NO882749L - Dental-sonde. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en gingival sulci-dybdeindikator som benyttes av tannleger. Slike sonder, eller lignende sonder, kan også anvendes i andre dentale områder, eksempelvis for måling av dybden eller lengden til en rotkanal.

Gingival sulci er betegnelsen for lommene mellom gingival-vevet (gommen) og tennene. Dybden i gingival sulci måles vanligvis fra kanten til gingiva (toppen av gommen) og til det epiteliale feste (det punkt hvor gommen er festet til tannen). I forbindelse med de to mest vanlige sykdommer i gommen og rundt tennene, nemlig gingivitis (betennelse i gommen) og fremskreden periodontal betennelse (noen ganger benevnt pyorrohea), svulmer gommen opp og trekker seg vekk fra tennene. Pyorrhea er anslått som den ansvarlige for de fleste tannløsninger hos voksne, mer enn de vanlige karies-sykdommer (hull i tennene). Den mest effektive beskyttelse mot gingivitis og pyorrhea er tidlig oppdagelse av endringer i gingival sulci, ved hjelp av periodiske målinger og notering av lommedybden på ulike steder rundt hver tann.

For slik måling forefinnes det flere sondetyper. Et vanlig instrument er et som innbefatter et håndtak med en fast utragende hylse hvorfra det rager ut en sondespiss. Denne sondespissen er enten festet direkte til en mekaniske indikator eller er festet indirekte, ved hjelp av ledninger, til en strømindikator i håndtaket. En ulempe med denne tidligere kjente sonde er at for å kunne måle sulcus-dybden må sondehylsen legges an mot den gingivale kant, mens sondespissen føres ned i sulcus, helt til den når frem til det epiteliale feste. Ved bruk av en slik sonde vil sondespissen ikke være synlig for tannlegen under nedføringen i sulci. Dersom sondespissen kjøres for langt inn så kan man utilsiktet rive opp eller penetrere det epiteliale feste. Fordi dybdemålingen indikeres på håndtaket må dessuten tannelgen enten måle og notere de enkelte verdier selv, eller foreta notering ved å rope ut verdiene til en assistent, som så noterer ned verdiene.

I samtlige typer av periodontale måleinstrumenter er det nødvendig å utøve en lav, konstant kontrollert kraft på sondespissen. Er den utøvede kraft for stor, så kan det betente gingivale feste skilles fysisk fra tannen. Er den utøvede kraft for liten, så kan det forekomme at sondespissen ikke strekker seg helt frem til bunnen av den periodontale lomme.

I en annen sonde benyttes det et sondelegeme med en fast lengde. Sonden er tilknyttet en bevegbar hylse og hylsens bevegelse relativt sonden benyttes som indikasjon på dybden i gingival sulcus. Måleverdiene noteres ved at operatøren betjener en fotbryter. Selv om denne sonden representerer en forbedring sammenlignet med andre, så må allikevel operatør-en, fordi sonden har en fast lengde, stadig være varsom , nettopp for å unngå penetrering av det epiteliale feste. Operatøren må også arbeide nøyaktig slik at man er sikret at hylsen befinner seg i en slik stilling at man får maksimal sondespiss-frilegging før målingen foretas. Dersom en opptegnelsesinnretning er tilknyttet, så må man sørge for at målingene tas i en bestemt rekkefølge slik at de opptegnede verdier kan korreleres til en spesifik måling. Tas målingene i en uordnet rekkefølge så vil hele sekvensen kunne måtte vrakes og målingene gjentas, fordi man ikke kan korrelere måleverdiene med målestedene.

Tidligere kjent utstyr må også kalibreres periodisk. Slik kalibrering er tidskrevende fordi kalibreringen må skje med sondespissen ragende helt ut fra hylsen, hvoretter digital-fremstillingen må nullstilles og ny kalibrering må foretas, med sondespissen trykket inn i hylsen. Denne prosedyre må så gjentas helt til man har fått konsistente målinger i begge stillinger. Ved tidligere kjent utstyr utføres kalibrering hver gang en sondespiss byttes. I noen av de tidligere kjente innretninger blir alle data borte når en kalibrering foretas midt i en målesekvens.

Det forefinnes derfor et behov for en sonde som muliggjør målinger med en innstillbar sondekraft, idet sonden skal være selvkalibrerende og gi nøyaktige målinger. Sonden skal ha en spiss som strekkes ut når man måler en lommebunn, idet sondespissen skal kunne holdes i en slik utført stilling under påvirkning av en lav og reproduserbar kraft, idet målingen skjer ved å presse sonden mot en lommebunn og sondespissen trekker seg inn i sonde-innretningen når den utøvede kraft er større enn den spennkraft som virker i sondeinnretningen. På den måten reduseres faren for penetrering av det epiteliale feste og sonden kan benyttes for måling og notering av lommedybder i en hvilken som helst ønsket rekkefølge. Sonden skal være tilknyttet et grafisk fremvis-ningspanel, slik at man har et ukomplisert arbeidsmiljø og har mulighet for automatisk notering av dybdeverdien.

Det er således en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en sondeinnretning, særlig en dental-sonde.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning gpt måling og notering av dybden til en anatomisk grop eller lomme, særlig en dental-lomme. Innretningen innbefatter et optisk hus, en hnylsemantel, spennmidler, og en avlang og i hovedsaken stiv sondespiss som holdes spennpåkjent i hovedsaken ved den ene enden av hylsen. Sondespissen er bevegbar i hylsen og strekker seg ut fra en ende av denne. Som spennmiddel benyttes en fjær i det optiske hus. Denne fjær virker via ulike mellomstrukturer for tilveiebringelse av en liten, men konstant indirekte trykkraft på sondeelementet i hylsen, slik at derved sondeelementet skyves ut fra hylsen. Trykkraften inne i det optiske hus er så liten at sondespissen lett vil trykkes inn når man under en måling støter mot vevet. Dette bidrar til å begrense muligheten for vevskader. Den delen av utstyret som omgir sondespissen, er beregnet til lett løsgjøring i fra det optiske hus. Fordi sondespissen holdes i lav trykkraftkontakt ved hjelp av en fritt bevegbar forbind elsesanordning, muliggjøres en relativ myk og sikker måling fordi sondespissen lett vil trekke seg Inn i hylsen dersom den får kontakt med det epiteliale vev. Sondeinnretningen er selvkallbrerende og gir nøyaktige måleverdier. Sondeinnretningen kan benyttes for måling og notering av dental-lommedyp i en hvilken som helst ønsket rekkefølge, idet man herunder vil kunne redusere den anvendte tid. Dette fordi man bare behøver å måle de betente områder. Faren for feil reduseres, fordi målingene korreleres med de steder hvor målingen foretas.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et snitt gjennom et håndtak som benyttes

ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et sideriss, delvist gjennomskåret, av en

sonde ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser en alternativ utførelse av sonden,

fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig. 1,

fig. 5 viser et skjematisk perspektivriss av en sleide med tilhørende lyskilde og lysmottagende

elementer,

fig. 6 viser en sleide med transparente bånd, hvor

vekslende bånd har ulike opacitetsgrader,

fig. 7 viser en alternativ utførelse av en dental-sonde, i snitt,

fig. 8 viser en utførelse av en sondespiss-enhet,

fig. 9 viser en utførelsesform av sammenkoplingen

mellom et håndtak og en sonde,

fig. 10 viser en alternativ utførelsesform av sammen-kopl ingenn mellom en sonde og håndtak,

fig. 11 viser innretningen ifølge oppfinnelsen med tilhørende mikroprosessor,skjerm og tilbehør,

samt en skriver, og

fig. 12 viser et eksempel på en utskrift hentet fra skjermen.

I fig.l og 2 er det vist et håndtak eller et håndstykke 2 med en sonde 10. Sonden innbefatter en rørformet mantelhylse 12 som går gjennom en mutter 26 og har forbindelse med et rom 13 i håndstykket 2. Dette rom 13 har på sin side forbindelse med en luftslange 15 som er festet til den andre enden av håndstykket 2. Inne i rommet 13 er det en sleideanordning 30 som innbefatter et luftdrevet stempel 72, en sleide 31 og en anslagsdel 32. Håndstykket 2 innbefatter også et optisk hus 50 som inneholder minst en lyskilde 34 og et lysmottagende element 36.

Sonden 10 innbefatter en avlang rørmantel 12, en avlang sondespiss 16 som passer inn i den ene enden av hylsen 12 og rager ut derfra, et forbindelseselement 14 som kan gli fritt i hylsen 12 og gir direkte eller indiktekte kontakt mellom sleiden 31 og sondespissen 16, samt en mutter 26 som er tredd på hylsen 12 og er beregnet for fastgjøring eller kopling av sonden 10 til håndstykket 2. I den utførelsen som er vist i fig.2 er sondespissen 16 fastholdt i hylsen 12 derved at sondespissen 16 er forsynt med en utvidet ende eller et hode 18 samtidig som hylsen 12 er klemt sammen eller krympet i enden 21, til en radius 20, slik at denne enden av hylsen griper rundt hodet 18. I tillegg kan hodet 18 i en foretrukken utførelsesform ha en ikke vist forlengelse som er festet til boringen I forbindelsesstykket 14, for derfor å sikre optimal kontakt mellom forbindelsesstykket 14 og sondespissen 16. I en alternativ utførelse kan hodet 16 ha kontakt med, men ikke nødvendigvis forbindelse med forbindelsesdelen 14.

Kontakt kan her altså bety både innbyrdes anlegg såvel som en reell forbindelse. Kontakt innbefatter også indirekte kontakt, med minst en ekstra del innlagt mellom delene, med bibehold av forskyvnings-samvirket.

I en foretrukken utførelsesform vil forbindelsesdelen 14 foreligge som en skruefjær hvor vindingene ligger tett an mot hverandre, slik at fjæren altså ikke kan sammentrykkes, men bare kan forlenges. Vindingene gjør at elementet lett kan bøyes slik at forbindelsesdelen 14 således lett kan tilpasse seg en bøy eller knekk i hylsen 12. Denne bøyen kan være ønskelig eller nødvendig for tilpassing av instrumentet til den foretrukne benyttelse som dentalsonde, det vil si særlig for måling av anatomiske groper eller lommer i munnen. Utførelsen reduserer i vesentlig grad friksjonen mellom forbindelsesdelen 14 og hylsen 12, og forbindelsesdelen 14 kan bevege seg lett i hylsen 12 under en måling.

Hodet 18 har en diameter som omtrent tilsvarer, men er litt mindre enn innerdiameteren i hylsen 12, og kan gli fritt inne i hylsen. Sondespissen 16 har en avrundet spiss eller stump ende 17 som er den ende som vil få kontakt med det periodontale vev under en måling. Denne stumpe enden 17 er utformet for å begrense faren for skader på vevet. Under en måling vil den stumpe enden 17 få kontakt med bunnen i en anatomisk lomme. Sondespissen 16 vil skyves inn i hylsen 12 og forbindelsesdelen 14 vil skyves bakover under påvirkning av sondesplssens hode 18. Når hylsens 12 ende 21 får kontakt med et referansepunkt, såsom en tann, der hvor tannen møter gommen, vil man ha maksimal Inntrykking av sondespissen 16, og målingen foretas på dette sted.

Det tør være klart for fagmannen at man kan velge flere referansepunkter for målingene. Eksempelvis kan referanse-punktet for hylsen under en måling, i tillegg til den nevnte gommelinje, være overgangen mellom cementum og emalje. Alternativt kan man fremstille et avtrykk av tannen og dette kan så benyttes som en hette som på plasseres på tannen når målingen skal foretas. Referansepunkter som er markert på avtrykket kan så benyttes som referansepunkter for de periodontale målinger. Det er viktig at alle målinger som tas på et bestemt sted, benytter samme referansepunkt.

I en utførelsesform vil målingene kunne opptegnes automatisk, derved at en algoritme gjenkjenner en kode som indikerer at sondespissen har gått tilbake til null- eller hvilestillingen etter at en målinger påbegynt. I en alternativ utførelse kan innretningen være tilknyttet en fotbryter eller en fingerbryter som betjenes av operatøren for notering av en måle-verdi. En slik bryter kan benyttes dersom operatøren finner det nødvendig å foreta en taktil sondering av et område før han noterer måleverdier.

