoneringsskulderen 42. En posisjoneringsskulder 42A definerer en sidekant av flaten 92, og en tilsvarende, og motsatt, posisjoneringsskulder 42B definerer en sidekant av flaten 93. Posisjoneringsskulderene 42A og 42B er motstående hverandre og definerer ikke bare den andre sidekant av karmelementet 90, men også overgangen mellom partiet 91 og forbindelsestungen 46 som forløper i lengderetningen langs denne sidekant av elementpartiet definert av posisjoneringsskulderene 42.

Som det vil fremgå ved en sammenligning av fig. 9 og fig. 3 er tungen 46 som inngår i karmelementet 90 identisk med tungen 46 som inngår i panelelementet 35, og beskrivelsen av tungen 46 behøver derfor ikke gjentas. I denne situasjon vil også de samme tallhenvisninger som har blitt benyttet på tungen 46 og karmelementet 90 avbildet i fig. 9 som opptrer i forbindelse med tungen 46 på panelelementet 35 slik at man kan referere til beskrivelsen gitt i forbindelse med fig. 3 dersom noen spørsmål skulle oppstå med hensyn til den strukturelle utforming av tungen 46 benyttet med karmelementet 90 avbildet i fig. 9.

Det vises nå til fig. 10, der lukkerammen 100 er et strukturelt element med en hovedsakelig rettlinjet totalkontur som er avbrudt av en første forsenkning 101 og en motsatt rettet andre forsenkning 102. Man kan også tenke seg lukkerammen 100 som sammensatt av to rettlinjede utforminger 103 og 104 som er satt på hverandre, men sideforskjøvet, den ene med hensyn til den andre for å gi to motsatt rettede innvendige hjørner 105 og 106, som utgjør toppunktet av den første og andre forsenkning 101 og 102 resp. Uansett hvor mange utforminger man kan tenke på lukkerammen 100, vil den fortrinnsvis være hul for å gjøre unødvendig vekt minst mulig. Som det også er vist i fig. 10, vil en hul, rettlinjet glasslist 110 samvirke med forsenkningen 101 eller 102 som vil bli nærmere beskrevet senere.

De tilstøtende ender av utvalgte lengder 111 og 112 av lukkerammen 100 kan f.eks. gjæres og skjøtes sammen på tradisjonell måte for å danne en ramme for mottak av en innsats 113. Innsatsen 113 kan være en transparent, eller gjennomskinnelig glassrute e.l. Motsatt kan innsatsen 113 være en ugjennomsiktig plastplate e.l. avhengig av ønskene til de mennesker som benytter bygningskonstruksjonen 10. I alle tilfelle, kan innsatsen 113 mottas i forsenkningen 102 som omskriver den innvendige åpning 114 som gis av rammen dannet av de valgte lengder 111, 112 osv. av lukkerammen 100. Plassert inne i forsenkningen 102 kan innsatsen 113 festes i stilling ved passende lengder av glasslisten 110 som kan være avtagbart festet til lukkerammen 100 ved hjelp av et antall skruer 115 som forløper gjennom glasslisten 110 og ned i en vegg 116 av lukkerammen 100.

Som et alternativ til gjæring av hjørnene i valgte lengder av den sammenskjøtede lukkeramme 100, ville det også være mulig å benytte en forbindelsesplugg 120 for å feste tilstøtende ender av to lengder 111 og 112 av lukkerammen 100. Som avbildet i fig. 10 kan forbindelsespluggen 120 ha et hjørneparti 121 som vil forbli synlig og som kan, om ønsket, ha en utvendig utforming som identisk korresponderer med den av lukkerammeelementet 100. På denne måte kan man tilveiebringe en glatt ytre overflate for hele sammenstillingen som omgir den innvendige åpning 114.

Hensiktsmessig utformede ben 122 og 123 kan forløpe utad fra hjørnepartiet 121 av forbindelsespluggen 120, fortrinnsvis ved rette vinkler til hverandre, for å kunne opptas i det hule indre 124 av lengdene 111 og 112 av lukkerammen 100 som skal sammenskjøtes. Man kan effektuere en permanent forbindelse ved bruk av et passende adhesiv 125 mellom benene 122 og 123 og den innvendige overflate 126 av lukkerammen 100. På den andre side, kan lengdene 111 og 112 av lukkerammen 100 frigjørbart festes til benene 122 og 123 av forbindelsespluggen 120 ved bruk av avtagbare festemidler. Skruen 115 kan f.eks. tjene den doble funksjon av å feste en glasslist 110 til lukkerammen 100 såvel som å feste lengdene 111 og 112 av lukkerammen 100 til forbindelsespluggen 120.

Konstruksjonskomponentene benyttet i den foreliggende oppfinnelse - de beskrevet ovenfor såvel som de som vil bli beskrevet i det etterfølgende - kan godt utgjøre en ekstrudert termoplastresin. Slike resiner eller harpikser er fortrinnsvis forsterket med fibre, slik som glassfiber, og gir et materiale som vanligvis refereres til som en fiberforsterket plast (FRP). Mens et utvalg termoplastmaterialer og fiberforsterkninger er kjent, utgjør en spesielt egnet FRP vinylkloridresin forsterket med glassfibere.

Mengden av fiberforsterkning i et slikt produkt, kan spenne over: grovt fra omkring 5 til 50 vekt-# basert på den kombinerte vekt av glassfibere og vinylkloridresin; ønskelig fra omkring 10 til 40 vekt-#; fordelaktig omkring 15 til 35 vekt-#; og mest fordelaktig omkring 30 vekt-#. En god beskrivelse av disse produkter og fremgangsmåten for deres tilberedning kan finnes i US-PS nr. 4 536 360, der dets innhold hermed er innarbeidet som referanse.

Som det åpenbart vil fremgå for fagmannen, krever utøvelse av den foreliggende oppfinnelse at konstruksjonskomponentene utgjør vinykloridresiner forsterket med glassfiber og oppfinnelsen er derfor ikke begrenset til dette eller ved det som er beskrevet i US-PS nr. 4 536 360. Således trenger konstruksjonskomponentene ikke være fiberforsterkede eller heller ikke termoplastiske så lenge som de kan tilvirkes med en utforming som beskrevet her.

Det vises nå til oppbygningen av en modulær bygningskonstruksjon 10 som anvender de foranstående konstruksjonskomponenter, der det første må lagres en understøttende basis 130 (fig. 1) på hvilke en modulær bygningskonstruksjon 10 kan reises. Ved dette punkt skal det understrekes at den understøttende basis 130, eller minst det geometriske sted av punkter som definerer veggene - og spesielt ytterveggene-som skal reises på den understøttende basis 130, må være nøyaktig plassert og dimensjonert. Konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater de ulike konstruksjonskomponenter fra hvilke bygningskonstruksjonen skal bygges å bli masseprodusert på et annet sted og levert for montering uten spesialverktøy og uten spesialkunnskap for bygningshånd-verkerne. D.v.s., at de ulike konstruksjonskomponenter ganske enkelt kan sammenknyttes av ufaglærte arbeidere, og etter at alle de ulike konstruksjonskomponenter har blitt satt sammen er resultatet en fullstendig bygningskonstruksjon 10. Av disse årsaker er dimensjonene og utformingen av den understøttende basis 130 kritisk, med hensyn til det korrekte forhold for hver konstruksjonskomponent for de forutgående og påfølgende reiste konstruksjonskomponenter såvel som alle konstruksjonskomponentene som utgjør den fullstendige bygningskonstruksjon 10.

Med dette i hu, kan den understøttende basis 130 godt innbefattende en såle, en lask, et dekk, et antall stolper eller pillarer eller et hvert annet arrangement som kan understøtte bygningskonstruksjonen 10. I alle tilfelle, må den understøttende basis 130 utgjøre det geometriske sted for punktene som definerer idet minste ytterveggene av bygningskonstruksjonen. En måte på å få til de kritiske mål for nøyaktig å avgrense de foran nevnte geometriske sted, er å tilveiebringe former 131 (fig. 11 og 12) som ikke bare vil gi en understøttende basis 130 i form av en betongsåle, svill e.l. som må anordnes med nødvendig dimensjonen nøyaktighet, men også gi et innebygget arrangement for plassering av midlene ved hvilke de valgte primære koplingselementer 30 skal bindes til den resulterende støttebasis 130.

Med spesiell henvisning til fig. 11, kan et par former 131A og 131B, av den type som vanligvis fabrikkeres av stål, plasseres som vist for å definere den ytre omkrets av et hjørne av en støttebasis 130A på hvilke en bygningskonstruksjon 10 som avbildet i fig. 1 kan reises. Et antall slike former 131A og 131B kan godt benyttes for å avgrense den ytre omkrets av hele støttebasisen 130A.

Et antall fliker 132 er fast forbundet til og forløper horisontalt fra den øvre kant 133 av formene 131A og 131B, for å ligge over den preparerte overflate 134 på hvilke den understøttende basis 130A vil bli heilt, og hver flik 132 representerer en forsenket føringsspalt 135 som er av tilstrekkelig lengde og bredde til nøyaktig å bestemme plasseringen langs de geometriske punkter som definerer ytterveggene av bygningskonstruksjonen 10 ved hvilke det er ønskelig, eller krevet, at en forsterkningsstang 136 kan plasseres for å sammenbinde valgte primære koplingselementer 30A-30D til den understøttende basis 130A.

Ved å f orhåndsnummerere et fullstendig sett av de foran nevnte former 131A og 131B, nødvendig for å definere hele omkretsen av den understøttende basis 130A, og/eller ved å anordne midler vel kjent for fagmannen for å sikre at formene 131A og 131B kun kan settes sammen på en forutbestemt måte, vil t.o.m. en ufaglært arbeider kunne nøyaktig posisjonere de mange former 131A og 131B som er nødvendig for å omskrive hele omkretsen av den understøttende basis 130A. Ettersom den understøttende basis 130A helles i, vil arbeideren innsette egnede forsterkningsstenger 136 i den nettopp ihelte betong, og benytter de forsenkede føringsspalter 135 for nøyaktig å plassere hver slik forsterkningsstang 136. En støttebasis 130A heilt på den preparerte overflate 134 omskrevet av et antall former 131A og 131B gir et tverrsnitt i samsvar med det avbildet i fig. 13.

Idet minste nok en type form 131 vil også beskrives i detalj i det etterfølgende. Uansett hvilke type form som benyttes, er imidlertid formålet å tilveiebringe en understøttende basis 130 fra hvilke bygningen kan reises, og til hvilke valgte koplerelementer 30 kan festes. I dette henseendet må man sikre at ikke bare forhåndsvalgte koplerelementer 30 blir permanent festet til støttebasisen 130 når bygningen er ferdigstilt, men også at noen midler er anordnet for å bevirke en midlertidig forankring av koplerelementene 30 i forhold til den understøttende basis 130 under byggingen.

I mange geografiske områder er det avgjørende at enkelte permanente forankrlngsmidler kan anordnes ved basisen av minst ytterveggene for å gi en stiv eller fast motstand mot siderettede vindbelastninger. Vindbelastninger kan nå forholdsvis store proporsjoner når man beregner en konstruksjon som skal motstå vindhastigheter på størrelse med orkaner. I tillegg er det også svært ønskelig og generelt krevet, at enkelte midler anordnes for å utelukke vanninn-slipp mellom ytterveggene og den understøttende basis. Begge disse formål oppnås ved de tre avbildede arrangementer for permanent å feste valgte koplerelementer til den under-støttende basis, som vil bli mer fullstendig forklart senere. Midlene for å bevirke forankring av koplerelementene til den understøttende basis bør - i tillegg til å bevirke en permanent forankring ved hvilke det motstås vindbelastninger som påføres mot utsiden av ytterveggene, som er tilbøyelige til å presse veggene innad i bygningen - bevirke en midlertidig motstand mot belastninger som påføres mot innsiden av ytterveggene, idet minste før det tidspunkt at den permanente forankring er oppnådd. To av arrangementene avbildet her for å bevirke permanent forankring mot sidebelastninger gir den nødvendige midlertid motstand også, men det tredje arrangement beskrevet her og det som først ble beskrevet, krever hjelp under byggefasen for å gi den nødvendige midlertidige beskyttelse.

