NO881204L - Mitosanderivater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår mitomycin-analoger som inneholder en eller flere amidinogrupper. Disse forbindelser er mitomycin C-derivater, der enten 7-aminogruppen eller karbamido-nitrogenatomet eller begge to, er inne-bygget i en amidino-substituent. Disse forbindelser er aktive antitumormidler i eksperimentelle animalske tumorer.

Nomenklatur: Det systematiske navn for mitomycin C er ifølge "Chemical Abstracts": [laR-(laa,8 B,8aa,8ba) ]-6-amino-8-[ ((aminokarbonyl)oksy)--metyl]-1,la,2,8,8a,8b-heksahydro-8a-metoksy-5-metyl-azirino[2',2',3,4]-pyrrolo[l,2-a]-indol-4,7-dion, i henhold til hvilket azirinopyrroloindol-ringsystemet nummereres som følger:

Et trivielt nomenklatursystem som har funnet utstrakt anvendelse innenfor mitomycin-litteraturen, identifiserer det foregående ringsystem inklusive flere av de karakteristiske substituenter for mitomycinene som mitosan.

Selv om dette system er bekvemt og hensiktsmessig for en

rekke enkle derivater slik som de som bærer N-substituenter for azirino-ringnitrogenatomet eller i 7- eller 9a-stillingene, lider det av visse tvetydigheter og mangler for generell bruk. Med henblikk på forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, hvorav enkelte har substituenter både på azirino-ringnitrogenatomet og på sidekjede-karbamoylnitrogen-a-tomet, ;:er .det - ingen konvens jonell nummerering som kan atskille disse stillinger. I den foreliggende beskrivelse er det derfor valgt å henvise til azirino-nitrogenatomet som N"*"a og karbamoyl-nitrogenatomet som N"^ ved bruk av mitosan-nomenklatursystemet. Med henblikk på de omhandlede forbindelsers stereokjemiske konfigurasjon er det hensikten, når de identifiseres ved grunnavnet "mitosan" eller ved en strukturformel, å identifisere den som den kjemiske konfigurasjon av mitomycin C.

Mitomycin C er et antibiotikum som fremstilles ved fermentering og som allerede er kommersielt tilgjengelig med god-kjennelse "av "Food and Drug Administration" i terapien av disseminerende adenokarsinomer i mage eller pankreas i etter-prøvede kombinasjoner med andre godkjente kjemoterapeutiske midler og til palliativ behandling, når andre muligheter har feilet ("Mutamycin", Bristol Laboratories, Syracuse,

New York, 13201, Physicians 1 Desk Reference 3 5'.'-:utg. , : 19 81,

s. 717 og 718). Mitomycin C og fremstilling derav ved fermentering er gjenstand for US-PS 3.660.578 av 2. mai 1982 og med prioritet fra tidligere søknader, derunder fra Japan 6. april 1957.

Strukturene av mitomycinene A, B, C og av porfiromycin ble først publisert..av~J.S. Webb et al. fra Lederle Laboratories Division American Cyanamid Company, "J. Amer. Chem. Soc.",

84, 3185-3187 (1962). En av de kjemiske transformasjoner som ble anvendt i dette strukturstudium for å relatere mitomycin A og mitomycin C, var omdannelsen av førstnevnt 7 — Sbt — dimetoksymitosan ved omsetning med ammoniakk til sistnevnte

7-amino-9a-metoksymitosan. Utbytting av 7-metoksygruppen i mitomycin A har vist seg å være en reaksjon av betydelig interesse ved fremstilling av antitumoraktive derivater av mitomycin C. De følgende artikler og patentskrifter omhand-ler alle omdanning av mitomycin A til et 7-substituert amino-mitomycin C-derivat med antitumoraktivitet. Formålet med dette forskningsarbeidet var å fremstille derivater som var meget aktive og spesielt som var mindre toksiske enn mitomycin C.

Matsui et al., "The Journal of Antibiotics", XXI, 189-198 (1968).

Kinoshita et al., "J. Med. Chem.", 14, 103-109 (1971). Iyengar et al., "J. Med. Chem.", 24, 975-981 (1981). Iyengar, Sami, Remers og Bradner, Abstracts of Papers Annual Meeting of the American Chemical Society,

Las Vegas, Nevada, mars 1982, sammendrag nr. MEDI 72.

De følgende patenter viser fremstilling av 7-substituerte aminomitosan-derivater ved omsetning av mitomycin A, mitomycin B eller et N^<a->substituert derivat derav med et primært eller sekundært amin: Cosulich et al., US-PS 3.332.944 av 25. juli 1967 ;

Matsui et al., US-PS 3.420.846 av 7. januar 1969;

Matsui et al., US-PS 3.450.705 av 17. juni 1969;

Matsui et al., US-PS 3.514.452 av 26. mai 1970;

Nakano et al., US-PS 4.231.926 av 4. november 1980;

Remers, US-PS 4.268.676 av 19. mai 1981.

Mitomycin C-derivater med en substituert aminosubstituent i 7-stilling er også fremstilt ved direkte biosyntese, dvs.

ved å tilsette en rekke primære aminer til fermenterings-substrater og utføre den konvensjonelle mitomycinfermentering .

(CA. Claridge et al., Abst. of the Annual Meeting of Amer. Soc. for Microbiology 1982. Sammendrag 028).

Mitomycin C er det primære mitomycin som fremstilles ved fermentering og den er den kommersielt tilgjengelige form. Den nåværende teknologi for omdanning av mitomycin C til mitomycin A til bruk ved fremstilling av semisyntetiske substituerte aminoanaloger av mitomycin C, og hvortil det henvises i de ovenfor nevnte publikasjoner, involverer hydrolyse av mitomycin C til det tilsvarende 7-hydroksy-mitosan, en høyst ustabil forbindelse, og deretter metylering av dette med diazometan som er et meget farlig stoff å hånd-tere. Et forsøk på å unngå anvendelse av diazometan for metylering av 7-0-demetyl-mitomycin A som.fremstilles ved hydrolyse av mitomycin C, involverer anvendelse av 7-acyl-oksymitosaner (Kyowa Hakko Kogyo KK, japansk patentskrift nr. J5 6073-085, Farmdoc nr. 56227 D/31).

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en til nå ukjent gruppe av monoguanidino- eller mono- og bis-amidino-analoger av mitomycin C, der enten 7-aminonitrogenatomet eller N^-karbamoy1-nitrogenatomet for mitomycin C, eller begge, er en del av en aminosubstituent, eller 7-aminon'itrogenet er en del av en guanidinogruppe. Tilsvarende analoger av mitomycin A med metoksygruppen i 7-stilling og amidinogruppen i N^-stilling er også omfattet. De angjeldende forbindelser svarer til følgende strukturformel:

der • ■ -:- ■ ■ ■

i

A er amino eller metoksy7

B er amino og

R 1 er metyl eller formyl.

Fagmannen vil se at at tautomere former av noen av disse foregående amidinogrupper eksisterer. Slike skal også være omfattet av de ovenfor angitte formler og av foreliggende oppfinnelse.

De ovenfor nevnte forbindelser med formel (I) har antitumoraktivitet i forsøksdyr. De er også nyttige som mellomprodukter ved fremstilling av andre forbindelser med antitumoraktivitet i dyr.Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fremgangsmåter for fremstilling av de førstnevnte forbindelser og deres omdanning til andre verdifulle forbindelser

med antitumoraktivitet i forsøksdyr, slik som beskrevet nedenfor.

De.foregående forbindelser brukes som mellomprodukter for^; fremstilling av andre forbindelser med antitumoraktivitet i dyr, involverer omsetning av en forbindelse med formel (I), der A eller både A og B er amidinogruppen, med et primært -amin, noe som resulterer i-spalting av N —aminometylen-substituenten når den er tilstede, med omdanning derav til N^-gruppen som er tilstede i mitomycin A og mitomycin C.

De primære aminer reagerer med visse unntak også i 7-stilling ved fjerning av amidinogruppen og erstatning av denne med aminosubstituenten tilsvarende reaktanten. Disse fremgangsmåter er belyst i de følgende reaksjonsligninger. R som betegner nitrogensubstituenten av forskjellige kjente og ukjente 7-substituerte amino-mitomycin C-forbindelser,

som er beskrevet her, og av de primære aminer, som er i stand til å skifte ut 7-amidinogruppen i forbindelsen med formel (II), er valgt blant C-^g-alkyl, bortsett fra tert-alkyl, C1_1g-alkoksy. C^^-alkenyl, C1_lg-alkynyl, C1_lg-halogenalkyl,'C1_1g-hydroksyalkyl, C4_g-cykloalkyl, aryl eller laverearalkyl eller laverearalkoksy med hver inntil 12 karbonatomer, eller en heteroalicyklisk eller hetero-aromatisk gruppe med fra 3-8 ringatomer, hvorav minst to er karbonatomer. R som betyr nitrogensubstituenten av de primære aminer som kun er i stand til å spalte N^-amidino-substituenten, er resten av et meget svakt basisk alifatisk amin eller et sterkt hindret alkylamin eller aralkylamin. Eksempler er trifluoretylamin, benzhydrylamin (dvs. aminodifenylmetan) eller tert-butylamin.

Forbindelsene med formel (I) fremstilles ved omsetning av mitomycin C, 7-hydroksy-9a-metoksymitosan, eller mitomycin A eller en N"<*>"<a->substituert analog av enhver av de foregående, med et amid-acetal. De forbindelser med formel (I), der A, men ikke, B er amidinogruppen, ka;n også fremstilles ved omsetning av" mitomycin C eller en N"<*>"<a->substituert analog derav med en sterk base for dannelse av et anion ved N^, fulgt av omsetning av anionet med en reagens som er i stand til å danne aminometylengruppen, slik som et halogenmetyleniminiumsalt.

De foretrukne forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen er mitomycin C-analoger, der 7-aminogruppen er innebyg-get i en substituert eller usubstituert amidinogruppe.

