NO874928L - Anvendelse av malonsyrederivatforbindelser for aa gi oekende avlinger. - Google Patents

Description

A nvendelse av malonsyre- derivatforbindelser for å gi

økende avlinger.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av malonsyre-derivatf orbindelser for å gi økende avlinger. Oppfinnelsen vedrører ytterligere nye malonsyre-derivatf orbindelser og fremgangsmåter for deres fremstilling.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Visse malonsyre-derivatforbindelser har i noen tid vært kjent innen den kjente teknikk. Se f.eks. US patent 2.504.896 og US patent 3.254.108. Noen malonsyre-derivatforbindelser er blitt beskrevet innen den kjente teknikk, som å være i stand til å tilveiebringe visse plantevekst-regulerende responser slik som forhindring av fruktfelling, rotslåing av stiklinger og dannelse av parthenogenisk frukt.

US patent 3.072.473 beskriver^N-arylmalonaminsyrer.og deres estere og salter, N,N'-diarylamonamider, N-alkyl-N-arylmalonaminsyrer og deres estere og salter og N,N'-dialkyl-N,N'-diarylmalonamider som kan være nyttige som plantevekst-regulerende forbindelser og herbicider. Japansk patent 84.39803 (1984) beskriver malonsyreanilid-derivatforbindelser som kan være nyttige som plantevekst-regulerende forbindelser. De plantevekst-regulerende egenskaper hos substituerte malonyl-monoanilider er beskrevet av Shindo, N. og Kato, M., Meiji Daigaku Noogaku-bu Kenkyu Hokoku, vol, 63, side 41-58 (1984).

Visse malonsyre-derivatforbindelser og anvendelse av malonsyre-derivatforbindelser for å gi økende avlinger som beskrevet heri, er imidlertid ennå ikke beskrevet innen den kjente teknikk.

Følgelig, er det et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en metode for anvendelse av malonsyre-derivatforbindelser for å gi økende avlinger. Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nye malonsyre-derivatforbindelser og fremgangsmåter for deres fremstilling. Disse og andre formål vil bli tydeliggjort for den fagkyndige på området på bakgrunn av læren i den foreliggende oppfinnelse.

Sammendrag av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en metode for å gi økende avlinger, omfattende tilføring til avlingen av en effektiv mengde, som er tilstrekkelig til å øke utbyttet av avlingen, av en forbindelse med generell formel

hvori R , R^, Y^, Y2/Y^/ Y^, Y,- og Y, er som angitt i det følgende.

Oppfinnelsen vedrører også nye malonsyre-derivatforbindelser og fremgangsmåter for fremstilling av ovennevnte forbindelser.

Detaljert beskrivelse

Som indikert over, vedrører foreliggende oppfinnelse en metode for å gi økende avlinger ved anvendelse av visse malonsyre-derivatforbindelser. Mer spesielt, vedrører oppfinnelsen en metode for å gi økende avlinger omfattende tilføring til avlingen av en effektiv mengde, som er tilstrekkelig til å øke utbyttet av avlingen, av en forbindelse med formel

hvori:

R og R^, uavhengig av hverandre, er et substituert eller usubstituert karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet hvori de tillatte substituenter (Z) er de samme eller forskjellige og er en eller flere hydrogen, halogen, alkylkarbonyl, alkylkarbonylalkyl, formyl, alkoksykarbonylalkyl, alkoksykarbonylalkyltio, polyhaloalkenyltio, tiocyano, propargyltio, hydroksyimino, alkoksyimino, trialkylsilyloksy, aryldialkylsilyloksy, triarylsilyloksy, formamidino, alkylsulfamido, dialkylsulfamido, alkoksysulfonyl, polyhaloalkoksysulfonyl, hydroksy, amino, azido, azo, aminokarbonyl, alkylaminokarbonyl, hydrazino, dialkylaminokarbonyl, aminotiokarbonyl, alkylaminotiokarbonyl, dialkylaminotiokarbonyl, nitro, cyano, hydroksykarbonyl og saltderivater, formamido, alkyl, alkoksy, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkoksykarbonyl, substituert amino hvori de tillatte substituenter er like eller forskjellige og er en eller to propargyl, alkoksyalkyl, alkyltioalkyl, alkyl, alkenyl, haloalkenyl eller polyhaloalkenyl; alkyltio, polyhaloalkyltio, alkylsulfinyl, polyhaloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, polyhaloalkylsulfonyl, alkylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, polyhaloalkylsulfonylamino, polyhalo-alkylkarbonylamino, trialkylsilyl, aryldialkylsilyl, triarylsilyl, sulfonsyre og saltderivater, fosfonsyre og saltderivater, alkoksykarbonylamino, alkylaminokarbonyloksy, dialkylaminokarbonyloksy, alkenyl, polyhaloalkenyl, alkenyloksy, alkynyl, alkynyloksy, polyhaloalkenyloksy, polyhaloalkynyl, polyhaloalkynyloksy, polyfluoralkanol, cyanoalkylamino, semikarbazonmetyl, alkoksykarbsnylhydrazonmetyl, alkoksyiminometyl, usubstituert eller substituert aryloksyiminometyl, hydrazonmetyl, usubstituert eller substituert arylhydrazonmetyl, en hydroksy-gruppe kondensert med et mono-, di- eller polysakkarid, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, alkoksyalkyl, aryloksy, aralkoksy, aryltio, aralkyltio, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, arylsulfinyl, arylsulfonyl, haloalkylsulfinyl, haloalkylsulfonyl, haloalkenyloksy, haloalkynyloksy, haloalkenyltio, haloalkenylsulfonyl, polyhaloalkenylsulfonyl, isocyano, aryloksysulfonyl, propargyloksy, aroyl, haloacyl, polyhaloacyl, aryloksykarbonyl, aminosulfonyl, alkylaminosulfonyl, dialkylaminosulfonyl, arylaminosulfonyl, karboksyalkoksy, karboksyalkyltio, alkoksykarbonylalkoksy, acyloksy, haloacyloksy, polyhaloacyloksy, aroyloksy, alkylsulfonyloksy, alkensulfonyloksy, arylsulfonyloksy, haloalkylsulfonyloksy, polyhaloalkylsulfonyloksy, aroylamino, haloacylamino, alkoksykarbonyloksy, arylsulfonylamino, aminokarbonyloksy, cyanato, isocyanato, isotiocyano, cykloalkylamino, trialkylammonium, arylamino, arylalkylamino, aralkylamino, alkoksyalkylfosfinyl, alkoksyalkylfosfinotioyl, alkylhydroksyfosfinyl, dialkoksyfosfino, hydroksyamino, alkoksyamino, aryloksyamino, aryloksyimino, okso, tiono, diazo, alkyliden, alkylimino, hydrazon, semikarbazon, dialkylsulfonium, dialkylsulfuranyliden, dialkyloksosulfuranyliden,

R og R2er, uavhengig av hverandre, hydrogen eller saltderivater, eller et substituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en substituert eller usubstituert forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon hvori de tillatte substituenter er Z som definert over;

og Y2er, uavhengig av hverandre, et substituert eller ikke-substituert heteroatom hvori de tillatte substituenter er Z som definert i det foregående;

Y^og Y^er, uavhengig av hverandre, hydrogen, eller et substituert eller ikke-substituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en substituert eller ikke-substituert forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon, eller halogen, alkylkarbonyl, formyl, alkylkarbonylalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkoksykarbonylalkyltio, polyhaloalkyltio, tiocyano, propargyltio, trialkylsilyloksy, aryldialkylsilyloksy, triarylsilyloksy, foramidino, alkylsulfamido, dialkylsulfamido, alkoksysulfonyl, polyhaloalkoksysulfonyl, hydroksy, amino, hydrazino, azo, aminokarbonyl, alkylaminokarbonyl, azido, dialkylaminokarbonyl, aminotiokarbonyl, alkylaminotiokarbonyl, dialkylaminotiokarbonyl, nitro, cyano, hydroksykarbonyl og saltderivater, formamido, alkyl, alkoksy, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkoksykarbonyl, substituert amino hvori de tillatte substituenter er like eller forskjellige og er en eller to propargyl, alkoksyalkyl, alkyltioalkyl, alkyl, alkenyl, haloalkenyl eller polyhaloalkenyl; alkyltio, polyhaloalkyltio, alkylsulfinyl, polyhaloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, polyhaloalkylsulfonyl, alkylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, polyhaloalkylsulfonylamino, polyhaloalkylkarbonyl-amino, trialkylsilyl, aryldialkylsilyl, triarylsilyl, sulfonsyre og saltderivater, fosfonsyre og saltderivater, alkoksykarbonylamino, alkylaminokarbonyloksy, dialkylaminokarbonyloksy, alkenyl, polyhaloalkenyl, alkenyloksy, alkynyl, alkynyloksy, polyhaloalkenyloksy, polyhaloalkynyl, polyhaloalkynyloksy, polyfluoralkanol, cyanoalkylamino, semikarbazonmetyl, alkoksykarbonylhydrazonmetyl, alkoksyiminometyl, ikke-substituert eller substituert aryloksyimonometyl, hydrazonmetyl, ikke-substituert eller substituert arylhydrazonmetyl, en hydroksy-gruppe kondensert med et mono-, di- eller poly-sakkarid, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, alkoksyalkyl, aryloksy, aralkoksy, aryltio, aralkyltio, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, arylsulfinyl, arylsulfonyl, haloalkylsulfinyl, haloalkylsulfonyl, haloalkenyloksy, haloalkynyloksy, haloalkenyltio, haloalkenylsulfonyl, polyhaloalkenylsulfonyl, isocyano, aryloksysulfonyl, propargyloksy, aroyl, haloacyl, polyhaloacyl, aryloksykarbonyl aminosulfonyl, alkylaminosulfonyl, dialkylaminosulfony1, arylaminosulfonyl, karboksyalkoksy, karboksyalkyltio, alkoksykarbonylalkoksy, acyloksy, haloacyloksy, polyhaloacyloksy, aroyloksy, alkylsulfonyloksy, alkenylsulfonyloksy, arylsulfonyloksy, haloalkylsulfonyloksy, polyhaloalkyl-sulf onyloksy , aroylamino, haloacylamino, alkoksykarbonyloksy, arylsulfonylamino, aminokarbonyloksy, cyanato, isocyanato, isotiocyano, cykloalkylamino, trialkylarnmonium, arylamino, arylalkylamino, aralkylamino, alkoksyalkylfosfinyl, alkoksyalkylfosfinotioyl, alkylhydroksyfosfinyl, dialkoksyfosfino, hydroksyamino, alkoksyamino, aryloksyamino, hvori de tillatte substituenter er Z som definert over; eller

Y3og Y. er sammen okso, tiono, diazo, = X eller = X - R^, eller substituert eller ikke-substituert alkyliden, alkylimino, hydrazono, dialkylsulfonium, dialkyloksosulfuranyliden, semikarbazon, hydroksyimino, alkoksyimino eller aryloksyimino hvori de tillatte substituenter er Z som definert over; Y^ og Y^kan være bundet sammen for

å danne et substituert eller ikke-substituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet hvori de tillatte substituenter er Z som definert i det foregående;

Y^og Y6er, uavhengig av hverandre, oksygen eller sovel;

hvori 1

X er en kovalent enkeltbinding eller dobbeltbinding, et substituert eller ikke-substituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en substituert eller ikke- substituert, forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon hvori de tillatte substituenter er Z som definert i det foregående;

R^et substituert eller ikke-substituert, karbocyklisk

eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet hvori de tillatte substituenter er Z som definert i det foregående;

R^er et sQu/stituert heteroatom eller et substituert karbonatom, eller en substituert eller ikke-substituert forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon hvori de tillatte substituenter er Z som definert i det foregående;

Y7og Y10er, uavhengig av hverandre, oksygen eller svovel;

Yg og Yg er, uavhengig av hverandre, oksygen, svovel, amino eller en kovalent enkeltbinding; og

R 4 og Rj- er, uavhengig av hverandre, hydrogen eller substituert eller ikke-substituert alkyl, alkenyl, alkynyl, polyhaloalkyl, fenyl eller benzyl hvori de tillatte substituenter er Z som definert i det foregående.

De alkyl-inneholdende enhetene i formel 1 kan inneholde omtrent 1 til omtrent 100 karbonatomer eller mer, foretrukket fra omtrent 1 til omtrent 30 karbonatomer, og mer foretrukket fra omtrent 1 til omtrent 20 karbonatomer. Polysakkarid-enheten kan inneholde opp til omtrent 50 karbonatomer. Det er ønskelig at alle forbindelser omfattet av formel 1 er forbindelser som ikke har noen ubesatte bindingsposisjoner. Med hensyn til malonsyre-derivatforbindelsene som anvendes i den foreliggende oppfinnelse, foretrekkes at R., og R^er uavhengig av hverandre med unntak av hydrogen, alkyl eller aryl når både Y^ og Y 2 er -NH-.

Som anvendt heri, refererer hydrogen eller saltderivater til hydrogen eller hvilke som helst passende derivatsalt-substituenter som kan være substituert derfor. Illustrerende derivatsalt-substituenter omfatter, f.eks., ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, poly(hydroksyalkyl)ammonium, alkali-metaller, jordalkali-metaller og lignende, omfattende blandinger derav.

Monocykliske ringsystemer omfattet av R^, R^og R^i formel 1, kan være representert ved følgende generelle formel 2:

hvori er et mettet eller umettet karbonatom og A., er en ring-dannende kjede av atomer som sammen med B^danner et cyklisk system inneholdende fra 0 til 3 dobbeltbindinger eller fra 0 til 2 trippelbindinger. A^ kan totalt inneholde fra 2 til 12 karbonatomer, kan inneholde en kombinasjon av fra 1 til 11 karbonatomer og fra 1 til 4 heteroatomer som kan velges uavhengi fra N, 0, S, P eller andre heteroatomer, eller kan inneholde 4 ring-dannende heteroatomer alene.

Monocykliske ringsystemer omfattet av Y^ og Y^bundet sammen i formel 1, kan omfatte ethvert monocyklisk ringsystem av RltR2og R3, passende plassert i formel 1.

Ring-dannende heteroatomer kan i noen tilfeller bære oksygenatomer som i aromatiske N-oksyder og ringsystemer inneholdende sulfinyl-, sulfonyl-, selenoksyd- og fosfinoksyd-enheter.

Valgte karbonatomer inneholdt i ringsystemer dannet av

B- og A^inneholdende minst tre ring-dannende atomer, kan bære karbonyl, tiokarbonyl, substituerte eller ikke-substituerte imino-grupper eller substituerte eller ikke-substituerte metyliden-grupper.

Gruppen angitt som Z er en eller flere substituenter valgt uavhengig blant gruppen av substituenter som er definert for Z heri.

Bicykliske ringsystemer omfattet av R^, R2og R^i formel 1 kan være representert ved de generelle formler 3 og 4 som følger:

hvori B2 og B^ uavhengig av hverandre kan være et mettet eller umettet karbonatom eller et mettet nitrogenatom,

A2og A^ representerer uavhengig av hverandre ringdannende kjeder av atomer som beskrevet under og Z representerer en eller flere substituenter valgt uavhengig av hverandre blant gruppen av substituenter definert for Z heri. Kombinasjoner av A2 og A^ kan i kombinasjon med B2og B_ inneholde fra 0 til 5 dobbeltbindinger. A2og A^, uavhengig av B2og B^, kan inneholde totalt fra 1 til 11 karbonatomer, kan inneholde en kombinasjon av 1 til 3 heteroatomer som kan velges uavhengig av hverandre blant N, 0, S, P eller andre

heteroatomer sammen med fra 1 til 10 karbonatomer eller kan

inneholde fra 1 til 3 ringdannende heteroatomer alene.

Ringdannende heteroatomer kan i noen tilfeller være oksygenatomer, som i aromatiske N-oksyder og ringsystemer inneholdende sulfinyl-, sulfonyl-, selenoksyd- og fosfinoksyd-grupper. Valgte karbonatomer inneholdt i A2og A^

kan bære karbonyl, tiokarbonyl, substituerte eller ikke-substituerte imino-grupper eller substituerte eller ikke-substituerte metyliden-grupper.

Bicykliske ringsystemer omfattet av Y^og Y^bundet sammen

i formel 1, kan omfatte ethvert bicyklisk ringsystem av R^, R2og R^passende plassert i formel 1.

