NO884951L - Mobilt gangtunnelsystem. - Google Patents

Abstract

Et mobilt gangtunnelsystem er sammensatt av et multiplum av seksjoner (B) som sammenkoples ved hjelp av festeanordninger og hvor hver enkelt seksjon omfatter en bunnramme (11) og en toppramme (12) som er parallelle med hverandre og som er sammenføyet med et antall stendere (15) som er anordnet innbyrdes parallelt mellom rammene langs seksjonens sideflater. Bunnrammen og eventuelt topprammen og sideflatene er helt eller delvis tildekket.Hver seksjon danner en mangekant i plansnitt, og stenderne (15) i hver enkelt seksjon er anordnet slik at senteravstanden (a) mellom et flertall av stenderne (15)og fortrinnsvis mellom samtlige stendere, er like stor langs seksjonens perifere sideomkrets. Festeanordningene omfatter avstivningsbeslag (17) som er fatstgjort til undersiden av bjelkene (13,14) i topprammen og i stendernes (15) sideflater, og i hvert avstivningsbeslag er det utformet et hull (18) for gjennomføring av en festebolt for fast-gjøring til fluktende avstivningsbeslag (17) på en tilstøtende seksjon i systemet.Sammenkoplingen av seksjonene i gangtunnelsystemet kan ytterligere forsterkes ved innmontering av festebeslag som anbringes i skjøteområdet hvor seksjonenes hjørner støter an mot

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et mobilt gangtunnelsystem omfattende et multiplum av seksjoner som er sammenkoplet ved hjelp av festeanordninger og hvor hver enkelt seksjon omfatter en bunnramme og en toppramme som er parallelle med hverandre og som er sammenføyet ved hjelp av støtteorganer i form av et antall stendere som er anordnet innbyrdes parallelt mellom rammene langs seksjonens sideflater, idet bunnrammen og eventuelt topprammen og sideflatene er helt eller delvis tildekket.

Gangtunnellsystemer anvendes til å beskytte personer som ferdes forbi anleggsområder såsom byggeplasser og saneringsom-råder. Gangtunnelsystemene anvendes også til gangbroer såsom fot-gjengeroverganger eller fotgjengerunderganger, eller eksempelvis til oppsetting av levegger, eller til leskur i forbindelse med holdeplasser for offentlige kommunikasjonsmidler.

De gangtunnellsystemer som anvendes i dag til å beskytte personer som passerer forbi byggeplasser og områder hvor eldre bygninger saneres, er rektangulære konstruksjoner som plasseres på gateplan. De bærende deler i gangtunnellseksjonene omfatter vanligvis en konstruksjon i form av rammer med innfestete stendere mellom rammene. Rammene består som regel av sammensveisete bjelker. I rammene kan det også være anordnet avstiverbjelker parallelt med hverandre. Mellom toppbjelkenes bunnsider og de stendersider som vender inn mot tunnelseksjonens indre, er det ofte anordnet avstiverbjelker som er innsveiset i skråstilling. Det monteres også heldekkende stålplater både på topp-og bunnrammen samt i sideåpningene mellom stenderne. Bunnrammen dekkes med strekkmetall som kan representere en generell sikkerhetsrisiko, f.eks. for personer med høyhælte sko, samt at det på-virker seksjonens stabilitet. Topprammen dekkes av og til med korrugerte stålplater.

De gangtunneller som anvendes i dag er stort sett utviklet fra den vanlige konstruksjonen til transportcontainere hvor det mellom rammebjeikene i hjørnene er innsveiset spesielle sammen-koplingslegemer i form av såkalte ISO-hjørner som er prefabri-kerte. Videre er det anordnet sammenkoplingshull i hvert av de tre sideflater på ISO-hjørnene som vender utad. Under fremstil-lingen av containeren sveises det således inn et slikt ISO-ele-ment i hvert hjørne. De ovennevnte hull i ISO-hjørnene anvendes til å sammenlåse containerne som stables oppå hverandre og i bredden, ved hjelp av klembolter eller såkalte elefantkroker. Dette er nødvendig når containerne transporteres på åpne skips-dekk.