Med særskilt henvisning til fig. 13 (som avbilder det "tredje" arrangement nevnt ovenfor) kan det ses at forsterkningsstangen 136, strukturelt forankret i den understøttende basis 130Å i kraft av den vel kjente foranstaltningen i form av en krok 138 neddykket i betongen fra hvilke den under-støttende basis 130A er tildannet, forløper vertikalt oppad ut av den understøttende basis 130A for å penetrere svillplaten 140A gjennom en boring 141 for å bli mottatt innvendig av et hult, primært koplerelement slik som det avbildede element 30A. Det innvendige av det hule koplerelement 30A kan fylles med betong 142 for å omslutte forsterkningsstangen 136. For å oppnå den nødvendige strukturelle binding mellom betongen 142 og forsterkningsstangen 136, bør stangen 136 vanligvis forløpe oppad omtrentlig 45 til 61 cm. Betongen 142 sikrer derved en permanent forankring av koplerelementet 30A til den understøttende basis 130, gjennom stangen 136 for å motstå betydelige sidebelastninger, men kun etter at betongen har herdet.

Svillplaten 140A benyttet i arrangementet avbildet i fig. 13 kan være i form av en Z-stang. Som sådan, har det sentrale stegparti 143 av denne sidekanter fra hvilke flenspartier 144 og 145 forløper vinkelrett utad, men i motsatte retninger. Flenspartiet 144 ligger over, og gjør fortrinnsvis inngrep med omkretskanten 146 av basisen 130A. Flensen 145, på den andre side, forløper utad fra støttebasisen 130A for å gjøre inngrep med det primære koplerelement 30A langs den side 65 som er rettet mot det innvendige av bygningskonstruksjonen 10. På denne måte vil vindbelastninger som påføres utvendig av en vegg reist på en svillplate 140A motstås av den hovedsakelig vertikalt forløpende flens 145, selv før det tidspunkt at betongen 142 har herdet. Det skal også forstås at flensen 145 bevirker en kontinuerlig motstand mot sidebelastninger påført utvendig av bygningskonstruksjonen 10 langs hele lengden av hver utvendige vegg, og supplerer således motstanden gitt av forsterkningsstengene 136 selv etter at betongen i hvilke de er omsluttet har herdet.

Den hovedsakelig vertikale plassering av flensen 145 i forhold til det horisontalt plasserte sentrale stegparti 143 tjener også som et effektivt middel ved hvilke det utelukkes vanninnføring i bygningen 10 fra undersiden av ytterveggene.

Som det vil umiddelbart forstås gir imidlertid inntil den tid at betongen 142 har herdet, det strukturelle arrangement avbildet i fig. 13 ikke en midlertidig forankring som ville utelukke bevegelse av enten det primære koplerelement 30 eller de andre strukturelle komponenter fra hvilke veggen 20 dannes fra å bevege seg oppad bort fra flensen 145. For å unngå dette problem, kan man f.eks. drive staker 147 ned i bakken som omgir støttebasisen 130A og benytte disse staker, eller andre sammenlignbare midler, for å bevirke den nødvendige midlertidige forankring av veggen 20 mot sideveis utadrettet bevegelse inntil den tid at den permanente forankringsinnretning er fullstendig i virksomhet. Som vist, kan en skive eller blokk 148 innsettes mellom staken 147 og veggen 20 for å bevirke den nødvendige midlertidige forankring.

Dersom behovet for å gi midlertidige forankringsinnretninger i kraft av enkelte midlertidige strukturelle arrangementer ikke inngår i selve svillplate 140 er uakseptabelt, kan man med sikkerhet benytte en alternativ utforming av en svillplate hvor representative eksempler på disse vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Som et alternativ til formene 131A og 131B kan man f.eks. benytte formene 131C avbildet i fig. 12, som også er ferdigfabrikkert av stål, for å definere den ytre omkrets av en side av en understøttende basis 130B. En svillplate 140B kan, med midler vel kjent i faget, frigjørbart festes til og forløpe horisontalt utad fra den øvre kant 133 av hver form 131C til å ligge over den preparerte overflate 134 på hvilke den understøttende basis 130B vil helles. Som best vist i fig. 14 kan svillplaten 140B holdes fast i betongen som utgjør støttebasisen 130B selv etter at formene 131C er fjernet.

Ved forhåndsnummerering av et komplett sett av de foran nevnte former 131C nødvendig for å definere hele omkretsen av støttebasisen 130B, og/eller ved å anordne innretninger vel kjent i faget for å sikre at formene 131C kun kan passe sammen på en forutbestemt måte, vil selv en ufaglært arbeider være i stand til nøyaktig å lokalisere og posisjonere de påfølgende antall slike former 131C som er nødvendig for å avgrense den ytre omkrets av den understøttende basis 130B. Etter hvert som den understøttende basis 130B helles, vil en arbeider innsette egnede forsterkningsstenger 136 inn i den nettopp helte betong ved bruk av boringer 149 anordnet i lengderetningen avstandsplasserte intervaller langs svillplaten 140B nøyaktig for å angi stedene ved hvilke forsterkningsstengene 136 skal innsettes i betongen når støttebasisen 130B, som er idet minste omkretsmessig definert av formene 130C, helles. En støttebasis 130B helles på den preparerte overflate 134 omskrevet av et antall former 131C gir et tverrsnitt i samsvar med det som kanskje er best avbildet i fig. 14.

I den utførelsen av støttebasisen 130B som er avbildet i fig. 14 forløper forsterkningsstangen 136 vertikalt oppad ut av støttebasisen 130B for å trenge gjennom svillplaten 140B, gjennom boringen 149 og for å bli mottatt innvendig av det hule primære koplerelement 30A. Det innvendige av hvert hule koplerelement 30A inn i hvilke en forsterkningsstang 136 forløper er fortrinnsvis også fylt med betong 142 for å oppnå den nødvendige strukturelle binding mellom kopleren 30A og basisen 130B, gjennom forsterkningsstangen 136, som tidligere forklart i forbindelse med beskrivelsen av støttebasisen 130A.

Svillplaten 140B benyttet i arrangementet avbildet i fig. 12 og 14 kan være i form av en J-stang. Det sentrale stegparti 150 av svillplaten 140B er plassert hovedsakelig horisontalt, og et første flensparti 151 forløper hovedsakelig vinkelrett oppad fra en sidekant av det sentrale stegparti 150. Som sådan, når svillplaten 140B støttes av formen 131C avgrenser betongen heilt derunder en hylle 152 i den omkretsmessige kant 153 av støttebasisen 130B. Denne overflate av hyllen 152 som er tildannet av det sentrale stegparti 150 blir en hovedsakelig horisontalt orientert bæreflate 154, og denne flate av hyllen 152 som er dannet av det første flensparti 151 blir en hovedsakelig vertikalt orientert reaksjonsflate 155. Det første flensparti 151 forblir i kontinuerlig forlengelse av reaksjonsflaten 155 og er i den utstrekning også betraktet å være et parti av reaks j onsf laten som er i inngrep med den side 65 på det primære koplerelement 30A som er rettet, mot innsiden av bygningen 10. En hver vindbelast-ning påført utvendig av veggen - veggen 20 f.eks., som avbildet - i hvilke koplerelementet 30A benyttes, vil motstås ikke bare av forsterkningsstangen 136, men også av det hovedsakelig vertikalt forløpende første flensparti 151 og reaksjonsflaten 155 representert ved hyllen 152 av støtteba-sisen 130B.

Den hovedsakelige vertikale plassering av det første flensparti 151 I forhold til det horisontalt plasserte sentrale stegparti 150 tjener også som et effektivt middel ved hvilke det utestenger vanninnføring i bygningen 10 fra undersiden av veggen 20.

En andre flens forløper utad fra den andre sidekant av stegpartiet 150. Idet minste et første parti 158 av den andre flens forløper utad av stegpartiet 150 i samme retning som den første flens 151, og et andre parti 159 av den andre flens forløper utad av stegpartiet 150 i en motsatt retning 1 forhold til det første flensparti 151. Det første parti 158 av den andre flens er således plassert parallellt, i avstandsforhold til det første flensparti 151 og kan godt tjene som den midlertidige forankringsinnretning ved hvilke det skal motstås en hver sidekraft påført mot innsiden av en hver vegg reist på svillplaten 140B.

Det andre parti 159 av den andre flens ligger over og fortrinnsvis gjør inngrep med et parti av omkretskanten 153 av støttebasisen 130B. Det andre parti 159 av den andre flens tjener derfor primært som et dekorativt middel ved hvilke det skal kamufleres den synlige grense mellom det sentrale stegparti av svillplaten 140B og støttebasisen 130B.

Som det nå tydelig skal fremgå, dersom svillplaten 140B benyttes langs hele omkretsen av bygningen 10, vil den tjene til å oppnå de foran nevnte ønskelige formål langs seg.

Når man beregner spenningene som påstøtes ved forbindelsene mellom det primære koplerelement 30A-30D og støttebasisen 130 på hvilke bygningskonstruksjonen 10 hviler, vil det generelt bestemmes- at kun visse av de hule, primære koplerelementer 30A-30D vil være nødvendig å fylle med betong. På de steder langs det geometriske sted for punktene som definerer ytterveggene hvor de primære koplerelementer 30A-30D må fylles med betong for å bevirke en strukturell binding mellom koplerelementene og støttebasisen 130, vil det være svært ønskelig at de primære koplerelementer 30A-30D gjør fullt inngrep med svillplaten 140, eller t.o.m. med selve støtte-basisen 130. Ved andre steder, kan konstruksjonskomponentene som danner de ytre vegger enten hvile på selve svillplaten 140 eller de kan hvile på et element innsatt mellom de vertikalt orienterte konstruksjonskomponenter og svillplaten 140.

F.eks., som avbildet i fig. 18, er et karmelement 90 i stand til å samvirkende opptas på stegpartiet 150 og mellom flensene 151 og 158 av svillplaten 140B. Dersom karmelementet 90 skulle bli plassert under konstruksjonselementene, bortsett fra de primære koplerelement 30, er det svært ønskelig at de nedad rettede ender av de andre konstruksjonselement som gjør inngrep med karmelementet 90 forsenkes til en utforming som korresponderende gjør inngrep med det oppad rettede tverrsnittprofil av karmelementet 90. Imidlertid, ved de steder langs ytterveggene hvor enten en dør 16 eller 18 eller et vindu 19 vil bli plassert, vil dørene og vinduene samvirkende gjøre inngrep med karmelementet 90, som vil bli mer fullstendig forklart I det etterfølgende i forbindelse med beskrivelsen av samvirke mellom lukkerammene 100 og karmelementene 90.

