NO883045L - Fremgangsmaate og behandling av tre og kull. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for behandling av med skadelige stoffer behandlet treverk henholdsvis trekull, spesielt bygningsdeler, og helt spesielt slike som er impregnert med trebeskyttelsesmidler av for eksempel konservert, malt eller impregnert type av kategorien jernbanesviller, lysledninger, vann- og bropillarer og lignende, for å fjerne disse skadelige stoffer.

Fremgangsmåter for tørking og modning henholdsvis dehydrati-sering og impregnering av treverk er kjent. Slike fremgangsmåter er beskrevet for eksempel i DE-PS 100.558, 228.268, US-PS 2.435.219 henholdsvis GB-PS 1.402.191. Derved blir treverket som oftest enten oppvarmet i lukkede beholdere med en oppløsningsmiddelblanding (hvorved ekstraksjonsmidlet eventuelt kan gjenvinnes) eller treverket blir oppvarmet i et bad i en vannuoppløselig substans for å fjerne vann.

DE-PS 334.307 beskriver en fremgangsmåte for gjenvinning av de i impregnert treverk foreliggende konserveringsmidler ved fraksjonert destillasjon av impregnerte bygningstrematerialer som peler, master, jernbanesviller og lignende. Som konserveringsmiddel antas de å foreligge som oljer henholdsvis harpikser.

Felles for de ovenfor angitte patenter er at det generelt er umulig å fjerne de skadelige stoffer, spesielt impregneringsmidler, i den grad at det ved etterfølgende forbrenning ikke settes fri skadelige stoffer til atmosfæren.

Foreliggende oppfinnelse har derfor som oppgave så og si fullstendig å fjerne skadelige stoffer fra treverk og spesielt bygningstreverk som for eksempel er impregnert med trebeskyttelsesmidler som steinkulltjæreolje, eventuelt i aldret form, jernbanesviller, master, peler og lignende, for derved å kunne brenne treverket henholdsvis trekullet uten risikofylt emisjon. Også sponplater og lignende skal her legges inn under begrepet treverk.

Denne oppgave løses ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art idet, eventuelt etter en finoppdeling av treverket henholdsvis trekullen, det for ekstrahering og i egnet partikkelstørrelse foreliggende treverk henholdsvis trekull underkastes en ekstraksjon, spesielt av de organiske uønskede stoffer, med en oppløsningsmiddelblanding som minst inneholder ett allfatlsk og/eller cykloalifatiske hydrokarbon og minst en polaralifatisk og/eller cykloalifatisk forbindelse .

En anordning spesielt for gjennomføring av fremgangsmåten av den innledningsvis nevnte art karakteriseres ifølge oppfinnelsen ved at det for det i finoppdelt form foreliggende treverk, for eksempel trekullbiter, er anordnet en ekstraktor i hvilken det som ekstraheringsmiddel foreligger en fortrinnsvis azeotrop kokende oppløsningsmiddelblanding av minst et, fortrinnsvis kun av C- og H-atomer oppbygget, allfatlsk og/eller cykloalifatisk hydrokarbon, for eksempel en heksan, og minst en polar, fortrinnsvis kun av C-, H- og O-atomer oppbygget, allfatlsk og/eller cykloalifatisk forbindelse, for eksempel keton, eter, alkohol, karboksylsyrer.

Oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, underkravene og tegningen, og dette representerer en foretrukket utførelsesform.

Trematerialene som jernbanesviller, lyktestolper, brotreverk og lignende ble henholdsvis blir impregnert med trebeskyttelsesmidler for å øke holdbarheten.

For slike formål anvendes oljeaktige midler som for eksempel steinkull tjæreolje men også vannoppløselige salter. Bygningstreverk blir spesielt konservert, lakkert og lignende.

