NO873695L - Dentalt implantat av skruetypen og fremgangsmaate for bruk av samme. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører dentale implantater, og nærmere bestemt underhudsimplantater av skruetypen.

Implantater av skruetypen er velkjent i teknikkens stand.

US patent nr. 3 499 222 viser implantater av skruetypen

som kan begraves i pasientens gommeben i et tannløst område. Implantatet har et gjenget nedre parti som kan skrus inn i en åpning dannet i benet etter at bløtvevet er for-skjøvet. Et kroneparti rager ut over benet og benyttes til understøttelse for en kunstig dental innretning, f.eks. en kunstig tann eller en bro.

I senere år har underhudsimplantater fremkommet hvor de gjengede partier av implantatene kan innsettes fullstendig i benet. De kan deretter dekkes med bløtvev og forbli på plass mens nytt ben vokser rundt implantatet og gjennom såkalte ventilasjonshull i dette. Når implantatet er fast forankret i det nye ben (etter 3 til 6 måneder), åpnes bløtvevet på nytt og et øvre stolpeparti skrus inn i implantatpartiet og benyttes for montering av den kunstige dentale anordning.

Ved installasjonen av implantatpartiet i pasientens ben er det fordelaktig dersom implantatet er selvgjengende i en boring dannet i benet. Dette bevirker bedre forankring.

Det er også fordelaktig dersom bensplintene som dannes under den selvgjengende operasjon anbringes i boringen eller åpningen, fordi disse splinter fremskynder raskere benvekst på grunn av sin autogene natur.

For å innrette den kunstige tann eller en annen dental anordning med pasientens øvrige tenner, kan det være nød-vendig å anbringe stolpepartiet i en vinkel med implantatpartiet. Dette kan oppnås ved å bøye stolpepartiet slik at dets hode danner en vinkel med det gjengede skaft.

Denne bøyning kan oppnås før stolpen skrus inn i implantatpartiet, eller etterpå. Dersom stolpen bøyes før den festes til implantatet, er riktig innretning vanskelig å oppnå. Dersom den bøyes etter befestigelsen, foreligger det risiko for at for stor påkjenning utøves på implantatpartiet slik at det løsner i benet og svikter. Bøyning av stolpen kan også utmatte metallet i stolpen og forårsake brudd.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et dentalt implantat

som i sin foretrukne form er av underhuds-skruetypen, med en langsgående kanal eller spalte gjennom gjengene for å forbedre deres selvgjengende evne. Implantatet har også

en vinklet dreibar forbindelse for at stolpen som skal understøtte en kunstig dentalanordning kan plasseres i riktig innretning med pasientens øvrige tenner uten å utsette implantatet for påkjenninger.

I en illustrerende utførelse av oppfinnelsen omfatter implantatpartiet av anordningen et gjenget område som inneholder en langsgående kanal gjennom et parti av de ytre deler av gjengene. Kanalen er bredere ved sin bunn. En side av kanalen befinner seg i rett vinkel med implantatets omkrets slik at det dannes en skjærekant som bidrar til å gjøre implantatet selvgjengende når det installeres i et ben eller en åpning i pasientens ben. Den andre side av kanalen danner en skjev vinkel med omkretsen.

Kanalen styrer bensplinter som dannes under gjengingen av implantatet mot bunnen av boringen i benet. Ved å av-slutte kanalen under de øverste gjenger forhindres epitel-vevet fra å vokse ned i benet langs kanalen.