Den siste av de representative svillplater som vil bli beskrevet her er best avbildet i fig. 21 og er generelt identifisert ved henvisningen 140C. Spesielt, har svillplaten 140C en horisontalt anordnet, hovedsakelig plan rygg eller et underlag 165. En stoppblokk 166 forløper vertikalt oppad fra midtpartiet av underlaget 165, slik at de partier av underlaget 165 som forløper sideveis utad fra stoppblokken 166 oppviser motstående, og fluktende karmflater 168A og 168B. Sideveggene til stoppblokken 166 oppviser motsatt rettede stoppflater 169A og 169B. Stoppflaten 169A forløper vinkelrett oppad fra karmflaten 168A, og stoppflaten 169 forløper vinkelrett oppad fra karmflaten 168B. Som sådan er stoppflatene 169A og 169B hovedsakelig parallelle med hverandre. En lukkeflate 170 forløper på tvers av stoppblokken 166 i hovedsakelig vinkelrett forhold til stoppflatene 169 og idet vesentlige parallell i forhold til karmflatene 168 for å definere den øverste flate av svillplaten 140C.

Stoppblokken 166 forløper således oppad fra underlaget 165 til å kontakte konstruksjonskomponentene langs veggene av bygningskonstruksjonen 10. Vind eller annen siderettet belastning påført mot en hver vegg reist på en svillplate 140 vil motstås ikke bare av de forsterkende stenger opptatt innvendig av disse primære koplerelementer 30A-30B som er fyllt med betong, som tidligere omtalt, men også ved samvirke mellom den hovedsakelige vertikalt forløpende stoppblokk 166 og konstruksjonskomponentene fra hvilke veggen er dannet. Som sådan kan utformingen av svillplaten 140C tjene som en midlertidig forankring, dersom enkelte midler er anordnet for å feste svillplaten 140C til støttebasisen 130A under reisning av bygningskonstruksjonen 10.

Et nedskutt festemiddel 171, som avbildet i fig. 21, utgjør en innretning ved hvilke en svillplate 140C kan festes til en understøttende basis 130A. Spesielt fester festemidlene 171 det parti av underlaget 165 som forløper sideveis av stoppblokken 166 til støttebasisen 130A. Denne tilnærming tillater svillplaten 140C å bli plassert, og festet, etter at den betongdannende basis 130A har herdet. Det skal imidlertid bemerkes at det kan være fordelaktig å feste kun det parti av underlaget 165 som har karmflaten 168B, som vist, så lenge som dette parti av underlaget 165 som representerer karmflaten 168A kan være så nær til den omkretsmessige kant 146 av basisen 130A at innsettelse av festemidlet 173 kunne spalte den omkretsmessige kant 146 av støttebasisen 130A. Fig. 27 viser en alternativ form for svillplate 140C'. Svillplaten 140C er praktisk talt identisk med svillplaten 140C, bortsett fra at svillplaten 140C' innbefatter en innebygget, mekanisk sammenknytning 172 som forløper nedad fra underlaget 165. Den innebyggede sammenknytning 172 kan innbefatte et ben 173 som er dannet i et med og som forløper nedad fra underlaget 165 for å avslutte i et kuppelformet fotparti 174. En slik alternativ konstruksjon for å feste svillplaten 140C til støttebasisen 130A ville kreve at svillplaten 140C' settes ned i betongen i støttebasisen 130A før betongen herder. Inneslutning av sammenknytningen 172 i betongen som danner støttebasisen 130A ville tillate at svillplaten 140C' gir den midlertidige forankring som er ønsket under reisning av bygningskonstruksjonen 10.

Det refereres igjen til fig. 21 der endene av konstruksjonskomponentene , panelelementet 35J er avbildet, som gjør inngrep med svillplaten 140C (eller for den saks skyld svillplaten 140C') skal være forsenket, som ved 175, for å ha samme form som tverrsnittsprofi let til svillplaten 140C eller 140C'. F.eks. kan endekantene 176A og 176B for de resp. vegghuder 38 og 39 på panelelementet 35 hvile direkte på basisen 130A, men tverrelementene til panelelementet 35, slik som lukkeveggene, ikke avbildet i den figur og ribbene 40, som avbildet, er forsenket på en trinnet måte for å ha endekanter 177A og 177B som gjør inngrep med karmflatene 168A og 168B resp. på svillplaten 140C eller 140C og en endekant 178 som kontakter lukkeflaten 170 på svillplaten 140C eller 140C'. Endene til de andre koplerelementer 30 er likeledes forsenket for å gjøre inngrep med svillplaten 140C eller 140C', og dette arrangement virker ganske godt til å bevirke den ønskede midlertidige forankring mellom veggen 20 - eller en hver annen utvendig, eller innvendig, vegg - og basisen 130A inntil et slikt tidspunkt som den permanente forankring mellom disse blir fullstendig operasjonell.

Ved å anordne en forsenkning 175 i begge ender av hver konstruksjonskomponent oppnås to formål. Det første og mest åpenbare, arbeiderne ville ikke måtte orientere hver konstruksjonskomponent under reisningsprosessen, og den andre, forsenkningen 175 ved toppen av hver konstruksjonskomponent ville danne en bane som forløper i lengderetningen av hver vegg igjennom hvilke elektriske ledninger kunne ledes. En eksempelvis fremstilling av bruken av en forsenkning 175 i begge ender av hver konstruksjonskomponent er videre avbildet i fig. 28. Som vist, er et panelelement 35 operativt i inngrep ved en form av et primært koplerelement - dvs. 30A-såvel som et sekundært koplerelement 30E og begge ender av alle tre konstruksjonskomponenter er anordnet med en forsenkning 175. Fra den representative avbildning skal det nå være tydelig at en hvilken som helst av konstruksjonskomponentene benyttet i en bygningskonstruksjon 10 som innehar konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan forsenkes på tilsvarende måte.

Ved de steder langs det geometriske punkt for punktene som definerer ytterveggene der de primære koplerelementer 30A-30D må fylles med betong for å bevirke en strukturell binding mellom koplerelementene 30A-30D og støttebasisen 130A, vil det være svært ønskelig at de primære koplerelementer 30A-30D i helhet gjør inngrep med basisen 130A isteden for at svillplaten 140C eller 140C for ikke bare å sikre at den ønskede binding bevirkes mellom betongen innvendig i de primære koplerelementer 30A-30D og den forsterkende stang 136 som forløper oppad fra støttebasisen 130A ved disse steder, men også for å sikre at søylebelastningen støttet av idet minste disse primære koplerelementer 30A-30D som er fyllt med betong 142 overføres direkte til støttebasisen 130A uten inngrep av noen komponent som ikke var beregnet til å støtte søylebelastningen som skal bæres av et betongfyllt, primært koplerelement 30A-30D.

Den hovedsakelige vertikale plassering av stoppblokken 166 i forhold til det horisontalt plasserte underlag 165 tjener også som en effektiv innretning ved hvilke det utelukkes passering av vann under en vegg som er reist derpå. Åpenbart er det derfor, dersom svillplaten 140C eller 140C benyttes langs hele omkretsen av bygningen 10, bortsett fra de steder der et primært koplerelement 30A-30D skal fylles med betong, vil svillplaten 140C eller 140C' i helhet oppnå sine formål.

Med en grunnleggende forståelse av de strukturelle komponenter beskrevet til nå, såvel som de mange variasjoner ved hvilke man kan binde disse strukturelle komponenter til de representative støttebasiser som er beskrevet, er man klar til å betrakte en eller flere representative metoder ved hvilke veggene for en bygningskonstruksjon 10 kan reises.

Det kan antas at den passende støttebasis 130 har blitt heilt i med de forsterkende stenger 136 blitt festet inne i støttebasisen ved nøyaktig lokaliserte, avstandsplasserte intervaller langs idet minste det geometriske sted av punkter som definerer ytterveggene. Det vil videre antas at de valgte svillplater 140 også har blitt plassert til rett tid. Med beskrivelsen ovenfor, ville en fagmann være i stand til å prefabrikkere de nødvendige komponenter og ferdigstille støttebasisen 130 under preparering for reisning av veggene til en bygningskonstruksjon 10.

For å reise selve veggene, er det generelt to ulike tilnærminger som kan benyttes. Det er at enten kan veggene direkte monteres i deres endelige, vertikale stilling, eller veggene kan monteres på bakkenivå og deretter heves til deres endelige, vertikale stilling. Hver tilnærming er akseptabel, men det vil sansynligvis være de som foretrekker den ene metode framfor den andre.

For å reise veggene på stedet vil minst en arbeider kreve en stige, trapp eller en eller annen form for stillasje. Ved å starte f.eks. ved et hjørne, slik som hjørnet mellom den fremre vegg 20 og endeveggen 22 som hest ses i fig. 1, kan arbeiderne begynne å reise veggen 22 ved å plassere to sekvensielle panelelement 35A og 35B i lineær sidestilling langs den valgte svillplate 140 som definerer det geometriske sted for punktene ved hvilke veggen 22 skal reises på støttebasisen 130. Ved dette punkt skal det forklares at den følgende beskrivelse skal begynne med reisning av veggen 22 kun som et eksempel. De som forstår oppfinnelsen kunne like enkelt starte med praktisk talt en hver annen vegg. Med denne forståelse og med panelelementene 35A og 35B plassert som tidligere beskrevet, kan arbeideren på stillase e.l. ta et sekundært koplerelement 30E og skli det vertikalt mellom de lineært inntilstilte panelelementer 35A og 35B slik at, som avbildet i fig. 16, koplingsflensene 70A på det sekundære koplerelement 30E operativt kontakter tungen eller fjæren 45 på panelet 35A og koplingsflensene 70B operativt tungen eller fjæren 46 på panelelementet 35B.

Operativt inngrep av koplingsflensene 70A på det sekundære koplerelement 30E med fjæren 45 på panelelementet 35A krever at palene 75A og 75B på koplingsflensene 70A glidbart opptas inne i låsesporene 51 og 52 resp. anordnet fra tungen 45 på panelelementet 35A. Likeledes krever operativt inngrep av koplingsflensene 70B på det sekundære koplerelement 30E med tungen 46 på panelelementet 35B at palene 75C og 75D på koplingsflensene 70B er glidbart mottatt i låsesporene 56 og 58 resp. anordnet ved tungen 46 på panelelementet 35B. Når flensene 75A-75D er i inngrep på denne måte med låsesporene 51, 52, 56 og 58 resp. på de lineære inntilstilte panelelementer 35A og 35B, vil det sekundære koplerelement 30E forholdsvis enkelt gli nedad mellom panelelementene 35A og 35B inntil den nedre ende av det sekundære koplerelement 30E korrekt kontakter svillplatene 140. Ved dette tidspunkt, er panelelementet 35A og 35B helt bundet til koplerelementet 30E og således til hverandre.

Henvisning til fig. 16 vil også avdekke de funksjonelle formål med å ha tungene 45 og 46 med mindre tverrtykkelse enn tykkelsen av elementpartiet 36 av panelelementene 35 fra hvilke tungene er anordnet. Ved å gjøre tverrforskyvningen mellom låseveggen 49 og vegghuden 38 på panelelementet 35A lik med tverrtykkelsen av forlengelsesarmen 71A av koplingsflensene 70A, vil overflaten 65 til det sekundære koplerelement 30E være plassert i plan med overflaten av vegghuden 38 på veggpanelet 35A. Med alle sideforskyvninger mellom vegghudene 38 og 39 på panelelementene 35 og de korresponderende låsevegger 49, 50, 54 og 55 på kopl ingstungene 45 og/eller 46 dimensjonert på denne måte, vil de innvendige og utvendige overflater av endeveggen 22 definert av vegghudene 38 og 39 på påfølgende panelelement 35 over lengden av veggen være praktisk talt kant i kant med hverandre og med de riktige flater 62 til 65 på koplerelementene 30 benyttet til å sammenknytte panelelementene 35.