Ut over dette kan det i treverket være tilstede ytterligere forbindelser som herbicider, fungicider, insekticider henholdsvis stoffer med biocid virkning som ved behandling ble tilsatt trebeskyttelsesmidlene og/eller anvendt med en etterbehandling av det allerede impregnerte treverk. Ved forbrenning av impregnert treverk vil det alltid settes fri skadelige stoffer. Fra trebeskyttelsesmidler som steinkulltjæreolje settes fri aromatiske forbindelser som på grunn av cancerogen henholdsvis generell toksisk virkning er en belastning for miljøet. Ut over dette er det ved anvendelse av organiske klorforbindelser og/eller klorider, å frykte at det dannes høytoksiske deoksiner og/eller dibenzofuraner. Fra uorganiske trebeskyttelsesmidler vil det ved forbrenning settes fri fluorider, klorider samt sublimerbare forbindelser som for eksempel arzen, antimon og/eller kvikksølvforbindel-ser. Ut over dette er det også her ved nærvær av organiske klorforbindelser og/eller klorider, å frykte en dannelse av høytoksiske dioksiner og/eller dibenzofuraner. Ved behandling av slike impregnerte bygningstrematerialer som jernbanesviller, lyktestolper og lignende, råder det en høy usikker-het med henblikk på de inneholdte skadelige stoffer da det etter årtiers bruk ikke eller ikke lenger kan fastslås hvilke trebeskyttelsesmidler eller tilsetningsmidler som ble benyttet opprinnelig, om og/eller hvilke midler senere er anvendt og hvordan stoffene har forandret seg i løpet av bruksperioden. For å oppnå en ordnet forbrenning av slike trebygningsdeler er på grunn av miljø og omgivelsesbelastnin-gen kun et forbrenningsanlegg med høytemperatur etter-forbrenning og røkgass våtvasking eller en høytemperatur forgasningsmetode, aktuelt. Slike fremgangsmåter har dog den mangel at det ved siden av det høye energibehov også oppstår betydelige mengder spesialavfall i form av vaskevann og/eller slam, noe som i sin tur krever ytterligere energiintensive arbeidstrinn for fjerning. Trekull som fremstilles fra treverk som er belastet med skadelige stoffer frigir ved forbrenning av materialet disse stoffer, spesielt tungmetaller, noe som kan gjøre at disse avsettes på matvarer som tilberedes med slik trekull (grillkull, fullmektigens anmerkning).

I henhold til oppfinnelsen blir nu de i treverket henholdsvis de i trekullen inneholdte skadelige stoffer henholdsvis substanser som kan føre til dannelse av skadelige stoffer, fjernet før forbrenning ved ekstrahering. Ifølge oppfinnelsen karakteriseres en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type ved at treverket henholdsvis trekullen som foreligger i en for ekstrahering egnet partikkelstørrelse, underkastes en ekstrahering, spesielt av de organiske skadelige stoffer, med en oppløsningsmiddelblanding som inneholder minst et allfatlsk og/eller cykloalifatisk hydrokarbon og minst en polar allfatlsk og/eller cykloalifatisk forbindelse.

Det er nærliggende å fjerne de skadelige stoffer, spesielt impregneringsmidler henholdsvis tungmetaller, med derfor spesifikt egnede oppløsningsmidler idet treverket behandles med egnede løsemidler i rekkefølge eller med blandinger derav. Således kan for eksempel treverk som oppviser en grunnimpregnering på basis av krom-kobber-klorid og en etterbehandling med steinkulltjære, etter hverandre behandles med benzen, toluen eller xylen og alkohol, eller en blanding av disse oppløsningsmidler, og deretter med mineralsyre. Med disse metoder er det imidlertid ikke mulig å fjerne alle skadelige stoffer. Det er heller ikke oppfinnelsens mening å anvende aromatiske oppløsningsmidler da rester av disse oppløsningsmidler i det ekstraherte treverk i den senere tid er påvist å danne toksiske skadelige stoffer ved forbrenningen.