Det er den ovennevnte sammenlåsingsutforming som har blitt

adoptert under utformingen av gangtunneller for personvern. Denne containerkonstruksjon medfører imidlertid at de svakeste punkt i den bærende del, dvs. tilstøtende til sveiseskjøtene mellom konstruksjonens ISO-hjørner og bjelker, blir beliggende på siden av de vertikale bærebjelker. Ved en eventuell loddrett eller side-veis påkjenning som følge av fallende tunge gjenstander såsom bygningsdeler, er det stor fare for at det ved nedbøyning av konstruksjonen over en viss grense, vil inntreffe brudd i disse sveiseskjøter ved siden av de vertikale bærebjelker. I et slikt tilfelle vil det ikke finnes noen underliggende bærestendere som kan stå i mot og nedbøyes og oppta trykkbelastninger, og konstruksjonen står i fare for å bryte helt sammen. De personer som tilfeldigvis er inne i gangtunnelen vil i et slik tilfelle være i stor fare.

Når det skal oppsettes gangtunneler for rette strekninger såsom langs et fortau, oppstilles seksjonene etter hverandre og sammenlåses via hullene i hjørneelementene, de såkalte ISO-hjørner, ved hjelp av de ovennevnte elefantkroker.

Når det skal settes opp en gangtunnel hvor det er svinger og høydeforskjeller, dvs i kupert terreng, oppstår det tilpasnings-problemer som må løses på stedet ved improviseringer. Dette ut-føres vanligvis ved anvendelse av ulike materialer, og som oftest med trematerialer i form av bjelker og plater. De samme improviserte løsninger tas i bruk dersom gangtunnelen eksempelvis skal koples sammen med f.eks. kryssende gangtunneller. Noen tilfredsstillende løsning finnes heller ikke dersom gangtunnellen skal danne forbindelse mellom bygningers etasjer i ulike plan eller dersom det skal foregå ferdsel oppå gangtunnelen. Dessuten er det ikke kjent tilfredsstillende systemer som kan danne forbindelsen mellom etasjene.

De ovennevnte improviserte løsninger representerer dessuten en betydelig sikkerhetsrisiko siden skjøteområdene mellom seksjonene som oftest ikke er tilfredsstillende sikret mot fallende gjenstander eller forskyvninger. De ovennevnte gangtunneller kan dessuten ikke anvendes i fritt spenn uten omfattende og kostbare forsterkninger i form av bjelkelag som tunnellene monteres på. Sammenkoplingen utføres altså kun ved at det anbringes elefantkroker i de nevnte hjørnehull i to tilstøtende seksjoner.

På denne bakgrunn er det behov for et gangtunnelsystem med standardiserte mål slik at seksjonene på enklere måte kan sammenkoples i en rekke variasjonsmuligheter.

Dessuten er det et formål med oppfinnelsen å frembringe et gangtunnelsystem som tilfredsstiller de sikkerhetsmessige krav som må stilles til slike anlegg, også i de områder hvor seksjonene i systemet sammenkoples, samt i de områder hvor gangtunnelen svinger eller bøyer av.

Det er dessuten et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe et gangtunnelsystem som kan monteres, også i fritt spenn, ved hjelp av universalbeslag som er enkle å montere.

Gangtunnelsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hver seksjon i plansnitt danner en mangekant, at stenderne i hver enkelt seksjon er anordnet slik at senteravstanden mellom et flertall av stenderne, og fortrinnsvis mellom samtlige stendere, er like stor langs seksjonens perifere sideomkrets, og at sammenkoplingsorganer i form av avstivningsbeslag er fastgjort til undersiden av bjelkene i topprammen og stendernes sideflater, og avstivningsbeslagene er utstyrt med organer for fastgjøring til avstivningsbeslag på tilstøtende seksjoner i systemet.

Med gangtunnelsystemet ifølge oppfinnelsen oppnår man at den bærende konstruksjon, som utgjøres av bjelkene i topp- og bunnrammen og stenderne mellom rammedelene, får en mye større bære-evne og tålevne overfor nedbøyning før det skjer et sammenbrudd i konstruksjonen, når den treffes av tunge fallende gjenstander. Dette skyldes at stenderne nå er helsveiset til bjelkene i bunn- og topprammen, dvs. at sveiseskjøtene ikke lenger er beliggende i rammens frie bjelkespenn utenfor festepunktet mellom bjelker og stendere, slik tilfellet er for de ovennevnte ISO-hjørnene. Dessuten muliggjør løsningen ifølge den foreliggende oppfinnelse at flere seksjoner kan sammenkoples med en rekke valgfrie plasser-inger uten at det bores eller utformes hull eller spor i bærebjelker og stendere. Selve sammenkoplingsfestene er plassert til-støtende til festene mellom bærebjelker og stendere og medvirker til å hindre at de sammenkoplete seksjoner forskyves horisontalt eller vertikalt i forhold til hverandre.