Med hensyn til strukturene omfattet av formlene 3 og 4,

skal følgende bemerkes:

(a) når B2og B^begge er nitrogen, bør av gruppene A2 og A^inneholde ikke færre enn 3 ringatomer; b) når B2, men ikke B^er nitrogen, bør enten A2eller A3inneholde minst tre ringatomer og den andre minst to ringatomer; c) når enten gruppen A2eller A^inneholder færre enn tre ringatomer, bør den andre gruppe inneholde minst tre ringatomer og brohodeatomene bør være mettet; d) når gruppen A2eller A^inneholder et karbonatom som bærer en karbonatom som bærer en karbonyl-, tiokarbonyl-, imino- eller metyliden-gruppe, bør den sammen med B2og B3danne en ringstruktur med minst fire ringledd; e) når en ringformet dobbeltbinding er eksocyklisk til en av de to ringer representert i strukturene 3 og 4,

bør den være inneholdt i en ring inneholdende minst fem ringledd og være eksocyklisk til en ring inneholdende minst

minst fem ringledd; og

f) når en gruppe A2eller er bundet til brohodeatomene B 2 og B_ ved to dobbeltbindinger, er gruppen A2eller

Ag forstått å inneholde en dobbeltbinding og brohodeatomene betraktes å være umettede.

Det er erkjent at bicykliske ringsystemer definert for R^, R2, R3og Y-, og Y^bundet sammen, kan være spirocykliske ringsystemer og er ikke begrenset til de sammenkoblede bicykliske strukturer med formel 3 og 4. Spirocykliske ringsystemer kan være mettede eller umettede karbocykliske eller heterocykliske og kan uavhengig av hverandre være substituert med en eller flere substituenter Z som definert heri.

Polycykliske ringsystemer, dvs. større enn to ringen, omfattet av R^, R2og R^i formel 1, kan være representert ved de generelle formler 5, 6, 7 og 8 som følger:

hvori B^, B^, Bg og B^uavhengig av hverandre kan være et mettet eller umettet karbonatom eller et mettet nitrogenatom, og A^, A^, Ag og A^kan uavhengig av hverandre representere ringdannende kjeder av atomer som kan inneholde sammen med den ene eller den annen (men ikke begge) av deres to assosierte brohodeatomer, fra 0 til 2 dobbeltbindinger. Gruppene Z representerer en eller flere substituenter valgt uavhengig blant gruppen av substituenter definert for Z her.

De ringformende elementer A^, A,-, A^ og A^uavhengig av B^,

Be-, Bg og B7 kan inneholde fra 1 til 11 karbonatomer, kan inneholde en kombinasjon av fra 1 til 10 karbonatomer og fra 1 til 3 heteroatomer som kan velges uavhengig blant N, 0, S, P eller andre heteroatomer, eller kan inneholde fra 1 til 3 heteroatomer alene. Ringdannende heteroatomer kan i noen tilfeller bære oksygenatomer som i aromtiske N-oksyder og ringsystemer inneholdende sulfinyl-, sulfonyl-, selenoksyd-

og fosfinoksyd-grupper. Gruppen A^kan av og til defineres som en binding. Valgte karbonatomer inneholdt i A^, A,., A^

og A^kan bære en eller flere karbonyl-, tiokarbonyl- eller substituerte eller usubstituerte imino-grupper.

På strukturen 8 representerer gruppene Bg, Bg og B^q

uavhengig et mettet eller umettet karbonatomer eller et mettet nitrogenatom. Gruppen B^ kan representere et mettet eller umettet karbonatom eller et nitrogen- eller fosfor-atom. Gruppene Ag, Ag og A^q representerer ringdannende kjeder av atomer som, sammen med en av gruppene Bq, Bg, B^q og B^, kan inneholde fra 0 til 2 dobbeltbindinger.

De ringdannende elementer av gruppene Ag, Ag og A^q uavhengig av gruppene Bg, Bg, B^q og B^ kan inneholde fra 2 til 10 karbonatomer; kan inneholde fra 1 til 10 karbonatomer i kombinasjon med 1 til 3 heteroatomer som kan velges uavhengig blant N, 0, S, P eller andre heteroatomer, eller som inneholder fra 2 til 3 heteroatomer alene. Ringdannende heteroatomer kan i noen tilfeller bære oksygenatomer som i aromatiske N-oksyder og i ringsystemer inneholdende sulfinyl-, sulfonyl-, selenoksyd- og fosfinoksyd-grupper. Valgte karbonatomer inneholdt i gruppene Ag, Ag og A^q kan bære en eller flere karbonyl-, tiokarbonyl- eller substituerte eller usubstituerte imino-grupper.

Det er anerkjent at polycykliske ringsystemer definert for R^, R2, Rg og Y_ og Y^bundet sammen, kan være spirocykliske ringsystemer og er ikke begrenset til sammenkoblede polycykliske strukturer med formlene 5, 6, 7 og 8. Spirocykliske ringsystemer kan være mettede eller umettede, karbocykliske eller heterocykliske og kan uavhengig være substituert med en eller flere substituenter Z som definert heri.

Polycykliske ringsystemer omfattet av Y^og Y^bundet sammen

i formel 1, kan omfatte ethvert polycyklisk ringsystem av R^, R2og R^passende plassert i formel 1.

Brodannede bicykliske strukturer omfattet av R^, R2og R^i formel 1, kan være representert ved den generelle formel 9,

10 og 11 som følger:

hvori B^2og B^ uavhengig kan være et mettet karbonatom eventuelt substituert med Z eller et nitrogenatom, og gruppene All'A12'°9A13rePresenterer uavhengig ringdannende kjeder av atomer som kan inneholde, uavhengig av B^2og fra 0 til 2 dobbeltbindinger. Gruppene Z representerer en eller flere substituenter valgt uavhengig blant gruppen av substituenter som er definert for Z heri.

De ringdannende elementer av A^2°3^13'uavhengig av B12°9Bi3'kan inneholde totalt fra 1 til 11 karbonatomer, kan inneholde en kombinasjon av fra 1 til 10 karbonatomer og fra 1 til 3 heteroatomer som uavhengig kan velges blant N, 0, S, P eller andre heteroatomer, eller kan inneholde fra 1 til

3 heteroatomer alene med det forbehold at når en av gruppene All'<A>12°^A13er et en^ce^-t heteroatom, bør de to andre gruppene inneholde 2 eller flere ringdannende atomer. Et annet forbehold er at når en eller begge gruppene B, og B^

er nitrogen, bør gruppene A^, A^2og A^ inneholde minst to mettede ringdannende atomer.

Ringdannende heteroatomer kan i noen tilfeller bære oksygenatomer som i sulfinyl, sulfonyl, selenoksyd og fosfinoksyd-enheter. Valgte karbonatomer inneholdt i A^, A^2og A^ kan bære en eller flere karbonyl-, tiokarbonyl- eller substituerte eller usubstituerte imino-grupper.

Brodannede bicykliske strukturer omfattet av Y^og Y^bundet sammen i formel 1, kan omfatte ethvert bicyklisk brodannet system av R^, R2og R^passende plassert i formel 1.

Det fremgår klart at formel 1 omfatter en rekke malonsyre-derivatf orbindelser . Illustrative malonsyre-derivatforbindelser omfattet av formel 1 som kan anvendes for å gi økende avlinger, er omfattet i tabellene 1 til 11 i det følgende.

De spesielle forbindelser gitt i tabellene 1 til 11 i det ovennevnte, fordelaktig er illustrative malonsyrederivat-forbindelser som kan anvendes for å gi økende avling i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen skal ikke ansees som å kunne være begrenset til anvendelse av disse forbindelser; men den foreliggende oppfinnelse omfatter heller anvendelse av disse malonsyrederivat-forbindelser som er omfattet av ovennevnte formel 1.

De nye malonsyrederivat-forbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan angis ved følgende formel:

hvori:

er uavhengig substituert eller substituet halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, arltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksy, fosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH=CH-;

n er en verdi fra 0 til 5;

Yller <-)' S eller NR^ hvori R^ er hydrogen eller alkyl;

Y12er 0, S, NH eller N-(alkyl); og

Rg er ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall eller et jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, alkoksyalkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkul, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl;

hvori:

Z2er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, alkyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller

-CH=CHCH=CH-,

n er en verdi fra 0 til 5;

er O/S eller NRg hvori Rg er hydrogen eller alkyl;

Y14er 0, S, NH eller N-(alkyl);

Y^c. og Y^g er uavhengig hydrogen, alkyl, halogen, alkoksy, alkyltio, alkenyl, alkynyl, hydroksy, cyano, nitro, formyl, amino, alkylkarbonyl, dialkoksyalkyl, alkylkarbonylamino, formylamino, hydroksyalkyl, haloalkyl eller polyhaloalkyl, med det forbehold at når Y15er alkyl er Z2ikke halogen eller haloalkyl i parastilling, og videre med det forbehold at minst en av Y15og Y^6er forskjellig fra hydrogen;

Y15°9Y16kan være Dundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet, og Rg er hydrogen eller R^;

hvori ; Z3er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, .aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH=CH-;

n er en verdi fra 0 til 5;

Y17er 0, S eller NRX1hvori R^ er hydrogen eller alkyl;

Y18er 0 eller S;

<Y>19°9Y20er uavnen9ig hydrogen, alkyl, alkoksy, alkyltio, halogen, haloalkyl eller polyhaloalkyl; eller

Y^g og Y 20 ^an være bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ring-sysstem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; og

R^q er hydrogen eller ; og

hvori:

og R2er uavhengig et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; eller

R^ og R2er uavhengig hydrogen eller derivatsalter, eller

et substituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en sbustituert eller usubstituert, forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon.

Yl °^ Y2er uav^engig et substituert eller usubstituert heteroatom;

<Y>3 °9Y4er bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet, og

Y 5 og Yg er uavhengig oksygen eller svovel;

hvori de tillatte substituenter i ovennevnte formler (i)

til (iv) er Z, som angitt over.

Nye malonsyrederivat-forbindelser omfattet av ovennevnte formel (iv), kan angis ved følgende formel:

hvori:

Z^er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH=CH-;

n er en verdi fra 0 til 5;

Y21 er 0, S eller NR13hvori R^ er hydrogen eller alkyl;

Y22er ='S'NH eller N-(alkyl);

Y23 '<Y>24'Y25°^Y26er uavner>gig hydrogen, alkyl eller halogen; og

R^2er hydrogen eller R^;

eller

hvori:

Zj. er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH=CH-;

n er en verdi fra 0 til 5;

Y27er 0, S eller NR^ hvori R^er hydrogen eller alkyl;

Y28er 0, S, NH eller N-(alkyl);

<Y>29'Y30'<Y>3i'<Y>32'<Y>33 oa Y34er uavhengig hydrogen,

alkyl eller halogen; og

R^^er hydrogen eller R^;

hvori:

Zg er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, etylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH=CH-;

n er en verdi fra 0 til 5;

Y^j- er 0, S eller NR^ hvori R^^er hydrogen eller alkyl;

Ygg er 0 eller S; og

R^g er hydrogen eller R^, hvori de tillatte substituenter i formlene (v) til (vii) er som nevnt over for Z i formlene (i) til (iv).

Malonsyrederivat-forbindelsene omfattet av formel 1 og mellomprodukt-forbindelsene som anvendes ved fremstilling derav, kan fremstilles ved hjelp av vanlig kjente metoder og mange kan være tilgjengelige fra forskjellige kilder. De nye malonsyrederivat-forbindelsene med ovennevnte formler (i) til (vii) som kan anvendes i metoden i henhold til oppfinnelsen, kan fremstilles ved å omsette passende utgangsforbindelser i overensstemmelse med vanlig anvendte prosedyrer som beskrevet innen teknikken som vist i< det følgende.

De nye malonsyrederivat-forbindelsene med formel (i) kan fremstiles ved følgende generelle reaksjonsskjerna:

hvori Z^n, V1;L, Y12 og R&er som definert i det foregående. Reaksjoner av denne generelle type for fremstiling av malonsyrederivat-f orbindelser med formel (i) omfattende prosess-betingelser, er f.eks. beskrevet av Richter, G.H.,

Textbook of Organic Chemistry, Third Edition, John Wiley and Sons, New York, s. 486. I Schotten-Baumann-prosedyren som er beskrevet deri, er kald vandig natrium-hydroksyd vist som syreakseptoren.

De nye malonsyrederivat-forbindelsene med formel (ii) kan fremstilles ved følgende generelle reaksjonsskjerna:

hvori Z^, n,Y^2> Yi4' Yi5'Yi6oa R g er SOm ^efinert i & et foregående. Reaksjoner av denne generelle type for fremstilling av malonsyrederivat-forbindelsermed formel (ii) omfattende prosessbetineglser, er f.eks. beskrevet av Richter, G.H., supra, i henhold til den kjente Schotten-Baumann-prosedyren.

De nye malonsyrederivat-forbindelsene med formel (iii) kan fremstilles ved hjelp av følgende generelle reaksjonsskjerna:

hvori Z3, n, v17, Y18,<Y>i<g>,Y 2Q og R1Qer som definert i det foregående. Reaksjoner av denne generelle type for fremstilling av malonsyrederivat-forbindelse med formel (iii) omfattende prosessbetingelser, er f.eks. beskrevet i Richter, G.H., supra, i henhold til den kjente Schotten-Baumann-prosedyren.

De nye malonsyrederivat-forbindelsene med formel (iv) kan fremstilles ved følgende generelle reaksjonsskjema:

hvori R^, R^, Y^, Y2, Y^, Y^, Y,. og Y^er som angitt i det foregående. Reaksjoner av denne generelle type for fremstilling av malonsyrederivat-forbindelser med formel (iv) omfattende prosessbetingelser, f.eks. beskrevet i Richter, G.H., supra, i henhold til den kjente Schotten-Baumann-prosedyren.

De nye malonsyrederivat-forbindelsene med formel (v) kan fremstilles ved følgende generelle reaksjonsskjema:

hvori Z4, n,<Y>21,Y^, Y^,<Y>24,<Y>25,<Y>26 og R12er som definert i det foregående. Reaksjoner av denne generelle type for fremstiling av malonsyrederivat-forbindelser med formel (v) omfattende prosessbetingelser, er f.eks. beskrevet hos Richter, G.H., supra, i henhold til den kjente Schotten-Baumann-prosedyren.

De nye malonsyrederivat-forbindelsene med formel (vi) kan fremstilles ved følgende generelle reaksjonsskjema:

hvori Z5,<n>,Y2?/ Y^,<Y>2<g>,Y3Q, Y^,<Y>32,<Y>33,<Y>34 og<R>14 er som definert i det foregående. Reaksjoner av denne generelle type for fremstilling av malonsyrederivat-forbindelser med formel (vi) omfattende prosessbetingelser er f.eks. beskrevet hos Richter, G.H., supra, i henhold til den kjente Schotten-Baumann-prosedyren.

De nye malonsyrederivat-forbindelsene med formel (vii) kan fremstilles ved følgende generelle reaksjonsskjema:

hvori Zg, n, Y.^, Y3f. og R^^er som definert i det foregående. Reaksjoner av denne generelle type for fremstilling av malonsyrederivat-forbindelser med formel (vii) omfattende prosess-betingelser, er f.eks. beskrevet hos Richter, G.H., supra, i henhold til den kjente Schotten-Baumann-prosedyren .

I tillegg til det ovennevnte, er andre illustrerende prosedyrer som kan anvendes for fremstiling av malonsyrederivat-f orbindelser omfattet av formel 1 og mellomprodukt-forbindelser som anvendes for fremstilling derav, f.eks. beskrevet i det følgende: Breslow, D.S. et al., Jour. Amer Chem. Soc. 66, 1286-1288 (1944); Svendsen, A. and Boll, P.M. Jour. Org. Chem. 40, 1927-1932 (1975); Sen, A.K. and Sengupta, P., J. Ind. Chem. Soc. 46 (9), 857-859 (1969); Thiers, R. and Van Dormael, A., Bull. Soc. Chim. Belg. 61, 245-254 (1952); Brown, R.F.C., Austral. Jour. of Chem. 8, 121-124 (1955); US patent 3.951.996; GB patent 1,374.900; Chiriac, C.I., Revue Romaine de Chimie 25 (3), 403-405

(1980); Weiner, N. Org. Syn. Coll. Vol. II, 279-282

(1950), Sixth Printing, John Wiley & Sons, New York; Block, Jr., Paul, Org. Syn. Coll. Vol. V, 381-383 (1973), John Wiley and Sons, New York; Reliquet, F. et al., Phos. and Sulfur 24, 279-289 (1985); Palmer, C.S, and McWherter, P.W. Org. Syn. Coll. Vol. I, 245-246 (1951), Second Edition, John Wiley and Sons, New York; Staudinger, H. and Becker, H., Berichte 50, 1016-1024 (1917); Purrington, S.T. and Jones, W.A., J. Org. Chem. 48 761-762 (1983); Kitazume, T. et al., Chem. Letters (1984) 1811-1814; Wolff, I.A. et al,

Synthesis (1984), 732-734; Zambito, A.J. and Howe, E.E.,

Org. Syn. Coll. Vol. V, 373-375 (1973), John Wiley and Sons, New York; og Haetun, W.H. et al., Org. Syn. Coll. Vol. V, 376-378, John Wiley and Sons, New York.

