NO880986L - Roeykeartikkel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en røykeartikkel, mer spesielt en røykeartikkel som er i stand til å levere en velduf-tende aerosol.

Skjønt røykeartikler såsom sigaretter har vært meget populære produkter, så er det foreslått flere forskjellige typer nye sigarettlignende smaksleverende systemer. F.eks. er det foreslått i US-patent 4.079.742 til Rainer et al at tobakkserstatninger kan tilveiebringes av en rekke forskjellige behand-lete og ubehandlete plantematerialer. Det er imidlertid antatt at forskjellige typer tobakkserstatninger, f.eks. av den type som er tilveiebragt ved en modifikasjon av celluloseholdige materialer, ikke fullt ut er tilfredsstillende som en tobakkserstatning.

Det har vært foreslått tallrike aerosolutviklende røyke-artikler basert på varmeutvikling. F.eks. er det foreslått flere typer erstatningssigarettfyllmaterialer såsom karbonfibre behandlet med smaksstoffer i US-patentene 3.738.374 til Bennett; 3.943.941 til Boyd; 4.044.777 til Boyd; 4.286.604 til Ehretsmann et al: 4.326.544 til Hardwick et al og britisk patent nr. 1.431.045.

Noen av de foreslåtte aerosolutviklende røykeartikler bruker varme eller en brennstoffkilde for å frembringe en aerosol. En av de tidligste av disse foreslåtte artikler er beskrevet av Siegel i US-patent nr. 2.907.686. Siegel-referansen foreslår en sigaretterstatning som innbefatter et absorberende karbonbrennstoff, fortrinnsvis en stang av trekull på 63,5 mm som kan brennes, slik at det utvikles varme gasser, og et smaksstoff som bæres av brennstoffet og som avdestilleres ved produksjonen av de varme gassene. Siegel foreslår også at man kan bruke et separat bærestoff, f.eks. en leire, for selve smaksstoffet, og at et røykdannende middel, f.eks. glyserin, kan blandes med smaks- eller duftmiddelet. Siegels foreslåtte sigaretterstatning kan belegges med en konsentrert sukkeroppløsning for å gi et ugjennomtrengelig belegg og presse de varme gassene og duftstoffene slik at de strømmer inn mot munnen til brukeren.

En annen røykeartikkel er beskrevet av Ellis et al i US-patent nr. 3.258.015. Ellis et al foreslår en røykeartikkel som har en ytre sylinder av brennstoff med gode glødeegenskaper, fortrinnsvis finskåret tobakk eller rekonstituert tobakk, omgitt av et metallrør inneholdende tobakk, rekonstituert tobakk eller en annen kilde for nikotin og vanndamp. Man antar at ved røyking vil brenningen av brennstoffet oppvarme det nikotinholdige materialet slik at det frigjøres nikotindamp og et mulig aerosolutviklende materiale som innbefatter vanndamp. Det er foreslått at de fordampende materialer blandes med oppvarmet luft som kommer inn i den åpne enden av røret. En vesentlig ulempe ved denne artikkel innbefatter at metallrøret vil stikke ut etter hvert som tobakksbrennstoffet blir forbrukt.

I US-patent nr. 3.356.094 foreslår Ellis et al en modifikasjon av den opprinnelige utformingen for å eliminere det frem-stikkende metallrøret. Den forbedrede utformingen bruker et rør fremstilt av et materiale, f.eks. visse uorganiske salter eller et epoksybundet keramisk stoff, som blir et lettbrytbart rør som fjernes når røykeren eliminerer asken fra enden av enden av artikkelen. Selv om utseendet på denne artikkel er meget lik en vanlig sigarett, så har intet kommersielt produkt med denne utforming vært markedsført.

Bolt et al i US-patent nr. 4.340.072 foreslår en røyke-artikkel med en brenselstav, hvor det er en sentral luftpassasje, og et munnendekammer som inneholder et aerosoldannende middel. Brenselstaven er fortrinnsvis støpt eller ekstrudert rekonstituert tobakk og/eller tobakkserstatning, skjønt patentet også foreslår bruken av tobakk, en blanding av tobakkserstatningsmate-riale og karbon, eller en blanding av natriumkarbonsimetylcel-lulose (SCMC) og karbon. Det aerosoldannende middelet er foreslått å være et nikotinholdig materiale eller granulater eller mikrokapsler av et duftmiddel i triacetin eller benzylbenzoat. Ved brenning under bruk av denne artikkelen vil luft komme inn

i luftpassasjen, hvor den blandet med forbrenningsgassene fra den brennende staven. Strømmen av disse varme gassene er angitt å kunne bryte opp granulatene eller mikrokapslene og derved frigjøre det flyktige materialet. Dette materialet skal ifølge patentet danne en aerosol og/eller overføres i hovedstrømsaero-solen. Det er antatt at artiklene til Bolt et al pga. den lange brenselsstaven ikke vil gi tilstrekkelig aerosol fra det aerosoldannende middelet til at den kan aksepteres, spesielt ved de første dragene. Bruken av mikrokapsler eller granulater synes

dessuten å kunne svekke aerosoltilførselen pga. den varme som er nødvendig for å bryte opp veggmaterialet.

US-patent nr. 3.516.417 til Moses foreslår å bruke en røykeartikkel med et tobakksbrennstoff, og hvor artikkelen i alt vesentlig er identisk med den som er beskrevet av Bolt et al, bortsett fra at Moses foreslår å bruke en dobbelttetthetsplugg av tobakk istedenfor ded granulære eller mikroinnkapslede duft-eller smaksstoffet til Bolt et al (se fig. 4 og kolonne 4 linjene 17-35 i Moses patent). Lignende tobakksbaserte brennstoff artikler er beskrevet i US-patent nr. 4.347.855 til Lanzilotti et al og i US-patent 4.391.285 til Burnett et al. Europeisk patentsøknad 117.355 innsendt av Hearn et al beskriver tilsvarende røykeartikler med en pyrolysert ligno-celluloseholdig varmekilde, hvor det er en aksial passasje. Man antar at disse artiklene vil i alt vesentlig ha de samme ulemper og problemer som man finner i artikler foreslått av Bolt et al.

Steiner i US-patent nr. 4.474.191 beskriver "røykeanordnin-ger" som inneholder en luftinntakskanal som unntatt under tenning av anordningen er fullstendig isolert fra forbrenningskammeret ved hjelp av en flammeresistent vegg. For å lette tenningen av anordningen, foreslår Steiner at det tilveiebringes en anordning for at man kan ha en kort og temporær passasje av luft mellom forbrenningskammeret og luftinntakskanalen. Steiners varmeledende vegg tjener også som et avsetningsområde for nikotin og andre flyktige eller sublimerbare tobakksimulerende stoffer. I en utførelse (se fi. 9 og 10 i Steiners patent) er Steiners anordning utstyrt med en hard varmetransmitterende kappe. Materialer som kan brukes i denne kappen innbefatter keramiske stoffer, grafitt, metaller etc. I en annen utførelse foreslår Steiner å erstatte tobakken (eller et annet forbrennbart materiale) med et noe renset cellulosebasert produkt i en åpen cellekonfigurasjon og blandet med aktivert trekull. Dette materialet vil når det er impregnert med et aromatisk stoff, gi en røykfri tobakklignende aroma.

