NO884567L - Induksjonsmotor med hastighetsregulering. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en styrbar induksjonsmotor med variabel hastighet, hvor hastighetsstyringen kan skje over et bredt område og hvor man har utmerkede dreiemomenter og virknings-grader .

En induksjonsmotor med kortslutningsrotor er ofte anvendt, fordi den har en enkel konstruktiv utførelse, er billig, er mindre utsatt for skader og dessuten oppviser både bra ytelse og virkningsgrad. En ulempe ved induksjonsmotorer av denne type er at startegenskapene ikke er gode. Det vil si at startmomentet ikke er tilstrekkelig tilfredsstillende, til tross for et høyt strømforbruk ved starten, og at det er vanskelig å oppnå en hastighetsstyring innenfor et bredt område med høy virkningsgrad.

I en induksjonsmotor med viklet rotor, hvor en sekundær resistor er innført mellom børster og sleperinger i rotor-viklingskretsen, kan en kontinuerlig og effektiv hastighets-kontroll oppnås på en forholdsvis enkel måte derved at man endrer motstandsverdiene og derved endrer motorens slipp. I en induksjonsmotor med kortslutningsrotor tillater imidlertid oppbyggingen ingen slik metode, og man benytter derfor metoder som angitt nærmere nedenfor.

En metode går ut på å variere strømf rekvensen. En annen metode går ut på å variere spenningen. Begge disse metoder er lite tilfredsstillende og de har den ulempe at styrevirk-ningen vil være liten ved lave hastighetsområder. Videre krever den førstnevnte metode dyre frekvensomformere som under frekvensomformingen vil gi høy harmonisk støy og andre elektromagnetiske bølger, som, dersom de går i strømledning-ene, vil gi ulike harmoniske støyproblemer, bevirke forstyrr-elser eller feil i regnemaskiner eller andre elektroniske innretninger, oppvarming av kondensatorer etc.

En annen metode for kontinuerlig hastighetsstyring går ut på at to induksjonsmotorkomponenter med samme poler plasseres aksialt side om side. To statorer har pr imaervikl inger som enten ved hjelp av mekaniske eller elektriske midler vil kunne gi en faseforskjell mellom de roterende magnetiske felt som genereres rundt hver av de to rotorkjernene i en enkelt rotor, slik at det oppnås en hastighetsstyring ved å variere faseforskyvningen, hvorved man endrer den kombinerte sekundære spenning, dvs. at man endrer den sekundære strøm som går i rotorens ledende elementer.

Det er også kjente et system hvor flere poltyper er anordnet i statorviklingskrefter i motoren og hastighetsstyringen utføres ved hjelp av en omkopling av polene. Dette system muliggjør en trinnvis eller ikke kontinuerlig hastighetsstyring, men muliggjør ikke en trinnløs og kontinuerlig hastighetsstyring.

Søkeren har innlevert en US-patentsøknad, US serial number 055,147, den 28.mai 1987. Den der beskrevne oppfinnelse vedrører en hastighetsstyrt induksjonsmotor som er kjenne-tegnet ved kombinasjonen av: en rotor utformet i ett stykke og med flere rotorkjerner med mellomliggende luftrom eller et mellomliggende ikke magnetisk kjerneparti, idet kjernene ligger på en felles akse og det på rotorkjernene er montert flere sammenkoplede ledende elementer,

flere statorer som har flere statorkjerner anordnet side om side og rundt de respektive rotorkjerner, med statorviklinger på de respektive statorkjerner, hvilke statorviklinger er tilknyttet eller seriekoplet til strømkilden,

koplingsorganer som kortslutter de ledende elementer ved luftrommet eller den ikke magnetiske kjernedel som er plassert mellom rotorkjernene, og

faseforskyvningsmidler for tilveiebringelse av faseforskjeller mellom de spenninger som induseres i de partier av de ledende elementer som vender mot en av statorene, og de spenninger som induseres i de tilsvarende deler av de ledende elementer som vender mot en annen av statorene.