Stolpen eller festepartiet av implantatet som understøtter en kunstig dentalanordning kan være et rett parti som anordningen er skrudd fast til. I situasjoner hvor det må danne en vinkel med implantatpartiet, kan imidlertid festet utgjøre en del som er adskilt fra implantatpartiet og som kan være festet til dette i en vinkel ved hjelp av et forbindelsesparti på festet. Forbindelsespartiet kan ha form av en roterbar avskrådd krave, et kuleledd eller andre egnede midler som gjør det mulig for stolpen å svinge om aksen av implantatpartiet og/eller innta forskjellige vinkler i forhold til denne akse. Midler er anordnet for å fastholde festet og hindre det i å bevege seg i forhold til implantatpartiet når det først er bragt på plass. Som et resultat av dette kan implantatet innta en forøn-sket vinkel for å sikre riktig innretning av den kunstige dentalanordning med pasientens øvrige tenner langs messial-planet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en ny kirurgisk fremgangsmåte. Ifølge denne fremgangsmåte utføres det et snitt i bløtvevet som dekker ryggen av gommebenet. Dette underliggende ben blir deretter eksponert, og et hull bores i benet i tilstrekkelig dybde til å holde anordningens implantatparti. Boringen gjøres litt mindre enn diameteren av implantatanordningen og utføres i en slik vinkel at implantatpartiet kan samvirke med den hovedsakelige del av det tilgjengelige ben. Deretter skrus implantatet inn i det gjenværende ben rundt boringen under bruk av dets selvgjengende gjenger og det selvgjengende trekk ved kanalen som forløper langsetter implantatet. Vanligvis blir implantatet satt så dypt at det befinner seg under den øvre flate av benet og er fullstendig begravet i benet.

Under innsetningsprosedyren fjernes bensplinter fra boring-ens vegger når sporene utformes i benet for gjengene på implantatet. Disse bensplinter faller langs kanalen til bunnen av boringen og hjelper til å fremme veksten av nytt ben, som fast forankrer implantatet på plass.

Innskruingen av implantatpartiet kan utføres ved hjelp av et sekskantet fremspring eller en utsparing plassert ved den frie ende av implantatpartiet. Dette sekskantete parti forbindes med en skrunøkkelanordning for innskruing av implantatet i benet.

Når implantatet er bragt på plass, kan et deksel av minimal høyde festes til den eksponerte overflate av implantatpartiet ved hjelp av en skrue som er ført gjennom dekselet og skrudd inn i en åpning i overflaten. Bløtvevet kan deretter sys sammen over implantatdekselet. Nytt ben kan så vokse og forankre dekselet og implantatet fast på plass. Flere uker eller måneder senere blir bløtvevet åpnet på nytt og dekselet fjernet. Et gjenget feste eller en stolpe festes så i den gjengede åpning i enden av implantatpartiet. Dette feste benyttes for understøttelse av den kunstige dentalanordning.

Vinkelen som implantatpartiet er festet i benet med behøver ikke være den som gir den beste innretning av den kunstige tann eller dentalanordning med pasientens øvrige tenner. Derfor omfatter festet et vinklet, dreibart forbindelsesparti for befestigelse av festet til implantatpartiet.

I en utførelse benyttes det faste vinklede anordninger som roteres om implantatets lengdeakse, og i en annen utfør-else er delen kontinuerlig dreibar til enhver forønsket vinkel. I begge tilfeller blir festet eller understøttel-sen for den kunstige tann låst etter at den er bragt i riktig vinkel slik at det forblir i denne stilling. Til slutt lukkes bløtvevet rundt festet, og den kunstige tann eller brounderstøttelse sementeres eller skrus fast til festet.

De forannevnte og andre trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremstå tydeligere av følgende detaljerte beskrivelse av de utførelseseksempler som er vist på vedføyede teg-ninger , hvor: Fig. 1 er et skjematisk snitt av en pasients ansikt og viser gommeryggen med et implantat av skruetypen ifølge foreliggende oppfinnelse installert i denne; Fig. 2 er et riss i større målestokk av implantatpartiet av anordningen på fig. 1, med et utvendig sekskantet fremspring ; Fig. 3 er et grunnriss av implantatpartiet på fig. 2 og viser det utvendige sekskantparti; Fig. 4 er et snitt gjennom implantatpartiet pa fig. 2 langs linjen 4-4 og viser tverrsnittsformen av kanalen ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 5 er et implantatparti av et skruetypeimplantat ifølge foreliggende oppfinnelse med en innvendig sekskantet utsparing ; Fig. 6 er et utførelseseksempel på et fullført skruetypeimplantat med et vinklet, gjenget skaft festet til dette. Fig. 7 er et snitt av et kuleledd-forbindelsesparti av et feste ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 8 viser en modifikasjon av kuleleddet på fig. 7; Fig. 9 viser en ytterligere modifikasjon av kuleleddet på fig. 7; Fig. 10 er et kuleledd-forbindelsesparti med en stasjonær kule ; Fig. 11 er et sideriss av et deksel ifølge foreliggende oppfinnelse; og Fig. 12 og 13 er hhv. frontriss og sideriss i snitt av en kunstig tann med et feste ifølge fig. 7.