Ingen av de forannevnte typer av røykeartikler har opplevd noen kommersiell suksess, og det antas at ingen av dem har vært markedsført i særlig høy grad. Årsaken til dette ligger i en rekke forskjellige årsaker, dels utilstrekkelig aerosolutvikling, både i begynnelsen og under produktets brukstid, dårlig smak, forskjellige typer bismak som skyldes varmenedbrytning av røykdannende materiale og/eller duft- eller smaksmidler.

Nylig har Sensabaugh et al i europeisk patentsøknad 174.645 beskrevet røykeartikler med brennstoffelementer, fortrinnsvis karbonholdige brennstoffelementer, normalt i et varmevekslings-forhold med et substrat som inneholder et aerosoldannende materiale. Det aerosoldannende materiale innbefatter minst én polyalkohol, og flyktige duftstoffer og luft kan dras gjennom artikkelen gjennom den ende av artikkelen hvor brennstoffelementet ligger, eller gjennom perifere perforeringer langs hele artikkelens lengde. Under bruken av en slik artikkel vil det brennende brennstoffelementet utvikle varme som brukes for å gjøre fysisk separate aerosoldannende materialer flyktige. Den dannede aerosolen trekkes så inn i munnen på brukeren.

Det er således ønskelig å kunne tilveiebringe en røyke-artikkel som er i stand til å levere en hovedstrømstobakksrøyk med et høyt nivå av smaks- eller duftstoffer, samtidig som man leverer små mengder av pyrolyse og/eller forbrenningsprodukter i form av våte partikler (WTPM).

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår en røykeartikkel som er i stand til å levere en høy konsentrasjon av smak eller duft, samtidig som den leverer minimale mengder av pyrolyse og/eller forbrenningsfremstilte våte partikler (WTPM). Røykeartikkelen har utseende av en sigarett og gir en aerosol som har samme karakte-ristika som brennende tobakksmateriale. Artikkelen ifølge foreliggende oppfinnelse kan således gi brukeren de mange fordeler han opplever ved sigarettrøyking, samtidig som artikkelen leverer relativt små mengder av pyrolyse eller forbrenningsprodukter. Spesielt vil artikkelen ifølge foreliggende oppfinnelse være i stand til å levere god tobakksmak, glede og røyke-tilfredshet for brukeren.

Foreliggende oppfinnelse angår en røykeartikkel som inneholder et tobakksholdig brenselselement som er i stand til å gi tobakksrøyk ved forbrenning. Artikkelen innbefatter også en smaksstoffs- eller duftstoffskilde, fysisk skilt fra brennstoffelementet. Brennstoffelementet står i strømkommunikasjon med smakstoffskilden, og denne vil komme i kontakt med tobakksrøyken, slik at sistnevnte får en forbedret smak eller duft. F.eks. er minst én passasje plassert mellom brennstoffelementet og smakskilden, slik at man får en inntrekningsindusert passasje av tobakksrøyk fra det brennende brennstoffelementet til smakskilden. Det er tilveiebragt luftfortynningsanordninger for fortynning av tobakksrøyken før og/under den tidsperiode at røyksmaken passerer gjennom smakskilden. Fortrinnsvis er anordningene for tilveiebringelse av luftfortynning til artikkelen plassert i et område i en viss avstand fra brennstoffelementet, men så langt som mulig fra artikkelens munnende.

I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse har røykartikkelen i den ene ekstreme enden en relativt kort ladning av partikler av tobakksmateriale som er tett pakket, slik at man for et forbrennbart brennstoffelement (f.eks. en aerosoldannende kilde) som normalt har lav forbrenningshastighet både under inntrekking og under gløding. Skjønt de foretrukne partikler er tett pakket, så vil hulrommet mellom partiklene gjøre det mulig å trekke en luftstrøm gjennom brennstoffelementet, slik at man får en hovedstrøm av tobakksrøyk. En smaks- eller duftskilde som innbefatter et substrat og minst ett duft- eller smaksstoff, er fysisk separert plassert i en viss avstand fra den aerosoldannende kilden. En passasje for hovedstrømmen av tobakksrøyk er plassert mellom den aerosoldannende kilden og smakstoffskilden. Det er plassert et munnendestykke i den ene ekstreme enden av røykartikkelen, slik at den draginduserte smaksforbedrete tobakksrøyk blir levert til brukerens munn. I tillegg til dette er artikkelen sterkt luftfortynnet (f.eks. med perifere perforeringer eller andre typer av luftinnløpsåpninger), slik at hovedstrømmen av tobakksrøyk blandes med betydelige mengder friskluft.

Trykkfallet inne i artikkelen ifølge foreliggende oppfinnelse lar seg generelt sammenligne med det man finner i en vanlig sigarett. Med begrepet "trykkfall" forstås forskjellen mellom det atmosfæriske trykket og det trykk man har ved den ekstreme munnenden av røykeartikkelen under inntrekning, slik dette kan måles ved en gitt gjennomstrømningshastighet gjennom artikkelen. Typiske trykkfallsverdier for røykeartikler varierer fra 70-170 mm, fortrinnsvis fra 90-130 mm vanntrykksfall, ved en luftgjen-nomstrømningshastighet på 17,5 ml/sek. Under bruk vil røykeren tenne brennstoffelementet som derved begynner å brenne og gir en aerosol som har samme egenskaper som hovedstrømmen av tobakksrøyk i en sigarett. Aerosolen trekkes gjennom artikkelen og kommer i kontakt med smaks- eller duftstoffskilden. Kontakten mellom aerosolen og smaks- eller duftskilden gir en aerosol med forbedret smak som så trekkes inn i munnen på brukeren. F.eks. vil tobakksrøyk trekkes eller suges gjennom smakskilden, som derved opplever en eluering av de tilstedeværende smaksstoffer. Faktorer og mekanismer som påvirker denne eluering eller fortynning er beskrevet av Curran og Miller i Beitrage zur Tabakforschung. bind 5, hefte 2, p. 64 (august 1969); og Curran og Kiefer i Beitrage zur Tabaksforschung. bind 7, hefte 1, p. 29 (januar 1973). De perifere perforeringene gir en sterk luftfortynning av aerosolen, slik at man leverer relativt små mengder av våte partikler (WTPM) som er oppstått ved pyrolysen og/eller forbrenningen av brennstoff elementet , i forhold til den forønskede mengde smak eller duft. Den smakssatte eller duftende aerosolen kommer ut av munnenden på artikkelen og derved inn i munnen på brukeren.

