NO882878L - Reflektor for en parabolantenne. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en reflektor for en parabolantenne fremstilt av et laminat, bestående av to skikt av elektrisk godt ledende metall og et mellomliggende, vesentlig jevntykt skikt av et plastmateriale med lav elektrisk ledningsevne.

Slike antennereflektorer, som f.eks. anvendes til mottagning

av satelittsignaler, har vist seg å være både formstabile og forholdsvis billige, men samtidig beheftet med en vesentlig ulempe at det i den strålingsmottagende og sendende metall-flate induseres kantstrømmer som i sin tur gir opphav til uønskede strålingslober.

Det er derfor et hovedformål med oppfinnelsen å utforme reflektoren slik at virkningen av disse kantstrømmer vesentlig eli-mineres, og dette formål realiseres fullstendig med den reflektor som er kjennetegnet med de trekk som fremgår av kravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i tilknyt-ning til den ledsagende tegning. Fig. 1 viser et sentralt, skjematisk aksialt snitt gjennom ene reflektor. Fig. 2 viser et forstørret detaljriss, tatt langs linjen II-II på fig. 1. Fig. 3 viser et ekvivalentskjerna for reflektoren i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser et snitt langs akselen av en parabolreflektor eller speil 1, som er oppbygget av tre skikt 2, 3 og 4 som danner et laminat, dvs. samtlige skikt er fast forbundet med hverandre. Laminatets oppbygning fremgår best av fig. 2. I

det viste utførelseseksempel står den utstrålende eller strålingsmottagende flate av et metallskikt 2, som er forbundet med et elektrisk ledende eller i det minste hovedsakelig ikke-ledende skikt 3 av et plastmateriale, f.eks. et polypropen-

skikt, et styrenskikt eller et tilsvarende skikt av et elektrisk ikke-ledende materiale. På undersiden av dette skikt er det fast anbragt et aluminiumskikt 4. Selvfølgelig kan både de elektrisk ledende skikt 2 og 4 bestå av hvilket som helst metall med god ledningsevne, f.eks. kobber eller sølv.

Under drift av den antenne som reflektoren 1 inngår i, dannes det rundt reflektorens kantparti 5 såkalte kantstrømmer som gir opphav til forstyrrelser eller dårlig mottagning på grunn av en ikke tilsiktet lobedannelse. I henhold til oppfinnelsen dimensjoneres det isolerende plastskikt 3 slik at hele reflektoren 1 danner en kondensator 6 med en impedans som nærmer seg 0 i forhold til jord 7 fordi metallskiktet 2 induserte strømmene ved antennens driftfrekvens, som f.eks. er 12 GHz.

Om man f.eks. velger skiktene 2 og 4 av en godt ledende metall-folie eller metallplate og det isolerende plastskikt 3 av polypropen med en tykkelse på 5 mm, får man en kondensator med følgende verdier.

Tykkelsen på metallskiktet er praktisk av helt underordnet betydning.

Det valgte isolasjonsmateriale, polypropen, har en relativ permittivitet i r= 2,25.

I henhold til formelen

hvor C er kapasitansen uttrykt i F, S = tykkelsen av skiktet f- f x f hvor

<- °rLo

£ = 8,854 x 10 F/m og

A = arealet

= 0,005 m

får man under antagelse at parabolreflektoren har en diameter pa 0,9 m og et areal A = 0,69 m 2, kapasitansen

og med den angitte driftsfrekvens en impedans ^0 .

Om man derimot skulle anvende det isolerende skikt 3 som et bindemiddelskikt med en tykkelse på f.eks. 0,01 mm blir kapasitansen C ved en gitt frekvens ca. 1300 nF, dvs. en vesentlig reduksjon av impedansen.

Det isolerende plastskikt forutsettes å være i det minste hovedsakelig jevntykt.

En slik lav impedans, som delvis avhenger av det isolerende skikts 3 dielektriske egenskaper og tykkelse og av drifts-frekvensen, har vist seg å medføre så godt som fullstendig eliminasjon av de nevnte forstyrrende lobene. Denne uventede effekt kan ikke helt forklares, men kan være forårsaket av en avledning til jord av de induserte strømmene og dermed en dempning eller eliminering av sidelobene eller av at kapasitansen medfører en slik fordeling eller modifisering av kantstrømmene at de forstyrrende lobene helt eller i det minste hovedsakelig forsvinner.

Claims (3)

1. Reflektor (1) for en parabolantenne fremstilt av et laminat, bestående av skikt (2,4) av elektrisk godt ledende metall og et mellomliggende, vesentlig jevntykt skikt. (3) av et plastmateriale med lav elektrisk ledningsevne, karakterisert ved at plastskiktets (3) tykkelse og permittivitet velges slik at ved antennens driftfrekvens danner reflektoren (1) en kondensator (6) med lav impedans til jord (7).

2. Reflektor i henhold til krav 1, karakterisert ved at de to metallskikt (2,4) består av aluminium, sølv eller kobber og plastskiktet av polypropen.

3. Reflektor i henhold til krav 2, for bruk i frekvensom-rådet 12 GHz, karakterisert ved at polypropenskiktet har en tykkelse på 5 mm.