NO862338L - Vekseltrykkmadrass eller pute - Google Patents

Description

Foreliggende'oppfinnelse angår en madrass eller støtte-

pute av den art som er innrettet til ved hjelp av egnede styremidler å påvirkes til vekselvis effektivisering av innbyrdes forskjellige overflatedeler med henblikk på å understøtte den liggende eller sittende person eller pasient på en slik måte, at denne utsettes for en ligge-eller sittestøtte som vekselvis påvirker forskjellige overflatedeler av personen eller pasienten. Madrasser eller puter av dette slag anvendes hovedsaklig til pasienter med tilbøylighet til utvikling av de såkalte liggesår som lett oppstår hvis pasienten er langtidsunderstøttet på

samme overflatedeler av legemet og altså har vanskelig-heter med selv å skifte stilling der han ligger.

De kjente madrasser eller puter av dette slag er imidlertid meget dyre og kompliserte, og det er oppfinnelsens formål å tilveiebringe en ganske enkel og billig, men allikevel effektiv madrass eller pute til det gjeldende formål. Oppfinnelsen har herved videre det formål, idet det er konstatert at en slik vekselunderstøtting er meget behagelig også for "ikke-pasienter", å finne en utbredt an-vendelse, fordi slike madrasser eller puter kan utføres ganske billig både i seg selv og med hensyn til deres aktiveringsutrustning.

Oppfinnelsen bygger på det prinsipp at man ved en endring

av trykket i visse områder av madrassen, kan få oversiden av disse områder til å løfte seg i forhold til andre områder, hvorved de to grupper av områder kan veksle som aktive støtteområder.

Ifølge oppfinnelsen gjøres det bruk av en madrass av et passende bæredyktig skumstoff med åpne celler, og denne madrass prepareres med delområder i et egnet mønster,

hvilke delområder inneholder "madrasselementer" som er avskjermet fra det luftrom som står i forbindelse med skumstoffmadrassens åpne celler, og som i en begynnelses-

stilling rekker opp til et nivå over eller under oversiden av skumstoffmadrassen; dennes overflater er omgitt av en lufttett bekledning i form av et hylster som har en tilslutningsåpning til forbindelse med en innretning til forandring av lufttrykket i skumstoffmadrassen innenfor hylsteret. Det vil herved være mulig ved forandring av trykket i skumstoffmaterialet å få dettes overside til å bevege seg oppad og nedad mellom nivåer henholdsvis over og under de nevnte delområder som forblir upåvirket av trykkforandringene og allerede her vil det være tale om en madrass av den omhandlede art som kan utføres med en enkel og billig oppbygning.

Det er imidlertid et særpreg ved oppfinnelsen at man nettopp unngår fra en i forveien fullt bæredyktig skummadrass å unngå den aktive trykkforandring ved påtrykking av et vakuum på hylsteret omkring madrassen, således at den "normale" madrass herved gjøres betydelig tynnere, hvorved de fra starten undersenkede delområder vil overta under-støtningsfunksjonen. Når vakuumet avlastes, vil skum-madrassen ved sin naturlige elastisitet vende tilbake til sin opprinnelige, bæredyktige form eller tykkelse, d.v.s. den vil ved sin elastisitet heve den liggende eller sittende opp over oversiden av de inntil da bærende delområder. Dette er motsatt den til nå utviklingstendens, ifølge hvilken man ved én tilført trykkpåvirkning, f.eks.

i en luftmadrass, har fremkalt en aktiv hevning av over-flaten, hvoretter det er tyngden av den liggende eller sittende som ved avlastning av det indre trykk i madrassen har tvunget dennes overflate nedad.

Det gjeldende "omvendte" prinsipp ifølge oppfinnelsen

byr på vesentlige fordeler. Rent praktisk er det således av stor betydning at det i de fleste sykehus i forveien finnes vakuumanlegg med tilslutningsmulighet på de enkelte rom eller ved de enkelte senger, mens det normalt ikke finnes noen tilsvarende trykkluftinstallasjon.

Utover dette er det vesentlig at det kan benyttes en ma-drasstype, nemlig av skummateriale, som er mere behagelig å ligge på enn egentlige "luftmadrasser", og at dette,

sett ut fra et teknisk/økonomisk synspunkt, muliggjøres eller foretrekkes på den måte at et madrasshylster som kun skal motstå et vakuum i madrassen, men ikke et overtrykk, betinger en meget enkel konstruksjon, da det prinsipielt kan være snakk om en enkel folieavdekning, som ved vakuumet suges mot overflatedelene av madrassen. Disse overflatedeler skal altså ikke være preparert til å kunne motstå

et innvendig overtrykk i madrassmaterialet som således gom helhet kan være utført som et billig, homogent materiale med åpne celler.