Ifølge en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse er hvert avstivningsbeslag, som er plassert parallelt med seksjonens sideflater og som omfatter et hult bjelkeformet legeme eller et plant platelegeme, anordnet tilbaketrukket i en avstand fra planet som sammenfaller med seksjonens ytre plan. Avstivningsbeslaget anbringes fortrinnsvis i en avstand på ca 10 mm fra seksjonens ytre plan. Med denne løsning oppnår en at når to seksjoner i systemet settes inntil hverandre så støter ikke avstivningsbeslagene mot hverandre, noe som ellers ville hindre eller svekke sammenkoplingen av seksjonene.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelse av gangtunnelsystemet ifølge oppfinnelsen, omfatter festeanordningen et pro-filert plateformet beslag som er ombøyet til dannelse av to sidedeler som i tverrsnitt danner en vinkel på ca 90° med hverandre, og det plateformete beslag er utformet med gjennomgående hull, fortrinnsvis to i hver sidedel, idet hullene flukter med motsvarende hull i seksjonenes avstivningsbeslag når festeanordningen er riktig plassert, og festebeslaget er anordnet for om-legg rundt de sidekanter som dannes av to seksjoners tilstøtende hjørner, og seksjonene er ytterligere stillingsstabilisert i forhold til hverandre ved bolter som er innsatt gjennnom de fluktende hull i festebeslag og avstivningsbeslag.

De ovennevnte beslag kan i realiteten anvendes som et universalbeslag under sammenkopling av seksjonene og gir gangtunnelsystemet ytterligere styrke mot forskyvninger, samt at de forsterker mot nedbøyninger av selve konstruksjonen ved fallstøt.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse for montering i fritt spenn, omfatter et festebeslag for sammenføyning av seksjonenes bunnrammer, et plateformet legeme som er ombøyd til dannelse av to sidedeler som i tverrsnitt danner 90° med hverandre, idet det i den ene sidedel er utformet to hull som med festebeslaget i montert stilling, flukter med hullene i de motstøtende seksjoners avstivningsbeslag mens den andre sidedel er ytterligere ombøyd slik at den sammen med den ene sidedel i tverrsnitt danner en U-form mens et midtre endeparti av den ytterligere ombøyde del er utsparet for å danne et klo-formet festeorgan som montert danner omgripende anlegg med de tilstøtende bjelker i bunnrammene på to tilstøtende seksjoner.

Ved denne utforming kan festebeslaget effektivt hindre at bunndelene på to tilstøtende seksjoner bøyes bort fra hverandre når tunnelsystemet er oppmontert i fritt spenn.

For å forklare oppfinnelsen mer i detalj skal det henvises til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en grunnmodell (A) av en seksjon i gangtunnelsystemet ifølge oppfinnelsen med kvadratisk plansnitt. Fig. 2 viser et perspektivriss av en gangtunnelseksjon (B) i en utførelse med et rektangulært plansnitt. Fig. 3 viser en skjøteseksjon (C) i en utførelse med et plansitt som en likebenet trekant. Fig. 4 viser en ytterligere utførelse av en gangtunnelseksjon (D) med et plansnitt i form av en likesidet trekant. Fig. 5 viser en utførelse av en seksjon (E) med et plansnitt i form av en likesidet sekskant. Fig. 6 viser skjematisk et perspektivriss av en seksjon (F) med en innebygget spiraltrapp.

Fig. 7 viser et sidesnitt av en rett trappeseksjon (G).

Fig. 8-10 viser perspektivriss av tre utførelser av festebeslag for ytterligere forsterkning av sammenføyningen av til-støtende gangtunnellseksjoner. Fig. 11 viser i et delsnitt hvordan et forsterkningsbeslag er anbrakt ved sammenføyning av to tilstøtende seksjoner i gangtunnelsystemet ifølge oppfinnelsen. Fig. 12-16 viser plansnitt av gangtunnelsystemer ifølge oppfinnelsen i form av ulike montasjer av basisseksjonene ifølge fig. 1-4. Fig. 17 viser et sidesnitt av en utførelse av gangtunnelsystemet i fritt luftspenn i form av en gangbro med to rektangulære seksjoner (B) og trappeseksjoner hvorav den ene trappeseksjon ifølge fig 6. er skissert i to alternative retninger.