Overraskende er det nu fastslått at ved anvendelse av den ifølge oppfinnelsen foreslåtte oppløsningsmiddelblanding kan fastslås en synergistisk virkning, noe som betyr at det ved anvendelse av denne oppløsningsmiddelblanding kan oppnås fullstendig fjerning av de skadelige stoffer på effektiv måte og hurtigere enn ved anvendelse av enkelte oppløsningsmidler med spesifikk virkning eller blandinger av spesifikt virksomme oppløsningsmidler.

Den synergistiske, det vil si den forsterkende virkning av oppløsningsmiddelblandingen ifølge oppfinnelsen opptrer når det i denne blanding foreligger minst en komponent med polar karakter. Som organiske forbindelser med polar karakter har spesielt alkoholer, etere, ketoner og karboksylsyrer vist seg spesielt virksomme. Som spesielt virksomme og fordelaktige viser seg anvendelsen av azylotropt kokende oppløsningsmid-delblandinger, noe som også muliggjør en enklere frem-gangsmåtegjennomføring med henblikk på fordamping og kondensasjon og også en energi innsparing på grunn av kokepunktsreduksjonen.

En anordning for gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte karakteriseres i henhold til oppfinnelsen ved at den etter inndampingen av ekstrakten tilbakeblivende rest, spesielt steinkulltjære, anvendes som innleiringsmatriks for spesialavfall, eventuelt etter behandling og/eller blanding med et basisk virksomt stoff, for eksempel oksyder og/eller hydroksyder av alkali-- og/eller jordalkalimetaller, basisk virksomt spesialavfall og lignende.

I de etterfølgende eksempler skal virkningen av slike blandinger illustreres.

Eksempel 1:

En jernbanesville av lerketre som etter 37 års anvendelse ble skiftet ut og som i det vesentlige var impregnert med steinkulltjæreolje, ble delt opp på en høvelmaskin loddrett til vekstretningen. Etter derpå følgende homogenisering av høvelsponet ble det tatt flere prøver og totalklorinnholdet formidlet til 0,13 vekt-£. 500 g av det således oppnådde trespon ble ekstrahert i en Soxhletapparatur i 160 minutter med benzen. Tilbakeløpsforholdet for apparaturen ble innstilt slik at 40 oppløsningsmiddelgjennomløp kunne noteres. Vekttapet for det impregnerte treverk, regnet tilbake på den opprinnelige anvendte mengde, var 0,12$.

Eksempel 2:

500 g trespon, forberedt som i eksempel 1, ble ekstrahert under de samme betingelser med n-heksan. Vekttapet lå ved 11,356 og totalklorinnholdet utgjorde 0,13$.

Eksempel 3:

Man arbeidet som i eksempel 1 og ekstraherte med 2-propanol. Vekttapet utgjorde 14,7# og totalklorinnholdet 0,11$.

Eksempel 4:

Man arbeidet som i eksempel 1 og ekstraherte 80 minutter med en heksan og så en ytterligere 80 minutter med 2-propanol. Vekttapet utgjorde 17,3# og totalklorinnholdet utgjorde 0, 09%.

Eksempel 5:

Man arbeidet som i eksempel 1 og ekstraherte med en azeotrop kokende blanding av 77 vekt-# n-heksan og 23 vekt-# 2-propanol. Vekttapet utgjorde 19,6 vekt-#, det totale klorinnhold lå under blindverdien på 0,07 vekt-# slik verdien ble fastslått på prøver av ubehandlet, lufttørket lerketre.

Eksempel 6:

Fra en utrangert stolpe av furu med en grunnimpregnering av trebeskyttelsesmiddel på krom-kobber-fluoridbasis og med en flere gangers etterimpregnering med steinkulltjæreolje i det såkalte dag-nattområdet ble kuttet av ved mastefoten, spaltet i vekstretningen i deler som var ca. 5 x 3 cm og disse deler ble delt opp loddrett på vekstretningen i ca. 3 mm tykke spon. Etter derpå følgende homogenisering av tresponen ble det tatt av flere prøver og totalklorinnholdet fastslått til 0,11 vekt-5é og fluorinnholdet til 0,21 vekt-£. 500 g av de således oppnådde trespon ble ekstrahert i en Soxhletapparatur i 90 minutter med en azeotropt kokende blanding av 23 vekt-# deoksan og 77 vekt-Sé eddiksyre. Tilbakeløpsforholdet for apparaturen ble innstilt slik at man kunne notere 18 oppløsningsmiddel gjennomløp. Til totalmengden på 7 1 oppløsningsmiddelblanding ble det under ekstraheringen dråpevis tilsatt 30 g eddiksyreanhydrid. Totalklorinnholdet for det ekstraherte treverk lå under påvisningsgrensen på 0,07 vekt-#, fluorinnholdet under påvisningsgrensen på 0,02 vekt-#.

Eksempel 7:

En utrangert stolpe av furutre med en grunnimpregnering av trebeskyttelsesmiddel på basis av krom-kobber-arsenat og en etterimpregnering ved injeksjon med kvikksølv(II)-klorid ble det fremstilt spon som i eksempel 6. Totalklorinnholdet ble fastslått til 0,24 vekt-56, arseninnholdet til 0,18 vekt-£ og kvikksølvinnholdet til 0,65 vekt-#. Tresponene ble ekstrahert med en azeotropt kokende blanding av 67 vekt-# cyklohek-san og 33 vekt-# maursyre. Ekstraheringsbetingelsene ble overholdt som i eksempel 6. Totalklorinnholdet i det ekstraherte treverk lå under påvisningsgrensen av 0,07$, arseninnholdet under påvisningsgrensen på 0,007 vekt-# og kvikksølvinnholdet under påvisningsgrensen på 0,0002 vekt-#. På samme måte som med prøvene fra eksempel 5 ble de ekstraherte trespon brent og i tillegg ble røkgassen ført over en 2 vekt-# oppløsning av kalsiumhydroksyd. Hverken i kondensat eller i vaskevæsken kunne klorid, fluorid, arsen eller kvikksølv påvises. Ved inndamping av ekstraktene ble det fastslått at resten ikke lenger på noen måte tilsvarte den opprinnelige anvendte steinkulltjaereolje, tvertimot oppsto det ved forflytting av de lavmolekylære komponenter og oksydasjon av de inneholdte forbindelser, en tjærelignende masse som kan ansees som en aldret henholdsvis oksydert steinkulltjære. Denne rest kan anvendes videre, for eksempel som tilsetning til epoksyharpikser, det foreslås imidlertid at resten anvendes som innleiringsmatriks for spesialavfall. Som spesielt fordelaktig har det vist seg å behandle resten før videre anvendelse som matriks, med et basisk virksomt stoff. Ved denne forholdsregel blir sure bestanddeler henholdsvis reaktive grupper nøytralisert slik at det oppnås en kjemisk stabilisert innleiringsmatriks.

Som basisk virksomme stoffer foreslås oksyder og/eller hydroksyder av alkali- og/eller jordalkalimetaller. Som spesielt økonomisk og fordelaktig ansees det å anvende ekstraheringsresten for stabilisering av basisk virkende spesialavfall. Som basiske virkende spesialavfall kan det for eksempel anvendes alkalisk kondisjonert tørket galvaniske slam og basiske rester fra opparbeiding fra gassutlad-ningslamper. Den således stabiliserte innleiringsmatriks kan tilpasses kravene ved iblandlng av for eksempel bltumen og/eller parafin og/eller ozokerit og/eller montanvoks. Ved anvendelse av ekstraheringsresten som innleiringsmatriks oppnår man ikke bare en besparelse i forhold til konvensjo-nelle matrikser som bitumen eller svovel, man anvender i tillegg skadelige stoffer henholdsvis rester fra treekstra-heringen på fornuftig måte.