Det har vist seg, at en almindelig og bæredyktig skummadrass med åpne celler, f.eks. av nylon, kan "sammensuges" til under halvparten av sin naturlige tykkelse allerede ved suget fra en almindelig husholdningsstøvsuger når den er i en foliepose. Forandringen ytrer seg nettopp som en forminskelse av tykkelsen og kun i liten grad som en forminskelse av madrassarealet.

De omtalte formstabile delområder av madrassen kan eksempel-vis bestå av skumstoffpropper som er anbragt i helt eller delvis gjennomgående huller i skumstoffmadrassen, idet de kan være utført i et skumstoff med lukkede celler eller på annen måte være vakuumisolerende fra skumstoffmadrassen ellers; alternativt kan skumstoffmadrassens lufttette hylster bekle også overflatene av de hull eller åpninger, hvori skumstoffproppene eller tilsvarende madrasselementer er anbragt.

Oppfinnelsen, som er nærmere definert i patentkravene, forklares i det følgende nærmere under henvisning til tegningen der: Fig. 1 er et perspektivisk bilde av en madrass ifølge

oppfinnelsen,

fig. 2 og 3 er snittbilder i to forskjellige tilstander,

fig. 4 er et snittbilde av en endret utførelsesform for madrassen ifølge oppfinnelsen, mens

fig. 5 - 7 er over-og snittbilder av en ytterligere endret utføreIsesform.

Ved den i fig. 1-3 viste utførelse er madrassen bygget

opp av en sammenhengende skumstoffmadrass 2 utført i et bløtt eller elastisk skummateriale med åpne celler, f.eks. nylon-skum, med et mellomliggende lag 4 av en svær folie X eller fortrinnsvis et lag av et relativt elastisk skummateriale med lukkede celler, f.eks. et materiale kjent under handelsnavnet "Alveolit". I madrassen 2 er det utformet gjennomgående huller 6, hvordi det er innsatt propper 8 av et egnet bæredyktig materiale, fortrinnsvis også av skumstoff. I begynnelsestilstanden er proppene 8 festet i hullene 6 med deres overside beliggende et stykke, f.eks. 5 cm, under oversiden av madrassen 2.

Hele madrasslegemet 2 inklusive veggene av hullene 6 er

omgitt av et foliehylster 10, fig. 2, som på et sted har en munningsdel 12, som er beregnet til forbindelse med en vakuumledning 14. Hylsteret 10 kan alternativt være en påsprøytet "hud" f.eks. bestående av et skumstofflag med lukkede celler, eller det kan utgjøres av et integrert, tett overflatelag, som dannes ved oppskumming av madrassmaterialet i en støpeform, hvori mellomlaget 4 er anbragt på forhånd. Ved oppskummingen vil skumstoffet bli fast-laminert til mellomlaget, når dette består av det nevnte skumstoff.

Ved bruk av et madrassmateriale med vanlig eller nødvendig bløthet og en rimelig tykkelse på f.eks. 130-140 mm, vil madrassen på grunn av hullene 6 få en tendens til å være formmessig ustabil under bruk, men dette imøtegås nettopp ved hjelp av det innvendige relativt ustrekkelige mellomlag 6, som vidtgående stabiliserer madrassen.

Når det settes vakuum på hylsteret 10, vil luft bli utsuget fra cellene i madrassdelen 2, men ikke fra proppene 8, og resultatet vil bli som vist i fig. 3, nemlig at madrassdelen 2 tynnsuges imot virkningen av dens egen elastisitet, mens proppene 8 i hovedsak bibeholder sin høyde og derved blir vesentlig stående opp fra oversiden av madrassdelen 2, f.eks. like så meget stående opp som de før var sunket ned i hullene 6.Tilstedeværelsen av mellomlaget 6 gjør at madrassen ikke i merkbar grad forandrer areal ved tynn-sugningen.

Når vakuumet på hylstermunningen 12 oppheves og luft tillates å'strømme inn i hylsteret, vil en slik innstrøm-ning skje som følge av at madrassdelen 2 via sin elastisitet vil utvide seg til sin opprinnelige tykkelse.

En på madrassen liggende person vil først være båret på madrassdelen 2 på dennes område imellom hullene 6, mens bæringen jfr. fig. 3 overtas av proppene 8 når det settes vakuum på hylsteret 10, hvorved bæretrykket skiftes til andre overflatedeler av personens kropp. Når vakuumet avlastes og madrassdelen 2 blir tykkere, vil personen bli hevet opp over proppene 8 ved egenelastisiteten i madrassdelen 2, inntil begynnelsessituasjonen er gjenetablert.

Man kan herved på en meget enkel måte oppnå at ligge-trykket på personen kan forandres mellom de forskjellige områder med enhver ønsket skiftefrekvens. Det er i fig.

