NO880471L - Kompressoraggregat med en skruekompressor eller lignende. - Google Patents

Abstract

Et kompressoraggregat består av en skruekompressor (2). og en drivmotor (1). Disse er drivforbundne med hverandre ved hjelp av en inn- og utkoplbar kopling (3). Motoren kan for regulering av skruekompressorens. (2) transportmengde stoppes periodisk. For å muliggjøre en start av kompressoraggregatet uten termisk overbelastning av drivmotoren (1) er den mellom drivmotoren (1) og skruekompressoren (2) Innlagte kopling utført som en i og for seg kjent sentrifugalkraftkopling (3) hvis drivende koplingsdel (17) er forbindbar med den drevne koplingsdel (18) ved hjelp av friksjonsskiver (23,28). For automatisk betjening av sentrifugalkraftkoplingen (3) er det anordnet et sjaltekammer (21) med en trykkskive (36) som under påvirkning av sentrifugalvekter (34) kan forstilles mot friksjonsskivene (23,28). Trykkskiven (36) kan være forsynt med returfjærer (40) og en av friksjonsskivene (23) i den drivende koplingsdel (17) kan ved hjelp av en eller flere ringfjærer (41) være presspåvirket mot sjalte-kammerets (21) trykkskive (36). I friksjonsskivene (23) er det anordnet lufteboringer (45) og lufteslisser (46).

Description

Oppfinnelsen vedrører et kompressoraggregat med en skruekompressor eller lignende og med en drivmotor som er drivforbundet med kompressoren over en inn- og utkoplbar kopling og periodisk kan stoppes for regulering av skruekompressorens transportmengde, idet drivforbindelsen med skruekompressoren via koplingen brytes.

Ved komprimering av luft eller andre gasser er det som kjent nødvendig å endre transportmengden til kompressoraggregatet i tilpassing til det momentane behov for komprimert medium. For stempelkompressorer er det kjent forskjellige trinnløse reguleringer. De fleste av disse baserer seg på tilpassing av kompressorens transportmengde ved styring av arbeidsventilene. Ved skruekompressorer, som ikke har styreinnretninger som kan sammenlignes med arbeidsventilene i en stempelkom-pressor, skjer reguleringen av transportmengden enten ved struping av innsugingsledningen eller ved at kompressoren periodisk stoppes derved at drivmaskinen stoppes. En regulering med struping av sugeledningen gir energitap, fordi kompressoren og dens drivmaskin løper videre også når det ikke foregår noen transport. Likeledes vil en stopping av kompressoren være beheftet med tap, dersom man ikke også samtidig stopper drivmaskinen.

Også for skruekompressorer er det kjent reguleringer hvor drivmotoren og skruekompressoren stoppes så snart det ønskede trykk er oppnådd i forbrukernettet eller i en trykkbeholder. Man støter da imidlertid på problemer i forbindelse med starten av kompressoraggregatet igjen, når forbrukernettet forlanger ny, ytterligere tilføring. Ved skruekompressorer virker det riktignok intet spesielt lastmoment under en stillstand, fordi det dreier seg om en kompressor med såkalt indre utetthet, idet lastmomentet er avhengig av turtallet. Allikevel vil lastmomentet stige raskt ved økende turtall, særlig når skruekompressoren må starte mot det totale kompressortrykk, slik at det foreligger en farte for enn termisk overbelastning av drivmotoren,og man i alle tilfelle må regne med en forholdsmessig lang starttid. En rettidig start av transporten sikres derfor ikke ved en slik regulering. Denne ulempe kan man bare redusere ved bruk av krevende tekniske innretninger. Som regel må man ha en ekstra suge-strupingsregulering og det må også treffes tiltak for trykkavlastning av skruekompressoren under stillstanden, slik at det kan oppnås en trykkløs start. Disse tekniske innretninger og tiltak, med tilhørende nødvendige styringer, representerer et betydelig ekstra forbruk.