Ved å fortsette med forklaringen av en metode ved hvilke minst de ytre vegger av en bygningskonstruksjon 10 reises, kan arbeiderne posisjonere et tredje, sekvensielt panelelement 35C i lineær flukt med de nå bundne panelelementer 35A og 35B. Det tredje panelelement 35C vil imidlertid være moderat avstandsplassert, skjønt i flukt, med panelelementet 35B som best vist i fig. 15. De innrettede, men moderat avstandsplasserte plassering av panelelementene 35B og 35C tillater at arbeideren på stillase e.l. kan ta et primært koplerelement 30A og gli det vertikal mellom panelelementene 35B og 35C slik at kopl ingsf lensene 70A på det primære koplerelement 30A kontakter tungen 45 på panelelementet 35B og koplingsflensene 70B på det primære koplerelement 30A kontakter tungen 46 på panelelementet 35C.

I arrangementet avbildet i fig. 15, også, krever inngrep av forbindelsesflensene 70A på det primære koplerelement 30A med tungen 45 på panelelementet 35B at palene 75A og 75B på koplingsflensene 70A glidbart opptas i låsesporene 51 og 52 resp. anordnet på tungen 45 av panelelementet 35B. Likeledes krever inngrep av koplingsflensene 70B på det primære koplerelement 30A med tungen 46 på panelelementet 35C at palene 75C og 75D på koplingsflensene 70B glidbart opptas i låsesporene 56 og 58 resp. anordnet på tungen 46 av panelelementet 35C. Når flensene 75A-75D er i inngrep slik med låsesporene 51, 52, 56 og 58 resp. på de fluktende, men moderat avstandsplasserte, panelelementene 35B og 35C, vil det primære koplerelement 30A forholdsvis enkelt gli nedad mellom panelelementene 35B og 35C inntil den nedre ende av det primære koplerelement 30A korrekt kontakter svillplaten 140. Ved dette tidspunkt er panelelementet 35B og 35C fullstendig forbundet til koplerelementet 30A og således til hverandre.

Panelelementene benyttet til å reise veggene 20 og 21 bør alle være fortrinnsvis av samme høyde. Imidlertid skal det forstås, at når det reises endeveggen 22 som beskrevet ovenfor, såvel som den felles vegg 23, må de suksessive panelelement 35 være av progressivt økende høyde, og de øvre ender bør skrånes for å passe med stigningen for hver helning 24A og 24B av taket 24 etter som helningene 24A og 24B konvergerer oppad mot mønet 269. Den progressive økning i høyde av panelelementene 35 som danner endeveggen 22 f.eks., skal fremgå av avbildningene ifølge fig. 25 og 26.

Det skal forstås at de nedre ender av hver av elementene montert tidligere bør utformes, som nødvendig, for å gjøre inngrep med den valgte svillplate 140. Det skal også forstås at bruken av en forsterkende stang sansynligvis ikke ville være nødvendig for å binde konstruksjonskomponentene tidligere montert til støttebasisen 130. Imidlertid er det sansynllg at en forsterkende stang sansynligvis ville være nødvendig ved krysningen av veggene 20 og 22, og av den årsak vil reisning av panelelementet 35D i veggen 20 nå bli beskrevet.

For dette formål, ville arbeiderne posisjonere panelelementet 35D vinkelrett med hensyn til de tidligere reiste panelelementer 35A-35C og sammenfallende med den valgte svillplate 140 som definerer det geometriske sted for punktene langs hvilke veggen 20 skal reises på støttebasisen 130. Med panelelementet 35 således plassert i forhold til panelelementet 35A, kan arbeideren på stillase e.l. ta et primært koplerelement 30B og skli det vertikalt mellom vinkelrett orienterte panelelementer 35A og 35D, slik at koplingsflensene 70A på koplerelementet 30B kontakter tungen 46 på panelet 35A og koplingsflensene 70C kontakter tungen 45 på panelelementet 35D. P.g.a. det operative inngrep mellom koplingsflensene 70A og 70C med de resp. tunger på panelelementene 35A og 35D er de samme som forklart tidligere i forbindelse med fig. 15 og 16, er det ikke noe behov for å avbilde eller beskrive detaljene for denne sammenskjøting. Det skulle rekke å si at inngrepet for det primære koplerelement 30B med panelelementene 35A og 35D bevirker en binding mellom hvert panelelement 35A og 35D såvel som det primære koplerelement 30B og således mellom panelelementene 35A og 35D i seg selv.

Det er også ganske sansynlig at et primært koplerelement benyttet ved et hjørne av bygningskonstruksjonen 10 skal forbindes i sin tur til støttebasisen 130 på hvilke bygningskonstruksjonen 10 reises. Som sådan, når koplerelementet 30B er operativt innsettbart mellom de vinkelrett orienterte panelelementer 35A og 35D vil den også gli i lengderetningen over den vertikalt plasserte forsterkende stang 136 plassert i det hjørne av bygningskonstruksjonen 10.

Reisning av veggene fortsetter således komponent for komponent. F.eks. kunne man fortsette langs veggen 20 ved å plassere et påfølgende panelelement 35E i flukt med panelelementet 35D og forbinde disse to panelelementer ved hjelp av nok et sekundært koplerelement 30E som ville innsettbart mottatt derimellom på den måte som tidligere er avbildet og beskrevet i forbindelse med sammenskjøtingen av panelelementene 35A og 35B.

Til den kant av panelelementet 35E som ikke er forbundet til det sekundære koplerelement 30E kan man feste et primært koplerelement 30A. Dette koplerelement 30A ville tjene som et parti for den strukturelle vindusramme "tapp" på venstre side av åpningen 180 (når sett i fig. 1) inn i hvilke det sammensatte vindu 19A kunne plasseres. Nok et koplerelement 30A kunne også tjene som konstruksjonens vindusrammetapp på den motsatte, eller høyre side av åpningen 180, og det koplerelement 30A kunne forbindes - på den måte som er tidligere beskrevet i detalj med hensyn til binding av panelelementet 35C til det primære koplerelement 30A - til panelelementet 35F.

Et karmelement 90 ville støttes fra de primære koplerelement 30A som definerer hver side av åpningen 180. Arrangementet ved hvilke et karmelement 90 støttes fra et primært koplerelement 30 er kanskje best vist i fig. 17. Med særskilt henvisning til fig. 17 kan det ses at koplingsflensene 70B på det primære koplerelement 30A kontakter tungen 46 på karmelementet 90. Det betyr at de resp. låsepaler 75C og 75D vist på forlengelsesarmene 71C og 71D av koplingsflensene 70B er glidbart mottatt i resp. låsespor 56 og 58 i tungen 46 på karmelementet 90.

Som vist i fig. 1, er vinduet 19A et sammensatt vindu. Dvs. at vinduet 19A kan utgjøre en serie på fire, vertikalt stablede vindusenheter 181A-181D. Fig. 17 viser sideforhol-det for vindusenheten 181B i forhold til karmelementet 90, og som vist kan en festearm 182 av hengsel 183 festes ved konvensjonelle festemidler, slik som adhesiv, skruer eller nagler (ikke vist) til flaten 92 på elementpartiet 91 av karmelementet 90, og den andre festearm 184 av hengselen 183 kan festes til sidestykket 185 dannet av en lengde av lukkerammen 100. Et øre 186 forløper utad fra festearmen 182 til å ligge i hosliggende inntilstilling til et øre 188 som forløper utad fra festearmen 184. En hengseltapp 189 forløper mellom og operativt forbinder de to ører 186 og 188 for å tillate relativ bevegelse av festearmene 182 og 184 omkring aksen definert av hengseltappene 189. Et sammen-lignbart hengselarrangement kan anordnes på begge sider av hver vindusenhet 181A-181D for å tillate at hver vindusenhet svinger I forhold til de primære koplerelement 30A, og de tilhørende karmelement 90 fra hvilke vindusenhetene 181 er støttet. Som det også kan ses i fig. IV kan en passende tetningsstrimmel, slik som tetningslisten 190, innsettes mellom stoppflaten 96A på karmelementet 90 og sidestykket 185 av vindusenheten 181B.

Med henvisning til fig. 27, kan man se hvordan en vertikalt stablet, suksessiv rekke av vindusenheter 181A-181D samvirker med hverandre for å tillate at hver vindusenhet 181A-181D kan individuelt åpnes og lukkes. For å begynne ved bunnen ved stabelen, er en stoppblokk anordnet ved støttebasisen 130A. En innretning for å representere en stoppblokk, slik som 95, ville være å benytte et karmelement 90 som avbildet i fig. 18. En annen innretning for å tilveiebringe en stoppblokk 166 ved det ønskede sted, ville være å benytte en svillplate 140C, som vist i fig. 27. Den nedre skinne 191 (også dannet av en lengde av lukkerammen 100) av vindusenheten 181A kontakter stoppflaten 169A på stoppblokken 166, og en passende tetningsstrimmel 190 kan innsettes derimellom.

Den øverste grense for den innvendige åpning 114 av vindusenheten 181A utgjør en øvre, møtende skinne 192 (også dannet av en lengde av lukkerammen 100) som er plassert i parallelt forhold med den nedre skinne 191. Sideendene av den horisontalt plasserte nedre skinne 191 og den øvre møtende skinne 192 er forbundet, som på den måten som er avbildet i fig. 10, til vertikalt plasserte venstre og høyre sidestykker 185.

En blindstopper 193 er festet til den øvre møtende skinne 192 og forløper vertikalt oppad derfra. Spesielt er blindstopperen 193 - som kan utgjøre en egnet lengde av et konstruk-sjonslegeme som kan være hult og av firkantet tverrsnitt, slik at det er hovedsakelig likt med glasslisten 110, bortsett fra at den har en større dimensjon i minst en retning på tvers av dens lengde - festet innvendig av forsenkningen 101 anordnet ved lukkerammen 100 fra hvilke den øvre møteskinne 192 er dannet. Som vist, kan blindstopperen 193 festes, som ved et antall festemidler slik som skruer 197, til veggen 194 anordnet fra lengden av lukkerammen 100 som danner den øvre møtende skinne 192, og dersom en tetningsstrimmel 190 skal benyttes mellom blindstopperen 193 på vindusenheten 181A og vindusenheten 181B, som beskrevet i det etterfølgende, kan det være ønskelig å plassere en skive 195 mellom bl indstopperen 193 og veggen 194 på den øvre møtende skinne 192 som vist.

Det nederste element av den neste, oppad påfølgende vindusenhet 181B er en nedre møtende skinne 196 som kan også dannes av en lengde av lukkerammen 100. Som best kan anskuelig-gjøres ved henvisning til fig. 27 er den nedre møtende skinne 196 i vindusenheten 181B orientert på nøyaktig den samme plassering som den nedre skinne 191 i vindusenheten 181A, og selv om den øvre, møtende skinne 192 av vindusenheten 181A har et identisk tverrsnitt med den nedre, møtende skinne 196 av vindusenheten 181B, er de plassert i speilvendt forhold når de inngår i suksessive oppad stablede vindusenheter 181A og 181B. Som sådan er blindstopperen 193, som anordnet og festet til den øvre møtende skinne 192 av vindusenheten 181, i inngrep med veggen 194 av forsenkningen 191 i lukkerammen 100 fra hvilke den nedre, møtende skinne 196 av vindusenheten 181B er dannet. Dersom en tetningsstrimmel 190 skal benyttes mellom vindusenhetene 181A og 181B, kan den godt innsettes mellom blindstopperen 193 på vindusenheten 181A og veggen 194 i den nedre, møtende skinne 196 av vindusenheten 181B.

