NO875072L - Treningsapparat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et treningsapparat som angitt i krav l's innledning.

Ved et fra EP-135 346 A2 kjent treningsapparat av denne type er det på en vertikal bærer om en horisontal akse svingbart opplagret en med to håndtak forsynt arm. Mellom håndtakene og armens leddtilknytningsted ved bæreren er en stempelstang tilhørende en hydraulisk arbeidssylinder tilknyttet. Arbeidssylinderen er leddforbundet med bæreren under leddfor-bindelsen med armen. Ved dette kjente treningsapparat kan den med håndtakene forsynte arm for trening bare trykkes ned eller løftes, med tilsvarende snevert anvendelsesområde. Man kan ikke uten videre utvide innsatsområdet for dette kjente treningsapparat, fordi armen sammen med den hydrauliske arbeidssylinder og bæreren representerer en plasskrevende konstruksjon som bare vanskelig lar seg tilpasse for andre bevegelsesforløp i den hensikt å oppnå andre trenings-effekter .

Fra DE-OS 28 39 300 er det kjent et treningsapparat hvor en arm er forbundet med en svingeaksel hvis dreiebevegelse ved hjelp av en kjededrift overføres til en andre svingeaksel. Denne andre svingeaksel er forbundet med en arm som med sin ene ende er leddforbundet med en gassfjær, idet gassfJærens andre ende er svingbart opplagret i apparatstativet. Dette kjente treningsapparat har en dyr og plasskrevende giranord-ning for omdannelse av en dreiebevegelse til en translatorisk bevegelse, og dette kjente apparats tilpassing til ulike øvelser krever derfor betydelig ekstra konstruktive tiltak.

Ved de kjente treningsapparater tar man ikke tilstrekkelig hensyn til de særegenheter som kjennetegner de mennesklige bevegelser. Studerer man eksempelvis bevegelsen i menneskets kneledd nøyere, så viser det seg at leggen ved overgangen fra bøyet til strukket stilling ikke bare beveger seg i et loddrett på leddaksen (dreieaksen) stående plan, men at den med økende strekking også vandrer innover. Årsaken til dette, som medisinsk kjent, er de for hvert menneske ulike, individuelle akseforskyvninger mellom lår og legg. I medisinen betegnes denne effekt som "tvungen innerrotasjon" for leggen ved økende utstrekking av kneleddet.

I den prioritetseldre, men ikke forpubliserte DE-OS 35 26 144 beskrives et treningsapparat hvor en arm er stivt forbundet med svingeaksen og er anordnet omtrent loddrett på svingeaksen. En benopptaksskål, som er forbundet med armen, kan spennes fast til leggen til den person som skal øve seg. Kneleddet kan da plasseres i forlengelsen av svingeaksen, slik at svingeaksen og kneleddets dreieakse flukter med hverandre. Når nå den øvende person bøyer hhv. strekker leggen, så vil tilsvarende armen dreie seg om svingeaksen. Det er imidlertid ikke mulig å utligne den oppstående "tvungne innerrotasjon" av leggen, fordi armen er stivt forbundet med svingeaksen og derfor vil tvinge kneleddet til alltid å dreie seg om samme akse. Dette betyr en sterk påkjenning av kneleddet og særlig av brusk- og båndapparatet, noe som særlig ved hyppig bruk av treningsapparatet kan føre til skader. En ulempe er i denne forbindelse særlig at en ødelagt brusksubstans i det mennesklige legeme ikke kan regenereres.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et treningsapparat av den innledningsvis nevnte type, med hvilket treningsapparat belastningene på treningspersonens brusk- og båndapparat kan reduseres.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at armen er utsvingbar i en retning loddrett på sin bevegelsesretning.

Derved vil det nye treningsapparat være i stand til å følge det naturlige bevegelsesforløp for det mennesklige legeme hhv. de mennesklige ledd, uten å tilveiebringe en usikker-hetsfølelse hos treningspersonen. Det nye treningsapparat kan oppta ensidige belastninger i treningspersonens ledd, fordele belastningene jevnt og derved bevirke en skåning av brusk- og båndapparatet, dvs. hindre rivininger og/eller betennelser i leddet.