Til monteringen av gangtunnelsystemet ifølge oppfinnelsen og som er vist i flere utførelser på figurene 12-16, anvendes det en rekke basisseksjoner (A-G) som skal beskrives nærmere i det etterfølgende.

På fig. 1 er det vist et perspektivriss av en gangtunnelseksjon (A) med kvadratisk plansnitt og som kan anvendes i gang-tunnelsystmet ifølge oppfinnelsen. Seksjonen består av en bunnramme 11 og en toppramme 12 og stendere 15. Bunn- og topprammene er parallelle og består av parvis parallelle bjelker 13,14 (av firkantstål) som er sammenføyet, fortrinnsvis ved sveisning. Dessuten kan det være innsveiset parallelle avstivere (ikke vist på tegningen) mellom bjelkene i bunn og topprammen. Stenderne 15 anbringes mellom rammene og sveises fast til bjelkene 13,14. Senteravstanden (a) mellom stenderne er like stor rundt hele seksjonens sideomkrets. Mellom bjelkene i topprammen 12 og hver av de fire stenderne er det tilstøtende til festepunktet mellom bjelker og stendere, anordnet to festeanordninger i form av avstivningsbeslag 17. Beslagene 17 kan være fremstilt av hule bjelkeformete legemer eller plateformete legemer som fastgjøres såsom ved sveising. Avstivningsbeslagene 17 anbringes i skråstilling mellom hver stenders sidekant og undersiden av den til-støtende rammebjelke. Beslagene anbringes altså tilstøtende til sveisefestene mellom dragere og ramme. For den konstruksjon som vises på figur 1, er det således anordnet åtte avstivningsfester 17 mellom bjelker 13,14 og stendere 15. Avstivningsfestene 17, som lengdeveis er anordnet parallelt med seksjonens plane sideflater, er dessuten anbrakt tilbaketrukket fra seksjonens sideflater, og fortrinnsvis tilbaketrukket 1 cm, slik at avstivningsfestene på to tilstøtende seksjonssider under montasjen ikke støter an mot hverandre når seksjonene settes inntil hverandre.

Videre er det gjennom hvert avstivningsfeste 17 anordnet et hull 18 som er utboret vinkelrett på planet gjennom seksjonens plane sideflater. Avstivningsfestene 17 medvirker til å forsterke konstruksjonens støtabsorberende egenskaper samt at de anvendes når tilstøtende seksjoner 19,20 (se fig. 12) i systemet skal sammenkoples. Når seksjonene stilles inntil hverandre, flukter hullene 18 i de tilstøtende tilkoplingsfester 17 med hverandre og det innføres et fastspenningsorgan såsom en bolt med gjenget ende hvor det påsettes en mutter slik at seksjonene skrues inntil hverandre.

Det anbringes også avstivningsfester i forbindelse med stendernes sveisefester med bjelkene i bunnrammen. Disse kan med fordel påsveises etter at man kjenner oppbygningen og sammenset-ningen av gangtunnelsystemet slik at en unngår at avstivningsfestene danner snublekanter som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Dessuten anbringes det en heltrukken stålplate (ikke vist), oppå topprammen og en tilsvarende heldekkende (dvs. uten åpninger) og heltrukken (dvs. helsveiset) stålplate oppå bunnrammens bjelker. På topprammen 12 anordnes det forøvrig organer såsom løfteører 16 som anvendes under håndtering og løfting av seksjonene. Løfteørene 16 anvendes også til å fastgjøre sikringsstolper for rekkverk i tilfelle det skal foregå personferdsel oppå topprammen, og de kan f.eks. anvendes til å fastgjøre gitter på taket av seksjonen.

Med den foreliggende konstruksjon oppnår man at avstivningsfestene 17 fungerer støtabsorberende i belastningsøyeblikket når seksjonen utsettes for overbelastninger ovenfra og/eller fra siden.