Slik det brukes her og for det formål å forklare foreliggende oppfinnelse, innbefatter begrepet "tobakksrøyk" den aerosol som tilveiebringes ved en forbrenning og/eller pyrolyse av tobakksholdig materiale og hvor det er damp og suspenderte faser som utelukkende er oppstått fra en slik forbrenning eller pyrolyse. Begrepet "tobakksrøyk" refererer seg i alt vesentlig til hovedstrømmen av røyk som trekkes gjennom artikkelen og inn i brukerens munn.

Slik det brukes her og for det formål å kunne beskrive foreliggende oppfinnelse, betyr begrepet "aerosol" et aerocolloi-dalt system som innbefatter damper, gasser, partikler av faste stoffer og væsker og lignende. Det aerokolloidale systemet kan være synlig eller usynlig.

Slik det brukes her og for det formål å forklare foreliggende oppfinnelse, betyr begrepet "lav forbrenningshastighet" at brennstoffelementet ved tenning og både under inntrekning og røyking at en relativt kort lengde av brennstoffelementet blir forbrukt.

Slik det brukes her og for det formål å kunne forklare foreliggende oppfinnelse, betyr begrepet "eluering" den prosess, ved hvilken flyktige eller semiflyktige materialer som er båret eller plassert i et substrat overføres til en aerosol som passerer substratet. Overføringen av det flyktige eller semiflyktige materialet vil være større enn det man vil kunne forvente ved en enkel fordampning. Spesielt vil elueringen angå en mekanisme hvor det flyktige eller semiflyktige materiale både fordamper fra substratet og samtidig absorberes av den artikkel-formete fasen.

Med begrepet "luftfortynning" forstås vanligvis forholdet (generelt uttrykt som en prosentsats) mellom det luftvolum som trekkes gjennom luftfortynningsåpningene, perforeringene eller lignende, til det totale luftvolum, røyk og smaksstoffer som trekkes gjennom røykeartikkelen og som kommer ut i munnenden av røykeartikkelen.

Med begrepet "flyktig" forstås den egenskap at materialet underkastes en faseforandring fra flytende eller fast fase til gassfase under romtemperaturbetingelser og vanlig atmosfærisk trykk.

Med begrepet "semiflyktig" forstås den egenskap at et materiale undergår en fordampning under betingelser som er forskjellige fra romtemperaturbetingelser og vanlig trykk.

Artikler ifølge foreliggende oppfinnelse er i stand til å gi minst 5 drag, mindre enn 5 mg pyrolyse og/eller forbrenningsprodukter avledet fra våte partikler og mindre enn 4 mg CO, når den røykes under FTC-røykebetingelser. Av spesiell interesse er artikler som er i stand til å levere mellom 6 og 10 drag (dvs. som en vanlig sigarett) når det røykes under FTC-røykebetingel-ser. (FTC-røykebetingelser består av et drag på to sekunder (et totalvolum på 3 5 ml) skilt av en periode på 58 sekunders glø-ding.)

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1, 2 og 3 er lengdesnitt av utførelser av foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av de foretrukne utførelser

Som vist på fig. 1-3 består en røykeartikkel 4 av sigarett-typen av et sylindrisk brennstoffelement 8, en sylindrisk smaksstoffs- eller duftstoffskilde 12 plassert fysisk i en viss avstand fra brennstoffelementet, en passasje 16 mellom brennstof felementet og smakskilden, et munnendeområde 20 og et omkringliggende innpakningsmateriale 24. Luftfortynning er tilveiebragt ved hjelp av en eller flere perforeringer 26, plassert langs artikkelen i området mellom brennstoffelementet 8 og smakskilden 12. Hver av artiklene har fortrinnsvis en stavlignende forlenget form som lar seg sammenligne med en vanlig sigarett med hensyn til vekt, størrelse, form og lignende. Lengden på artikkelen kan variere, men vil vanligvis ligge mellom 55 og 120 mm, fortrinnsvis fra 80-100 mm.

Brennstoffelementet 8 er plassert i den ene ekstreme enden av artikkelen og innbefatter et forbrennbart materiale 28, som er i stand til å gi en aerosol i form av tobakksrøyk ved forbrenning og som er plassert inne i det omkringliggende innpakningsmateriale 32. Som vist på fig. 2 kan brennstoffelementet innbefatte tobakksholdig materiale 28 som er dobbelt-innpakket i et indre lag av innpakningsmaterialet 3 3 og et ytre lag 32 for å redusere forbrenningsegenskapene til brennstoffelementet. Tobakksmaterialet er fortrinnsvis i form av strimler av bearbeidet og/eller ubearbeidet tobakk. Slike strimler har ønskbare forbrenningsegenskaper og er i stand til å gi hulrom ved pakking, slik at det kan gå en luftstrøm gjennom brennstoffelementet, hvorved man får tilveiebragt en hovedaerosol. Dimensjonene på brennstoffelementet kan variere, men vanligvis vil dets lengde være fra 20-55 mm, fortrinnsvis fra 25-40 mm, mens omkretsen vil variere fra ca. 19 til ca. 28 mm.

Smaksstoffkilden 12 innbefatter et materiale 36 som bærer eller inneholder eller tilveiebringer minst ett smaks- eller duftstoff. F.eks. kan et egnet substrat bære eller inneholde smaks- eller duftstoffene. Smakskilden har en konfigurasjon og plassering, slik at hovedstrømmen av tobakksrøyk kan passere i kontakt med kilden. F.eks. kan smakskilden være et fibrøst substrat eller et substrat fremstilt av strimlet tobakksmateriale med et visst indre åpent volum, slik at hovedrøyken kan passere gjennom substratet og kontakte dette over et relativt stort overflateareal. Som vist på fig. 1 og 3 kan substratet være plassert i et omkringliggende innpakningsmateriale 40. Dette vil holde substratet på det forønskede sted inne i artikkelen, dvs.

i en viss avstand fra brennstoffelementet. Som vist på fig. 2 kan substratet være plassert inne i et ytre hylster 24 og holdes på

plass ved hjelp av en friksjonssone eller på annen måte. Dimensjonene på smakskilden kan variere, f.eks.a fra 10-4 0 mm, fortrinnsvis fra 20-35 mm, og diameteren vil i alt vesentlig være den samme som på brennstoffkilden 8.

