NO864131L - Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive indol-og indazol-ketosulfon-derivater. - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive indol-og indazol-ketosulfon-derivater.

Info

Publication number
NO864131L
NO864131L NO864131A NO864131A NO864131L NO 864131 L NO864131 L NO 864131L NO 864131 A NO864131 A NO 864131A NO 864131 A NO864131 A NO 864131A NO 864131 L NO864131 L NO 864131L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
formula
alkyl
hydrogen
optionally
methyl
Prior art date
Application number
NO864131A
Other languages
English (en)
Other versions
NO864131D0 (no
Inventor
Peter Robert Bernstein
Frederick Jeffrey Brown
Victor Guilio Matassa
Ying Kwong Yee
Original Assignee
Ici America Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from GB858525657A external-priority patent/GB8525657D0/en
Priority claimed from GB868609177A external-priority patent/GB8609177D0/en
Application filed by Ici America Inc filed Critical Ici America Inc
Publication of NO864131D0 publication Critical patent/NO864131D0/no
Publication of NO864131L publication Critical patent/NO864131L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D209/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D209/02Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom condensed with one carbocyclic ring
    • C07D209/04Indoles; Hydrogenated indoles
    • C07D209/10Indoles; Hydrogenated indoles with substituted hydrocarbon radicals attached to carbon atoms of the hetero ring
    • C07D209/18Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C07D209/24Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals with an alkyl or cycloalkyl radical attached to the ring nitrogen atom
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/08Antiallergic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P39/00General protective or antinoxious agents
    • A61P39/02Antidotes
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D209/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D209/02Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom condensed with one carbocyclic ring
    • C07D209/04Indoles; Hydrogenated indoles
    • C07D209/08Indoles; Hydrogenated indoles with only hydrogen atoms or radicals containing only hydrogen and carbon atoms, directly attached to carbon atoms of the hetero ring
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D209/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D209/02Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom condensed with one carbocyclic ring
    • C07D209/04Indoles; Hydrogenated indoles
    • C07D209/10Indoles; Hydrogenated indoles with substituted hydrocarbon radicals attached to carbon atoms of the hetero ring
    • C07D209/12Radicals substituted by oxygen atoms
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D209/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D209/02Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom condensed with one carbocyclic ring
    • C07D209/04Indoles; Hydrogenated indoles
    • C07D209/10Indoles; Hydrogenated indoles with substituted hydrocarbon radicals attached to carbon atoms of the hetero ring
    • C07D209/18Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C07D209/22Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals with an aralkyl radical attached to the ring nitrogen atom
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D231/00Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings
    • C07D231/54Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D231/56Benzopyrazoles; Hydrogenated benzopyrazoles

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Indole Compounds (AREA)

Abstract

Det beskrives en rekke nye ketosulfoner med formel I. hvor gruppen =A- er valgt fra =C(a)- og =N- og de andre radikaler har de betydninger som er angitt i beskrivelsen.Forbindelsene med formel I er leukotrienantagonister. Oppfinnelsen tilveiebringer også farmasøytisk akseptable salter. av forbindelser med formel I; preparater inneholdende forbindelser med formel I, eller deres salter, til bruk ved behandling av, for eksempel allergiske eller inflammatoriske lidelser, eller av endotoksiske eller traumatiske sjokktilstander.Fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel I og av mellomprodukter for dette formålet er beskrevet.