Oppfinnelsens hensikt kan videre oppnås ved hjelp av de i karakteristikken til det sideordnede krav 2 angitte trekk. Armen er på svingeaksen svingbart lagret om en loddrett på svingeaksen og loddrett på armen forløpende dreieakse. Armens utsvingbarhet i en retning loddrett på dens bevegelsesretning oppnås altså ved at armen er svingbart lagret på svingeaksen om en loddrett på svingeaksen og loddrett på armen forløpende dreieakse. Denne anordning av armen muliggjør en bevegelse i et dreibart plan, fordi det forefinnes to dreieakser som står loddrett på hverandre.

Oppfinnelsens hensikt oppnås dessuten også ved de i karakteristikken til det sideordnede krav 3 angitte trekk. Ifølge krav 3 er svingeaksen svingbart lagret om en loddrett på svingeaksen og I hovedsaken parallelt med armen forløpende dreieakse. Utligningsmuligheten for treningspersonens ledd ligger altså i at svingeaksen er svingbart lagret. Herunder kan dreieaksen, som svingeaksen er lagret på, gå parallelt med armen, når armen er i sin hvilestilling. Når armen under treningen svinges ut, vil armen og dreieaksen, hvorpå svingeaksen er lagret, danne en innbyrdes vinkel som svarer til armens utsvingingsvinkel. Denne tredje løsning av det problem som ligger til grunn for oppfinnelsen, egner seg særlig for bevegelser av menneskets ankelledd.

Det er imidlertid mulig Ikke bare å lagre armen på to innbyrdes loddrett stående dreieakser, men på tre dreieakser, som likeledes står loddrett på hverandre. Det oppnås derved en fri global bevegbarhet for armen. Det har imidlertid vist seg at ved bruk av tre innbyrdes loddrette dreieakser for armen, vil man ikke være sikret en styring av leddet på en ønskelig måte.

Ifølge en ytterligere løsning av den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen, er armen dreiefast forbundet med svingeaksen og er lengdeforskyvbar i svingeaksens retning. Utsvingbarheten for armen i en retning loddrett på dens bevegelsesretning oppnås altså derved at armen er lengdeforskyvbart forbundet med svingeaksen i svingeaksens retning. Armen må dessuten være dreiefast forbundet med svingeaksen, slik at det kan øverføres et dreiemoment fra svingeaksen til armen.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen løses dessuten ved at armen er forbundet med et parallelt med svingeaksen forløpende tverrstykke, langs hvilket en benopptaksskål har lengdeforskyvbar føring. I dette tilfelle vil armens utsvingbarhet i en retning loddrett på dens bevegelsesretning oppnås ved at benopptaksskålen har lengdeforskyvbar føring på tverrstykket.

Er svingeaksen svingbart lagret om en loddrett på svingeaksen og i hovedsaken parallelt med armen forløpende dreieakse, så kan dreieaksen også være anordnet i en avstand relativt svingeaksen.

Oppfinnelsen kan med fordel anvendes ved et treningsapparat av den i DE-OS 35 26 144 angitte type, kjennetegnet ved at armen for tilveiebringelse av et reaksjonsmoment er slik forbundet med det dobbeltvirkende stempel i en hydraulikksylinder at en vekslende dreiebevegelse av armen omdannes til en translatorisk frem- og tilbakegående bevegelse av stemplet, og ved at det forefinnes en kanal med en strupeinnretning, hvilken kanal forbinder de med s,templet skilte og med væske fylte sylinderrom.

Ifølge en fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen går svingeaksen tvers gjennom sylinderen og er Inne i sylinderen girforbundet med stemplet. Da denne anordning medfører at den enhet som tilveiebringer reaksjonsmomentet for trenings personen, består av den direkte til hydraulikksylinderen leddtilknyttede svingeakse, vil det kunne oppnås en plassbe-sparende utførelse som gir mulighet for flere ulike øvelser.

Hensiktsmessig er den med strupeinnretningen forsynte kanal anordnet i sylinderveggen. Dette medfører ytterligere forenkling og plassbesparelse.

Giret kan på fordelaktig og enkel måte realiseres ved at stemplet mellom stempelskivene er forsynt med en akseparallell tannstang som har tanninngrep med et med svingeaksen fast forbundet drev. Giret kan også dannes av en veiv med tilhørende veivstang eller eksenter.