3 vist med en kurvet punktert linje, at den liggende kan trykke ned proppene 8 til forskjellige høyder, alt etter lokalbelastningen på proppene. Forøvrig bør proppene ut-føres av et skummateriale som er noe hardere enn et vanlig

madrassmateriale, gjerne ca. dobbelt så hardt.

Fig. 1 - 3 skal primært illustrere oppfinnelsens prinsipp,

om enn ved en foretrukket utførelsesform, idet madrassen i det øvrige kan oppbygges på mange forskjellige måter. Således kan hylsteret 10 i form av en løs folie, være utformet til også å dekke både over- og undersiden av hullene 6, men ikke veggene av hullene 6, hvorved proppene 8 bare skal bestå av et skummateriale med lukkede celler, slik at proppene er upåvirkelige av vakuumet. Det er imidlertid best at hullene 6 nettopp er gjennomgående da madrassen så kan "ånde" gjennom proppene 8.

I stedet for sirkulærsylindriske propper 8 kan det anvendes firkantede propper eller koniske propper, eller det kan i stedet for særskilte "propper" benyttes sammenhengende strukturer i et hvilket som helst egnet mønster. Prinsipielt kan det være "proppene" eller de tilsvarende sammenhengende strukturdeler, som effektivt samvirker med mun-ningsdelen 12, slik at "madrasslegemet" 2 har hovedsaklig konstant tykkelse, mens tykkelsen eller høyden av "innsatsproppene- eller strukturen" kan varieres ved den trykkforskjellsbehandling som utvirkes gjennom tilslutningen til ledningen 14 med dertil hørende ventil-eller regu-leringsutrustning.

Det er i fig. 4 vist at madrasslegemet kan være dannet

med en overside som i fri tilstand oppviser forhøyede områder 18 og forsenkede områder 20, idet disse områder kan være utformet og fordelt på enhver hensiktsmessig

måte, mens det i det øvrig e er tale om _et og samme legeme. I de skraverte ^områier/22 nedenfor de lave områder 20 /^ r^ t^-er materialet gjort tettcellet på egnet måte, f.eks. ved en differensiert fremstillingsprosess for madrassen eller

en injeksjon av et celletettende eller utfyllende stoff.

Det vil naturligvis ikke være vesentlig om områdene 22

er helt like eller helt regelmessige.

Det skal her bare nevnes i korthet at madrassen kan være funksjonelt seksjonsdelt, slik at man om det ønskes, kan nøye seg med å aktivere en eller flere seksjoner av den.

Det vil være en spesiell mulighet at madrassens hovedende-seksjon kan være integrert utformet med stigende tykkelse utover til dannelse av et hevet hovedputeunderlag, og at man derved vil være istand til å senke dette underlag efter ønske ved utsugning av en del av luften i den gjeldende seksjon.

Det viser seg at madrasslegemet med de åpne celler kan tynhsuges på rimelig ensartet og hurtig måte alene ved sug-ning fra den ene ende av madrassen, og det er ønskelig at forandringene ikke foregår særlig hurtig. En eventuelt ønsket forøkelse av rekasjonshastigheten er oppnåelig';ved at madrasslegemet utformes med innvendige luftkanaler f.eks. langs undersiden, slik at sugestussen 12 står i for-binelse med disse kanaler.

I fig. 5-7 er det vist en utførelse bestående av et madrasslegeme 24, som ikke er spesielt overflatetetnet, men er utformet med et dyptgående siksak spor 26, hvori det er nedlagt en kontinuerlig skumstoffpølse 28 bestående av et overflatetetnet skumstoff med i det øvrige åpne celler og med en innlagt sentralkjer ne 30 av et vanskelig strekkbart materiale, f.eks. en skumstoffstreng med lukkede celler. Pølsen 28 er lukked ved den ene ende og har en vakuumstuss 30 ved den andre ende. Det vil forstås umiddelbart, at<c>~~dénne madrass vil virke som en vekseltrykkmadrass når luften henholdsvis utsuges fra pølsen 28 (fig. 7) og lukkes inn i pølsen (fig. 6). Eventuelt kan oversidene av madrasslegemet og/eller pølsen forløpe buktet opp og ned i madrassens tverretning for å unngå helt jevne bæreflater. Eventuelt kan madrasslegemet være dannet med perforeringer til dannelse av ventilasjonskanaler mellom over- og undersiden.