I en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen, som vist i fig. 3, kan sonden 10 ha en sondespiss 19 som utgjør en forlengelse av og er festet til en forbindelsesdel 14 ved et forbindelsessted 22. I en slik utførelsesform vil hylsens 12 ende 24 ha omtrent samme innerdiameter som resten av hylsen 12. Fordi sondespissen 19 holdes derved at den er forbundet med fjærlegemet 14, foretrekkes det at sondespissen 19 har omtrent samme, men noe mindre diameter enn innerdiameteren i hylsen 12. Sondespissen 19 har en avrundet ende 23 slik at man hindrer skader på vevet under en måling.

I utførelsen i fig. 1 og 2 vil sondespissen ha en lengde på mellom 10-16 mm, fortrinnsvis ca. 13 mm. Man har funnet at en slik lengde gir god adgang under en måling og gir god taktil tilbakemelding.

Skruefjæren eller forbindelsesdelen 14 kan ha en sølvlodde-spiss på hver ende,og kan også fordelaktig ha en metallhylse på hver ende, for derved å hindre at forbindelsesdelen 14 skjevstilles realtivt sondespissen 16 eller anslagsdelen 32. Sondespissen kan bevege seg fritt i hylsen 12 fordi spissen har en diameter som er vesentlig mindre enn innerdiameteren i hylsen, og fordi forbindelsesdelen 14 lett kan passere bøyen 98 under sin bevegelse i hylsen. Som følge av sin spesielle oppbygging vil forbindelsesdelen 14 dessuten ha minmal friksjonskontakt med hylsen 12 under bevegelsen (på grunn av den mindre diameter og på grunn av den oppviklede struktur, som gir redusert friksjon mellom hylse 12 og forbindelsesdel 14. Forbindelsesdelen 14 er relativ ikke-komprimerbar og som følge herav vil sondesplssens 16 bevegelser overføres nøyaktig gjennom hylsen 12.

Innretningen er tilknyttet en lufttrykk- eller fjærkraftfrem-bringende anordning som vil gi et trykk i det optiske hus 50 for utskyving av sondespissen 16 eller 19. Denne trykkraft ligger i størrelsesordenen 10-100 g. Før en måling vil derfor trykket i det optiske hus 50 sørge for at eksempelvis sondespissen 16 er helt utskjøvet ved enden av hylsen 12. Dette vil gi maksimal følsomhet for operatøren fordi han kan stille inn lufttrykket innenfor disse parametre, i tilpassing til en trykkraft som han finner hensiktsmessig, enten for seg selv eller for pasienten.

I denne forbindelse skal eksempelvis en trykkraft på 10 g være definert som den kraft som er nødvendig for å løfte en masse på 10 g. En meget enkel metode for bestemmelse av en slik kraft, er å plassere en masse på 10 g over et hull I en plate. Den innskjøvne sondespiss plasseres under denne masse og lufttrykket stilles så inn helt til massenløftes. Eventuelt kan en masse på 10 g plasseres på en utkjørt sondespiss hvoretter lufttrykket i håndstykket reduseres helt til sondespissen skyves inn.

Selv om spennanordningen i håndstykket i fig. 1 er omtalt som en anordning som benytter lufttrykk eller et fjærtrykk, så innbefatter begrepet spennanordning trykk- eller motstandsan-ordninger mer generelt, og spennanordningen innbefatter også de bevegelige deler som trykk- eller motstandsanordningen virker mot, direkte eller indirekte, herunder stempelet 72, sleiden 31, anslagsdelen 32 og forbindelsesdelen 14. Lufttrykket eller eksempelvis en fjær kan betegnes som en aktiv spennanordning, mens alle andre forbindelseselementer kan defineres som forbindelses-spennelementer.

For perio-målinger foretrekkes det at det anvendte luftrykk eller fjærtrykk overføres i området fra ca. 20 til 50 g på sondespissen.

I utførelsen i fig. 1 er en luftslange 15 tilknyttet håndstykket 2. Det tilførte lufttrykk vil virke direkte på et luftdrevet stempel 72. Dette stempel 72 og rommet 13 er dimensjonert slik at luft vil lekke forbi stempelet 72 og gå gjennom rommet 13, videre gjennom forbindelsdesdelen 14 og hylsen 12 og ut rundt sondespissen 16. I det viste utfør-elseseksempel vil en slik lekkasjestrøm rundt sondespissen 16 være ønskelig fordi en slik luftlekkasje vil hindre at stempelet setter seg fast, noe som vil kunne hindre målingene. Dessuten bidrar den konstante luftstrøm ut gjennom hylsen 12 til å minimalisere introduksjonen av bakterier i hylsen 12.

Det kan benyttes en luf tregulator som gir mulighet for operatøren til å stille inn det ønskede lufttrykk. En slik pneumatisk styring av sondespissen 16 gir sikkerhet for at når målingen starter, vil sondespissen 16 være helt utskjøv-et, slik at man får nøyaktige og konsistente målinger.

Med oppfinnelsen er det således tilveiebragt en sonde med pneumatisk styring, hvilken sonde kan arbeide på en myk måte og gir operatøren taktil følsomhet. Fordi sondespissen skyves ut av hylsen under påvirkning av et meget lavt trykk, vil sondespissen lett kunne gli inn igjen i hylsen under en måling, slik at man derved reduserer faren for vevskader.

Sonden kan være løsgjørbar slik at utstyret lettere kan steriliseres. Alternativt kan sondespissen 1, hylsen 12, og forbindelsesdelen 14 være utført som engangselementer, som kastes etter bruk. I forbindelse med slikt utstyr kan man bruke samlebegrepet sonde for sondespissen 16, hylsen 12 og forbindelsesdelen 14. Eventuelt kan mutteren også være av engangstypen.

Som forklart nærmere nedenfor er utstyret Ifølge oppfinnelsen selvkalibrerende. Forskjeller i dimensjoner mellom spesifikke sondespisser og forbindelsesdeler vil ikke påvirke målingene. Kalibreringen kan kontrolleres på et hvilket som helst tidspunkt i en sekvens. Således kan man uten videre bytte ut en sondespiss midt i en målesekvens uten behov for justering av målingene.