For å kunne åpne vindusenheten 181A uten konflikt mellom blindstopperen 193 på den øvre, møtende skinne 192 av vindusenheten 181A og den nedre, møtende skinne 196 på vindusenheten 181B er det nødvendig at vindusenheten 181A svinger omkring en akse, slik som den horisontale akse angitt med tallet 198, som tillater at det øverste, ytre hjørne 199 på blindstopperen 193 svinger innad av konstruksjonen 10 og bort fra den nedre, møtende skinne 196 og vindusenheten 181B.

Det foranstående arrangement kan repeteres suksessivt oppad inntil det ønskede antall vindusenheter, slik som de fire 181A-181D avbildet i fig. 1, er stablet i vindusåpningen 180 mellom de to, vertikalt plasserte primære koplerelementer 30A som avgrenser sidene av vindusåpningen 180.

Som også avbildet i fig. 27, benytter den øverste vindusenhet 181D ikke en blindstopper 193. Den øvre ytterkant av vindusåpningen 180 kan godt avgrenses av et karmelement 90 som støttes fra en vegglokk-anordning 200, der detaljene av denne vil mer fullstendig bli beskrevet senere. Som sådan, kontakter veggen 194 på lengden av lukkerammen 100 som danner den øvre, møtende skinne 201 på vindusenheten 181D stoppflaten 196A på stoppblokken 95 anordnet på karmelementet 90, og et tetningsstrimmel 190 kan innsettes derimellom. P.g.a. den foran beskrevne forskjell mellom vindusenheten 181D og de andre vindusenheter 181A-181C vil det være avgjørende at de horisontalt plasserte, dreieakser 202 omkring hvilke vindusenheten 181D svinger er plassert slik at det øverste, innvendige hjørne 203 på forsenkningen 101 i lukkerammen 100 som danner den øvre, møtende skinne 210 svinger nedad og utad bort fra stoppblokken 95 på karmelementet 90.

Vinduene 19B-19E kan hver monteres på måten som vinduet 19A for å innbefatte en eller flere vindusenheter 181.

Ved å fortsette nå med monteringen av veggen 20 skal det legges merke til at en eller begge de primære koplerelementer 30A som danner sidene av vindusåpningen 180 kan bestemmes til å omslutte en forsterkende stang 136 innkapslet i betong 142, som også avbildet i fig. 17.

Sidekanten av panelelementet 35F som er motsatt av sidekanten forbundet til det primære koplerelement 30A som danner høyre side av vindusåpningen 180 (når sett i fig. 1) kan forbindes til et primært koplerelement 30C for å bevirke den nødvendige strukturelle binding mellom den indre vegg 26 og den ytre vegg 20 som skal krysses av den indre vegg 26 ved dette sted.

For å forberede reising av den primære kopler 30C på en slik måte at den bevirker en binding mellom den innvendige vegg 26 og ytterveggen 20, vil arbeideren plassere et panelelement 35G i lineær flukt med de tidligere reiste panelelement 35D, 35E og 35F, såvel som vinduet 19A, som kumultativ utgjør ytterveggen 20 til dette sted. Panelementet 35G vil imidlertid være moderat avstandsplassert, skjønt på linje, med panelelementet 35F på samme måte som tidligere beskrevet i forbindelse med binding av panelelementet 35B og 35C. I tillegg, vil arbeideren plassere et vertikalt plassert panelelement 35H (fig. 2) vinkelrett med hensyn til planet av veggen 20 og konvergerende mot den moderate avstand mellom fluktende panelelement 35F og 35G. Som sådan, vil panelelementet 35H være orientert i flukt med det geometriske sted av punkter langs hvilke innervegge 26 skal reises.

Svillplaten 140C er også svært egnet for bruk I bestemmelse av det geometriske sted av punkter på hvilke hver innervegg skal reises, og en lengde av svillplaten 140C kan også plasseres til å forløpe vinkelrett innad fra ytterveggen 20, ikke bare for å definere lokaliseringen av innerveggen 26, men også for å lette den fysiske plassering av panelelementet 35H under reisning av bygningskonstruksjonen 10.

Med de tre panelelement 35F-35H korrekt plassert, kan arbeideren på stillase, e.l., gli det primære koplerelement 30C vertikalt mellom de tre konvergerende panelelement 35F-35H slik at samtidig vil koplingsflensene 70A på det primære koplerelement 30C kontakte tungen 46 på panelelementet 35F og koplingsflensene 70B vil kontakte tungen 45 på panelelementet 35G og koplingsflensene 70C vil kontakte tungen 45 på panelelementet 35H.

Ettersom inngrep av koplingsflensene 70A-70C med resp. tunger på panelelementene 35F-35H utføres på samme måte som forklart tidligere i utførlig detalj med hensyn til binding av de tidligere reiste panelelementer 35 med de tidligere reiste koplerelement 30, er det ikke noe behov for å repetere hverken en avbilding eller en beskrivelse av detaljene ved hvilke en slik sammenskjøting utføres. Det skulle være tilstrekkelig å si at inngrep av det primære koplerelement 30C med panelelementene 35F-35H bevirker en binding mellom hvert panelelement 35F, 35G og 35H til det primære koplerelement 30C, og således mellom selve panelelementene 35F-35H.

Ved å fortsette med forklaringen med hensyn til reisningen av representativ vegg 20, kan reisningen av de sammensatte vinduer 19C og 19D på linje med de tidligere reiste panelelement 35D-35G utføres på samme generelle måte som reisning av det sammensatte vindu 19A, og deretter den fortsatte reisning av de fluktende panelelement 351 og 35J ville bringe arbeiderne til døren 16.

Som avbildet, kan døren 16 henges fra et koplerelement 30D. Bruken av et koplerelement 30D ville tillate et karmelement 90 å være anordnet på en side for feste av døren 16 og et andre karmelement 90 til å være anordnet på den motsatte side av kopler.elementet 30D for å feste døren 16A til boenheten 12. I tillegg, ville et koplerelement 30D bevirke den ønskede strukturelle binding mellom ytterveggen 20 og den felles vegg 23 ved å gjøre inngrep med det første panelelement 35K i den felles vegg 23. Til slutt ville et koplerelement 30D tillate reisning av et panelelement 35L som ville forløpe utad fra bygningskonstruksjonen 10 i en retning motsatt av den felles vegg 23 for å utgjøre en privatsperre mellom dørene 16 og 16A som gir inngang til og utgang fra de hosliggende boenheter 11 og 12.

Bindingen av de motsatt rettede panelelement 35K og 35L såvel som de motsatt rettede karmelement 90, som er plassert vinkelrett med hensyn til de innrettede panelelementer 35K og 35L, til det primære koplerelement 30D utføres (i kraft av inngrepet mellom låsepalene 75 på koplingsflensene 70 anordnet fra koplerelementet 30D og låsesporene 51, 52, 56 og 58 på tungene 45 og/eller 46 av panelelementene 35K og 35L såvel som karmelementene 90) på samme måte som beskrevet ovenfor, slik at når arbeiderne glir koplerelementet 30D nedad mellom de motstående, innrettede og moderat avstandsplasserte panelelement 35K og 35L (karmelementene 90 kan glideføres til stilling etter at koplerelementet 30D er på plass) og alle elementene sammenskjøtet vil være strukturelt knyttet sammen. Det er svært sansynlig at koplerelementet 30D også vil knyttes til støttebasisen 130, og dette utføres naturligvis ved å ha korrekt forankret en forsterkende stang 136 inne I støttebasisen 130 når basisen ble heilt, slik at etter at koplerelementet 30D er plassert, vil betongen 142 heilt i det hule elementparti 61 av koplerelementet 30D omslutte den forsterkende stang etter ønske.

Dørene 16, 16A, 18 og 31 kan fabrikkeres på en måte i likhet med den benyttet til å fabrikkere vindusenhetene 181. Som avbildet i fig. 18 er det imidlertid ganske sansynlig at døren 16 fortrinnsvis vil svinges innad i boenheten 11 snarere enn utad, noe som vanligvis er tilfelle for vindusenhetene 181.

For å begynne med basisen av døren 16, er en stoppblokk anordnet på støttebasisen 130. Kanskje ville den foretrukne innretning for å tilveiebringe en stoppblokk, slik som 166, være å benytte en svillplate 140C festet til en støttebasis 130A, slik som vist i fig. 21 og 27. Imidlertid kan man benytte en stoppblokk 95 ved å anvende et karmelement 90 som f.eks. opptas i svillplaten 140B anordnet fra støttebasisen 130B som avbildet i fig. 18.

Den nedre skinne 205 (dannet av en lengde av lukkerammen 100) av døren 16 kontakter stoppflaten 96B på stoppblokken 95, og en passende tetningsstrimmel 190 kan innsettes derimellom. Den øvre skinne 206 (også dannet av en lengde av lukkerammen 100) er anordnet i vertikalt parallelt forhold med den nedre skinne 205. Sideendene av de horisontalt plasserte nedre og øvre skinner 205 og 206 resp. er sammenskjøtet, som på den måte som er avbildet i fig. 10, til det vertikalt anordnede venstre låse-sidestykket 208 og høyre hengsel-sidestykket 209 (fig. 1). Den sentrale innsats 113 for døren 16 er plassert inne i den kontinuerlige forsenkning 102 representert ved lengder av lukkerammen 100 fra hvilke skinnene 205 og 206 såvel som sidestykkene 208 og 209 er dannet. Den sentrale innsats 113 for døren 16 er festet inne i denne forsenkning 102 ved passende lengder av glasslisten 110 på samme måte som glassinnsatsen 113 er festet inne i vindusenhetene 181.

Veggen 207 anordnet fra lukkerammen 100 som danner den øvre skinne 206 kontakter stoppflaten 96B på stoppblokken 95 anordnet fra karmelementet 90 festet til vegglokk-anordningen, uansett om man benytter vegglokk-anordningen 200C avbildet i fig. 27 eller den forholdsvis ukompliserte vegglokk-anordningene 200A eller 200B avbildet i fig. 19 eller 20 resp. Her også kan en tetningsstrimmel 190 innsettes mellom veggen 207 på den øvre skinne 206 og stoppflaten 96B.

Sidestykkene 208 og 209 ville likeledes kontakte stoppflatene 95B anordnet fra karmelementene 90 knyttet til koplerelementene 30 plassert på hver side av døren 16. Bindingen mellom et karmelement 90 og et vertikalt orientert koplerelement 30A er godt avbildet i fig. 17, og forklart i forbindelse med bruken av koplerelementene 30A ved hver sidekant av vinduene 19. Som sådan, kan man referere til fig. 17 om ønsket, for å oppfriske forståelsen av hvordan denne binding utføres, men det synes overflødig å gjenta hele forklaringen nå. Det skal forstås at bindingen mellom karmelementet 90 og koplerelementet 30D utføres lignende måte.

Ved dette tidspunkt skal det være fullstendig klart hvordan man ville reise alle de innvendige og utvendige vegger av en bygningskonstruksjon som innehar konseptene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Ikke bare har hver av de mange nye konstruksjonskomponenter benyttet til dette punkt blitt beskrevet i detalj, men en eller flere midler ved hvilke disse konstruksjonskomponenter kan knyttes til hverandre og til en eller flere typiske støttebasisutforminger er blitt beskrevet i detalj. Det gjenværende av de utvendige, og/eller .innvendige vegger av den eksempelvise konstruksjon 10, eller en hver rimelig variant av denne, skulle nå kunne reises ganske enkelte ved å benytte byggeteknikkene beskrevet ovenfor.