På fig. 2 vises det en langstrakt seksjon (B) med rektangulært plansnitt til gangtunnelsystemet ifølge oppfinnelsen. Det er forøvrig denne basisseksjon som det i praksis anvendes flest av. Selve seksjonens konstruksjonen tilsvarer utformingen av den seksjon som vises på fig. 1, idet den består av parallelle topp-og bunnrammer 11,12 av sammensveisete parvis parallelle stål-bjelker 13,14 og stendere 15 som er innsveiset mellom rammene. I seksjonens lengderetning er det med regelmessig avstand anordnet ytterligere tverrstilte rammebjelker (skjult på tegningen) og stendere 15. Ifølge oppfinnelsen er disse rammebjelker og stendere anordnet med en senteravstand (a) som tilsvarer senteravstanden mellom stenderne 15 i seksjonens kortende (b) og de har samme dimensjoner som bjelker og stendere i den øvrige del av rammen. Dessuten er det innsveiset parallelle avstivere (ikke vist på tegningen) mellom bjelkene i bunn og topprammen. Tilstøtende til festepunktene mellom topprammebjeiker 13,14 og stendere er det på samme måte som for grunnmodellen på fig. 1, anordnet skråstilte avstivningsfester 17 hvor det er utboret hull 18 på tvers av seksjonens sideflater. I hvert hjørne av seksjonen finnes det således to slike avstivningsfester, mens det i tilknytning til stenderne som er anbrakt på seksjonens langsider, mellom hjørne-stenderne, finnes tre tilkoplingsfester, dvs. at to er anordnet parallelt med seksjonens lengderetning mens én er anordnet på tvers. Som for grunnmodellen ifølge fig. 1 kan det dessuten anordnes heldekkende stålplater oppå topprammen hhv. bunnrammen, idet det eventuelt anvendes korrugerte plater oppå topprammen, og det anordnes løfteører og eventuelt støttestolper for rekkverk på de punkter langs seksjonens sidebjelker hvor det er innsveiset stendere og rammebjelker. Den langstrakte seksjon utgjør i realiteten lengdeveis et multiplum av den kvadratiske grunnmodell som vises på fig. 1. Senteravstanden mellom de på langs av seksjonen anbrakte stendere er altså den samme som senteravstanden på seksjonens kortsider, samt at rammene er parallelle, dvs. at stenderne har samme høyde. Derved kan tverrenden av en tilstøtende seksjon sammenføyes valgfritt til hver av de langsgående åpninger som avgrenses av stenderne i den beskrevne seksjon.

Når to seksjoner nå stilles inntil hverandre slik det eksempelvis omtales ovenfor, flukter de før omtalte hull 18 i topp-rammenes avstivningsfester 17 slik at det kan innsettes et gjennomgående festeorgan, såsom en bolt med en gjenget ende hvor det kan anbringes en mutter slik at seksjonene kan fastskrues til hverandre.

De to ovennevnte seksjoner med kvadratisk hhv. rektangulært plansnitt (A,B) er egnet til gangtunnelsystemer som skal svinge i rette vinkler. Imidlertid kan det forekomme tilfeller hvor tunnelsystemet bør svinge i en bue rundt et hushjørne eller hvor tunnelseksjonene skal sammenkobles i andre ikke-rette vinkler. For å unngå de foran nevnte provisoriske løsninger ved sammenkopling av seksjoner eksempelvis når systemet svinger, slik at sikkerheten opprettholdes, er det ifølge oppfinnelsen anordnet ulike skjøteseksjoner.

Fig. 3 viser en skjøteseksjon med et plansnitt som en likebenet trekant (C) idet vinkelen ( alfa) mellom de like lange ben 22,23 er f.eks. 30°. I dette tilfelle er bunn- og topprammen fremstilt av de samme materialer og like kraftig dimensjonert som i de to foregående eksempler, bortsett fra at grunnsnittet er triangulært. Senteravstanden mellom stenderne langs de like lange sider 22,23 tilsvarer senteravstanden mellom stenderne i de tidligere omtalte seksjoner. I tilknytning til hver av topprammens to like lange ben er det mellom bjelkene og stenderne innfestet avstivningsfester 17 med samme utforming som tidligere vist, slik at eksempelvis kortsiden på en lengre rett tunnelseksjon kan sammenføyes med skjøteseksjonen. Skjøteseksjonen kan også stilles inntil og tilkoples til langsiden til en lengre rektangulær seksjon. Skjøteseksjonen er forøvrig på samme måte som for de foranstående eksempler utstyrt med løfteører, heltrukne plater i bunn- og topprammen samt innrettet til montering av sideplater, evt. med åpninger for innsetting av vinduer, montering av rekkverk, eller gitterstengsel o.l.