Nok en vanskelighet ved slik regulering av kompressoraggregater skyldes det faktum at drivmotorene har et større strømforbruk under start enn etter oppnåelsen av det nominelle turtall og det fulle dreiemoment. Selv ved trykkav-lastet av skruekompressoren kan det derfor forekomme at drivmotoren termisk overbelastes ved korte driftspauser som følger raskt på hverandre, dvs. at drivmotoren starter ofte innenfor et bestemt tidsrom. Motorfabrikantene angir derfor ofte maksimalt antall start innenfor en tidsenhet, og dette maksimale startantall må ikke overskrides.

Ved anvendelse av en kopling mellom drivmotoren og skruekompressoren kreves det kompliserte styreinnretninger for innkopling og utkopling. Ved start av kompressoraggregatet må man være sikret at koplingen er utkoplet, og ved oppnåelsen av et bestemt turtall må koplingen innkoples. Ved stopping av aggregatet må koplingen utkoples til riktig tid. Svikter styreinnretningen eller arbeider den unøyaktig, eksempelvis som følge av en uriktig Justering, så består det også her en fare for termiske overbelastninger av drivmotoren.

Hensikten med oppfinnelsen er å forbedre de hittil kjente kjente kompressoraggregater med skruekompressorer på en slik måte at de pr. tidsenhet kan stoppes og startes igjen ofte, uten at drivmotoren derved termisk overbelastes og uten at det er nødvendig med kompliserte sjalte- og styreinnretninger .

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at den mellom drivmotoren og skruekompressoren innlagte kopling er en i og for seg kjent sentrifugalkraftkopling som har en drivende koplingsdel og en drevet koplingsdel, idet det mellom de to koplingsdeler ved siden av hverandre er anordnet som frik-sjonsskive utformede lameller, av hvilke innerlameller er forbundne med den drivende koplingsdel og vekselvist med innerlamellene anordnede ytterlameller er meddreibart, men aksialt forskyvbart forbundet med den drevne koplingsdel, idet det videre er anordnet et sjaltekammer som innbefatter en mot friksjonsskivene forskyvbar trykkskive som kan forstilles mot friksjonsskivene ved hjelp av sentrifugalvekter i sjaltekammeret.

Sentrifugalkraftkoplinger er kjent i flere utførelser, eksempelvis i fra AT-PS 162.191. Disse koplinger anvendes for ved drift av roterende maskindeler å oppnå en tidsforsinket innkopling. Grunnen til at det anvendes en sentrifugalkraftkopling er som regel at man ønsker å overvinne et forholdsmessig stort startdreiemoment for den drevne maskin. Da friksjonsskivene glir forholdsmessig lenge mot hverandre vil de være underkastet en sterk slitasje, slik at sentrifugal-kraf tkopl ingen bare har en begrenset lenvetid for et bestemt antall koplinger. Derfor har man hittil ikke anvendt sentri-fugalkraf tkoplinger for drift og regulering av kompressorer, særlig skruekompressorer, selv om slike koplinger har vært kjent i lengre tid. Det har nå imidlertid overraskende vist seg at sentrifugalkraftkoplinger kan anvendes på særlig fordelaktig måte ved en regulering av transportmengden fra skruekompressorer og andre sammenlignebare kompressorer med innvendig utetthet, ved hvis start i fra stillstand ikke med en gang hele lastmomentet må overvinnes. Ved målrettet konstruktiv utforming av sentrifugalkraftkoplingen, under hensyntagen til dens spesifikke egenskaper kan det således oppnås en enkel totalanordning av kompressoraggregatet, som derved i praksis kan reguleres med en vilkårlig hyppig stopping.