Den der beskrevne oppfinnelse representerer en hastighetsstyrbar induksjonsmotor som sammenlignet med konvensjonelle induksjonsmotorer har overlegne startegenskaper og kan hastighetsstyres på en effektiv måte over et bredt område.

I en induksjonsmotor som beskrevet foran vil den strøm som går i forbindelses- eller motstandselementene som kortslutter flere av rotorens ledende elementer, øke og derved bevirke oppvarming av forbindelseselementene med tilhørende rask øking av varmeakkumuleringen i de ulike deler, eksempelvis i rotorens ledende elementer, når faseforskyvningsanordningen betjenes for å øke en faseforskjell mellom det roterende magnetfelt som tilveiebringes rundt de respektive rotorkjerner ved lavhastighet-drift av motoren. For at induksjonsmotoren skal kunne tåle kontinuerlig drift over et lengre tidsrom med lav hastighet eller med ofte endringer mellom lav hastighet-drift og høyhastighet-drift, er det vesentlig at hele systemet, særlig forbindelseselementene, rotorens ledende elementer og rotorkjerne, kan holdes i en avkjølt tilstand som følge av effektiv varmeutstrål ing.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en induksjonsmotor med hastighetsregulering, hvor hele enheten, særlig forbindelseselementene, rotorens ledende elementer, som er anordnet inntil og er kortsluttet med forbindelseselementene, over rotorkjernene, som også befinner seg nært inntil forbindelseselementene bli kjølt effektivt ved varmeutstrål ing, slik at derved motoren blir i stand til å kunne drives kontinuerlig med lav hastighet eller til å tåle ofte endringer mellom lav og høy hastighet, slik at man derved får en motor med høy levetid.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en induksjonsmotor hvis rotor har høy levetid.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en hastighetsstyrbar induksjonsmotor som innbefatter: en enhetlig rotor med flere rotorkjerner montert med en bestemt innbyrdes avstand på en felles akse, med flere ledende elementer som er sammenkoplet og montert på rotorkjernene, hvilke ledende elementer er kortsluttet ved hjelp av motstandselementeer på et sted mellom rotorkjernene, flere statorer plassert side om side og rundt de respektive rotorkjerner og forsynt med statorviklinger som er viklet på de respektive statorer,

en faseforskyvningsanordning for tilveiebringelse av faseforskjeller mellom de spenninger som induseres på de delene av de ledende elementer som vender mot en av de nevnte statorer, og de spenninger som induseres i de tilsvarende deler av de ledende elementer som vender mot en annen av statorene,

en luftbevegelsesanordnlng anordnet ved en av flere åpninger anordnet I maskinstativet, for Innføring av luft gjennom de andre åpninger og inn i interne luftpassasjer utformet mellom rotorkjernene og mellom statorene og maskinstativet, hvorved motstandselementene vil stråle ut varme og avkjøles, hvoretter luften går ut fra innsiden av maskinstativet, og

en styreanordning for styring av driften til luftbevegelsesanordningen basert på i det minste en type informasjon fra ulike informasjonstyper såsom rotorens rotasjonshastighet, faseforskjeller som tilveiebringes som et resultat av styringen av faseforskyvningsanordningen og en temperatur tatt på et egnet sted inne i maskinstativet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et snitt gjennom en induksjonsmotor ifølge

oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tverrsnitt av motoren i fig. 1, med en rotasjonsanordning for en stator og en fasedetekteringsanordning,

fig. 3 viser et tverrsnitt av induksjonsmotoren,

forsynt med en luftkjøleanordning,

fig. 4 viser et tverrsnitt av induksjonsmotoren med en

annen fasedetekteringsanordning,

fig. 5 viser et tverrsnitt av induksjonsmotoren med nok

en annen fasedetekteringsanordning,

fig. 6 viser et tverrsnitt av induksjonsmotoren med en annen rotasjonsanordning og en annen fasedetekteringsanordning ,

fig. 7 og 8 viser et eksempel på kjernen til et motstands-element,

fig. 9 og 10 viser et eksempel på kjernen til et ledende

element, og

fig.11 og 12 viser nok et eksempel på en kjerne for et

ledende element.