Description

Denne oppfinnelse angår fremstillingen av nye heterocykliske forbindelser, spesielt nye indol- og indazol-ketosulfon-derivater, som antagoniserer de farmakologiske virkninger av en eller flere arakidonsyre-metabolitter som går under betegnelsen leukotriener (heretter omtalt som "leukotrienantagonist-egenskaper").
De nye forbindelsene kan benyttes når det er behov for denne type antagonisme. Forbindelsene kan således ha betydning ved behandling av lidelser hvor leukotriener er medvirkende, for eksempel ved behandling av allergiske lidelser, så som astma,
eller inflammatoriske lidelser eller ved endotoksiske eller traumatiske sjokktilstander.
I US-patent 3.271.416 og 3.470.298 er henholdsvis 5-acet-amido-l-benzyl-alfa,2-dimetylindol-3-eddiksyre-derivater og (5-acetamido-l-benzyl-lH-indazol-3-yl)oksyeddiksyre-derivater beskrevet som antiinflammatoriske forbindelser. Vi har nå
oppdaget en rekke indol- og indazol-derivater som i den heterocykliske ring har en benzylgruppe som er substituert med en ketosulfon-del, og i benzenoidringen har en amidgruppe, og som har den uventede egenskap at de antagoniserer én eller flere av arakidonsyre-metabolittene kjent som leukotriener, og dette utgjør basis for foreliggende oppfinnelse.
I henhold til oppfinnelsen fremstilles en forbindelse med formel I:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) I
hvor =A- er en gruppe med formel =C(Ra)- eller =N-, hvor
Ra er hydrogen eller (1-4C)alkyl;
gruppen R<i>.L- er et amid-radikal med formel R^W.CO.NH-, R<1>.W.CS.NH-, eller R<1>.NH.CO-, hvor
R<1>er (2-10C)alkyl eventuelt med én eller flere fluorsubstituenter; eller R<1>er fenyl-(1-6C)alkyl hvor (l-6C)alkyldelen eventuelt kan ha en fluor- eller (1-4C)alkoksysubstituent og hvor fenyldelen eventuelt kan ha en substituent valgt fra halogen, (l-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; eller R<1>er (3-8C)cykloalkyl eller (3-8C)cykloalkyl-(1-6C)alkyl, idet den cykliske del eventuelt kan inneholde en umettet binding og eventuelt ha én eller to (1-4C)alkylsubstituenter;
W er oksy, tio, imino eller en direkte binding til R<1>;
R<2>er hydrogen, halogen, (1-4C)alkyl eller (1-4C)alkoksy;
én av R<3>og R<4>er et radikal med formel II:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) II
hvor
Rb er hydrogen (1-4C)alkyl eller (1-4C)alkoksy,
Rc er hydrogen, (l-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy, trifluormetyl eller halogen, og
M er hydrogen, cyano, (1-4C)alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-fenylkarbamoyl (hvor fenylgruppen eventuelt kan ha en sub-st i tuent ), N-(1-4C)alkylkarbamoyl, N,N-di[(1-4C)alkyl]karbamoyl eller (1-6C)alkanoyl;
og den andre av R<3>og R<4>er hydrogen, halogen, (unntatt for R<3>), (3-8C)cykloalkyl, (3-8C)cykloalkyl-(1-4C)alkyl eller (1-10C)alkyl eventuelt med en eller to dobbelt- eller trippelbindinger, hvor (1-lOC)alkylgruppen eventuelt ytterligere kan ha en substituent P valgt fra cyano, karboksy, 1H-tetrazol-5-yl, (1-4C)alkoksy, (1-4C)alkoksykarbonyl, karbamoyl med formel CONRdRe, ureido med formel NRfCONRdRe, karbamoyloksy med formel OCONRdRe, et karbamat med formel NRfCOORg, acylamino med formel NRfCORg, acyloksy med formel OCORg, og (eventuelt oksydert) tiogruppe med formel S(0)nRg hvor: Rd er valgt fra hydrogen, (1-6C)alkyl og fenyl hvor fenyldelen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (l-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og Re og Rf uavhengig av hverandre er valgt fra hydrogen og (1-6C)alkyl eller Rd og Re sammen med nabo-nitrogenet kan danne en pyrrol-, pyrrolidin-, piperidin-, morfolin-, piperazin- eller N-(l-6C)alkylpiperazin-ring,
Rg er valgt fra (1-4C)alkyl og fenyl hvor fenyldelen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (1-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og
n er tallet 0, 1 eller 2;
eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
Enkelte av forbindelsene med formel I, for eksempel de hvor R<1>inneholder et asymmetrisk substituert karbonatom kan forekomme i og isoleres som, optisk-aktive og racemiske former. Noen av forbindelsene kan forekomme i mer enn én tautomer form. Noen av forbindelsene kan oppvise polymorfisme. Det er underforstått at foreliggende oppfinnelse omfatter enhver racemisk, optisk-aktiv, tautomer, polymorf eller stereoisomer form eller blandinger av disse som har leukotrienantagonist-egenskaper. Hvorledes optisk-aktive former fremstilles (for eksempel ved spaltning av den racemiske form eller ved syntese fra optisk-aktive utgangsmaterialer) og hvorledes leukotrienantagonist-egenskapene bestemmes ved de senere beskrevne standardtester, er velkjent.
I denne beskrivelse står Ra, Rb, etc., for generiske radikaler og har ingen annen betydning. Den generiske betegnelse "(1-6C)alkyl" innbefatter både rette og forgrenede alkylradikaler, mens henvisning til individuelle alkylradikaler så som "propyl" kun omfatter den rette kjede ("normal"), idet isomerer med forgrenede kjeder, så som "isopropyl" vil bli spesifikt angitt. En lignende konvensjon gjelder andre generiske grupper, for eksempel "alkylen" og "alkenylen" etc. Halogen er fluor, klor, brom eller jod.
De generiske radikalene inkluderer de hvor:
Ra er hydrogen eller metyl;
gruppen R<1>.L- er et amid-radikal med formel R<1>.W.CO.NH-eller R<1>.NH.CO-, hvor
R<1>er valgt fra en gruppe bestående av (a) (3-7C)alkyl eventuelt inneholdende én eller flere fluorsubstituenter; (b) fenyl-(1-4C)alkyl hvor (1-4C)alkyldelen eventuelt kan en fluor-eller (1-4C)alkoksysubstituent og hvor fenyldelen eventuelt kan ha en substituent valgt fra halogen, (1-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og (c) (3-6C)cykloalkyl eller (3-6C)cykloalkyl-(1-4C)alkyl, hvor den cykliske del av en hvilken som helst av disse eventuelt kan inneholde en umettet binding og eventuelt kan ha én eller to (1-4C)alkylsubstituenter;
W er oksy, imino eller en direkte binding til R<1>;
R<2>er hydrogen, halogen, metyl eller metoksy;
Rb har metastilling i forhold til karbonylgruppen og er hydrogen eller (1-4C)alkoksy;
Rc er hydrogen, (1-4C)alkyl eller halogen;
M er hydrogen, cyano, (1-2C)alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-(1-2C)alkylkarbamoyl eller (1-2C)alkanoyl;
og den andre av R<3>og R" er hydrogen, halogen (idet det forutsettes at R<3>ikke kan være halogen), (3-6C)cykloalkyl, (3-6C)cykloalkyl-(1-2C)alkyl eller (1-5C)alkyl eventuelt med en
dobbelt- eller trippelbinding, idet (1-5C)alkylgruppen eventuelt ytterligere kan ha en substituent P valgt fra cyano, karboksy, lH-tetrazol-5-yl, (1-2C)alkoksy, (1-2C)alkoksykarbonyl, karbamoyl med formel CONRdRe og en oksydert tiogruppe med formel S(0)nRg hvor: (1) Rd er valgt fra hydrogen, (1-4C)alkyl og fenyl hvor fenyldelen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (l-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og Re er valgt fra hydrogen og (1-4C)alkyl; eller (2) Rd og Re sammen med nabo-nitrogenet danner en piperidin-, morfolin-, piperazin- eller N-(1-2C)alkylpiperazinring;
Rg er valgt fra (1-4C)alkyl og fenyl hvor fenyldelen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (1-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og
n er tallet 1 eller 2;
så vel som de radikaler hvor:
Rd og Re uavhengig av hverandre er valgt fra hydrogen og (1-4C)alkyl; og
Rg er (l-4C)alkyl.
Spesielle betydninger for utvalget av de generiske radikaler som ovenfor er beskrevet under Ra, Rb, R1 , R2 , M, etc, er som følger: En spesiell betydning for Ra, Rb, Rc eller R<2>når den er (1-4C)alkyl, er for eksempel metyl eller etyl.
En spesiell betydning for R2 , Rb eller Rc når den er (1-4C)alkoksy, er for eksempel metoksy eller etoksy.
En spesiell betydning for R<2>eller Rc når den er halogen, er for eksempel fluor, klor eller brom.
En spesiell betydning for R<3>eller R<4>når den er (1-10C)-alkyl, er for eksempel metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek-butyl, 3-metylbutyl, pentyl eller heksyl; når R<3>eller R<4>er et alkyl med én eller to dobbelt- eller trippelbindinger er en spesiell betydning for eksempel vinyl, allyl, 1-propenyl, 2-metylallyl, 3-metylbut-2-enyl, 1,3-butadienyl, 1,3-pentadienyl, 2-propynyl eller 3-butynyl hvor nevnte alkylgruppe eventuelt også kan ha en substituent P, som angitt ovenfor.
Spesielle verdier for en eventuell substituent P, eller deler derav, omfatter for eksempel: for (1-4C)alkoksy: en gruppe valgt blant metoksy og etoksy;
for (1-4C)alkoksykarbonyl: en gruppe valgt blant metoksykarbonyl, etoksykarbonyl og isopropoksykarbonyl;
for Rd, Re, Rf eller N-substituenten av et piperazin når det er (l-6C)alkyl: en gruppe valgt blant metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, t-butyl og pentyl;
for Rg når den er (1-4C)alkyl: en gruppe valgt blant metyl, etyl og propyl; og
for eventuelle substituenter som kan forekomme på en fenyldel i Rd eller Rg: en gruppe valgt blant dem som er angitt nedenfor i forbindelse med en fenyldel i R<1>.
En spesiell betydning for R<3>eller R<4>når den er (3-8C)-cykloalkyl, er for eksempel cyklopropyl, cyklopentyl eller cykloheksyl; når den er (3-8C)cykloalkyl(1-4C)alkyl, for eksempel cyklopropylmetyl, cyklopentylmetyl eller cykloheksylmetyl; og når den er halogen, for eksempel klor eller brom.
En spesiell betydning for R<1>når den er (2-10C)alkyl, er for eksempel etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek-butyl, t-butyl, pentyl, 1-etylpropyl, heksyl, heptyl, 1-etylpentyl eller nonyl; og når den inneholder én eller flere fluorsubstituenter, for eksempel 2,2,2-trifluoretyl.
Spesielle betydninger for R<1>når den er fenyl(1-6C)alkyl innbefatter for eksempel benzyl, 1-fenyletyl, 2-fenyletyl, 1-fenylpropyl, 2-fenylpropyl, 3-fenylpropy1, 1-metyl-l-fenyletyl, 1-fenylbutyl og 1-fenylpentyl; og en særlig betydning for en eventuell (1-4C)alkoksysubstituent i (1-6C)alkyldelen, er for eksempel metoksy eller etoksy.
Spesielle betydninger for visse eventuelle substituenter som kan forekomme på en fenyldel av R<1>, eller som en del derav i henhold til definisjonene ovenfor, innbefatter for eksempel: for halogen: en gruppe valgt blant fluor, klor og brom;
for (1-4C)alkyl: en gruppe valgt blant metyl og etyl; og for (1-4C)alkoksy: en gruppe valgt blant metoksy og etoksy.
En spesiell betydning for R<1>når den er (3-8C)cykloalkyl, er for eksempel cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl eller cykloheptyl; når R<1>er (3-8C)cykloalkyl-(1-6C)alkyl er en spesiell betydning eksempelvis cyklobutylmetyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl, 1-cyklopentyletyl, 2-cyklopentyletyl, 1- cyklopentylpropyl, 1-cykloheksylpropyl, 1-cyklopentylbutyl, 1-cykloheksylbutyl; og en spesiell betydning for R<1>når den er et radikal som inneholder en umettet binding i cykloalkylringen, er for eksempel cyklopentenyl, cykloheksenyl, cyklopentenyl-(1-6C)-alkyl (så som cyklopentenylmetyl) eller cykloheksenyl-(1-6C)alkyl (så som l-cykloheksen-4-ylmetyl eller 1-(cykloheksenyl)-butyl); og en spesiell betydning for en eventuell (1-4C)alkylsubstituent på den cykliske del av et slikt radikal er for eksempel metyl, etyl eller isopropyl.
En spesiell betydning for M når den er (1-4C)alkoksy-karbonyl, er for eksempel metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl; når den er N-(1-4C)alkylkarbamoyl, for eksempel N-metyl- eller N-etylkarbamoyl; når den er N,N-di[(1-4C)alkyl]karbamoyl, er for eksempel N,N-dimetylkarbamoyl; når den er eventuelt substituert N-fenylkarbamoyl, er for eksempel N-fenylkarbamoyl, N-p-tolylkarbamoyl, N-p-klorfenylkarbamoyl, N-o-tolylkarbamoyl eller N-p-anisylkarbamoyl; og når den er (1-6C)alkanoyl, for eksempel acetyl, propionyl eller butyryl.
Spesielle betydninger for radikalene innbefatter således for R<1>: 1-etylpentyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl; for R<2>: hydrogen; for "de andre av" R<3>og R4 : hydrogen, metyl og etyl samt 1-(N,N-dimetylkarbamoyl)etyl; for Rb: metoksy; for Rc: hydrogen; og for M: hydrogen, cyano og metoksykarbonyl.
Mer spesielle betydninger for de ovenfor angitte grupper innbefatter eksempelvis følgende: for R<1>: etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek-butyl, t-butyl, pentyl, 1-etylpropyl, heksyl, heptyl, 1-etylpentyl, nonyl, benzyl, 4-klorbenzyl, 4-trifluormetylbenzyl, 4-metylbenzyl, 1-fenyletyl, 2-fenyletyl, 1-metyl-l-fenyletyl, 1-fenylpropyl, 1-fenylpentyl, alfa-fluorbenzyl, alfa-metoksybenzyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl, 2-cyklopentyletyl, 1-cyklopentylbutyl, 1-cykloheksylpropyl, 1-cykloheksylbutyl, 5-metyl-2-(1-metyletyl)cykloheksyl og 1-cykloheksen-4-ylmetyl;
f or W: oksy, imino, tio og en direkte binding;
for R<2>: hydrogen, fluor, klor, brom, metyl og metoksy;
for Ra: hydrogen og metyl;
for Rb: hydrogen, metyl og metoksy;
for Rc: hydrogen, metyl, metoksy, klor og brom;
f or Rd: hydrogen, metyl, etyl, propyl, isopropyl, t-butyl, fenyl, 2-metylfenyl og 4-klorfenyl;
for Re og Rf ( uavhengig valgt) : hydrogen, metyl og etyl;
for Rd og Re sammen med nabo- nitrogenet: piperidin, morfolin og N-metylpiperazin;
for Rg: metyl, etyl, propyl, isopropyl, fenyl, 2-metylfenyl og 4-klorfenyl; og
for M: hydrogen, cyano, metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, karbamoyl, N-fenylkarbamoyl, N-metylkarbamoyl, N,N-dimetylkarbamoyl og acetyl.
Eksempler på spesifikke grupper som er av spesiell interesse, innbefatter gruppene valgt fra: for R1: butyl, pentyl, 1-etylpentyl, 1-fenylpropyl, alfa-fluorbenzyl, alfa-metoksybenzyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl; f or W: oksy, imino og en direkte binding;
for R2 : hydrogen;
for Ra: hydrogen;
for Rb: metoksy;
for Rc: hydrogen; og
for M: hydrogen og metoksykarbonyl.
En foretrukket betydning for R<1>når R1 .L- er R1 .W.CO.NH- og W er oksy eller imino, er for eksempel cyklopentyl; en foretrukket betydning for R<1>når R1 .L- er R1 .W.CO.NH- og W er en direkte binding, er for eksempel 1-etylpentyl eller cyklopentylmetyl; og en foretrukket betydning for R<1>når R1 .L- er R1 .NH.CO-, er for eksempel cyklopentylmetyl.