Ved den ifølge oppfinnelsen nye utforming av kompressoraggregatet vil sentrifugalkraftkoplingen uten ekstra teknisk oppbud muliggjøre en automatisk inn- og utkopling av skruekompressoren relativt drivmotoren i avhengighet av turtallet. I denne forbindelse kreves det hverken en trykkavlastning av skruekompressoren eller en struping av innsugingsledningen eller andre inngrep i kompressoren. Ved start blir skruekompressoren først koplet til drivmotoren når denne i det minste tilnærmet har nådd sitt nominelle turtall og dermed også har nådd et tilstrekkelig dreiemoment til å raskt kunne bringe skruekompressoren opp til det for transporten nødvendige turtall, også mot et fullt mediumtrykk. Da denne start foregår raskt og sentrifugalkraftkoplingen bare slurer ganske kortvarig, vil koplingsslitasjen være liten, slik at derved koplingens levetid blir tilsvarende lang. Ved utkopling av drivmotoren blir skruekompressoren like raskt frikoplet og blir stående, mens drivmotoren kan løpe ut. Da starten av det nye kompressoraggregat går raskt for seg, uten at et stort lastmoment må overvinnes allerede ved små turtall, vil selv hyppige stopp pr. tidsenhet ikke føre til noen termisk overbelastning av drivmotoren. Med oppfinnelsen er det således tilveiebragt en teknisk sett på enkel måte automatisk arbeidende og som følge av manglende energitap samtidig økonomisk mulighet for regulering av en skruekompressors transportmengde til det momentane behov.

Ifølge oppfinnelsen kan trykkskiven i sentrifugalkraftkoplingen være forsynt med returfjærer som virker i retning fra friksjonsskivene. Disse returfjærer hindrer ikke bare at trykkskiven presser de ulike friksjonsskiver for tidlig mot hverandre under starten, med tilhørende unødig slitasje, men sikrer også en rask utkopling av sentrifugalkraftkoplingen ved utkoplingen av drivmotoren, slik at den fortsatt under mediumtrykk stående skruekompressor kan stoppe relativt brått, mens drivmotoren løper videre ut til stopp. Bruk av returfjærer forlenger således friksjonsskivenes levetid.

En ytterligere forbedring av den ifølge oppfinnelsen anvendte sentrifugalkraftkopling kan oppnås ved at trykkskiven er tilordnet en med den drivende koplingsdel forbundet innerlamell som trykkes mot trykkskiver ved hjelp av minst en koaksialt med friksjonsskivene anordnet ringfjær. RingfJæren tilveiebringer en virksom friksjonsluttende forbindelse mellom den drivende koplingsdel og trykkskiven i sjaltekammeret, selv mens koplingen ennå befinner seg i stillstand. Det dreier seg altså om en akselerasjonshjelp for sjaltekammeret, hvorved sentrifugalkraftkoplingens sjaltetid kortes og dermed frIksJonsskivenes levetid økes, fordi friksjonsskivene har kortere friksjonskontakt, i samsvar med den kortere sj altetid.

Ringfjæren er hensiktsmessig avstøttet mot enn i et ringspor i den drivende koplingsdel forankret sprengring. Dette gir ikke bare en enkel konstruktiv utførelse, men det hindres også at ringfjæren innvirker på en ugunstig måte på andre friksjonsskiver. For å unngå overbelastninger av ringfjæren og for på enkelmåte å kunne Justere den nødvendige fjærkraft, består ringfjæren fordelaktig at en fjærpakke av veivede fjærringer. Det kan i denne forbindelse anvendes vilkårlig veivede fjærringer, eksempelvis bølgeformede ringer eller ringfjærer som er velvet etter en sylinderflate. Man kan også tenke seg tallerkenformede fjærer. Mellom de bølgeformede eller på annen måte veivede ringfjærer kan det også være anordnet plane mellomringer.

En ytterligere forbedring kan ifølge oppfinnelsen oppnås ved at Innerlamellene er forsynt med aksialt gjennomgående lufteslisser, hvorfra radielle lufteboringer går utad. Disse lufteboringer, som hensiktsmessig går i stjerneform i lamellene, gjennomstrømmes av luft og representerer således en kjøling av lamellene, slik at det dermed selv ved hyppig stopp av kompressoraggregatet unngås en termisk overbelastning av sentrifugalkraftkoplingen. Man kan også tenke seg en tvungen føring av et annet kjølemiddel enn luft gjennom lufteslissene og lufteboringene.