Hensiktsmessig er sylinderen slik forbundet med det av en stol, liggebenk eller lignende bestående treningsapparat at svingeaksen i hovedsaken flukter med aksen til leddet eller bøyesenteret for det ledd eller den kroppsdel som skal opptrenes.

Sylinderen kan være slik forbundet med svingeaksen til en andre, likeartet og til treningsapparatet festet sylinder at svingeaksen flukter med lengdeaksen til den første sylinder. En slik utførelse muliggjør kardanbevegelser. Slike bevegelser er eksempelvis hensiktsmessige i forbindelse med trening av hofte- eller skulderledd.

Ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen kan sylinderen være forsynt med minst én innretning som måler trykket til den hydrauliske væske i et sylinderrom. Denne innretning kan gi pasienten eller legen en anvisning på det herskende reaksjonsmoment. I tillegg kan det forefinnes en innretning som viser det målte trykk og/eller av dette utleder arbeidet og/eller ytelsen, med tilhørende anvisning og/eller registre-ring. Det arbeidet som pasienten utøver, kan regnes ut av motstanden og svingevinklene, idet man for utledning av ytelsen (effekt) også måler vinkelhastigheten.

For å hindre for store bevegelser kan svingevinkelen til armen være innstillbar ved hjelp av anslag. Videre kan hensiktsmessig også armens vektarmlengde innstilles.

Består det nye gymnastiske apparat eksempelvis av en treningsstol, så kan pasientens legg festet til armen ved hjelp polstrede trykkskåler og fikseringsbånd. Låret ligger da fast an mot stolseteflaten og fikseres likeledes ved hjelp av belter eller bånd. I tillegg kan det forefinnes et bekken-belte for stabilisering av hoften og underkroppen. Trykkskå-len er hensiktsmessig dreibart lagret i sitt ansatspunkt mot den lengdeforstillbare arm og kan også i seg selv Innstilles etter pasientens skinnbenlengde, slik at kneleddbåndene beskyttes mest mulig mot skyve-/bøyebelastninger.

Det nye treningsapparat gjør det mulig å holde beslastnings-faren for pasientens leddapparat så lav som mulig. På de nødvendige steder bør det være anordnet justerings-, støtte-og stabiliseringsinnretninger. De muskler som skal trenes kan pasienten bevege så kraftig som vedkommende bare er i stand til, slik at vedkommende derfor på kort tid kan oppnå størst mulige treningsresultater. Kontrollerende måleinnret-ninger kan stadig gi pasienten (treningspersonen) og/eller terapeuten et overblikk over belastningene og øvelsesprogram-mets resultat. Det er også mulig å foreta en datalagring for statistikk- og programformål.

Ved bøying og strekking av et ledd med det nye treningsapparat kan det tilveiebringes et dreiepunkt som svarer til leddets tenkte senter. Ved et hengselledd vil dette være en dreielinje. Denne dreielinje vil være den tenkte perpendiku-lær gjennom alle i de to bendelers lengderetning liggende plan. To loddrett på hverandre stående plan vil krysse hverandre i et dreiepunkt. Dreieaksen hhv. dreiepunktet for armen skal tredimensjonalt sett kunne tilpasses og fikseres relativt det tenkte leddsenter. De to bendelers sirkelbeveg- else kan herunder omdannes til likerettede frem- og tilbakegående bevegelser for det hydrauliske arbeidsstempel.

Strupeinnretningen kan bestå av en arbeidsutligningskanal hvis overstrømninger er anordnet slik at den kan benyttes for bevegelsesretningene. Dette kan skje ved hjelp av to strupeskruer. Det kan også anvendes et flerkanalsystem med flere strupeskruer. Dreiebevegelsen kan registreres ved hjelp av en dreiegiver og vises digitalt eller analogt med vilkårlig innstilling av utgangsstilling eller sluttstilling. Oljetrykket kan måles ved hjelp av trykkmålere og vises digitalt eller analogt. Måleverdiene kan føres direkte til et databearbeidelsesanlegg, lagres og vurderes der og vises. Ved hjelp av faste stillbare anslag kan bevegelsesområdet for leddet som trenes, fastlegges.