Det skal nå særlig vises til fig. 1,4 og 5. Hylsen 12 er tilordnet en sleideanordning 44 som innbefatter en sleidebærer 30, en sleide 31 og et optisk hus 50. Sleidebæreren 30 er fritt bevegbar i rommet 13 og innbefatter en anslagsdel 32 som kan ha kontakt med forbindelsesdelen 14 eller eventuelt kan være forbundet med forbindelsesdelen. Når en måling foretas presses sondespissen 16 mot forbindelsesdelen 14. Forbindelsesdelen 14 kan gli fritt i hylsen 12 og vil trykke mot anslagsdelen 32. På denne måten overføres sondesplssens 16 bevegelser til sleidebæreren 30, og opptegnes i sleidean-ordningen 44. Når forbindelsesdelen 14 presser mot anslagsdelen 32 vil sleidebæreren 30 skyves i retning av pilen 56. Det optiske hus 50, som er stasjonært i forhold til hylsen 12, er forsynt med eller utstyrt med elektrisker midler for måling av forskyvningsstrekningen til sleidebæreren 30.

Som vist i fig. 1 og 4, hvor fig. 4 er et tverrsnitt etter linjen 4-4 i fig. 1, er det i det optiske hus 50 uttatt langsgående spor 39 i plan som er parallelle med husets senterakse. Disse spor danner flater 62 for bæring av elektriske elementer i det optiske hus 50. I huset er det en gjennomgående boring 40, gjennom flatene 62. Der hvor boringen 40 krysser flaten 62 dannes det et opptak 41 for en respektiv linse 37a og 37b, tilhørende en lyskilde 34 henholdsvis et lysmottagende element 36. Fortrinnsvis er sporet 39 dimensjonert slik og huset 50 gitt en slik fleksibilitet at lyskilden 34 og lysmottagelseselementet 36 kan sneppinn-passes i sporene 39. Boringen 40 danner en innrettingsakse for lyskilden 34 og lysmottagelsesdelementet 36, slik at lyset kan gå fra lyskilden 34 til lysmottagelseselementet 36 gjennom sleiden 31.

I utførelseseksempelet er det vist to lyskilder 3 og to lysmottagelseselementer 36, på hver side av sleiden 31, slik at lyset vil gå direkte gjennom sleiden 31 og til elementene 36. En fagmann vil imidlertid forstå at under utnyttelse av egnet utstyr og alogritmer kan innretningen ifølge oppfinnelsen tilpasses for bruk av en lyskilde og et lysmottagelseselement på hver side av det optiske hus, eller at innretningen kan være forsynt med midler som gjør at lyset reflekteres gjennom sleiden 31, dvs. at lyskilden 34 og lysmottagelseselementet 36 kan være på en og samme side i det optiske hus 50, og kombinert i en enhet.

I den foretrukne utførelsesform er sleiden 31 utført med vekslende bånd av et klart transparent materiale 54 og et opakt materiale 52. De klare og opake bånd 34 og 52 kan tilveiebringes ved å fremstille sleiden 31 under utnyttelse av en fotografisk film eller ved bruk av en silkegitter-prosess. En slik sleide kan eksempelvis fremstilles av et materiale som mica eller mylar. Målingene skjer ved at lysoverganger mellom båndene telles under passeringen av et fast punkt i det optiske hus 50.

I fig. 5 utgjøres midlene for telling av båndene 52 og 54 under deres bevegelse forbi det faste punkt i det optiske hus 50 av en lystransmitter 34 og et lysmottagelseselement 36. Disse er montert på hver sin side i det optiske hus, slik at sleiden 31 under sin bevegelse vil gå mellom lysutsenderen 34 og lysmottageren 36. Når en måling foretas og sleidebæreren 30 beveger seg i det optiske hus 50 vil således lys fra senderen 34 først slå mot et optakt bånd 52. Dette tillater ikke lyset å nå frem til lysmottageren 36. Under den fortsatte bevegelse vil lyset slå mot et klart transparent bånd 54. Lyset vil nå kunne gå gjenom og nå frem til mottageren 36. Mottageren avgir således intet signal når et opakt bånd 52 ligger mellom mottageren og senderen 34, men vil sende et signal når klart transparent bånd 54 beveges til en stilling mellom senderen og mottageren, slik at lyset kan gå gjennom.

I utførelseseksempelet er lysmottageren 36 ved hjelp av ledninger tilknyttet et signalbehandlingssystem som teller antall vekslinger mellom lys og mørke i mottageren 36.

De klare og opake bånd 52 og 54 kan gjøres så smale som fysisk mulig og allikevel kunne registrere lysoverganger. Båndene 52 og 54 kan fordelaktig ha en bredde fra ca. 0,125 mm til ca. 0.5 mm. I utførelseseksempelet har de opake og transparente bånd 52,54 en bredde på ca. 0,25 mm. Boringen 40 har en diameter på ca. 1,58 mm, og i samsvar hermed vil målingene være nøyaktige til ca. pluss eller minus 0,125 mm. Nøyaktigheten er relatert til omtrent halvparten av en båndbredde. En nøyaktighet på ca. 0,5 mm for denne type målinger er vanligvis betraktet som tilstrekkelig.

I en utførelsesform av sleiden som vist i fig. 6, er det benyttetbånd med en jevn overgang mellom lys og mørke. Eksempelvis kan båndet på et sted være klart og transparent, med gradvis mørkning langs lengden, frem til et punkt båndet er opakt.