De har sterk'antitumorvirkning overfor eksperimentelle animalske tumorer. Disse foribndleser fremstilles ved omsetning av mitomycin C med en reagens som er i stand til å omdanne 7-aminogruppen til en 7-amidinogruppe. Fortrukne reagenser for dette formål er amid-acetalene som reagerer i godt utbytte og under milde betingelser med mitomycin C (eksemplene 1-5 samt 18). En annen gruppe amidin-dannende reagenser er imidoylhalogenidene (eksempel 17), halogen-metyleniminiumsaltene (eksempel 15), 2-halogen-l-alkyl-pyridinumhalogenidene (eksempel 16) og iminoetrene eller iminotioetrene (eksempel 13 og 14) som reagerer med den anioniske form av mitomycin C, som dannes ved deprotonisering av 7-aminogruppen derav ved behandling med en sterk base. Betingelser for deprotonisering av mitomycin C involverer behandling av mitomycin C i dimetylformamidoppløs-ning med ca. 1,5 moldeler natriumhydrid ved romtemperatur. Omsetning av den således dannede anioniske form med ett

eller flere av de ovenfor angitte reagenser benytter fortrinnsvis 1-1,5 moldeler derav i forhold til mitomycin C ved en temperatur fra romtemperatur til ca. -60°C. Aprotiske, polare, organiske oppløsningsmidler slik som dimetylformamid, heksametylfosforamid, dimetylsulfoksyd eller pyridin,

anvendes som reaksjonsmedium. Fremgangsmåten er imidlertid ikke begrenset til dannelse av anionisk mitomycin C på denne spesifikke måte, da modifikasjoner vil kunne innses av fagmannen .

Den foretrukne fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel (I), der B eller både A og B er amidinogruppen med formelen

R<2>

R R -N-C=N-, bestar i omsetning av mitomycin C eller mitomycin A eller et N^-substituert derivat av en av disse forbindelser med et amidacetal med formelen

der R2, R3 og R4 har den ovenfor angitte betydning ogR^ er laverealkyl eller cykloalkyl med opptil 6 karbonatomer, eller de to R -grupper er forbundet som en alkylenkjede, som sammen med de to oksygenatomer og det mellomliggende karbonatom danner en cyklisk struktur med 5 eller 6 ring-

atomer. Omsetningen av slike amidacetaler med primære aminer er velkjente i teknikken og fagmannen vil vite hvor-ledes omsetningen skal skje med mitomycin C, mitomycin A eller N<la->alkylderivatene derav. Det henvises f.eks. til US-PS 3.121.084 av 11. februar 1964 og til R.F. Abdulla

et al., "The Chemistry of Formamide Acetals", Tetrahedron, vol. 35, s. 1720-24 (1979).

Det foretrekkes å utføre omsetningen i et flytende, vannfritt reaksjonsmedium der fortynningsmidlet er en væske som er forenelig med reaksjonsbetingelsene. Fortrinnsvis er sistnevnte et lavere halogenert, alifatisk karbonhydrid eller en laverealkanol eller gjerne en blanding av disse. Kloroform og metanol og blandinger derav er ganske velegnet, omsetningen skjer ved en temperatur fra 40-65°C i et tidsrom tisltrekkelig til at reaksjonen skjer til avslutning.

Når et stort overskudd (ca. 60 ganger) av acetalet anvendes, er det dominerende dannede produkt bis-amidinoforbindelsen, dvs. de forbindelser med formel (I), der både A og B utgjør amidogruppen. N"^a-f ormylderivatet dannes under tiden som et biprodukt..Når imidlertid en bégrenset mengde ..(ca.. 10 ganger) av acetalet anvendes, dannes foruten bis-amidinoforbindelsen også en mono-amidinoforbindelse, dvs. en forbindelse med formel (I), der A er aminogruppen og B er amidinogruppen. Blandinger av de ovenfor nevnte reaksjonsprodukter separeres lett ved kromatografering slik som beskrevet i de følgende eksempler.

Noen kommersielt tilgjengelige amidacetaler som kan anvendes ved denne fremgangsmåte, er angitt i tabell 1, som er hentet fra den ovenfor angitte artikkel av Abdulla et al., s. 1685. Forbindelsene med formel (I), der R 2 er cyano, dilavere-alkylamino, laverealkoksy eller laverealkyltio, fremstilles ved å anvende de følgende ortokarbonatderivater i stedet for amidacetalene ved den foran nevnte fremgangsmåte.

Disse reagenser er lett tilgjengelige fra de følgende kil der r é ni l1 e;.r:c.; .i ^itiiu. -.oeta i e - Amidinoderivatene med formel (I), der A er eller

fremstilles ut fra den anioniske form av mitomycin

C eller et N^-substituert derivat derav som beskrevet ovenfor. Egnede halogenmetyleniminiumsalter for anvendelse ved denne fremgangsmåte er beskrevet i litteraturen. Represen-tative er de som anføres av W. Kantlehner i "Advances in Organic Chemistry", vol 9, del 2, Wiley Interscience, 1979, s. 81 og 82. Tabell II nedenfor er hentet fra Kantlehners sammendrag .* Når det anvendes et halogenmetyleniminiumsalt som reaktant, slik som vist i tabell II, er det av og til hensiktsmessig å anvende det tilsvarende amid som oppløsningsmiddel, dvs.

det amid hvorfra iminiumsaltet ble fremstilt. I tilfeller der de tilsvarende amider er faste, kan man anvende heksametylfosforamid eller pyridin. Dette er belyst i eksempel 17 og 18 nedenfor.

De fra N-substituerte formamider avledede imidoylklorider

er også hensiktsmesige reaktanter for dette formål. Deres fremstilling er velkjent for fagmannen, slik som belyst i tabell III, som er hentet fra H. Ulrich i "The Chemistry of Imidoyl Halides", Plenum Press, New York, 1968, s. 74-76. Deres omsetning med aminer for dannelse av amidiner er også velkjent, slik dette belyses av S.R. Sandler og W. Karo i "Organic Chemistry", vol. 12-111, A.T. Blomquist og H. Wasserman, utgivere, Academic Press, New York, 1972, s. 227.

Forbindelsene med formel (I), der A er den nitrogen-usubstituerte amidinogruppe, eller

fremstilles

ved omsetning av en aminobeskyttet iminoeter med mitomycin C,

et N^-substituert derivat derav eller et N~^a-laverealkyl-derivat av en av disse i anionisk form som beskrevet ovenfor. Den beskyttende gruppe fjernes deretter på konven-sjonell måte. Isopropylformidat, der aminogruppen er be-skyttet av e-trimetylsilyletoksykarbonylgruppen, er en egnet reaktant (eksempel 13).

Når A er (l-laverealkyl-2(1H)-pyridinyliden)amino eller gruppen med formelen involverer fremstillingen omsetning av den anioniske form av mitomycin C med cykliske halogerimetyleniminiumsalter eller imidoylhalogenider, der R 2 og R 3 med formelen

er forbundet til dannelse av en ring. Egnede reagenser for omsetning med mitomycin C er 2-klor-l-metylpyridiniumjodid (eksempel 16), 2-klor-4,5-dihydro-l-metyl-l(3H)-pyrrolidinium-klorid (tabell 11), N,N<1->dimetyl-N,N'-trimetylenklorform-amidimiumklorid (eksempel 28) og andre cykliske imidoylhalogenider som avledes av 2-azetidinoner, 2-pyrrolidinoner, 2-piperidinoner og 2-azepinoner. Igjen anvendes nåo r R<7>

eller R qi sluttproduktet er hydrogen, en:beskyttende gruppe, slik som ovenfor, i det cykliske halogenmetyleniminiumsalt-mellomprodukt.

Forbindelsene med formel (I), der A eller både A og B er

en amidinogruppe med formelen

reagerer med 5 5 primære aminer med formelen R NH, der R er valgt blant C-L_1g-alkyl, unntatt tert-alkyl, C1_1g-alkenyl, C^.^g"alkynyl, C-^^g-halogenalkyl, C1_1g-hydroksyalkyl, C4_g-cykloalkyl eller aryl eller laverearalkyl med hver inntil 12 karbonatomer eller en heteroalicyklisk eller hetero-aromatisk gruppe med fra 3-8 ringatomer, hvorav minst to er karbonatomer. Den eneste begrensning for valget av primært amin, bortsett fra fraværet av funksjonelle grupper, som er uforenelige med reaksjonsbetingelsene, er at aminonitrogenatomet er bundet til et karbonatom som bærer minst et hydrogenatom og mindre enn to arylgrupper. En vannfri, flytende organisk forbindelse anvendes som reaksjonsmedium og ethvert slikt stoff kan anvendes, så lenge det er forenelig med reaksjonsbetingelsene og ikke deltar i reaksjonen på skadelig måte. Et overskudd av den primære aminreaktant på molbasis, anvendes vanligvis. En reaksjonstemperatur i intervallet fra ca. -15°C til +15°C foretrekkes. Det resulterende produkt fra denne omsetning er et 7-substituert amino-9a-metoksymitosan, nemlig et mitomycin C-derivat med en substituent som definert for R^ på 7-aminogruppen. Slike forbindelser vet man fra den kjente teknikk har en vesentlig grad av antitumoraktivitet i forsøksdyr. Noen primære aminer, angitt ved formelen R^NP^, har vist seg å være ute av stand til å fjerne 7-amidinogruppen ved den i foregående avsnitt beskrevne fremgangsmåte. R^ er alkyl, cykloalkyl, cykloalkylalkyl, aralkyl eller heteroalicyklisk med fra 4-18 karbonatomer, hvori karbonatomet som bærer aminogruppen er et tertiært karbonatom, eller et sekundært karbonatom som bærer 2 arylgrupper. Visse andre svakt basiske alifatiske aminer, slik som trifluoretylamin, kan heller ikke fjerne 7-amidinogruppen. Disse aminer er nyttig for omdanning av en forbindelse med formel (I), der både A oq B er den nevnte amidinoqruppe, med formelen

til en forbindelse med formel (I), der kun A er

amidinogruppen. Selv om disse aminer mangler evnen til å ff ■ j er ri é: '•' åteLdlliro gr-up peh>!;! 'e r-'' lde!; al l;i ké ve 1 ^ i ••stari d tila spalte den med B angitte amidinogruppe til NH^under dannelse av den karbamidofunksjon som er karakteristisk for de usubstituerte mitosaner. Selv aminet kan tjene som reaksjonsmedium, eller man kan anvende et oppløsningsmiddel-system som angitt i det foregående avsnitt. Denne fremgangsmåte gjennomføres fortrinnsvis1 i området 20-60°C.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i de følgende eksempler. Smeltepunktene ble bestemt på et Thomas-Hoover kapillær-smeltepunktsapparat og er ukorrigerte. Temperaturene er uttrykt i °C. De kjernemagnetiske resonansspektre, NMR, blir registrert på et Varian XL100 spektrometer i pyridin-d^, hvis ikke annet er anført. De infrrøde spektre, IR, ble oppnådd med et Beckman 4240-spektrofotometer og prøven ble presset til en pille med kaliumbromid. IR-tallene er

umaksi cm ^' ne syn-'-:'-9e UV-spektre ble registrert på et Varian-Cary 219-spektrofotometer.