Madrassen kan lett dimensjoneres slik at det ved trykk- vekslingene frembringes en total omskiftning mellom de områder som bærer personen, hvilket kan være ønskelig for pasienter med liggesår. Som nevnt har det også vist seg at det også for friske personer er meget behagelig å benytte en slik madrass og for oppnåelse av denne behage-lighet, er det ikke avgjørende at omskiftningen mellom være-områdene er total, når bare det opptrer merkbare variasjoner i anleggstrykket mot de forskjellige områder. Dermed kan madrassen utføres med betydelig redusert tykkelse, f.eks. til anbringelse oppå en annen vanlig madrass eller et annet egnet underlag.

Det nevnes herved et vesentlig forhold, nemlig at madrassen kan utføres som et bekledningselement til lenestoler også til bruk i almindelighet, herunder ikke minst i transport-midler så som fly, tog, busser og biler, hvor et sentralt styreanlegg vil kunne dirigere omstillingen mellom trykk-områdene i samtlige seter i det gjeldende transportmiddel. Eventuelt kan madrassene eller de tilsvarende sete-og ryggputer være oppdelt i vekseltrykkområder i et finere mønster enn i egentlige pasientmadrasser, hvor et ganske grovt mønster (jfr. fig. 1 og fig. 5) er funnet mest vel-egnet.

Forøvrig skal det bemerkes at det er kjent å frembringe skumstofflegemer som er forsynt med en lufttett ytterhud, hvorved legemene som helhet kan tynnsuges, f.eks. for å fylle mindre under transport. Denne mulighet vil selvsagt også kunne utnyttes i forbindelse med lagring og forsendelse av madrasser ifølge oppfinnelsen.

Det skal fremheves at det ved den vekslende tynnsugning av en vesentlig områdedel av en madrass, opptrer en gunstig kjølevirkning som kan kompensere for at nettopp denne del av madrassen dårlig kan gjennomventileres. Ved utsugningen, f.eks. gjennom 3 minutter, frembringes nemlig automatisk en kjøling, f.eks. på 5 min., av den av brukeren oppvarmede madrassdel, og når vakuumet senere oppheves^ vil det innføres luft som normalt er av stuetemperatur, d.v.s. gjennomsnittlig vil lufttemperaturen i madrassdelen være merkbart lavere enn den ellers ville være.

Claims (8)

1 . Vekseltrykkmadrass eller pute av det slag som er innrettet til å <\>? åvirke til vekselvis aktivering av innbyrdes adskilte områder for tilsvarende vekselvis understøtting av en på madrassen hvilende person, karakteri s^e r t ved at den i et første antall av delområder består^ av et bæredyktig skumstoff med åpne celler, hvilke delområder oppviser lufttette yttervegger til dannelse av innbyrdes strømningsforbundne skumstoffrom, som ved tilslutning til. en vakuumkilde kan sammensuges til forminsket tykkelse, mens den i-et annet antall av delområder består av bæredyktige materialdeler, som er i hovedsaken upåvirkelige av nevnte vakuum, og hvis øvre overflate er beliggende i et nivå imellom de første delområders over-flatenivå i henholdsvis fri og vakuumpåvirket tilstand.

2. Madrass ifølge krav 1,'^ karakterisert ved at den består av et sammenhengende madrasslegeme av et skumstoff med åpne celler> i hvilket legeme det er utformet et antall huller, hvori\ det er innsatt propper, som i fri tilstand av madrasslegemet har mindre høyde enn dette, mens de rager opp over madrasslegemet i dettes vakuumpåvirkede tilstand. \

3. Madrass ifølge krav 1, ka r^a kterisert ved at proppene er utført slik at dé høydemessig er i ^ H hovedsaken ufølsomme overfor et^ ytre-vakuum, og at hele madrasslegemet med tilhørende innsatte propper er omgitt av et tett foliehylster som kan tilsluttes*, vakuumkilde.

4. Madrass ifølge krav 1, k a r a k tN\yr i s e r t ved at det i en skumstoffmadrass er utformet øvre kanaldeler til opptagelse av en eller flere pølser av skumstoff som ytterst har en lufttett hud og ved^ minst den ene ende har en tilslutningsforbindelse til en innretning til påtrykning av vekslende vakuum og atomosfære- trykk til skumstoffpølsen.

5.M adrass ifølge krav4 , karakterisert ved at skumstoffpølsen har en kjerne av et vanskelig lengdeforanderlig materiale så som en streng av skumform-stoff med lukkede celler.

6. Madrass ifølge krav 2, karakterisert ved at det i madrasslegemet er innkorporert ett eller flere skillelag i form av\ en stor eller h alvstor__formstof f - folie eller et lag av impermeabelt skumstoff.

7. Madrass ifølge krav 1y karakterisert ved at de lufttette ytterveggdeler består av impermeabelt skumstoff.

8. Madrass ifølge krav 1 , Vkarakterisert ved at de bæredyktige av vakuumet upåvirkelige materialdeler er porøse eller perforertel for muliggjørelse av venti-lering mellom madrassens over-og \underside.