Foreliggende oppfinnelse vedrører i det minste et todelt dentalimplantat av skruetypen, dvs. et implantatparti 10 som er begravd i pasientens ben og en stolpe eller et festeparti 20 som er befestiget til implantatpartiet og som understøtter en kunstig tannkonstruksjon 30. Som vist på fig. 1, er et implantatskrueparti 10 plassert i en boring i gommeryggen 11 i en vinkel som bringer det i sentrum av det tykkeste parti av det friske tilgjengelige ben. Festet 20 er festet både til implantatpartiet 10 og den kunstige tann 30, og det er anbragt slik at tannen befinner seg i en vinkel med implantatet, slik at tannen er riktig

innrettet.

På fig. 2 og 3 er skrueimplantatpartiet 10 på fig. 1 vist

i større detalj. Dette implantatparti 10 har gjenger 13 som strekker seg over det midlere område av implantatpartiet. Disse gjenger kan ha flat bunn og skrå oppad slik at de danner en juletreform i tverrsnitt. Den nedre halv-del av implantatpartiet 10 inneholder et hulrom 14 (vist med brutt linje). Rundt den nedre ende av implantatet er det anbragt hull eller ventilasjonsåpninger 16, 16a og 16b, som forløper fra utsiden inn til det innvendige hulrom 14. formålet med disse åpninger er å la nytt ben gro gjennom dem og inn i det sentrale hulrom for å forankre implantatet fast i pasientens ben. Den øvre flate 17 på implantatpartiet danner en gjenget åpning 19, som benyttes til å forbinde festet 20 med implantatpartiet 10. Den utragende struktur 12 som danner flaten 17, har sekskantet form, slik det tydeligere fremgår av fig. 3. Den sekskantete form gjør det mulig å benytte et verktøy, f.eks. en skrunøkkel, for å rotere implantatpartiet for å skru det inn i pasientens ben.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det skåret en kanal 18 gjennom gjengene 13 og eventuelt inn i det ytre hus av implantatpartiet 10. Som vist med brutt linje på fig. 3 og i snitt på fig. 4, er kanalen 18 én av tre kanaler 18, 18a, 18b i et typisk implantatparti. Disse kanaler er laget slik at de skjærer respektive åpninger 16, 16a og 16b, som er anbragt i en innbyrdes vinkel på 120° rundt omkretsen av implantatpartiet 10. Kanalene strekker seg ikke helt opp til den øvre flate 12 for å forhindre at bløtvev vokser ned langs kanalen og for å forhindre inntrengning av mat og bakterier. Det skal påpekes i forbindelse med fig. 4 at kanalene 18 har en kant som danner omtrent 90° med omkretsen av implantatet, dvs. flaten 18' og en annen mere skrå kant, dvs. flaten 18".

Under installasjon av implantatet utføres det et snitt i gommevevet til pasienten, og det underliggende ben ekspo- neres. Deretter benyttes et bor til å danne en åpning eller et hull i benet som er litt større i diameter enn hovedlegemet 10 av implantatpartiet, men som ikke er så stor som diameteren av gjengene 13. En bredere forsenk-ningsboring kan anordnes for å gi plass for et beskyttel-sesdeksel, slik det skal forklares i det følgende. Deretter innføres implantatet i åpningen i benet opptil den første gjenge. Et verktøy, såsom en skrunøkkel, benyttes til å rotere implantatet via det sekskantete parti 12. Gjengene 13 er laget selvgjengende slik at implantatpartiet vil begynne å skru seg inn i pasientens ben. Om nødvendig kan en bengjengetapp benyttes for å danne spor i det harde øvre kortikale ben før innsetting av implantatpartiet. Den rettvinklede flate 18' av kanalen har også selvgjengende egenskaper for å lette innføringen av implantatet så snart det har nådd dybden av kanalene 18. Ytterligere dreining av implantatet bevirker at de rettvinklede flater 18' skraper bort ben etter hvert som implantatet skrus inn og skyver de resulterende bensplinter foran seg. Dette bevirker at bensplintene faller ned gjennom kanalene 18 og inn i området for åpningene 16, hvor de kan trenge inn i det indre hulrom 14. For å lette dette er kanalene 18 gjort bredere mot åpningene 16.