Utførelsesformer av oppfinnelsen er forklart nærmere nedenfor, under henvisning til tegningsfigurene. Selv om forklaringen gis i forbindelse med en trefase-induksjonsmotor, som kan ses på som en typisk flerfase-induksjonsmotor, så tør det være klart at oppfinnelsen også kan realiseres i andre flerfase-induksjonsmotorer. Med hensyn til rotortypene så er man ikke begrenset til en vanlig kortslutningstype, som benyttes i den nedenfor gitte beskrivelse, fordi man godt kan benytte andre typer, såsom en dobbel kortslutningstype, en rotor med dype spor eller en spesialtype, for en motor ifølge oppfinnelsen. Med uttrykket "ledende elementer" skal i denne beskrivelse menes ledende elementer anordnet i respektive spor i en kortslutningsrotor.

Fig. 1 viser et snitt gjennom en induksjonsmotor 1 Ifølge oppfinnelsen, mens fig. 2 viser et tverrsnitt av samme motor. På en rotoraksel 3 for en rotor 2 er det plassert rotorkjerner 2A.2B med en bestemt innbyrdes avstand. Mellom rotorkjernene 2A og 2B er det en ikke-magnetisk kjernedel 2C, men istedenfor en slik ikke-magnetisk kjerne kan det her i mindre induksjonsmotorer helt enkelt forefinnes et luftrom.

På tegningsfigurene er det her vist en ikke-magnetisk kjerne 2C mellom rotorkjernene 2A.2B. Denne ikke-magnetiske kjerne 2C kan være av et varmemotstandsdykt ig materiale, såsom asbest eller keramisk materiale (herunder fajanse, som brikker, og ikke-magnetiske nye keramiske materialer). Rotorkjernene 2A,2B bærer flere ledende elementer 5. Disse strekker seg mellom endene til rotorkjernene 2A,2B i den vanlige bur-form og begge ender av de ledende elementer 5 er forbundne med kortslutningsringer 6,7. De ledende elementer 5 er forbundne og kortsluttede ved hjelp av resistive eller forbindende elementer r ved den ikke-magnetiske kjerne 2C mellom rotorkjernene 23A og 2B. De resistive elementer r kan være av et høyresistent materiale såsom nikrom-tråd, stål med karboninnhold og ledende keramer. Det er ikke nødvendig at samtlige ledende elementer 5 er tilknyttet motstandselementene r, og eksempelvis kan slik tilknytning bare være anordnet for annet hvert element. Eventuelt kan motstandselementene r være belagt med et isolerende belegg.

I rotorkjernene 2A,2B og i den ikke-magnetiske kjerne 2C er det utformet flere innvendige luftpassasjer 10 som strekker seg fra ende til ende i rotoren 2. Fra disse luf tpassasjer går det ut flere radielle luftpassasjer 11 mot rotorens 2 omkrets. Rotoren 2 er ved sine to ender forsynt med vifter 12,13 som tjener til å blåse luft Inn i luftpassasjene 10 når rotoren 2 roterer. På omkretsen til den ikke-magnetiske kjerne 2C er det anordnet flere kjøleskovler 144. Disse er anordnet som i et bladskovlhjul og er av et ikke-magnetisk materiale såsom aluminium, rustfritt stål, keramer, harpiks, gummi og glass. Er kjøleskovlene 14 av ledende materiale, så er det ønskelig at deres overflater er belagt med isolasjonsmateriale. Når det gjelder kjøleskovlene 14, så er det mulig at den ikke-magnetiske kjerne 2C i seg selv kan være utformet som et skovlhjul. Et egnet antall skovler 14 med egnet utforming kan eventuelt være montert på en eller begge innerender av rotorkjernene 2A,2B. Foreligger et luftrom mellom rotorkjernene 2A,2B, så kan skovler 14 eksempelvis være montert direkte på rotorakselen. Også motstandselementene r kan virke som skovler 14 dersom de gis en tilsvarende form og eksempelvis plasseres i sikksakk linjer.