Brennstoffelementet 8 og smakskilden 12 er fysisk skilt i forhold til hverandre. Passasjen eller kanalen 16 gjør at det blir strømningskommunikasjon mellom brennstoffelementet og smakskilden. Lengden av denne kanalen er avstanden mellom den bakre enden (dvs. munnenden) på brennstoffelementet og fremenden (dvs. den ende som går inn mot brennstoffelementet) på smakskilden. Vanligvis vil kanalens lengde være 4 mm eller mer, slik at smaksstoffene i smakskilden blir eluert ved hjelp av en "kjølig" aerosol (dvs. tobakksrøyk med en temperatur på under 50°C). I tillegg til dette vil den luftfortynning som tilveiebringes av perforeringen(e)26 ha en tendens til å senke temperaturen på den aerosol som kommer fra det brennende brennstoffelementet.

Det er foretrukket at smaksstoffene elueres snarere enn fordampes (sistnevnte prosess vil i alt vesentlig bli frembragt på grunn av varmevirkningen), fordi at man da får en relativt konstant tilførsel av smaksstoffer under hele artikkelens brukstid.

Passasjen kan være tilveiebragt ved at brennstoffelementet og smakskilden er plassert i en viss avstand fra hverandre. Som vist på fig. 3 er de ytre grensene for passasjen 16 tilveiebragt av det ytre hylster 24. Fortrinnsvis vil de ytre grensene for passasjen være tilveiebragt av et materiale som har en sammensetning og form slik at de gir artikkelen en viss elastisitet. I tillegg er det ønskelig at det materiale som danner passasjen ikke filtrerer eller påvirker aerosolen i særlig grad. Videre er det ønskelig at konfigurasjonen på det materiale som danner passasjen ikke er slik at det gir et trykkfall eller en dragmot-stand på artikkelen i særlig grad. Som vist på fig. 1 og 2 kan et rørformet element 41 være plassert mellom brennstoffelementet og smakskilden.

Som vist på fig. 1 og 2 vil det rørformede elementet 41 støte an mot munnenden på brennstoffelementet og den fremre enden av smakskilden. Typisk vil den ytre diameteren på elementet 41 være omtrent den samme som for brennstoffkilden 8 og på smakstoffskilden 12. Den indre omkretsen på det rørformede elementet kan variere og kan nærme seg den indre omkretsen som tilveiebringes av det ytre hylster. Den indre omkretsen på det rørformede elementet vil variere fra 8-12 mm. Lengden på elementet kan variere fra 10-80 mm, fortrinnsvis fra 15-40 mm. Det rørformede elementet kan være fremstilt av et cellulosederivat såsom celluloseacetat, papir eller sponplate, et folieforet papir, et plaststoff, f.eks. polyetylen eller polypropylen, et stabilt plaststoff, f.eks. et polyimid som selges kommersielt av Kapton av E.I. DuPont de Nemours, eller annet egnet materiale. Det hule elementet 41 gir en egnet passasje 16 for overføring av hoved-tobakksstrømmen fra brennstoffelementet til smakskilden. I steden for ett rørformet element kan man imidlertid også bruke flere passasjer eller elementer.

Som vist på fig. 2 er et annet rørformet element 42 fremstilt av polyimid, folie eller lignende, plassert inne i det rørformede elementet 41.

Munnendeområdet 20 er plassert inntil den ene enden av smakskilden 12. Eventuelt kan munnendeområdet innbefatte et filterelement 48 som innbefatter et filtermateriale 52 og kan dessuten innbefatte et omkringliggende papirhylster 56. Lengden på filterelementet kan variere, men ligger vanligvis fra 10-30 mm. Typisk vil diameteren på filterelementet være omtrent den samme som på smakskilden. Filtermaterialet kan være celluloseace-tattau, polypropylentau, papir eller annet egnet materiale. Sammensetningen og utformingen på filterelementet kan variere for å gi en forønsket filtreringsegenskap, men for visse formål kan det være ønskelig med et filter med relativt lav effektivi-tet.

Som vist på fig. 3 kan munnendestykket være et rørformet element 59 eller en annen anordning som gir et elastisk område såvel som en passasje 60 eller andre anordninger for å gi en passasje for den smaksforbedrede aerosolen til brukerens munn. Lengden på dette rørelementet 59 kan variere fra 20-30 mm.

Et ytre innpakningsmateriale 24 ligger omkring og er festet til den ytre perifere overflate på munnendeområdet, innpakningsmaterialet for smakskilden, det rørformede elementet og brenn-stof felementet . Lengden på det ytre innpakningsmaterialet som går langs brennstoffelementet kan variere. Ettersom det ytre innpakningsmaterialet ofte er vanlig sigarettpapir som er behandlet med forbrenningsnedsettende stoffer, kan lengden som strekker seg langs brennstoffelementet være en avstand som definerer den lengde av brennstoffelementet som forbrennes under bruk. Således kan det ytre innpakningsmateriale være en faktor som bestemmer hvor mange drag man kan få fra røykeartikkelen, leveringen av faste partikler og andre egenskaper. Det ytre innpakningsmaterialet 24 gir en estetisk tilfredsstillende røykeartikkel såvel som en anordning for å sikre at de forskjellige komponenter er plassert i en forønsket konfigurasjon.

Det ytre innpakningsmaterialet 24 er vanligvis et sigarettpapir eller lignende. De fysiske egenskaper for dette materialet (dvs. basisvekt, porøsitet, permeabilitet, sammensetning av fyllmaterialet, sammensetning av cellulosefyllstoffer o.l.) kan velges etter ønske for den spesielle røykeartikkel som fremstilles. Som vist på fig. 2 kan et omkringliggende hylster 58 pålegges artikkelen nær dens munnende, hvorved man simulerer et munnstykke av papir.

En serie perforeringer 26, ventiler, et område med spesiell porøsitet eller andre anordninger, slik at omkringliggende luft kan trenge inn i artikkelen, er tilveiebragt gjennom det ytre innpakningsmaterialet 24 og det rørformede elementet 41, hvorved man får tilveiebragt en luftfortynning av artikkelen. Mest foretrukket er perforeringene i det ytre hylsteret 24 plassert i et område som er fysisk skilt fra brennstoffelementet. Andre anordninger for tilveiebringelse av luftfortynning kan plasseres andre steder på artikkelen. Således kan perforeringer tilveiebringes, slik at omkringliggende luft trenger inn i artikkelen perifert gjennom smakskilden. Plasseringen av luftfortynningsanordningene kan optimalisere de forønskede egenskaper (dvs. trykkfall, tilførsel av våte partikler, dampfasetilførsel, tilførsel av smaksstoffer o.l.). Det vil være ønskelig for mange formål å plassere perforeringene umiddelbart bak brennstoffelementet. F.eks. kan perforeringene plasseres langs artikkelens periferi ca. 2-10 mm bak bakenden på brennstoffelementet. I en typisk røykeartikkel vil antall perforeringer variere fra ca. 3-1000, og overflatearealet på hver perforering vil variere fra 1 mm<2>til 0,0015 mm<2>. For en typisk artikkel vil graden av luftfortynning variere fra ca. 30 til ca. 90 prosent, ofte fra 50 til 85 prosent, mest foretrukket fra ca. 60 til ca. 80 prosent. Det totale overflateareal på perforeringene og plasseringen av disse langs artikkelens periferi kan varieres for å kontrollere røykeartikkelens egenskaper.