Som et resultat av denne konstruksjon vil bensplintene som dannes under innføringen av implantatet ha en tendens til å samle seg ved bunnen av implantatet i pasientens ben.

På grunn av den autogene natur av disse bensplinter vil

de fremme veksten av nytt ben i området og påskynde dannel-sen av nytt ben rundt og gjennom implantatet, slik at det forankres raskere på plass.

På fig. 5 er det vist et implantatparti 10 som er nesten identisk med det som er vist på fig. 1. Hovedforskjellen er at istedenfor å ha et sekskantet fremspring som kan benyttes for å utøve et dreiemoment på implantatet, er det anordnet en sekskantet utsparing 12'. I tillegg er den gjengde åpning 19' gjort noe mindre og er plassert ved bunnen av den sekskantede utsparing 12'. Som tidligere forklart, benyttes den gjengede åpning 19' til å feste anordningens implantatparti til festepartiet. Én utførelse av en slik befestigelse er vist på fig. 6.

På fig. 6 er det øvre parti av implantatpartiet 10 vist delvis bortskåret og delvis i snitt. Det er vist delvis bortskåret for å vise det indre hulrom 14 og gjengene 13. Den øvre del av implantatpartiet er vist i snitt. Dette implantatparti er likt det som er vist på fig. 5, med en sekskantet utsparing 12' for å skru implantatet på plass i benet. Som vist på fig. 6, er implantatpartiet 10 forbundet med et festeparti 20 som omfatter en overgangs-krave 21, et vinklet gjenget skaft 24 og en tannunderstøt-tende sylinder 31. Det gjengede skaft 24 er med sin nedre ende skrudd inn i den gjengede åpning 19' i implantatpartiet 10. Den øvre ende av det gjengede skaft, som er anbragt i en vinkel med den nedre ende, opptas i en gjenget åpning 35 i den tannunderstøttende sylinder 31. Denne sylinder 31 har et forsenket parti 32 som kan benyttes ved befestigelse av en kunstig tann av porselen, plast eller annet dentalt tannfarvet materiale til sylinderen ved hjelp av sement eller på annen hensiktsmessig og velkjent måte.

Overgangskraven 21 er plassert mellom den øvre ende av implantatpartiet 10 og sylinderen 31. Kraven har en vinklet øvre flate 25 og en rett avskåret nedre flate 23. Vinkelen av den øvre flate er gjort lik vinkelen av den øvre del av det vinklede skaft 24. Kraven 21 omgir det gjengede skaft 24 men inngriper ikke med dettes gjenger.

Ved en installasjon blir implantatpartiet 10 anbragt i pasientens ben som beskrevet ovenfor. Det gingivale vev kan deretter bringes på plass over implantatpartiet, og så lar man det gå flere uker eller måneder for at nytt ben skal kunne gro rundt og gjennom implantatpartiet. Imidlertid kan den kunstige tann alternativt straks forbindes med implantatet. Uansett hvilken måte som velges, oppnås befestigelsen ved å velge et vinklet skaft og en overgangs- krave som har en vinkel som vil medføre at den kunstige tann blir riktig innrettet med pasientens øvrige tenner. Derfor må tannlegen eller tannkirurgen være utstyrt med

en rekke forskjellige slike skaft og kraver med standardvinkler. Under innføringsprosedyren må kirurgen sette åpningen i benet i en slik vinkel at den går gjennom et tilstrekkelig tykt område av godt ben. Dette krever at åpningen i benet bores i en vinkel for å unngå å penetrere en nærliggende sinuskavitet, som går helt gjennom benet, eller komme i kontakt med en nervebunt. Ved valg av inn-før ingsvinkel for implantatet må det imidlertid tas hensyn til at denne vinkel vil passe til én av de tilgjengelige standardvinkler for gjengede skaft og kraver, f.eks. 10, 20 eller 30 grader for å gi innretning mellom den nye kunstige tann og pasientens øvrige tenner.