Ved hjelp av et spesielt utarbeidet program kan pasientens medisinske data legges inn. Eksempelvis kan vekten til det i fra strekkstillingen helt avspent tilbakefallende leggben legges inn.

Alt etter hvilken muskelgruppe som påkjennes, kan såvel den agonistiske som den antagonistiske side trenes.

Det nye apparat kan eksempelvis realiseres i form av en treningsstol, eksempelvis for styrking og generell etterbe-handling av postoperative kneledd- og muskelskader. Videre kan det nye treningsapparat anvendes for å styrke den totale ankelleddmuskulatur i bevegelsesområdet pronasjon-supinasjon og dorsal-plantar-fleksjon.

Med særlig fordel kan det nye treningsapparat også benyttes for generell og spesiell styrking av under1ivsmuskelaturen, med skåning av hvirvelsøyleområdet. Med apparatet kan man også styrke hele hofteområdet, herunder gruteal-muskulaturen. Også muskeldeler i skulderleddet kan beveges, og apparatet kan også benyttes for å styrke underarms- og handleddsmuskul-atur.

En ytterligere fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det i kanalens endeområder er anordnet en respektiv innstillbar strupeventil, at stemplet består av stivt med hverandre forbundne stempelskiver som mellom hverandre begrenser et stempelrom, at det i hver stempelskive er anordnet en tilbakeslagsventil som muliggjør gjennomstrøm-ning til det til grensende sylinderrom, og at kanalen mellom strupeventilene er forsynt med en gjennom sylinderveggen gående og i stempelrommet munnende ledning. Dette muliggjør en innstilling av ulike reaksjonsmomenter for bevegelsene hhv. frem- og tilbake. Denne utførelsesform muliggjør en innstilling av strupeventilene med ulike tverrsnitt, slik at fremadbevegelsen med samme hastighet kan skje med et annet reaksjonsmoment enn den tilbakegående bevegelse. Dette kan være hensiktsmessig i forbindelse med trening og bevegelse av ledd eller kroppsdeler i samsvar med det valgte treningspro-gram. Den fra et sylinderrom fortrengte hydrauliske væske blir i hovedsaken bare strupt av den tilgrensende strupeventil og kan således gå inn i det andre sylinderrom via stempelrommet og motliggende tilbakeslagsventil, i et forbiløp relativt den andre strupeventil.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 viser det av en stol bestående treningsapparat i

skjematisk perspektivriss,

fig. 2 viser et skjematisk riss av en med en arm

forsynt hydraulikksylinder,

fig. 3-5 viser hydraulikksylinderen i to sideriss og i

snitt,

fig. 6-8 viser stemplet i to sideriss og i enderiss,

fig. 9 viser en svingeaksel og en arm i perspektivriss,

fig. 10 viser en sylinder, en svingeaksel og en arm i

perspektivriss,

fig. 11 viser svingeaksel og arm i en annen stilling, fig. 12 viser svingeaksel og arm i nok en stilling,

fig. 13 viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen ,

fig. 14 viser nok en utførelsesform av oppfinnelsen, og fig. 15 viser en avsluttende utførelsesform av oppfinnelsen .

I utførelseseksemplet i fig. 1 består treningsapparatet av en stol 1, her bare antydet med sin seteflate, sitt rygglene og sine ben. En hydraulikksylinder 2 med tilhørende svingearm 3 er slik festet til stolens seteflate at svingeaksen 30 flukter omtrentlig med en linje som kan trekkes gjennom pasientens kneledd. På svingearmen 3, som på ikke nærmere vist måte er lengdeforstillbar, er det påsatt en bærestykke 4. Dette bærer bandasjer for befestigelse til pasientens legg.

Stolen 1 er videre forsynt med ikke-viste festebelter for den bare med streker antydede pasient.

For å kunne justere svingeaksen 30 relativt pasientens kneledd, kan hydraulikksylinderen 2 være festet til seteflaten ved hjelp av en kryssføring som mulilggjør en bevegelse langs to fortrinnsvis loddrett på hverandre stående linjer. I steden kan naturligvis også seteflaten være forstillbar forover og bakover, idet man derved kan innspare en av de to kryssføringer. Det kreves da nemlig bare en føring for hydraulikksylinderen 2 relativt seteflaten, i horisontal retning.