Lufteslissene i innerlamellene kan ifølge oppfinnelsen stå i forbindelse med i den drevne koplingsdel anordnede luftekanaler, som munner i en mindre radialavstand fra sentrifugal-kraf tkopl ingens rotasjonsakse enn de radielle lufteboringer i innerlamellene. Derved oppnås det på samme måte som i en radialvifte en tvungen luftgjennomgang i lufteboringene. Når koplingen roterer vil luften som følge av sentrifugalkraften bringes radielt utover gjennom lufteboringene, hvorunder friskluft suges inn gjennom luftekanalene. Derved oppnås en automatisk kjøling uten spesielle tiltak.

På tegningene er det vist et utførelseseksempel av oppfinnelsen .

Fig. 1 viser rent skjematisk et kompressoranlegg med et

kompressoraggregat ifølge oppfinnelsen,

fig. 21 viser et aksialt midtsnitt gjennom den anvendte

sentrifugalkraftkopling, og

fig. 3 viser en forstørret detalj av sentrifugalkopl-Ingen i fig. 2.

Ifølge fig. 1 består kompressoraggregatet av en drivmotor 1 og en skruekompressor 2. Disse er drivforbundne med hverandre ved hjelp av en sentrifugalkraftkopling 3. Denne sentri-fugalkraf tkopling er innlagt mellom en drivaksel 4 fra drivmotoren 1 og en til skruekompressoren 2 hørende dreven aksel 5. Istedenfor denne aksellike akselforbindelse kan det også benyttes en remdrift, fortrinnsvis med kileremmer. Remskiven kan være integrert i sentrifugalkraftkoplingen. Skruekompressoren 2 er forsynt med en sugeledning 6 med en innlagt som klaff utformet tilbakeslagsventil 7 og et luftfilter 8. Fra skruekompressoren 2 går en trykkledning 9. I denne er det lagt inn en oljeutskiller 10. Trykkledningen går til en trykkbeholder 11. Derfra går det en forbrukerled- ning 12. Strømtilførselen til drivmotoren 1 går over en elektrisk sjalter 14 som betjenes med en trykkbryter 15. Trykkbryteren står i forbindelse med trykkbeholderen 11 gjennom en styreledning 16.

Oppbyggingen av sentrifugalkraftkoplingen 2 er vist i fig. 2. Koplingen består av en drivende koplingsdel 17 og en drevet koplingsdel 18. Den drivende koplingsdel 17 er utformet som en hulaksel 19 som sitter på motorens drivaksel 4. På hulakselen sitter det to kulelagre 20 som tjener til fritt dreibar opplagring av et sjaltekammer 21. I sitt midtre avsnitt er hulakselen 19 forsynt med radielt fremspringende, tannhjullignende langsgående ribber 22. Disse har drivinngrep med de som innerlameller 23 betegnede friksjonsskiver. Friksjonsskivene kan derved forskyve seg i akseretningen.

Den drevne koplingsdel 18 er likeledes dreibart opplagret på hulakselen 19, ved hjelp av kulelagre 24. Koplingsdelen 18 består av et direkte på kulelagerne 24 sittende nav 25, hvortil det er festet en støttering 26 som ved sin ytterom-krets har aksialribber 27 som rager ut over friksjonsskivene. Som ytterlameller 28 betegnede friksjonsskiver har inngrepmed disse aksialribber 27, idet friksjonsskivene 28 langs ytterkanten har tilsvarende fortanning 29, slik at således friksjonsskivene 28 kan forskyve seg noe aksialt relativt ringen 26. På den annen side av navet 25 er det festet en kloskive 30 som tilveiebringer drivforbindelsen med den drevne aksel 5 som går til skruekompressoren 2.