Tynnsjiktskromatografi, tic, ble utført på 0,25 mm forbelagte silikagelplater under anvendelse av UV-lys som visualiser-ende middel. •Flash-kromatografi ble utført under anvendelse av Silica Woelm (32-63 um). Oppløsningsmidlet ble dampet inn under redusert trykk og under 50°C.

Eksempel 1

Forbindel ( V)

7--[..( dimetylamino) metylen ] amino-N1^- ( dimetylamino)metylen-9a-métoksymitosan • " •;':

Forbindelse ( VI) 7 - [ ( dimetylamino) metylen ] amino-N"'"^- ( dimetylamino) metylen-N"*"3-formyl-9a-metoksymitosan

Til en suspensjon av 500 mg eller 1,50 mM mitomycin C i

25 ml kloroform ble det satt ialt 9,6 ml (2,4 ml andeler etter 0, 18, 21 og 23 timer) N,N-dimetylformamid-dimetylacetal og suspensjonen ble omrørt ved ca. 50°C i 41 timer.

Ved inndamping av oppløsningsmidlet og overskytende reagens under redusert trykk ble det oppnådd en mørkegrønn rest;

tic (metylenklorid/metanol 20:1) viste fravær av mitomycin C og nærvær av to nye grønne komponenter (Rf = 0,16 og 0,22). Hovedkomponenten (Rf = 0,16) ble isolert ved flashkromato-grafi under anvendelse av metylenklorid/metanol i forholdet 20:1 som elueringsmiddel og som et grønt fast stoff (340 mg, 51,5%) som ved oppløsning i dietyleter fulgt av tilsetning av heksan ga forbindelse (V) som et mørkegrønt, amorft pulver .

NMR (pyridin d5,6): 2,18 (s, 3H), 2,70 (bs, 1H), 2,76 (s, 3H), 2,82 (s, 3H), 2,86 (s, 6H), 3,22 (s, 3H), 3,30 (bs, 1H), 3,60 (d, J=12Hz), 4,12 (dd, 1H, J=10, 4 Hz), 4,43

(d, 1H, J=12 Hz), 4,90 (bs, 1H), 5,10 (t, 1H, J=10 Hz),

5,52 (dd, 1H, J=10, 4 Hz), 7,85.(s, 1H), 8,64 (s, 1H).

IR (KBr) u k<c>m"<1>: 3300, 2930, 1675, 1620, 1545, 1230, 1060.

UV (H2<0>)<*>maks'nm: 390 og 244.

Analyse beregnet for c2iH28N6°5: C 56'71' H 6'08'N 18,90

Funnet: C 56,20, H 6,28, N 17,88

Den mindre komponent, Rf = 0,22, som ble isolert (180 mg, 25,35%) som et amorft, fast stoff ved felling fra dietyleter og heksan, ble identifisert som.forbindelse (VI).

NMR (pyridin d5, s): 2,20 (s, 3H), 2,60-3,00 (3 singletter, 12H), 3,2 (s, 3H), 3,65 (m, 2H), 4,04 (d, 1H, J=4 Hz),

4,16 (dd, 1H, J=12, 4Hz), 4,60 (d, 1H, J=13 Hz), 4,86 (t, 1H, J=12 Hz), 4,90 (s, 1H), 5,48 (dd, 1H, J=12, 4 Hz),

7,90 (s, 1H), 8,64 (s, 1H), 9,06 (s, 1H).

IR (KBr) umaks/cm -<1>: 2490, 2860, 1698, 1630, 1600, 1540, 1250, 1060.

UV (H20), *maks>nm: 390 og 244.

Analyse beregnet for C22H28<N>6°6<:>C 55'89'K 5'93'N l7/78

Funnet: C 55,41, H 5,96, N 16,99.

Oppløsninger av (V) og (VI) i enten etylacetat eller N,N-dimetylformamid-dimetylacetal viste tic, ved henstand ved stuetemperatur i mer enn 10 timer, at forbindelse (VI)

(Rf = 0,22) omdannes til forbindelse (V) (Rf = 0,16) under dannelse av en oppløsning som var sterkt anriket på sistnevnte forbindelse.

Eksempel 2-7 ble utført i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel 1 med de nedenfor angitte modifikasjoner for dannelse av forskjellige ytterligere forbindelser ifølge oppfinnelsen .

Eksempel 2

Forbindelse ( VII) 7-[(diisopropylamino)metylen]amino-N<1>^-(diisopropylamino)-metylen-9a-metoksymitosan

En suspensjon av mitomycin C (200 mg, 0,6 rtiM) i N,N-diiso-propylformamid-dietylacetal (3 ml) ble oppvarmet under om-røring ved 53°C i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i 50 ml vann og ekstrahert med etylacetat (3 x 30 ml). Den kombinerte organiske ekstrakt ble tørket over Na2S04og dampet inn under dannelse av en mørkegrønn sirup, tic (metylenklorid/metanol 10:1) viste en grønn hovedkomponent ved Rf = 0,43 med urenheter (Rf = 0,45-0,50) som beveget seg hurtigere. Hovedkomponenten (VII) ble isolert som et mørkegrønt faststoff (156 mg, 46,8%) ved to flash-kromato-grafiprosedyrer under anvendelse av metylenklorid/metanol 20:1 som eluerende oppløsningsmiddel.

NMR (CDC13, 6): 1,10-1,50 (5 singletter, 24H), 1,94 (s,

3H), 2,78 (dd, 1H, J=4, 2 Hz), 3,05 (d, 1H, J=4 Hz),

3,22 (s, 3H), 3,60 (m, 5H), 3,75 (dd, 1H, J=10, 4 Hz),

4,24 (d, 1H, J= 12 Hz), 4,56 (t, 1H, J=10 Hz), 4,88

(dd, 1H, J=10, 4 Hz), 7,83 (s, 1H), 8,67 (s, 1H).

IR (KBr), «maks/cm"<1>: 3320, 2990, 2940, 1680, 1630, 1600, 1500, 1235,1060.

UV (MeOH) *maks, nm: 24 6 og 3 93.

Analyse beregnet for C2gH44<N>g05: C 62,55, H 7,91, N 15,10

Funnet: C 62,03, H 7,80, N 14,60

Eksempel 3

Forbindelse ( XIV)

7-[(dimetylamino)metylen]amino-N<1>^-(dimetylamino)metylen-ga-me tok sy -Nla-me ty Imi tos an

I dette eksempel anvendte man i stedet porfiromycin (N<la->i metyl-mitomycin C), 130 mg (0,37 mM) som utgangsmateriale for omsetning med 0,8 ml (1,5 mM) N,N-dimetylformamid-dimetylacetal under anvendelse av 10 ml kloroform og 2 ml metanol som reaksjonsoppløsningsmiddel og en reaksjonstid på 50 minutter ved 50°C. Forbindelse (IX) ble oppnådd som en sirup etter inndamping av reaksjonsoppløsnningsmidlet og renset ved flash-kromatografi under anvendelse av 20 g silikagel og metylenklorid/metanol (20:1) som eluerende oppløsningsmiddel.

NMR (pyridin d5,6): 2,22 .(bs, 4H), 2,28 (s,.3H), 2,70

(d, 1H, J=4 Hz), 2,80 (s, 3H), 2,84 (s, 3H), 2,90 (s, 6H), 3,20 (s, 3H), 3,52 ..{.dd, 1H, J=2, 12 Hz) , 4,10- .(dd, 1H,,-J=4, 11 Hz), 4,38 (d, 1H, J=12 Hz), 4,92 (t, 1H, J=ll Hz), 4,96 (bs, 1H), 5,46 (dd, 1H,J=4, 11 Hz), 7,86 (s, 1H),

8,70 (s, 1H).

Rf = 0,53, tynnsjiktskromagrafi med 9:1 metylenklorid/metanol.

IR (KBr) umaks^cm"<1>: 2930, 1680, 1620, 1545, 1230, 1115.

UV (MeOH) *maks, nm: 386 og 243.

Analyse beregnet for C22H30<N>6°5<:>C 57,60, H 6,55, N 18,33

Funnet: C 57,11, H 6,11, N 17,99

Denne fremgangsmåte ga forbindelse (XV) , 7-amino-N^-di-metylaminometylen-9a-metoksy-N<la->metylmitosan, som et bi-produkt i 30% utbytte, tic Rf = 0,40 (metylenklorid/-

metanol 9:1).

NMR (pyridin d5, 6): 2,02 (s, 3H), 2,16 (dd, 1H, J= 2, 5 Hz), 2,25 (s, 3H), 2,66 (d, 1H, J=5 Hz), 2,76 (s, 3H), 2,86

(s, 3H), 3,18 (s, 3H), 3,51 (dd, 1H, J=2, 12 Hz), 4,08

(dd, 1H, J=4, 10 Hz), 4,50 (d, 1H, J=10 Hz), 4,90 (t,

1H, J=10Hz), 5,05 (bs), 5,43 (dd, 1H, J=4, 10 Hz),

8,70 (s, 1H).

IR (KBr)"maks. cm"<1>: 3430, 3330, 3270, 2940, 2960, 1690 1625, 1553, 1230, 1125.

UV (MeOH) *maks/nm: 358, 244 og 216.

Analyse beregnet for C19H25N505: c 56'53'H 6,20, N 17,38

Funnet: C 54,68, H 6,13, N 16,59

Eksempel 4

Forbindelse ( IX)

9a-metoksy-7-[(1-piperidinylamino)metylen]amino-N<10->(1-pipe-ridinylmetylen)mitosan 3 ml N-(dietoksymetyl)piperidin og 200 mg mitomycin C fikk lov å reagere ved 60°C i 2,5 time i kloroformoppløsning (3 ml). Produktet ble oppnådd i et utbytte på 27,6%, tic Rf = 0,20 (metylenklorid/metanol 20:1).

NMR (pyridin d5, 6): 1,38 (bs, 12H), 2,20 (s, 3H), 2,80 (bs, '1H) ,.... 3,24 (s, 3H), 3 , 00-3, 40 (m, 5H), 3 , 40-3 , 80 (m, 5H), 4,13 (dd, 1H, J=10, 4 Hz), 4,45 (d, 1H, J=12 Hz), 4,90 (bs, 2H), 5,12 (t, 1H, J=10 Hz), 5,56 (dd, 1H, J=10, 4 Hz), 7,87 (s, 1H), 8,70 (s, 1H).

IR (KBr) u k f cm"<1>: 3300, 2950, 2870, 1680, 1630, 1610, 1550, 1200, 1070.

UV (H20)^maks</>nm: 394 og246.