Det skal nå erindres at det er hovedsakelig to adskilte tilnærminger ved hvilke selve veggene kan reises. Den foranstående beskrivelse har beskrevet den direkte montering av veggene i deres endelige vertikale stilling. Det skal nå også forstås at veggene også kan monteres på bakkenivå og deretter heves til deres endelige vertikale stilling. Med en forståelse over hvordan de ulike konstruksjonskomponenter kan knyttes sammen, kan man straks forstå at de samme generelle monterIngsteknikker kan utføres med konstruksjonskomponentene plassert i en horisontal, såvel som en vertikal orientering. Med rimelige lengder av veggene montert på denne måte på bakkenivå, kan flere arbeidere deretter heve toppen av veggseksjonene til en vertikal stilling. Omkring den eneste vanskelighet som kunne påstøtes ville være hevingen av en vegglengde slik at en forsterkende stang 136 som forløper oppad fra støttebasisen ville bli opptatt i det hule, indre av elementpartiet 61 på en hvilke som helst av de primære koplerelementer 30 beregnet til å motta en forsterkende stang. For å unngå denne potensielle vanskelighet, kan man ganske enkelte glideføre det primære koplerelement kun delvis ned i stilling. Deretter, etter at veggen har blitt plassert vertikalt, og det primære koplerelement flukter med den forsterkende stang som forløper oppad ut av støttebasisen, kan arbeiderne fortsette å glideføre det primære koplerelement nedad over den forsterkende stang. På denne måte kan veggene praktisk talt monteres i en horisontal stilling og deretter heves til deres vertikale stilling med kun et moderat arbeide som er nødvendig for å gli de valgte primærekoplerelementer ned til deres endelige stillinger.

Med veggene reist på denne måte, dikterer hensiktsmessighet at man må bestemme om eller ikke panelelementene 35 gir tilstrekkelig isolasjon for omgivelsene som bygningskonstruksjonen 10 utsettes for. De tallrike hulrom 211 som foreligger mellom vegghudene 38 og 39 og de mange tverrgående forsterkningsribber 40 kan være tilstrekkelig i seg selv. På den andre side er det også mulig at man kan foretrekke å fylle hulrommene 211 med isolasjon for å redusere termisk og/eller akustisk ledningsevne mellom det som tilveiebringes av materiale fra hvilke byggekomponentene er fabrikkert. I tillegg er det mulig, at man kan foretrekke å anordne et eller annet innvendig underlag til vegghudene 38 og 39 av panelelementene 35, eller et hvilken som helst annen eksponert, overflate, ved å fylle hulrommene 211 med et eller annet materiale. I alle fall, kan hulrommene 211 hensiktsmessig fylles etter at veggene er reist og før det tidspunkt at taket 24 reises. Som et eksempel kunne man fylle hulrommene med sand, en skumplast eller t.o.m. et egnet sementaktig materiale slik som en luftet betong eller en betong som benytter et aggregat med en cellestruktur slik som en skumplast eller et materiale funnet i naturen, slik som pimpstein.

Etter at veggene er reist kan man plassere de elektriske ledninger (ikke vist) i forsenkningen 175 som kan forløpe langs toppen av konstruksjonskomponentene som danner veggene og deretter feste en egnet vegglokk-anordning i en stilling på toppen av de ulike ytter- og innervegger. Som en oversikt, skal vegglokk-anordningene 200 utføre flere formål. Først og fremst skal de tilveiebringe minst en støtte på hvilke taket 24 kan hvile. For det andre skal de tillate for enkelte innretninger ved hvilke det skal bevirkes en strukturell binding mellom taket og veggene (om ikke til støttebasisen selv), som er generelt nødvendig ifølge bygningsforskriftene i de områder som er utsatt for kraftige vinder. Til slutt skal en foretrukket vegglokk-anordning bevirke et middel ved hvilke det sikres innretting av de strukturelle komponenter som danner veggene - spesielt langs de partier av veggene hvor sideveis stabilitet ikke ville være iboende mellom tilstøtende konstruksjonskomponenter. Et utmerket eksempel på en situasjon som eksemplifiserer potensielt iboende sideveis ustabilitet ville være i det spenn av en hver vegg inne i hvilke et vindu eller dør foreligger. Konstruksjonskomponentene på hver side av et vindu eller dør er ikke fast knyttet til hverandre over døren, og mens spesiell oppmerksomhet kan gis et forsøk for å sikre at disse komponenter er bundet til støttebasisen, er det også svært ønskelig at disse komponenter på en eller annen måte bindes sammen tvers over spennet av et hvert inngående vindu eller dør. En korrekt utformet og fabrikkert vegglokk-anordning 200 vil gi den nødvendige integritet til den totale konstruksjonsmessige design.

Tre varianter av vegglokk-anordningen 200 er avbildet og beskrevet. Med henvisning til fig. 19, er tverrsnittsutfor-mingen av en typisk vegglokk-anordning 200A avbildet, idet den passerer over toppen av en av de primære koplerelementer 30A valgt for binding til støttebasisen 130. Selv om det er mulig, at den forsterkende stang 136 som forløper oppad fra støttebasisen 130 kan være av tilstrekkelig lengde til å forløpe hele den vertikale utstrekning av koplerelementet 30A, og utover den er det mye mer sansynlig at hodet 213 og en betraktlig lengde av skaftet 214 av en bolt 215 ville være nedgravd i betongen 142 omsluttet av elementpartiet 61 av det primære koplerelement 30A som avbildet.

Vegglokk-anordningen 200A kan utgjøre en metallkanal 216 der stegpartiet 218 spenner tvers over veggen 20. Fordi overflatene til alle vegghuder på alle panelelementene 35 og yttersidene 62-65 til alle de ulike koplerelementer 30 er i et plan når de inngår i en vegg, enten utvendig eller innvendig, ved å gjøre tverrspennet av stegpartiet 218 lik med tverrspennet mellom motsatte utvendige sider 63 og 65 på koplerelementene 30A avbildet i fig. 19 vil flensene 219 og 220 som forløper nedad fra sidekantene av steget 218 i kanelen 216 friksjonsmessig gjøre inngrep med vegghudene til panelelementene 35 såvel som yttersidene 63 og 65 på koplerelementene 30. Installering av en kanal 216 til å omfavne toppen av en vegg langs sin lengdeutstreknlng tjener således til å bevirke den ønskede sidestabilisering for veggen.

Vegglokk-anordningen 200A innbefatter også en avstandsblokk 221 som hviler på, og forløper langs lengderetningen av stegpartiet 218 i kanalen 216. Bolten 215 som forløper oppad fra betongen 142 i elementpartiet 61 av koplerpartlet 30A forløper en boring 222 i stegpartiet 218 av kanalen 216 og en boring 223 i avstandsblokken 221 som er på linje med boringen 222. Boringen 223 avslutter i en forsenket boring 224 som kan være av tilstrekkelig dybde og diameter til å oppta en skive 225 og en mutter 226 ved hvilke vegglokk-anordningen 200A festes til minst utvalgte koplerelementer 30. Som også avbildet i fig. 19, kan taket 24 festes til avstandsblokken 221, som ved et egnet adheslv 228. I dette henseende skal det legges merke til at det kan være et behov for å holde taket 24 i korrekt stilling inntil et slikt tidspunkt at adhesivet har herdet. På den basis kan det være ønskelig å benytte et midlertidig festemiddel, slik som en liten nagle, eller skrue 229 gjennom avstandsblokken 221 og inn i vegghuden 38 eller 39 av panelelementene 35 benyttet for å danne taket 24, som vil bli nærmere forklart senere.

Det er også mulig å forlenge bolten 215 oppad gjennom tilstøtende vegghud 38 og påsette mutteren 226 innvendig av panelelementet 35, som avbildet i fig. 22 og som forklart i det etterfølgende heri i forbindelse med denne figur.

Vegglokk-anordningen 200B, som er avbildet i fig. 20, kan som hovedandelen av de tidligere beskrevne konstruksjonskomponenter utgjøre en ekstrudert termoplastresin som kan godt være fiberforsterket. Vegglokk-anordningen innbefatter også et kanalparti 130 der stegpartiet 231 av dette spenner på tvers over veggen 20. Som tidligere forklart i forbindelse med beskrivelsen av vegglokk-anordningen 200A, ved å gjøre tverrspennet av stegpartiet 231 likt med tverrspennet mellom de ytre flater av de motsatte vegghuder 38 og 39 på panelelementene 35, vil holdeflensene 232 og 229 forløpe nedad fra sidekantene av veggpartiet 233 og friksjonsmessig gjøre inngrep ikke bare vegghudene 38 og 39 på panelelementene 35, men også ytterflatene på koplerelementene 30 benyttet til å knytte panelelementene til hverandre. Installering av en vegglokk-anordning 200B slik at holdef lensene 232 og 233 omfavner toppen av en vegg langs sin lengdeutstrekning og tjener således til å bevirke den ønskede sidestabilisering av veggen.

Vegglokk-anordningen 200B innbefatter også et par i lengderetningen forløpende, sideveis forskjøvet avstandsarmer 234 og 235 som forløper oppad fra sidekantene av stegpartiet 231 i dimentralt motsatte retninger enn holdeflensene 232 og 233. Hver avstandsarm 234 og 235 avslutter resp. i en kopllngs-flens 236 og 238. Som også avbildet i flg. 19, kan taket 24 festes til koplingsf lensene 236 og 238, som ved et egnet adhesiv 239. I dette henseende, skal det bemerkes at det kan være behov for å holde taket 24 i korrekt stilling inntil et slikt tidspunkt som når adhesivet er herdet. På denne basis kan det være ønskelig å benytte et midlertidig festemiddel, slik som en liten nagle eller skrue 240 som forløper gjennom koplingsflensen 238 og inn i den nedad rettede vegghud 38 eller 39 av panelelementene 35 benyttet til å danne taket 24, som vil bli mer fullstendig forklart senere.

Selv om fig. 20 representerer det spenn av veggen som ligger mellom de i lengderetningen avstandsplasserte koplerelement 30, slik at midlene for å bevirke en strukturell binding mellom taket 24 og koplerelementene 30 i virkeligheten ikke er avbildet i fig. 20, skal det forstås at en bolt 215 slik som avbildet i forbindelse med fig. 19 og/eller 22 godt kan benyttes ved de passende steder.

Vegglokk-anordningen 200C, som avbildet i fig. 22, kan lik hovedandelen av de tidligere beskrevne konstruksjonskomponenter, også utgjør en ekstrudert termoplastresin som kan godt være fiberforsterket. Vegglokk-anordningen 200C innbefatter også et kanalparti 245 der stegpartiet 246 spenner på tvers over veggen 20. Som tidligere forklart i forbindelse med fig. 19 vil ved å gjøre tverrspennet mellom holdef lensene 248 og 249 like ikke bare med tverrspennet mellom de motsatte vegghuder 38 og 39 på panelelementene 35, men også tverrspennet mellom motsatte flater 63 og 65 (eller 62 og 64) på koplerelementene 30, vil holdef lensene 248 og 249 friksjonsmessig gjøre inngrep ikke bare med vegghudene 38 og 39 på panelelementene 35, men også yttersidene på koplerelementene 30 benyttet til å knytte panelelementene til hverandre. Installering av en vegglokk-anordning 200C slik at holdeflensene 248 og 249 omslutter toppen av en vegg langs sin lengdeutstrekning tjener således til å bevirke den ønskede sidestabilisering av veggen.

Vegglokk-anordningen 200C innbefatter også et par i lengderetningen forløpende sideveis forskjøvet avstandsblokker 250 og 251 som er forbundet til stegpartiet 246 ved forskjøvede vegger 252 og 253 som forløper oppad fra stegpartiet 246 og deretter i sideveis motsatte retninger for å krysse avstandsblokkene 250 og 251. Tverrsnittet definert av stegpartiet 246, de forskjøvede vegger 252 og 253 såvel som holdeflensene 248 og 249 som avgrenser samvirkende hulrom 255A og 255B, der profil av disse nøyaktig dupliserer profilet av koplingsflensene 70 anordnet ved hver av de ulike koplerelementer 30 for formål som vil nærmere bli forklart senere.