Den enhetlige rotor 2 er dreibart opplagret i begge ender ved hjelp av lagre 17,18 i lagerhus 15,16, slik at rotoren 2 kan dreie seg fritt i maskinstativet 20. Lagerhusene 15,16 er fastgjort til maskinstivet 20, som har sylindrisk form, ved hjelp av bolter og muttere. I lagerhylsene 15,16 er det uttatt flere luftpassasjehull 21.

En første stator 25 med statorviklinger 23 og en andre stator 26 med statorviklinger 24 er anordnet rundt rotorkjernen 2A.2B og er plassert side om side på innerveggen i maskinstativet 20. Mellom maskinstativet 20 og den første stator 25 er det anordnet kontaktlagere 27,27 hvis bevegelse mot høyre og venstre begrenses av stoppringer 28,28 innlagt i innerveggen i maskinstativet 20. Den andre stator 26 er fast fiksert i maskinstativet 20 ved hjelp av en fikseringsring 29A. Denne fikseringsring har et egnet antall åpninger for gjennomgang av luft. Videre er statoren fastholdt ved hjelp av enn f ikser ingsring 29B. En pulsmotor 30 er montert på oversiden av maskinstativet 20, og et drivtannhjul 31 er fast montert på pulsmotorens utgående aksel. Drivtannhjulet 31 går gjennomen åpning i maskinstativet og har inngrep med et tannhjul 32 som er fast montert på og rundt den første stator 25. Den første stator 25 vil således kunne dreies om rotoraksen i samsvar med en påvirkning utøvet av rotasjons-mekanisme, hvis hovedelement er den nevnte pulsmotor 30. Som følge av den relative rotasjonsforskjell som tilveiebringes relativt den andre stator 26 når den første stator 25 roterer, blir det mellom de magnetiske felt rundt de respektive rotorkjerner 2A.2B tilveiebragt en faseforskjell. Det vil si at rotasjonsmekanismen for den første stator 25 utgjør en fase forskyvningsanordning PD av mekanisk art.En styring av rotasjonsgaden for den første stator 25, det vil si en styring av en faseforskjell mellom de roterende magnetfelt, oppnås ved at pulsmotoren 30 koples til å dreie seg med eller mot urviseren. Som drivkraftkilde på rotasjonsmekanismen kan det istedenfor pulsmotoren benyttes andre egnede servomekanismer, såsom eksempelvis pneumatiske eller hydrauliske sylindersystemer. En enkel metode Innbefatter eventuell manuell regulering, ved hjelp av manuelt betjenbare organer. På tegningene er det forutsatt at en stator, her den første stator 25, dreies i forhold til den andre stator 26. Det er imidlertid mulig å utlegge systemet slik at både den første stator 25 såvel som den andre stator 26 dreier seg i samme retning, men med ulike rotasjonshastigheter, eller at begge statorer dreier seg i motsatte retninger. I utførelses-eksempelet er faseforskyvningsanordningen PD som nevnt et mekanisk arrangement, men man kan naturligvis også benytte et elektrisk sådant, eksempelvis ved å benytte et system for sjalting av forbindelsene til statorviklingene, en faseforskyver av induksjonstypen, eller en kombinasjon av et mekanisk og elektrisk arrangement. Statorviklingene 23,24, som er viklet på henholdsvis første og andre stator 25,26, kan tilknyttes trefase-nettet på to måter. Den ene måten er en seriekopling mens den andre er en parallellkopling. Førstnevnte metode er overlegen i mange henseender, men sistnevnte kan også være anvendbar i visse tilfeller.