På fig. 4 vises det en skjøteseksjon som har at plansnitt som en likesidet trekant (D). Siden senteravstanden (a) mellom stenderne er den samme som for de øvrige seksjoner er det valgfritt sammenkoplingsmuligheter til seksjonens tre sideflater. På fig. 5 vises det en ytterligere utførelse av en slik skjøtseksjon utformet med et plansnitt som en likesidet sekskant (E). Hver av disse seksjoners (fig. 4 og 5) sideflater er dimensjonert på samme måte som de øvrige seksjoners sideflater hva gjelder løfte-ører, avstivningsfester mellom bjelker og stenderne, de heltrukne stålplater på topp og bunnrammene, sideveggenes tildekking med plater, gittere, evt. oppsetting av rekkverk. Ved denne utførelse av gangtunnelseksjonen kan følgelig forbindelsen eller skjøtingen med andre av de omtalte seksjoner skje via alle de seks like store sideflater.

På alle de omtalte utførelser er sideflatene standardiserte, dvs. at ved sammenkoplingen vil avstivningsfestene på to eller flere tilstøtende seksjoner flukte med hverandre slik at seksjonene kan sammenføyes ved hjelp av festebolter som innsettes gjennom de fluktende hull i avstivningsfestene. Slike festebolter er vanligvis gjengete bolter med tilhørende muttere, slik at seksjonene kan skrues nøyaktig inntil hverandre.

På fig. 6 vises det et sidesnitt av en seksjon (F) hvor det er innebygget en spiraltrapp 24 hvor selve bæresøylen 25 for trinnene er fastmontert til rammebjelker midt i seksjonen. I topprammen er det utformet en åpning for eksempelvis utstigning til eller fortsettelse i en oppåliggende ytterligere trappeseksjon eller til taket på en tilstøtende gangtunnelseksjon. Også på trappeseksjonen er det anordnet løfteører (ikke vist) til flytting av seksjonen. I en alternativ utførelse kan trappeseksjonen utgjøre en del av en langstrakt rektangulær gangtunnelseksjon hvor trappeseksjonen er plassert i den ene ende innen basisseksjonen med kvadratisk plansnitt.

På fig. 7 vises det et skjematisk perspektivriss av en seksjon (G) for en rett trapp idet sidesnittet av seksjonen danner et parallellogram. Trappeseksjonen er på figuren vist i en opp-reist skråstilling i forhold til et tenkt horisontalplan (H). Bunn og topprammene 11,12 er parallelle. Begge trappeseksjonens kortender 2 6,27 er utformet med standardisert åpning dvs. at senteravstandene mellom hjørnestenderne er som for de øvrige seksjoner, samt at det er anordnet tilkoplingsfester slik at trappeseksjonen i en skråstilling kan tilkoples direkte til de øvrige tidligere beskrevne seksjoner.

Til ekstra forsterkninger av sammenføyningen av seksjonene i systemet ifølge oppfinnelsen kan det anvendes ytterligere festebeslag som anbringes rundt skjøteområdet hvor hjørnene på to til-støtende seksjoner ligger an mot hverandre. Tre ulike typer festebeslag til dette formål er vist på fig. 8-10.

Festebeslaget ifølge fig. 8 omfatter et plateformet legeme som er ombøyd til dannelse av to sidedeler 28,29 som i et tverrsnitt danner en vinkel på 90° med hverandre. I det plateformete legeme er det utformet to gjennomgående hull 30,31, fortrinnsvis to i hver sidedel, slik at hullene flukter med motsvarende hull i seksjonenes avstivningsbeslag når beslagene er riktig plassert. Seksjonene stillingsstabiliseres i forhold til hverandre med gjengete bolter som er innsatt gjennom de fluktende hull 30,31 i festebeslag og avstivningsbeslag hvoretter beslaget festes ved at det skrues en mutter på bolten.

På fig. 9 vises det et beslag i en annen utførelse, og det fremgår at den ene sidedel 32 er identisk med den tilsvarende del 28 av beslaget som vises på fig. 8. Den andre sidedel 33 danner imidlertid et kloformet festeorgan ved at sidedelen er ytterligere ombøyd slik at beslaget danner et U-formet tverrsnitt, og et midtre parti 34 av sidedelen er utsparet. Derved kan det klofor-mete festeorgan danne omgripende anlegg mot to motstøtende bunn rammebjelker eller stendere på to tilstøtende seksjoner. Dette festeorgan anvendes til å holde seksjonenes bunnrammebjelker sammen under montering av et gangtunnelsystem og er nødvendig å anvende under .montering i fritt spenn.