Den øvre utstrekning av hver avstandsblokk 250 og 251 forbinder tilsvarende koplingsflensene 256 og 258 resp. Koplingsflensene 256 og 258 er vinkelmessig anordnet slik at de partier som forløper vinkelmessig oppad konvergerer, og er fortrinnsvis skjøtet, ved et toppunkt 259. Motsatt vil partiene av koplingsflensene 256 og 258 som forløper vinkelmessig nedad forbi de resp. avstandsblokker 250 og 251 fra hvilke de er anordnet, divergere slik at hver skjøter med et vertikalt orientert ben av en vinkelstøtte 260 eller 261 resp. Det andre ben av hver vinkelstøtte 260 og 261 forløper horisontalt og skjøter med holdeflensene 248 eller 249 ved deres sammenføring med resp. avstandsblokker 250 eller 251.

Som også avbildet i fig. 22, kan taket 24 festes til koplingsflensene 256 og 258, som ved et egnet adhesiv 262. I dette henseende skal det bemerkes at det kan være et behov for å holde komponentene fra hvilke taket 24 er montert i korrekt stilling inntil et slik tidspunkt at adhesivet er herdet. På den basis, kan det være ønskelig å benytte et midlertidig festemiddel, slik som en liten nagle, eller skrue 263 som forløper gjennom kopl ingsf lensen 256 og inn i den nedad rettede vegghud 38 av panelelementet 35 benyttet til å danne taket 24, som vil bli mer fullstendig forklart senere. Adkomst til den temporærer festeanordning kan muliggjøres ved å slå en adkomstboring 264 gjennom vinkelstøtten 260 ved avstandsplasserte intervaller langs lengden av vegglokk-anordningen 200C, som også er avbildet i fig. 22. Vegglokk-anordningen 200C kan også festes til koplerelementet 30A, som med en bolt 215, der hode 213 og et parti av akselen 214 er innhyllet i betong 142 som fyller koplerelementet 30A. Akselen 214 forløper oppad ut av betongen 142 for å gå gjennom en boring 265 i stegpartiet 246, en boring 266 i toppunktet 259 av vegglokk-anordningen 200C, såvel som en boring 267 i vegghuden 38 av panelelementet 35 av taket 24. En avfaset skive 268 opptas over akselen 214 og en mutter 226 tjener til å binde lokkanordningen 200C, såvel som taket 24 til koplerelementet 30A, og således støttebasisen 130A, på en måte som vil tilfredsstille de mest nøye byggeforskrifter.

Med den valgte vegglokk-anordning 200 på plass på ytterveggene 20 og 21 som forløper generelt parallellt med mønet 269 av taket 24, kan arbeiderne reise det strukturelle støtte-arrangement ønsket ved ryggen 269, og en hver mellomliggende ås (beskrevet senere) som anses nødvendig, før montering av taket 24. Som avbildet i fig. 23 er vegglokk-anordningen 200C spesielt egnet til å tjene som elementet på hvilke taket 24 vil hvile ved mønet 269 av taket 24.

Beskrivelsen av arrangementet benyttet ved mønet 269 kan hensiktsmessig begynne ved krysningen av innerveggen 25 med den utvendige endevegg 22. For privathet mellom tilstøtende soverom 13A og 13B er det sansynlig at man ville ønske å ha veggen 25 forløpende oppad til en hvilken som helst utstrekning som er nødvendig for å lukke et gap mellom toppen av veggen 25 og et hvert takunderstøttende arrangement som benyttes. Et arrangement som ville bevirke det ønskede resultat ville være å montere en vegglokk-anordning 200C på den øvre ende av panelelementene 35 som danner veggen 25. Montert slik vil holdeflensene 248 og 249 på vegglokk-anordningen 200C kontakte de motsatte vegghuder 38 og 39 av panelelementet 35 på samme måte som holdeflensene 248 og 249 på vegglokk-anordningen 200C kontakter ytterflatene 63 og 65 av koplerelementet 30A, som avbildet i og beskrevet i forbindelse med fig. 22.

Langs lengdeutstrekningen av taket 24 som spenner fra koplerelementet 30C (lokalisert ved overgangen mellom de tre innervegger 25, 26 og 27) over det kombinerte spise- og oppholdsromareal 15 til et koplerelement 30A inne i den felles vegg 23, imidlertid vil noe strukturell forsterkning være nødvendig for å gi den nødvendige bjelkestyrke langs dette spenn av mønet 269. Som best vist i fig. 24, kan en bjelkehenger 270 festes fra toppen av koplerelementet 30C. Ankerflensen 271 på bjelkehengeren 270 forløper horisontalt tvers over toppen av koplerelementet 30C, og skaftet 214 til bolten 215 forløper oppad gjennom boringen 272 i ankerflensen 271 til å motta en mutter 226 (ikke vist i fig. 24, men avbildet i fig. 22). En bøyle 273 forløper nedad fra ankerflensen 271 i en avstand hovedsakelig lik med minst sidestørrelsen av et panelelement 35 minus sidestørrelsen av tungen 45. Denne utforming ville tillate at tungen 45 kan forløpe oppad over nivået til ankerflensen 271 på bjelkehengeren 270. Som vist, bør den øvre overflate av ankerflensen 271 fortrinnsvis ligge i samme plan som posisjoneringsskulderene 41A og 41B. Med panelelementet 35 slik plassert, hviler tungen 46 på den horisontale støttefot 274 av bjelkehengeren 270.

Man kan, naturligvis, tillate tungen 46 å utgjøre den viste underside av bjelken dannet av panelelementet 35 som spenner over det kombinerte spise- og oppholdsrom 15. Det er imidlertid også mulig, at man ville foretrekke å tilveiebringe et geometrisk renere utseende av undersiden av bjelken som spenner over det kombinerte spise- og oppholdsrom 15, og i denne situasjon kunne man støtte et avsluttende koplerelement 275 fra tungen 46.

Avslutningselementet 75 kan fabrikkeres på samme måte som det primære koplerelement 30A, bortsett fra at koplingsflensene 70B ville være utelatt fra avslutningselementet 275. Som sådan, ville koplingsflensene 70A på avslutningselementet 275 operativt inngripe tungen 46 på panelelementet 35 støttet i bøylen 273. Dette betyr at låsepalene 75A og 75B på koplingsflensene 70A ville mottas i låsesporene 56 og 58 resp. av tungen 46. Det hule elementparti 61 av avslutningselementet 275 ville tjene som en utmerket bane inne i hvilke det kan opptas elektriske ledninger, og de uhindrede, rettlinjede utvendige flater 63, 64 og 65 på elementpartiet 61 ville gi en ren overflate for det nedre kantparti av den sammensatte bjelke dannet av panelelementet 35.

Selv om man kunne velge å benytte et avsluttende koplerelement 275 på undersiden av panelelementet 35, når det sistnevnte tjener som en bjelke, har man fortsatt valget av å hvile tungen 46 på støttefoten 274 av bøylen 273 eller hvile det avsluttende koplerelement 275 på støttefoten 274. Skulle man velge å hvile tungen 46 til panelelementet 35 på støttefoten 274, selv når et avsluttende koplerelement 275 er støttet derfra, ville dybden på bjelkehengeren 275 ikke endres. Man ville imidlertid velge å fjerne den lengde av koplingsflensene 70A som ville utelukke elementpartiet 61 av det avsluttende koplerelement 275 fra å gjøre inngrep med den utvendige flate 65 på koplerelementet 30C fra hvilke bjelkehengeren 270 er støttet. Dette arrangement er avbildet i fig. 24, og det kan observeres at kopl ingsf lensene 70A avslutter overgangen med sideplatene 276 av bjelkehengeren.

Det er også mulig at man kunne foretrekke å ha det avsluttende koplerelement 275 til å hvile direkte på støttefoten 274 av bøylen 273 i bjelkehengeren 270. Dette valg ville kreve ikke bare at dybden til bøylen 273 forlenges til å innbefatte dybden av elementpartiet 61 for det avsluttende koplerelement 275 .

I en hver situasjon spenner panelelementet 35 tvers over det kombinerte spise- og oppholdsrom 15 for å bli mottatt, på ønsket måte, i bøylen 273 av den andre bjelkehenger 270 støttet fra koplerelementet 30 i den felles vegg 23. Utformingen av panelelementet 35 er slik at det gir ikke bare utmerket bøyestyrke, men også forholdsvis god søylestyrke langs sin lengdeakse. Imidlertid skal det forstås at utformingen av panelelementet 35 gir forholdsvis dårlig styrke mot forholdsvis høye trykkbelastninger (i størrelses-orden av hva man kunne forvente å påstøte ved en vesentlig takbelastning) i en retning sideveis av selve panelelementet 35. Som et resultat er det betraktet å være svært ønskelig, om ikke absolutt nødvendig, at minst endeåpningene av hulrommene 211, som forløper i lengderetningene inne i panelelementet 35, gjenplugges for å tildele den ytterligere styrke nødvendig for å forhindre de langsgående ender av panelelementet 35 - som hviler på koplerelementene 30 som tjener som bjelkestøtter - fra å bukle når de benyttes som en enkelt bjelke.

Spesielt, må panelelementet 35 forsterkes for å motta spenningene som tildeles dets ender som et resultat av fordelingen av krefter nødvendig for å bevirke en overføring av lasten båret av panelelementet 35 som virker som en bjelke (tvers over spennet av det kombinerte spise- og oppholdsrom 15) inn i den søylestøtte som tilveiebringes av koplerelementene 30 fra hvilke bjelkehengerne 270 bæres. Den nødvendige tilplugging kan bevirkes ved enkle treplugger 278 innsatt i endene av hulrommene 211, som avbildet i fig. 24. Dersom de avsluttende koplerelement 275 skulle hvile direkte på støttefoten 274 av bjelkehengeren 270, er det anbefalt at det gis en betraktning om det hule elementparti 61 av det avsluttende koplerelement 275 også bør plugges. Slike beregninger er vel innenfor ingeniørers fagdyktighet som vil bestemme detaljene for en gitt miljø og behøver ikke å bli omtalt i noen større utstrekning her.

Med panelelementet 35 således støttet som en enkel bjelke som forløper mellom bjelkehengerne 270, kan koplingsflensene 70A på et sekundært koplerelement 30E, som best vist i fig. 23, operativt gjøre inngrep med tungen 45 ved den øverste kant av panelelementet 35. Som det er tidligere beskrevet i betraktlig detalj, vil operativt inngrep av koplingsflensene 70A med tungen 45 kreve at låsepalen 75A og 75B på koplingsflensene 70A opptas i låsesporene 51 og 52 resp. av tungen 45 på panelelementet 35.

Koplingsflensene 70B på det sekundære koplerelement 30E er operativt, opptatt i de kontaktende hulrom 225 i vegglokk-anordningen 200C for å bevirke en strukturell binding derimellom. Som det også er avbildet i fig. 23, er tverrsnittsprofilet av forlengelsesarmen 71C, innbefattende låsepalen 75C anordnet derpå, tilstrekkelig kongruent med tverrsnittsprofilet til inngrepshulrommet 255A, og tverrsnittsprofilet av forlengelsesarmen 71D, innbefattende tverrsnittsprofilen til låsepalen 75D anordnet derfra, er tilstrekkelig kongruent med tverrsnittsprofilen til inngrepshulrommet 255B, til at vegglokk-anordningen 200C enkelt kan gli i forhold til det sekundære koplerelement 30E som nødvendig, for å bevirke et operativt inngrep derimellom.