Analyse beregnet for C27H36<N>605: C 61,79, H 6,87, N 16,02

Funnet: C 61,01, H 6,85, N 15,34

N<la->formylderivatet av den foregående forbindelse, forbindelse (VIII), N la-formyl-9a-metoksy-7-[(1-piperidinylamino)-metylen]-amino-N<1>^-(1-piperidinylmetylen)mitosan, ble oppnådd som en hovedkomponent med 43% utbytte, tic Rf = 0,25 (metylenklorid/metanol 20:1).

NMR (pyridin d5, 6): 1,38 (bs, 12H), 2,23 (s, 3H), 3,00-3,40 (m, 4H), 3,23 (s, 3H), 3,40-3,90 (m, 6H), 4,07 (d, 1H, J=4 Hz), 4,18 (dd, 1H, J=ll, 4 Hz), 4,63 (d, 1H), 4,90

(t, 1H, j=ll Hz), 4,94 (bs, 1H), 5,54 (dd, 1H, J=ll, 4 Hz), 7,94 (s, 1H), 8,71 (s, 1H), 9,08 (s, 1H).

IR (KBr)°maks</><c>m"<1>: 2490, 2860, 1698, 1630, 1600, 1540, 1250, 1060.

UV J H20) amaks, nm: 3 94 og 24 7 .

Analyse beregnet for C28H36<N>6°6<:>C 60'08'H 6'52'N 15,21

o r.;! Ux---. ■ . Funnet: C 59, 99 , H 6,17, N 15,07

Eksempel 5

Forbindelse ( X)

9a-metoksy-7-[(1-morfolino)metylen]amino-N"^-(1-morfolino-metylen ) mitosan

En omrørt suspensjon av mitomycin C (200 mg, 0,6 mM) i klorform (10 ml) og N-dietoksymetylmorfolin (4 ml) ble oppvarmet til ca. 53°C i 42 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til sirup under høyt vakuum. En rå sepa-rering ved flash-kromatografi (metylenklorid/metanol 25:1) ble gjennomført for å isolere de grønnfargede komponenter fra overskuddet av reagenser. De forenede grønne komponenter ble oppløst i 20 ml etylacetat og vasket med 3 x 20 ml vann. De kombinerte vaskevæsker ble ekstrahert igjen med 3 x 15 ml etylacetat. Alle etylacetatfraksjoner ble forenet, tørket over Na2SO^og dampet inn til et mørkegrønn sirup, tic (metylenklorid/metanol 10:1) viste en spesiell grønn komponent ved Rf = 0,33 med adskillige grønne urenheter (Rf = 0,35-0,40). Ved flash-kromatografi isolerte man komponenten ved Rf 0,33 (130 mg, 56,8%) som et mørke-grønt, amorft faststoff som karakteriseres som forbindelse

(X) .

NMR (CDC13, 6): 1,91 (s, 3H), 2,80 (bs, 1H), 3,13 (d, 1H, J= 2 Hz), 3,22 (s, 3H), 3,30-3,94 (m, 18H), 4,20 (d, 1H, J=12 Hz), 4,40 (bs, 1H), 4,54 (t, 1H,J=10 Hz), 4,88 (dd, 1H, J=10 Hz, 4 Hz), 7,74 (s, 1H), 8,51 (s, 1H).

IR (KBr)<u>maks, cm<_1>: 3300, 2970, 2920, 1680, 1625, 1550, 1235, 1070.

UV (MeOH) xmaks/nm: 28 6 og 24 4.

Analyse beregnet for<C>25<H>32<N>6°7<:>C 56'78'H 6'06'N 15,90

Funnet: C 53,07, H 6,03, N 15,37

Eksempel 6

Forbindelse ( XVI)

7-amino-N^-dimetylaminometylen-9a-metoksymitosan Mitomycin C (200 mg, 0,6 mM) ble oppløst i 10 ml kloroform og 2 ml metanol, N,N-dimetylformamid-dimetylacetal (0,64

ml, 4,8 mM) ble tilsatt og oppløsningen ble omrørt ved ca. 50°C i 50 minutter. Tynnsjiktskromatografi (metylenklorid/-

metanol 90:10) viste spor av ikke-omsatt mitomycin C (Rf = 0,22) og to nye komponenter (Rf = 0,42 henholdsvis 0,33). Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk og man oppnådde en sirup som ble flash-kromatografert (25 g silikagel) under anvendelse av metylenklorid/metanol i forholdet 20:1 som elueringsmiddel.

Den hurtigste komponent (Rf = 0,42) ble isolert som et grønt, amorft faststoff (60 mg, 22,5%) og identifisert som forbindelse (V) på basis av NMR-spekteret (pyridin d5).

Den .blå ..hovedkomponent. (Rf ■= . 0 , 33 ) ble isolert som et amorft, faststoff (148 mg, 63,3%) ogkarakterisertsom forbindelse (XVI). En analytisk prøve ble oppnådd ved felling fra metylenklorid og n-pentan.

NMR (pyridin, d5#6): 2,02 (s, 3H), 2,76 (bs, 4H), 2,86 (s, 3H), 3,21 (s, 3H), 3,28 (d, 1H, J=4 Hz), 3,62 (dd, 1H, J=2, 13 Hz), 3,94 (bs), 4,14 (dd, 1H, J=4, 12 Hz), 4,56 (d, 1H, J=13 Hz), 5,12 (t, 1H, J=10 Hz), 5,52 (dd,

1H, J=4, 10 Hz) .

IR (KBr) umaks, cm"<1>: 3430, 3320, 3280, 2930, 1675, 1615, 1650, 1230, 1115.

UV (H20) *maks, nm: 364, 244 og 219.

Analyse beregnet for C]_8N23N505: C 55, 48, H 5,91, N 17,98 Funnet: C 54 , 70, H 6,14, N 17,95

Eksempel 7

Forbindelse ( XVII)

7,9a-dimetoksy-N<10->dimetylaminometylenmitosan Mitomycin A (170 mg) ble anvendt i stedet for mitomycin C

i eksempel 1 og fikk lov til å reagere med N,N-dimetylformamid-dimetylacetal (0,6 ml) i klorform/metanoloppløs-ning (10:1) ved 5.0°C i 1 time. Det ønskede produkt ble opp-

nådd i 48 %-ig utbytte, tic Rf = 0,50 (metylenklorid/metanol 9:1) .

NMR (pyridin d5, 6): 1,83 (s, 3H), 2,76 (bs, 4H), 2,86

(s, 3H), 3,22 (s, 3H), 3,28 (d, 1H), 3,56 (dd, 1H, J=2,

13 Hz), 4,02 (s, 3H), 4,10 (dd, 1H, J=4, 10 Hz), 4,24

(d, J=13 Hz), 5,10 (t, 1H, J=10 Hz), 5,50 (dd, 1H, J=4, 10 Hz), 8,67 (s, 1H).

IR (KBr) umaks, cm"<1>: 3300, 2930, 1675, 1655, 1625, 1500, 1235, 1120.

UV (H20) xmaks, nm: 530, 316 og 244.

Analyse beregnet for C19H24N406: C 56,39, H 5,94, N 13,85

Funnet: C 56,51, H 5,92, N 13,71

N<la->formylderivatet av forbindelse (XVII) ble oppnådd som forbindelse (XVIII), 7, ga-dimetoksy-N^-dimetylaminometylen-N -formylmitosan i et utbytte på 16,5%, tic Rf = 0,61 (metylenklorid/metanol 9:1).

NMR (pyridin d5, «): 1,88 (s, 3H), 2,76 (s, 3H), 2,85 (s, 3H), 3,54 (d, 1H), 3,62 (bs, 1H) , 4,05 (s, 3H), 4,05 (s, 3H), 4,05 (bs, 1H), 4,14 (dd, 1H, J=4, 12 Hz), 4,40 (d, 1H, J=13 Hz), 4,86 (t, 1H,J=12Hz), 5,42 (dd, 1H, J=4, 12Hz), 8,66 (s, 1H), 9,08 (s, 1H).

Eksempel 8

Forbindelse ( XIX)

7-(dimetylaminometylen)amino-9a-metoksymitosan Til forbindelse (V) (600 mg, 1,35 mM) oppløst i 10 ml metanol ble det satt aminodifenylmetan (2,2 ml, 10,8 mM) og den resulterende oppløsning ble omrørt ved 54°C i 4 timer. Reaksjonsforløpet ble målt ved tic (metylenklorid/metanol 90:10). Ved avslutningen av de 4 timer var utgangsmaterialet (Rf = 0,35) forsvunnet og en ny grønn hovedsone (Rf = 0,29) forekom i stedet. Oppløsningen ble konsentrert ved redusert

trykk og den resulterende sirup flash-kromatografert, 25 g silikagel, under anvendelse av metylenklorid/etanol 20:2

som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende den grønne komponent (Rf = 0,29) ble samlet, tørket over Na2S04og konsentrert. Man oppnådde forbindelse (XIX) som et amorft faststoff (215 mg, 41%).

NMR (pyridin dg, 6): 2,18 (s, 3H), 2,70 (bs, 1H), 2,80

(s, 3H), 2,88 (s, 3H), 3,08 (bs, 1H), 3,24 (s, 3H),

3,56 (bd, 1H, J=12 Hz), 4,00 (dd, 1H), 4,44 (d, 1H, J=12

Hz), 5,06 (t, 1H, J=10 Hz), 5,56 (dd, 1H, J=10, 4 Hz),

7,58 (bs, 2H), .7,88 (s, 1H).

IR (KBr) umaks/cm"<1>: 3300-3450, 2960-2910, 1715, 1620, 1535, 1050 .

UV (H20) xmaks, nm: 390 og 226.

Analyse beregnet for C18H23N5°5<:>C 55'48'H 5>91'N 17,98

Funnet: C 54,83, H 5,67, N 16,90

Når N<la->formylderivatet, forbindelse (VI), ble benyttet som utgangsmateriale i eksempel 8, men under anvendelse av romtemperatur i 20 timer som reaksjonsbetingelser, oppnådde man forbindelse (XIX) i det vesentlige på samme måte og med samme utbytte.

Eksempel 9

Forbindelse ( XX)

7-(dimetylaminometylen)amino-9a-metoksy-N la-metylmitosan Forbindelse (XIV), (1 g, 2,18 mM) ble oppløst i 20 ml meta-

nol, aminodifenylmetan (3,5 ml, 17,18 mM) ble tilsatt og den resulterende oppløsning omrørt ved romtemperatur i 5

timer og ved 40°C i 5 timer. Tynnsjiktskromatografi (CH2Cl2/MeOH 90:10) av reaksjonsblandingen viste at nesten alt utgangsmateriale (Rf = 0,55) var forbrukt og at en ny grønn hovedsone (Rf = 0,48) var kommet frem. Opparbeiding

på tilsvarende måte som i eksempel 8 ga forbindelse (XX) som et amorft faststoff i en mengde av 350 mg. Ytterligere rensing skjedde ved flash-kromatografi (7g, silikagel)

under anvendelse av CH2Cl3/MeOH (250 ml, 96/4 vol/vol) og bunnfelling av det resulterende faste stoff (Rf = 0,48) fra 5 ml metylenklorid og 50 ml heksan, noe som ga analytisk ren (XX) (314 mg, 35,7%) som et faststoff.