Ytterligere andre illustrerende prosedyrer som kan anvendes for fremstilling av malonsyrederivat-forbindelser omfattet av formel 1 og mellomprodukt-forbindelser anvendt ved fremstillingen derav, er f.eks. beskrevet i det følgende: Rathke, M.W. and Cowan,P.J., J. Org. Chem. 50, 2622-2624

(1985); Fones, W. S., Org. Syn. Coll. Vol. IV, 293 (1963), John Wiley and Sons, New York; Gompper, R. and Topfl, W. Chem. Ber. 95 2861-2870 (1962); Gompper, R. and Kunz, R. Chem. Ber. 99, 2900-2904 (1966); Ono, N. et al., J. Org. Chem. 50, 2807-2809 (1985); US patent 4.154.952; Blankenship, C. and Paquette, L.A., Synth. Comm. 14 (11), 983-987 (1984); Baldwin,J.E. et al., Tet. Lett. 26, (4), 481.484 (1985); Kawabata, N. et al., Bull. Chem. Soc. Jpn. 55, (8), 2687-2688 (1982); Bodanszky, M. and du Vignaud, V., J. Am. Chem. Soc. 81, 5688-5691 (1959); Neelakantan, S. et al., Tetra-hedron 21, 3531-3536 (1965); US patent 4.020.099; Japansk patentansøkning 148.726 (1979); Fuson, R.C., Andvanced Organic Chemistry s. 202 (1950),John Wiley and Sons, New York; Duty, R.C., Anal. Chem. 49 (6), 743-746 (1977); Korner, G., Contradi, Atti acad. Lincei 22, I, 823-836 (CA. 8, 73 (1914)); Schimelpfenig, C.W., J. Chem. Soc. Perk. Trans. I, 1977 (10), 1129-1131; Kim,Y.S. et al., Taehan Hwahak Hoechi 18 (4), 278-288 (1974); tysk patent 2.449.285; US patent 3.962.336; og US patent 3.992.189.

Den fremtidige US patentansøkning med løpenr. (D-15328), inngitt samme dag, beskriver anvendelse av malonsyrederivat-forbindelser med formel 1 for å hemme plantevekst. Samtidige US patentansøkning med løpenr. (D-15298), inngitt samme dag, beskriver synergistiske plantevekstregulerende blandinger inneholdende (i) et etylenrespons- eller et etylen-type- respons-induserende middel og (ii) en malonsyrederivat-forbindelse med formel 1. Begge disse ansøkninger er innlemmet heri som referanser.

Malonsyrederivat-forbindelsene med formel 1 er funnet å øke utbyttet av avlingene betydelig sammenlignet med ubehandlede avlinger under lignende forhold. I tillegg, er malonsyrederivat-f orbindelsene som anvendes i den foreliggende oppfinnelse i det alt vesentlige ikke-phytotoksiske for voksende planter.

Som anvendt heri, refererer en effektiv mengde av en malonsyrederivat-f orbindelse for å øke utbyttet av avlingen, til en utbytte-økende effektiv mengde av forbindelsen tilstrekkelig til å øke utbyttet av avlingen. Den effektive mengde av forbindelsen kan variere innen vide grenser, avheng-ig av den spesielle forbindelse som anvendes, den spesielle avling som skal behandles, angivelses- og klimatiske forhold og lignende. Mengden forbindelse som foretrukket anvendes forårsaker ikke vesentlig phytotoksisitet, f.eks. brent bladverk, klorose eller nekrose, til avlingen. Generelt,

kan forbindelsen foretrukket tilføres til plantene og avlingene i en konsentrasjon på omtrent 1,12 - 1.680 g/mål, som fyldigere beskrevet i det følgende.

Malonsyrederivat-forbindelsene omfattet av formel 1 kan anvendes i overensstemmelse med en rekke vanlige metoder som er kjente for den fagkyndige på området. Blandinger inneholdende forbindelsene som den aktive bestanddel vil vanligvis omfatte en bærer og/eller fortynningsmiddel, enten flytende eller fast.

Passende flytende fortynningsmiddel eller bærere omfatter vann, petroleums-destillater eller andre flytende bærere med eller uten overflateaktive midler. Flytende konsentrater kan fremstilles ved å oppløse en av disse forbindelser med et ikke-phytotoksisk løsningsmiddel slik som aceton, xylen, nitrobenzen, cykloheksanon eller dimetyl-formamid og dispergere de aktive bestanddeler i vann ved hjelp av passende overflateaktive emulgeringsmidler og dispergeringsmidler.

Valget av dispergeringsmidler og emulgeringsmidler og

anvendt mengde er bestemt av blandingens natur og midlets evne til å forenkle dispergeringen av den aktive bestanddel. Generelt er det ønskelig å anvende så lite som mulig av midlet, forenlig med den ønskede dispersjon av den aktive bestanddel i sprayen, slik at regnet ikke re-emulgerer den aktive bestanddel etter at den er påført på planten slik at den vaskes av planten. Ikke-ioniske, anioniske eller kationiske dispergerings- og emulgeringsmidler kan anvendes, f.eks., kondenseringsprodukter av alkylenoksyder med fenol og organiske syrer, alkylarylsulfonater, komplekse eteralkoholer, kvaternære ammoniumforbindelser og lignende.

Ved fremstillingen av fuktbare pulver- eller støv-blandinger/er den aktive bestanddel dispergert i og på en passende oppdelt fast bærer slik som leire, talkum, bento-nitt, diatomerjord, valkejord. o.l. I preparatet av de fuktbare pulvere, kan ovennevnte dispergeringsmidler såvel som lignosulfonater være innbefattet.

Den påkrevde mengde av aktiv bestanddel innbefattet heri kan påføres pr. mål, behandlet i fra 3,785 - 757 1 eller mer av en flytende bærer og/eller fortynningsmiddel eller i fra omtrent 2,268 kg til 226,8 kg av en inert fast bærer og/eller fortynningsmiddel. Konsentrasjonen av det flytende konsentrat vil vanligvis variere fra omtrent 5 til 95 vekt% og i de faste preparatene fra omtrent 0,5 til omtrent 90 vekt%. Tilfredsstillende sprøyteformer eller støvformer for generell anvendelse inneholder fra omtrent 0,112 til omtrent 11.200 g aktiv bestanddel pr. mål, foretrukket fra omtrent 1,12 til omtrent 1.680 g aktiv bestanddel pr. mål, mer foretrukket fra omtrent 11,2 til omtrent 560 g aktiv bestanddel pr. mål.

Preparater som kan anvendes som følge av den foreliggende oppfinnelse, kan også inneholde andre eventuelle bestanddeler slik som stabiliseringsmidler eller andre biologisk aktive forbindelser, såvidt de ikke svekker eller reduserer aktiviteten av den aktive bestanddel og ikke skader planten som behandles. Andre biologisk aktive forbindelser omfatter f.eks., en eller flere insekticider, herbicider, fungicider, nematicider, miticider, plantevekstregulerende midler eller andre kjente forbindelser. Slike kombinasjoner kan anvendes for den kjente eller andre former for hver bestanddel og kan tilveiebringe en synergistisk effekt.

Malonsyrederivat-forbindelsene med formel 1 påføres foretrukket på planter og avlinger under gjennomsnittlige eller normale vekstbetingelser. Malonsyrederivat-forbindelsene som anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan påføres i løpet av den plante-vegetative vekstfase eller den plante-reproduktive vekstfase for å oppnå økt utbytte. Det kan være ønskelig, for noen avlinger, å påføre malonsyrederivat-f orbindelsene i den reproduktive vekstfase omfattende f.eks. det tidlige blomstringstrinn, fruktsettingstrinnet eller det fulle blomstringstrinn. I andre avlinger, kan den være ønskelig å påføre malonsyrederivat-forbindelsene i den vegetative vekstfase. Tidspunktet for påføring vil generelt avhenge av den spesielle avling som skal behandles.

Slike forbindelser er nyttige i landbruk, hagebruk og lignende områder for økende avlingsutbytte. En økning i avlingsutbyttet kan f.eks. tilskrives forskjellige plante-veksteffekter, slik som økt forgrening (økte reproduktive steder), tidlig belg-(frukt)setting, økt blomstrings-setting og inhibering av blomstrings-(blomst og frukt)løsning under de tidlige trinn av reproduktiv planteutvikling. Som anvendt heri, viser økt avlingsutbytte til en økning i den ubearbeidede landbruksmessige mengde uttrykt som høstbart utbytte, f.eks. antall skjepper frø, bomullsballer o.l. Det kan være mulig å få et økt høstbart utbytte for en behandlet avling sammenlignet med en ubehandlet avling, likevel kan den totale avlings-biomassen være mindre for den behandlede avling. Det høstbare utbyttet som anvendt heri, kan imidlertid være inklusive total avlings-biomasse, f.eks. skjepper korn pr. mål og lignende. Behandling av visse avlinger slik som alfalfa med malonsyrederivat-forbindelsene med formel 1, kan ogsåøke avlings-næringsverdien, f.eks. totalt opptatt næringsmiddel (TDN).

Som anvendt heri, refererer planter og avlinger generelt til enhver landbruksmessig eller hagebruksmessig avling, pryd-platerog torvgress-Eksempler på planter og avlinger som kan behandles med malonsyrederivat-forbindelsene med formel 1 i henhold til metoden for den foreliggende oppfinnelse, omfatter f.eks. mais, bomull, søtpoteter, hvite poteter, alfalfa, hvete, rug, ris, bygg, havre, durra, tørre bønner, soytabønner , sukkerroer, solsikker, tobakk, tomater, kanola, deciduous frukt, sitrusfrukt, te, kaffe, oliven, ananas, kakao, banan, sukkerrør, oljepalme, urteaktige uplantings-planter, urtebedplanter, kratt, gresstorv, prydplanter, bartrær, trær, blomster og lignende.

Malonsyrederivat-forbindelsene innbefattet heri er effektive for økning av avlingsutbyttene. Slike forbindelser har en høy sikkerhetsmargin ved at, når de anvendes i tilstrekkelig mengde til å tilveiebringe en plantevekstregulerende effekt, vil det ikke svi eller skade avlingen eller planten, og de motstår værpåvirkning som inkluderer avvasking påvirket av regn, spalting av ultrafiolett lys, oksydasjon eller hydrolyse i nærvær av fuktighet eller i det minste slik ned-brytning, oksydasjons og hydrolyse som ville i vesentlig grad nedsette den ønskede utbytteøkende egenskap hos den aktive bestanddel eller overføre uønskede egenskaper, f.eks. phytotoksisitet, til de aktive bestanddeler. Blandinger av de aktive forbindelser kan anvendes om ønsket, såvel som kombinasjoner av de aktive forbindelser med andre biologisk aktive forbindelser eller bestanddeler som indikert i det foregående.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Fremstilling av etyl 3- f( 4- fluorfenyl) amino ]- 3- oksopropanoat

Til en nitrogenspylt, luftomrørt reaksjonskolbe ble det tilført 4,44 g (0,04 mol) 4-fluoranilin, 4,05 g (0,04 mol) trietylamin og 200 ml tetrahydrofuran-løsningsmiddel.

6,02 g (0,04 mol) etyl-malonyl-klorid ble tilsatt hurtig under omrøring ved romtemperatur etterfulgt av noen få

mm tetrahydrofuran. Temperaturen steg til 42°C og trietylaminhydroklorid ble separert derfra. Blandingen ble deretter omrørt ved værelsestemperatur og trietylamin-hydrokloridet ble frafilterert, vasket med løsningsmiddel og tørket til å gi 5,2 g (0,04 mol). Løsningsmidlet ble fjernet fra filtratet og det oppnådde purpurfargede fast-stoffet ble oppløst i metylenklorid, vasket med 2N HC1

(3 x 75 ml), og vann (2 x 75 ml), og deretter tørket og strippet til å gi et råprodukt i fast form. Rekrystalli-seringen fra etylacetat-cykloheksan etterfulgt av hurtig-kolonnekromatografering ga 3,47 g (0,015 mol) etyl-3-(4-fluor-fenyl)amino -3-oksopropanoat (forbindelse 1)

med et smeltepunkt 68 til 71°C.

Eksempel II

På lignende måte, ble forbindelsene 2-76 fremstilt og identifisert som vist i tabell A.

Eksempel III

Fremstilling av etyl- 1-( 2- metyl- 4, 5- diklorfenylaminokarbonyl-cyklopropankarboksylat

Til en nitrogenspylt rundbunnet kolbe ble det tilført 5,53 g (0,03 mol) 2-metyl-4,5-dikloranilin, 3,18 g (0,03 mol) trietylamin og 190 ml tetrahydrofuran-løsningsmiddel. Under kraftig omrøring, ble 5,55 g (0,03 mol) etyl-l-klorkarbonyl-cyklopropankarboksylat fremstilt til eksempel 18, tilsatt i en porsjon, hvoretter blandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 6 timer. Et precipitat av trietylamin-hydroklorid ble deretter frafiltrert og filtratet vakuumstrippet til å gi et lysegult faststoff. Det faste stoffet ble oppløst i eter og oppløsningenn ble vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat og løsningsmidlet ble avdampet til å gi et gult pulver. Rekrystallisering fra etylacetat-heksan ga 4,51 g (0,01 mol) etyl-1-(2-metyl-4,5-diklorfenylaminokarbonyl)cyklo-propankarboksylat (forbindelse 77) med et smeltepunkt 105-107°C.

Eksempel IV

På lignende måte som i eksempel III, ble forbindelsene 78-96 fremstilt og identifisert vist i tabell B.

Eksempel V

Fremstilling av 3-[( 4- brom- 2- metylfenyl) amino]- 3-oksopropan- syre

6,0 g (0,02 mol) etyl-3-[(4-brom-2-metylfenyl)amino]-3-oksopropanoat fremstilt i eksempel I (forbindelse nr. 75) ble oppløst i omtrent 50 ml etanol og 1,2 g (0,03 mol) natrium-hydroksyd-pelleter ble tilsatt til den oppnådde blanding. Blandingen ble omrørt i 4 timer og fikk deretter stå over natten. Blandingen ble deretter avdampet til tørrhet og vann tilsatt til å gi en gul uklar løsning. Denne løsning ble ekstrahert med metylenklorid og deretter surgjort med 10% saltsyre noe som forårsaket dannelse av et hvitt precipitat. Det hvite precipitat ble behandlet til å gi 1,8 g (0,01 mol) 3-[(4-brom-2-metylfenyl)amino]-3-oksopropan-syre (forbindelse 97) i form av et hvitt faststoff med smeltepunkt 163-165°C.

. Eksempel VI

På samme måte som i eksempel V, ble forbindelsene 98-109 fremstilt.

Eksempel VII

Fremstilling av 1-( 2- metyl- 4, 5- diklorfenylaminokarbonyl)-cyklopropankarboksylsyre

En løsning inneholdende 0,34 g (0,006 mol) kalium-hydroksyd og 0,109 g (0,006 mol) vann i 80 ml etanol ble fremstilt i en 250 ml rundkolbe. Med avkjøling til en temperatur på 0°C i et is/NCl-bad og omrøring, ble en oppløsning av etyl-1-(2-metyl-4, 5-diklorfenylaminokarboksyl)cyklopropankarboksylat fremstilt i eksempel III i et lite volum etanol, ble tilsatt og blandingen ble omrørt med oppvarming til romtemperatur over en periode på 72 timer. Blandingen ble deretter avdampet i vakuum til å gi en hvit faststoffrest som ble oppløst i vann og ekstrahert to ganger med eter. Eterekstraktene ble helt ut. Vannløsningen ble surgjort til e-n pH 2 med en 25% HCl-oppløsning, som ga utskilling av et fast stoff som ble tatt opp i eteren, og den surgjorte vandige fase ble ekstrahert fire ganger. De kombinerte eterekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og vakuum-avdampet til å gi et hvitt fast stoff. Dette hvite faste stoff ble vasket med vann og tørket i vakuum til å gi 1,85 g (0,006 mol) 1-(2-metyl-4,5-diklorfenylaminokarbonyl)cyklopropan-kaarboksyl-syre (forbindelse 110) med et smeltepunkt 248-251°C.