I den foretrukne utførelsesform er lysmottagelsesanordningen 36 beregnet til å oppfatte hvilken retning sleidebæreren 30 beveger seg i, ved å oppfatte fra hvilken side av lysmottagelsesanordningen 36 lys først kommer inn når sleiden 30 beveger seg forbi lyssenderen 34. En måte å oppnå dette på er eksempelvis å plassere de to lysmottagerne 36 usymmetrisk i forhold til båndene på sleiden. Når eksempelvis lysmottageren 36a er plassert over senteret til et opakt bånd, er lysmottageren 36b plassert over et transparent bånd, pået sted i en avstand tilsvarende en fjerdedels båndbrette fra en over gangslinje mellom et opakt og et transparent bånd. Når lysmottagerne 36a,36b er plassert slik vil, ved en bevegelse i retning av pilen 56, lysmottageren 36a eksempelvis alltid krysse en overgangslinje en fjerdedels båndbredde før lysmottagerens 36b. Ved bevegelse i motsatt retning vil lysmottageren 36b da alltid krysse en overgangslinje en fjerdedels båndbredde før lysmottageren 36a. Fordi det oppstår et spenningsfall eller en spenningsøkning i det optiske detekteringssystem hver gang en lysmottager krysser en overgangslinje, kan programmet tilpasses slik at det kan gjenkjenne de koder som utvikles når en lysmottager følger etter den andre. Disse koder kan, sammen med tellingen av de overgangslinjer som krysses, benyttes for addering og subtrahering av tellingen for tilveiebringelse av en nøyaktig måling. Beveger således eksempelvis sleidebæreren 30 seg i retning av pilen 56, så vil den kode som utvikles av lys-overføringsmønsteret indikeres i mikroprosessoren som et pluss. Beveger sleidebæreren 30 seg i retning av pilen 58, så vil den utviklede kode indikeres som et minus. Dersom operatøren begynner med en måling og så går noe tilbake, og så fortsetter med målingen, så vil mikroprosessoren ta hensyn til disse ekstra bevegelser og trekke fra bevegelser som ikke bidrar i målingen, slik at det derved oppnås en nøyaktig måling.

En fagmann vil forstå at det kan benyttes andre forhold mellom sleide-overgangene og lysmottagerne, så lenge det bare sørges for at de koder som utvikles i forbindelse med sleidebevegelsen, indikerer en gjenkjennbar forskjell mellom sleidens bevegelsesretninger.

Innretningen ifølge oppfinnelsen er også selvkalibrerende. Fordi det ikke er vesentlig på hvilket opakt eller transparent bånd 52,54 målingen starter, fordi systemet opererer ved telling av antall overganger mellom båndene som går forbi lyskilden eller lyssenderen 34 under en måling, kan man bytte ut sondespiss-enheten, og selv om disse enheter kan ha ulike dimensjoner, vil hvilestillingen til sleidebæreren 30 innstilles slik at sondespissen er fullt utskjøvet, fordi man har spennmidlene, og fordi innretningen vil fortsette å telle utelukkende overgangsendringer (når sondespissen beveger seg) på samme sleide. Det oppstår derfor ingen forskjeller i målingene.

Fordelaktig er sleiden lengre enn nødvendig for å registrere bevegelsene av sondespissen 16. Dette for å kompensere for ulikheter i lengden til de enkelte sondespissenheter. Sondespissen vil i utførelseseksempelet ha en lengde på ca. 15-16 mm.

De målinger som foretas under utnyttelse av oppfinnelsen vil være nøyaktige, innstillbare med hensyn til den kraft som kreves, og vil også være reproduserbare.

En fagmann vil forstå at selv om det her er beskrevet et optisk system for registrering av målinger med sondespissen, kan sondespissenheten også benyttes sammen med kjente elektriske midler for registrering av målinger, såsom en sleide og en resistor, eller et potensiometer. Andre registreringsmetoder for målingene vil være kjent for fagmannen.

Selvom det i utførelseseksempeler går ledninger fra håndstykket til mikroprosessoren eller andre programmerbare anordninger, for overføring av signaler vedrørende sondesplssens bevegelser på elektrisk måte, så vil en fagmann forstå at det kan benyttes andre egende signaloverførings-midler for overføring av sondespissbevegelsen, uten bruk av tråder, eksempelvis radiosignaler eller infrarød stråling, eller andre midler, i likhet med dem som benyttes for fjernsyns-fjernstyring.

I utførelseseksempelet er mikroprosessoren forsynt med en algoritme som er tilpasset brukeren og automatisk noterer de målte dybder. Mikroprosessoren kan holde et øye med hvilke målinger som tas, og operatøren kan ta målingene i vilkårlig rekkefølge. De data som fremkommer, kan tolkes i mikroprosessoren og gjengis i både numerisk og/eller grafisk form, og de dyp som måles kan automatisk noteres ved hjelp av en bryter som operatøren betjener. Mikroprosessoren kan være tilknyttet periferielt utstyr beregnet for fremvising av de oppnådde data med en gang, eksempelvis på en LCD (Liquid crystal display)-skjerm og dataene kan lagres. Man kan eventuelt også få frem en utskrift.

I fig. 7 ser man at fjæren 68 har kontakt med sleidebæreren 30a i håndstykket 2a. Fjæren 68 representerer et middel for spennpåvirkning av en sondespiss 16,16a eller 19, til utskjøvet tilstand. En fagmann vil forstå at med modifika-sjoner kan et f jærspennmiddel benyttes i fig. 1, mens et luft-spennmiddel kan benyttes i fig. 7. Andre spennmidler for sondespissen vil være åpenbare for fagmannen. Ulike kom-ponenter i utførelsene kan byttes ut og benyttes i andre utførelseseksempler. De viste og beskrevne utførelseseks-empler er bare ment som sådanne og skal ikke tolkes begrens-ende for oppfinnelsens ramme.

I fig. 7 og 8 er det vist en sondespissenhet 10a som innbefatter en hylse 12a, en forbindende spenninnretning 14a, en sondespiss 16a og en anslagsende 60. I en utførelse hvor det er ønskelig at en tilkoplingsmutter, eksempelvis mutteren 26a (fig. 10) skal være av engangs typen, kan mutteren 26a også utgjøre en del av sondespissenheten.

I det viste utførelseseksempel har sondespissen 16a et hode 18a inne i hylsen 12a. Dette hode tjener til å holde sondespissen 16a i hylsen, idet hylsen 12a er krympet ved 46. Den stive anslagsenden 60 innbefatter her et hode 64 og et hode 66 og holdes på plass i hylsen 12a ved hjelp av krympingen

48. Hodet 66 er beregnet for anslagskontakt med anslags-elementet 32a (fig. 7). I det viste utførelseseksempel er spenninnretningen 14a utført som en skruevikling. Det er ønskelig at spenninnretningen 14a er avstivet på en eller annen måte ved anslagsenden 60, og i en alternativ utfør-elsesform, hvor spenninnretningen 14a er en skruevikling, er eksempelvis et antall vindinger loddet sammen ved anslagsenden 60. En fagmann vil forstå at andre metoder for tilveiebringelse av en avstivet anslagsende 60 kan benyttes. Man kan også tenke seg bruk av andre typer forbindende spenninnret-ninger. Således kan eksempelvis en fleksibel nylon- eller plasttråd benyttes.