Det skal nå redegjøres for en luftbevegelsesanordnlng 50, hvis drift styres med signaler som sendes ut fra en styreanordning 60. Luftbevegelsesanordningen 50 er her anordnet på maskinstativets 20 øvre midtparti. Luftbevegelsesanordningen 50 innbefatter et luftbevegelseskammer 51 som er åpent i toppen og som er slik montert at kammeret 51 dekker en av åpningene 35, nemlig åpningen 35A. I kammeret 51 er det en viftemotor 52 med en tilhørende vifte 53. Luftbevegelsesanordningen 50 kan enten være slik at omgivende luft presses inn for kjøling av de innvendige komponenter, da særlig motstandselementene r, mens oppvarmet luft går ut gjennom åpningene 35 (med unntagelse av åpningen 35A), eller slik at luften går inn gjennom åpningene 35 (med unntagelse av den som er dekket av viften) og ut gjennom åpningen 35A og gjennom kammeret 51. Sistnevnte metode gir best kjølevirkning for det viste arrangement hvor kammeret 51 er anordnet på toppen. For mer effektiv kjøling kan et luftkjølesystem 120 for kjøling av luften tilknyttes åpningene 35, slik det er vist i fig. 3. Luftkjølesystemet 120 består i hovedsaken av en radiator 123 som omgir åpningen 35 i bunndelen av maskinstativet 20, en vannbeholder 124, og en pumpe 125 i forbindelsen mellom radiatoren 123 og vannbeholderen 123. Luftkjølesystemet kan eventuelt være i form av en kjøleanord-ning innbefattende en kompressor og kjølegass.

Styringen av luftbevegelsesanordningen 50, dvs. start, stopp eller hastighetsregulering av viftemotoren 52, skjer ved hjelp av en styreanordning 60 på basis av ulike informasjoner. Som slik styreinformasjon er en hastighetsfølger 62 tilknyttet styreanordningens 60 inngangsside. Eastighetsføl-eren 62 avføler rotorens 2 rotasjonshastighet. Videre kan det som styreinformasjonskilde benyttes en fasedetektor 64 som detekterer de faseforskjeller som styres og innstilles av faseforskyvningsanordningen PD. En aktuell informasjonskilde er også en temperaturføler som er direkte koplet til eller anordnet i nærheten av komponenter som vil varmes opp eller akkumulere varme, slik at man derved kan måle temperaturene til disse komponenter eller til luften rundt. Som hastighets-føler 62 er man ikke bundet til bruk av det takometer 63 som er vist i fig. 1, idet man naturligvis kan benytte andre ikke-kontakt-følere eksempelvis av strobo-typen. En mulig føler er også en fotoelektrisk føler som kan tilknyttes rotorkjernene 2A,2B, den ikke-magnetiske kjerne 2C, de ledende elementer 5 etc. Temperaturfølgeren 66 kan fordel-aktig være en termistor 67 anordnet mellom rotorkjernene 2A,2B på innerveggen i maskinstativet 20. Benyttes det en elektrisk faseforskyvningsanordning PD, så er det mulig å benytte faseforskjellen i form av tilsvarende signaler som går direkte tilstyreanordningen 60, slik at man da ikke trenger faseføleren 64.