Eksempel VIII

På samme måte som i eksempel VII, ble forbindelsene 111-128 fremstilt og identifisert som vist i tabell D i det følgende.

Eksempel IX

Fremstilling av etyl- 1-( 4- brom- 2- metylfenylaminokarbonyl)-cyklobutankarboksylat

Til en nitrogen-spylt reaksjonskolbe ble det tilført 2,74 g (0,01 mol) 4-brom-2-metylanilin og 1,49 g (0,01 mol) trietylamin oppløst i 200 ml tetrahydrofuran. Under kraftig omrøring ble 2,80 g (0,01 mol) etyl-1-klorkarbonylcyklobutankarboksylat fremstilt i eksempel XIX, tilsatt og den resulterende blanding ble omrørt ved værelsestemperatur i 6 timer. Et precipitat av trietylaminhydroklorid ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble vakuum-strippet og resten ble opptatt i metylenklorid. Denne løsningen ble vasket påfølgende med 2N HC1 (2 x 75 ml) og vann, og deretter tørket over magnesiumsulfat. Rotasjonsavdamping ga et råprodukt som ble hurtig-kromatografert på silika ved anvendelse av 7:3 heksan-etyl-acetat til å gi 3,68 g (0,01 mol) etyl-l-(4-brom-2-metylfenylaminokarbonyl)cyklobutan-karboksylat (forbindelse 129) i form av et hvitt fast stoff.

En liten prøve som var rekrystallisert fra heksan hadde et smeltepunkt på 61-64°C.

Eksempel x

På samme måte som i eksempel IX, ble forbindelsene 130-134 fremstilt og identifisert som visti følgende tabell E.

Eksempel XI

Fremstilling av 1-( 3, 5- diklorfenylaminokarbonyl) cyklobutan-karboksyl- syre

2,0 g (0,006 mol) etyl-1-(3,5-diklorfenylaminokarbonyl)-cyklo-butankarboksylat fremstilt i eksempel X (forbindelse 130) ble hydrolysert i nærvær av vann (0,114 g, 0,006 mol) og etanolisk kaliumhydroksy (0,355 g, 0,006 mol). Kalium-saltet av syren ble deretter surgjort med en 25% HCl-løsning og bearbeidet på samme måte som beskrevet i eksempel VII til å gi 1,92 g (o,oo3 mol) 1-(3,5-diklorfenylaminokarbonyl)cyklobutan-karboksyl-syre (forbindelse 135) som et beige-farget faststoff med et smeltepunkt 159-160°C.

Eksempel XII

På samme måte som anvendt i eksempel XI, ble forbindelsene 136-139 fremstilt og identifisert som vist i tabell F i det følgende.

Eksempel XIII

Fremstilling av etyl- 1-( 4- brom- 2- metylfenylaminokarbonyl)-cyklopentankarboksyl

Etyl-l-klorkarbonylcyklopentankarboksylat (3,10 g, 0,02 mol) fremstilt i eksempel XX, 4-brom-2-metylanilin (2,82 g,

0,02 mol) og trietylamin (1,53 g, 0,02 mol) ble omsatt i tetrahydrofuran (200 ml) under betingelser som er lik dem som er beskreveti eksempel I, til å gi 2,40 g (0,007 mol) etyl-1-(4-brom-2-metylfenylaminokarbonyl)cyklopentan-karboksylat (forbindelse 140) som, etter rekrystallisering fra heksan, hadde et smeltepunkt på 64-67°C.

Eksempel XIV

Fremstilling av etyl- 2-( 4- brom- 2- metyIfenylaminokarbonyl)-butanoat

Etyl-2-(klorkarbonyl)butanoat (5,8 g, 0,03 mol), 4-brom-2-metylanilin (5,0 g, 0,03 mol) og trietylamin (3,27 g,

0,03 mol) ble omsatt under betingelser lik dem som er beskrevet i eksempel I, til å gi 7,4 g (0,02 mol) etyl-2-(4-brom-2-metylfenylaminokarbonyl)butanoat (forbindelse 141) i form av et hvitt fast stoff med et smeltepunkt på 98-100°C.

Eksempel XV

På samme måte som i eksempel XIV, ble forbindelsene 142-152 fremstilt og identifisert som gitt i følgende tabell G.

Eksempel XVI

Fremstilling av 3- f( 4- brom- 2- metylfenyl)- amino1- 2- brom-2- metyl- 3- oksopropan- syre

1,25 g (0,003 mol) etyl-3-[(4-brom-2-metylfenyl)amino]-2-brom-2-metyl-3-oksopropanoat fremstilt i eksempel XV (forbindelse 144) ble hydrolysert med vann (0,06 g, 0,003 mol) og etanolisk kaliumhydroksyd (0,21 g, 0,003 mol). Kaliumsaltet av syren ble deretter surgjort med konsentrert HC1 og behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel VII til å gi 1,04 g (0,003 mol) 3-[(4-brom-2-metylfenyl)amino> 2- brom-2-metyl-3-oksopropan-syre (forbindelse 153) i form av et hvitt fast stoff med et smeltepunkt på 133-136°C.

Eksempel XVII

Fremstilling av N- butyl- 3- f ( 4- brom- 2- metylfenyl) amino " j - 3- oksopropanamid

En blanding av 4,90 g (0,02 mol) etyl-3-[(4-brom-2-metylfenyl)amino]-3-oksopropanoat fremstilt i eksempel I (forbindelse nr. 75), 358 g (4,9 mol) n-butyalamin, 150 ml etanol og 5 dråper vann ble omrørt ved romtemperatur omtrent 16 timer. Etter denne tidsperioden, ga rotasjonsavdamping et råprodukt i form av et hvitt faststoff. Det hvite faste stoff ble rekrystallisert fra etylacetat-heksan til å gi 3.08 g (0,009 mol) N-butyl-3-[(4-brom-2-metylfenyl)amino]-3-oksopropanamid (forbindelse 154) med et smeltepunkt på 123-125°C.

Eksempel XVIII

Fremstilling av etyl- l- klorkarbonylcyklopropan-karboksylat

Til en omrørt løsning inneholdende 15,1 g (0,27 mol) kaliumhydroksyd i 240 ml etanol og 4,83 g (0,27 mol) vann, ble 50,0 g (0,27 mol) dietyl-1,1-cyklopropandikarboksylat tilsatt dråpevis under avkjøling ved en temperatur på 0°C. Blandingen ble omrørt i omtrent 16 timer ved romtemperatur. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk til å gi en hvit rest som ble oppløst i vann og ekstrahert med eter. Vannløsningen ble surgjort til en pH 2 med 25% vandig saltsyre og den organiske syre ble ekstrahert fra den vandige suspensjon med etyleter (4 x 400 ml). Eterekstrakten ble tørket over magnesiumsulfat og vakuumstrippet til å gi monokarboksylsyren i form av en klar væske. Den klare væsken ble løst i 300 ml metylenklorid hvoretter 74 g

(0,62 mol) tionyl-klorid ble tilsatt, og den oppnådde blanding ble deretter oppvarmet i tilbakeløp i omtrent 16 timer. Flyktige forbindelser ble fjernet under redusert trykk til å gi 45,7 g (0,25 mol) etyl-l-klorkarbonylcyklo-propankarboksylat (forbindelse 155). NMR-analyse av produktet indikerte følgende: NMR (CDC13): 1.22-1.50 (t, 3H), 1.75

(s, 4H), 4.1-4.52 (q. 2H) ppm.

Eksempel XIX

Fremstilling av etyl- l- klorkarbonylcyklobutankarboksylat

Dietyl-1,1-cyklobutandikarboksylat (20,0 g, 0,10 mol) ble forsåpet med 6,59 g (0,10 mol) kaliumhydroksyd i en blanding av 200 ml etanol og 1,80 g (0,10 mol) vann og bearbeidet til å gi monokarboksylsyren som ble omsatt med tionyl-klorid (8,86 g, 0,07 mol) i metylenklorid-løsning som beskrevet i eksempel XVIII. Fjerning av løsningsmidlet ga 7,48 g (0,04 mol) etyl-l-klorkarbonylcyklobutankarboksylat. NMR-analyser av produktet indikerte følgende:

NMR (CDClg): 1.10-1.44 (t. 3H),

1.7-2.85 (m, 6H). 4.05-4.5 (q, 2H) ppraJ

Eksempel XX

Fremstilling av etyl- l- klorkarbonylcyklopentankarboksylat

På samme måte som i fremgangsmåten beskrevet i eksempel XVIIJ med unntak av at koking med tilbakeløp med tionyl-klorid i metylen-klorid kun ble utført i en 2 timers periode, ble 10 g (0,05 mol) dietyl-1,1-cyklopentandikarboksylat omdannet til 5,67 g (0,03 mol) etyl-l-klorkarbonylcyklopentankarboksylat (forbindelse 157). NMR-analyser av produktet indikerte følgende:

NMR (COClg): 1.10-1.49 (t, 3H),

1.56-2.48 (m, 8H), 4.0-4.5 (q, 2H) ppm.

Eksempel XXI

Fremstilling av etyl- 2- brom- 2- klorkarbonylpropanoat

På lignende måte som i fremgangsmåten beskrevet i eksempel XVIII, med unntak av at koking med tilbakeløp med tionyl-klorid i metylen-klorid kun ble utført i en 6 timers periode etterfulgt av henstand ved romtemperatur i omtrent 16 timer, ble 25,0 g (0,10 mol) dietyl-2-brom-2-metyl-malonat omdannet til 12,94 g (0,05 mol) etyl-2-brom-2-klorkarbonylpropanoat (forbindelse 158). Denne forbindelse ble anvendt for fremstilling av forbindelsene nr. 144-148 og 152 i eksempel XV. NMR-analyser av produktet indikerte følgende:

NMR (CDClg): 1.10-1.47 (t, 3H),

2.05-2.17 (s ?ar , 3H), 4.05-4.55 (q par,

2H) ppm.

Eksempel XXII

Fremstilling av etyl- 3- f ( 4- klorf enyl ) amino")- 3- oksopropanoat

4-kloranilin (25,4 g, 0,20 mol) og dietyl-malonat (48 g, 0,30 mol) ble omsatt på lignende måte som i fremgangsmåten beskrevet hos A.K. Sen og P. Sengupta, Jour. Indian Chem. Soc. 46 (9), 857-859 (1969). Reaksjonen ga et gremnfarget fast stoff som ble rekrystallisert fra toluen-heksan (1:1) og deretter fra isopropyl-eter til å gi 9,0 g (0,04 mol) etyl-3-[(4-klorfenyl)amino]-3-oksopropanoat (forbindelse 159) i form av hvite krystaller med et smeltepunkt på 82-83°C.

Eksempel XXIII

Fremstilling av etyl- 3-[( 4- metyltiazol- 2- yl) amino-] 3-oksopropanoat

På lignende måte som fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel I, ble 2-amino-4-metyltiazol omsatt med etyl-malonyl-klorid under anvendelse av trietylamino som en syre-akseptor i en tetrahydrofuran-løsning. Etyl-3-[(4-metyltiazol-2-yl)amino]-3-oksopropanoat produkt (forbindelse 160) (7,5 g, 0,03 mol) ble oppnådd i form av et gulhvitt faststoff med smeltepunkt på 138-141°C.

Eksempel XXIV

På samme måte som i eksempel XXIII, ble forbindelsene 161-173 fremstilt og identifisert som vist i følgende tabell H.

Eksempel XXV

Fremstilling av etyl- 2- klorkarbonyl- 3- metyl- butenoat

Dietyl-isopropylidenmalonat (30 g, 0,15 mol) ble forsåpet med 10,0 g (0,15 mol) kalium-hydroksyd i 200 ml av en etanol-løsning og bearbeidet til å gi monokarboksyl-syren som deretter ble omsatt med tionylklorid (10 ml , 0,1 mol) i en metylenklorid-løsning på samme måte som i prosedyren beskrevet i eksempel XVIII. Fjerning av løsningsmidlet ga 9,6 g (0,05 mol) etyl-2-klorkarbonyl-3-metyl-2-butenoat. NMR-analyser av restproduktet i en CDCl^-løsning indikerte fullstendig omdannelse av karboksyl-syren til syrekloridet, som vist ved fravær av et nedfelts karboksylsyre-proton.

Denne forbindelse er heretter omtalt som forbindelse 174.

Eksempel XXVI

Fremstilling av etl- 2- f( 4- brom- 2- metylfenyl) aminokarbonyl ]- 3-metyl- 2- butenoat

På samme måte som i fremgangsmåtenn beskreveti eksempel I,ble etyl-2-klorkarbonyl-3-metyl-2-butenoat (9,6 g, 0,05 mol), fremstilt i eksempel XXV, 4-brom-2-metylanilin (5,3 g, 0,03 mol) og trietylamin (4,0 ml, 0,03 mol) omsatt til å gi 2,9g (0,009 mol) etyl-2-[(4-brom-2-metylfenyl)aminokarbonyl]-3-metyl-2-butenoat (forbindelse 175) i form av et hvitt fast stoff med et smeltepunkt på 116-119°C.

Eksempel XXVII

Fremstilling av 3, 4- diklor- 2, 5- dimetylanilin

En løsning av 5,0 g (0,03 mol) 3,4-diklor-2,5-dimetyl-l-nitrobenzen i 70 ml etanol ble hydrert ved romtemperatur ved 50psi i nærvær av 0,25 g 10% palladium på aktivert karbon som en katalysator. Bearbeiding av reaksjonsblandingen ga 1,21 g

(0,006 mol) 3,4-diklor-2,5-dimetylanilin (forbindelsee 176) som et gult faststoff med et smeltepunkt på 72-76°C.

Eksempel XXVIII

Fremstilling av 4, 5- diklor- 2- metoksyanilin

Del A: Fremstilling av 2, 2- dimetyl- N-( 4- klor- 2- metoksy-fenyl) propanamid

Til en omrørt løsning inneholdende 10,0 g (0,06 mol) 4-klor-2-metoksyanilin og 6,42 g (0,06 mol) trietylamin i 200 ml tetrahydrofuran, ble det tilsatt 7,65 g (0,06 mol) trimetyl-acetylklorid i en liten mengde tetrahydrofuran-løsningsmidcel. Den oppnådde blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Trietylaminhydro-klorid precipiterte og ble frafiltrert og filtratet ble vakuum-strippet til å gi en mørk væske som ble opptatt i metylen-klorid. Denne løsning ble vasket med 2N HC1 (2 x 100 ml), deretter med vann (1 x 100 ml), tørket over magnesiumsulfat og løsning-midlet ble avdampet til å gi et råprodukt som ble krystallisert fra heksan til ågi 6,82 g (0,03 mol) 2,2-dimetyl-N-(4-klor-2-metoksyfenyl)propanamid som et første og et andre utbytte. NMR-analyser av produktet indikerte følgende:

NMR (CDClg): 1.32 (s, 9H), 3.91

(S, 3H). 6.83-7.08 (ra, 2H), 8.28-8.52

(d, 2H) ppm.

Del B: Fremstilling av 2, 2- dimetyl- N-( 4, 5- diklor- 2-metoksyfenyl) propanamid

Til en omrørt løsning inneholdende 6,82 g (0,03 mol) 2,2-dimetyl-N-(4-klor-2-metoksyfenyl)propanamid som fremstilt i del A i 150 ml kloroform, ble det tilsatt 3,81 g

(0,03 mol) sulfurylklorid over en periode på 40 min. Den oppnådde reaksjonsblanding ble oppvarmet under tilbakeløp i en periode på 3 døgn, idet blandingen hvert døgn ble avkjølt og tilsatt ytterligere 3,81 g (0,03 mol) sulfurylklorid før oppvarmingen ved tilbakeløp ble fortsatt. Ved slutten av de tre døgn, indikerte tynnskiktkromatografi-analyse av blandingen at reaksjonen var fullstendig. Flyktige stoffer ble fjernet fra reaksjonsblandingen og

3,70 g (0,01 mol) 2,2-dimetyl-N-(4,5-diklor-2-metoksyfenyl)-propanamid (forbindelse 177) ble oppnådd i form av et lys gulorange faststoff ved hjelp av hurtigkolonne-kromatogra-fering idet diklormetan ble anvendt som elueringsmiddel. NMR-analyser av produktet indikerte følgende: NMR (C0C13): 1.34 (s, 9H), 3.92 (s, 3H),

6.94 (s, H), 6.08 (br s H), 8.67 (s, H) ppm.