Når gruppen R<1>.L står for et radikal med formel R<1>.NH.CO-, er det foretrukket at "den andre av R<3>og R<4>" er (1-lOC)alkyl som eventuelt inneholder én eller to dobbelt- eller trippelbindinger og har en substituent P.
To grupper av forbindelser fremstillet i henhold til oppfinnelsen, som har spesiell interesse, er for eksempel forbindelser med formel III og IV: (Formel vist på sidene etter eksemplene) III
(Formel vist på sidene etter eksemplene) IV
hvor R<1>, W, A, Rb, Rc og M har en hvilken som helst av de ovenfor angitte betydninger og
R<5>har den samme betydning som R<3>eller R<4>bortsett fra et radikal med formel II, sammen med de farmasøytisk akseptable salter derav.
Bestemte forbindelser fremstillet i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i de etterfølgende eksempler. Av disse er imidlertid forbindelsen metyl 2-[4-[6-(cyklopentyloksykarbonyl)-aminoindazol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzoyl]-2-fenylsulfonylacetat spesielt foretrukket og kan benyttes enten i form av den frie syre eller som et korresponderende farmasøytisk akseptabelt salt.
For de forbindelser med formel I som er tilstrekkelig sure utgjøres passende farmasøytisk akseptable salter av salter med baser som danner et fysiologisk akseptabelt kation, så som alkalimetall (spesielt natrium og kalium), jordalkalimetall (spesielt kalsium og magnesium), aluminium- og ammoniumsalter,
samt salter med passende organiske baser, så som trietylamin, morfolin, piperidin og trietanolamin. For de forbindelser med formel I som er tilstrekkelig basiske, innbefatter passende farmasøytisk akseptable salter, syreaddisjonssalter, så som salter fremstillet med en sterk syre, for eksempel saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre.
Forbindelsene med formel I kan fremstilles etter fremgangsmåter som er velkjent ved fremstilling av strukturelt analoge heterocykliske forbindelser. Slike fremgangsmåter for fremstilling av en forbindelse med formel I etter den ovenfor angitte definisjon, tilveiebringes i henhold til oppfinnelsen og illustreres gjennom de følgende fremgangsmåter, hvor betydningen av generiske radikaler er som ovenfor angitt, og hvor Hal betyr halogen, spesielt klor, brom eller jod.
(A) Omsetning av en karboksylsyre med formel V:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) V
hvor R<6>og R<7>har de betydninger som ovenfor er angitt for R<3>og R4 , bortsett fra at radikalet II er erstattet med en benzosyrerest med formel VI:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) VI
eller et reaktivt derivat derav, med et sulfon med formel VII:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) VII
I alminnelighet benyttes sulfonet fortrinnsvis i form av et passende salt, for eksempel et alkalimetallsalt så som litium-, natrium- eller kaliumsaltet, som hensiktsmessig kan dannes in situ ved omsetning med den passende sterke base.
Et passende reaktivt derivat er for eksempel et syrehalogenid (så som kloridet), syrecyanid, syreanhydrid eller et blandet syreanhydrid (f.eks. det som dannes av N,N-difenylkarbaminsyre ved reaksjon av natriumsaltet av syren V med N,N-difenylkarbamoylpyridiniumklorid). Herunder kan et passende opp-løsnings- eller fortynningsmiddel, så som tetrahydrofuran, metyl-t-butyleter, N,N-dimetylformamid eller metylenklorid benyttes ved en temperatur i området, for eksempel -80 til 20°C.
Som et alternativ kan den frie syre med formel V benyttes i nærvær av et passende dehydreringsmiddel, som for eksempel dicykloheksylkarbodiimid eller 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid (eller hydrokloridet eller hydrobromidsaltet derav), eventuelt sammen med en passende organisk base, for eksempel 4-dimetylaminopyridin. I dette tilfelle kan et hensiktsmessig oppløsnings- eller fortynningsmiddel, så som metylenklorid benyttes ved en temperatur i området 10-50°C, fortrinnsvis ved eller nær romtemperatur. (B) For en forbindelse med formel I hvor R1 .L- står for en gruppe med formel R<1>.W.CO.NH- eller R<1>.W.CS.NH-, acylering av et
amin med formel VIII:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) VIII
Et passende acyleringsmiddel når W utgjør oksy, tio eller en direkte binding, er for eksempel et syrehalogenid med formel R<1>.Xa.CO.Hal, hvor Xa har en av de ovenfor nevnte W-betydninger og Hal er halogen, spesielt klor eller brom.
Et passende acyleringsmiddel når W er imino, er for eksempel et isocyanat med formel R<1>.NCO.
Når det som acyleringsmiddel benyttes et syrehalogenid, benyttes hensiktsmessig også en base, så som trietylamin, N-metylmorfolin, pyridin eller 2,6-lutidin, fortrinnsvis sammen med et passende inert oppløsnings- eller fortynningsmiddel, for eksempel metylenklorid, dietyleter, tetrahydrofuran eller 1,2-dimetoksyetan. De samme eller tilsvarende inerte oppløsnings-eller fortynningsmidler, kan benyttes når et isocyanat eller isotiocyanat anvendes som acyleringsmddel.
Når W er en direkte binding, kan acyleringsmidlet også være en karboksylsyre med formel R<1>.COOH. I så fall benyttes også et passende kondensasjonsmiddel, for eksempel et karbodiimid (så som dicykloheksylkarbodiimid eller 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid, eller et salt derav) eller 1,1'-karbonyldiimidazol, fortrinnsvis sammen med et passende inert opp-løsnings- eller fortynningsmiddel, for eksempel et av de som ovenfor er nevnt anvendt sammen med et syrehalogenid.
Acyleringene utføres vanligvis i en temperatur i området for eksempel 0-60°C, hensiktsmessig ved eller nær romtemperatur.
Farmasøytisk akseptable salter kan oppnås ved å benytte velkjente standardmetoder, for eksempel ved omsetning av en tilstrekkelig sur forbindelse I med en passende base som gir et fysiologisk akseptabelt kation, eller ved omsetning av en tilstrekkelig basisk forbindelse I med en passende syre som gir et fysiologisk akseptabelt anion.
Dersom de nødvendige utgangsmaterialer for de omtalte fremgangsmåter ikke er kommersielt tilgjengelige, kan de fremstilles etter standardmetoder innen den heterocykliske kjemi, teknikker som er analoge med syntesen av kjente strukturelt lignende forbindelser, og teknikker som er analoge med de ovenfor beskrevne fremgangsmåter, for eksempel som belyst i eksemplene.
Et utgangsamin med formel VIII kan således for eksempel oppnås ved (i) alkylering av et passende nitroindol eller nitroindazol med det passende benzylhalogenid IX:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) IX
hvor alkyl har betydningen (1-6C)alkyl,
(ii) hydrolyse av den resulterende ester (for eksemepel med litiumhydroksyd), (iii) omsetning av den resulterende karboksylsyre med et sulfon VII, og (iv) katalytisk reduksjon av nitrogruppen til den ønskede aminogrupope. En utgangssyre med formel V, hvor R<1.>L- er R<1>.W.CO.NH- eller R<i>.W.CS.NH- kan oppnås ved (i) alkylering av et passende nitroindol eller nitroindazol med det passende benzylhalogenid IX, (ii) katalytisk reduksjon av nitrogruppen til en amino-gruppe, (iii) acylering av aminogruppen ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som den beskrevet i del (B) ovenfor og
(iv) hydrolyse av estergruppen.
Som vist i eksemplene, når =A- er =C(Ra)-, kan alkylering av et passende indol i C(3)-stillingen ved fremstilling av en syre med formel V eller et amin med formel VIII, eventuelt utføres i nærvær av en passende Lewis-syre, som for eksempel sølvoksyd; og alkylering i N(1)-stillingen ved fremstilling av en syre med formel V eller et amin med formel VIII, fortrinnsvis foretas i nærvær av en passende base, for eksempel kaliumkarbonat eller natriumhydrid i et passende oppløsningsmiddel; eller det kan benyttes et forutgående dannet vannfritt alkalimetallsalt i N(l)-stillingen. Når =A- er =N-, kan det alternativt oppnås selektiv innføring av den substituerte benzylgruppe i N(1)-stillingen ved (i) klorering av et nitroindazol med formel X:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) X
hvor R<8>har betydningen hydrogen,
(ii) alkylering av den resulterende forbindelse X, hvor R<8>har betydningen klor (hensiktsmessig isolert og benyttet som natriumsaltet) med det passende benzylhalogenidet IX for å oppnå en forbindelse med formel XI:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XI
(iii) katalytisk hydrogenering av den resulterende forbindelse XI for å gi et amin med formel XII:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XII
(iv) acylering av aminogruppen i aminet XII ved å benytte en lignende fremgangsmåte som den beskrevet ovenfor i del (B), og (v) hydrolyse av estergruppen i den resulterende forbindelse for å gi utgangssyren V, for eksempel som beskrevet i Eksempel 5. Når =A- er =N-, kan det dessuten oppnås selektiv innføring av benzylgruppen i C(3)-stillingen ved
(i) krysskobling av et nitroindazol XIII:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XIII
med et passende benzylhalogenid, så som en forbindelse med formel IX, for eksempel ved bruk av en støkiometrisk mengde aktivert sinkstøv og en katalytisk mengde av en overgangsmetallkata-
lysator, som for eksempel diklor[1,1<1->bis(difenylfosfin)ferro-cen]palladium(II) eller diklorbis(trifenylfosfin)nikkel(II); (ii) katalytisk reduksjon av nitrogruppen i den resulterende forbindelse til et amin med formel XIV:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XIV
(iii) acylering av aminogruppen av aminet XIV ved å benytte en lignende fremgangsmåte som den beskrevet ovenfor under del (B); og (iv) hydrolyse av estergruppen i den resulterende forbindelse til en utgangssyre med formel V.
En utgangssyre med formel V, hvor R1 .L- er R1 .NH.CO-, kan fremstilles analogt med de metoder som er omtalt ovenfor, ved å gå ut fra det korresponderende karboksyindol eller karboksy-indazol (eller esteren av dette) og et amin med formel R1.NH2 , ved å benytte en standard koblingsmetode for å oppnå et indol-karboksamid eller indazolkarboksamid som deretter substitueres i N(l) og C(3)-stillingene, for eksempel som beskrevet i Eksempel 13 .
En annen metode for fremstilling av en utgangssyre med formel V består i
(i) å omdanne en indolforbindelse med formel XV:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XV
hvor =A- er =C(Ra)- og R<9>og R<10>har de betydninger som ovenfor er angitt for R<3>og R4 , bortsett fra at radikalet III er erstattet med en benzosyreester-rest med formel XVI:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XVI
til en korresponderende indazolester med formel XV, hvor =A- er =N-, hvorpå
(ii) estergruppen hydrolyseres.
Omdannelsen kan utføres ved
(i) oksydativ spaltning av 2,3-dobbeltbindingen i indolet ved å benytte kjent teknikk, (ii) omdannelse av det resulterende keton med formel XVII:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XVII
til oksimet XVIII:
(Formel vist på sidene etter eksemplene) XVIII
ved å benytte kjente standardmetoder, og
(iii) dehydrering av oksimet XVIII for å gi indazolesteren XV, hvor =A- er =N-, ved å benytte en passende metode, som for eksempel oppvarming direkte eller etter forutgående derivatiser-ing til det korreponderende O-acyloksim med et passende reagens, som for eksempel eddiksyreanhydrid, som for eksempel beskrevet i Eksempel 9.
Som nevnt tidligere har forbindelsene med formel I leukotrienantagonist-egenskaper. Det vil si at de antagoniserer virkningene av en eller flere av de arakidonsyre-metabolittene som er kjent som leukotriener, for eksempel Ca , D« og/eller E4 , som er kjent som kraftige spasmogener (spesielt i lungene) og som middel til å øke den vaskulære permeabilitet og har inngått i patogenesen av astma og inflammasjoner (se J. L. Marx, Science, 1982, 215, 1380-1383) samt for endotoksiske sjokk (se J. A. Cook, et al., J. Pharmacol. Exp. Ther., 1985, 235, 470) og traumatiske sjokk (se C. Denzlinger, et al., Science, 1985, 230, 330). Forbindelser med formel I kan således benyttes ved behandling av lidelser hvor leukotriener er involvert og hvor antagonisme av deres virkninger ønskes. Slike lidelser innbefatter for eksempel allergiske lungelidelser, så som astma, høysnue og allergisk rhinitt og visse inflammatoriske lidelser, så som bronkitt, ektopisk og atopisk eksem og psoriasis samt vasospastiske kardio-vaskulære lidelser og endotoksiske og traumatiske sjokktilstander .
Forbindelsene med formel I er potente leukotrienantagonister og kan benyttes når det er behov for slike virkninger. Eksempelvis er forbindelsene verdifulle som farmakologiske standard-komponenter for utvikling og standardisering av nye sykdoms-modeller og forsøk for bruk ved utvikling av nye terapeutiske midler for behandling av lidelser hvor leukotrienene er implisert.
Ved bruk til behandling for en av de ovenfor nevnte syk-dommer, kan en forbindelse med formel I gis som et passende farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse med formel I sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynnings- eller bæremiddel, tilpasset den valgte administrasjonsmåte. Preparatene kan oppnås ved å benytte konvensjonelle fremgangsmåter, hjelpestoffer og bindemidler, og kan gis i en rekke forskjellige doserings-former. For eksempel kan preparatene være i form av tabletter, kapsler, oppløsninger eller suspensjoner for oral administrasjon; i form av suppositorier for rektal administrasjon; i form av sterile oppløsninger eller suspensjoner for intravenøs eller intramuskulær injeksjon eller infusjon; i form av aerosoler eller nebulisatoroppløsninger eller suspensjoner for inhalasjons-administrasjon; og i form av pulvere sammen med farmasøytisk akseptable inerte, faste fortynningsmidler, så som laktose for innblåsningsadministrasjon.
For oral administrasjon er tabletter eller kapsler med opp til 250 mg (typisk 5-100 mg) av forbindelse I, hensiktsmessig. For intravenøs eller intramuskulær injeksjon eller infusjon kan det benyttes en steril oppløsning eller suspensjon med opp til 10 vektprosent (typisk 0,05-5 vektprosent) av forbindelse I.
Doseringen av forbindelse I vil nødvendigvis avhenge av administrasjonsmåte, lidelsens grad og pasientens størrelse og alder. Generelt vil en forbindelse I bli gitt til varmblodige dyr (inklusivt mennesket) i en dose i området 0,05-25 mg/kg (vanligvis 0,5-10 mg/kg).