Luftbevegelsesanordningen 50 styres av styreanordningen 60 på følgende måte. Når motoren går i høyhastighetsområdet, i hvilket område det avfølte signal fra hastighetsføleren 62 ligger over en viss, på forhånd bestemt verdi, vil styreanordningen 60 bevirke at luftbevegelsesanordningen 50 stopper, eller at viftemotorens 52 rotasjonshastighet reguleres omvendt proporsjonalt med øket verdi for det avfølte signal. Når motoren går i høyhastighetsområdet vil strømmen i motstandselementene r være liten og man har derfor en liten oppvarming og en liten varmeakkumulering. Man trenger derfor ikke den tvungne kjøling ved hjelp av luftbevegelsesanordningen 50. Går derimot motoren i et lavhastighetsområde, dvs. et område hvor det avfølte signal med hastighetsføleren 62 ligger under en bestemtverdi, så vil styreanordningen 60 starte luftbevegelsesanordningen 50, henholdsvis akselerere viftemotoren 52 omvendt proporsjonalt med synkingen til det avfølte signal. Går motoren I et høyhastighetsområde og det avfølte signal ffra faseforskyvningsanordningen 64 befinner seg under det bestemte nivå, så vil styreanordningen 60 bevirke at luftbevegelsesanordningen 50 stopper eller at viftemotoren 52 reduserer sin rotasjonshastighet, direkte proporsjonalt med disse signaler. Omvendt, går motoren i et lavhastighetsområde samtidig som det avfølte signal fra faseforskyvningsanordningen 64 ligger over det bestemte nivå, så vil styreanordningen 60 bevirke at luftbevegelseanord-ningen 50 stopper eller at viftemotoren 52 akselereres, proporsjonalt med signalnivået. Er den med temperaturføleren 60 avfølte temperatur under et bestemt nivå, så vil styreanordningen 60 stoppe luftbevegelsesanordningen 50 eller bremse viftemotoren 52, direkte proporsjonalt med temperaturnivået. Er derimot den avfølte temperatur over en bestemt verdi, så vil styreanordningen 60 stoppe luftbevegelsesanordningen 50 eller akselerere viftemotoren 52, proporsjonalt med det avfølte temperaturnivå.

Nedenfor skal noen eksempler på fasedetekteringsanordninger 64, med mekanisk faseforskyvningsanordning PD, beskrives nærmere.

I fig. 2 er det vist et første eksempel på en fasedetektor 64A. På innerveggen i maskinstativet 20 er det en ikke-magnetisk plate 71. Denne ikke-magnetiske plate 71 bærer derpå eller innleiret flere magnetiske biter 72A-F. Disse bitene har innbydes ulike diametre og er anordnet i rekke-følge i samsvar med diameteren. En magnetisk føler 72 for avføling av magnetkraften er anordnet på ytteromkretsen til den roterbare stator 25, og er anordnet i tilknytning til de magnetiske biter 72. Den magnetiske føler 73 sender signaler til styreanordningen 60 og disse signaler representerer informasjon vedrørende forskjeller i de avfølte verdier, i samsvar med forskjellene i diametre for de magnetiske biter 72A-F. Signalene korresponderer til de relative rotasjonsforskjeller mellom første og andre stator 25,26, dvs. faseforskjellene mellom de respektive roterende magnetfelt som tilveiebringes av henholdsvis første og andre stator 25,26 rundt rotoren 2. Fasedetektoren 64 utgjøres således av den magnetiske føler 73 i samvirke med de magnetiske biter 72A-F. Arrangementet kan naturligvis være omvendt, dvs. at den magnetiske føler 72 befinner seg i maskinstativet 20, mens de magnetiske biter 72A-F befinner seg på den første stator 25.

Fig. 4 viser et annet eksempel på en fasedetekteringsanordning 64B. Den første stator 25 har på sin endevegg en buet plate 82 med flere detekteringshull 80A-M. Disse hullene har ulike diametre og på maskinstativet 20 er det på innerveggen ved hjelp av en brakett 83 festet en fotosensor 84 i stilling overfor detekteringshullene 80. Et lysemmiterende element (ikke vist) er anordnet i en stilling overfor fotosensoren 84 og bak platen 82. Fotosensoren 84 sender signaler til styreanordningen 60. Disse signaler er informasjon vedrørende forskjeller i hulldiameterne for hullene 80, i samsvar med de relative rotasjonsforskjeller mellom første stator 25 og andre stator 226, dvs. faseforskjellene mellom de respektive magnetfelt som dannes rundt rotoren 2 av henholdsvis første og andre stator 25,26.