NMR (CDC13, 6): 1,93 (s, 3H), 2,26 (bs, 1H), 2,26 (s, 3H), 3,06 (s, 3H), 3,08 (bs, 1H), 3,10 (s, 3H), 3,20 (s, 3H), 3,46 (bd, 1H, J=12, 1Hz), 3,58 (dd, 1H, J=4, 10 Hz), 4,17 (d, 1H, J=12 Hz), 4,38 (t, 1H, J=10 Hz), 4,68 (m, 2H),

4,76 (dd, 1H, J=4,10 Hz), 7,72 (s, 1H).

IR (KBr) u . , cm"1: 3440, 3350, 3190, 3020, 2940, 2910, IT13.K S 1725, 1630, 1550, 1055.

UV (MeOH)Xmaks, nm: 386og 231

Analyse beregnet for C19H25<N>5°5<:>c 56'53'H 6,20, N 17,36

Funnet: C 53,90, H 5,13, N 15,81

Eksempel 10

Forbindelse ( XI)

7-(n-propyl)amino-9a-metoksymitosan

Forbindelse (V) (330 mg, 0,74 mM) ble oppløst i 10 ml vannfri metanol og 1,0 ml n-propylamin ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 6 timer ved romtemperatur og i 16 timer ved 0-4°C. Oppløsningsmidlet og overskytende reagens ble dampet inn under redusert trykk og resten flash-kromatografert under anvendelse av silikagel som absorpsjonsmiddel. Den ved eluering med metylenklorid/metanol 30:1 oppnådde

blå komponent (Rf = 0,40) ble felt ut igjen fra metylenklorid med heksan og man oppnådde forbindelse (XI) som et amorft, grått pulver (125 mg, 44,5%).

NMR (pyridin dg,6): 0,80 (t, 3H), 1,42 (m, 2H), 2,11 (s, 3H), 2,74 (bs, 1H), 3,12 (bs, 1H), 3,22 (s, 3H) , 3,36

(q, 2H), 3,60 (d, 1H, J=12 Hz), 3,96 (dd, 1H, J=llHz,

4 Hz), 4,54 (d, 1H, J=12 Hz), 5,00 (m, 3H), 5,36 (dd,

1H, J=ll, 4 Hz), 6,90 (t, 1H).

IR (KBr)<U>maks/cm"<1>: 3440, 3300, 2960, 2940, 1715, 1630, 1600, 1550, 1510, 1220, 1060.

UV (H20)Xmaks, nm: 372 og 222

Analyse beregnet for C18H24<N>4°5<:>C 57'40'H 6,38, N 14,88

Funnet: C 57,28, H 6,41, N 14,08

Eksempel 11

Forbindelse ( XII)

7-(2-hydroksyetyl)amino-9a-metoksymitosan

Forbindelse (V) (330 mg, 0,74 mM) ble oppløst i 5 ml vannfri metanol og det ble tilsatt 2 ml etanolamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og deretter fortynnet med 50 ml vann og ekstrahert med 5 x 60 ml etylacetat. De forenede etylacetatekstrakter ble tørket over Na2S04og konsentrert til en blålig-purpurfarget rest som ved søylekromatografi under anvendelse av 10% metanol i metylenklorid og konsentrering av de samlede fraksjoner inneholdende den blå forbindelse ga 105 mg eller 37% av forbindelse (XII) som et amorft faststoff.

NMR (pyridin dg,6): 2,14 (s, 3H), 2,81 (bs, 1H), 3,18 (d, 1H, J=4 Hz), 3,24 (s, 3H), 3,65 (dd, 1H, J=2, 12 Hz), 3,70-4,20 (m, 5H), 4,52 (D, 1H,J=13-Hz), 4,96 (t, 1H, J=12 Hz), 7,38 (t, 1H), 7,58 (bs).

IR (KBr) umaks, cm"<1>: 3300-3500, 2930, 1710, 1630, 1600, 1540, 1510, 1200, 1055.

UV (<H>2<0>)<*>maks, nm: 371 og 221

Analyse beregnet for C17H.J.O,: C 53, 92 , H 5,82, N 14,80

Funnet: C 51,30, H 5,88, N 14,80

Eksempel 12

Forbindelse ( XIII)

7-(2-benzyltioetyl)amino-9a-metoksymitosan

Forbindelse (V) (200 mg, 0,45 mM) ble oppløst i 2 ml metanol, 0,5 ml S-benzyl-2-aminoetantiol ble tilsatt og oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den ved avdamping av oppløsningsmidlet under redusert trykk oppnådde rest ble flash-kromatografert (40 g, silikagel) under anvendelse av 6% metanol/metylenklorid i en mengde av 400 ml som elueringsmiddel. Den blå komponent (Rf ca. 0,5 i 10% MeOH/CH2Cl2) ble isolert som et amorft faststoff i en mengde av 65 mg eller 29,8%. Forbindelsens spektraldata (NMR, IR, UV og massespektrum) var i overensstemmelse med den gitte struktur.

Analyse beregnet for C24<H>28M4°5<S:>C 59'49'H 5'82, N 11,56

Funnet: C 59,72, H 5,94, N 11,08

Eksempel 13

Fremstilling av

(A) Til en oppløsning av isopropylformimidat-hydroklorid (1 mmol) i dimetylformamid (DMF), 2 ml, settes det langsomt diisopropyletylamin (2,1 mmol) ved 0°C under en nitrogenatmosfære. Til den resulterende oppløsning settes dråpevis 6-trimetylsilyletylklorformiat ved 0°C. Den resulterende klare oppløsning kalles oppløsning A. (B) En oppløsning av 1 mmol mitomycin C i 5 ml DMF settes til en suspensjon av 1,5 mmol natriumhydrid i 3 ml DMF.

Oppløsningen omrøres ved romtemperatur i 20 minutter og avkjøles til -40 til -50°C før tilsetning av oppløsning A

(ovenfor). Oppløsningen holdes ved -40°C i en time og settes deretter hen til oppvarming til romtemperatur. Etter henstand ved romtemperatur i ca. 6-18 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med CI^C^ og filtrert. Den etter inndamping av filtratet oppnådde faste rest kromatograferes på silikagel for å isolere den amidino-beskyttede tittelforbindelse. (C) Den amidino-beskyttende gruppe på det foregående mellom-produkt fjernes ved hjelp av den prosedyre som er offent-liggjort i henhold til Carpino og Tsao ("J. Chem. Soc. Chem. Comm." 358 (1978)) for oppnåelse av usubstituert amidino-tittelforbindelse.

Eksempel 14

Fremstilling av

(A) Til en oppløsning av 1 mmol isopropylformimidat-hydroklorid i 2 mlDMFsettes langsomt 21 mmol diisopropyletylamin ved 0°C under en nitrogenatmosfære. Til den resulterende oppløsning settes metyljodid ved 0°C. Den resulterende.oppløsning kalles oppløsning B. (B) Den i eksempel 13(B) gitte prosedyre gjentas under anvendelse av oppløsning B i stedet for oppløsning. A for

å oppnå tittelforbindelsen.

Eksempel 15

En 0,5 M oppløsning av N,N-dimetylklormetyleniminiumklorid fremstilles ved dråpevis tilsetning av oksalylklorid (1,57 g, 12,5 mmol) ved 0°C til en oppløsning av DMF (915 mg, 12,5 mmol) i 25 ml CHCl^, fulgt av omrøring ved romtemperatur i 30 minutter. Separat settes en oppløsning av mitomycin C (334 mg, 1 mmol) i 5 ml DMF til en suspensjon av NaH (36 mg, 1,5 mmol) i 3 ml DMF. Oppløsningen omrøres ved romtemperatur i 20 minutter og avkjøles til -40 til -50°C, og den ovenfor nevnte oppløsning av N,N-dimetylklormetyleniminium-klorid (3 ml, 1,5 mmol) tilsettes deretter. Ytterligere NaH (18 mg, 0,75 mmol) tilsettes etter 10 minutters omrør-ing ved -40°C. Oppløsningen ble holdt ved -40°C i en time og fortynnes deretter med CH2C12og filtreres. Den etter inndamping av filtratet oppnådde rest kromatograferes ved tynnsjiktskromatografi, tic, på silikagel (10% CH30H-CH2C1 som elueringsmiddel). Ekstrahering av det grønne hovedbånd ga 78 mg eller 43%, beregnet på gjenvunnet mitomycin C, av et amorft faststoff hvis NMR-spektrum og tlc-oppførsel var identisk med de for forbindelsen (XIX) fremstilt i eksempel 8. Ekstrahering av det purpurfargede bånd ga 150 mg mitomycin C. Eksempel 16 7(1-mety1-2-(H)-pyridinyliden)amino-9a-metoksymitosan

Til en blanding av mitomycin C (242 mg, 0,725 mmol) og

NaH (43,5 mg, 1,81 mmol) ble det satt 4 ml DMF. Etter om-røring i 15 minutter ble det tilsatt 2-klor-l-metylpyridiniumjodid (370 mg, 1,45 mmol) ved romtemperatur. Oppløsningen ble omrørt i 1,5 timer og deretter fortynnet med etylacetat (EtOAc) og filtrert. Den etter inndamping av filtratet oppnådde rest ble kromatografert på silikagel (5% CH^OH-CH2Ci2 som elueri'ngsmiddei) .<v>Dét mindré produkt i en mengde av 12 mg var forbindelse (XIX) (eksempel 8). Hovedproduktet i eri mengde av 75 mg ble ytterligere renset ved hjelp av silikagel-tlc (10% CH30H-CH2C12) for oppnåelse av 6 mg eller 2% av tittelforbindelsen.

NMR (pyridin dg, &) : 2,11 (s, 3H), 2,76 (bs, 1H), 3,20

(m, 1H), 3,26 (s, 3H), 3,49 (s, 3H), 3,63 (dd, 1H, J=

13, 1 Hz), 4,01 (dd, 1H, J=ll, 4 Hz), 4,51 (d, 1H, J=13Hz),

5,10 (t, 1H, J=10 Hz), 5,43 (dd, 1H, J=10, 4 Hz), 5,99 (dt, 1H, J=9, 2 Hz), 6,09 (dd, 1H, J=9, 1 Hz), 6,95 (dd, 1H, J=9, 7, 2 Hz), 7,32 (dd, 1H, J= 7, 1 Hz).