Hydraul ikksyl inderen 2 er vist skjematisk i fig. 2. I hydraulikksylinderen 2 er det anordnet et på begge sider pådragbart stempel som består av to stempelskiver 5 og 6. Disse er stivt forbundet med hverandre ved hjelp av en tannstang 7. I sylinderveggen er en svingeakse 30 opplagret. På svingeaksen er det fastkilt et drev 8. Drevet 8 har tanninngrep med tannstangen 7. Utenfor sylinderen er svingearmen 3 fastkilt på svingeaksen 30. De med stempelskivene 5,6 skilte sylinderrom 9,10 har innbyrder forbindelse gjennom en kanal 11. I denne kanal er det anordnet en strupeventil 12.

Ved den i fig. 3-5 viste sylinder 2 er strupekanalen 11 anordnet i selve sylinderveggen. I endeområdene er kanalen forsynt med boringer 12,13 som munner i sylinderrommene 9,10.

Sylinderen har i sitt midtområde en tverrboring 14 hvori svingeakselen med tilhørende drev er opplagret. Drevet har som nevnt inngrep med tannstangen.

Videre har kanalen 11 i sitt midtre område en tverrboring 15. Denne tverrboring munner i stempelrommet som ligger mellom stempelskivene 5 og 6.

I sine endeområder er kanalen gjennomtrengt av gjengeboringer 16,17. Her kan det skrues inn strupeskruer hvormed man kan innstille de respektive strupetverrsnitt.

Utformingen av stemplet er vist nærmere i fig. 6-8. Stemplet består av de endesidig plasserte stempelskiver 5,6 som er forbundet med hverandre ved hjelp av en tannstang 7. Stempelskivene 5,6 er forsynt med avtrappende aksialboringer 19,20. Her er det lagt inn stålkuler 21,22, som danner tilbakeslagsventiler. Disse stålkuler sikres mot utfalling ved hjelp av påskrudde sikringsplater, slik det er vist i fig. 6 og 7.

Fig. 9 viser svingeaksen 30 i perspektivriss. Armen 3 er svingbart lagret på svingeaksen 30 med en dreieakse 31. Dreieaksen 31 kan eksempelvis dannes av en bolt som går tvers gjennom svingeaksen 30 og går i respektive hull i øyet 35 som er stivt forbundet med armen 3. Som vist i fig. 9 står dreieaksen 31 loddrett på svingeaksen 30 og loddrett på armen 3. På armen sitter det et forskyvningsstykke 32. Dette kan forskyves og fikseres langs armen 3 og tjener for stillings-tilpassing av benopptaksskålen 36. Alt etter kroppsstørrelse hhv. individuelle ønsker kan forskyvningsstykket 32 forskyves sammen med benopptaksskålen 36, helt til man har oppnådd den ønskede stilling. Da settes forskyvningsstykket 32 fast relativt armen 3, ved hjelp av en ikke vist kleminnretning. Benopptaksskålens 36 tverrstykke 4 er fast forbundet med forskyvningsstykket 32. På tverrstykket 4 er det lengdeforskyvbart og dreibart lagret et mellomstykke 37. Dette mellomstykket 37 kan fastklemmes etter at ønsket vinkelstill-ing og lengdestilling er oppnådd. En reguleringsskinne 33 for benopptaksskålen 36 er forskyvbart lagret i mellomstykket 37. Etter ønsket innstilling kan reguleringsskinnen 33 og dermed skålen 36 fastklemmes (ikke vist). Bevegelses-/

reguleringsmulighetene er i fig. 9 antydet med piler. I fig. 9 går dreieaksen 31 loddrett på svingeaksen 30 og loddrett på armen 3. Det er imidlertid også mulig å ha en noe skråstilt plassering av dreieaksen, dvs. at den ikke står nøyaktig loddrett på svingeaksen.

I de områdene hvor armens øye 35 ved en svingebevegelse om dreieaksen 31 vil kunne få berøring med svingeaksen 30, er øyet avskrådd, for derved å unngå skader på svingeaksen 30. En vinkelbegrensning for dreiebevegelsen om dreieaksen 31 kan fastlegges på forhånd ved tilsvarende dimensjonering av øyet 35 hhv. de nettopp nevnte avskrådde partier.