Sjaltekammeret 21 sitter med en navring 31 på de to kulelagerne 20. På navringen 31 er det festet en holdering 32. Denne har over omkretsen fordelte, radielt utad åpne kammere 33 hvor respektive sentrifugalvekter 34 er radialt forskyvbart anordnet. Sentrifugalvektene 34 avstøtter seg mot en skråflate 35 på en trykkskive 36. Trykkskiven 36 ligger med et friksjonsbelegg 37 an mot en innerlamell 23. Hver sentrifug-alvekt 34 har et innover åpent hulrom 38 hvor det er anordnet smøremiddel, eksempelvis smørefett. Smørefettet vil når sjaltekammeret roterer trykkes ut gjennom små boringer 39 mot skråflaten 35 på trykkskiven 36 og mot holderingens 32 innerflate. I holderIngen 32 er det dessuten forankret returfjærer 40. Disse virker på trykkskiven 36 og belaster den i retning fra friksjonsskivene 23,28. Strekkfjærene 40 trykker også trykkskiven 36, dvs. dens skråflate 35 mot sentrifugalvektene 34, og motvirker således den sentrifugal-kraft som vektenne 34 tilveiebringer når sjaltekammeret 21 roterer.

Den nærmest trykkskiven 36 plasserte innerlamell 23 er ved hjelp av ringfjærer 41 belastet mot trykkskiven 36. Derved vil innerlamellen 23 hele tiden trykkes mot trykkskivens friksjonsbelegg 37. RIngfjærene 41 er anordnet koaksialt med hulakselen 19 i den drivende koplingsdel 17, rundt de langsgående ribber 22 på hulakselen 19. Som det tydelig går frem av fig. 3, ligger ringfjærene på den fra innerlamellen 23 vendte side an mot en støttering 42. Denne støttering holdes av en sprengring 43 som går Inn i et ringspor 44 i de langsgående ribber 22. I utførelseseksempelet er det anordnet to bølgeformede ringfjærer 41 med en derimellom anordnet mellomring 41'. Man kan Imidlertid også anvende andre ringfjærer i ønsket antall, og likeledes kan man også tenke seg bruk av en skruefjær her.

For å hindre en for sterk oppvarming av friksjonsskivene er innerlamellene 23 forsynt med i stjerneformm anordnede, radielt forløpende lufteboringer 45. Lufteboringene 45 går ut fra lufteslisser 46 som går i sirkelbueform og går gjennom innerlamellene 23 i nærheten av deres indre kant. Lufteslissene 46 har innbyrdes forbindelse og forbindelse med luftekanalene 48 gjennom hulrommet 47 mellom ringfjærenes 41 ytterkant og ytterlamellenes 28 innerkant. Som vist i fig. 2 munner luftekanalene 48 i et utad åpent omkretsspor 49 i den drevne koplingsdels 18 nav 25. Munningsåpningene 5 0 ligger på en mindre delesirkel enn utløpsåpningene for lufteboringene