Eksempel 17

7-[(metylaminometylen)amino]-9a-metoksymitosan

Natriumhydrid (12 mg, 0,5 mmol) settes under nitrogenatmosfære til en oppløsning av mitomycin C (167 mg, 0,5 mmol) i 2 ml heksametylfosforamid. Til denne oppløsning settes N-metylformimidoylklorid (19 mg, 0,25 mmol, N.H. Bosshard og H. Zollinger, "Heiv. Chim.Acta", 42, 1659 (1959)). Opp-løsningen omrøres ved romtemperatur i 10 minutter og deretter tilsettesNaH (6 mg, 0,25mmol) og N-metylformimidoylklorid (9,5 mg, 0,13 mmol). Etter omrøring i 6-12 timer fortynnes oppløsningen med etylacetat og filtreres. Avdamping av oppløsningsmidlet fulgt av kromatografisk rensing av resten gir tittelforbindelsen.

Eksempel 18

Forbindelse ( XXI)

9a-metoksy-7-(1-morfolinometylen)aminomitosan

Til mitomycin C (600 mg, 1,8 mM) suspendert i 30 ml kloroform, settes 4-dietoksymetylmorfolin (12,5 ml) og den resulterende suspensjon oppvarmes til 58°C i 48 timer. Ved avslutning av de 48 timer viste tic (20% MeOH i CH2C12) at reaksjonen var ufullstendig. Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk og til den resulterende sirup ble det satt 100 ml vann. Etter omrøring i 20 minutter ble den mørkegrønne oppløsning ekstrahert med 5 x 50 ml metylenklorid og den kombinerte ekstrakt ble tørket og konsentrert til en sirup. Til denne sirup i 20 ml metanol ble det satt 6,5 ml aminodifenylmetan og den resulterende oppløsning omrørt ved 30-35°C i 18 timer. Tynnsjiktskromatografi (20% MeOH i CH2C12) viste en grønn hovedsone med en mindre, langsommere og purpurfarget sone. Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk og den resulterende sirup renset ved hjelp av den vanlige flash-kromatografiteknikk for å oppnå tittelforbindelsen som et mørkegrønt, amorft faststoff i en mengde av 75 mg tilsvarende 10%. En analytisk prøve ble oppnådd ved utfelling fra en metylenkloridoppløsning med n-heksan.

NMR (pyridin dg,6): 2,16 (s,.3H), 2,76 (dd, 1H, J=5 og 1 Hz), 3,16 (d, 1H,J=5Hz), 3,24 (s, 3H), -3,28-3,80 (m, 10H), 4,02 (dd, 1H,J=10og 4Hz), 4,40 (d, 1H, J=12 Hz), 5,06 (t, 1H, J=10Hz), ■ 5,46 (dd, 1H, J=10 og 4 Hz), 7,90 (s, 1H).

IR (KBr)"maks,<c>m<_1>: 3360, 3280, 2960, 2920, 1720, 1600, 1520, 1230, 1050.

UV (MeOH) *maks: 384 og 234

Analyse beregnet for C20H25N5°6<:>C 55'64'H 5'80'N 16'23

Funnet: C 55,07, H 5,55, N 15,88

Eksempel 19

Forbindelse ( XXII)

7-(1-pyrrolidinylmetylen)amino-9a-metoksymitosan

En 0,5 M oppløsning av pyrrolidinylklormetyleniminiumklorid ble fremstilt ved dråpevis tilsetning av oksalylklorid (3,17 g, 25 mmol) ved 0°C til en oppløsning av 1-formylpyrrolidin (2,48 g, 25 mmol) i 50 ml CHCl^, fulgt av omrøring ved romtemperatur i 30 minutter. Natriumhydrid (24 mg, 1 mmol) ble tilsatt separat under nitrogenatmosfære til en oppløsning av mitomycin C (334 mg, 1 mmol) i 3 ml 1-formylpyrrolidin.

Etter omrøring i 20 minutter ved romtemperatur ble oppløs-ningen avkjølt til -40 til -50°C og den ovenfor angitte iminiumsaltoppløsning (1 ml, 0,5 mmol) ble tilsatt. Til denne blanding ble det skiftevis i 10 minutters intervaller til 12 mg (0,5 mmol) NaH, 0,5 ml (0,25 mmol) av iminiumsaltopp-løsningen, 6 mg (0,25 mmol)NaH, 0,25 ml (0,125 mmol) av iminiumsaltoppløsningen, og endelig 3 mg (0,125 mmol) NaH

og 0,125 ml (0,063 mmol) av iminiumsaltoppløsningen. Etter

omrøring i 30 minutter ved -30°C ble blandingen oppvarmet til romtemperatur. Den ble fortynnet med etylacetat og uorganisk salt filtrert av. Den oppnådde rest ble kromatografert etter avdamping av oppløsningsmidlet ved tynnsjiktskromatografi på silikagel (10% CH30H-CH2C12). Ekstrahering av det grønne bånd ga 120 mg eller 15% av tittelforbindelsen.

NMR (pyridin dg, 6): 1,58 (m, 4H), 2,29 (s, 3H), 2,73 (m, 1H), 3,06-3,50 (m, 8H), 3,59 (dd, 1H, J=13, 1Hz), 4,03 (dd, 1H, J=10, 4Hz), 4,44 (d, 1H, J=12 Hz), 5,05 (t, 1H, J= 10 Hz), 5,45 (dd, 1H, J=10, 4 Hz), 8,04 (s, 1H).

IR (KBr)"maks,<c>m"<1>:3420, 3280, 2960-2870, 1715, 1625, 1560, 1300, 1055.

Eksempel 20

7-[N-metyl-N-(metylamino)metyl]amino-9a-metoksymitosan

Man gjentok fremgangsmåten ifølge eksempel 17 'under anvendelse av 9a-metoksy-7-(N-metylamino)mitosan (Matsui et al., "The Journal of Antibiotics",XXI, 189-198 (1968)) i stedet for mitomycin C i tilsvarende molar mengde.

Eksempel 21

Forbindelse ( XXIII)

7 - [ 1- ( dimetylamino) etyl iden ] amino-N11^- [ 1- ( dimetylamino) - etyliden]-9-metoksymitosan

En suspensjon av 600 mg (1,79 mM) mitomycin C i 2 ml metanol ble fremstilt og behandlet med 3 ml N,N-dimetylacetamid-dimetylacetal. Suspensjonen ble oppvarmet til 75-80°C under omrøring i 2 timer. På dette trinn viste tic (CE^C^/metanol 10:1) at nesten alt mitomycin C var forbrukt ved reaksjonen. Produktet fremkom som en grønn sone. Oppløsningsmidlet

og flyktige stoffer ble fjernet ved konsentrering av reaksjonsblandingen til tørr tilstand under redusert trykk,

noe som ga en sirup som ble oppløst i metylenklorid og fylt på en silikagelsøyle (40 g silikagel), og søylen utviklet med 1% metanol i 200 ml metylenklorid, 2% metanol i 200 ml metylenklorid og 5% metanol i 400 ml metylenklorid. Frak-sjonene inneholdende den grønne sone og ble forenet og konsentrert til et amorft faststoff som veiet 110 mg tilsvarende 13%. Dette materialet ble oppløst i 2 ml aceton og bunnfelt fra oppløsningen ved tilsetning av heksan. Produktet ble samlet ved filtrering.

Analyse beregnet for C23H32<N>6°5<:>C 58'46'H 6'83'N 17,79

Funnet: C 58,89, H 6,89, N 17,64

UV (MeOH) X mak. s, nm: 235, 364.

IR (KBr) u ITldK S, cm"<1>: 3440, 3295, 2925, 1770, 1660,1620,

1580, 1550, 1300, 1055.

"<*>"H NMR-spekteret i pyridin d^stemmer overens med strukturen av titelforbindelsen.

Eksempel 22

Forbindelse ( XXIV)

7-[1-(dimetylamino)etylidenamino1-9a-metoksymitosan

En oppløsning av 100 mg (0,21 mM) av forbindelse (XXIII)

i 2 ml kloroform ble tilsatt til 2 ml aminodifenylmetan og oppløsningen ble oppvarmet til ca. 55-60°C i timer.

På dette trinn forble spormengder av forbindelse (XXIII) i reaksjonsblandingen, men den ble allikevel konsentrert og resten kromatografert over nøytralt aluminiumoksyd under anvendelse av gradienteluering ut fra metylenklorid og av-sluttet med metanol/metylenklorid 2,5:1. Den grønne .hovedsone ble isolert som et amorft, grønt faststoff i en mengde av 25 mg tilsvarende 29,4%. Dette materialet ble renset ved oppløsning i aceton og tilsetning av heksan til aceton-oppløsningen til bunnfelling. Produktet ble samlet ved filtrering og tørket.

Analyse beregnet for C25H32<N>6°5<:>C 56'58'H 6'20'N 17,37 Funnet: C 55,71, H 6,34, N 15,23

UV (H2<0>)<*>maks, nm: 374, 230 (skulder)

IR (KBr) umaks, cm"<1>: 3420, 3350, 3280, 2920, 2710, 1610, 1540, 1300, 1050.

"'"H NMR-spekteret i pyridin d^stemmer overens med strukturen.

Eksempel 23

Forbindelse ( XXV)

7-[(l-metyl-2-pyrrolidinyliden)amino]-N<10->[(l-metyl-2-pyrrolidinyliden)amino]-9a-metoksymitosan

2,2-dimetoksy-l-metylpyrrolidin (H. Eilingsfeld et al., "Angew. Chem.", 72, 836 (1960)), 1,5 g (10,3 mM) og 280

mg mitomycin C (0,34 mM) i 20 ml metanol ble oppvarmet til 55°C i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble prøvet ved tynnsjiktskromatografi på en aluminiumoksydplate under anvendelse av metylenklorid/metanol 97:3 som oppløsningsmiddel. tic viste en stor grønn flekk som representerte produktet og en liten blå flekk som representerte mitomycin C utgangsmaterialet. Oppløsningsmidlet ble' fjernet ved destillasjon i vakuum ved 40°C og resten ble oppløst i metylenklorid og fylt på en 4,5 cm søyle inneholdende 150 g aluminiumoksyd. Eluering med 50 ml metylenklorid fulgt av 600 ml 1 %-ig metanol i metylenklorid. Store urenheter ble fjernet, men ingen rene fraksjoner ble isolert. Det kombinerte elueringsmiddel ble konsentrert ved destillasjon ved 20°C til en oljeaktig rest som tilsynelatende inneholdt noe 2,2-dimetoksy-l-metylpyrrolidin . Dette materialet ble kromatografert igjen på en aluminiumoksydsøyle (25 g aluminiumoksyd) under anvendelse av 200 ml metylenklorid etterfulgt av 100 ml 1% metanol i metylenklorid. Dette resulterte i fjerning av 2,2-dimetoksy-l-metylpyrrolidin og resulterte i et antall fraksjoner inneholdende mindre urenheter og adskillig rene fraksjoner, som var bekreftet av tic (en grønn flekk) og som utgjorde det ønskede produkt i et utbytte av 53 mg.