Fig. 10 viser et utførelseseksempel av den andre løsningen ifølge oppfinnelsen. På svingeaksen 30 er en arm 3 stivt festet. Et reguleringsstykke 32 er glidebevegelig og fikserbart lagret på armen 3. Et tverrstykke 4 for en benopptaksskål 36 er fast forbundet med forstillings- eller glidestykket 32. Sylinderen 2 og derved også svingeaksen 30 er svingbart lagret om dreieaksen 34. Dreieaksen 34 går loddrett på svingeaksen 30 og i hovedsaken parallelt med armen 3. Nærmere bestemt går dreieaksen 34 parallelt med armen 3 når armen 3 befinner seg i sin nøytrale mldtstilling. Når armen 3 under treningen dreies om svingeaksen 30, vil dreieaksen 34 og armen 3 danne en innbyrdes vinkel. Denne vinkel svarer til svingeaksens 30 dreievinkel. Anordningen kan også være slik at dreieaksen 34 går parallelt med armen 3 når armen 3 er svingt en bestemt vinkel ut fra sin nøytrale mldtstilling. Videre må dreieaksen 34 ikke nødvendigvis gå nøyaktig loddrett på svingeaksen 30 og behøver heller ikke gå nøyaktig parallelt med armen 3. Fig. 11 viser et perspektivriss tilsvarende fig. 9, hvor samme komponenter er gitt de samme henvisningstall. Det vises derfor til den beskrivelse som er gitt foran i forbindelse med fig. 9. Fig. 12 viser en detalj fra fig. 11. Også her er det benyttet tidligere omtalte henvisningstall.

Ved den i fig. 13 viste utførelsesf orm er armen 3 fast forbundet med svingeaksen 30. På armen 3 er et reguleringsstykke 32 gitt forskyvbar føring langs armen. Reguleringsstykket 32 kan fikseres på armen 3 ved hjelp av en fikser-ingsskrue 40. Ved å dreie f ikseringsskruen 40 vil et på tegningen ikke vist mellomstykke kunne beveges til anlegg mot armen 3. Fortrinnsvis har dette mellomstykke to i rett vinkel på hverandre stående klemflater som langs en kant av armen 3 kan presses mot tilgrensende armflater under påvirk-ning av skruen 40, slik at derved stykket 32 kan fikseres relativt armen 3.

Tverrstykket 4 for benopptaksskålen 36 er fast forbundet med reguleringsstykket 32. På tverrstykket 4 er et mellomstykke 37 lengdeforskyvbart og dreibart lagret. I motsetning til i fig. 9 blir mellomstykket 37 her ikke fastklemt på tverrstykket 4, men kan bevege seg i tverrstykkets retning under drift. Benopptaksskålen 36 er altså utsvingbar i en retning 43,44 loddrett på armens 3 bevegelsesretning 45,46. Mellom-stykkets 37 bevegelsesmulighet begrenses av to anslag 41 og 42. Anslagene 41,42 kan være utformet forskyvbare og fastklembare. På benopptaksskålen 36 er det en reguleringsskinne 33 som har inngrep med mellomstykket 37. Ved hjelp av denne reguleringsskinne 33 kan benopptaksskålen 36 være lengdeforskyvbart og fastklembart forbundet med mellomstykket 37.

Ved den i fig. 14 viste løsning er svingeaksen 30 utført som sekskantprofil 30a. Armen 3 er således dreiefast forbundet med svingeaksen 30 og kan forskyve seg i svingeaksens retning. Denne lengdeforskyvbarhet i svingeaksens retning er antydet med pilene 50,51. De øvrige henvisningstall i fig. 14 tilsvarer de som er brukt i de andre figurene og krever derfor ingen nærmere omtale her. Mellomstykket 37 skyves på tverrstykket 4 til riktig stilling og klemmes fast. Benopptaksskålen 36 består av et midtstykke 52 og to endestykker 53 og 54. Midtstykket 52 har to langhull 55 og 56. I endestykkene 53 og 54 er det hull 57 og 58. På denne måten kan endestykkene 53 og 54 forskyves og innstilles i den retning som er antydet med dobbeltpilene 59 og 60.