Etter at det gjengede skaft 24 er festet til implantatpartiet 10, føres kraven 21 inn på den frie ende av skaftet. Deretter roteres skaftet slik at det er fast forankret i implantatpartiet og rager ut i den riktige retning. Med kraven på plass over skaftet blir sylinderpartiet 31 skrudd inn på den frie ende av skaftet til det ligger i fast kontakt med den øvre flate på kraven og begynner å presse kraven mellom sylinderen og implantatpartiene. Hakk og ut-sparinger 22 og 27 er anordnet i de sammenpassende flater slik at når delene først er skrudd sammen, vil hakkene og utsparingene inngripe med hverandre og forhindre utilsiktet løsskruing av implantatets partier. Når denne faste befestigelse er fullført, kan den kunstige tann deretter festes over festesylinderen 31.

På fig. 6 er nivået av pasientens ben vist med brutt linje 70. Siden implantatpartiet befinner seg helt innsatt i benet vil linjen 70 skjære det nedre parti av overgangskraven 20. Gommens bløtvevslinje 72 befinner seg nær det øvre parti av overgangskraven. Som et resultat av dette virker kraven som en barriere som forhindrer inntrengning av bakterier og mat i det indre parti av kraven og den sekskantede utsparing i implantatpartiet.

Med utførelsen på fig. 6 forsynes tannlegen med faste vinkler, og han må arbeide med standardvinklene og den vinkel han skaper for boringen i pasientens ben for å sikre riktig innretning av tennene. I noen pasienter som har hatt alvorlig bensykdom er mengden av tilgjengelig godt ben begrenset, og tannlegen har kun begrenset frihet i å velge vinkelen for boringen for implantatet. Også for utførel-sen på fig. 6 er det nødvendig for tannlegen å holde et lager av forskjellig vinklede skaft og kraver. Vanskelig-heten ved den type implantat som er vist på fig. 6 er overvunnet ved det implantat som er vist på fig. 7.

På fig. 7 er det vinklede skaft og overgangskraven erstat-tet med et kuleledd, som tillater innstilling av vinkel-forholdet mellom implantatpartiet og festepartiet til enhver valgt vinkel innenfor bevegelsesområdet for kuleleddet, f.eks. opp til 30-40 grader. På fig. 7 opptar det gjengede hulrom 19 det gjengede skaft av et nedre eller indre festehus 42. Dette hus har hovedsakelig Y-form, med det nedre parti utført som et skaft som strekker seg ned i og samvirker med gjengene av hulrommet 19. Det øvre parti av huset 42 har en halvkuleformet flate 45 slik at det kan oppta en kule 46. Et øvre eller ytre hus 44 er skrudd inn på utvendige gjenger på det indre hus 42, slik at kulen 46 fastholdes i festehuset, men kan rotere fritt i dette slik at det dannes et kuleledd.

En relativt stor settskrue 48 går helt gjennom kulen. Denne settskrue 48 har en innvendig gjenget boring 55, som forløper gjennom et øvre sekskantet fremspring 56. Når implantatpartiet 10 er plassert i benet i den optimale vinkel, roteres kulen 46 slik at sentralaksen av settskruen befinner seg i riktig vinkel for montering av en kunstig tann på linje med de øvrige tenner i pasientens munn. Deretter dreies det sekskantede parti 56 ved hjelp av en skrunøkkel eller et annet verktøy slik at settskruen kommer i sterk friksjonskontakt med den halvkuleformede flate 45 i det indre hus 42. Dette forhindrer ytterligere rota-sjon av kulen og settskruen.

Tannfestet i utførelsen på fig. 7 har en sylinder 50, rundt hvilken porselen, plast eller annet dentalt materiale for-mes til en kunstig tann. Denne sylinder 50 med den kunstige tann påmontert plasseres på toppen av det sekskantede fremspring 56 og festes deretter til dette ved hjelp av en skrue 52, som forløper gjennom sylinderen 50 og inn i den gjengede åpning 55 i settskruen 48.

Benlinjen 70 er vist på fig. 7 til å ligge omtrent midtveis gjennom det nedre festehus 42, mens gommelinjen 72 ligger like under den øvre kant av det øvre eller ytre hus 44. Således vil benet ikke være i veien ved innstilling av riktig vinkel for festet, og det er liten sjanse for at bløt-vevet vil komme i kontakt med bevegelige justeringsdeler.