Fig. 5 viser et tredje eksmepel på en fasedetekteringsanordning 64C. Den første stator 25 har på sin omkretsvegg en detekteringsplate 91. Platen har avlang form. På innerveggen i maskinstativet 20 er det flere grensebrytere 92A-G. Når den første stator 25 roterer vil de bevegelige deler i grense-bryterne kontakte detekteringsplaten 91 slik at man derved kan detektere den relevante faseforskjell.

I fig. 2-5 representerer henvisningstallet 38 en solenoid anordnet i maskinstativet 20. Når solenoiden 38 tilføres strøm vil samvirket med en utragende del av solenoiden 38 og tannhjulet 32, som er montert på den første stator 25, frigjøres. Den første stator 25 vil da være i en roterbar tilstand. Normalt, når solenoiden 38 Ikke tilføres strøm, vil solenoidens utragende del være i samvirke med tannhjulet 32 og derved hindre den første stator 25 I å rotere.

Fig. 6 viser et fjerde eksempel på en fasedetekteringsanordning 64D. Den første stator 25 bærer på siden et snekkehjul 100. Dette har inngrep med en snekkeskrue 103 gjennom en åpning 102 i bunndelen av maskinstativet 20. Den ene enden av snekkskruen 103 er tilknyttet akselen til en pulsmotor 105 mens den andre enden er tilknyttet en roterende innkoder (potensiometer) 107. Denne roterende innkoder 107 gir signaler i samsvar med rotasjonsforskjellen mellom første og andre stator 25,26, det vil si faseforskjellen mellom de respektive roterende magnetfelt som tilveiebringes rundt rotoren med de første og andre statorer 25,26. Arrangementet i fig. 6 er bedre enn de som er beskrevet foran. Dette fordi den første stator 25 og pulsmotoren 105 er sammenkoplet ved hjelp av snekkeskruen 103 og snekkehjulet 100. Det kreves altså ingen ekstra eller separate midler (såsom solenoiden 38) for å bringe den første stator 25 til fiksert tilstand når den første stator 25 er stoppet. Fordi den roterende innkoder 107 (potensiometer) benyttes, kan faseforskjeller detekteres trinnløst.

I fig. 7-12 er det vist noen eksempler på den ikke-magnetiske kjerne 2C som befinner seg mellom rotorkjernene 2A.2B. Fig. 7 og 8 viser henholdsvis sideriss og snitt av kjernen 130 for motstandselementene. Motstandselementene r, som kortslutter de ledende elementer 5, som går mellom rotorkjernene 2A,2B, er lagt inn i kjernen 130 derved at de er belagt med et ikke-magentisk materiale som har høy varmemotstand og isolasjonsvirkning. Slike materialer kan eksempelvis være keramer (herunder også fajanse, nye keramer etc), harpiks, gummi, glass, asbest, aluminium og rustfritt stål etc. Kjernen 130 bæres av rotorakselen 3 og kan være forsynt med flere åpninger 132, som vist i fig. 8, i høyre halvdel av figuren. Med et slikt arrangement vil det selv om de ledende elementer 5 eller motstandselementene r oppvarmes, ikke bare være mulig å hindre deformering av motstandselementene, men det vil også være mulig å hindre oksydering av motstandselementene. Slik oksydering skyldes oppvarming av motstandselementene r. Fig. 9 og 10 viser henholdsvis sideriss og snitt gjennom en kjerne 140 for de ledende elementer. Motstandselementene r, som kortslutter de ledende elementer 5, som går mellom rotorkjernene 2A.2B, er lagt inn i kjernen 140 idet de er belagt med et egnet ikke-magnetisk materiale som nevnt ovenfor, hvilket materiale har høy varmemotstand og god isolasjonsvirkning. Kjernen 140 bæres på rotorakselen 3 ved hjelp av flere armer 142. Mellom armene 142 dannes det åpninger 144. Et slikt arrangement gjør det mulig å hindre deformeringer av de ledende elementer 5 under driften av motoren. Fig. 11 og 12 viser nok et eksempel på en kjerne 150 for de ledende elementer, i henholdsvis sideriss og snitt. De to kjernene 150A,150B, som er av et egnet ikke-magnetisk materiale, med høy varmemotstand og isolasjonsvirkning, som nevnt ovenfor, er utført slik at de ledende elementer 5 er belagt med et egnet materiale, og kjernene er montert ved de respektive mot hverandre vendte ender av rotorkjernene 2A2B.