Leukotrienantagonist-egenskapene til en forbindelse med formel I kan demonstreres ved bruk av standardtester. De kan således demonstreres in vitro ved å benytte den standardteknikk på preparater av trakeastrimler fra marsvin, som er beskrevet av Krell (J. Pharmacol. Exp. Ther., 1979, 211, 436). Herunder benyttes grupper på 8 trakea-vevsstrimler, idet 4 benyttes som tid/bæremiddel (dimetylsulfoksyd) kontroller og 4 for hver testforbindelse. Alle strimlene utsettes for 8 x 10_<9>M leukotrien Ei (LTE4), hvorpå responsen registreres etter en 50 minutters likevektinnstilling. Denne 8 x 10_<9>M-konsentrasjon av LTE4tilsvarer den konsentrasjon som frembringer en kontraksjon på ca. 70-80% av agonistens maksimaleffekt i dette vevet. LTE4utvaskes i 40-45 minutter, hvorpå prosessen gjentas to ganger for å sikre at det oppnås reproduserbare utslag med LTE4 . Leukotrien C4(LTC4 ) eller D4(LTD4 ) i en konsentrasjon på 8 x 10"9 M kan anvendes på samme måte i stedet for LTE4 .
Så snart vevs-reproduserbarheten er etablert, tilsettes testforbindelsene til 4 bad etter den omtalte 40-45 minutters utvasknings-periode. Etter inkubering i 10 minutter med testforbindelse eller bæremiddel, tilsettes 8 x 10"9 M LTE4 , LTD4eller LTC4 , hvorpå responsen registreres. Testforbindelsens prosentuelle inhibering, eller bæremiddelkontrollenes prosentuelle forandring, beregnes for hvert vev etter følgende ligning: % inhibering = 100 multiplisert med (mg spenningsøkning av foregående respons minus spenningsøkning i nærvær av testforbindelse) dividert med mg spenningsøkning av foregående respons. Den gjennomsnittlige prosentuelle forandring for bære-middelkontroller og testforbindelser beregnes og vurderes med henblikk på signifikante forskjeller etter Student's t-test for uparede data. Vev utsatt for testforbindelsene undersøkes om igjen med henblikk på respons overfor LTE4 , LTDoeller LTCi etter en 45 minutters utvaskningsperiode. Dersom evnen til respons er som før behandling med testforbindelsen, foretas ytterligere undersøkelser. Dersom evnen til respons ikke gjenopprettes gjennom vaskeprosedyren, kasseres vevet. Cyklooksygenase-inhibi-toren, indometacin, i en konsentrasjon på 5 x 10"<6>M benyttes ved alle bestemmelsene.
Generelt oppviste de undersøkte forbindelser herunder statistisk signifikant virkning som LTCi , LTD< og/eller LTE4antagonist ved konsentrasjoner på ca. 10"<3>M eller betydelig lavere.
Virkningsselektiviteten av forbindelsene som leukotrienantagonister vis a vis ikke-spesifikke glatt-muskulatur-depressiva kan vises ved å utføre den ovenfor angitte in vitro prosedyre ved å benytte det ikke-spesifikke spasmogen, bariumklorid, i en konsentrasjon på 1,5 x 10~<3>M, også i dette tilfelle i nærvær av 5 x 10~<6>M indometacin.
Leukotrienantagonist-virkningen kan også demonstreres in vivo i forsøksdyr, for eksempel i en aerosol-rutine-test på marsvin, hvor dyrene forutbehandles med testforbindelsen (vanligvis mellom 15 minutter og 1 time) før det utsettes for en aerosol av leukotrien LTD4(ved å starte med 3 ml av en 30 mikrogram/ml oppløsning), hvoretter effekten av testforbindelsen på gjennom-snittstiden for den leukotrien-initierte forandring i puste-mønsteret (f.eks. inntreden av åndenød) registreres og sammen-lignes med tilsvarende hos ikke-doserte kontroll-marsvin. Generelt, førte forbindelser med formel I til en signifikant økning i tiden for inntreden av leukotrien-initierte pustefor- andringer etter peroral eller intravenøs administrasjon eller inhalering av en dose på ca. 100 mg/kg, eller betydelig mindre, uten tegn på uønskede bivirkninger selv ved doseringer flere ganger høyere enn den minimale virksomme dose.
I de etterfølgende illustrerende eksempler er, om intet annet er angitt: (i) alle operasjoner utført ved romtemperatur, dvs. ved 18-2 5° C; (ii) inndampning av oppløsningsmiddel utført i rotasjonsfor-dampere under redusert trykk (600-4000 pascal; 4,5-30 mm Hg) med en badtemperatur opp til 60°C; (iii) hurtigkromatografi (flash chromatography) utført på Merck Kieselgel (Art 9385) og søylekromatografi på Merck Kieselgel 60 (Art 7734); [fra E. Merck, Darmstadt, Vest Tyskland]; tynnskiktkromatografi (TLC) foretatt på Analtech 0,25 mm silikagel GHLF-plater (Art 21521) fra Analtech, Newark, DE, U. S . A ; (iv) reaksjonsforløpet ble i alminnelighet fulgt ved TLC; reaksjonstider er kun angitt som illustrasjon; (v) smeltepunkter er ukorrigerte og (d) angir dekompo-nering; de angitte smeltepunkt er som oppnådd for materialene fremstillet i henhold til beskrivelsen; i noen av fremstillingene kan polymorfisme resultere i at det isoleres materialer med ulike smeltepunkter; (vi) alle sluttprodukter var ifølge TLC stort sett rene og oppviste tilfredsstillende kjernemagnetiske resonans- (NMR)-spektra og mikroanalytiske data; (vii) utbytter er kun angitt som illustrasjon; (viii) eventuelt forekommende NMR-data er angitt i form av deltaverdier for vesentlige diagnostiske protoner, uttrykt i parts per million (ppm) i forhold til tetrametylsilan (TMS) som intern standard, bestemt ved 80 MHz eller 250 MHz under bruk av CDCI3 , DMSO-d6eller CD3OD som oppløsningsmiddel; konvensjonelle forkortelser for signalformen er benyttet, eksempelvis: s, singlett; d, dublett; m, multiplett; br, bred; etc.; i tillegg angir "Ar" aromatiske grupper eller signaler;
(ix) reduserte trykk er angitt som absolutte trykk i pascal (Pa); andre er angitt som manometertrykk i bar;
(x) kjemiske symboler har den vanlige betydning; følgende forkortelser er også benyttet; smp. (smeltepunkt), ml (milli-liter) , g (gram), mg (milligram) og
(xi) noen forbindelser er angitt med bokstaver, for eksempel
(A) for senere identifikasjon i eksemplene.
Eksempel 1
6-( 2- etylheksanamido)- 1-[ 2- metoksy- 4-[ 2-( fenylsulfonyl) acetyl]-benzyl] indol
En oppløsning av butyllitium (0,86 ml av en 2,3M oppløsning i heksan) ble tilsatt til en oppløsning av metylfenylsulfon (312 mg) i tørr tetrahydrofuran (THF) (5 ml) ved -78°C. Etter 15 minutter ble det dannet en hvit suspensjon. Til denne blandingen ble det deretter satt en oppløsning av 4-[6-(2-etylheksanamido)-indol-1-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (A) (500 mg) i THF (4 ml). Etter 2 timer fikk blandingen anta romtemperatur og ble deretter tilsatt et overskudd av en mettet oppløsning av kaliumdihydrogenfosfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved inndampning og residuet fordelt mellom vann og etylacetat. Den organiske fase ble tørket (Na2SCu ) og inndampet. Det gummiaktige residuum ble renset ved kromatografi på silikagel (20 g) ved bruk av 2:98 volum/volum eter:metylenklorid som eluent, for å gi tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (200 mg, 44%); smp. 131-133°C.
Analyse beregnet for:
C32H36N2O5S: C, 68,5; H, 6,47; N, 5,0
Funnet: C, 68,28; H, 6,53; N, 4,98
Utgangsmaterialet (A) ble oppnådd som følger:
(a) En oppløsning av 3-metoksy-4-metylbenzosyre (6,0 g) i metanol (120 ml) ble behandlet med acetylklorid (6 ml) og omrørt 1 36 timer. Oppløsningen ble inndampet. Residuet ble oppløst i metanol (100 ml) og oppløsningsmidlet fordampet. Denne prosedyre ble gjentatt for å gi metyl 3-metoksy-4-metylbenzoat som en farveløs olje (6,34 g, 98%); NMR: 2,2 (s, 3H, CH3), 3,9 (2s, 6H, 2 x OCH3), 7,1 (d, 1H), 7,5 (m, 2H). En oppløsning av en ester fremstillet ifølge fremgangsmåten beskrevet ovenfor (121,2 g) i tetraklormetan (1400 ml) ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling med en 350 watt Wolframlampe og utsatt for en luftstrøm ved hjelp av et T-rør forbundet med en vannstrålepumpe. En oppløsning av brom (107,2 g) i tetraklormetan (500 ml) ble dråpevis tilsatt i løpet av 4 timer. Inndampning av oppløsningsmidlet ga et lysegult faststoff som ble utgnidd med en oppløsning (500 ml) av 1:9 (volum/volum) eter:heksan. Faststoffet ble frafiltrert for å gi metyl 4-brommetyl-3-metoksybenzoat (111,7 g, 64%) som et lysegult faststoff; smp. 87-90°C; NMR: 3,9 (2s, 6H, 2 x OCH3), 4,5 (s, 2H, BrCH2), 7,4 (m, 3H). (b) En oppløsning av 6-nitroindol (4,0 g) og metyl 4-brommetyl-3-metoksybenzoat (6,71 g) i tørr aceton (125 ml) ble behandlet med vannfri kaliumkarbonat (4,0<g>). Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 48 timer og den blakkede blandingen inndampet. Residuet ble suspendert i etylacetat og faststoffet fjernet ved filtrering. Filtratet ble inndampet og den resulterende olje ble renset ved hurtigkromatografi på en 6 x 30 cm kolonne av silikagel ved bruk av 1:1 (volum/volum) metylenklorid : heksan som eluent for å gi metyl 3-metoksy-4-(6-nitroindol-l-ylmetyl)benzoat som et lyst, gult pulver (8,0 g); NMR: 3,9 (s, 3H, OCHs), 4,0 (s, 3H, OCH3), 5,4 (s, 2H, NCH2), 6,7 (dd, 1H,H<3->indol), 6,8 (d, 1H), 7,4 (d, 1H, H<2->indol), 7,5-7,7 (m, 3H), 8,0 (dd, 1H, H<5->indol), 8,3 (br s, 1H, H<7->indol). En opp-løsning av en del av denne nitroester (1,38 g) i etylacetat (15 ml), som inneholdt 2 dråper 1:4 (volum/volum) eddiksyre:etylacetat, ble tilsatt til en suspensjon av forutgående redusert 10% vekt/vekt palladium-på-kull (0,34 g) i etylacetat (5 ml). Blandingen ble ristet under 3,45 bar hydrogen i 24 timer og deretter filtrert gjennom diatoméjord. Residuet ble vasket med varm kloroform og de kombinerte filtrater og vaskevæsker ble inndampet for å gi metyl 4-(6-aminoindol-l-ylmetyl)-3-metoksy-benzoat (B) (1,19 g) som et brunt pulver; NMR: 3,6 (br, 2H, NH2), 3,9 (s, 3H, OCH3), 4,0 (s, 3H, OCH3), 5,3 (s, 2H, NCH2), 6,4 (d, 1H, H<3->indol), 6,5 (s, 1H, H<7->indol), 6,6 (m, 2H), 6,9 (d, 2H, H<2->indol), 7,5 (m, 3H). (c) En omrørt oppløsning av metylester (B) (0,5 g) i metylenklorid (16 ml) ble avkjølt til 0°c og behandlet med trietylamin (0,34 ml) etterfulgt av 2-etylheksanoylklorid
(0,31 ml). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved 0°C i 15minutter og deretter ved romtemperatur i 30 minutter. Bland-
ingen ble fortynnet med etylacetat og helt over i kaldt vann. Det organiske lag ble vasket suksessivt med 10% volum/volum saltsyre, vann og saltvann, tørket (MgSCM) og inndampet. Residuet ble renset ved hurtigkromatografi på en 4 x 18 cm silikagelkolonne ved bruk av 35:65 volum/volum etylacetat:heksan som eluent for å gi metyl 4-[6-(2-etylheksanamido)indol-l-ylmetyl]-3-rnetoksy-benzoat (C) (0,7 g; 99%) som et hvitt faststoff; partiell NMR: 0,9 (t, 6H, 2CH3), 1,5 (m, 9H). (d) En blanding av ester (C) (0,7 g), litiumhydroksydhydrat (0,41 g), tetrahydrofuran (4 ml), metanol (4 ml) og vann (1,6 ml) ble omrørt over natten. Blandingen ble deretter inndampet. Det oppnådde hvite faststoff ble løst opp i vann (50 ml). Surgjøring av denne homogene alkaliske oppløsning ved dråpevis tilsetning av 10% volum/volum saltsyre ga et fint hvitt bunnfall som ble omkrystallisert fra etylacetat (40 ml) for å gi 4-[6-(2-etylheksanamido ) indol-l-ylmetyl ] -3-metoksybenzosyre (D) (0,13 g; 30%) som et faststoff; smp. 234-235°C.
(e) En oppløsning av syren (D) (3,1 g) og trietylamin
(1,0 ml) i metanol (30 ml) ble behandlet med en oppløsning av N,N-difenylkarbamoylpyridiniumklorid (2,5 g) i metanol (30 ml). Det resulterende bunnfall ble frafiltrert, vasket med metanol og tørket under vakuum for å gi 4-[6-(2-etylheksanamido)indol]-1-yImetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (A) som et hvitt faststoff (3,54 g, 79%); smp. 159-162°C.
Analyse beregnet for:
C38H39N3O5: C, 73,88 ; H, 6,36; N, 6,80
Funnet: C, 73,77; H, 6,37; N, 6,67
Eksem pel 2
Metyl 2-[ 4-[ 6-( 2- etylheksanamido) indol- l- ylmetyl]- 3- metoksy-benzoyl]- 2- fenylsulfonylacetat
En oppløsning av litiumdiisopropylamid (6,0 ml av en 0,5M oppløsning i THF) ble tilsatt til en oppløsning av metyl 2-(fenylsulfonyl)acetat (650 mg) i THF (5,0 ml) ved -78°C. En oppløsning av 4-[6-(2-etylheksanamido)indol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N , N-dif enylkarbaminsyre-anhydrid (A) (617 mg) i THF (5,0 ml) ble tilsatt til den resulterende blanding. Etter 2 timer fikk reaksjonsoppløsningen anta romtemperatur over natten og et overskudd av kaliumdihydrogenfosfat-oppløsning ble deretter tilsatt. Oppløsningsmidlet ble inndampet og residuet fordelt mellom vann og etylacetat. Den organiske fase ble fraskilt, tørket (Na2SO4) og inndampet. Den resulterende gule olje ble renset ved kromatografi på silikagel (42 g) under bruk av en økende gradient av eter:metylenklorid (opp til 1:19 volum/volum eter:metylenklorid). Tittelforbindelsen ble således oppnådd som en olje som ble krystallisert ved behandling med metyl-t-butyleter for å gi et gråhvitt faststoff (172 mg; 17%); smp. 148-149° C .
Analyse beregnet for:
CaiHsnNzOvS: C, 66,0; H, 6,19; N, 4,52
Funnet: C, 65,86; H, 6,29; N, 4,55
Ek sempel 3
2 -[ 4-[ 6-( 2- etylheksanamido) indol- l- ylmetyl]- 3- metoksybenzoyl]- 2-fenylsulfonyla cetonitril
Ved å bruke en lignende fremgangsmåte som den i Eksempel 2, men ved å benytte (fenylsulfonyl)acetonitril i stedet for metyl 2-(fenylsulfonyl)acetat og ved å benytte etylacetat:kloroform i stedet for eter:metylenklorid som eluent, ble tittelforbindelsen oppnådd som et gråhvitt pulver; smp. 184°C (dekomp.), hydrat.
Eksempel 4
Metyl 2-[ 4-[ 5-( 2- cyklopentylacetamido)- l- etylindol- 3- ylmetyl]- 3-metoksybenzoyl]- 2- fenylsulfonylacetat
En oppløsning av kalium-bis(trimetylsilyl)amid (7,1 ml av en 0,8M oppløsning i toluen) ble tilsatt til en oppløsning av metyl 2-(fenylsulfonyl)acetat (1,24 g) i tetrahydrofuran (THF) (9,0 ml) ved -78°C. Blandingen ble deretter tilsatt til en oppløsning av 4-[5-(2-cyklopentylacetamido)-l-etylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (E) (600 mg) i THF ved
-78°C. Reaksjonsoppløsningen fikk varmes til romtemperatur over natten og mettet kaliumdihydrogenfosfat (20 ml) ble deretter tilsatt. Blandingen ble surgjort til pH 4 ved tilsetning av IN HC1 og utristet med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med vann og mettet saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kromatografi på silikagel (41 g) under bruk av