Arrangementet på fig. 8 er en modifikasjon av det som er vist på fig. 7. I dette arrangement er settskruen 48, som har en gjenget utsparing 55 ved sin ende på fig. 7, erstat-tet med en settskrue 49 som har ytterligere gjenger 59

på motstående side av det sekskantede fremspring. Disse ytterligere gjenger benyttes til å montere en understøttel-sessylinder 53 for en kunstig tann, hvilken sylinder har et innvendig gjenget hulrom. Imidlertid blir denne anordning hovedsakelig plassert og festet i stilling på samme måte som implantatet ifølge fig. 7. En forskjell ved implantatet på fig. 8 er at understøttelsessylinderen 53 for den kunstige tann kan strekke seg ned til og i kontakt med det ytre hus 44. Dette gjøres over gommevevlinjen 72 som vist på figuren. På grunn av kontakten mellom sylinderen og huset 44 forhindres mat og bakterier fra å trenge inn mellom disse to deler, slik at sannsynligheten for infek-sjon er redusert. Imidlertid muliggjør dette arrangement et noe mindre vinkel justeringsområde. Spesielt arrangementet på fig. 7 gir mulighet for et vinkeljusteringsområde på omtrent 37 1/2°, mens det på fig. 8 er begrenset til omtrent 30°.

Som et ytterligere alternativ kan settskruen 48, istedenfor å ha et utragende gjenget parti plassert over den seks kantede justeringsmutter 56, ha en utragende sylinder som er innvendig gjenget (ikke vist). Således kan enten en hannforbindelse eller en hunnforbindelse av denne type benyttes uten vanskeligheter.

For å oppnå ytterligere vinkel justering kan det benyttes

et arrangement som det som er vist på fig. 9. Festearran-gementet ifølge fig. 9 er hovedsakelig det samme som på fig. 7, men kuleleddet er gjort mindre og kulen sitter høyere i sokkelleddet. Videre er settskruen 54 på fig. 9 forsynt med en skråflate 57 som er slik at en større rotasjons-vinkel kan oppnås før skråflaten kommer i kontakt med den øvre del av det ytre hus 44. Med dette arrangement kan det oppnås en vinkel justering på nesten 45°.

Festesylinderen 50 har en utsparing 51 for å oppta den ytre ende av settskruen 54. Dette muliggjør større stabilitet når sylinderen festes til settskruen ved hjelp av feste-skruen 52. Sylinderen 50 er også vinklet på samme måte som flaten 57 på settskruen 54, slik at den ikke støter an mot det øvre festehus 44 og begrenser vinkelrotasjonen.

På fig. 7-9 roterer kulen med settskruen under vinkel juster-ingen. Som et alternativ kan imidlertid kulen forbli stasjonær og festehuset kan rotere som vist på fig. 10. På fig. 10 har et gjenget kuleledd 60 et utragende gjenget skaft 61 som opptas i en gjenget utsparing 19 i implantatpartiet 10. Beskyttelsesskiver eller -kraver 65 av forskjellig størrelse kan plasseres rundt endepartiet 67, som forbinder kulen med det gjengede skaft, for å dekke den øvre flate av det implantatparti som benyttes, for således å forhindre bakterier og mat fra å trenge inn i boringen. Åpningen i benet kan være forsenket som angitt ved den brutte linje 70, slik at kraven kan rage ut forbi den øvre flate på implantatpartiet og benet kan gro over en del av den øvre flate av kraven.

Et todelt hus 62, 64 er montert på kulen 60. Huset omfatter et ytre husparti 62, som omslutter den bortre ende av kulen, og et indre hus 64 som danner den hovedsakelige halvkuleformede flate som kulen presses mot av det ytre hus på en roterbar måte. Disse to husdeler kan være skrudd sammen eller festet til hverandre på enhver hensiktsmessig måte. Deres befestigelse er imidlertid slik at huset kan rotere fritt på kulen.

Ved den motsatte ende av kulen 60 i forhold til gjengene befinner det seg en sekskantet utsparing 63, som er det middel hvorved dette gjengede kuleledd skrus inn i den gjengede utsparing 19 i implantatpartiet. I dette arrangement er gommelinjen 72 vist omtrent 1/3 opp fra basis av kuleleddet, men under den nedre forlengelse av huset 62.