Ved forbrenning av ekstraherte treprøver fastslår man at ved ekstraheringsprosessen ifølge oppfinnelsen ikke bare fjerner impregneringsmidlene men også de naturlige harpiksbe-standdeler fra veden slik at det ved forbrenning av ekstrahert ved avgis mindre skadelige stoffer i røkgassen henholdsvis til atmosfæren enn ved forbrenning av ikkebehandlet ved. Ved et forbrenningsforsøk ble ekstrahert trespon fra eksempel 5 forbrent, røkgassen ledet gjennom et rør av kvartsglass og avkjølt til romtemperatur. På samme måte ble trespon av naturlig ubehandlet tørket lerkeved forbrent. Mens det ved forbrenning av ekstrahert ved kun oppsto en tynn, så og si ikke synlig film av vannuoppløselige stoffer og vandig konsentrat i kvartsrøret, oppsto det ved forbrenning av ikkebehandlet ved et tydelig gult røkintenst belegg av tretjære og vandig kondensat. En forbrenning av ifølge oppfinnelsen ekstrahert ved kan derfor fordelaktig gjenn-omføres i et konvensjonelt fyringsanlegg. Ifølge oppfinnelsen foreslås det at den ved forbrenningen ekstrahert ved frisatt forbrenningsenergi anvendes for driften av ekstraheringen og for inndamping av ekstrakten. Energioverskuddet kan utnyttes som varme og/eller for strømproduksjon.

Ved ekstrahering av vedprøver henholdsvis trekull som inneholder uorganiske trebeskyttelsesmidler har man fastslått at ekstraheringen av de skadelige stoffer foregår spesielt effektivt når oppløsningsmiddelblandingen inneholder en allfatlsk monokarboksylsyre. Derved har maursyre og eddiksyren vist seg spesielt virksomme. Ved anvendelse av uorganiske trebeskyttelsesmidler ble det henholdsvis blir det i stort omfang anvendt blandinger på basis av krom-kobber-fluorider. Ved siden av dette er det også kjent å anvende arsen- eller antimonforbindelser. Kjent er også anvendelse av kvikksølv(II)klorid for etterimpregnerlng ved injeksjon. Ved anvendelse av disse trebeskyttelsesmidler kommer det til en fiksering, det vil si til omsetning av forbindelsene med bestanddelene i veden. Ved anvendelse av blandinger på basis av krom-kobber-fluorid skjer det dannelse av kromkryolitt. Ved siden av dette er det også tilstede et overskudd av fluorid som betegnes som mobilt. Hvis på denne måte impregnert ved behandles med vandige fortynnede mineralsyrer vil riktignok det mobile fluorid for en stor del fjernes, de fikserte bestanddeler går dog kun i liten grad i oppløsning. Man har også bemerket av veden sveller på grunn av vannopptak og gjennomtrenging av oppløsningsmiddel gjøres vanskelig.

Overraskende er det nu fastslått at man med oppfinnelsens oppløsningsmiddelblanding som inneholder en monokarboksylsyre som maursyre eller eddiksyre, også kan fjerne de fikserte fluorider. På samme måte blir også kvikksølv-, arsen- og antimonforbindelsene fjernet. Videre ble det fastslått at ekstraheringen forløp raskere og fullstendigere når det i veden i form av fuktighet inneholdte vann fjernes henholdsvis bindes.

Det er kjent at vannfrie oppløsningsmidler meget godt opptar vann, også i spormengder, slik at det er hensiktsmessig og fordelaktig å fjerne det i treverket Inneholdte vann for å forbedre tilgjengeligheten for oppløsningsmidlet i treporene henholdsvis kapillarene. Avvanning av den ifølge oppfinnelsen foreslåtte oppløsningsmiddelblanding kan skje på kjent måte, for eksempel med fosforpentoksyd eller natriumsulfat, ifølge oppfinnelsen foreslås det dog at man unngår en anrikning av vann i en eddiksyreholdig blanding av azeotropt kokende oppløsningsmidler ved tilsetning av eddiksyreanhydrid.