Del C: Fremstilling av 4, 5- diklor- 2- metoksyanilin

2,2-dimetyl-N-(4,5-diklor-2-metoksyfenyl)propanamid (3,70 g, 0,01 mol) fremstilt i del B, ble oppløst i etano: 12N HC1 (1:1), blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp over natten og deretter ble de flyktige stoffer fjernet med rotasjonsavdmampning. Deling mellom 2N HC1 og diklormetan ga en syreoppløselig fraksjon som ble bearbeidet til å gi 1,1 g (0,01 mol) rent 4,5-diklor-2-metoksyanilin bestemt ved tynnskiktkromatograferings-analyse. Ovennevnte dikklor-metan-fraksjon fikk fjernet løsningsmidlet noe som ga et utgangsmaterial som igjen ble kokt med tilbakeløp over natten med etanol: 12N HC1 og bearbeidet til å gi ytterligere 1,2 g (0,01 mol) rent 4,5-diklor-2-metoksyanilin bestemt ved tynnskiktkromatograferings-analyse. NMR-analyse av produktet indikerte følgende: NMR (C0C13):6 3.88 (s, 5H). 6.73-6.90 j

(d, 2H) ppm.

Eksepel XXIX

Fremstilling av 1-( 4- brom- 2- metylfenylaminokarbonyl)-cyklobutankarboksyl- syre

3,0 g (0,009 mol) etyl-1-(4-brom-2-metylfenyl)aminokarbonyl )cyklobutankarboksylat fremstilt i eksempel IX (forbindelse 129) ble hydrolysert på samme måte som beskrevet i eksempel XI til å gi 2,19 g (0,007 mol) l-(4-brom-2-metylfenylaminokarbonyl)cyklobutankarboksylsyre, forbindelse 181, med et smeltepunkt 154-155°C.

Eksempel XXX

Fremstilling av etl-( klorkarbonyl) metoksyacetat

Del A: Fremstilling av dietyl- metoksymalonat

En blanding av 50,4 g (0,3 mol) dimetyl-metoksymalonat, para-toluensulfon-syre (2,76 g) og 300 ml etanol ble oppvarmet med tilbakeløp i en periode på omtrent 24 timer. Flyktige stoffer ble deretter fjernet under redusert trykk, ved anvendelse av et vannbad ved en temperatur omtrent 25°. En andre 300 ml porsjon etanol ble tilsatt og blandingen ble deretter kokt ved tilbakeløp i omtrent 5 timer hvoretter den ble omrørt ved romtemperatur i omtrent 64 timer. Fjerning av etanol fra blandingen under redusert trykk ga 61,0 g (0,3 mol) dietyl-metoksymalonat, som ble anvendt i følgend trinn uten rensing.

Del B: Fremstilling av mono- etyl- metoksymalonat

En blanding av 30,0 g (0,2 mol) dietyl-metksymalonat (del A, over), 8,85 g (0,2 mol) kalium-hydroksyd, 2,84 g (0,2 mol) vann og 300 ml etanol ble omrørt ved romtemperatur i omtrent 72 timer og flyktige stoffer ble deretter fjernet under redusert trykk. Resten ble oppløst i vann og pH i løsningen ble justert til 10 ved tilsetning av kalium-hydroksyd. Løsningen ble deretter mettet med kaliumklorid og ekstrahert med metylenklorid (3 x 100 ml) for å fjerne uforsåpet diester. Surgjøring til pH lik 1 og kontinuerlig ekstrahering med metylenklorid ga 9,45 g (0,06 mol) mono-etyl-metoksymalonat i form av en væske.

Del C: Fremstilling av etyl-( klorkarbonyl) metoksyacetat

En blanding av 5,88 g (0,04 mol) mono-etyl-metoksymalonat fra del B over, 8,63 g (0,07 mol) tionylklorid og 150 ml metylenklorid ble omrørt i omtrent 17 timer og deretter avdampet for fjerning av flyktige stoffer. Da NMR-analyse indikerte at reaksjonen ikke var fullstendig, ble ovennevnte tionylklorid-behandling i metylenklorid gjentatt i en periode på omtrent 65 timer. En tredje behandling med 8,63 g tionylklorid i 150 ml metylenklorid ble utført til slutt, med koking med tilbakeløp i en periode på omtrent 7 timer. Fjerning av flyktige stoffer under redusert trykk ga 6,0 g (0,03 mol) etyl-(klorkarbonyl)metoksyacetat, forbindelse 211. NMR-analyse av produktet indikerte følgende:

•H NMR (CDC13)£ 1.16-1.53(t, 3H, CHJ,

3.58(s. 3H. CH30). 4.13-4.56 (q, 2H, CH^ 4.62

(s, H, CH) ppm.

Eksepel XXXI

Fremstilling av etyl- 3- f( 3, 5- diklorfenyl) amino ]- 2- metoksy-3- oksopropanoat

3,5-dikloranilin (2,69 g, 0,02 mol) og etyl-(klorkarbonyl-metoksyacetat (3,0 g, 0,02 mol), fremstilt i eksempel LIII (forbindelse 211), ble omsatt i nærvær av trietylamin (1,68 g, 0,02 mol) i 200 ml metylenklorid på samme måte som

beskrevet i eksempel I til å gi 1,34 g (0,004 mol) etyl-3-[(3,5-diklorfenyl)amino]-2-metoksy-3-oksopropanoat, forbindelse 213, med et smeltepunkt på 89,5-92,5°C.

Eksempel XXXII

Fremstilling av mono- metylmetoksymalonat

Dimetyl-metoksymalonat (50,0 g, 0,3 mol) ble forsåpet med kalium-hydroksyd (17,3 g, 0,3 mol) i en blanding av 500 ml metanol og 5,55 g (0,3 mol) vann i henhold til den generelle prosedyren i eksempel VII, men ved anvendelse av en reaksjons-periode på omtrent 16 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter avdampet for å fjerne løsningsmidler og resten ble oppløst i vann og ekstrahert to ganger med eter for å fjerne ureageret diester. Det vandige lag ble deretter mettet med kaliumklorid, surgjort med 2N HC1 og ekstarhert to ganger med etyleter. Da denne fremgangsmåte bare muliggjorde gjenvinning av en mindre mengde av produktet, ble den vandige fase deretter underkastet tre 16 timers perioder med kontinuerlige væske-ekstraksjon med metylenklorid, idet pH ble justert fra 4 til 1 ved begynnelse av den andre ekstraksjonsperiode. Bearbeiding av de kombinerte ekstraktene ga 29,24 g (0,2 mol) mono-metylmetoksymalonat, forbindelse 214. NMR-analyse av produktet indikerte følgende:

•H NMR (CDC1 ) £ 3.54(s,-3H, alfa \

CH30), 3.86(s, 3H, ester CH^ O), 4.51 (s, H, CH),

9.36(s, H. Ct^H) ppm.

Eksempel XXXIII

Fremstilling av metykl- 3-[( 4- brom- 2- fluorfenyl) amino ]- 2-metoksy- 3- oksopropanoat

Til en omrørt blanding av 2,78 g (0,02 mol) mono-metyl-

metoksymalonat fremstilt i eksempel LVI (forbindelse 214)

og 3,56 g (0,02 mol) 4-brom-2-fluoranilin i omtrent 100 ml tørr tetrahydrofuran, ble det dråpevis tilført en løsning av 3,87 g (0,02 mol) 1,3-dicykloheksylkarbodiimid i omtrent 30 ml tørr tetrahydrofuran, mens reaksjonsblasndingen ble avkjølt i et bad bestående av isvann. Reaksjonsblandingen ble deretter sakte oppvarmet til romtemperatur og omrørt kontinuerlig i omtrent 65 timer. Det precipiterte 1,3-dicykloheksylurea-biprodukt (3,15 g) ble fjernet ved filtrering og filtratet ble vakuum-avdampet og resten oppløst i metylenklorid. Den sistnevnte løsning ble

ekstrahert med fortynnet HC1 og deretter med vann, og tørket (MgSO^) og løsningsmiddel-vakuum-avdampet til å gi en farge-løs væske. Hurtig-kolonnekromatografering av den sistnevnte på silika, med heksan-etylacetat (7:3) som elueringsmiddel

ga, etter bearbeiding, en væske som krystalliserte ved henstand. Reskrystallisering fra heksan inneholdende en liten mengde etylacetat, ga 2,3 g (0,01 mol) metyl-3[ (4-brom-2-fluorfenyl)amino ]-2-metoksy-3-oksopropanoat, forbindelse 215, med et smeltepunkt på 51-53°C.

Eksempel XXIX

På lignende måte som anvendt i eksempel XXXIII, ble andre forbindelser fremstilt. Strukturer og analytiske data for forbindelsene 216 til 219 er vist i følgende tabell Ha.

Eksempel xxxv

Fremstilling av t- butyl- f( 3, 5- diklorfenyl) amino ]- 2- metoksy-3- oksopropanoat

Del A: Fremstilling av t- butyl- metyl- metoksymalonat

Til en omrørt løsning av 9,26 g (0,06 mol) metyl-(klorkarbonyl )metoksyacetat i 25 ml karbon-tetraklorid, ble det tilsatt en blanding av 4,94 g (0,07 mol) vannfri t-butyl-alkohol, 4,15 ml (0,06 mol) pyridin og 25 ml karbon-tetraklorid over en periode på omtrent 20 min., med avkjøling til 0 til 5°C ved hjelp av et isbad. Etter fullført tilsetting, ble isbadet fjernet og blandingen ble omrørt i en 4 timers periode ved værelsestemperatur hvoretter pyridin-hydroklorid ble fjernet fra blandingen ved filtrering. Filtratet ble fortynnet med 100 ml metylenklorid og skilt med 100 ml mettet vandig natriumbikarbonat hvoretter den

.organiske fase ble ekstrahert med kald 10% saltsyre

(3 x 100 ml), deretter med kaldt vann (3 xl00 ml) hvoretter den ble tørket (MgSO^) og løsningsmidlene ble deretter hurtig-avdampet. Resten ble vakuum-destillert til å gi 7,57 g (0,04 mol) t-butyl-metyl-metoksymalonat med et smeltepunkt på 93,5-95°C ved 4,0 mm Hg.

Del B: Fremstilling av mono- t- butyl- metoksymalonat

t-butyl-metyl-metoksymalonat (7,57 g, 0,04 mol), fremstilt i del A, ble forsåpet med kalium-hydroksyd (2,45 g, 0,04 noi) i en blanding av 25 ml metanol og 668 mikroliter (0,04 mol) vann i overensstemmelse med den generelle fremgangsmåten i eksempel VII, men ved anvendelse av en reaksjonsperiode på 20 timer. Bearbeiding i henhold til den generelle metode

i eksempel VII ga 5,42 g (0,03 mol) mono-t-butyl-metoksymalonat. NMR-analyser av produktet indikerte følgende:

'H NMR (CDClg) å 1.45(S, 9H. t-butyl),!

3.58(s, 3H, CHgO). 4.45(s, H, CH), 10.51(s, H, :

C02H) ppm.

Del C: Fremstilling av t- butyl- 3- [( 3, 5- diklorfenyl)-amino l~ 2- metoksy- 3- oksopropanoat

Mono-t-butyl-metoksymalonat (5,42 g, 0,03 mol), fremstilt

i del B, 3,5-dikloranilin (4,62 g, 0,03 mol) og 1,3-dicykloheksylkarbodiimid (5,88 g, 0,03 mol) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel LVII til å gi 2,92 g (0,009 mol) t-butyl-3- [(3,5-diklorfenyl)amino ]-2-metoksy-3-oksopropanoat med smeltepunkt 129,5-131,5°C.

Eksempel XXXVI

Fremstilling av metyl- 3- [( 3 , 5- diklorf enyl) amino ]- 2-metoksy- 3- tioksopropanoat

En blanding av 3,50 g (0,01 mol) metyl-3-[(3,5-diklorfenyl)-amino ]-2-metoksy-3-oksopropanoat (forbindelse 233,

eksempel LXX), 2,42 g (0,006 mol) 2,4-bis(4-metoksyfenyl)-1,3-ditia-2,4-difosfetan-2,4-disulfid og 35 ml vannfritt 1,1-dimetoksyetan, ble omrørt i romtemperatur i en periode på omtrent 20 timer hvoretter omrøringen ble fortsatt med undersøkelse ved 55°C i et 168-timers interval. Løsnings-midlet ble fjernet fra reaksjonsblandingen under redusert trykk og resten bearbeidet ved hjelp av hurtig-kolonnekromatografering til å gi 2,31 g (0,007 mol) metyl-3- [(3,5-diklor-fenyl)amino]-2-metoksy-3-tioksopropanoat, forbindelse 238 med et smeltepunkt på 144-147°C.

Eksempel XXXVII

Fremstilling av 2- cyklopropenyl- l- karboetoksy- l- f ( N-2- mety- 4- bromfenyl)"] karboksamid

Del A: Fremstilling av dietyl- bis( 2, 3- trimetyl- silyl)-cyklopropen- 1, 1- dikarboksylat

En 50 ml rundkolbe ble -utstyrt med en magnetisk rørearm

og en tilbakeløps-kondensator med ^-inntak. Til kolben

ble det tilført 183,0 g (1,07 mol) bis(trimetylsilyl)-acetylen og 0,40 g (0,0015 mol) kobber-acetylacetonat.

Ved anvendelse av et oljebad ble temperaturen i den omrørte blanding økt til 145°C. Ved anvendelse av en sprøytepumpe ble 39,3 g (0,21 mol) dietyl-diazomalonat tilsatt i løpet av 36 timer. Oppvarming ved 145°C ble fortsatt for ytterligere 12 timer etter at alt diazomalonatet var tilsatte Overskudd bis(trimetylsilyl)acetylen ble fjernet ved vakuum-destillasjon. Restproduktet ble renset ved hurtig-kromatografering, idet heksan-etylacetat, 80:20, ble anvendt som elueringsmiddel, til å gi 17,0 g (0,05 mol) dietyl-bis(2,3-trimetylsilyl)cyklopropen-1,1-dikarboksylat-som en gul væske. NMR-analyse av produktet indikerte følgende: •H NMR (C0C13): & 0.23(S,18H), 1.20 (t,

6H),4.17(q, 4H) ppm.

Del B: Fremstilling av dietyl- cyklopropen- 1, 1- di-karboksylat

En 500 ml rundkolbe ble utstyrt med en magnetisk rører og N2-inntak. Kolben fikk tilført 21,0 g (0,07 mol) dietyl-bis- ( 2 , 3-trimetylsilyl)cyklopropen-1,1-dikarboksylat, 125

ml acetonitril, 12,2 g (0,21 mol) vannfritt KF, og 6,50 g (0,02 mol) dicykloheksan-18-krone-6-eter. Blandingen ble omrørt i 6 timer ved romtemperatur. Blandingen ble filtrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk til en dyp rød olje. Denne olje ble tatt opp i 100 ml metanol og omrørt i 24 timer ved romtemperatur. Metanolen ble fjernet under vakuum og resten renset ved hurtig-kolonnekromatografering til å gi 6,25 g (0,02 mol) dietyl-cyklopropen-1,1-dikarboksylat som en gul olje. NMR-

analyse av produktet indikerte følgende:

•H NKR <CDC13):£ 1.25 (t. 6H), 4.23 (q. 4H); 7.08

(s. 2H).!