kloroform som eluent. Tittelforbindelsen ble oppnådd som en olje som ble krystallisert fra metyl-t-butyleter/heksan for å gi et blekgult faststoff (64,5 mg, 10%); smp. 78-80°C.
Analyse beregnet for:
C3 5 H3 s N2 O? S . 0 , 25 H2O.0,25 metyl-t-butyleter :
C, 66,24; H, 6,36; N, 4,26
Funnet: C, 66,27; H, 6,57; N, 4,13
Det blandede anhydridet (E) ble oppnådd etter lignende fremgangsmåter som de følgende: (a) Sølv(I)oksyd (7,15 g) ble tilsatt til en oppløsning av 5-nitroindol (5 g) og metyl 4-brommetyl-3-metoksybenzoat (fremstillet som beskrevet i trinn (a) i Eksempel 1) (7,99 g) i dioksan (30 ml) under nitrogenatmosfære. Blandingen ble omrørt ved 60°C i 20 timer, dioksanet fjernet ved inndampning og etylacetat (50 ml) tilsatt til residuet. Den resulterende suspensjon ble separert ved filtrering gjennom diatoméjord. Filtratet ble inndampet for å gi en mørk viskøs olje som ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel (600 ml) under eluering med 3:7 volum/volum etylacetat:heksan. Den oppnådde viskøse gule olje ble krystallisert fra en blanding av metylenklorid og heksan for å gi metyl 3-metoksy-4-(5-nitroindol-3-ylmetyl)benzoat (F) (4,6 g, 45%) som gule nåler; smp. 153-155°C; NMR: 3,83 (s, 3H, COOCHs), 3,93 (s, 3H, OCH3), 4,12 (s, 2H, CH2Ar), 7,25 (d, 1H), 7,43 (d, 1H), 7,49 (m, 3H), 7,95 (dd, 1H, H<6->indol), 8,47 (d, 1H, H"-indol), 11,65 (bred s, 1H, H<1->indol). (b) Metyl 3-metoksy-4-(5-nitroindol-3-ylmetyl)benzoat (F)
(5,30 g) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av oljefritt natriumhydrid (0,424 g) i tørr N,N-dimetylformamid (25 ml) under nitrogenatmosfære. Den mørkerøde oppløsning ble omrørt i 15 minutter og jodetan (3,04 g) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 30 minutter og ble så helt over i IM saltsyre (75 ml). Den oppnådde blanding ble ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De kombinerte ekstraktene ble vasket med saltvann (25 ml), tørket (MgSCM) og inndampet. Den oppnådde gule olje ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel (600 ml) under eluering med 70:30 volum/volum heksan:etylacetat for å gi metyl 3-metoksy-4-(1-etyl-5-nitroindol-3-ylmetyl)benzoat (G) som en gul olje som ble krystallisert fra metylenklorid/heksan for å gi gule nåler
(4,88 g, 82%); smp. 129-130°C; NMR 1,34 (t, 3H, CH2 CH3 ) , 3,83 (s, 3H, CO.OCHs), 3,92 (s, 3H, OCH3), 4,11 (s, 2H, CH2Ar), 4,23 (g, 2H, CH2CH3), 7,27 (d, 1H), 7,48 (m, 2H), 7,64 (d, 1H), 7,99 (dd, 1H, H<6->indol), 8,49 (d, 1H, H<«->indol).
(c) En oppløsning av ester (G) (4,80 g) i tetrahydrofuran (75 ml) ble hydrogenert i nærvær av palladium-på-kull (10% vekt/vekt; 0,25 g), ved 3,45 bar i 2 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og filtratet inndampet. Den gjenværende olje ble renset ved hurtigkromatografi for å gi metyl 4-(5-amino-l-etylindol-3-ylmetyl)-3-metoksybenzoat
(H) som en ravfarvet olje (4,43 g, 100%); TLC, silikagel, Rf = 0,23, heksan:etylacetat (6:4 volum/volum). (d) En blanding av den ovenfor beskrevne ester (H) (benyttet uten videre karakterisering) (4,43 g), cyklopentyleddiksyre (1,85 g), 4-(dimetylamino)pyridin (1,76 g) og 1-(3-dimetylamino-propyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (3,26 g) ble oppløst i metylenklorid (100 ml) under nitrogenatmosfære og omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Blandingen ble helt over i IM saltsyre (25 ml), de separerte vandige lag ekstrahert med diklormetan (2 x 100 ml), de kombinerte organiske ekstraktene vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Den gjenværende olje ble krystallisert fra etanol for å gi gråhvite nåler som ble omkrystallisert fra metylenklorid/heksan for å gi metyl 4-[5-(2-cyklopentylacetamido)-l-etylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (I) som et hvitt pulver (5,12 g, 87%); smp. 144-146°C; partiell NMR (250MHz, DMSO-de): 1,17 (m, 2H), 1,32 (t, 3H), 1,4-1,8 (m, 6H), 2,25 (m, 3H), 3,82 (s, 3H, OCH3), 3,92 (s, 3H, 0CH3), 3,97 (s, 2H, ArCH2), 4,09 (q, 2H, CH2CH3), 9,61 (s, 1H, NH). (e) Ved å benytte en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i del (d) i Eksempel 1, ble esteren (I) omdannet til 4-[5-(2-cyklopentylacetamido)-l-etylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (J), oppnådd som et faststoff (83%); smp. 219-220°C. (f) En oppløsning av N,N-difenylkarbamoylpyridiniumklorid (311 mg) i metanol (1 ml) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av syren (J) (450 mg) og natriumhydroksyd (1 ml av en IM vandig oppløsning) i metanol (4 ml) under nitrogenatmosfære. Etter omrøring i 1,5 minutter ble etylacetat og N,N-dimetylformamid (2 ml) tilsatt og blandingen ble omrørt til alt var oppløst.
Etylacetatoppløsningen ble vasket med vann og mettet saltvann, tørket (MgSCM ) og inndampet for å gi et kvantitativt utbytte av 4-[5-(2-cyklopentylacetamido)-l-etylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (E) som et skorpeaktig skum; partiell NMR: (80 MHz, DMSO-ds): 1,30 (t, J=7,lHz, 2H, NCH2 CH3 ) , 3,8 4 (s, 3H, OCH3), 3,9 4 (s, 2H, ArCH2), 4,0 5 (q, J=7,lHz, 2H, NCH2CH3), 7,41 (s, 10H, NArH), 9,56 (s, 1H, CONH).
Eksempel 5
Metyl 2-[ 4- C6-( cyklopentyloksykarbonyl) aminoindazol- 1- ylmetyl]- 3-m etoksybe nzoyl]- 2- fenylsulfonylacetat
Ved å bruke en lignende fremgangsmåte som den i Eksempel 4, men ved å benytte 4-[6-(cyklopentyloksykarbonyl)aminoindazol-1-yImetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (K)
i stedet for anhydrid (E), og ved å benytte kloroform og deretter 2:98 volum/volum acetonitril:kloroform i stedet for kloroform som eluent, ble tittelforbindelsen oppnådd som et hvitt pulver (150 mg, 38%); smp. 76-78°C.
Det blandede anhydrid (K) ble oppnådd som følger:
(a) Til en blanding av 6-nitroindazol (1,63 g) og 6N natriumhydroksyd (2,08 ml) ble det tilsatt 5,25% vekt/volum natriumhypokloritt (17,86 ml). Etter omrøring i 30 minutter, filtrering og vasking med IN natriumhydroksyd, ble l-natrium-3-klor-6-nitroindazol (2,08 g, 95%) oppnådd som et faststoff; smp. >270° C . (b) Til en blanding av natriumsaltet (2,19 g) (oppnådd som beskrevet i del (a) ovenfor) i metanol (50 ml) ble det tilsatt metyl 3-metoksy-4-brommetylbenzoat (oppnådd som beskrevet i del (a) i Eksempel 1) (2,85 g) i metanol (50 ml) og blandingen ble omrørt i 2 timer. Etter tilsetning av vann (150 ml) ble det resulterende bunnfall filtrert og omkrystallisert fra varm etylacetat for å gi metyl 4-[3-klor-6-nitroindazol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (2,63 g, 70%) som et faststoff; smp. 167,0-167, 5° C. (c) En blanding av produktet fra del (c) ovenfor (1,25 g) og palladium på kalsiumkarbonat (385 mg, 3,65 mmol CaC03) i 1:1 volum/volum metanol:etylacetat (40 ml) ble hydrogenert ved 1,1 bar i 3 timer. Etter filtrering gjennom diatoméjord, inndampning
til ca. 3 ml oppløsning og krystallisering fra petroleter og etyleter ved -20°C, ble metyl 4-(6-aminoindazol-l-ylmetyl)-benzoat (L) (930 mg, 90%) oppnådd som et faststoff; smp. 131,0-131, 5° C.
(d) Til en blanding av indazol (L) (150 mg), pyridin
(0,05 ml) og metylenklorid (2 ml) ved -20°C ble cyklopentylklor-formiat (0,07 ml) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 25°C og omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble tilsatt til etylacetat og etylacetatoppløsningen ble vasket med mettet natriumkarbonat, IN HC1 og saltvann og tørket (MgSG-4 ) . Inndampning og behandling med dietyleter ga metyl 4-[6-(cyklopentyloksykarbonyl)aminoindazol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (M),
(148 mg, 73%) som et faststoff; smp. 150,0-151,0°C.
Analyse beregnet for:
C23H25N3O3: C, 65,24; H, 5,95; N, 9,92 Funnet: C, 65,05; H, 5,95; N, 9,47 (e) Ved å benytte en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i del (d) i Eksempel 1, ble esteren (M) omdannet til 4-[6-(cyklopentyloksykarbonyl)aminoindazol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (N) (39%) som et faststoff; smp. 235-236,5°C. (f) Ved å benytte en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men ved å bruke 4-[6-(cyklopentyloksykarbonyl)-aminoindazol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (N) i stedet for syren (J), ble det oppnådd 4-[6-(cyklopentyloksykarbonyl)aminoindazol-l-ylmetyl ]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (K) som et rosa faststoff (2,14 g, 96%); partiell NMR. (80 MHz, DMSO-de): 3,86 (s, 3H, OCH3), 5,49 (s, 2H, ArCH2N), 7,42 (s, 10H, NArH), 9,69 (s, 1H, CONH).
Eksempel 6
Metyl 2-[ 4-[ 6-( 2- cyklopentylacetamido) indol- l- ylmetyl]- 3- metoksy-benzoyl]- 2- fenylsulfonylacetat
Ved å bruke en lignende fremgangsmåte som den i Eksempel 2, men benytte 4-[6-(2-cyklopentylacetamido)indol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (O) i stedet for anhydrid (A), ble tittelforbindelsen oppnådd som et gråhvitt faststoff (63 mg, 9,5%); smp. 93-98°C.
Analyse beregnet for:
C33H34N2O7S: C, 65,76; H, 5,68; N, 4,67
Funnet: C, 65,60; H, 6,05; N, 4,34
Det blandede anhydrid (0) ble opppnådd som følger:
(a) En oppløsning av cyklopentyleddiksyre (0,24 ml) og 1,1'-karbonyldiimidazol (0,34 g) i metylenklorid (3 ml) ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 30 minutter og deretter behandlet med en oppløsning av ester (B) (0,5 g) i metylenklorid (3 ml). Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 30 minutter, omrørt ved romtemperatur i 24 timer og deretter fortynnet med etylacetat. Denne organiske oppløsning ble vasket suksessivt med 10% volum/volum saltsyre, vann og saltvann, tørket (MgSCU ) og inndampet. Residuet ble renset ved hurtigkromatografi på 6 x 18 cm silikagelkolonne ved bruk av 99:1 volum/volum etylacetat:toluen som eluent etterfulgt av omkrystallisasjon fra heksan/etylacetat for å gi metyl 4-[6-(2-cyklopentylacetamido)-indol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (P) som et faststoff; partiell NMR: 2,0-2,5 (br m, 3H, CH2CH), 3,9 (s, 3H, OCH3), 4,0 (s, 3H, OCHs), 5,3 (s, 2H, NCH2). (b) Den ovenfor angitte ester (P) ble hydrolysert ifølge fremgangsmåten i Eksempel ld for å gi et 35% utbytte av 4-[6-(2-cyklopentylacetamido)indol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (Q) som et faststoff; smp. 259-260°C. (c) Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men benytte 4-[6-(2-cyklopentylacetamido)indol-l-ylmetyl ] -3-metoksybenzosyre (Q) i stedet for syren (J), ble det oppnådd 4- [6-(2-cyklopentylacetamido)indol-l-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (0) som et gråhvitt pulver (1,4 g, 92%); partiell NMR: (80 MHz, DMSO-de): 3,98 (s, 3H, OCHs ) , 5,30 (s, 2H, NCH2 Ar) , 7,40 (s, 10H, NArH) , 9,69 (s, 1H, CONH).
Eksempel 7
5-( cyklopentyloksykarbonyl) amino- 3-[ 2- metoksy- 4-[ 2-( fenyl-sulf onyl ) acetyl] benzyl]- 1- metylindol
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i Eksempel 1, men ved å benytte metyl 2-metylfenylsulfon i stedet for metyl fenylsulfon og bruk av 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl)-amino-l-metylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenyl karbaminsyre-anhydrid (R') i stedet for anhydrid (A), ble tittelforbindelsen oppnådd som et gult pulver; smp. 85-90°C. Analyse beregnet for: C32Hs4N2ObS.1,0 H2O: C, 64,84; H, 6,12; N, 4,72
Funnet: C, 65,00; H, 5,83; N, 4,46
Utgangsmaterialet (R') ble oppnådd som følger:
(a) Metyl 3-metoksy-4-(5-nitroindol-3-ylmetyl)benzoat (F) (0,44 g) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av oljefritt natriumhydrid (0,031 ml) i tørr tetrahydrofuran (10 ml) under nitrogenatmosfære. Den mørkerøde oppløsning ble omrørt i 10 minutter og jodmetan (0,18 g) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 30 minutter og ble så helt over i IM saltsyre (30 ml). Den oppnådde blanding ble ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De kombinerte ekstraktene ble vasket med saltvann (25 ml), tørket (MgS04) og inndampet. Den oppnådde gule olje ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel (50 ml) under eluering med 50:45:5 volum/volum/volum heksan:diklormetan:etylacetat for å gi metyl 3-metoksy-4-(l-metyl-5-nitroindol-3-ylmetyl)benzoat (F') (0,33 g, 72%) som en gul olje som ble krystallisert fra diklormetan/heksan for å gi et gult faststoff; smp. 144-146°C; NMR: 3,81 (s, 3H, NCH3), 3,83 (s, 3H, C00CH3), 3,92 (s, 3H, OCH3),
4,11 (s, 2H, CH_2 Ar) , 7,27 (d, 1H) , 7,37 (s, 1H, H<2->indol), 7,49
(m, 2H), 7,60 (d, 1H), 8,01 (dd, 1H, H<6->indol), 8,50 (d, 1H, E<4->indol).
(b) En oppløsning av (F') (0,56 g) i tetrahydrofuran
(30 ml) ble hydrogenert i nærvær av palladium-på-kull (10% vekt/vekt; 0,1 g), som beskrevet for aminoesteren (H) i Eksempel 4, for å gi metyl 4-(5-amino-l-metylindol-3-ylmetyl)-3-metoksy-benzoat (S) (0,50 g, 98%) som et lysegult skum; NMR: 3,6 (s, 3H, NCH3), 3,8 (s, 3H, COOCHa), 3,9 (br s, 5H, OCHs og CH2Ar), 4,45 (br, 2H, NH2), 6,54 (m, 2H), 6,86 (s, 1H), 7,04 (m, 2H), 7,40
(m, 2H) .
(c) Cyklopentyl-klorformiat (0,11 g) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av metyl 4-(5-amino-l-metylindol-3-ylmetyl)-3-metoksybenzoat (S) (0,25 g) og N-metylmorfolin (0,23 g) i diklormetan (3 ml) under nitrogenatmosfære. Blandingen ble omrørt i 2 timer og deretter helt over i IM saltsyre (20 ml). Syre-blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 30 ml). De kombinerte
ekstraktene ble vasket med mettet saltvann (20 ml), tørket (MgSCU ) og inndampet for å gi en viskøs olje. Denne ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel (50 ml) under eluering med 3:7 volum/volum etylacetat:heksan for å gi metyl 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl ) amino-l-metyl-indol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (T) som et skum (0,25 g, 74%); NMR: 1,62 [m, 8H, (CH2)i], 3,68 (s,
3H, NCH3), 3,83 (s, 3H, COOCH3), 3,91 (s, 3H, OCH3), 3,95 (s, 2H, CH2 Ar) , 5,05 (m, 1H, -CHO-), 7,11 (m, 2H) , 7,26 (d, 1H) , 7,43 (m, 2H), 7,59 (br, 1H), 9,18 (br, 1H, NH).
(d) Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (d)
i Eksempel 1, ble esteren (T) omdannet til 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl )amino-l-metylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (R), oppnådd som et hvitt faststoff (88%); smp. 157-158°C.