45 i innerlamellene 23. Munningsåpningene 50 tjener derfor som innsugningsåpninger for kjøleluften. I utførelseseksempelet i fig. 1 er den elektriske sjalter 14 åpen. Drivmotoren 1 er derfor strømløs og kompressoraggregatet står stille. Så snart sjalteren 14 lukkes vil drivmotoren 1 starte. Sentrifugalkraftkoplingen 3, hvis sentrifugalvekter 34 befinenr seg i den i fig. 2 viste stilling, vil til å begynne med være utkoplet. Den drivende koplingsdel 17 dreier seg med drivmotoren og setter også innerlamellene 23 i rotasjon. Disse har ikke inngrep med ytterlamellene 28, og den drevne koplingsdel 18 forblir derfor til å begynne med stående. Det samme gjelder for skruekompressoren 2. Den roterende hulaksel 19 vil som følge av friksjonskraften i kulelagerne 20 utøve en medbringerkraft på sjaltekammeret 21. Denne lagerfriksjon er imidlertid forholdsmessig liten. I tillegg trykker ringfjærene 41 den nærmest sjaltekammeret 21 plasserte innerlamell 23 mot trykkskivens 36 friksjonsbelegg 37. Derved oppnås at sjaltekammeret 21 relativt raskt settes i rotasjon. Den på sentrifugalvektene 34 innvirkende sentri-fugalkraft blir herunder stadig større, helt til returfjær-enes 40 returkraft overvinnes. Så snart dette skjer vil sentrifugalvektene 34 vandre utover og vil forskyve trykkskiven 36 mot den drevne koplingsdel 18. Derved presses de av innerlameller 23 og ytterlameller 28 bestående friksjonsskiver fast mot hverandre. Sentrifugalkraftkoplingen blir således relativt raskt innkoplet, uten at friksjonsskivene må gli mot hverandre over lengre tid.

Ved innkoplingen av sentrifugalkraftkoplingen 3 settes skruekompressorens 2 rotor I rotasjon via den dreven aksel 5. Da skruekompressoren er en kompressor med innvendig utetthet, kan skruekompressorens rotor relativt lett og med lite dreiemoment bringes ut av sin hvilestilling. Lastmomentet øker raskt med økende rotorturtall. Sentrifugalkraftkoplingen 3 kopler først inn når drivmotoren 1 i det minste tilnærmet og fortrinnsvis har nådd sitt fulle nominelle turtall og således har nådd et dreiemoment tilstrekkelig stort til raskt å bevirke akselerasjon av skruekompressorens rotor og bringe denne til sitt nominelle turtall, selv ved et forhåndenvær-ende fullt mediumtrykk. Tilbakeslagsventilen 7 i sugeledningen 6 har åpnet seg allerede under starten, slik at medium suges inn gjennom filteret 8. Mediet blir først ført inn i oljeutskilleren 10 gjennom trykkledningen 9. Fra oljeutskilleren går utskilt smøremiddel gjennom en ledning 10' tilbake til skruekompressoren 2, for smøring av denne. Den komprimerte luft eller den komprimerte gassgår inn i trykkbeholderen 11, og der vil det i avhengighet av f orbrukeruttaket gjennom forbrukerledningen 12, bygges opp et trykk.

Så snart et valgt maksimaltrykk er nådd i trykkbeholderen 11 vil trykkbryteren 15 reagere og åpne den elektriske sjalter 14. Drivmotoren 1 mister derved sitt drivmoment og vil slakke av, til å begynne med sammen med skruekompressoren 2. Ved underskridelse av et bestemt turtall vil vektene 34 gå tilbake under påvirkning av returfjærene 40 til den i fig. 2 viste stilling. Samtidig trekkes trykkskiven 36 fra friksjonsskivene 23,28. Drivforbindelsen mellom drivmotoren 1 og skruekompressoren 2 brytes derfor brått. Skruekompressoren 2 stopper raskt, idet herunder tilbakeslagsventilen 7 lukker seg, mens drivmotoren 1 løper videre med stadig redusert turtall. Så snart trykket i trykkbeholderen 11 faller under en bestemt, valgt verdi vil den elektriske sjalter 14 igjen lukkes og en ny arbeidssyklus innledes.

Den mellom drivmotoren og skruekompressoren innlagte sentri-fugalkraf tkopling muliggjør en start av kompressoraggregatet mot det fulle transporttrykk i beholderen 1. Det er altså ikke nødvendig å lufte skruekompressoren 2 før den starter. Heller kreves det noen andre styretlltak, hverken for skruekompressoren 2 eller for sentrifugalkraftkoplingen 3, idet koplingen helt automatisk kopler seg inn og ut på riktig tidspunkt. Da drivmotoren 1 først belastes med skruekompressorens 2 drivmomentetter start, vil drivmotoren ha et tilstrekkelig stort dreiemoment, slik at det unngås en termisk overbelastning av drivmotoren 1. Kompressoranlegget kan derfor stadig startes og stoppes i korte tidsavstander, uten at drivmotoren 1 skades.