Det er mest foretrukket å plassere luftfortynningsanordningene så langt som mulig fra munnenden på artikkelen, men i et område som fysisk er skilt fra brennstoffelementet. En slik plassering av luftfortynningsanordningene gir en aerosol som er luftfortynnet (ofte i en relativt høy grad), og som dessuten blir ytterligere smakstilsatt ved kontakt med smakskilden. Spesielt er det foretrukket at størstedelen av luftfortynningen tilveiebringes før røyken kommer i kontakt med smakskilden. Det er mest ønskelig å luftfortynne tobakksrøyken fra brennstoffelementet og deretter bedre smaken på aerosolen som inneholder relativt små mengder av våte partikler oppstått ved pyrolysen og/eller forbrenningen, snarere enn å luftfortynne en smakssatt aerosol. Ved f.eks. å luftfortynne en aerosol med forbedret smak eller duft, senkes ikke bare mengden av våte partikler fra brennstoffelementet, men også mengden av smaksstoffer i aerosolen.

Brennstoffelementet 8 er en aerosoldannende kilde, hvor tobakksmateriale antennes og ved forbrenning og/eller pyrolyse gir tobakksrøyk. Eksempler på egnede tobakksmaterialer innbefatter røykherdet, Maryland, Burley eller orientalsk tobakk, bearbeidede tobakksmaterialer, volumekspanderte tobakksmaterialer og andre bearbeidede tobakksmaterialer, bearbeidede tobakksstil-ker og andre materialer så vel som blandinger av slike. Karboniserte eller pyrolyserte materialer, såvel som tobakkserstatninger blandes med tobakken hvis dette er ønskelig. Fortrinnsvis bør tobakksmaterialet være i partikkelform, fortrinnsvis i form av strimler, f.eks. slik man finner i skåret tobakk. Typiske strimler har bredder som varierer fra ca. 1,25-0,28 mm, fortrinnsvis fra 1-0,5 mm, og lengder fra 1-75 mm.

Foretrukne brennstoffelementer er tilveiebragt fra tett pakket tobakksmateriale. Det betyr at partiklene eller strimlene som utgjør brennstoffelementet er pakket slik at det er lite hulrom mellom strimlene eller partiklene. De fleste foretrukne brennstoffelementer har lav til moderat vekt og lav forbrenningshastighet. Volumekspandert tobakksmateriale, når dette blir tett pakket (dvs. har lite indre hulrom), kan gi brennstoffelementer med forønsket lav vekt, samtidig som det har langsom forbren ningshastighet både under inntrekking og under gløding. Ekspan-dert tobakk er tobakksmateriale (vanligvis i partikkelform eller strimmelform) som er impregnert med flyktige materialer (av den type som kommersielt er tilgjengelig i form av freon, propan, karbondioksid og lignende), hvoretter de impregnerte materialer eller forbindelser raskt fjernes fra tobakksmaterialet, slik at man ekspanderer cellestrukturen i tobakksmaterialet.

Brennstoffelementene har lav forbrenningshastighet, slik at de kan bruke relativt små partikler av tobakksmateriale eller relativt tynne strimler, slik at man får brennstoffelementer med relativt lavt hulromsvolum. I tillegg til dette vil tettere eller langsomtbrennende tobakksmaterialer gi brennstoffelementer med lav glødehastighet, spesielt når de er tett pakket. Eksempler på relativt tette tobakksmaterialer innbefatter rekonstituerte tobakksmaterialer, relativt tettbladet tobakk såsom orientalsk tobakk eller de såkalte "Green River" tobakker. Skjønt brenn-stof f elementer ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha varierende tettheter, vil tettheten vanligvis ligge fra 0,15-0,35 g/cm<3>, oftest fra 0,20-0,25 g/cm<3>. Tettpakkede brennstoffelementer har langsomme forbrenningshastigheter med trykkfall mellom 50 og 900 mm, vanligvis fra 100-500 mm, vanntrykksfall ved en gjennomstrøm-ningshastighet på 17,5 ml/sek pr. 100 mm lengde av brennstoff-staven. Typiske brennstoffelementer har tetthetsverdier mellom 2 og 14 enheter bestemt for en 100 mm's stav, idet man bruker en sigarett-tetthetsprøvemodell nr. CFTA som er produsert av Fairchild Industries, Winston-Salem, North Carolina.

Innpakningsmaterialene 32 og 33 for brennstoffelementet kan påvirke forbrenningsegenskapene (f.eks. forbrenningshastigheten). F.eks. kan innpakningsmaterialer fremstilt fra lim eller tremasse og tilsatt forbrenningsnedsettende forbindelser (f.eks. natrium-silikat) gi et brennstoffelement med langsom forbrenningshastighet. I tillegg vil brennstoffelementer med innpakningsmaterialer som har relativt lav luftpermeabilitet og hvor det eventuelt er mer enn ett lag innpakningsmateriale (f.eks. et dobbelt innpakningsmateriale) gi et brennstoffelement som har langsom forbrenningshastighet både under innsugning og under gløding.

Foretrukne brennstoffelementer har lav forbrenningshastighet under hvert drag. F.eks. vil en typisk sigarettlignende røykeartikkel ha et brennstoffelement med en omkrets som varierer fra 19-28 mm og som røykes under FTC-betingelser ha en forbrenningshastighet under inndraging av sigarettrøyk som varierer fra 1-3 mm langs elementets lengde under et innsugingsdrag på 2 sekunder under FTC-betingelser. Typisk vil glødeforbrennings-hastigheten for en typisk artikkel når den røykes under slike betingelser variere fra 2-5 mm under den 58 sekunders gløde-periode som er definert i FTC-betingelsene.

Foretrukne brennstoffelementer tennes ved å bruke en sigarettlighter eller fyrstikk på samme måte som man tenner en vanlig sigarett.

Smakskilden innbefatter et substrat som bærer eller inneholder minst ett smaksstoff eller annet middel som kan modifisere tobakksrøykens egenskap. Substratet har en lav til moderat affinitet (dvs. evne til å holde, binde eller inneholde) smaksstoffene eller duftstoffene, slik at disse kan elueres fra substratet ved fordampning eller på annen måte overføres til tobakksrøyken. Det er således ønskelig at smaksstoffene hverken er irreversibelt adsorbert eller kjemisk omsatt på en irreversi-bel måte med substratet. I tillegg må det være en balanse mellom smaksstoffenes affinitet for substratet og tobakksrøykens evne til å eluere eller fordampe smaksstoffene fra substratet.