En annen utførelse av et festebeslag er vist på fig. 9. Den ene sidedel 35 med festehull 30,31 som skal flukte med tilsvarende hull i avstivningsbeslaget i seksjonene, er identisk med den tilsvarende sidedel 28 som er vist på fig. 8. Den andre sidedel 36 omfatter imidlertid kun en langstrakt plan plate som vist på figuren, til å danne hold rundt motstøtende bjelker eller stendere i gangtunnelsystemet.

De to festebeslag som er vist på fig. 8 og 10 kan anvendes til å sammenføye både seksjonenes bunn- og topprammer. Dette gjelder også for de seksjoner som ikke har firkantet plansnitt, dvs at beslagene f.eks. også kan anvendes ved sammenføyning av en seksjon med likebenet tverrsnitt til kortenden på en seksjon med rektangulært plansnitt. Beslagene anvendes selvsagt også til å sammenføye to seksjoner som er montert oppå hverandre. Beslagene anvendes også når de rette seksjoner skal sammenkoples i fritt spenn. Festebeslaget ifølge fig. 9 anvendes imidlertid kun til sammenføyning av bunnrammene på tilstøtende seksjoner. For montering i fritt spenn er det hovedsakelig rette seksjoner som er aktuelle for sammenkopling.

På fig. 11 vises det et delsnitt av hvordan et forsterkningsbeslag av de ovennevnte typer er plassert for sammenføyning av to tilstøtende seksjoner 37,38 i gangtunnelsystemet ifølge oppfinnelsen. Det vises hvordan seksjonenes topprammer 12,12' sammenføyes ved at et beslag ifølge fig. 8 anbringes inntil de to seksjonenes bjelker og stendere 15,15' i hjørnene, og de fire festeboltene 39-42 er innsatt i beslagets hull og videre inn i de respektive hull 18 i avstivningsbeslagene 17 på de respektive motstøtende seksjoner 37,38. De viste beslag hindrer altså at seksjonene forskyves vertikalt eller horisontalt i forhold til hverandre.

På fig. 12-16 vises det (i sterkt forminsket målestokk) i plansnitt av en rekke alternative utførelser av gangtunnelsystemer som er bygget opp av de ovennevnte gangtunnelseksjoner (A-E). Det vil fremgå at systemet kan konstrueres med valgfrie og til- nærmet utallige modifikasjoner ved hjelp av de beskrevne seksjoner med kvadratisk, triangulært, rektangulært og sekskantet tverrsnitt.

På fig. 12 vises det eksempelvis et plansnitt av hvordan et gangtunnelkryss kan konstrueres ved hjelp av en sekskantseksjon (E) idet fra denne utgår tre sidegrener i form av to rektangulære (B) seksjoner og en kvadratisk (A) seksjon som start på tunneler

i ulike retninger videre forgreninger.

På fig. 13 vises det et eksempel på hvordan en U-sving i et gangtunnelsystem kan konstrueres ved hjelp av rektangulære seksjoner (B) og en rekke likebenete seksjoner (C). Fig. 14 viser hvordan det kan bygges opp et bueformet sving-formasjon ved hjelp av en kvadratisk seksjon (A) og likebenete seksjoner (C) idet disse fører videre til eksempelvis rektangulære seksjoner (B). Fig. 16 viser et annet eksempel på gangtunnelkryss hvor den likesidete seksjon (D) sammenkobles med rektangulære seksjoner

(B) .

På fig. 16 vises det hvordan en gangtunnel (A) kan utvides

til to parallelle baner (B) ved hjelp av tre sammenkoplete likesidete seksjoner (D).

Følgelig kan en med disse fåtallige seksjoner tilpasse gangtunnelsystemet til ethvert formål med hensyn til retninger, svinger, kryssende gangtunnelsystemer, broer, trapper osv.

Fig. 17 viser et sidesnitt av et gangtunnelsystem i et fritt luftspenn i forhold til et horisontalt underlag (H) i form av en gangbro omfattende to rektangulære seksjoner (B) vist på figur 2 og to trappeseksjoner (G) vist på fig. 6. Det er montert festebeslag 46 (ifølge fig. 8-10) mellom de to rektangulære seksjoner (B). Den ene trappeseksjon (G) er vist i to alternative retninger. Trappeseksjonene (G) kan således vendes begge veier, dvs.

både oppad 44 og nedad 45 ved kun å horisontaldreie seksjonen.