Ved ekstrahering av treprøver ble det fastslått at den for tilgjengeligheten av oppløsningsmidlet henholdsvis for gjennomtrengning av treverket med oppløsningsmidder er anordningen av snittflatene ved findelingen av treverket av betydning. Det foreslås at treverket som skal ekstraheres kappes loddrett på vekstretningen. Denne forholdsregel byr også den fordel at energitilførselen for findelingen holdes lav. I forsøk er det fastslått at den tid som går med for ekstrahering av impregnert ved som er kappes loddrett på vekstretningen med en resulterende tykkelse av sponene på 3 mm er like stor som for trespon på 0,5 mm som oppnås ved behandling på langs av vekstretningen. Trekull bør foreligge i stykker med en størrelse på ca. 10 cm x 10 cm x 10 cm ved ekstraheringen.

Naturlig nok oppstår det ved ekstrahering av uorganiske skadelige stoffer ingen steinkullt jaerelignende rester men likevel kan disse uorganiske rester anvendes videre eller forenes med restene fra ekstrahering av oljeaktige trebeskyttelsesmidler. I henhold til oppfinnelsen foreslås det at ekstraheringsprosessen gjennomføres i et lukket anlegg ved atmosfæreundertrykk for å forhindre at oppløsningsmiddel damper og/eller skadelige stoffer trer ut i biosfæren.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er egnet til å behandle med skadestoffer belastet ved og å finne en fornuftig og økonomisk utnyttelse av behandlet materiale og har den fordel at man oppnår utnyttbar energi uten omgivelsesbelastning samt en innleiringsmatriks for spesialavfall, og at det derved ikke oppstår noen, henholdsvis nevneverdige restmengder av spesialavfall.

Videre har det vist seg at det er hensiktsmessig at spesielt ved utskilling av tungmetaller fra trekullet, oppløsningsmid-delblandingen i det minste under en del av ekstraheringsfor-løpet gassbehandles med luft, O2eller lignende for oksygenanrikning og at det tilsettes et oksydasjonsmiddel som for eksempel H2O2i en mengde som er tilstrekkelig til å overføre de tilstedeværende metaller til salter.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares ved hjelp av tegningen som skjematisk viser et anlegg for gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte.

I en ekstraheringsbeholder 1 foreligger det findelte trestykker 16 som er fylt med skadelige stoffer, for eksempel impregnerte bygningsdeler eller trekul1stykker. I en oppløsningsmiddelbeholder henholdsvis -fordamper 11 befinner seg oppløsningsmiddelblandingen 17 som fordampes med en oppvarmingsinnretning 4. Via rørledningen 5 blir dampene ført til en kondensator 6 med en kjøleslange 7 og kjøle-innretning 8 og kondensatet trer inn i den derunder liggende ekstraheringsbeholder 1 og renner over trestykkene. Via rørledningen 9 blir oppløsningsmiddelblandingen med fra treverket utløste stoffer tilbakeført til oppløsningsmiddel-beholderen 11 der det skjer en anrikning av skadestoffer da de via rørledning 5 bortførte oppløsningsmiddeldamper er frie for skadestoffer. Via en rørledning 10 blir den anrikede oppløsningsmiddelblanding kontinuerlig eller etter behov ført til en lnndampingsinnretning 3 som oppvarmes ved hjelp av en varmeanordning 12.

Oppløsningsmiddelblandingen dampes av og føres tilbake via en rørledning 13 til oppløsningsmiddelfordamperen 11 mens en fortykket rest inneholdende spesielt steinkulltjære og andre organiske og uorganiske skadelige stoffer, oppfylles i beholdere 14, for eksempel fat, for eksempel for å kunne blandes med via tilførselsinnretningen 15 tilførte andre skadelige stoffer og/eller ytterligere matriksmaterialer, for eksempel biturnen.

Med 2 er det vist en f orbrenningsinnretning for den fra skadelige stoffer befridde tremasse som mates med varmeenergi fra varmeinnretningene 4 og 12.