Eksempler på egnede substratet innbefatter polymeriske stoffer såsom polypropylentau; celluloseholdige materialer såsom celluloseacetat; karboniserte materialer såsom trekull; leire eller aluminiumoksid; grafitt eller karbonfibre; tobakksmaterialer såsom skåret tobakk, støpt tobakksmateriale, opprevet, rekonstituert tobakk eller smaksmodifisert rekonstituert tobakks-flak og lignende. Substratet har en form (f.eks. fibrer, strimler, partikler, støv eller lignende), slik at man får en tilstrekkelig grad av eksponering av overflatearealet til at man får en passende kontakt mellom substratet og strømmen av tobakksrøyk. En slik kontakt vil gjøre at man får en overføring eller eluering av ett eller flere smaksstoffer eller duftstoffer fra substratet til aerosolen.

Det er ønskelig å ha en smakskilde med relativt stort overflateareal, slik at aerosolen kommer i vesentlig kontakt med smakskilden. Ofte vil smakskilden strekke seg over en relativt stor avstand langs artikkelens lengde for å få et høyt overflate areal, såvel som en egnet passasje for hovedstrømsaerosolen. Hvis det er ønskelig, kan et eventuelt filterelement bære eller inneholde smaksstoffer for overføring til tobakksrøyken.

En rekke smaksstoffer eller duftstoffer eller kombinasjon av slike kan brukes i en artikkel ifølge foreliggende oppfinnelse. Typiske stoffer i så henseende er flyktige eller semiflyktige smaks- eller duftstoffer som gir forønskelige smaksegenskaper eller duftegenskaper til tobakksrøyken. Eksempelet innbefatter organiske eller uorganiske smaksstoffer, smakskomplekser, bearbeidede smaksstoffer og lignende. Eksempler på spesielle smaksstoffer eller duftmidler innbefatter høymolekylære til middels molekylære oljer, nikotin, nikotinsalter, mentol, anetol, vanillin, kakaosmør, terpen, pyraziner og lignende.

Eventuelt kan de forønskede forbindelser innbefatte slike som i et samvirke med tobakksrøyken overfører smaksstoffene til hovedstrømsrøyken. Således vil f.eks. beta-cyklodekstrin, hvor det er innfanget smaksstoffer, reversibelt påvirke tobakksrøyken, slik at man får frigjort og overført smaksstoffene til hoved-strømmen. Smaks- eller duftstoffene som brukes vil være avhengige av faktorer som tilgjengelighet for det smaksstoff som skal elueres ved hjelp av tobakksrøyken, smaksegenskaper og smaksters-kelen for det brukte smaks- eller duftstoffet. Se Tobacco Flavoring For Smoking Products av Leffingwell et al, (1972).

Artikler ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles på en relativt enkel måte ved å bruke kjent sigarettfrem-stillingsmateriale, utstyr og teknikk som kan modifiseres etter behov. F.eks. kan det fremstilles tobakksstaver ved hjelp av vanlig kjent sigarettstavfremstillingsteknikk og oppdeles i sylindrisk formede segmenter, slik at de kan brukes som brennstoffelementer og/eller smaksstoffkilder. Passasjer kan tilveiebringes ved å bruke rørformede elementer av celluloseacetat som er vanlig kjent i røykeartikler. Munnendestykker kan fremstilles ved hjelp av vanlig kjent filterfremstillingsteknikk. De forskjellige komponentene kan kombineres ved å bruke en modifisert pluggkombinasjonsteknikk og vanlig kjent sigarettpapir eller munnstykkepapir som omkringliggende materiale. Luftfortynningsanordninger kan tilveiebringes ved hjelp av egnet perforeringsteknikk.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen, men må på ingen måte oppfattes som en begrensning av denne. Hvis intet annet er angitt, så er alle deler og prosentsatser pr. vekt.

Eksempel 1

Det blir fremstilt en røykeartikkel i alt vesentlig som vist på fig. 1 og med en lengde på 84 mm. Artikkelen blir betegnet prøve nr. 1.

Det blir tilveiebragt en blanding av volumekspandert røykeherdet tobakk og Burley-tobakk. Hver av tobakkstypene var tilveiebragt i form av stimler ved at man hadde skåret et tobakksblad langs nervene med en bredde på ca. 0,8 mm. Lengdene på strimlene lå i alt vesentlig fra 1-75 mm. Strimlene ble underkastet en volumutvidelse ved å bruke en porsjonsvis utvidel-sesprosess og et fluorkarbonekspansjonsmiddel av den typen som er beskrevet i US-patent nr. 3.534.451 til Fredrickson. Den røykherdede tobakken ble gitt en 110% volumutvidelse, mens Burley-tobakken fikk en 8 0% volumutvidelse. Den resulterende blandingen var en 35% røykherdet tobakk og 65% Burley-tobakk.

Blandingen ble opparbeidet i en kontinuerlig stav, idet man brukte en Molin 686 sigarettfremstillingsmaskin. Staven hadde en omkrets på 24,8 mm og et omkringliggende hylster av et linsigarettpapir med en CORESTA-porøsitet på ca. 3 0 cm/sek og en basisvekt på 25 g/m<2>fremstilt av Kimberly-Clark Corp., Roswell, Georgia. Et sylindrisk segment av staven med en lengde på 27 mm ble brukt som brennstoffelementet. Tobakken ble tett pakket inne i staven, slik at brennstoffelementet hadde en vekt på 0,2930 g. Spesielt ble strimlene av den volumutvidede tobakken pakket tett for å ha et relativt lite hulrom inne i elementet.

Røykeartikkelen ble satt sammen ved at man aksialt plas-serte brennstoffelementet, et celluloseacetatrør, en smakskilde og et filterelement. Artikkelen ble holdt sammen ved hjelp av et omkringliggende ytre hylster med en lengde på 61 mm og festet til den ytre perifere overflate av filterelementet, celluloseacetat-røret og brennstoffelementet. Det ytre hylsteret strekker seg over hele lengden av filterelementet, smakskilden og cellulose-acetatrøret, og 4 mm av enden på brennstoffelementet i det området som ligger inn mot celluloseacetatrøret. Det ytre hylsteret er kommersielt tilgjengelig som et ikke-porøst tre-massepapir som er tilgjengelig fra Kimberly-Clark Corp.

Det sylindriske filterelementet har en lengde på 10 mm og en omkrets på 24,53 mm. Filterelementet består av et cellulose-acetatrør som er 8 denier pr. tråd med totalt 40 000 denier og har et "Y"-formet tverrsnitt. Tauet er omgitt av et ikke-porøst tremassehylster som er tilgjengelig fra Kimberly-Clark Corp. Et slikt filterelement fremstilles ved hjelp av vanlig sigarett-filterfremstillingsteknologi.

