NO862075L - Treningsapparat med elastisk strekk og snor foert over flere trinser. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår treningsutstyr med motstand, og nærmere bestemt et treningsapparat med elastisk strekk, omfattende et arrangement med en snor som er ført over flere trinser.

Forskjellige typer treningsanordninger har vært foreslått for oppbygning og vedlikehold av god muskelkondisjon. I de fleste slike anordninger utføres gjentatte muskeløvelser mot en bestemt motstandskraft. Vektløfting er en vanlig form for øvelse mot en bestemt motstandskraft, og forskjellige maskiner er blitt utviklet for dette formål. I den senere tid er det blitt utviklet kompliserte hydrauliske og pneumatiske systemer. Imidlertid er slike maskiner generelt ganske kostbare, og opptar betydelig plass. De har også en tendens til å være spesialisert når det gjelder formål, og det kreves et stort antall maskiner for å trene de forskjellige muskelgrupper i kroppen.

Billige anordninger som benytter fjærer eller andre elastiske elementer for å gi en ønsket motstandskraft har også vært foreslått, og har oppnådd en viss grad av suksess. Slike anordninger er imidlertid ikke blitt godt mottatt blant seriøse utøvere, fordi motstandsnivået varierer betydelig under tøyebevegelsen. Dette skyldes det proporsjonale forhold mellom forlengelse og motstandskraft som oppstår i et elastisk element. Kraften varierer fra 0 ved begynnelsen av tøye-bevegelsen, når elementet er ustrukket, til uønsket høye nivåer senere i bevegelsen. De fleste moderne trenings-autoriteter er enige om at optimale fysiske resultater oppnås når det opprettholdes en forholdsvis konstant motstandskraft under en tøyesyklus.

Et annet problem med tidligere elastiske systemer er pro-blemet med å variere motstandskraften for å imøtekomme kravene til en bestemt bruker ellerøvelse. En bruker vil for eksempel med fordel kunne øke motstandskraften etter å ha ut-ført enøvelse regelmessig i flere dager. Det nivå for motstandskraft som oppnås med de fleste tidligere anordninger kan imidlertid bare økes ved å tilføye eller utskifte elastiske elementer. Dette er særlig tungvint når anordningen benyttes i en turnforening eller en mosjonsforening av personer med forskjellige styrkeegenskaper, eller for å trene muskelgrupper med forskjellige styrke.

Det er derforønskelig for mange anvendelser å komme frem til en kompakt og billig anordning for å oppnå en justerbar motstandskraft som blir hovedsakelig konstant i en hel tøye-bevegelse.

Den foreliggende oppfinnelse har i det minste et motstandselement som har et første parti holdt stasjonært i forhold til et underlag og et annet, bevegelig åkparti som kan beveges mot en elastisk motstandskraft. I det minste to primære trinser holdes av det bevegelige håndtakparti, og i det minste en sekundær trinse er montert på underlaget, på et sted i avstand fra de primære trinser. Et fleksibelt, kraftoverførende element, slik som en snor, er ført mellom de primære trinser og den sekundære trinse for å være i kontakt med, i rekke-følge, en av de primære trinser, en av de sekundære trinser og deretter den annen primære trinse. Det kraftoverførende element har en ende holdt stasjonært i forhold til underlaget, og den annen ende kan aktiveres ved strekk fra en bruker under en øvelse, for å trekke de primære trinser mot de sekundære trinser og derved påkjenne motstandselementet mot den elastiske kraft.

I en foretrukket utførelse kan den annen ende av det kraft-overførende element aktiveres fra hviletilstand til en etterfølgende, forlenget tilstand, og trekker seg sammen mot hviletilstanden når den slippes, men sammentrekninger er begrenset slik at det kraftoverførende element er strukket av motstandselementet i en startstilling, for å gi forut bestemt nivå for motstandskraften under en øvelse. Den foretrukne utførelse kan videre omfatte midler for å justere stramningen for det kraftoverførende element, og således nivået til motstandskraften under en øvelse, ved å justere den effektive lengde av det kraftoverførende element i hviletilstanden.

I en annen foretrukket utførelse er det bevegelige åkpartiet koblet til motstandselementet i et første forut bestemt område, og de primære trinser understøttes av åkpartiet for rotasjon om en akse i avstand fra dette sted i retning mot de sekundære trinser.

Konstruksjonen i henhold til den foreliggende oppfinnelse innebærer et kompakt, lite kostbart og meget anvendelig motstands-treningssystem som kan monteres i en døråpning til bruk for å utføre flere forskjellige øvelser med forskjellige kraftnivåer. I systemet med flere trinser i henhold til oppfinnelsen er en snor eller et annet kraftoverførende element ført vekselvis mellom et par bevegelige trinser og i det minste en stasjonær trinse, for å minske bevegelsen av de bevegelige trinser i forhold til den lengde som snoren trekkes. De bevegelige trinser er koblet til elastiske motstandselementer for å gi strekkrefter i snoren innen et ønsket, lite område, og på en måte som søker å stabilisere trinsene.

Selv om trinser har vært benyttet i tidligere, snordrevne motstands-treningsanordninger, har de vært benyttet bare for å forandre retningen til en strekkraft, og ikke for å minske variasjonen i kraft under en tøyebevegelse. Dessuten har slike arrangementer ikke omfattet konstruksjonen i henhold til denne oppfinnelse, i hvilken i det minste to bevegelige trinser benyttes for å danne flere snorbaner som holder motstandskraften innen et utvalgt, lite område. Hver ytterligere snorbane minsker forandringen i deformasjon av det elastiske element ved å øke antall baner som trekkelengden til snoren fordeles over. Ettersom motstandskraften til et elastisk element er proporsjonal med deformasjonen, varierer kraften innen et mindre område enn det som ellers ville være tilfellet. I et system med fire baner som har to bevegelige trinser og tre stasjonære trinser tøyes det elastiske element en lengde som bare er en fjerdedel så lang som den lengde som snorenden trekkes. Dette minsker området til motstandskraften til en fjerdedel av det den ellers ville være.