Del C: Fremstilling av mono- etyl- cyklopropen- 1, 1-dikarboksylat

En 250 ml rundkolbe ble ustyrt med en magnetisk rørearm og en ytterligere trakt med ^-inntak. Kolben fikk tilført 6,15 g (0,03 mol) dietylcyklopropen-1,1-dikarboksylat og 50 ml etanol. Den omrørte blanding ble avkjølt i et isbad og en løsning av 1,33 g (0,03 mol) NaOH i 5,0 ml vann ble tilsatt dråpevis. Blandingen fikk stå for å oppnå romtemperatur og ble omrørt i 3 døgn. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til 1/4 av det opprinnelige volum under redusert trykk, fortynnet med isvann og ekstrahert to ganger med eter. Den basiske vandige fase ble surgjort med iskald 10% HC1, og ekstrahert 3 ganger med etylacetat. Etyalcetatet ble tørket (MgSO^) og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk til å gi et orange-farget faststoff. Dette ble rekrystallisert fra heksanetylacetat til å gi 3,65 g (0,02 mol) monoetylcyklopropen-1,1-dikarboksylat som et lysegult faststoff med-et smeltepunkt på 76,0-77,5°C. NMR-analyse av produktet indikerte følgende:

•H NMR (CDC13):£ 1.20 (t, 3H), 4.25 (q,

2H). 6.80 (s, 2H), 11.5 (br s, 1H) ppm.

Del D: Fremstiling av 1- karboetoksy- l- etoksykarbonyloksy karbonyl- 2- cyklopropen

En 2 50 ml rundkolbe ble utstyrt med en magnetisk rører og en ytterligere trakt med N2-inntak. Kolben fikk tilført 1,30 g (0,008 mol) mono-etyl-cyklopropen-1,1-dikarboksylat, 50 ml tørr THF, 2,3 g (0,02 mol) kaliumkarbonat (vannfritt) og 450 mg dicykloheksan-18-krone-6-eter. Den omrørte reaksjonsblanding ble avkjølt til 0°C og 0,90 g (0,008 mol) etylklorformat i 10 ml THF ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i 2 \ time ved 0°C. På dette tidspunt, viste en prøve fra reaksjonsblandingen et meget stort anhydrid-karbonyl-utslag ved 1820 cm i det infrarøde området, indikerende dannelse av det blandede anhydrid-l-karboetoksy-l-etoksykarbonyloksykarbonyl-2-cyklopropen. Likevekten av reaksjonsblandingen inneholdende det blandede anhydrid ble fortsatt i del E.

Del E: Fremstilling av 2- cyklopropenyl- l- karboetoksy- l-[" N- ( 2- metyl- 4- bromf enyl) ]- karboksamid

En løsning av 1,40 g (0,0075mol) 2-metyl-4-bromanilin i

10 ml tetrahydrofuran ble tilsatt dråpevis til reaksjonsblandingen fra del D ved 0°C. Blandingen fikk stå for å oppnå romtemperatur og deretter omrørt i 2 timer. Reaks jons-blandingen ble filtrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk til å gi et orangefarget faststoff. Dette faste stoff ble vasket med eter og rekrystallisert fra heksan-etylacetat til å gi 1,5 g (0,004 mol) 2-cyklopropenyl-1-karboetoksy-1- [N-(2-metyl-4-bromfenyl) ]-karbroks-amid, forbindelse 256, i form av et hvitt krystallinsk faststoff med et smeltepunkt på 151-153°C.

Eksempel XXXVIII

Effekt av representative malonsyrederivat- forbindelser på avlingsutbytte- økning- plante- aksillær- stimulering

Plante-aksillær stimulering kan indikeres ved økte plante-reproduktive steder resulterende i økt plante-biomasse og/eller økt avlingsutbytte. Behandling av plante med visse malonsyrederivat-forbindelser slik som forbindelsene som er identifisert i følgende tabell I, resulterer i økt aksillær stimulering.

Opplølsninger av test-forbindelsene som er identifisert i tabell I, blir fremstilt ved å oppløse 68,8 mg av den spesielle forbindelse i 5,5 ml aceton, hvorpå vann blir tilsatt til et endelig volum på 11,0 ml. Dersom løsningen ble uklar under tilsetning av vannet, ble anvendelse av vann droppet og aceton ble tilsatt til et endelig volum på 11,0 ml. De oppnådde stokk-løsninger inneholdt 6255 deler pr. million av den spesielle forbindelse. Forsøks-konsentrasjonene i vektedeler av test-forbindelsen pr. million vektdeler av sluttløsningen som ble anvendt i de aksillære stimuleringstestene i tabell I, ble oppnådd ved passende fortynning av stokk-suspensjonene med aceton og vann (50/50 volum/volum). Frø av snittebønner, hvete, agurk, solsikke, lin, bokhvete, tomat, flerårig rug, ring-blomst, soyabønne, hønskirse, vill havre og erter ble plantet i en sandblandet leirjord på en flate med følgende dimensjoner: 88,9 mm bredde x 207 mm lengde x 25,4 mm høyde.

12 til 14 døgn etter utplanting, på det tidspunkt da det første trekoblede blad av snittebønne var minst 3,0 cm langt, ble hverkonsentrasjon av testforbindelsene identifisert i tabell I tilført til en flate som en blad-spray ved anvendelse av et innsugnings-sprøyteapparat-sett ved et luft-trykk på 0,7kg/cm 2(alle flater ble sprøytet i en mengde på 448 g pr. mål). Som en kontroll, ble en vann-aceton-løsning som ikke inneholdt noen testforbindelse, også sprøytet på flaten. Etter tørking, ble alle planteflåtene plassert i et drivhus i en temperastur på 26,7- 2,8°C

og fuktighet på 50 - 5%. Visuelle indikasjoner på aksellær stimulerngsaktivitet ble observert og målt 10 til 14 døgn etter behandling.

Visuelle observasjoner på aksellær stimulering ble målt

ved anvendelse av et tallmessig graderingssystem. Tallmessig gradering fra "0" til "10" ble anvendt for å angi graden av aksellær stimuleringsaktivitet som ble observert sammenlignet med den ubehandlede kontroll. En "0"-gradering indikerer ingen synlig respons, en "5"-gradering indikerer 50% høyere aksillær stimulering enn kontrollen og "10"-gradering indikerer 100% høyere aksillær stimulering enn

kontrollen. Dette graderingssytem indikerer graden av aksillær knoppvekst på storbladede planter og graden av rotskudd hos gressarter sammenlignet med en ubehandlet kontroll. Resultatene er vist i tabell I.

Resultatene i tabell I viser at behandling av planter med visse malonsyrederivat-forbindelser tilveiebringer betydelig økt aksillær stimulering som kan være en indikasjon på økte plante-reproduktive steder resulterende i økt plantebiomasse og/eller økt avlingsutbytte.

Eksempel XXXIX

Effekt av representative malonsyrederivat- forbindelser på avlingsutbytteøkning- hvete

Løsninger av forbindelse 75 ble fremstilt ved enten å oppløse 0,48 g, 0,96 g eller 1,92 g av forbindelsen i 800 ml aceton. Vann pluss 0,2 voluml SurfelK-spray-hjelpestoff ble tilsatt til hver av de ovennevnte løsninger til et sluttvolum på

1600 ml. SurfelK-spray-hjelpestoff er kommersielt tilgjengelig fra Union Carbide Corporation, Danbury, Connecticut.

De ovennevnte preparater ble påført hveten ved å anvende en statistisk behandlingsprosedyre som omfattet 42 separate jordstykker. Hvert jordstykke besto av 8 rader som hver var 914,4 cm i lengde og omtrent 22,9 cm mellom hver rad. Hele jordstykket ble behandlet med de fremstilte løsningene som inneholdt den aktive bestanddel som er identifisert i følgende tabell J. Forsøket ble oppbygd som en tilfeldig fullstendig blokk av 6 forskjellige gjentagelser hvori hve gjentagelse omfattet følgende:

(1) en ubehandlet kontroll; (2) behandling med 0,48 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden angitt i tabell J; (3) behandling med 0,96 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden angitt i tabell J; (4) behandling med 1,92 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden angitt i tabell J; (5) behandling med 0,48 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden T2angitt i tabell J; (6) behandling med 0,96 g pr. jordstykke av forbindelse

75 ved tiden T2angitt i tabell J; og

(7) behandling med 1,92 g pr. jordstykke av forbindelse

75 ved tiden T2angitt i tabell J.

Den ovennevnte preparater ble påført til hvert jordstykke ved anvendelse av et bærbart karbondioksyd-spraysett, idet lufttrykket var omtrent 2,1 kg/cm 2. Tidspunktene for planting, påføring og innhøstning for hver avling er gitt detaljert i tabell J. De høstede hveteavlingene for utbytte-bestemmelse omfattet de indre 609,6 cm av de fire midterste radene i hvert jordstykke (152,4 cm inn fra endene på de fire midterste radene). Gjennomsnittet for verdiene oppnådd for hvert jordstykke i hver gjentagelse ble beregnet for å oppnå resultatene i tabell J.

To uker før høsting, ble hveteplantene fra to separate seksjoner på 929 cm 2 fra hvert jordstykke testet (sub-prøver) og antall blomsterstander og frø pr. blomsterstand ble bestemt. Gjennomsnittet av verdiene av sub-prøvene pr. jordstykke sammen med verdiene oppnådd for hvert jordstykke i hver gjentagelse ble beregnet for å oppnå resultatene i tabell J. Resultatene i tabell J viser at behandling av hvete med visse malonsyrederivat-forbindelser tilveiebringer betydelig økt utbytte sammenlignet med ubehandlet kontroll-hvete.

Som vist i tabell J, kan det økte utbyttet tilskrives den økning i antall blomsterstander eller en økning i antall frø pr. blomsterstand eller en kombinasjon derav.

Eksempel XL

Effekt av representative malonsyrederivat- forbindelser

på økning av avlingsutbyttet - alfalfa

Løsninger av forbindelse 75 ble fremstilt ved å oppløse enten 70 mg, 140 mg eller 280 mg av forbindelsen i 87 ml aceton. Vann pluss 0,2 voluml av det overflateaktive middel Triton X-100 ble tilsatt til hver av de ovennevnte løsninger til et sluttvolum på 174 ml. Det overflateaktive middel Triton X-100 er kommersielt tilgjengelig fra Rohm og Haas Company, Philadelphia, Pennsylvania.

De ovennevnte preparater ble påført på alfalfa ved å anvende en statistisk behandlingsprosedyre omfattende 24 separate jordstykker. Hvert jordstykke målte 152,4 cm x 304,8 cm. Hele jordstykket ble behandlet med de fremstilte løsninger som inneholdt den aktive bestanddel i følgende tabell K. Forsøket ble oppbygd som en tilfeldiggjort fullstendig blokk av seks forskjellige gjentagelser, hvori hver gjentagelse omfattet følgende: (1) en behandlet kontroll; (2) behandling med 70 mg av forbindelse 75 pr. jordstykke 45 døgn etter planting; (3) behandling med 140 mg av forbindelse 75 pr. jordstykke 45 døgn etter planting; og (4) behandling med 280 mg av forbindelse 75 pr. jord-

stykke 45 døgn etter planting.

De ovennevnte preparater ble påført ved anvendelse av et karbondioksyd sykkelspraysett med et lufttrykk på omtrent 2,1 kg/cm 2. 3 uker etter behandling, ble 8 planter pr. jordstykke høstet. Plantene ble oppdelt i stengler og blad, plassert i en tørkeovn og tørket i en periode på 48 timer ved en temperatur på 9°C. Blad- og stengel-komponenter ble veid separat og disse resultater er gitt i tabell K. Total tørr vekt og blad/stengelforhold ble beregnet fra blad- og stengel-tørrvektdataene og disse resultatene er gitt i tabell K. Gjennomsnittet av verdiene som ble oppnådd for hvert jordstykke i hver gjentagelse ble beregnet for å oppnå resultatene i tabell K.

Resultatene i tabell K viser at behandlingen av alfalfa med visse malonsyrederivat-forbindelser tilveiebringer betydelig økt utbytte sammenlignet med ubehandlet kontroll-alfalfa. Som vist i tabell K, utviste den behandlede alfalfa en økning i blad-tørrvekt, en nedgang i stengel-tørrvekt og en økning i total tørrvekt (blad og stengel) sammenlignet med ubehandlet kontroll-alfalfa. En betydelig økning i blad-stengel-forhold for behandlet alfalfa overfor ubehandlet kontroll-alfalfa er vist ved resultatene i tabell K.

Eksempel XLI

Effekt av representative malonsyresyrederivat- forbindelser og økning i avlingsutbyttet - soyabønner

Løsninger av forbindelse 75 ble fremstilt ved å oppløse enten 0,39 g, 0,78 g eller 1,56 g av forbindelsen i 650 ml aceton. Vann pluss 0,2 volum! Surfelk-spray som hjelpestoff ble tilsatt til hver av de ovennevnte løsninger til et sluttvolum på 1300 ml. Spray-hjelpestoffet Surfelk er kommersielt tilgjengelig fra Union Carbide Corporation, Danbury, Connecticut.

De ovennevnte preparater ble påført soyabønneplantene ved

å anvende en statistisk, behandlingsprosedyre omfattende 42 separate jordstykker. Hvert jordstykke besto av fire rader som hver hadde en lengde på 609,9 cm og med omtrent 91,4 cm mellom radene. De midtre to rader i hvert jordstykke ble behandlet med de fremstilte løsninger som inneholdt den aktive bestanddel vist si følgende tabell L. Forsøket ble oppbygd som en tilfeldiggjort fullstendig blokk av seks forskjellige gjentagelser, hvori hver gjentagelse omfattet følgende:

(1) en ubehandlet kontroll; (2) behandling med 0,39 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden angitt i tabell L; (3) behandling med 0,78 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden angitt i tabell L; (4) behandling med 1,56 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden T angitt i tabell L; (5) behandling med 0,39 g pr. jordstykke av forbindelse 75 ved tiden T2angitt i tabell L; (6) behandling med 0,78 g pr. jordstykke av forbindelse

75 ved tiden T2angitt i tabell L; og

(7) behandling med 1,56 g pr. jordstykke av forbindelse

75 ved tiden T2angitt i tabell L.

De ovennevnte preparater ble påført til hvert jordstykke ved anvendelse av et bærbart karbondioksyd spraysett med et visst trykk på omtrent 2,1 kg/cm . Tidspunktene for planting, påføring og hosting er gitt detaljert i tabell L. Den høstede soyabønneavling for utbyttebestemmelse omfattet de indre 304,8 cm av de midterste to rader i hvert jordstykke (152,4 cm inn fra endene av de midtre to rader). Gjennomsnittsverdiene som ble oppnådd for hvert jordstykke (kg soyabønner pr. jordstykke) i hver gjentagelse ble beregnet for å oppnå resultatene i tabell L.

Fire uker etter påføring ved tiden 1^ > °le åtte soyebønne-planter testet fra hvert jordstykke, for å bestemme antall frukter (belger) pr. plante. Gjennomsnittet ble beregnet for verdiene oppnådd for hver plante, for å oppnå resultatene i tabell L.

Resultatene i tabell L viser at behandling av soyabønne-planter med visse malonsyrederivat-forbindelser i bestemte mengder, tilveiebringer betydelig økt utbytte sammenlignet med ubehandlet kontroll-soyabønneplanter. Som visti tabell L, i tillegg til en økning i reelt utbytte (kg soya-bønner pr. jordstykke), utviste de behandlede soyabønne-plantene et økt antall belger pr. plante sammenlignet med ubehandlede kontroll-soyabønneplanter.

Eksempel XLII

Effekt av representative malonsyrederivat- forbindelser

på økning i avlingsutbyttet - soyabønner

Løsninger av forbindelse 75 ble fremstilt ved å oppløse lenten 0,75 g eller 1,5 g av forbindelsen i 125 ml aceton. Vann ble tilsatt til hver av de ovennevnte løsningene til et endelig volum på 250 ml.

De ovennevnte preparater ble påført soyabønneplantene

ved å anvende en statistisk prosedyre omfattende 36 separate jordstykker. Hvert jordstykke besto av fire rader som hver var 762,0 cm lange og med 76,2 cm mellom radene. De midtre to radene i hvert jordstykke ble behandlet med de fremstilte løsningene som inneholde den aktive bestanddel som er identifisert i tabell M i det følgende. Forsøket ble oppbygd som en oppdelt - jordstykke - utgave med seks forskjellige gjentagelser. Forsøket ble oppdelt i to

blokker som følger: blokk 1 besto av de jordstykker som ble behandlet ved første blomstring og blokk 2 besto av de jordstykker som ble behandlet tre uker etter første blomstring. Tilfeldig innen hver blokk var: (1) en ubehandlet kontroll;

(2) behandling med 0,75 g av forbindelse 75; og

(3) behandling med 1,5 g av forbindelse 75.