Celluloseacetatrøret har en lengde på 2 0 mm og en ytre diameter på 8 mm og en indre diameter på ca. 4,5 mm. Røret er myknet og elastisk. Røret selges kommersielt som SCS-1 av American Filtrona Corp.

Smakskilden er 27 mm lang og fremstilt av strimler av rekonstituert tobakksmateriale behandlet med nikotin. Det rekonstituert tobakksmaterialet fremstilltes ved hjelp av en vanlig papirfremstillingsmetode fra en blanding av syreraffinerte tobakksstilter, tobakksavfall og tobakksstøv ved å danne en tobakksstrimmel av papir og påføre et tobakksekstrakt. Flaket tørkes og skjæres i strimler på ca. 0,8 mm. Det rekonstituerte flaket er fremstilt av tobakksmaterialer og inneholder organiske og uorganiske materialer som finnes i opprinnelige tobakksmaterialer. Det rekonstituerte tobakksmaterialet har et nikotininnhold på ca. 1 prosent. En prøve av det rekonstituerte tobakksmaterialet som veier ca. 0,3014 g behandles med 24,03 mg 1-nikotin, idet man bruker en injeksjonssprøyte som gir et substrat som veier 0,3038 g og som har et totalt nikotininnhold på ca. 10 prosent.

Luftfortynning tilveiebringes til artikkelen ved å danne

4 perforeringer gjennom det ytre hylsteret og celluloseacetat-røret. Perforeringene er plassert med lik avstand omkring periferien på artikkelen i en avstand av 47 mm fra munnenden. Hver perforering er sirkulær og har en diameter på 0,5 mm. Perforeringene gir en luftfortynnet røykeartikkel med en luftfortynning på ca. 85 prosent.

Profilene fra drag-til-drag med hensyn til "tjære" og nikotin for røykeartikkelen oppnås ved hjelp av en røykemaskin og moduler. Røykemaskinen og modulene som er nødvendige for denne analysen er lik et apparat som er kommersielt tilgjengelig fra Heinr. Borgwaldt GmbH, Hamburg, Vest-Tyskland. På denne måten får man en røyketilførselsprofil. Med dette begrepet forstås den profil man finner i en sigarett med hensyn til tilveiebragt, oppsamlet og analyserte røykekomponenter på en drag-til-drag-basis når sigaretten røykes under standard FTC-betingelser.

Resultatene er angitt i tabell I.

Data i tabell I viser at ingen "tjære" eller nikotin blir levert før røykeartikkelen er tent. Dette betyr at uten tobakks-røyk blir intet smaksstoff i form av "tjære" eller nikotin overført under et drag på røykeartikkelen. Ved tenning leverer artikkelen dragene 2-7. Data viser en tilførselsprofil for "tjære" og nikotin som er meget lik den man finner i en vanlig sigarett med sammenlignbar FTC "tjære"-tilførsel. Ved slukking av artikkelen ved å fjerne aske og kull etter drag 7 og før drag 8, viser data at artikkelen leverer en meget lav mengde av "tjære" og intet nikotin. Slike data indikerer at et nærvær av tobakksrøyken er nødvendig for å få tilført eluerte smaks- og duftstoffer (i dette tilfellet nikotin).

Eksempel 2

Det ble fremstilt en røykeartikkel i alt vesentlig som vist på fig. 1 og med en lengde på 84 mm.

Det ble fremstilt en artikkel med et 27 mm langt brennstoffelement, et myknet celluloseacetatrør, en smakskilde, et filterelement og et ytre hylster og luftfortynningsperforeringen som angitt i eksempel 1. Istedet for å bruke nikotinbehandlede rekonstituerte tobakkstrimler som en smaksskilde, så brukte man denne gangen følgende smakskilde. Smakskilden var strimler av en blanding smakssatt tobakk. Blandingen besto av 22 prosent Burley-tobakk, 3 prosent røykherdet tobakk, 7 prosent orientalsk tobakk, 19 prosent volumutvidet Burley-tobakk og 34 prosent volumutvidet røykherdet tobakk. Smakskilden veier 0,2376 g og inneholder 3,59 g mentol.

Artikkelen ble betegnet prøve nr. 2.

Eksempel 3

Det ble fremstilt en røykeartikkel i alt vesentlig som vist på fig. 1 og 2 og med en lengde på 84 mm.

Det ble fremstilt en artikkel med et brennstoffelement på 27 mm, et myknet celluloseacetatrør, smakskilde, filterelement, ytre hylster og luftfortynningsperforeringer som angitt i eksempel 1. I tillegg har man tilsatt nikotin til smakskilden i en mengde på

35,91 mg. Videre er det i passasjen i celluloseacetatrøret innsatt et polyimidrør med en lengde på 2 0 mm, en ytre diameter på 4,5 mm og en indre diameter på 4,4 mm. Polyimidrøret selges kommersielt som Kapton av E.I. DuPont de Nemours.

Artikkelen ble betegnet prøve nr. 3.

Eksempel 4

Det ble fremstilt en røykeartikkel i alt vesentlig som vist på fig. 1 og med en lengde på 84 mm.

Det ble fremstilt en artikkel med et brennstoffelement på 27 mm, et myknet celluloseacetatrør, en smakskilde, et filterelement, et ytre hylster og luftfortynningsperforeringer som angitt i eksempel 1.

I tillegg ble smakskilden tilsatt 24,03 mg nikotin. Brenn-stof f elementet var imidlertid dobbelt innpakket i et papirhylster, snarere enn med et enkelt hylster. Det indre hylsteret på brenn-stof f elementet var et linsigarettpapir med en CORESTA-porøsitet på 20 cm/sek og en basisvekt på 25 g/m<2>. Det ytre hylsteret på brennstoffelementet var et linpapir med en CORESTA-porøsitet på ca. 5 cm/sek og en basisvekt på ca. 45 g/m<2>.

Artikkelen ble betegnet prøve nr. 4.

Eksempel 5

Det ble fremstilt en røykeartikkel i alt vesentlig som vist på fig. 1 og med en lengde på 84 mm. Den ble betegnet prøve nr. 5.

Artikkelen hadde et brennstoffelement på 27 mm, en myknet celluloseacetatrør, en smakskilde, et filterelement, et ytre hylster og luftfortynningsperforeringer som angitt i eksempel 1. Isteden for nikotinbehandlede rekonstituerte strimler som smakskilde, brukte man denne gangen strimler av det tidligere beskre-vede bearbeidede tobakksmaterialet som ikke var behandlet med nikotin og derfor hadde et nikotininnhold på ca. 1 prosent.

Sammenlignende eksempel 6

Det ble fremstilt en røykeartikkel som illustrert på fig. 1 og med en lengde på 84 mm. Røykeartikkelen ble fremstilt for sammenlignende formål og ble betegnet prøve nr. C-l.