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, ble syren (R) omdannet til 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl )amino-l-metylindol-3-yImetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (R') som et skorpeaktig skum; partiell NMR: (80 MHz, DMSO-de): 3,67 (s, 3H, NCH3), 3,84 (s, 3H, OCHs ) , 3,92 (s, 2H, ArCH2), 5,02 (m, 1H, OCH(CH2)<,), 9,14 (s, 1H,
CONH).
E ksempel 8
Metyl 2-[ 4-[ 5-( cyklopentyloksykarbonyl) amino- l- metylindol- 3- yl-metyl]- 3- metoksybenzoy 1]- 2- feny lsulfony lacetat
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i Eksempel 4, men ved å benytte 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl)-amino-l-metylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre-N,N-difenylkarbaminsyre-anhydrid (R') i stedet for anhydridet (E), ble tittelforbindelsen oppnådd som et hvitt pulver; smp. 65-70°C; partiell NMR: (250 MHz, CDC13): 3,72 (s, 3H, NCH3), 3,73 (s, 3H, OCHs), 3,94 (s, 3H, OCHs), 4,08 (s, 2H, ArCH2), 5,20 (m, 1H, OCH(CH2)4), 5,98 (s, 1H, -COCH(C02-)S02Ar), 6,5 (br s, 1H, ArNHC02-), 6,8 (s, 1H, -NCH=C).
Analyse beregnet for:
C33H3 4N2 08 S.0,5 H20: C, 63,14; H, 5,61; N, 4,46
Funnet: C, 63,00; H, 5,83; N, 4,53
Eksempel 9
5-( cyklopentyloksykarbonyl) amino- 3-[ 2- metoksy- 4-[ 2-( fenyl-sulf onyl) acetyl] benzyl]- 1- metylindazol
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men ved å benytte 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl)-amino-l-metylindazol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (U) i stedet for syren (J) i form av et blandet anhydrid og anvende dette i i stedet for anhydridet (A) i fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 1, kan tittelforbindelsen fremstilles.
Utgangsmaterialet (U) ble fremstillet som følger:
(a) Bengalrødt (0,025 g) ble tilsatt til en oppløsning av metyl 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl)amino-l-metylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (T) (2,0 g) i tørr metanol (200 ml). Den resulterende røde oppløsning ble overført sammen med en magnetrører til et quarts fotolyse-apparat utstyrt med en gass-vaskeflaske, tørkerør og et vannavkjølt nedsenket rør inneholdende en quarts wolfram halogenlampe (type DVY, 650 watt). Renset, tørr oksygen ble boblet gjennom den omrørte oppløsning under bestråling av oppløsningen. Etter 1,5 timer (TLC-overvåking) ble metanolopp-løsningen fjernet fra apparatet, inndampet og filtrert gjennom en silikagelkolonne (6 cm diameter) under eluering med 3:2 til 100:0 volum/volum etylacetat:heksan for å gi metyl 4-[2-[5-(cyklopentyloksykarbonyl ) amino-2-(formyl)(metyl)aminofenyl]-2-okso-etyl]-3-metoksybenzoat (V) (2,12 g, 98,5%) som et skum; NMR (250 MHz, DMSO-de):): 1,5-1,9 [m, 8H, (CH2)4], 3,04 (s, 2,25H, NCH3), isomer A), 3,24 (s, 0,75H, NCH3 , isomer B), 3,79 3,82, 3,86 (singletter, 6H, 2 x OCH3), 4,12 (s, 0,5H, ArCH2CO, isomer B), 4,17 (s, 1,5H, ArCH2CO, isomer A), 5,11 (m, 1H, OCH-), 7,27-8,15 (2m, 7H), 9,85 (br s, 0,25H, NH, isomer B), 9,91 (br s, 0,75H, NH, isomer A). (b) En oppløsning av keto-formanilidet (V) (1,0 g, fremstillet som beskrevet ovenfor i (a) og hydroksylamin-hydroklorid (0,84 g) i nylig destillert pyridin (100 ml), ble oppvarmet og omrørt under tilbakeløpskjøling i 18 timer under nitrogen-atmosf ære. Den avkjølte oppløsning ble konsentrert, residuet oppløst i etylacetat (100 ml) , vasket med vann (3 x 25 ml) , tørket (MgSG-4 ) og inndampet. Produktet ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel (4 cm diameter kolonne) under eluering med 1:1 volum/volum etylacetat:heksan for å gi metyl 4-[2-[5-(cyklopentyloksykarbonyl)amino-2-metylaminofenyl]-2-(hydroksy-imino)etyl]-3-metoksybenzoat (W) (0,57 g, 59%) som et gråhvitt faststoff; NMR (DMSO-de): 1,4-1,9 [m, 8H, (CHz)*], 2,81 (fordreid dublett, 3H, NCHs), 3,83 (s, 3H, OCH3), 3,92 (s, 3H, OCH3), 4,04 (s, 2H, ArCHzCO), 4,98 (m, 1H, -CHO-), 6,57 (d, 1H), 6,93 (d,
1H), 7,24 (br m, 2H), 7,46 (m, 4H), 8,92 (br s, 1H, NHCO).
(c) Eddiksyreanhydrid (0,27 ml, 0,29 g) ble tilsatt til en oppløsning av amino-oksimet (W) (1,3 g, fremstillet som beskrevet i (b) ovenfor) og 4-(dimetylamino)pyridin (0,35 g) i diklormetan (120 ml) under nitrogenatmosfære. Etter 18 timer ble blandingen inndampet, det gule residuum oppløst i etylacetat (50 ml), vasket med saltsyre (0,05N, 15 ml), vann (15 ml) og saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet. Krystallisasjon fra etylacetat/heksan ved
-20°C ga metyl 4-[2-(acetoksyimino)-2-[5-(cyklopentyloksykarbonyl) amino-2-metylaminofenyl]etyl]-3-metoksybenzoat (X)
(1,36 g, 96%) som et pulver; smp. 124-126°C; NMR (250 MHz, DMSO-d6): 1,5-1,9 [m, 8H, (CH2)4], 2,12 (s, 3H, OCOCH3), 2,83 (fordreid dublett, 3H, NCH3), 3,83 (s, 3H, OCH3), 3,88 (s, 3H, OCH3), 4,17 (s, 2H, ArCH2C=N), 5,00 (m, 1H, -OCH-), 6,24 (d, 1H), 7,01 (d, 1H), 7,3-7,5 (m, 5H), 9,1 (br s, 1H, NHCO).
(d) Oksimacetatet (X) (1,3 g, fremstillet som beskrevet i (c) ovenfor) ble anbrakt i en 100 ml rundkolbe inneholdende en magnetrører og kolben ble holdt under høyvakuum ved hjelp av en vakuumpumpe. Kolben ble nedsenket i et forvarmet oljebad (170°C) til faststoffet smeltet og i ytterligere 10 minutter. Det avkjølte produkt ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel
(5 cm diameter kolonne, forbindelsen anbrakt på kolonnen oppløst
i et lite volum diklormetan) og eluert med 2:3 volum/volum etylacetat : heksan for å gi metyl 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl)amino-l-metylindazol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (Y) (1,1 g, 96%) som et skum; NMR (250 MHz, DMSO-de): 1,5-1,9 [m, 8H (CH2)4], 3,83 (s, 3H, CH3), 3,92 (s, 3H, CH3), 3,93 (s, 3H, CH3), 4,19 (s, 2H, ArCH2 Ar) , 5,07 (m, 1H, -OCH-), 7,14 (d, 1H) , 7,35 (d, 1H) , 7,45-7,49 (m, 3H), 7,78 (br s, 1H), 9,46 (br s, 1H, NH).
(e) Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i del (d) i Eksempel 1, men ved å gå ut fra esteren (Y) i stedet for esteren (C), ble 4-[5-(cyklopentyloksykarbonyl)amino-1-
metylindazol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (U) oppnådd som et hvitt faststoff (95%); smp. 216-217°C.
Eksempel 10
Metyl 2-[ 4-[ 5-( cyklopentyloksykarbonyl) amino- l- metylindazol- 3- yl-metyl]- 3- metoksybenzoyl]- 2- fenylsulfonylacetat
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men ved å benytte syren (U) i stedet for syren (J) for å danne et blandet anhydrid, og anvende dette anhydridet i stedet for anhydrid (E) i en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i Eksempel 4, kan tittelforbindelsen fremstilles.
E ksempel 11
5-( N'- cyklopentylureido)- 3-[ 2- metoksy-4-[ 2-( fenylsulfonyl)-acetyl] benzyl]-1-mety lin dol
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men ved å benytte 4-[5-(N'-cyklopentylureido)-1-metylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (Z) i stedet for syren (J) for å danne et blandet anhydrid, og anvende dette anhydridet i stedet for anhydrid (A) i en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i Eksempel 1, kan tittelforbindelsen fremstilles.
Utgangsmaterialet (Z) ble oppnådd som følger:
(a) En oppløsning a_v triklormetylklorformiat (0,66 g) i tørr dioksan (10 ml) ble tilsatt i løpet av 10 minutter til en omrørt oppløsning av metyl 4-(5-amino-l-metylindol-3-ylmetyl)-3-metoksybenzoat (S) (1,09 g) i tørr dioksan (15 ml) ved romtemperatur. Reaksjonskolben ble kontinuerlig spylt med nitrogen-gass og utløpet boblet gjennom vandig kaliumhydroksydoppløsning for å ødelegge overskudd av fosgen. In situ-dannelsen av iso-cyanatet (S) ble fulgt ved TLC. Etter 30 minutter ble cyklo-pentylamin (0,574 g) tilsatt, blandingen oppvarmet til 70°C i 20 minutter og deretter avkjølt og fortynnet med vann (100 ml). Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert, oppløst i 95:5 volum/- volum diklormetan:metanol (100 ml) og oppløsningen ble vasket med vann og saltvann, tørket (MgSCU ) og inndampet for å gi et faststoff som ble omkrystallisert fra acetonitril for å gi metyl 4-[5-(N'-cyklopentylureido)-1-metylindol-3-ylmetyl]-3-metoksy-benzoat (AA) (0,75 g, 56%) som et hvitt faststoff; smp. 210- 212°C; partiell NMR (250 MHz, DMSO-de): 1,25-1,80 (3m, 8H, cyklopentylring), 3,68 (s, 3H, NCHs), 3,83 (s, 3H, OCH3), 3,90-4,0 (2s + m, 6H, OCH3 , ArCHz , -CHNH-), 5,93 (d, 1H, -CHNH-).
(b) Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (d) i Eksempel 1, ble esteren (AA) omdannet til 4-[5-(N'-cyklopentyl-ureido) -l-metylindol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (Z), som utgjorde et hvitt pulver (70%); smp. 203-206°C.
E ksempel 12
Metyl 2 - [ 4-[ 5-( N'- cyklopentylureido)- 1- metylindol- 3-y lmetyl3- 3-metoksybenzoyl3- 2- fenyl sulfonylacetat
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men ved å benytte syren (Z) i stedet for syren (J) for å danne et blandet anhydrid, og anvende dette anhydrid i stddedet for anhydrid (E) i en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i Eksempel 4, kan tittelforbindelsen fremstilles.
Eksempel 13_
2-[ 5-( N- cyklopentylmetylkarbamoyl)- 3-[ 2- metoksy- 4-[ 2-( fenyl-sulf onyl ) acetyl] benzyl3 indol- 1- y13- N, N- dimetylpropionamid
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men ved å benytte 4-[5-(N-cyklopentylmetylkarbamoyl)-1-[1-(N,N-dimetylkarbamoyl)etyl]indol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (BB) i stedet for syren (J) for å danne et blandet anhydrid og anvende dette anhydrid i stedet for anhydrid (A) i en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i Eksempel 1, kan tittelforbindelsen fremstilles.
Utgangsmaterialet (BB) ble oppnådd som følger:
(a) En oppløsning av cyklopentylnitril (15 g) i eter
(115 ml) ble under nitrogen dråpevis tilsatt til en kokende oppslemming av litiumaluminiumhydrid (9 g) i eter (200 ml). Blandingen ble behandlet med en mettet vandig oppløsning av natriumsulfat og filtrert. Filtratet ble tørket (MgSCU ) og inndampet for å gi cyklopentylmetylamin (13 g, 84%) som en gul væske; IR (ufortynnet): 3300, 3340, 1600 cm"<1>.
(b) En oppløsning av cyklopentylmetylamin (2,66 g), 5-karboksyindol (4,76 g), 4-(dimetylamino)pyridin (3,60 g) og l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etyl-karbodiimid-hydroklorid (5,67 g) i
metylenklorid (60 ml) ble omrørt i 12 timer under nitrogen-atmosf ære. Den ravfarvede oppløsning ble fortynnet med metylenklorid (150 ml), vasket suksessivt med 10% (vekt/volum) vandig natriumkarbonat, 10% (volum/volum) saltsyre, vann og saltvann, tørket (MgSCU ) og inndampet. Den resulterende ravfarvede olje ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel (700 ml) under eluering med 1:3 volum/volum etylacetat:kloroform for å oppnå 5-(N-cyklopentylmetyikarbamoyl)indol (CC) (5,17 g, 80%) som et hvitt krystallinsk faststoff; smp. 110-112°C; NMR (80 MHz, CDCla): 1,0-2,4 (bred m, 9H, cyklopentyl), 3,4 (dd, 2H, CH2N), 6,2 (bred, 1H, NH), 6,6 (m, 1H, H<3->indol), 7,3 (t, 1H, H<2->indol), 7,4 (d, 1H, H<7->indol), 8,5 (bred, 1H, CONH). (c) Sølv(I)oksyd (3,84 g) ble tilsatt til en oppløsning av indolet (CC) (3,97 g) i dioksan (30 ml). Blandingen ble beskyttet mot lys og oppvarmet under tilbakeløpskjøling i en nitrogen-atmosf ære i 2 timer. En oppløsning av metyl 4-brommetyl-3-metoksybenzoat (4,25 g) (fremstillet som beskrevet i del (a) i Eksempel 1) i dioksan (11 ml) ble tilsatt og blandingen oppvarmet under tilbakeløp i ytterligere 4 timer. Blandingen ble deretter avkjølt, fortynnet med 1:1 volum/volum etylacetat:eter (100 ml) og filtrert. Filtratet ble inndampet og residuet renset ved hurtigkromatografi på silikagel (1500 ml) under eluering med 1:200 volum/volum metanol:kloroform for å gi metyl 4-[5-(N-cyklopentylmetylkarbamoyl)indol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (DD) som et lysebrunt krystallinsk skum (2,9 g, 42%); partiell NMR (80MHz, CDCla): 3,45 (dd, 2H, CH2N), 3,93 (s, 3H, OCH3), 3,95 (s, 3H, OCH3), 4,17 (s, 2H, ArCH2), 6,17 (t, 1H, NHCO), 7,01 (d, 1H,H<2->indol), 7,16 (d, 1H), 8,04 (br s, 1H, H"-indol), 8,45 (br s, 1H, NH). (d) En oppløsning av indolet (DD) (0,80 g) i N,N-dimetyl-formamid (2 ml) ble tilsatt til en oppslemming av natriumhydrid (0,05 g) i N,N-dimetylformamid (1 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt under nitrogenatmosfære i 20 minutter ved 0°C og i 15 minutter ved 25°C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C, behandlet med en kald oppløsning av N,N-dimetyl-2-brompropanamid (0,38 g) i N,N-dimetylformamid (2 ml) og ble deretter oppvarmet til 25°C. Blandingen bla avkjølt til 0°C, reaksjonen avbrutt med mettet vandig ammoniumklorid, fortynnet med etylacetat, vasket med vann og saltvann, tørket (MgSCU ) og inndampet. Residuet ble renset ved hurtigkromatografi på silikagel (600 ml) under eluering med 1:99 volum/volum metanol:kloroform for å gi metyl 4-[5-(N-cyklopentylmetylkarbamoyl)-1-[1-(N,N-dimetylkarbamoyl)-etyl]indol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzoat (EE) som et ravfarvet skum (0,29 g, 29%); partiell NMR (80 MHz, CDC13 ) : 1,62 (d, 3H, CHCH3), 2,78 (s, 3H, NCH3), 2,95 (s, 3H, NCHs ) , 3,39 (dd, 2H, NCH2 ) , 3,89 (s, 3H, OCH3), 3,92 (s, 3H, OCHs), 4,11 (s, 2H, ArCH2), 5,29 (q,
1H, CH3CH), 7,01 (s, 1H, H<2->indol).
(e) Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (d) i Eksempel 1, ble esteren (EE) omdannet til 4-[5-(N-cyklopentyl-metylkarbamoyl ) -1-[1-(N,N-dimetylkarbamoyl)etyl]indol-3-ylmetyl]-3-metoksybenzosyre (BB), som utgjorde et hvitt faststoff (59%); smp. 146-147°C.
Analyse beregnet for:
C2 9 H3 s N3 Os . 0 , 5 H20: C, 67,68; H, 7,05; N, 8,16
Funnet: C, 67,67; H, 6,89; N, 7,92
Eksempel 14
Metyl 2-[ 4-[ 5-( N- cyklopentylmetylkarbamoyl)- 1-[ 1-( N, N- dimetyl-karbamoyl) etyl] indol- 3- ylmetyl]- 3- metoksybenzoyl]- 2- fenyl-sulf onylace tat
Ved bruk av en lignende fremgangsmåte som den i del (f) i Eksempel 4, men ved å benytte syren (BB) i stedet for syren (J) for å danne et blandet anhydrid, og anvende dette anhydrid i stedet for anhydrid (E) i en lignende fremgangsmåte som den beskrevet i Eksempel 4, kan tittelforbindelsen fremstilles.