I enkelte miljøer, kan taket 24 tilstrekkelig støttes mellom mønet 269 og de parallelle yttervegger 20 og 21. I disse situasjoner kan taket monteres så snart som takstøttearran-gementet er montert ved mønet 269. Med fortsatt henvisning til fig. 1, 22 og 23, er et par panelelementer 35 hvilende på koplingsflensen 256 anordnet på vegglokk-anordningen 200C festet til toppen av ytterveggen 20. Paret av panelelement 35 blir deretter håndtert inntil de er plassert, som ønsket, til å spenne mellom den vegglokk-anordning 200C på en yttervegg og en andre vegglokk-anordning 200C plassert ved mønet 269 av taket 24.

Der hvor vegglokk-anordningen 200A er festet til veggen 20, ville panelelementene 35 hvile på avstandsblokken 221 (som avbildet i fig. 19), og hvor vegglokk-anordningen 200B er festet til veggen, ville panelelementene 35 hvile på koplingsflensene 236 og 238 (som avbildet i fig. 20).

I alle fall, når to veggpanelelement 35 således er støttet mellom en vegglokk-anordning 200 på en yttervegg og støtte-arrangementet benyttet ved mønet 269 av taket 24, kan arbeiderne gli et koplerelement 30 derimellom til operativt å være virksomt mellom to panelelementer plassert på denne måte. Vanligvis ville man forbinde de sukessive panelelementer 35 som danner taket 24 med sekundære koplerelement 30E, som avbildet i og som beskrevet i forbindelse med fig. 16. Taket 24 blir således montert ved sekvensmessig å posisjonere påfølgende panelelementer 35 langs lengdeutstrekning av to hellende sider 24A og 24B av taket 24 og ved å forbinde påfølgende panelelementer til hverandre med de passende koplerelementer 30 såvel som det å binde panelelementene 35 til vegglokkenhetene 200 på den måte som er tidligere beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av de ulike varianter for de viste vegglokk-anordninger 200.

Med panelelementene 35 dannende to hellinger 24A og 24B av taket 24 forbundet på plass som avbildet i fig. 23, kan mønelokkelementet 280 installeres. Mønelokkelementet 280 har et par monteringsf1iker 281A og 281B som kontakter vegghudene 39 av panelelementene 35 som danner de motstående hellinger 24A og 24B resp. av taket 24, og de kan festes til disse ved festemidler slik som skruer, nagler eller adhesiv 282.

Tverrsnittsprofilet av mønelokkelementet 280 kan være praktisk talt en hver form som ønskes, men miniatyretterlig-ningen av den avbildede taklinje er temmelig funksjonell. Det betyr at de skrånende øvre vegger 283A og 283B fører bort vann, og de horisontalt plasserte sideveis forløpende vegger 284A og 284B kan være gjennomhullet, etter ønske, med et antall åpninger 285 som opptar en hver ønsket ventilasjon.

Det ble tidligere nevnt, at man kunne benytte takåser for å gi en mellomstøtte for spennet av hver helning 24A og 24B som danner taket 24. Et typisk arrangement for å støtte en metallås 290 er best vist i fig. 25 og 26.

For å sikre en passende søylebæring for endene av åsen 290, bør koplerelementene 30 valgt for å støtte minst de motsatte ender av åsen 290 fortrinnsvis knyttes til støttebasisen 130 på en måte som er beskrevet tidligere. Det hule indre av elementpartiet 61 for dette koplerelement 30 bør fylles med betong 142 opp til et nivå slik at støtteflensen 291 på åsen 290 kan hvile på betongen 142 i koplerelementet 30. Ytterligere bærende støtte kan også gis ved å benytte et koplerelement 30C isteden for koplerelementet 30A som kan vanligvis benyttes ved et sted der en ås 290 ville plasseres. Ved å benytte et koplerelement 30C kan et karmelement 90, som avbildet i fig. 25 og 26, forløpe oppad under åsen 290 og avslutte i fortrinnsvis det samme nivå som betongen 142 i koplerelementet 30C. I tillegg til å gi en ytterligere støtteflate på hvilke åsen 290 kan hvile, øker tilstedeværel-sen av karmelementet 90 L/R-forholdet for kombinasjonen for å gi det mest effektive søylearrangement for å støtte endene av åsen 290.

Anta at man ville velge å støtte åsen 290 fra et koplerelement 30C, så ville ytterflaten 63 være anordnet med hakk eller spor, som ved 292, for å motta enden av åsen 290. Støtteflensen 291 ville innbefatte ikke bare det horisontale partiet 293 som hviler på støtteflaten, men også et vertikalt orientert returparti 294 som bidrar til styrken av støtte-flensen 291 til å motstå bøyemomenter. Åsen 290 innbefatter også et stegparti 295 som gir det primære mål for bjelkedyb-den. Til slutt, har åsen 290 fortrinnsvis også en kopling-flens 296 som er vinkelmessig anordnet for å passe sammen med stigningen til taksidene 24A eller 24B, som best avbildet i fig. 26, for å gjøre inngrep med vegghudene 38 av panelelementene 35 benyttet til å montere taket 24. Her også kan vegghudene 38 fortrinnsvis festes til koplingsflensen 296, som ved egnede innretninger, slik som adhesiv 262, og t.o.m. en midlertidig festeanordning, slik som skruen 298, kan benyttes for å tillate adhesivet 262 det nødvendige tidsrom for å herde.

Valget om eller Ikke det skal benyttes åser vil avhenge av takbelastningen som kan forventes i det miljø der hvor bygningskonstruksjonen 10 skal reises, og også på spennet mellom ytterveggene og mønet 269. Det skal imidlertid også nå tydelig fremgå at man kunne likeså godt benytte åser 290 på hver side av mønet 269 for å tjene som hovedstøtte for mønet 269. Slike valg kan godt foretas av de som utformer bygningskonstruksjonen for en bestemt anvendelse og/eller omgivelse og er Ikke betraktet å være begrensninger for konseptet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Den foranstående beskrivelse har inkludert flere alternative utforminger for ulike konstruksjonskomponenter, og som sådan foreligger det et stort antall valg for de spesifike kombinasjoner av konstruksjonskomponenter som kan innarbeides i en hver gitt bygningskonstruksjon 10. Det skal forstås at det valg ved hvilke utforming for hver konstruksjonskomponent som skal benyttes vil foretas av designerne, arkitektene og/eller ingeniørene på et annet sted enn byggeplassen og før det tidspunkt at konstruksjonskomponentene fraktes til byggestedet. Når valget er foretatt, av hvilken betraktning som måtte foreligge, med hensyn til hvilke spesiell utforming som er ønsket for hver konstruksjonskomponent som skal benyttes i et bestemt byggeprosjekt, kan imidlertid byggekomponentene slik valgt leveres til bygningsstedet i form av sett for reisning av praktisk talt ufaglærte arbeidere under ledelse av et minimalt antall formenn med nødvendig kunnskap.

Som det nå skal tydelig fremgå, anviser den foreliggende oppfinnelse ikke bare at en bygning kan bygges praktisk talt i sin helhet av et antall standardiserte, masseproduserte konstruksjonskomponenter av forholdsvis ufaglærte arbeidere uten spesialverktøy på en mye kortere tidsperiode enn en sammenlignbar konstruksjon kan bygges av tidligere kjente komponenter, men også at andre formål ved oppfinnelsen likeledes kan iverksettes.

Claims

1. Konstruksjonskomponenter for en modulær bygning som skal reises på en understøttende basis, karakterisert ved at konstruksjonskomponentene innbefatter: et antall lastbærende koplerelement som skal plasseres i avstandsplasserte intervaller langs det geometriske sted for punktene som definerer veggene til en modulbygning, hvilke koplerelementer skal orienteres hovedsakelig vertikalt med hensyn til den understøttende basis; innretninger for selektivt å feste koplerelementene til den understøttende basis, et antall panelelementer, og innretninger for strukturelt å binde panelelementene til koplerelementene.

2. Konstruksjonskomponenter for en modulbygning ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningene som strukturelt binder panelelementene til koplerelementene videre innbefatter: minst et par i tverretningen avstandsplasserte parallelle koplingsflenser anordnet på koplerelementene; motsatt rettede sidekanter på sidepanelelementene: tungeinnretninger anordnet fra minst en av sidekantene på panelelementet, og at koplingsflensene operativt samvirker med tungeinnretningene selektivt for å binde panelelementene til koplerelementene .

3. Konstruksjonskomponenter for en modulbygning ifølge krav 2, karakterisert ved at innretningene for strukturelt å binde panelelementene til koplerelementene videre innbefatter: minst et par i tverretningen avstandsplasserte, parallelle koplingsflenser anordnet fra hver av koplerelementene; og minst et par låsespor forsenket i tungeinnretningene; innretninger anordnet fra koplingsflensene for samvirkende å gjøre inngrep i låsesporene for selektivt å binde panelelementene til koplerelementene.

4 . Konstruksjonselement for å inngripe med og støtte et tak i en modulbygningskonstruksjon, karakterisert ved at konstruksjonselementet innbefatter: et par sideveis avstandsplasserte, hovedsakelig vertikalt orienterte avstandsblokker med øvre og nedre partier; steginnretninger som forløper hovedsakelig horisontalt mellom de nedre partier av avstandsblokkene; holdeflenser som forløper nedad fra de nedre partier av avstandsblokkene; og koplingsflenser festet til og orientert hovedsakelig på tvers av de øvre partier av avstandsblokkene for å støtte taket.

5 . Modulbygningskonstruksjon, karakterisert ved at ved at den innbefatter: en understøttende basis som forløper langs det geometriske sted for punktene som definerer minst ytterveggene av bygningskonstruksj onen; et antall lastbærende koplerelementer plassert ved avstandsplasserte intervaller langs den understøttende basis, hvilke koplerelementer er orientert hovedsakelig vertikalt med hensyn til den understøttende basis; innretninger for selektivt å feste minst utvalgte koplerelementer til den understøttende basis; et antall vertikalt orienterte panelelementer innsatt mellom de avstandsplasserte koplerelementer for å danne veggene; og innretninger for strukturelt å binde panelelementene til koplerelementene.

6. Modulbygningskonstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at en eller flere ankerinnretninger er festet til den understøttende basis og forløper oppad fra denne; og innretninger er anordnet for operativt å gripe med ankerinn-retningene og derved feste minst utvalgte lastbærende koplingselementer til den understøttende basis.

7. Modulbygningskonstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at den innbefatter: en svillplate; hvilke svillplate er innsatt mellom den understøttende basis og panelelementene såvel som ved minst utvalgte av de lastbærende koplerelementer; og innretninger for å feste svillplaten til den understøttende basis.

8. Fremgangsmåte for bygging av en bygning av et antall prefabrikkerte komponenter, karakterisert ved at den innbefatter trinnene: å tilveiebringe en understøttende basis; å plassere et panelelement inntil et annet panelelement; å glideføre et koplerelement mellom de plasserte panelelement og til låsende inngrep med disse; sekvensmessig å tilføre panelelementer og koplerelementer ved å repetere trinnene av og posisjonere og glideføre for å danne indre og ytre vegger av den ønskede bygningskonstruksjon .

9. Fremgangsmåte for bygging av en bygning fra et antall prefabrikkerte komponenter ifølge krav 8, karakterisert ved at den innbefatter sammenskjøting av toppkantene av panelelementene og koplerelementene langs de Indre og ytre vegger med vegglokkanordnlnger.

10. Fremgangsmåte for bygging av en bygning av et antall prefabrikkerte komponenter ifølge krav 9, karakterisert ved at et tak festes til vegglokk-anordningene.