Claims (8)

1. Mobilt gangtunnelsystem omfattende et multiplum av seksjoner som er sammenkoplet ved hjelp av festeanordninger og hvor hver enkelt seksjon omfatter en bunnramme (11) og en toppramme (12) som er parallelle med hverandre og som er sammenføyet ved hjelp av støtteorganer i form av et antall stendere (15) som er anordnet innbyrdes parallelt mellom rammene langs seksjonens sideflater, idet bunnrammen og eventuelt topprammen og sideflatene er helt eller delvis tildekket, karakterisert ved at hver seksjon i plansnitt danner en mangekant, at stenderne (15) i hver enkelt seksjon er anordnet slik at senteravstanden (a) mellom et flertall av stenderne (15), og fortrinnsvis mellom samtlige stendere, er like stor langs seksjonens perifere sideomkrets, og at sammenkoplingsorganer i form av avstivningsbeslag (17) er fastgjort til undersiden av bjelkene (13,14) i topprammen og stendernes (15) sideflater, og avstivningsbeslagene (17) er utstyrt med organer for fastgjøring til avstivningsbeslag (17) på tilstøtende seksjoner i systemet.

2. Mobilt gangtunnelsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det er utformet et gjennomgående hull (18) i hvert avstivningsbeslag (17), og hullene (18) i to sammenføyde seksjoners tilstøtende beslag (17) flukter med hverandre for gjennomføring av en bolt, eksempelvis en gjenget bolt med tilhørende mutter, for fast sammenkopling av de til-støtende seksjoner.

3. Mobilt gangtunnelsystem i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at avstivningsbeslaget (17) omfatter et hult bjelkeformet legeme eller et plant platelegeme, idet beslaget i lengderetningen er anordnet tilbaketrukket i en avstand fra et plan som sammenfaller med seksjonens ytre plan.

4. Mobilt gangtunnelsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at minst én av seksjonene i systemet danner et rektangelformet plansnitt, og senteravstanden (a) mellom stenderne (15) er like stor langs hele seksjonens omkrets.

5. Mobilt gangtunnelsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hver festeanordning omfatter et pro-filert plateformet beslag som er ombøyet til dannelse av to sidedeler (28,29) som i tverrsnitt danner en vinkel på ca 90° med hverandre, og det plateformete legeme er utformet med gjennomgående hull (30,31) fortrinnsvis to i hver sidedel, idet hullene flukter med motsvarende hull i seksjonenes avstivningsbeslag (17) når beslagene er riktig plassert, og beslaget er anordnet omslut-tende rundt hjørnene hvor to tilstøtende gangtunnelseksjoner støter an mot hverandre, og festebolter er innsatt gjennom de fluktende hull (30,31,18) i festebeslag og avstivningsbeslag (17) .

6. Mobilt gangtunnelsystem i samsvar med krav 1 eller 5, hvor gangtunnelsystemet er montert i fritt spenn, eksempelvis en fot-gjengerovergang, karakterisert ved at et festebeslag for sammenføyning av seksjonenes bunnrammer, omfatter et plateformet legeme som er ombøyd til dannelse av to sidedeler (32,33) som i tverrsnitt danner en vinkel på ca 90° med hverandre, idet det i den ene sidedel (32) er utformet to hull (30, 31) som med festebeslaget i montert stilling flukter med hullene (18) i de motstøtende seksjoners avstivningsbeslag (17), mens den andre sidedel (33) er ytterligere ombøyet slik beslaget danner en U-form i tverrsnitt og et midtre parti (34) av sidedelen er utsparet for å danne et kloformet festeorgan som danner omgripende anlegg med de tilstøtende bjelker (14) i bunnrammene (11) på to tilstøtende seksjoner.

7. Mobilt gangtunnelsystem i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved en trappeseksjon som i sidesnitt har form som et parallellogram, idet seksjonens to kortender (26,27) er konstruert slik at senteravstanden (a) mellom stenderne er den samme som senteravstanden (a) mellom stenderne i de øvrige seksjoner, slik at trappeseksjonen valgfritt kan skråstilles i oppad- eller nedadgående (44 hhv. 45) retning for sammenkopling med de øvrige seksjoner.

8. Mobilt gangtunnelsystem i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at en trapp (24) er anordnet mellom seksjonens bunnramme og toppramme innen basisseksjonen med kvadratisk plansnitt, idet trappen omfatter en spiraltrapp hvor en bæresøyle (25) er fastgjort til sentrum av rammene og gangtrinn er fastgjort til søylen (25) slik at trinnene danner et spiralmønster, og i topprammen er det utformet en åpning for utgang til topprammens overside.