Som angitt i eksempel 1 ble det fremstilt en artikkel med et brennstoffelement på 27 mm, en vekt på 0,3223 g, et myknet celluloseacetatrør, en smakskilde, et filterelement, et ytre hylster og luftfortynningsperforeringer. Smakskilden var et rekonstituert tobakksmateriale og var tilsatt 24,03 mg nikotin som i eksempel 1. Luftfortynningsperforeringene ga imidlertid 70 prosents luftfortynning, og brennstoffelementet er et 27 mm langt sylindrisk segment av en ikke-tobakksstav (dvs. et segment av den brennbare delen av røykeartikkelen). Segmentet ble tatt fra et kommersielt tilgjengelig produkt som selges under varemerket "Jazz" og som fremstilles i Argentina, importeres av Benson Internation, San Francisco, California og som averteres som en ikke-tobakksholdig, ikke-nikotinholdig sigarett. Det fyllmaterialet som brukes i "Jazz"-produktet antar man er opprevet og tørket bladsalat.

Sammenligning av prøvene

De forskjellige røykeartiklene ble røyket under FTC-betingelser. I tabell II er det angitt data som angår (i) antall drag, (ii) total mengde av våte partikler (WTPM), (iii) vanninnhold i det partikkelformede materialet, (iv) FTC nikotin og (v) FTC "tjære".

Claims (23)

1. Røykeartikkel av sigarett-type, karakterisert ved at den omfatter a) et tobakksholdig brennstoffelement som er i stand til å gi tobakksrøyk ved forbrenning, b) en smakskilde som er plassert i en viss fysisk avstand fra brennstoffelementet, og hvor hovedstrømmen av tobakksrøyk kan passere smakskilden i kontakt med denne, hvorved man får tilveiebragt en tobakksrøyk med forbedret smak og/eller duft, c) minst én passasje eller kanal mellom brennstoffelementet og smaksstoffkilden, slik at man kan få en drag-indusert passasje av tobakksrøyk fra brennstoffelementet til smakskilden, og d) luftfortynningsanordninger for tilførsel av frisk luft gjennom artikkelens periferi, slik at man får en luftfortynning av tobakksrøyken, og hvor nevnte anordninger gir en luftfortynning i det området av artikkelen som ligger mellom brennstoffelementet og smakskilden.

2. Røykeartikkel av sigarett-type, karakterisert ved at den omfatter a) et tobakksholdig brennstoffelement plassert i den ene ekstreme enden av artikkelen og som er i stand til å gi tobakksrøyk ved forbrenning, og hvis lengde er fra 25-40 mm; b) en smakskilde som fysisk er plassert i en viss avstand fra brennstoffelementet, og hvor smakskilden er plassert slik at hovedstrømmen av tobakksrøyk fra brennstoffelementet kommer i kontakt med smakskilden, hvorved man får tilveiebragt en tobakksrøyk med forbedret smak og/eller duft, og hvor smakskilden har en lengde fra 15-4 0 mm; c) minst én passasje eller kanal mellom brennstoffelementet og smakskilden, slik at man kan få en drag- eller sugindusert passasje av tobakksrøyk fra brennstoffele mentet til smakskilden, og hvor nevnte passasje eller kanal har en lengde fra 4-40 mm; d) luftfortynningsanordninger for tilførsel av frisk luft langs periferien av artikkelen og plassert i et område som ligger mellom brennstoffelementet og smakskilden; og e) et munnendestykke.

3. Artikkel ifølge krav 2, karakterisert ved at munnendestykket er et filterelement med en lengde fra 10-3 0 mm.

4. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det tobakksholdige brenn-stof f elementet inneholder partikler av volumutvidet tobakk.

5. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at smakskilden inneholder partikler av rekonstituert tobakksmateriale.

6. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder et munnendestykke for tilførsel av drag- eller sugindusert smakssatt aerosol til munnendeområdet av artikkelen.

7. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at at duft eller smak i smakskilden innbefatter nikotin.

8. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den luftfortynning som tilveiebringes av luftfortynningsanordningene varierer fra 50-85 prosent.

9. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at luftfortynningen som tilveiebringes av luftfortynningsanordningene varierer fra 60-80 prosent.

10. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at brennstoffelementet innbefatter partikler av tobakksmateriale omgitt av to eller flere lag av et omkringliggende hylster.

11. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at brennstoffelementet har en omkrets mellom 19 og 28 mm.

12. Artikkel ifølge krav 2, karakterisert ved at brennstoffelementet har en omkrets mellom 19 og 28 mm.

13. Artikkel ifølge krav 11, karakterisert ved at brennstoffelementet har en lineær forbrenningshastighet ved drag eller sug på røykeartikke-len på fra 1-3 mm pr. drag- eller sugperiode, og en glødeforbren-ningshastighet på fra ca. 2 til ca. 5 mm pr. glødeintervall når artikkelen røkes under FTC-betingelser.

14. Artikkel ifølge krav 12, karakterisert ved at brennstoffelementet har en lineær forbrenningshastighet under sug eller drag på fra 1-3 mm pr. sug- eller dragintervall, og en glødeforbrenningshastighet på fra 2-5 mm pr. glødeintervall når artikkelen røkes under FTC-betingelser.

15. Artikkel ifølge krav 1, 2, 13 eller 14, karakterisert ved at den gir mellom 6 og 10 drag når den røkes under FTC-betingelser.

16. Artikkel ifølge krav 1, 2, 13 eller 14, karakterisert ved at den gir minst 5 drag når den røkes under FTC-betingelser.

17. Artikkel ifølge krav 1, 11 eller 13, karakterisert ved at lengden på brennstoffelementet er mindre enn 50 mm.

18. Artikkel ifølge krav 1, 11 eller 13, karakterisert ved at lengden på brennstoffelementet er mindre enn 40 mm.

19. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at smakskilden innbefatter partikler av rekonstituert tobakksmateriale, at luftfortynningen som tilveiebringes ved hjelp av luftfortynningsanordningene varierer fra 50-80 prosent og at lengden på brennstoffelementet er mindre enn 50 mm.

20. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at smakskilden innbefatter partikler av rekonstituert tobakksmateriale, at luftfortynningen som tilveiebringes av luftfortynningsanordningene varierer fra 50-85 prosent, og at lengden på brennstoffelementet er mindre enn 4 0 mm.

21. Artikkel ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at smakskilden innbefatter partikler av rekonstituert tobakksmateriale, og at den luftfortynning som tilveiebringes ved hjelp av nevnte luftfortynningsanordninger varierer fra ca. 50 til ca. 85 prosent.

22. Artikkel ifølge krav 6, karakterisert ved at munnendestykket er et filterelement plassert inntil smakskilden.

23. Artikkel ifølge krav 2, karakterisert ved at filterelementet er plassert inntil smakskilden.