De ovennevnte preparater ble påført hvert jordstykke ved anvendelse av et bærbart karbondioksyd spraysett med et lufttrykk på o omtrent 2,1 kg/cm 2. Tidspunktene for planting, påføring og høsting er beskrevet detaljert i tabell M.

De midterste to radene i hvert jordstykke ble høstet for å vise utbyttet. Gjennomsnittet av verdiene som ble oppnådd for hvert jordstykke i hver gjentagelse ble beregnet for å oppnå resultatene i tabell M.

Fire uker før høsting, ble fem soyabønneplanter testet for hvert jordstykke, for å bestemme antall frukter (belger) pr. plante. Gjennomsnittsverdiene som ble oppnådd for hver plante ble beregnet, for å oppnå resultatene i tabell M.

Resultatene i tabell M viser at behandling av soyabønne-planter med visse malonsyrederivat-forbindelser i visse mengder tilveiebringer betydelig økt utbytte sammenlignet med ubehandlede kontroll-soyabønneplanter. Som vist i tabell M, i tillegg til en økning i reeelt utbytte (kg soyabønner pr. jordstykke), utviste de behandlede soyabønne-planter et økt antall belger pr. plante sammenlignet med ubehandlede kontroll-soyabønneplanter.

Eksempel XLIII

Effekt av representative malonsyrederivat- forbindelser på økning i avlinqsutbyttet - snittebonner

Løsninger av forbindelse 75 ble fremstilt ved å oppløse enten 1,56 mg, 3,13 mg eller 6,25 mg av forbindelsen i 5 ml aceton hvorpå vann ble tilsatt til et sluttvolum på 10 ml.

I plastpotter med en diameter på 10,2 cm, inneholdende en perlitt-vermiculitt potteblanding (1:2 volum/volum) ble det sådd tre snittebønnefrø (Phaseolus vulgaris var. Cranberry).

5 til 7 døgn etter planting, ble plantene tynnet til en plante pr. potte. 10 til 12 døgn etter planting,på det tidspunkt hvor de første bladene var fullt utfoldet, ble hver konsentrasjon av forbindelse 75 (hver potte ble sprøytet med 1 ml løsning) påført til 10 snittebønne-planter som en bladspray ved anvendelse av et innsugnings-

2

sprayapparat sett med lufttrykk 0,7 kg/cm . Ubehandlede planter ble inkludert som kontroller. Etter tørking, ble alle plantene plassert i et kontrollert miljøkammer av typen Sherer Model FAL22R, med dag/natt-temperaturer på 26,7°C/18,2°C og en daglig 15 timers fotoperiode. 6-7

døgn etter planting, ble plantene fjernet fra det kontrolelrte miljøkammer, høstet og totalt antall frukter (belger) pr. plante ble bestemt. Gjennomsnittsverdiene oppnådd for hver plante ble beregnet til å gi resultatene i følgende tabell N.

Resultatene i tabell N viser at behandling av snittebønne-planter med visse malonsyrederivat-forbindelser tilveiebringer betydelig økt utbytte sammenlignet med ubehandlede kontroll-snittebønneplanter. En betydelig økning i antall frukt (belger) pr. behandlet snittebønneplante mot ubehandlede kontroll-snittebønneplanter, er vist ved resultatene i tabell N.

Eksempel XLIV

Effekt av representative malonsyrederivat- forbindelser

på planteklorofyll- innholdet

Økt klorofyllinnhold kan være en indikasjon på økt foto-syntetisk aktivitet som resultater i økt biomasse og/eller økt avlingsutbytte. Behandling av planter med visse malonsyrederivat-forbindelser, f.eks. forbindelse 75, som beskrevet i det følgende, resulterer i økte klorofyllnivåer.

Løsninger av forbindelse 75 ble fremstilt ved å oppløse enten 1,56 mg, 6,25 mg eller 25,0 mg av forbindelsen i 5 ml aceton hvorpå vann ble tilsatt til et sluttvolum på 10 ml.

I plastpotter med diameter 10,2 cm inneholdende en perlitt-vermiculitt-potteblanding (1:2 volum/volum) ble det sådd tre snittebønnefrø (Phaseolus vulgaris var. Cranberry). 5-7 døgn etter planting, ble plantene tynnet til en plante pr. potte. 11 døgn eller planting, på det tidspunkt hvor de første bladene var fullt utfoldet, ble hver konsentrasjon av forbindelse 75 (hver potte ble sprøytet med 1 ml av løsningen) påført 10 snittebønneplanter som en bladspray ved anvendelse av et innsugnings-sprayapparatsett ved lufttrykk 0,7 kg/cm 2. Ubehandlede planter ble inkludert som kontroller. Etter tørking, ble alle plantene plassert i et veksthus ved en temperatur på 26,7 + 2,8°C og en fuktighet på 50 + 5%. 11 døgn etter behandling, ble 15 skiver (diameter 10 mm) stemplet ut fra de første bladene på hver plante. Hvert sett av 15 skiver ble veid, plassert i et forsøksrør og lagret på is i et mørkt rom. Hvert sett med skiver ble deretter homogenisert i en Waring-blander med 20 ml av en løsning inneholdende 80% aceton/20% vann (volum/volum). De oppnådde suspensjoner ble sentrifugert ved en temperatur på 0-2°C ved 12.000 x g (g = 980 cm sek - 2) i en periode på 5 minutter. Supernatanten som inneholdt klorofyllet ble spart og lysabsorbansen for løsningene ved 645 naometer (nm) og 663 nanometer (nm) ble bestemt ved spektrofotometrisk analyse. Totalt klorofyll (mg klorofyll/g bladvev) ble beregnet i henhold til følgende ligning:

Gjennomsnittsverdiene som ble oppnådd for kontrollen og forbindelse 75 ble beregnet for å oppnå resultatene i følgende tabell 0.

Resultatene i tabell 0 viser at behandling av plantene med visse malonsyrederivat-forbindelser tilveiebringer betydelig økte nivåer av plante-klorofyll sammenlignet med ubehandlede kontroll-planter. Denne økning i plante-klorof yllinnhold kan være en indikasjon på økt plantebiomæse og/eller økt avlingsutbytte.

Eksempel XLV

Effekt av representative malonsyrederivat- forbindelser

på plante- nitrat- reduktase- innhold

Nitrat-reduktase er et substrat-bevirkende enzym som formidler omdannelsen av nitratet til nitritt. Den bevirkende egenskap hos nitrat-reduktase og avhengigheten av enzymnivået på substratnivået, utstyrer planten med en mekanisme for vekstkontroll. Nitrat-reduktase katalyserer det hastighets-begrensende trinn i omdannelsen av nitrat til proteiner. Således, vil økte nivåer av nitrat-reduktase indikere økt potensial for korn og protein-produksjon. Se f.eks. Beevers,L. and R.H. Hageman, 1969, Nitrat Reduction in Higher Plants, Annual Review of Plant Physiology 20: 495-522.

Løsning av forbindelse 75 ble fremstilt ved å oppløse enten 1,56 mg, 6,25 mg eller 25,0 mg av forbindelsen i 5 ml aceton hvorpå vann ble tilsatt til et sluttvolum på 10 ml.

I plastpotter med diameter 10,2 cm inneholdende perlitt-vermikulitt potteblanding (1:2 volum/volum) ble det sådd tre snittebønnefrø (Phaselous vulgaris var. Cranberry). Fem til syv døgn etter planting, ble plantene tynnet til en plante pr. potte. Elleve døgn etter planting, på det tidspunkt hvor det første bladene var fullt utfoldet, ble hver konsentrasjon av forbindelse 75 (hver potte ble sprlytet med 1 ml av løsningen) påført til 10 snittebønne-planter som en bladspray ved anvendelse av et innsugnings-2

sprayapparat Z med lufttrykk 0,7 kg/cm . Ubehandlede planter ble inkludert som kontroller. Etter tørking, ble alle plantene plassert i et veksthus ved en temperatur på 26,7 - 2,8°C og fuktighet 50 - 5%. Syv døgn etter behandling, ble grupper på 5 skiver (diameter i hver skive var 1 cm) kuttet ut tilfeldig fra de første bladene. Skivene ble veid og deretter filtrert to ganger under vakuum i omtrent 30 min. i 30 ml begerglass inneholdende 10 ml av et spesielt medium. Mediumet besto av 0,1 m fosfatbuffer (pH 7,5), 0,02 m kaliumnitrat og 0,1%

(volum/volum) Triton X-100. Det overflateaktive middel Triton X-100 er kommersielt tilgjengelig fra Rohm and

Haas Company, Philadelphia, Pennsylvania.

Begerglassene ble deretter dekket og inkubert i 90 min. ved en temperataur på 32°C. Begynnelsen av inkubasjonsperioden og 20 og 80 min. inne i inkubasjonsperioden, ble frigitt nitrat i mediumet bestemt ved å fjerne prøver på 0,2 ml fra hvert begerglass og plassere det i et prøverør. Til hvert prøverør ble det tilsatt 0,25 ml 1% (vekt/volum) sulfanilamid i 3N HC1 og 0,35 ml 0,02% (vekt/volum) N-(1-naftyl)-etylendiamin-dihydroklorid. Test-rørene fikk stå i 20 min. før optisk tetthet ble målt ved 540 nanometer på et Beckmann DB spektrofotometer. Nitrat-reduktase-aktivitet ble uttrykt som mikromol (M) av dannet nitritt pr. g frisk bladvekt pr. time. Gjennomsnittet av verdiene oppnådd for kontrollen av forbindelse 75 ble beregnet for å oppnå resultatene i følgende tabell P.

Resultatene i tabell P viser at behandling av planter med visse malonsyrederivat-forbindelser tilveiebringer betydelig økte nivåer av nitrat-reduktase sammenlignet med ubehandlede kontrollplanter. Denne økning i plante-nitrat-reduktase-innhold indikerer økt produksjon av planteprotein og/eller økt avlingsutbytte.

Eksempei::XLVI

Effekter av representative malonsyrederivat- forbindelser på økning av avlingsutbyttet- hvete- skudd- dannelse

Løsninger av test-forbindelsers identifisert i tabell Q

i det følgende ble fremstilt for å oppløse forbindelsene i aceton/vann (50:50 volum/volum) inneholdende 0,5% volum/volum av det overflateaktive middel Triton X-100 som

kommersielt er tilgjengelig fra Rohm og Haas Company, Philadelphia, Pennsylvania. Som beskrevet under, ble disse løsningene av test-forbindelser påført hveten i konsentrasjoner på 6,72 g, 13,4 g, 28,0 g, 56,0 g og 112,0 g aktiv bestanddel pr. mål.

Hvete-frø (var. Olaf) ble plantet i en sandblandet leirjord i flater med følgende dimensjoner: 139,7 mm bredde x 228,6 mm lengde x 76,2 mm høyde. Hvete-frøene ble sådd på to forskjellige måter som følger: 4 rader (127,0 mm lengde) pr. flate, 10 frø pr. rad (flate nr. 1); og 2 rader

(127,0 mm lengde) pr, flate, 5 frø pr. rad (flate nr. 2).

11 døgn etter planting ved 2. til 3. bladvekst-trinn av

hveten, ble der konsentrasjon av test-forbindelsene som er identifisert i tabell Q påført til en separat flate som en bladspray ved anvendelse av et innsugnings-sprayapparat Z ved lufttrykk 0,7 kg/cm 2(alle flater ble sprøytet med en konsentrasjon på 111,6 1 pr. mål). Som en kontroll-ble en vann-aceton-løsning som ikke inneholdt noen testforbindelse også sprøytet på separate flater. Etter tørking, ble alle flatene plassert i en veksthus ved en temperatur på 26,7<->2,8°C og fuktighet på 50<->5%. Målte indikasjoner på skudd-dannende aktivitet ble observert og registrert 15 døgn etter behandling for hveten som ble sådd på flate nr. 1 og 20 døgn etter behandling på hveten som ble sådd på flate nr. 2.

Antall vegetative skudd pr. frø ble bestemt ved reell tell-ing. Resultatene som er vist i tabell Q gir gjennomsnittet

av tre gjentagelser. Prosent økning i skudd-dannelse er basert på den ubehandlede kontroll.

Resultatene i tabell Q viser at behandling av hvete med visse malonsyrederivat-forbindelser tilveiebringer en betydelig©kning i skudd-dannelse sammenlignet med ubehandlet kontroll-hvete.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for økning av avlingsutbytte, karakterisert ved at påføring til avlingen av en effektiv mengde, som er tilstrekkelig til å øke avlingsutbyttet, av en forbindelse med formel:

   hvori: R^ og R2 er uavhengig et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet hvori de tillatte substituenter (Z) er like eller forskjellige og er en eller flere hydrogen, halogen, alkylkarbonyl, alkylkarbonylalkyl, formyl, alkoksykarbonylalkyl, alkoksykarbonylalkyltio, polyhaloalkenyltio, tiocyano, propargyltio, hydroksyimino, alkoksyimino, trialkylsilyloksy, aryldialkylsilyloksy, triarylsilyloksy, formamidino,alkylsulfamido, dialkylsulfamido, alkoksysulfonyl, polyhaloalkoksysulfonyl, hydroksy, amino, azido, azo, aminokarbonyl, alkylaminokarbonyl, hydrazino, dialkylaminokarbonyl, aminotiokarbonyl, alkylaminotiokarbonyl, dialkylaminotiokarbonyl, nitro, cyano, hydroksykarbonyl og derivat-salter, formamido, alkyl, alkoksy, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkoksykarbonyl, substituert amino hvori de tillatte substituenter er de samme eller forskjellige og er en eller to propargyl, alkoksyalkyl, alkyltioalkyl, alkyl, alkenyl, haloalkenyl eller polyhaloalkenyl; alkyltio, polyhaloalkyltio, alkylsulfinyl, polyhaloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, polyhaloalkylsulfonyl, alkylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, polyghaloalkylsulfonylamino, polyhalo-alkylkarbonylamino, trialkylsilyl, aryldialkylsilyl, triarylsilyl, sulfonsyre og derivat-salter, fosfonsyrer og derivatsalter, alkoksykarbonylamino, alkylaminokarbonyloksy, dialkylaminokarbonyloksy, alkenyl, polyhaloalkenyl, alkenyloksy, alkynyl, alkynyloksy, polyhaloalkenylosky, polyhaloalkynyl, polyhaloalkynyloksy, polyfluoralkanol, cyanoalkylamino, semikarbazonometyl, alkoksykarbonylhydrazonmetyl, alkoksyiminometyl, usubstituert eller substituert aryloksy-iminmetyl, hydrazonmetyl, usubstituert eller substituert arylhydrazonmetyl, en hydroksy-gruppe kondensert med et mono-, di- eller poly-sakkarid, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, alkoksyalkyl, aryloksy, aralkoksy, aryltio, aralkyltio, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, arylsulfinyl, arylsulfonyl, haloalkylsulfinyl, haloalkylsulfonyl, haloalkenyloksy, haloalkynyloksy, haloalkynyltio, haloalkenylsulfonyl, polyhaloalkenylsulfonyl, isocyano, aryloksysulfonyl, propargyloksy, aroyl, haloacyl, polyhaloacyl, aryloksykarbonyl, aminosulfonyl, alkylaminosulfonyl, dialkylaminosulfonyl, arylaminosulfonyl, karboksyalkoksy, karboksyalkyltio, alkoksykarbonylalkoksy, acyloksy, haloacyloksy, polyhaloacyloksy, aroyloksy, alkylsulfonyloksy, alkenylsulfonyloksy, arylsulfonyloksy, haloalkylsulfonyloksy, polyhaloalkylsulfonyloksy, aroylamino, haloacylamino, alkoksykarbonyloksy, arylsulfonylamino, aminokarbonyloksy, cyanato, isocyanato, isotiocyano, cykloalkylamino, trialkylammonium, arylamino, aryKalkyDamino, aralkylamino, alkoksyalkylfosfinyl, alkoksyalkylfosfintioyl, alkoksyhydroksy-fosfinyl, dialkoksyfosfino, hydroksyamino, alkoksyamino, aryloksyamino, aryloksyimino, okso, tiono, diazo, alkyliden, alkylimino, hydrazono, semikarbazono, dialkylsulfonium, dialkylsulfuranyliden, dialkyloksosulfuranyliden,