Claims (10)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formel I
hvor =A- er en gruppe med formel =C(Ra)- eller =N-, hvor Ra er hydrogen eller (1-4C)alkyl; gruppen R1 .L- er et amid-radikal med formel R1 .W.CO.NH-, R <1> .W.CS.NH-, eller R <1> .NH.CO-, hvor R <1> er valgt fra (a) (2-10C)alkyl eventuelt med én eller flere fluorsubstituenter; (b) fenyl-(1-6C)alkyl hvor (l-6C)alkyldelen eventuelt kan ha en fluor- eller (1-4C)alkoksysubstituent og hvor fenyldelen eventuelt kan ha en substituent valgt fra halogen, (l-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og (c) (3-8C)cykloalkyl eller (3-8C)cykloalkyl-(1-6C)alkyl, idet den cykliske del eventuelt kan inneholde en umettet binding og eventuelt ha én eller to (1-4C)alkylsubstituenter, og W er oksy, tio, imino eller en direkte binding til R1 ; R <2> er hydrogen, halogen, (1-4C)alkyl eller (1-4C)alkoksy; én av R <3> og R <4> er et radikal med formel II:
hvor Rb er hydrogen (1-4C)alkyl eller (1-4C)alkoksy, Rc er hydrogen, (l-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy, trifluormetyl eller halogen; og M er hydrogen, cyano, (1-4C)alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-fenylkarbamoyl (hvor fenylgruppen eventuelt kan ha en substituent), N-(1-4C)alkylkarbamoyl, N,N-di[(1-4C)alkyl]karbamoyl eller (1-6C)alkanoyl; og den andre av R <3> og R <4> er hydrogen, halogen, (idet det forutsettes at R <3> ikke kan være halogen), (3-8C)cykloalkyl, (3-8C)cykloalkyl-(1-4C)alkyl eller (1-lOC)alkyl eventuelt med én eller to dobbelt- eller trippelbindinger, hvor (1-lOC)alkyl-gruppen eventuelt ytterligere kan ha en substituent P valgt fra cyano, karboksy, lH-tetrazol-5-yl, (1-4C)alkoksy, (1-4C)alkoksy-karbonyl , karbamoyl med formel CONRdRe, ureido med formel NRfCONRdRe, karbamoyloksy med formel OCONRdRe, et karbamat med formel NRfCOORg, acylamino med formel NRfCORg, acyloksy med formel OCORg, og en eventuelt oksydert tiogruppe med formel S(0)n Rg hvor for Rd, Re og Rf
(1) Rd er valgt fra hydrogen, (1-6C)alkyl og fenyl hvor fenyldelen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (l-4C)alkyI, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og Re og Rf uavhengig av hverandre er valgt fra hydrogen og (1-6C)alkyl; eller (2) Rd og Re sammen med nabo-nitrogenet danner en pyrrol-, pyrrolidin-, piperidin-, morfolin-, piperazin- eller N-(l-6C)alkylpiperazin-ring, og Rf er hydrogen eller (1-6C)alkyl; Rg er valgt fra (1-4C)alkyl og fenyl hvor fenyldelen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (1-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og n er tallet 0, 1 eller 2; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved (A) omsetning av en karboksylsyre med formel V R' i hvor R <6> og R7 har de betydninger som ovenfor er angitt for R <3> og R <4> , forutsatt at radikalet med formel II er en benzosyrerest med formel VI -CH,-j <PV> -C07 <H> eller et reaktivt derivat derav, med et sulfon med formel VII m.ch,.so2 —<^_y (B) omsetning av en fri syre med formel V med et sulfon med formel VII i nærvær av et passende dehydreringsmiddel; og (C) for en forbindelse med formel I hvor R <1> .L- står for en gruppe med formel R <1> .W.CO.NH- eller R <1> .W.CS.NH- , acylering av et amin med formel VIII W _ y^ r- Y*' VIII I R! hvor betydningene for de generiske radikaler i hver av disse metodene er som ovenfor angitt; og hvorpå eventuelt et farmasøytisk akseptabelt salt oppnås ved å omsette en sur form av en tilstrekkelig sur forbindelse I med en base som gir et fysiologisk akseptabelt kation.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at Ra er hydrogen eller metyl; gruppen R1 .L- er et amid-radikal med formel R1 .W.CO.NH-eller R <1> .NH.CO-, hvor R <1> er valgt fra (a) (3-7C)alkyl som eventuelt har én eller flere fluorsubstituenter; (b) fenyl-(1-4C)alkyl hvor (l-4C)alkyldelen eventuelt kan ha en fluor- eller (1-4C)alkoksysubstituent og hvor fenyldelen eventuelt kan ha en substituent valgt fra halogen, (1-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og (c) (3-6C)cykloalkyl eller (3-6C)cykloalkyl-(1-4C)alkyl, hvor den cykliske del av en hvilken som helst av disse eventuelt kan inneholde en umettet binding og eventuelt kan ha én eller to (1-4C)alkylsubstituenter; W er oksy, imino eller en direkte binding til R <1> ; R <2> er hydrogen, halogen, metyl eller metoksy; Rb har metastilling i forhold til karbonylgruppen og er hydrogen eller (1-4C)alkoksy; Rc er hydrogen, (1-4C)alkyl eller halogen; M er hydrogen, cyano, (1-2C)alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-(1-2C)alkylkarbamoyl eller (1-2C)alkanoyl; den ene av R <3> og R <4> er et radikal av den nevnte formel II og den andre av R <3> og R <4> er hydrogen, halogen (idet det forutsettes atR<3> ikke kan være halogen), (3-6C)cykloalkyl, (3-6C)cykloalkyl-(1-2C)alkyl eller (1-5C)alkyl som eventuelt har en dobbelt- eller trippelbinding, idet (1-5C)alkylgruppen eventuelt ytterligere kan ha en substituent P valgt fra cyano, karboksy, lH-tetrazol-5-yl, (1-2C)alkoksy, (1-2C)alkoksykarbonyl, karbamoyl med formel CONRdRe og en oksydert tiogruppe med formel S(0)n Rg hvor for Rd og Re,
(1) Rd er valgt fra hydrogen, (1-4C)alkyl og fenyl hvor fenyl delen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (l-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl;
(2) Rd og Re sammen med nabo-nitrogenet danner en piperidin-, morfolin-, piperazin- eller N-(1-2C)alkylpiperazinring; Rg er valgt fra (1-4C)alkyl og fenyl hvor fenyldelen eventuelt kan ha én eller to substituenter valgt fra halogen, (1-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy og trifluormetyl; og n er tallet 1 eller 2, fortrinnsvis er Rd og Re uavhengig av hverandre valgt fra hydrogen og (1-4C)alkyl; og Rg er (l-4C)alkyl.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at R <1> er valgt fra etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek-butyl, t-butyl, pentyl, 1-etylpropyl, heksyl, heptyl, 1-etylpentyl, nonyl, benzyl, 4-klorbenzyl, 4-trifluormetylbenzyl, 4-metylbenzyl, 1-fenyletyl, 2-fenyletyl, 1-metyl-l-fenyletyl, 1-fenylpropyl, 1-fenylpentyl, alfa-fluorbenzyl, alfa-metoksybenzyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl, 2-cyklopentyletyl, 1-cyklopentylbutyl, 1-cykloheksylpropyl, 1-cykloheksylbutyl, 5-metyl-2-(1-metyletyl)cykloheksyl og l-cykloheksen-4-ylmety1; W er valgt fra oksy, imino, tio og en direkte binding; R <2> er valgt fra hydrogen, fluor, klor, brom, metyl og metoksy; Ra er valgt fra hydrogen og metyl; Rb er valgt fra hydrogen, metyl og metoksy; Rc er valgt fra hydrogen, metyl, metoksy, klor og brom; Rd, Re og Rf er valgt fra (1) Rd er valgt fra hydrogen, metyl, etyl, propyl, isopropyl, t-butyl, fenyl, 2-metylfenyl og 4-klorfenyl; og Re og Rf er uavhengig av hverandre, valgt fra hydrogen, metyl og etyl; og (2) Rd og Re sammen med nabo-nitrogenet danner en piperidin-, morfolin- eller N-metylpiperazinring; og Rf er valgt fra hydrogen, metyl og etyl; Rg er valgt fra metyl, etyl, propyl, isopropyl, fenyl, 2-metylfenyl og 4-klorfenyl; og M er valgt fra hydrogen, cyano, metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, karbamoyl, N-fenylkarbamoyl, N-metylkarbamoyl, N,N-dimetylkarbamoyl og acetyl.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at R <1> er valgt fra (a) etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek-butyl, t-butyl, pentyl, 1-etylpropyl, heksyl, heptyl, 1-etylpentyl og nonyl, hvor hver gruppe eventuelt kan være substituert med minst ett fluoratom; (b) benzyl, 1-fenyletyl, 2-fenyletyl, 1-fenylpropyl, 2-fenylpropyl, 3-fenylpropyl, 1-metyl-l-fenyletyl, 1-fenylbutyl og 1-fenylpentyl, hvor alkyldelen eventuelt kan være substituert med metoksy eller etoksy og fenyldelen eventuelt kan være substituert med fluor, klor, brom, metyl, etyl, metoksy eller etoksy; (c) cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl, cyklobutylmetyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl, 1-cyklopentyletyl, 2-cyklopentyletyl, 1-cyklopentylpropyl, 1-cykloheksylpropyl, 1-cyklopentylbutyl og 1-cykloheksylbutyl; og (d) cyklopentenyl, cykloheksenyl, cyklopentenylmetyl, 1-cykloheksen-4-ylmetyl og 1-(cykloheksenyl)butyl; eventuelt substituert i den cykliske del med metyl, etyl eller isopropyl; M er valgt fra metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, N-metylkarbamoyl, N-etylkarbamoyl, N,N-dimetylkarbamoy1, N-fenylkarbamoyl , N-p-tolylkarbamoyl, N-p-klorfenylkarbamoyl, N-o-tolylkarbamoyl, N-p-anisylkarbamoyl, acetyl, propionyl og butyryl.
5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at =A- er en gruppe med formel =C(Ra)- eller =N- hvor Ra er hydrogen eller (1-4C)alkyl; gruppen R <1> .!;- er et amidisk radikal med formel R <1> .W.CO.NH-, R <1> .W.CS.NH- eller R <1> .NH.CO-, hvor R <1> er valgt fra 1-etylpentyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl ; W er oksy, tio, imino eller en direkte binding til R <1> ; R <2> er hydrogen; den ene av R <3> og R <4> er et radikal med formel II og den andre av R <3> og R <4> er valgt fra hydrogen, metyl, etyl og 1-(N,N-dimetyl-karbamoyl )etyl; Rb er metoksy; Rc er hydrogen; og M er valgt fra hydrogen, cyano og metoksykarbonyl; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at R <1> er valgt fra 1-etylpentyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl ; R<2> er hydrogen; den ene av R <3> og R <4> er et radikal med formel II og den andre av R <3> og R <4> er valgt fra hydrogen, metyl og etyl; Rb er metoksy; Rc er hydrogen; og M er valgt fra hydrogen, cyano og metoksykarbonyl, eller R <1> er valgt fra butyl, pentyl, 1-etylpentyl, 1-fenylpropyl, alfa-fluorbenzyl, alfa-metoksybenzyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl ; W er valgt fra oksy, imino og en direkte binding; Rz , Ra og Rc er hver hydrogen; Rb er metoksy; og M er valgt fra hydrogen og metoksykarbonyl.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles: (a) forbindelser med formel I, hvor R <1> .L er R <1> .W.CO.NH-, W er oksy eller imino og R <1> er cyklopentyl; (b) forbindelser med formel I, hvor R <1> .L er R <1> .W.CO.NH-, W er en direkte binding og R <1> er 1-etylpentyl eller cyklopentylmetyl; (c) forbindelser med formel I, hvor R <1> .L er R <1> .NH.CO- og R <1> er cyklopentylmetyl; (d) forbindelser med formel I, hvor R <1> .L er R <1> .NH.CO- og den ene av R <3> og R <4> er et radikal med formel II og den andre av R <3> og R <4> er (1-lOC)alkyl som eventuelt inneholder én eller to trippelbindinger og som har en substituent P.
8. Forbindelse med formel III,
hvor R1 , W, A, Rb, Rc og M har de betydninger som er angitt i krav 1, og Rs har den betydning som er angitt for R <3> og R <4> i krav I, idet det forutsettes at R <5> ikke kan være et radikal med formel II, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
9. Forbindelse med formel IV,
hvor R <1> , W, A, Rb, Rc og M har de betydninger som er angitt i krav 1, og R <5> har den betydning som er angitt for R <3> og R <4> i krav I, idet det forutsettes at R <5> ikke kan være et radikal med formel II, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles metyl 2-[4-[6-(cyklopentyloksykarbonyl)aminoindazol-l-ylmetyl]-3-metoksy-benzoyl]-2-fenylsulfonylacetat eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
NO864131A 1985-10-17 1986-10-16 Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive indol-og indazol-ketosulfon-derivater. NO864131L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB858525657A GB8525657D0 (en) 1985-10-17 1985-10-17 Heterocyclic compounds
GB868609177A GB8609177D0 (en) 1986-04-15 1986-04-15 Heterocyclic compounds