Mellomstykket 37 er dreibart lagret på tverrstykket 4, se pilene 60 og 61. Benopptaksskålen 36 er likeledes dreibart lagret på mellomstykket 37, se pilene 62 til 65.

Ved den I fig. 15 viste utførelsesform er et mellomstykke 70 fast forbundet med svingeaksen 30. Mellomstykket 70 er i sitt nedre område U-formet og bærer der dreieaksen 31 hvorpå armen 3 er svingbart lagret. Dreieaksen 31 går loddrett på svingeaksen 30. Dreieaksen 31 har videre en avstand relativt svingeaksen 30.

Ved samtlige utførelsesformer kan dreieaksen 31 være hastig-hetsavhengig dempet og/eller hastighetsuavhengig belastet. Denne demping og/eller belastning kan være symmetrisk eller usymmetrisk. Ved hjelp av usymmetrisk forbelastning kan en side av det påkjente ledd avlastes.

Claims (14)

1. Treningsapparat med en på en svingeakse (30) festet arm (3), karakterisert ved at armen (3) er utsvingbar i en retning loddrett på sin bevegelsesretning.

2. Treningsapparat med en på en svingeakse (30) festet arm (3), karakterisert ved at armen (3) er svingbart lagret på svingeaksen (30) om en loddrett på svingeaksen (30) og loddrett på armen (3) forløpende dreieakse (31).

3. Treningsapparat med en på en svingeakse (30) festet arm (3), karakterisert ved at svingeaksen (30) er svingbart lagret om en loddrett på svingeaksen (30) og i hovedsaken parallelt med armen (3) forløpende dreieakse (34).

4 . Treningsapparat med en på en svingeakse (30) festet arm (3), karakterisert ved at armen (3) er dreiefast og i retning av svingeaksens lengdeforskyvbart forbundet med svingeaksen (30).

5 . Treningsapparat med en på en svingeakse (30) festet arm (3), karakterisert ved at armen (3) er forbundet med et parallelt med svingeaksen (30) forløpende tverrstykke (4), langs hvilket en benopptaksskål (36) har lengdeforskyvbar føring.

6. Treningsapparat ifølge krav 2, karakterisert ved at dreieaksen (31) er anordnet i en avstand relativt svingeaksen (30 ).

7. Treningsapparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at armen (3) for tilveiebringelse av et reaksjonsmoment er slik forbundet med et dobbeltvirkende stempel i en hydraulikksylinder (2) at vekslende dreiebevegelser av armen (3) vil omdannes til en translatorisk frem- og tilbakegående bevegelse av stemplet, og ved at det forefinnes en kanal (11) med en strupeinnretning (12), hvilken kanal forbinder de av stemplet adskilte og med væske fylte sylinderrom (9,10).

8. Treningsapparat ifølge krav 7, karakterisert ved at svingeaksen (30) går tvers gjennom sylinderen (2) og at svingeaksen (30) inne i sylinderen (2) er girforbundet med stemplet.

9. Treningsapparat ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at den med strupeinnretningen forsynte kanal (11) er anordnet i sylinderveggen.

10. Treningsapparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at stemplet mellom stempelskiver (5,6) er forsynt med en akseparallell tannstang (7) hvormed et med svingeaksen (30) fast forbundet drev (8) har tanninngrep.

11. Treningsapparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sylinderen (2) er forsynt med minst én innretning for måling av trykket i den hydrauliske væske i et sylinderrom.

12. Treningsapparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at armens (3) svingevinkel er innstlllbar ved hjelp av anslag.

13. Treningsapparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at armens (3) vektarmlengde er innstlllbar.

14. Treningsapparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i endeområdene til den nevnte kanal (11) er anordnet en respektiv, innstlllbar strupeventil (16,17), at det nevnte stempel består av to stivt med hverandre forbundne stempelskiver (5,6), som mellom hverandre begrenser et stempelrom, at det i hver slik stempelskive (5,6) er anordnet en tilbakeslagsventil (21,22) som muliggjør en gjennomstrømning til det hosliggende sylinderrom (9,10), og at kanalen (11) mellom sine strupeven-tiler (16,17) har en ledning (15) som går gjennom sylinderveggen og munner i stempelrommet.