   og R_ er uavhengig hydrogen eller derivat-salter, eller et substituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en substituert eller usubstituert, forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon hvori de tillatte substituenter er Z; Yl°^ Y2 er uavnengig et substituert eller usubstituert heteroatom hvori de tillatte substituenter er; Y.j og Y4 er uavhengig hydrogen, eller et substituert eller usubstituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en substituert eller usubstituert, forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon, eller halogen, alkylkarbonyl, formyl, alkylkarbonylalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkoksykarbonylalkyltio, polyhaloalkenyltio, tiocyano, propargyltio, trialkylsilyloksy, aryldialkylsilyloksy, triarylsilyloksy, formamidino, alkylsulfamido, dialkylsulfamido, alkoksysulfonyl, polyhaloalkoksysulfonyl, hydroksy, amino, hydrazino, aza, aminokarbonyl, alkylaminokarbonyl, azido, dialkylaminokarbonyl, aminotiokarbonyl, alkylaminotiokarbonyl, dialkylaminotiokarbonyl, nitro, cyano, hydrksykarbonyl og derivat-salter, formamido, alkyl, alkoksy, polyhaloalkyl, poiyhaloalkoksy, alkoksykarbonyl, substituert amino hvori de tillatte substituenter er de samme eller forskjellige fra en eller to propargyl, alkoksyalkyl, alkyltioalkyl, alkyl, alkenyl, haloalkenyl eller polyhaloalkenyl; alkyltio, polyhaloalkyltio, alkylsulfinyl, polyhaloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, polyhaloalkyllsulfo-nyl, alkylsuifonylamino, alkylkarbonylamino, polyhaloalkyl-sulf onylamino, polyhaloalkylkarbopylamino, trialkylsilyl, aryldialkylsilyl, triarylsilyl, sulfonsyre og derivat-salter, fosfonsyrer og derivatsalter, alkoksykarbonylamino, alkylaminokarbonyloksy, dialkylaminokarbonyloksy, alkenyl, polyhaloalkenyl, alkenyloksy, alkynyl, alkynyloksy, polyhaloalkenyloksy, polyhaloalkynyl, polyhaloalkynyloksy, polyfluoralkanol, cyanoalkylamino, semikarbazonmetyl, alkoksykarbonylhydrazonmetyl, alkoksyiminometyl, usubstituert eller substituert aryloksyiminometyl, hydrazonmetyl, usubstituert eller substituert arylhydrazonmetyl, en hydroksy-gruppe kondensert med et mono-, di- eller poly-sakkarid, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, alkoksyalkyl, aryloksy, aralkoksy, aryltio, aralkyltio, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, arylsulfinyl, arylsulfonyl, haloalkylsulfinyl, haloalkylsulfonyl, haloalkyloksy, haloalkynyloksy, haloalkynyltio, haloalkenylsulfonyl, polyhaloalkenylsulfonyl, isocyano, aryloksysulfonyl, propargyloksy, aroyl, haloacyl, polyhaloacyl, aryloksykarbonyl, aminosulfonyl, alkylaminosulfonyl, dialkylaminosulfonyl, arylaminosulfonyl, karboksyalkoksy, karboksyalkyltio, alkoksykarbonylalkoksy, acyloksy, haloacyloksy, polyhaloacyloksy, aroyloksy, alkylsulfonyloksy, alkenylsulfonyloksy, aryl-sulf onyloksy , haloalkylsulfonyloksy, polyhaloalkylsulfonyloksy, aroylamino, haloacylamino, alkoksykarbonyloksy, arylsulfonylamino, aminokarbonyloksy, cyanato, isocyanato, isotiocyano, cykloalkylamino, trialkylammonium, arylamino, arylalkylamino, aralkylamino, alkoksyalkylfosfinyl, alkoksyalkylfosfintioyl, alkylhydroksyfosfinyl, tialkoksyfosfino, hydroksyamino, alkoksyamino, aryloksyamino,

   hvori de tillatte substituenter er Z; eller Y_ og Y^ er sammen okso, tiono, diazo, = X eller = X - R^ , eller substituert eller usubstituert alkyliden, alkylimino, hydrazono, dialkylsulfonium, dialkylsulfuranyliden, dialkyloksysulfuranyliden, semikarbazono, dialkylsulfonium, dialkylsulfuranyliden, dialkyloksosulfuranyliden, hydroksimino, alkoksyimino eller aryloksyimino hvori de tillatte substituenter er Z; eller Y^ og Y^ kan være bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet hvori de tillatte substituenter er; og Y- og Yg er uavhengig oksygen eller svovel; hvori: X er en kovalent enkeltbinding eller dobbeltbinding, et substituert eller usubstituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en substituert eller usubstituert, forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhver kombinasjon hvori de tillatte substituenter er Z; R.j er et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet hvori de tillatte substituenter eer Z; eller er et substituert heteroatom eller substituert karbonatom, eller en substituert eller usubstituert, forgrenet eller rett kjede inneholdende to eller flere karbonatomer eller heteroatomer i enhverkombinasjon hvori de tillatte substituenter er Z; og Y^q eruavhengig oksygen eller svovel; Yg og Yg er uavhengig oksygen, svovel, amino, eller en kovalent enkeltbinding; og R^ og Rj. er uavhengig hydrogen eller substituert eller usubstituert alkyl, alkenyl, alkynyl, polyhaloalkyl, fenyl eller benzyl hvori de tillatte substituenter er Zj eller et saltderivat foretrukket valgt blant et alkalimetall, et jordalkalimetall, ammonium, alkylammonium, poly-haloalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium eller blandinger derav.2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: R^ , R2 , Y^ , Y2, Yg, Yg og Z er som angitt i krav 1 og Y^ og Y^ er sammen oksygen, tiono, diazo, = X eller = X - R.j, eller substituert eller usubstituert alkyliden, alkylimino, hydrazono, dialkylsulfonium, dialkylokso-sulfonium, semikarbazono, dialkylsulfonium, dialkylokso-sulfonium, hydroksyimino, alkoksyimino eller aryloksyimino hvori de tillatte substituenter er Z.3. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: R^ , R2 , Y^ , Y2 , Y^ , Yg og Z er som angitt i krav 1 og Y.j og Y4 er bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke- aromatisk ringsystem, eller et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet hvori de tillatte substituenter Z. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: Z'g er lik eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH=CH-; Y'38 er 0,S, NH eller N( alkyl); og R 1 ^ er hydrogen, ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, poly(hydroksyalkyl)ammonium, et alkalimetall eller jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert alkyl, hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, alkoksyalkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksy alkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkyl, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl; hvori de tillatte substituenter er Z som angitt i krav 1.5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   Z'g er den samme eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH -; Y'3 g er 0, S, NH eller N-(alkyl); og R'g er et derivatsalt, eller Z er som angitt i krav 1. 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori:i <z> 'l0 er & en samme eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aaroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-;

   Y'4 og Y'g er uavhengig hydrogen eller substituert eller usubstituert halogen, alkyl, alkenyl, alkoksy, alkyltio, cyano, nitro, formyl, amino, hydroksy, alkylkarbonyl, dialkoksyalkyl, alkylkarbonylamino, formylamino, hydroksyalkyl, polyhaloalkyl eller haloalkyl; eller Y'4 og Y'5 kan være bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert,karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem holdt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem eller et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet, og R'g er hydrogen, ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall e <v> ller jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert alkyl, hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, alkoksyalkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksy alkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoskykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, amino- sulfonylalkyl, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl; hvori de tillatte substituenter er Z som angitt i krav 1. 7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: Z'^ er lik eller forskjellig og er en eller flere hydroge, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-; Y'g er hydrogen eller alkyl; Y'7 , Y'g, Y'g og Y'0 er uavhengig hydrogen, halogen eller alkyl; Y'41 er 0, S, NH eller N-(alkyl); og R'^Q er hydrogen, ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall eller jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert alkyl, hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksy- i karbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, j merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, alkoksyalkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkyl, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl; hvori de tillatte substituenter er Z som angitt i krav 1. 8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: Z'12 er lik eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-; Y'll' Y'l2' <Y> 'l3' <Y> 'l4' <Y> 'l5°9 Y'l6 er uavhengig hydrogen, halogen eller alkyl; Y'42 er 0, S, NH eller N-(alkyl); og R'j^ er hydrogen, ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall eller jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert alkyl, hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkyl-sulf inylalkyl , acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, akoksy-alkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarboamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkyl, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl; hvori de tillatte substituenter er Z som angitt i krav 1. 9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   Z'- 3 er lik eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy-alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-; Y'17 er hydrogen eller alkyl; <Y> 18' <Y>19' Y <*>2009 Y'21 eru avnengig hydrogen, halogen eller alkyl; Y'43 er 0, S, NH eller N-(alkyl); og R'^2 er et derivatsalt, eller Z er som angitt i krav 1. 10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: Z'^4 er lik eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-; Y'21 , Y'22,<Y> '23' <Y*> 24'<y>,2509 Y26 er" avhengig hydrogen, halogen eller alkyl; Y'44 er 0, S, NH eller N-(alkyl); og R'^3 er et derivatsalt, eller Z er som angitt i krav 1. 11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: Z'^ er lik eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-;

   Y'28 kompletterer et substituert eller usubstituert karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem eller et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; Y'45 er 0, S, NH eller N-(alkyl); og R'14 er et derivatsalt, eller Z er som angitt i krav 1.12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formel:

   hvori: Z1^ er lik eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, alkyl-amino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-; Y'29 er 0, S, NH eller N-(alkyl); y^Q og Y'-^ er uavhengig hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, alkenyl, alkynyl, alkyl, alkoksy, alkyltio, cyano, nitro, formyl, amino, hydroksy, alkylkarbonyl, dialkoksyalkyl, alkylkarbonylamino, formylamino, hydroksyalkyl, polyhaloalkyl eller haloalkyl; eller Y 30 09 Y 31 er bundet sammen for å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; Y'46 0, S, NH eller N-(alkyl); og R'^ g er et derivatsalt, eller Z er som angitt i krav 1. 13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formelen:

   hvori: Z'17 er lik eller forskjellig og er en eller flere hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-;

   Y 133 og Y'34 er uavhengig hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, alkyl, alkoksy, alkyltio, polyhaloalkyl eller haloalkyl; eller Y'__ og Y <*>24 kan være bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; Y'47 er 0, S, NH eller N-(alkyl), og R <1>^ er et derivatsalt, eller Z er som angitt i krav 1. 14. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har formelen:

   hvori:R'^7 er et substituert eller usubstituert heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, eller et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet;

   Y'3 g og Y'37 er uavhengig hydrogen, eller substituert eller usubstituert halogen, alkenyl, alkynyl, alkyl, alkoksy, alkyltio, cyano, nitro, formyl, amino; hydroksy, alkyl karbonyl, dialkoksyalkyl, alkylkarbonylamino, fonnylamino, hydroksyalkyl, polyhaloalkyl eller haloalkyl; eller .Y'3g og Y'37 kan være bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; Y'48 er 0, S, N eller N-(alkyl); og R'^q er et derivatsalt, eller Z er som angitt i krav 1. 15. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen har en - av formlene valgt blant:

   16. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, ti! I •* * V 1 8 6 1 % " e 4 " !••» tUferes e er T, 1 Z P"i0de *" »lan«-™^tiv vekstfase eller x sn penods under p lante -reproduktiv vekstfase. j 17. Fremgangsmåte som angitt i krav I, k*rakteriR»^. til avlingen i en\ " forbindel— tilferes lingen x en konsentrasjon fra omtrent 0,112 til omtrent 11.200 g av forbindelsen pr. mål/ j foretrukket fra 1,12 til 1.680 g pr. mål. 18.. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen tilføres til avlingen i en konsentrasjon fra omtrent 1,12 til omtrent 1.680 g av forbindelsen pr. mål 19. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karaakterisert ved at avlingen er enhver landbruksmessig eller hagebruksmessig avling, prydbusk eller gresstorv, særlig valgt fra mais, bomull, søtpoteter, hvite poteter, alfalfa, hvete, rug, ris, bygg, havre, dura, tørre bønner, soya-bønner, sukkerroer, solsikker, tobakk, tomater, canola, deciduous-frukt, sitrus-frukt, te, kaffe, oliven, ananas, banan, sukkerrør, kakao, oljepalme, urte-bedplanter, kratt, gresstorv, pyrdplanter, bartrær, trær og blomster. 30.. En forbindelse, karakterisert ved formelen valgt fra følgende:

   hvori: er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH -; n er en verdi fra 0 til 5; <Y>1 ;L er 0, S eller NR? hvori R? er hydrogen eller alkyl; Y12 er 0, S, NH eller N-(alkyl); og Rg er ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkyl ammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall eller jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, alkoksyalkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acyl aminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkyl, alkylamino- sulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl;

   hvori: Z.j er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH=CH-; n er en verdi fra 0 til 5; Y17 er 0,S eller NR^ hvori R^ er hydrogen eller alkyl; Y18 er 0 eller S; Y^ gOgY2Q er bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert,karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; og R^ q er hydrogen, ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall eller jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert alkyl, hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksy alkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksy alkyltioalkyl, alkoksyalkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkyl, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl; hvori de tillatte substituenter er Z som angitt i krav 1. 2i t Forbindelse som angitt i krav20 , karakterisert ved følgende formel:

   hvori: er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alakoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-; n er en verdi fra 0 til 5; Y^ er 0, S eller NR^ hvori R- er hydrogen eller alkyl; Y12 er 0,S, NH eller N-(alkyl); og Rg er ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall eller jordalkalimetall eller substituert eller usbustituert hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, alkoksyalkylsulf onylalkyl, poly(oksyalkylen)alkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkyl, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl; hvori de tillatte substituenter er som angitt for Z i krav 20. 22. Forbindelse som angitt i krav 20, karakterisert ved formelen:

   hvori: Z- er uavhengig substituert eller usubstituert halogen, haloalkyl, polyhaloalkyl, polyhaloalkoksy, alkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl, aryl, aryloksy, aryltio, arylsulfonyl, nitro, cyano, dialkoksyfosfinyl, acyl, aroyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, acylamino, sulfonylamino, alkylsulfonylamino, acyloksy, alkenyl eller -CH=CHCH =CH-; n er en verdi fra 0 til 5; Y^^ er 0, S eller NR^ hvori R^ er hydrogen eller alkyl; Y18 er 0 eller S; <Y>1909 Y20 er bundet sammen til å danne et substituert eller usubstituert, karbocyklisk eller heterocyklisk ringsystem valgt fra et monocyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et bicyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem, et polycyklisk aromatisk eller ikke-aromatisk ringsystem og et brodannet ringsystem som kan være mettet eller umettet; og R^ q er hydrogen, ammonium, alkylammonium, polyalkylammonium, hydroksyalkylammonium, polyhydroksyalkylammonium, et alkalimetall eller jordalkalimetall eller substituert eller usubstituert alkyl, hydroksyalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkylaminoalkyl, dialkylaminoalkyl, aryl, merkaptoalkyl, alkyltioalkyl, aryltioalkyl, aryloksyalkyl, alkylsulfonylalkyl, alkylsulfinylalkyl, acylalkyl, aroylalkyl, dialkoksyfosfinylalkyl, diaryloksyfosfinylalkyl, hydroksyalkyltioalkyl, hydroksyalkylsulfonylalkyl, alkoksyalkyltioalkyl, alkoksyalkylsulfonylalkyl, polyoksyalkylenalkyl, cyanoalkyl, nitroalkyl, alkylidenamino, karbamoylalkyl, alkylkarbamoylalkyl, dialkylkarbamoylalkyl, aminoalkyl, acylaminoalkyl, acyloksyalkyl, alkoksykarbonylaminoalkyl, cyanoaminoalkyl, karbamoyloksyalkyl, alkylkarbamoyloksyalkyl, dialkylkarbamoyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, alkoksykarbonyltioalkyl, aminosulfonylalkyl, alkylaminosulfonylalkyl eller dialkylaminosulfonylalkyl ; hvori de tillatte substituenter er som angitt for Z i krav 20.„23# Forbindelse som angitt i krav 20, karakterisert ved følgende formel:

   24. - Et preparat for økning av avlingsutbyttet, karakterisert ved at det omfatter en tålbar bærer og en effektiv mengde av en forbindelse som angitt i krav 20, som er tilstrekkelig til å øke avlings- ; utbyttet. Malonsyrederivat-forbindelser, fremgangsmåter for deres fremstilling og deres anvendelse for økning av avlingsutbyttet.