Et sekskantet fremspring 66 er anordnet på det indre hus 64. Dette fremspring kan benyttes til å rotere det indre hus 64 slik at kulen klemmes mellom dette og det ytre hus 62, slik at dreining kan forhindres når arrangementet befinner seg i riktig vinkel. En konvensjonell sylinder 50 for en dental protese er festet til det indre hus 64 ved hjelp av en skrue 52. Denne skrue 52 er innskrudd i en gjenget åpning i det indre hus.

Installasjon av underhudsimplantater er vanligvis en to-trinnsprosess. Under det første trinn blir implantatpartiet begravet i benet og bløtvevet anbragt på plass over dette. Tiden får så gå mens nytt ben gror rundt og ofte over implantatet. Bløtvevet blir deretter åpnet på nytt ved begynnelsen av det andre trinn. Dersom ben har grodd over implantatet, må det fjernes ved hjelp av et bor før festet kan installeres. Dersom benet vokser inn i den gjengede åpning for festet, kan imidlertid fjerning av dette ben være meget vanskelig. Derfor er det vanlig å installere et gjenget deksel som har lav høyde i åpningen under det første trinn. Imidlertid gror ben også over dette deksel, og dette må først fjernes for å erstatte dekselet med festet. Fjerning av slikt ben kan bevirke løsning av implantatpartiet.

Med foreliggende oppfinnelse benyttes kraven 65 sammen med en skrue 68 som et midlertidig deksel som vist på fig. 11. Selv om ben gror opp over kantene av kraven 65, er det ikke nødvendig å fjerne dette fordi det blir del av det permanente feste. Nærmere bestemt blir dekselskruen 68 fjernet under det andre trinn, noe som kan kreve fjerning av en mindre mengde ben som har grodd over skruen. Deretter erstattes dekselskruen 68 med det gjengede skaft av festekulen 60, som har festehusene 62, 64 allerede installert. Således behøver kraven 65 som er forankret i benet, ikke å bli fjernet fra benet som tidligere, men blir del av den endelige festekonstruksjon.

Fig. 12 og 13 viser front- og sidesnitt av en fortann av en pasient som understøttes av et implantat ifølge foreliggende oppfinnelse. Slik det spesielt kan ses av fig. 13, har pasientens øvre fremre kjeveben kun et tynt lag godt ben 11, og dette ben forløper i en vinkel med den regulære innretning av de øvrige fortenner i pasientens munn. Ved bruk av foreliggende oppfinnelse plasseres implantatpartiet 10 i sentrum av hovedpartiet av dette ben. Etter at implantatpartiet 10 er fast forankret i det gode ben, enten umiddelbart etter dets innsetting eller etter at flere uker eller måneder har forløpt, installeres festepartiet. Festepartiet er et kuleledd i likhet med det som er vist på fig. 7 og har en settskrue 48 som låser kulen 46 i riktig vinkel. Sylinderen 50 av understøttelsen for den kunstige tann festes til settskruen via en festeskrue 52. Som vist i snitt på fig. 13, omgir støpt metall 58 sylinderen 50, og dentalt materiale 70 i form av porselen eller plast danner tannstrukturen rundt metallet.

Ved siden av å kunne benyttes for montering av en enkelt tann kan implantater ifølge oppfinnelsen benyttes som un-derstøttelser for en permanent bro eller en f jernbar bro.

I tilfellet av en fjernbar bro har festesylinderen form av små kroner eller lignende som kan være spredt over pasientens tannløse parti. Disse små kroner understøtter en stang som brokonstruksjonen kan være fastskrudd eller

fastklemt til.

Selv om oppfinnelsen er vist og beskrevet i detalj under henvisning til foretrukne utførelser av denne, vil det for-stås at forskjellige forandringer i form og detaljer kan foretas av fagmannen uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (10)

1. Oralt implantat for understøttelse av en kunstig tannkonstruksjon, omfattende: et implantatparti (10) som er innrettet for an-bringelse i en åpning i et ben av en pasient i nærheten av mesialplanet, hvilket ben er blitt eksponert ved et inn-snitt i det dekkende fibromukosale vev, og et feste for understøttelse av en kunstig tann-konstruks jon (30, 75), karakterisert ved at festet omfatter en kuleleddinnretning (42,44,46;60,62,64) som forbinder implantatpartiet (10) med den kunstige tannkonstruksjon (30,75) i en valgt innbyrdes vinkelstilling, hvilken kuleleddinnretning omfatter en hovedsakelig sfærisk kule (46;

60) og et sokkelhus (42,44 ; 62,64) som omgir et parti av kulen tilstrekkelig til å fastholde kulen i sokkelhuset, og låsemidler (48;54;66) for å låse implantatpartiet og festet i den valgte vinkelstilling.