Analyse beregnet for5H32<N>6°5•<0>'85H2°:

C 58,66, H 6,64, H 16,42 Funnet: C 58,63, H 6,46, H 16,50

UV (MeOH) X , nm: 354, 239

maks _,

IR (KBr) umaks, cm :3300, 3220, 2940, 1660, 1620, 1550, 1290, 1055.

"'"H-NMR-spekteret i pyridin dg stemmer overens med strukturen i tittelforbindelsen.

Eksempel 24

7-[(l-metyl-2-pyrrolidinyliden)amino]-9a-metoksymitosan

En oppløsning av 80 mg (0,16 mM) av forbindelsen (XXV) og 0,48 ml n-butylamin i 15 ml kloroform ble oppvarmet under tilbakeløpskoking i 48 timer. tic (metanol/metylenklorid, 2% på aluminiumoksyd) ga en stor grønn flekk og en liten foranliggende blå flekk samt en liten etterfølgende rød flekk som alle svarte til utgangsmaterialet. Reaksjonsopp-løsningen ble fylt på en søyle inneholdende 50 g aluminiumoksyd og eluert med 20 ml 1% metanol i metylenklorid fulgt av 400 ml 2% metanol i metylenklorid.- De fraksjoner som inneholdt en enkelt stor grønn komponent som vist ved tic, ble kombinert og konsentrert til en rest av det ønskede produkt i en mengde av 24 mg.

NMR (pyridin dg, 6): 1,72 (q, 2H), 2,04 (s, 3H), 2,16

(q, 2H), 2,72 (bs, 1H), 2,84 (s, 3H), 3,12 (m, 3H),

3,24 (s, 3H), 3,60 (dd, 1H, J=14, 2Hz), 4,00 (dd, 1H, j=12, 6 Hz), 4,40 (d, 1H, J=14 Hz), 5,04 (t, 1H, J=14Hz),

5,38 (dd, 1H, J=12, 6 Hz), 7,48 (bs, 2H).

Eksempel 25

Forbindelse ( XXVI)

7-[(metoksyamino)metylen]amino-9a-metoksymitosan

En oppløsning av forbindelse (XIX) 660 mg (1,7 mM) i 10 ml metanol ble fremstilt og 170 mg (2,0 mM) metoksyamin-hydroklorid ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt ved 10°C i 3 timer og ved romtemperatur i 2 timer. tic viste kun et spor av ikke omsatt forbindelse (XIX). En sort utfelling som ble dannet ved henstand, ble samlet og vasket med aceton og utbyttet av det ønskede produkt var 380 mg eller 57%.

Analyse beregnet for<C>]_7H2i<N>5°6<:>c 52'19'H 5'40',N 17,90

Funnet: C 51,64, H 5,40, N 17,83

UV (MeOH)<x>maks, nm: 376, 242

IR (KBr) umaks, cm"<1>: 3440, 3250, 3140, 2920, 1730, 1645, 1615, 1560, 1450, 1320, 1050.

"*"H NMR-spekteret i pyridin d^er i overensstemmelse med strukturen av ententittelforbindelsen eller dens tautomer hva angår C-7, dvs.

Eksempel 26

Forbindelse ( XXVII)

7-[(benzyloksyamino)metylen]amino-9a-metoksymitosan

En oppløsning av forbindelse (XIX), 100 mg (0,26 mM) i 2 ml metanol inneholdende 0,5 ml trietylamin ble fremstilt og dertil ble det satt 400 mg (2,5 mM) O-benzylhydroksylamin-hydroklorid. Man lot reaksjonen fortsette i 2,5 timer ved romtemperatur. tic (Cl^C^/metanol 10:1) viste en stor oransjebrun sone før den grønne sone, idet den sistnevnte tilsvarte forbindelsen (XIX). Reaksjonsblandingen ble konsentrert til en rest som ble flash-kromatografert over 20 g silikagel under anvendelse av CI^C^:metanol 20:1 som elueringsmiddel. Den store brune sonen som utgjorde det ønskede produkt ble samlet som et amorft faststoff i en mengde av 80 mg eller 65,6%. '

Analyse beregnet for<C>23<H>25<N>5°6<:>C 59'10'H 5'35'N 14,97

Funnet: C 58,43, H 5,48, N 14,62

UV (MeO<H>)<x>maks, nm: 376, 245, 209

IR (KBr) u maK, s, cm"<1>: 3460, 3300, 2945, 2920, 1745, 1720, 1570, 1275, 1220, 1060.

NMR-spekteret i pyridin d^ er i overensstemmelse med strukturen av enten titelforbindelsen eller dens tautomer ved C-7,

dvs.

Uomsatt utgangsmateriale, forbindelse (XIX)-, i en mengde av 10 mg, ble gjenvunnet.

Eksempel 27

Forbindelse ( XXVIII)

7-(1,3-dimetyl-2-imidazolinyliden)-9a-metoksymitosan

Mitomycin C, 0,34 g (1 mmol) ble oppløst i 5 ml 1,3-dimetyl-2-imidazolin og 0,1 g natriumhydrid (50% i olje, 2,08 mmol) ble satt til ved romtemperatur. Blandingen ble holdt ved romtemperatur i 20 minutter og deretter avkjølt i et is-saltbad (-15°C). Blandingen ble holdt i 10 minutter ved denne temperatur, og deretter ble det tilsatt 0,65 g (2 mmol) 2-klor-1,3-dimetyl-4,5-dihydro-(3H)-imidazoliminiumklorid. Det hele ble holdt ved -15°C i 1 time og deretter fortynnet med etylacetat og kromatografert på en aluminiumoksydsøyle. Søylen fortynnes med metylenklorid, fulgt av metylenklorid inneholdende 2% vol/vol metanol. Det oppnås en grønnfarget fraksjon som består av det ønskede produkt som ytterligere renses ved kromatografi på aluminiumoksyd under anvendelse av metylenklorid inneholdende 10% vol/vol metanol, i et utbytte av 20 mg eller 5%.

Analyse beregnet for<C>^0<H>26N6°5'1-1/4H2°:

C 53,03, H 6,34, N 18,55 Funnet: C 52,68, H 6,21, N 18,15

NMR (pyridin-d5, 6): 2,32 (s, 3H), 2,47 (s, 3H), 2,59 (s, 3H), 2,74 (m, 1H), 3,03-3,32 (m, 5H), 3,26 (s, 3H), 3,66 (bd, 1H, J-12 Hz), 4,02 (dd, 1H, J=ll, 4 Hz), 4,75 (d, 1H, J=12 Hz), 5,09 (bt, 1H, J=ll Hz), 5,44 (dd, 1H, J=ll,~4 Hz).

IR (KBr): 3400, 3280, 2930, 1700, 1610, 1480, 1330,

1055 cm"<1>.

UV (MeOH, xmaks)= 600,375, 252 (sh), 222 nm.

Eksempel 28

Forbindelse ( XXIX)

7-[(1,3-dimetyltetrahydropyrimidinyliden)amino]-9a-metoksy-mitosan

Natriumhydrid (50% oljedispersjon, 200 mg, 4,2 mmol) ble tilsatt under nitrogen til en oppløsning av mitomycin C (680 mg, 2 mmol) i 8 ml 1,3-dimety1-3,4,5,6-tetrahydro(1H,3H)-2-pyri-midinon. Blandingen holdes i 20 minutter ved romtemperatur og avkjøles deretter til 25°C. 2-klor-l,3-dimetyl-2, 3,4,5-tetrahydro-pyimidiniumklori, 0,73 g (4 mmol) ble deretter tilsatt, og blandingen holdt ved -25°C i 3 timer. Den fortynnes deretter med etylacetat og 2 ml metanol. Blandingen fylles uten ytterligere behandling på en tørr kromatografisk aluminiumoksydsøyle og elueres først med metylenklorid og deretter med 2% vol/vol metanol/metylenklorid, noe som gir det ønskede produkt i en mengde av 0,35 g tilsvarende 39,5% og med smeltepunkt 138-140°C.

Analyse beregnet for C2iH27<N>6°5'<H>2°<:>

C 54,65, H 6,33, N 18,21 Funnet: C 54,78, H 6,18, N 18,21

NMR (pyridin-d5, 6): 1,80 (m, 2H), 2,42 (s, 3H), 2,52 (s, 3H), 2,64 (s, 3H), 2,76 (m, 1H), 2,90-3,30 (m, 5H), 3,26 (s, 3H), 3,74 (d, 1H,J=12Hz), 4,05 (dd, 1H, J=ll, 4 Hz), 4,97 (d, 1H, J=12 Hz), 5,09 (t, 1H, J=ll.Hz), 5,41 (dd, 1H, J=ll, 4Hz).

IR (KBr): 3430, 3280, 2930, 1710, 1570, 1480, 1450, 1350, 1050 cm"<1>.

UV (MeO<H,><A>maks)= 635, 377, 264 (sh), 223 nm.

Eksempel 29

Forbindelse ( XXX)

7-(tetrametyldiaminometylen)amino-9a-metoksymitosan

Mitomycin C, 425 mg (1,42 mmol) blandes med en 50% disper-sjon i olje av 85,3 mg natriumhydrid og 4 ml dimetylformamid tilsettes. Blandingen omrøres ved romtemperatur under en atmosfære av argon i 10 minutter og akvjøles deretter til

-35°C. Tetrametylklorformamidimiumklorid, 289 mg (2,13 mmol) tilsettes og blandingen tillates oppvarming til 5°C

i løpet av 2 timer. Knust tørris settes deretter til blandingen for å avkjøle reaksjonen og oppløsningsmidlet fjernes ved destillasjon under et redusert trykk. Resten kromatograferes på 100 g aluminiumoksydsøyle ved bruk av 3% vol/vol metanol i metylenklorid for elueringen. Dette materialet renses ytterligere ved aluminiumoksyd-tlc (5% vol/vol metanol i metylenklorid), noe som gir to fraksjoner på 17 mg og 76 mg. Den sistnevnte krystalliseres fra aceton-eter for å oppnå det ønskede produkt i et utbytte på 12% og med smeltepunkt 193-195°C.