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO864131D0 NO864131D0 (no) 1986-10-16
NO864131L true NO864131L (no) 1987-04-21

Family

ID=26289899

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO864131A NO864131L (no) 1985-10-17 1986-10-16 Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive indol-og indazol-ketosulfon-derivater.

Country Status (13)

Country Link
US (1) US4837235A (no)
EP (1) EP0227241B1 (no)
JP (1) JPH07107047B2 (no)
AU (1) AU609704B2 (no)
CA (1) CA1335450C (no)
DE (1) DE3650567T2 (no)
DK (1) DK496086A (no)
FI (1) FI864190A (no)
IE (1) IE862737L (no)
IL (1) IL80336A (no)
NO (1) NO864131L (no)
NZ (1) NZ217961A (no)
PT (1) PT83559B (no)

Families Citing this family (15)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
MY103259A (en) * 1987-04-15 1993-05-29 Ici America Inc Aliphatic carboxamides
US5041460A (en) * 1988-04-14 1991-08-20 Ici Americas Inc. Heter-aliphatic carboxamides
GB8927981D0 (en) * 1989-12-11 1990-02-14 Ici Plc Carbamoyl derivative
ATE113581T1 (de) * 1990-05-04 1994-11-15 Ciba Geigy Ag Substituierte indole.
ES2071280T3 (es) * 1990-11-08 1995-06-16 Ciba Geigy Ag Derivados de pigmento conteniendo pirazol.
US5334597A (en) * 1991-10-17 1994-08-02 Merck Frosst Canada, Inc. Indole carbamates as leukotriene antagonists
ES2072125T3 (es) * 1991-10-25 1995-07-01 Ciba Geigy Ag Procedimiento para la obtencion de indoles substituidos.
EP0539329A1 (de) * 1991-10-25 1993-04-28 Ciba-Geigy Ag Acetylen-Verbindungen, verwendbar als Leukotrien-Antagonisten
US5280039A (en) * 1992-11-04 1994-01-18 Pfizer Inc. Bicyclic carbamates and methods of treating inflammatory diseases using the same
US5439929A (en) * 1994-03-01 1995-08-08 Pfizer Inc. Bicyclic carbamates, pharmaceutical compositions and use
AU6315300A (en) * 1999-07-26 2001-02-13 Shionogi & Co., Ltd. Benzene derivatives and immunopotentiating compositions or drug-sensitivity restoring agents containing the same
ZA200800901B (en) 2005-07-14 2010-05-26 Takeda San Diego Inc Histone deacetylase inhibitors
CN101263115A (zh) 2005-08-17 2008-09-10 惠氏公司 经取代吲哚和其用途
MX2008013411A (es) 2006-04-20 2008-11-04 Glaxo Group Ltd Nuevos compuestos.
EP2352501B1 (en) * 2008-11-03 2014-01-01 ChemoCentryx, Inc. Compounds for use in the treatment of osteoporosis

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
AT234103B (de) * 1959-09-03 1964-06-10 Merck & Co Inc Verfahren zur Herstellung von neuen, benzylindolylsubstituierten niedrigen aliphatischen Säuren sowie deren Salzen und Estern
US3271416A (en) * 1961-10-24 1966-09-06 Merck & Co Inc Indolyl aliphatic acids
FR4035M (no) * 1964-11-04 1966-03-28
US3470298A (en) * 1969-01-29 1969-09-30 Acraf Topical anti-inflammatory composition containing (indazole-3-yl)-oxyalkanoic acids
DE2854987A1 (de) * 1978-12-20 1980-06-26 Boehringer Mannheim Gmbh Diagnostische mittel zum nachweis proteolytischer enzyme und dafuer geeignete chromogene
IE54269B1 (en) * 1981-12-30 1989-08-02 Ici America Inc Pharmaceutically active phenylcarboxylic acid derivatives
CA1241660A (en) * 1984-06-25 1988-09-06 Yvan Guindon Indole-2-alkanoic acids
GB8524157D0 (en) * 1984-10-19 1985-11-06 Ici America Inc Heterocyclic amides
GB8607294D0 (en) * 1985-04-17 1986-04-30 Ici America Inc Heterocyclic amide derivatives
GB8623429D0 (en) * 1985-10-17 1986-11-05 Ici America Inc Carboximide derivatives
GB8707051D0 (en) * 1986-04-15 1987-04-29 Ici America Inc Heterocyclic carboxamides

Also Published As

Publication number Publication date
EP0227241A3 (en) 1988-08-03
US4837235A (en) 1989-06-06
IE862737L (en) 1987-04-17
DE3650567T2 (de) 1997-02-20
IL80336A (en) 1990-02-09
NZ217961A (en) 1990-06-26
DE3650567D1 (de) 1996-10-17
PT83559B (pt) 1989-05-31
CA1335450C (en) 1995-05-02
NO864131D0 (no) 1986-10-16
PT83559A (en) 1986-11-01
DK496086A (da) 1987-04-18
FI864190A (fi) 1987-04-18
JPS6296465A (ja) 1987-05-02
EP0227241A2 (en) 1987-07-01
AU609704B2 (en) 1991-05-09
JPH07107047B2 (ja) 1995-11-15
EP0227241B1 (en) 1996-09-11
FI864190A0 (fi) 1986-10-16
AU6398686A (en) 1987-04-30
DK496086D0 (da) 1986-10-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US5030643A (en) Heterocyclic amide derivatives and use
US4997844A (en) Indazole compounds, pharmaceutical compositions and use
US4894386A (en) Aliphatic carboxamides
NO864131L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive indol-og indazol-ketosulfon-derivater.
US4918094A (en) Carboxamide derivatives of indoles and leucotriene antagonizing use thereof
CA1337202C (en) Cyclic amides which are leukotriene antagonists
US5234942A (en) Heterocyclic amides and leucotriene antagonistic use thereof
EP0337766B1 (en) Hetera-aliphatic carboxamides
US4898863A (en) Heterocyclic carboxamides
US5179112A (en) Heterocyclic amide derivatives and pharmaceutical use
US5041460A (en) Heter-aliphatic carboxamides
US5047402A (en) Cyclic amides as medicaments