Fig. 9 viser en utførelse av sonden hvor sondespissenheten 10a er utført slik at den er lett avtagbar. Mutteren 26b er forsynt med et konisk gjengeparti 86, og håndtaket 50a har tilsvarende konisk gjengetapp 90. Håndtakets 50a ende 92 er splittet og har minst to fliker 94 beregnet for kontakt med hylen 12a når mutteren 44 er skrudd på enden 92. Under påskruingen vil enden 92 trykkes sammen slik at det oppstår et friksjonssamvirke med hylsen 12a. Enheten 10a ligner på enheten i fig. 1, med unntagelse at skruevikl ingen 14 er beregnet til å ligge an mot anslagsdelen 32a i sleidebæreren 30a.

Andre metoder for kopling av sondespiss-enheten til et håndtak eller et håndstykke vil være kjent for fagmannen.

Den løsgjørbare sondespiss-enhet kan være beregnet for engangs bruk. Engangs bruk fjerner behovet for sterilisering av sonden for å unngå kontaminasjon mellom pasienter, fordi sondespiss-enheten kastes etter at den er bruk på en pasient.

Fig. 10 viser en andre utførelsesform av en sonde, hvor en sondespiss-enhet er beregnet for lett løstaging fra et optisk hus 50a. Mutteren 26a har her en konisk gjengetapp 28 beregnet for samvirke med det koniske gjengeopptak 27 i enden av det optiske hus 50b. Mutteren 26a har fordelaktig en splitt 29 i sin ende 28, slik at derved mutteren 26a kan trykkes noe sammen her, til friksjonskontakt med hylsen 12a nåt mutteren 26a skrus inn i det optiske hus 50b.

Når enheten 10a festes til huset 50b vil hylseenden 25 være ført gjennom mutteren 26a, slik at den får anlegg mot anleggsdelen 32a. Mutteren 26a strammes så til, for oppnåelse av det nevnte friksjonssamvirke med hylsen 12a.

Fortrinnsvis fremstilles hylsen, sondespissen og fjæren av et ikke-korroderende materiale. Særlig foretrukne materialer for innretningen er ikke-korroderende metaller, og særlig foretrekkes rudtfritt stål.

Selv om en fagmann vil forstå at sleiden, sleidebæreren og det optiske hus kan ha mange former, egnet for innbyrdes samvirke, så har sleidebæreren I utførelseseksemplet sylindrisk form, mens sleiden er flat. Det optiske hus er utført som en del av håndstykket, og håndstykket er gitt en form som faller godt i hånden. En fagmann vil ut i fra fig. 5 forstå at det optiske hus eksempelvis kan utgjøre litt mer enn halvparten av en sylinder. Håndstykket kan være av et hvilket som helst egnet materiale, fortrinnsvis et plast-materiale.

I en mulig utførelsesform av oppfinnelsen, som vist i fig. 11, kan hele utstyret innbefatte et håndstykke 2, en mikroprosessor 112 med program for behandling av inngående og utgående data, samt et lager, en fremvisingsmonitor 114 med grafisk fremvisning 115 for samtlige mulige tannlokasjoner, samt et tangentbord 116 eller alternativt en lyspenn eller stylus 118 for innføring av tann-nummeret eller- lokasjonen ved en måling. En skriver 120 kan også tilhøre utstyret, slik at man kan få frem en utskrift av det grafiske skjermbilde, eksempelvis som vist i fig. 12.

I fig. 11 er tangentbordet 116 forsynt med kvadranttaster 122 som er markert med piler som representerer henholdsvis øvre høyre, øvre venstre, nedre høyre og nedre venstre kvadranter. Videre forefinnes det nummererte taster 124 som kan benyttes for angivelse av et bestemt tanntall i kvadranten.

Alternativt kan tannlokasjonen til en måling etableres ved å berøre den grafiske skjerm med lyspennen 118, eller ved helt enkelt å berøre et punkt i den grafiske fremvisning med en finger.

Som vist i fig. 12 innbefatter det grafiske bilde 115 en øvre venstre kvadrant 130, en øvre høyre kvadrant 132, en nedre venstre kvadrant 136 og en nedre høyre kvadrant 134. En voksen person har 32 tenner, åtte i hver kvadrant, slik det er vist på figuren. Ved å berøre den andre kvadrantnøkkel 116, regnet fra venstre i fig. 11, samt tasten 124 som er forsynt med nummeret 4, vil indikatoren 26 bringes til en stilling på skjermen 140 som vist i fig. 11.

Når målingene er ferdig vil man ha et grafisk bilde av målingene, eksempelvis som vist ved 128 i fig. 12, hvormed tannlegen vil ha en opptegnelse av de målinger han har foretatt.

Ifølge den inventive fremgangsmåte vil, når innretningen skal benyttes somen dentalsonde, det bli tilveiebragt en algoritme som f orprogrammerer et sett av steder hvor målinger kan foretas når gingival sulci skal måles. Fordelaktig vil samtlige mulige forprogrammerte steder eller posisjoner for mulige målinger vises på en skjerm eller en monitor, og det vil også være sørget for interaktive midler som gjør det mulig for operatøren å velge de ønskede målesteder. Stedet kan velges ved å plassere en indikator på den grafiske skjerm, utfor det sted som man ønsker å måle. Dette skjer ved bruk av et tangentbord eller ved berøring av skjermen. Indikatoren virker som opplysning for tannlegen, helt til en måling er fullført eller indikatoren beveges. Fortrinnsvis velger man målested ved å velge kvadrant og tannummer ved hjelp av t angen tb or det. Når operatøren velger et sted vil programmet automatisk gå til den på forhånd valgte stilling, slik at samtlige parametre som er tilknyttet stillingen kan korreleres med den tatte måling. Når en måling skal foretas gis algoritmene et signal når sondespissen begynner sin bevegelse. Algoritmen gis et signal når sondespissen går tilbake til nullstillingen eller hvilestillingen. Når et fullt sett av signaler er mottatt vil algoritmen lagre den maksimale tilstandsendring for sondespissen. Alternativt kan det med en gang leveres en utskrift av den foretatte måling, sammen med de parametre som er nødvendig for å identifisere målestedet. Dersom lagring foretas kan samtlige målinger tas ut som en utskrift på ønsket tidspunkt, sammen med de nødvendige identifiseringsparametre.