Analyse beregnet for<c>2oH28<N>6°5: C 55,54, H 6'53'N 19,43

Funnet: C 54,92, H 6,53, N 19,29

NMR (pyridin-d5, 6): 2,26 (s, 3H), 2,59 (s, 6H), 2,68 (s, 6H), 2,75 (m, 1H), 3,15 (d, 1H, J=4 Hz), 3,26 (s, 3H), 3,65 (d, 1H, J=12 Hz), 4,00 (dd, 1H, J=ll, 5 Hz), 4,62

(d, 1H, J=12 Hz), 5,04 (t, 1H, J=ll Hz), 4,38 (dd, 1H, J=ll, 5 Hz).

IR (KBr): 3430, 3280, 2920, 1710, 1610, 1495, 1335, 1055 cm"<1.>

UV (MeO<H,><x>maks)= 610, 380, 260, 220 nm.

Eksempel 30

Forbindelse ( XXXI)

7-(1-piperidinylmetylen)amino-9a-metoksymitosan

En 0,5 M oppløsning av piperidinylklormetyleniminiumklorid fremstilles ved dråpevis tilsetning av oksalylklorid (380 mg, 3 mmol) til 6 ml kloroform inneholdende 0,34 g (3 mmol) 1-formylpiperidin. Natriumhydrid (50% oljedispersjon, 96 mg, 2 mmol) tilsettes separat under nitrogen til en oppløsning av mitomycin C (334 mg, 1 mmol) i 3 ml 1-formylpiperidin. Etter omrøring i 15 minutter ved romtemperatur avkjøles opp-løsningen til -25°C og den ovenfor fremstilte iminiumsalt-oppløsning (4 ml, .2 mmol) tilsettes. Reaksjonsblandingen holdes ved -25°C i 1"time og avkjøles ved tilsetning av tørris. Etter tilsetning av 1 ml metanol absorberes produkt-blandingen på nøytralt aluminiumoksyd. Dette materialet anbringes på en aluminiumoksydsøyle (30 g). Søylen elueres først med metylenklorid og deretter med 3% vol/vol metanol i metylenklorid, noe som gir 360 mg eller 84% av tittelforbindelsen med smeltepunkt 68-70°C.

Analyse beregnet for c2iH25N5°6'1_1/4 H20:

C 55,80, H 6,58, N 15,49 Funnet: C 55,57, H 6,21, N 15,91 NMR (pyridin-d5, 6): 1,42 (bs, 6H), 2,19 (s, 3H), 2,72 (m, 1H), 3,06-3,30 (m, 3H), 3,25 (s, 3H), 3,48-3,70 (m, 2H), 3,57 (d, 1H, J=13 Hz), 4,01 (dd, 1H, J=ll, 4 Hz), 4,43 (d, 1H, J=13Hz), 5,02 (bt, 1H, J=ll Hz), 5,55 (dd, 1H, J=ll, 4 Hz), 7,86 (s, 1H).

IR (KBr): 3440, 3350, 3300, 2935, 2835, 1710, 1615, 1520, 1445, 1305, 1250, 1200, 1055 cm"<1>.

UV (MeO<H,><x>maks): 590, 389, 362 (sh), 234, 212 (sh) nm.

Eksempel 31

7-hydroksy-N<1>^-dimetylaminometylen-9a-metoksymitosan

Til en oppløsning av 7-hydroksy-9a-metoksymitosan (20 mg) i metylenklorid (3 ml) settes dimetylformamid-dimetylacetal (1 ml) og oppløsningen omrøres ved ca. 65°C i 30 minutter. Reaksjonens forløp følges ved tic (10:1 CH2Cl2/MeOH). Produktet utvinnes ved å konsentrere blandingen under et redusert trykk og resten kromatograferes over silikagel, hvorved man oppnår tittelforbindelsen.

Aktivitet overfor P- 388 museleukemi

Tabell IV inneholder resultatene av laboratorieforsøk med CDF^-mus av hunnkjønn implantert intraperitonealt med en tumor-innpodning av IO6 ascites-celler av P-388 museleukemi og behandlet med forskjellige doser av enten en testforbin- deise med formel (I) eller mitomycin C. Forbindelsene ble inngitt ved intraperitoneal injeksjon. Grupper på seks mus ble anvendt for hvert doseringsnivå og de ble behandlet med en enkelt dose av forbindelsen kun på dag 1. En gruppe på ti saltvannsbehandlede kontrollmus ble innbefattet i hver forsøksserie. De med mitomycin C behandlede grupper ble tatt med som en positiv kontroll. En 30 dagers protokoll ble anvendt, idet den gjennomsnittlige overlevelsestid 1 dager ble bestemt for hver gruppe av mus og antallet av overlevende ved slutten av 30 dagers perioden ble notert. Musene ble veiet før behandling og igjen på den 6. dag. Vektforandring ble tatt som mål på legemiddelgiftigheten. Mus som hver veide 20 g ble anvendt og et vekttap på inntil 2 g ble ikke betraktet som for stort. Resultatene ble bestemt med hensyn til % T/C og det er forholdet mellom den gjennomsnittlige overlevelsestid for den behandlede gruppe og den gjennomsnittlige overlevelsestid for den med saltvann behandlede kontrollgruppe multiplisert med 100. De med saltvann behandlede kontrolldyr døde vanligvis innen 9 dager. Den "maksimale effekt" i den etterfølgende tabell er uttrykt som % T/C og dosen som gir denne virkning er anført. Verdiene i parentes er de;verdier som ble oppnådd med mitomycin C som en positiv kontroll i det samme forsøk. Et mål for den relative aktivitet for de angjeldende forbindelser i forhold til mitomycin C kan derfor forstås.

En minimal effekt med henblikk på % T/C ble betraktet å være 125. Den minimale effektive dose som er angitt i den etterfølgende tabell er den dose som gir en % T/C på ca. 125. De to verdier som i hvert tilfelle er angitt i "gjennomsnittlig vektforandring"-kolonnen er henholdsvis den gjennomsnittlige vektforandring pr. mus ved den maksimale effektive dose og den minimale effektive dose. Forbindelser (XIX) og (XX) er av spesiell interesse, da deres aktivitet klart er bedre enn for mitomycin C, både med henblikk på maksimal virkning og mg styrke, (sammenlig-nende doseringsstørrelser for ekvivalente virkninger).

De er begge forbindelser med formel (I), der A er amidinogruppen og B er -NH.-,, eller med andre ord mitomycin C-derivater, som ved N 7 er substituert med en aminometylen-

gruppe med formel

2 3 4 der R , R og R er som angitt

ovenfor.

De angjeldende bis-amidinoforbindelser med formel (I), der både A og B er amidinogruppen, er også av betydelig interesse som aktive antitumorforbindelser. Det henvises til resultatene i tabellen for forbindelsene (V), (VI), (VII), (IX), (X) og (XIV), som svarer til dette strukturkrav.

Tabell V inneholder resultater av antitumorforsøk under anvendelse av B16 melanomer dyrket i mus. BDF-^-mus ble anvendt og podet intraperitonealt med tumorimplantas j.onen.

En 60 dagers protokoll ble anvendt. Grupper på 10 mus ble anvendt for hver prøvede dosismengde og den gjennomsnittlige overlevelsestid for hver gruppe ble bestemt. Kontrolldyr ble podet på samme måte som forsøksdyrene og behandlet med injeksjonsbæreren uten legemiddel og de oppviste en gjennomsnittlig overlevelsestid på 21 dager. Overlevelsestiden i forhold til den for kontrolldyrene (% T/C) ble anvendt som et mål på effektiviteten og den maksimale effektive dose og minimale effektive dose for hver prøve-forbindelse ble bestemt. Den minimale effektive dose ble definert som den dose som oppviste en % T/C-verdi på 125. For hvert dosisnivå ble forsøksdyrene behandlet med prøve-forbindelsen på dagene 1, 5 og 9 på intraperitoneal måte. Dengjennomsnittlige vektforandring på den angitte dag ved den maksimale effektive dose og den minimale effektive ble anvendt som et mål på giftigheten. Et vekttap på 2 g for en 20 g mus ble ikke betraktet som for høyt.

Forbindelsene (XXX) (eksempel 29) og forbindelse (XXIX)

(eksempel 28) ble prøvet med henblikk på B16 muse-melanomene under anvendelse av subkutan tumorimplantering og intrave-nøs behandling med legemidlet. Behandlingsskjemaet og vur-deringene av overlevelsestiden (det ble benyttet en 40 dagers protokoll) ble bestemt som før. Vektforandringen ble målt på dag 12. Den maksimale effektive dose av forbindelse (XXX) var 1 mg pr. kg, noe som ga en % T/C på 156 og en vektøkning på 1,5 g. Grupper på 6 dyr ble anvendt og 3 dyr overlevde hele 4 0 dagers protokollen ved denne dose. Den minimale effektive dose var 0,25 mg/kg ved hvil-ken dose 12 dagers vektendringen var 1,0 g. For forbindelse (XXIX) var den maksimale effektive doser 8 mg/kg ved en % T/C på 177 og ved en vektforandring på -0,6. Den minimale effektive dose var 4 mg/kg med en vektøkning på +0,8.

I det samme forsøk var den maksimale effektive dose av mitomycin C 3 mg/kg ved en % T/C på 195 og en vektendring på -0,5. Den minimale effektive dose av mitomycin C ble ikke bestemt.

Ved en kort toksikologisk protokoll under anvendelse av grupper på 5 BDF-^-mus av hannkjønn pr. dosis inngitt i en enkelt intraperitoneal dose av forbindelse (XIX) forekom det ingen signifikant reduksjon i lymfocytt-tellingen ved den optimale effektive dose av denne forbindelse i en mengde av 1,6 mg/kg i.p. Ved denne dose var det ingen signifikant stigning i blodurinstoffnitrogenmengden (BUN) eller serum-glutamin-fosfo-transferasen (SGPT), noe som antyder at det ikke var noen skadelig virkning på nyre- eller leverfunk-sjonen eller undertrykkelse av lymfocytisk aktivitet.

I betraktning av den enestående antitumoraktivitet som iakttas ved eksperimentelle animalske tumorer, og den redu-serte giftighet i forhold til mitomycin C, omfatter oppfinnelsen anvendelse av forbindelsene med formel (I) for inhibering av tumorer hos pattedyr. Til dette formålet inngis de systemisk til et pattedyr med en tumor i en i det vesentlige ikke-giftig, men antitumoreffektiv dose.

Claims (1)

1. Mitosanderivater, karakterisert ved at de har formelen:

   der A er amino eller metoksy, B er amino, og R 1 er metyl eller formyl.