De til ekstraktoren 1 tilførte trespon forminskes til en tykkelse på 4 til 8 mm på tvers av fiberretningen. Derfor er det planlagt at det oppstrøms ekstraheringsanordningen 1 er anordnet en oppkappingsinnretning der treverk henholdsvis trekullen fortrinnsvis oppkappes i vekstretningen. Videre kan det være anordnet en innretning for termisk forbehandling av veden oppstrøms ekstraheringsanordningen 1. Oppkapp-ingsinnretningen henholdsvis varmeforbehandlingsinnretningen er ikke vist i tegningen.

Fordelaktig er det når det etter ekstraheringsinnretningen 1 er anordnet en tørke 22 for å drive ut oppløsningsmiddel-blandingen fra veden henholdsvis trekullen slik som for eksempel et varmekammer, en induksjonsspole 19 gjennom hvilken veden henholdsvis kullen føres eller lignende, som antydet med pilen 33 blir vedstykkene og spesielt trekull-stykkene etter ekstrahering ført fra ekstaheringsbeholderen 1, for eksempel via en skruetransportør, til en tørkeinnret-ning 22 som danner et kammer omgitt av en ved hjelp av ledninger 18 matet induksjonsspole 19 og som gjennomløpes av trestykkene. Det i kammeret avdrevne oppløsningsmiddel som så og si ikke inneholder skadelige stoffer føres via en ledning 21, eventuelt via en kjøler 20, til oppløsnings-middelbeholderen 11 eller resirkuleres i inndampningsinnret-ningen 3. Det tørkede treverk tilføres forbrenningsinnret-ningen 2. Tørket trekull pakkes og transporteres bort. Tørkingen kan også skje termisk, kapasitivt, med mikrobølger og så videre.

Da tungmetallene foreligger som metall i trekull fordi de reduseres under karboniseringen, er tilførsel av et oksydasjonsmiddel til oppløsningsmiddelblandingen hensiktsmessig for å overføre metallene til salter. For dette formål er det knyttet en innretning for tilførsel av et oksydasjonsmiddel til ekstraheringsbeholderen 1.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for behandling av skadelige stoffer som settes fri ved forbrenning av ved henholdsvis trekull, fortrinnsvis trebyggedeler, byggtre, og så videre, spesielt av med vedbeskyttelsesmidler behandlede, for eksempel konserverte, malte, Impregnerte trebyggedeler henholdsvis bygningstre, for eksempel jernbanesviller, stolper, vann- og brotreverk og lignende, for å trekke av skadelige stoffer,

   karakterisert ved en oppløsningsmid-delblanding som inneholder minst et allfatlsk og/eller cykloalifatisk hydrokarbon og minst en polar allfatlsk og/eller cykloalifatisk forbindelse.
2. 2.

   Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at veden før ekstrahering underkastes en forulming,

   en pyrrolyse, en karbonisering, eventuelt inntil trekull-stadiet.
3. 3.

   Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at oppløsningsmiddelblandingen inneholder 2-80 og fortrinnsvis 3-60$ polare alifatiske og/eller cykloalifatiske forbindelser.
4. 4 .

   Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det anvendes polare alifatiske og/eller cykloalifatiske forbindelser som inneholder oksygen i bundet form.
5. 5.

   Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,

   karakterisert ved at det som alifatiske og/eller cykloalifatiske hydrokarboner kun anvendes forbindelser som er bygget opp av C og H, for eksempel n-heksan.
6. 6.

   Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,

   karakterisert ved at det som polare alifatiske og/eller cykloalifatiske forbindelser kun anvendes slike som er bygget opp av C, H og 0, for eksempel ketoner, etere, alkoholer eller karboksylsyrer.
7. 7.

   Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6,

   karakterisert ved at det for ekstrahering av uorganiske skadelige stoffer slik som tungmetaller som polare forbindelser anvendes monokarboksylsyrer, fortrinnsvis maursyre, eddiksyre, propionsyre eller lignende.
8. 8.

   Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det, spesielt ved utskilling av tungmetaller fra trekull, gjennomføres en gassbehandling av oppløsningsmiddelblandingen, i det minste under en del av ekstraheringen, med luft, O2 eller lignende for oksygenanrikning, eller at det tilsettes et oksydasjonsmiddel som H2 O2 i en mengde som er tilstrekkelig til å overføre tilstedeværende metall til salt.
9. 9.

   Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8,

   karakterisert ved at det som oppløsnings-middelblanding anvendes en azeotropt kokende blanding.
10. 10.

    Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,

    karakterisert ved at veden som skal ekstraheres kappes til stykker med en tykkelse på 3 til 10 mm loddrett på vekstretningen.
11. 11.

    Fremgangsmåte Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, karakterisert ved at den etter inndamping av ekstrakten tilbakeblivende rest, spesielt steinkulltjære, anvendes som innleiringsmatriks for spesialavfall, eventuelt etter behandling og/eller blanding med et

    basisk virkende materiale, for eksempel oksyder og/eller hydroksyder av alkali- og/eller jordalkalimetaller, basis virkende spesialavfall eller lignende.
12. 12.

    Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at det for skadelige stoffer befridde treverk forbrennes og at den ved forbrenningen friblivende forbrenningsenergi anvendes for ekstrahering henholdsvis tilbakedamping av oppløsningsmiddelblandingen og eventuelt for inndamping av ekstrakten.
13. 13.

    Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at veden henholdsvis trekullen etter ekstraheringen tørkes henholdsvis at oppløsningsmiddelblandingen dampes av henholdsvis drives ut ved varmetilførsel.
14. 14.

    Innretning for behandling av skadelige stoffer som settes fri ved forbrenning av ved henholdsvis trekull, fortrinnsvis trebyggedeler, byggtre, og så videre, spesielt av med vedbeskyttelsesmidler behandlede, for eksempel konserverte, malte, impregnerte trebyggedeler henholdsvis bygningstre, for eksempel jernbanesviller, stolper, vann- og brotreverk og lignende, for å trekke av skadelige stoffer, spesielt for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at det for den i oppkappet form foreliggende ved henholdsvis trekull i stykker er anordnet en ekstraheringsinnretning (1) i hvilken befinner seg en fortrinnsvis azeotropt kokende oppløsningsmiddelbland-ing av minst et, fortrinnsvis kun av C og H oppbygget,

    allfatlsk og/eller cykloalifatisk hydrokarbon, for eksempel n-heksan, og minst en polar, fortrinnsvis kun av C, H og 0 oppbygget allfatlsk og/eller cykloalifatisk forbindelse, for eksempel keton, eter, alkohol eller karboksylsyre.
15. 15 .

    Innretning Ifølge krav 14, karakterisert ved at det til ekstraheringsinnretningen (1) er koblet et

    forbrenningsanlegg (2) for fra skadestoffer befridd ved med hvilken eventuelt oppløsnlngsmiddelfordamperen (1) og/eller en Inndamplngsinnretningn (3) for ekstraheringsresten kan oppvarmes.
16. 16.

    Innretning ifølge kravene 14 og 15, karakterisert ved at det oppstrøms ekstraheringsinnretningen (1) er anordnet en innretning for termisk forbehandling av veden.
17. 17.

    Innretning ifølge et av kravene 14 til 16, karakterisert ved at det nedstrøms ekstraheringsinnretningen (1) er anordnet en tørkeinnretning (22) for utdrivning av oppløsningsmiddelblandingen fra veden henholdsvis trekullen som for eksempel er dannet av et oppvarm-ingskammer, en induksjonsspole (19) gjennom hvilken veden henholdsvis trekullen føres, eller lignende.
18. 18.

    Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at den i tørkeinnretningen (22) avdrevne oppløsnings-middel blanding fortrinnsvis resirkuleres til oppløsnings-middelbeholderen (19).
19. 19.

    Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 18,

    karakterisert ved at det i tilknytning til ekstraheringsinnretningen (1) er anordnet en innretning (24) for tilførsel av et oksydasjonsmiddel.