Algoritmen gjør det således mulig for operatøren å kunne foreta målinger bare rundt syke tenner og å gi avkall på målinger rundt friske tenner. Derved unngår man det stive måleprogram som man tidligere har hatt i forbindelse med forprogrammert målingsmønster.

Alternativt kan man gå frem på den måten, når tannlegen finner det nødvendig å føle rundt tennene for å få en taktil føling av tilstanden i gingival sulci, at tannlegen benytter en forbryter eller en fingerbryter for å starte noteringen av de målinger som man ønsker å få notert.

Om så ønskes kan det tilveiebringes en algoritme som muliggjør en selvdiagnose av sondespissenheten, skjema og annen programvare som benyttes i sonde- og målesystemet.

Ved bruk av innretningen vil progammet sørge for en kalibrer-ingssjekk i den hensikt å hindre feilmålinger, når vev eller andre rester bevirker at sondespissen setter seg fast. Under den begynnende kalibrering etablerer man således eksempelvis "0M<->stillingen ved å sørge for at sondespissen er fullt utskjøvet relativt hylsen. Likeledes etableres den fullt inntrukne stilling derved at man presser sondespissen så langt som den vil gå inn i hylsen. Denne kalibrering foretas bare for å etablere den totale utkjøringsstrekning for en spesiell sondespiss, fordi en måling vil være utelukkende avhengig av antall pulser som tilveiebringes ved hjelp av den optiske sleide under en måling.

Når en måling foretas blir det sondesplssens maksimale inntrykking lagret, men programmet er slik at målingen hindres i å lagres permanent eller i å skrives ut dersom sondespissen ikke går tilbake til "0"-stilllngen etter at målingen er foretatt. Dersom sondespissen ikke går tilbake til "0", vil isteden skjermen gi en feilmelding og således fortelle operatøren at sondespissen ikke virker skikkelig.

I utførelseseksempelet leserr sondespissen bakover. Det vil si at når sondespissen er i fullt utskjøvet stilling vil skjermen vise den lengden som er etablert under kalibreringen, eksempelvis 13 mm. Når sondespissen benyttes under en måling,med enbevegelse på minst 1/4 mm, vil skjermen gå over til en "0"-avleslng og målingen vil deretter gi en direkte indikering av hvor langt sondespissen går inn i hylsen. Selv om ingen periodontal sykdom foreligger, vil man få en avlesing som er større enn 1/4 mm. Dette gir en ytterligere indikering av hvorvidt sondespissen har en feilfunksjon, fordi skjermen ikke vil gå over til "0" dersom sondespissen har satt seg fast i den utskjøvne stilling.

Claims (32)

1. Innretning for måling av dybden i en utsparing eller grop, karakterisert ved at den innbefatter en hylse (12), en spennmiddeloverføring (14) i hylsen (12), et håndstykke (2) for holding av hylsen (12), en aktiv spennanordning (30) i håndstykket, og en avlang og i hovedsaken stiv sondespiss (16) i kontakt med spennanordningen, hvilken sondespiss (16) spennpåvirkes i hovedsaken ved en ende av hylsen (12) og rager ut fra hylsen samt er beregnet til å kunne beveges relativt og inne i hylsen (12).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved midler (31) for måling notering av sondesplssens (16) relativbevegelse i innretningen.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved en forbindelsesanordning (14) som forbinder målemidlene (31) og sondespissen (16), idet sondespissen (16), forbindelsesanordningen (14) og målemidlene (31) kan gli fritt i innretningen.

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved en sondespissenhet innbefattende hylsen (12), spennmiddel-overføringen (14) i hylsen samt sondespissen (16), hvilken enhet er beregnet for lett løsgjøring fra håndstykket (2).

5 . Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at sondespissen (16) er tilordnet en skruevikling (14) anordnet i hylsen (12), hvilken skruevikling er beregnet til å gi en spennkraft mot sondespissen (16) og til å minimalisere friksjonen mellom seg og hylsen (12).

6. Innretning Ifølge krav 4, karakterisert ved en anordning for løsgjørbar festing av sondeenheten til håndstykket, innbefattende et mutterelement (26b) beregnet for påskruing på enden av håndstykket (20), med komprimering av håndstykkets ende for friksjonssamvirke med sondeenhetens hylse (12a).

7. Innretning Ifølge krav 4, karakterisert ved en anordning for løsgjørbar festing av sondeenheten til håndstykket, innbefattende et konisk splittet og gjenget skrueelement (26a) beregnet for innskruing i et tilsvarende konisk og gjenget opptak (27) i håndstykket, hvorved skrueelementets splittede og gjengede ende komprimeres for derved å bringes til friksjonssamvirke med sondeenhetens hylse 812a).

8. Innretning ifølge krav 1, beregnet for bruk som en priodontal sonde, karakterisert ved at hylsen (12) har enn svanehalsbøy (98) og er beregnet for utførelse av målinger i munnen, idet herunder sondespissen (16) bringes til kontakt med bunnen i en anatomisk utsparing eller grop og herunder hylsen (12) etablerer et referansepunkt relativt utsparingen/gropen.

9. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste en del av sondespissen inne i hylsen (12) har i hovedsaken samme, men noe mindre diameter enn innerdiameteren i hylsen (12), og at hylsen (12) er tilordnet en lufttrykk-anordning beregnet til å utøve en gramkraft på mellom ca. 10 og 100 på sondespissen.

10. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at hylsen (12), sondespissen(16) og forbindelsesanordningen (14) er av et ikke-korroderende metall.

11. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den aktive spennanordning innbefatter en trykkfjær (68).

12. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved en sleidebærer (30) I hylsen og 1 kontakt med forbindelsesanordningen (14) ved en ende av denne som vender fra sondespissen (16), hvilken sleidebærer er beregnet for overføring av sondesplssens (16) bevegelser når målinger foretas, idet disse bevegelser overføres til sleidebæreren (30) gjennom forbindelsesanordningen (14), idet en sleide (31) er tilknyttet sleidebæreren og har elektriske målemidler (34,36) som er beregnet for opptegnelse av bevegelsene.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at sleiden (31) innbefatter vekslende klare transparente (54) og optake (52) bånd langs lengden av sleiden (31), og ved at målemidlene innbefatter en lyskilde (34) tilknyttet et optisk hus (50) samt en lysfølsom mottager (36) tilknyttet det optiske hus, med sleidebæreren plassert mellom lyskilden og lysmottageren.

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at båndene (52,54) har en bredde på mellom ca. 0,125 og 0,5 mm.

15 . Innretning Ifølge krav 13, karakterisert ved at mottageren (36) er beregnet til å skille mellom bevegelsesretningen til sleiden (31) relativt det optiske hus (50), og er tilknyttet en elektrisk krets som adderer og subtraherer bevegelsene og summerer og oppbevarer den maksimale bevegelse som indikasjon på dybden i den anatomiske utsparing/grop.

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at den elektroniske krets er tilordnet et program som hjelper brukeren og muliggjør en lagring av data.

17. Sondespiss-enhet, karakterisert ved at den innbefatter en hylse (12), en spennmiddeloverføring (14) som er bevegbar i og fanget i hylsen (12), og en sondespiss (16) som er fanget i hylsen og har forbindelse med spenn-middeloverføringen (18).

18. Sondespiss-enhet ifølge krav 17, karakterisert ved at spennmiddeloverføringen (14) har en avstivet ende som er innfanget i hylsen (12), og at hylsen (12) er krympet for innfanging av spennmiddeloverføringen.

19. Innretning for mottagelse og opptegning av målinger fra en måleinnretning, karakterisert ved at den innbefatter en sleidebærer (30) og en sleide (31) i et arbeidsforhold til et optisk hus (50), hvori sleiden (31) er beregnet for tilpassing på sleidebæreren og sleidebæreren er beregnet til å kunne beveges relativt det optiske hus, hvilken sleide (31) innbefatter vekslende bånd av klart (54) og opakt (52) materiale over sin lengde, en lyskilde (34) og en lysmottager (36) tilordnet det optiske hus (50), idet sleiden (31) går mellom lyskilden og lysmottageren, og midler for overføring av data fra lysmottageren til en anordning for behandling og fremvising av de nevnte data.

20. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at mottageren (36) er beregnet til å kunne skjelne mellom bevegelsesretningen til sleiden (31) relativt det optiske hus (50), og er knyttet til en elektronisk krets som adderer og subtraherer bevegelsene og summerer og beholder dem for måleformål.

21. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at den elektroniske krets er tilordnet et program som hjelper brukeren og muliggjør lagring av data, og er tilknyttet en anordning for fremvising av data eller for tilveiebringelse av en utskrift av data.

22. Fremgangsmåte for utførelse og opptegnelse av målinger, karakterisert ved følgende trinn: forprogrammering av et skjema i en regnemaskin for tilveiebringelse av et sett av steder hvor målinger skal tas, og tilveiebringelse av midler for selektiv valg av målesteder blant de forprogrammerte, idet disse midler for selektiv valg av målinger er bruker-interaktive midler hvor brukeren har en programvare-interaktiv fremvising av de forprogrammerte steder, idet stedsvalget for målingen skjer ved at det foretas en indikering av det valgte sted på fremvisningsanordningen/skjermen.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at indikeringen av det valgte sted skjer ved hjelp av en markør.

24. Fremgangsmåte Ifølge krav 22, karakterisert ved at det automatisk noteres en måling når sondespissen går tilbake til nullstill ingen etter at målingen er påbegynt.

25. Fremgangsmåte for utførelse av en måling, karakterisert ved følgende trinn: tilveiebringelse av fysiske midler beregnet for omdannelse av en fysisk måling til en lesbar form, tilveiebringelse av databehandlingsmidler for brukerhjelp og for tolking, lagring og levering av data som oppnås med de nevnte fysikalske midler, idet databehandlingsmidlene er forprogrammert med et antall eller en serie av mulige målesteder som skal måles med de fysiske midler, og videre har interaktive fremvisningsmidler for fremvising av de forprogrammerte målesteder, at det velges målested ved indikering av stedets plassering på fremvisningsmiddelet, at de nevnte fysiske midler beveges til et valgt sted og det der foretas en måling, og at målingen lagres og/eller gjøres tilgjengelig.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at de interaktive fremvisningsmidler innbefatter en regnemaskinmonitor med en grafisk fremvisningsanordning for mulige målesteder, samt midler for indikering av et valgt målested på fremvisningsanordningen.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at databehandl ingsmidlene er beregnet til å tolke forskjellen mellom positive og negative bevegelser av de fysiske midler for derved å oppnå en absolutt forskjell mellom en null-tilstand for de fysiske midler og en maksimal tilstand for de fysiske midler tilsvarende en måling, idet bevegelser mellom null-tilstanden og maksimal tilstanden tolkes og subtraheres for tilveiebringelse av den nevnte absolutte forskjell.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at databehandlingsmidlene tolker data som fremkommer ved telling av overganger mellom transparente og opake bånd i en optisk leser som aktiveres under en måling.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at databehandlingsmidlene nullstilles ved tilbake-stilling til null av en digital tolkning av status for de fysikalske midler når disse er i en formålestilling, idet nullstillingen innbefatter en kalibrering av databehandlingsmidlene og de fysikalske midler.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at de interaktive fremvisningsmidler innbefatter en markør som kan beveges tilfeldig på den grafiske fremvisningsanordning, for utvelgelse av et målested.

31. Fremgangsmåte Ifølge krav 26, karakterisert ved at de Interaktive fremvisningsmidler innbefatter en lys-fører som kan benyttes for påvirkning av den grafiske fremvisning i en regnemaskin-monitor, for indikering av et valgt målested.

32. Fremgangsmåte for å hindre en feilavlesing under en måling, karakterisert ved at det I programvaren som er tilordnet målingen, Inngår midler beregnet for å tilveiebringe en feilmelding dersom en måleinnretning som benyttes under målingen ikke virker på en måte som er antisipert av programvaren under programmeringen.