Da såvel innkopling som utkopling går raskt for seg som følge av den spesielle utforming av den beskrevne sentrifugalkraftkopling, blir friksjonsskivene 23,28 bare belastet kortvarig, slik at sentrifugalkraftkoplingen 3 bare under-kastes en liten slitasje. Koplingens korte sluringstid og det forholdsmessige store akselerasjonsmoment bevirkes særlig av ringfjærene 41. Disse presser innerlamellen 23 mot trykkskivens 36 friksjonsbelegg 27, slik at sjaltekammeret 21 raskt tas med når drivmotoren starter, og således settes i rotasjon. Returfjærene 40 understøtter dette. Kjølingen av Innerlamellene 23 gir en konstant luftsirkulasjon. Luften vil som føløge av sentrifugalkraften gå radielt ut fra lufteboringene 25 innerlamellene 23 og vil suges inn gjennom lufteslissene 46, hulrommet 47 og luftekanalene 48, fra omkrets-bordet 49. På denne måten unngår man også en for stor termisk belastning av sentrifugalkraftkoplingen.

Claims (7)

1. Kompressoraggregat med en skruekompressor (2) eller lignende og en drivmotor (1), hvilken drivmotor er drivforbundet med kompressoren over en inn- og utkoplbar kopling og kan stoppes periodisk for regulering av skruekompressorens (2) transportmengde, idet drivforbindelsen med skruekompressoren (2) brytes med koplingen, karakterisert ved at den mellom drivmotoren (1) og skruekompressoren (2) Innlagte kopling er en i og for seg kjent sentrifugalkraftkopling (3), hvilken sentrifugalkraftkopling har en drivende koplingsdel (17) og en drevet koplingsdel (18), idet det mellom de to koplingsdeler ved siden av hverandre er anordnet som friksjonsskiver utformede lameller, av hvilke innerlameller (23) er meddreibart, men aksialt forskyvbart forbundne med den drivende koplingsdel mens vekselvist med innerlamellene (23) anordnede ytterlameller (28) er meddreibart, men aksialt forskyvbart forbundne med den drevne koplingsdel (18), og idet et sjaltekammer (21) er anordnet, hvilket sjaltekammer innbefatter en mot friksjonsskivene forskyvbar trykkskive (36) som kan forstilles mot friksjonsskivene ved hjelp av sentrifugalvekter (34) i sjaltekammeret (21).

2. Kompressoraggregat ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkskiven (36) er forsynt med returfjærer (40) som virker i retning fra friksjonsskivene.

3. Kompressoraggregat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykkskiven (36) er tilordnet en med den drivende koplingsdel (17) forbundet innerlamell (23), som trykkes mot trykkskiven (36) ved hjelp av minst en koaksialt med friksjonsskivene anordnet ringfjær (41=.

4 . Kompressoraggregat ifølge krav 3, karakterisert ved at ringfjæren (41) er avstøttet mot en i et ringspor (44) i den drivende koplingsdel (17) forankret sprengring (43).

5. Kompressoraggregat ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at ringfjæren (4) bestårav en fjærpakke av veivede fjærringer.

6. Kompressoraggregat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at innerlamellene (23) har aksialt gjennomgående lufteslisser (46), hvorfra det går utad førende radielle lufteboringer (45).

7. Kompressoraggregat ifølge krav 6, karakterisert ved at lufteslissene (46) i innerlamellene (23) har forbindelse med i den drevne koplingsdel (18) anordnede luftekanaler (48), hvilke luftekanaler munner ut i det fri i en mindre radialavstand fra sentrifugalkraftkoplingens (3) rotasjonsakse enn de radielle lufteboringer (45) i innerlamellene (23).