2. Oralt implantat ifølge krav 1, karakterisert ved at sokkelhuset omfatter et indre hus (42;64) med en hovedsakelig halvkuleformet flate for kontakt med en halvkuleflate på kulen (46;60), og et ytre hus (44;62) som er festbart til det indre hus og er i kontakt med partier av den andre halvkuleflate av kulen.

3. Oralt implantat ifølge krav 1, karakterisert ved at kuleleddinnretningen står i gjenge-forbindelse (19) med implantatpartiet (10).

4. Oralt implantat ifølge krav 1, karakterisert ved at sokkelhuset (42) har et gjenget fremspring som opptas i en gjenget utsparing (19) i en ytre endeflate av implantatpartiet (10), at kulen (46) er roterbar og at låsemidlene har form av en settskrue (48) som opptas i en gjenget åpning som strekker seg fullstendig gjennom kulen og danner friksjonskontakt med sokkelhuset (42) .

5. Oralt implantat ifølge krav 4, karakterisert ved at settskruen (48) har en festeinnretning (56) i motsatt ende av den som inngriper med huset (42), hvilken festeinnretning rager ut fra kulen (46) og er tilpasset for befestigelse av et verktøy for å stramme skruen til inngrep med huset, at settskruen (48) har en gjenget utsparing (55) som gjennomløper festeinnretningen, at understøttelsen for den kunstige tann har en innvendig sylinder (50), og at en festeskrue (52) er anbragt i sylinderen og inngriper med den gjengede utsparing (55) i settskruen for å feste sylinderen (50) til kuleleddinnretningen.

6. Oralt implantat ifølge krav 4, karakterisert ved at settskruen (48) har en festeinnretning (56) i motsatt ende av den som inngriper med huset (42), hvilken festeinnretning rager ut fra kulen (46) og er tilpasset for befestigelse av et verktøy for å stramme skruen til inngrep med huset, at settskruen (48) har et gjenget fremspring (59) som rager ut forbi festeinnretningen og at understøttelsen for den kunstige tann har en innvendig gjenget sylinder (53) som inngriper med det gjengede fremspring av settskruen.

7. Oralt implantat ifølge krav 6, karakterisert ved at enden av sylinderen (53) inntil kuleleddinnretningen har halvkuleform som passer til kule-formen av kulen (46) og huset (44,42), slik at når den er skrudd på plass, dannes det en tetning mellom sylinderen (53) og kuleleddinnretningen for å forhindre urenheter i å trenge inn i området mellom sylinderen og kuleleddinnretningen .

8. Oralt implantat ifølge krav 3, karakterisert ved at kulen (46) har et gjenget fremspring som opptas i en gjenget utsparing (19) i den ytre endeflate av implantatpartiet (10), at nevnte hus (46) har en innvendig gjenget boring, at understøttelsen for den kunstige tann har en innvendig gjenget sylinder (50), og at en festeskrue (52) er anbragt i sylinderen og inngriper med gjengene i utsparingen i huset (64) for å feste under-støttelsen for den kunstige tann til kuleleddinnretningen.

9. Oralt implantat ifølge krav 8, karakterisert ved at sokkelhuset omfatter et indre hus (64) med en hovedsakelig halvkuleformet flate for kontakt med én halvkuleflate på kulen (60) og et ytre hus (62) som er festbart til det indre hus (64) og er i kontakt med partier av den andre halvkuleflate av kulen, og at låsemidlene omfatter midler (66) for å skru det indre hus (64) til inngrep med det ytre hus (62) for å klemme kulen (60) mellom disse.

10. Oralt implantat ifølge krav 8, karakterisert ved at det videre omfatter en krave (65) som omslutter et overgangsparti mellom kulen (60) og det gjengede fremspring.