Claims (8)

1. Induksjonsmotor med hastighetsregulering, karakterisert ved at den innbefatter: en enhetlig rotor (2) med flere rotorkjerner (2A.2B) anordnet med en Innbyrdes avstand på en felles akse (3) og med flere ledende elementer (5) som er innbyrdes forbundne og montert på rotorkjernene, hvilke ledende elementer (5) er kortsluttet ved hjelp av motstandselementer (r) på et sted mellom rotorkjernene (2A,2B), flere statorer (25,26) anordnet side om side og rundt de respektive rotorkjerner (2A,2B), hvilke statorer har statorviklinger (24), en faseforskyvningsanordning (PD) for tilveiebringelse av faseforskjeller mellom de spenninger som induseres i de deler av de ledende elementer (5) som vender mot en av statorene (25) og de spenninger som induseres i de tilsvarende deler av de ledende elementer (5) som vender mot en annen av statorene (26) , en luftbevegelsesanordning (50) anordnet ved en (35A) av flere åpninger (35) i maskinstativet (20), for føring av omgivende luft gjennom åpningene (35), inn i innvendige luftpassasjer (10) utformet mellom rotorkjernene (2A,2B) og mellom statorene (25,26) og maskinstativet (20), for derved å muliggjøre varmeutstrålIng fra og avkjøling av motstandselementene (r), og for føring av den oppvarmede luft til utsiden av maskinstativet (20), og en styreanordning (60) for styring av driften til luftbevegelsesanordningen (50) basert på i det minste en type informasjon valgt blant flere mulige informasjoner som relateres til rotorens rotasjonshastighet, faseforskjeller tilveiebragt ved hjelp av faseforskyvningsanordningen og temperaturer tatt på et egnet sted i maskinstativet.

2. Induksjonsmotor ifølge krav 1, karakterisert ved at flere luftskovler (14) eller lignende er anordnet mellom rotorkjernene (2A.2B).

3. Induksjonsmotor ifølge krav 1, karakterisert ved at styreanordningens (60) inngangsside er tilknyttet en hastighetsføler (62) for avføling av rotorens rotasjonshastighet .

4. Induksjonsmotor ifølge krav 1, karakterisert ved at styreanordningens (60) inngangsside er tilknyttet en fasedetekteringsanordning (64) som detekterer en faseforskjell tilveiebragt ved hjelp av faseforskyvningsanordningen (PD), idet luftbevegelsesanordningen (50) styres basert på de avfølte signaler fra fasedetekteringsanordningen (64).

5. Induksjonsmotor ifølge krav 1, karakterisert ved at styreanordningens (60) inngangsside er tilknyttet en temperaturføler (66) anordnet på et egnet sted innenfor maskinstativet (20), idet luftbevegelsesanordningen (50) styres basert på de avfølte signaler fra temperaturføleren.

6. Induksjonsmotor ifølge krav 1, karakterisert ved at de ledende elementer (5) mellom rotorkjernene (2A,2B) er innlagt i en kjerne (140) som helt eller delvis består avikke-magnetisk materiale med hly varmemotstand.

7. Induksjonsmotor ifølge krav 1, karakterisert ved at motstandselementene (r) som er anordnet mellom rotorkjernene (2A.2B) er innlagt i en kjerne (130) som helt eller delvist består av ikke-magnetisk materiale med hly varmemotstand.

8. Induksjonsmotor ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at det nevnte ikke-magnetiske materiale er et Isolasjonsmateriale eller er belagt med et isolasjonsmateriale .