To tidligere anordninger som har en trinse som holdes av en ende av et elastisk element er beskrevet i Karlik, US-PS 3.162.442, og Casteyre, FR-PS 627.842. Det antas imidlertid at de bevegelige snorer som der er beskrevet benyttes primært for å forandre retningen til kraften i en snor, og ikke for å minske deformasjonen av et motstandselement. I alle tilfeller viser ingen av referansene et par bevegelige trinser som er koblet for bevegelse sammen med enden av et elastisk motstandselement, slik som i den foreliggende oppfinnelse.

Nivået til motstandskraften som frembringes av anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan også enkelt justeres ved å forandre den effektive lengde av snoren eller et annet kraftoverførende element. Den manuelt påvirkede ende av snoren er utstyrt med en stopper for å hindre tilbake-trekning av snoren forbi et visst punkt, og den motsatte ende av snoren er justerbart festet i ett av flere stoppefremspring langs lengden av huset, for å justere den stilling der den holdes stasjonært. Hver tilkoblingsstilling av snoren i ett av stoppefremspringene tilsvarer en forskjellig effektiv lengde av snoren inne i anordningen i startstilling, og således en forskjellig pretensjonstilstand. Etter at preten-sjonen er innstilt aktiveres den motsatte ende av snoren mot en motstandskraft innen et tilsvarende, lite område.

I en foretrukket utførelse er anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse anordnet i et langstrakt, vertikalt hus, montert for eksentrisk dreiebevegelse i en døråpning eller på et annet passende sted. Den manuelt aktiverte ende av snoren kommer ut av huset på et sted som er fjernest fra aksen for dreiebevegelse, og bevirker at anordningen er selvinnrettende i samsvar med den retning som snoren trekkes.

De ovenfor angitte og andre trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil bedre forstås av den følgende detaljerte be-skrivelse, sammen med de vedføyde tegninger, idet de samme henvisningstall refererer til de samme elementer i hele beskrivelsen, og der: Fig. 1 viser, i perspektiv, en eksempelvis utførelse av et treningsapparat konstruert i henhold til oppfinnelsen, idet apparatet er montert i en døråpning og benyttes av en utøver. Fig. 2 viser skjematisk de grunnleggende komponenter i apparatet i fig. 1, og illustrerer prinsippet for virkemåten. Fig. 3 viser et vertikalsnitt etter retningen 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 er et vertikalsnitt etter linjen 4-4 i fig. 3.

Fig. 5 er et horisontalsnitt etter linjen 5-5 i fig. 4. Fig. 6 er et horisontalsnitt etter linjen 6-6 i fig. 4. Fig. 7 viser et utsnitt av et bakre parti av apparathuset, i vertikalprojeksjon, sett i retningen 7-7 i fig. 4. Fig. 8 viser et horisontalsnitt etter linjen 8-8 i fig. 4. Fig. 9 er et vertikalsnitt gjennom en annen eksempelvis utførelse av et treningsapparat konstruert i henhold til oppfinnelsen, sett i en retning som generelt tilsvarer retningen 3-3 i fig. 1. Fig. 10 er et vertikalsnitt etter linjen 10-10 i fig. 9. Fig. 11A er en noe skjematisk fremstilling av et trekant-arrangement av krefter, som er analoge med kreftene mot det bevegelige åk i apparat vist i fig. 9 og 10. Fig. 11B er en noe skjematisk fremstilling av arrangementet i

fig. 11A, i en tilstand med ikke utbalanserte krefter.

Under henvisning til tegningene, særlig fig. 1, har en utfør-else av et treningsapparat 10 konstruert i henhold til den foreliggende oppfinnelse et hus 12 montert vertikalt nær en karm 14 i en døråpning 16. Apparatet kan benyttes for hvilken som helst av en rekke forskjellige øvelser, av en person 18 som trekker utover i et håndtak 20 som er koblet til en snor 22 .

De grunnleggende prinsipper for virkemåten av apparatet 10 er skjematisk vist i fig. 2, der en snor eller et annet fleksibelt, kraftoverførende element 22 er ført vekselvis frem og tilbake mellom et par bevegelige trinseanordninger (Ml og M2) og tre stasjonære trinser (Sl, S2 og S3). De bevegelige trinser er montert for rotasjon på et åk Y som er festet til de nedre ender av et par elastiske motstandselementer R.

De øvre ender av motstandselementene er festet til en øvre basisdel 24 i huset 12, slik at det muliggjøres bevegelse frem og tilbake av åket Y i en retning 26, slik at motstandselementene deformeres elastisk. De stasjonære trinser (Sl,

S2 og S3) er montert på en nedre basisdel 28 i huset, for rotasjon i et plan som er parallelt med de bevegelige trinser (Ml og M2).

En første eller indre ende 30 av snoren 22 er festet til huset 12 på et sted på en side av de stasjonære trinser, mens en annen eller ytre ende 32 av snoren rager utover gjennom den motsatte side av huset. Enden 32 hindres i å trekkes innover forbi den viste startstilling av et forstørret element 34, slik som en klammer eller en knute på snoren, som anbringes i en innsnevret åpning 36 i huset. Den indre ende 30 av snoren har et lignende, forstørret element 38 som kan anbringes i forskjellige innsnevrede åpninger eller stoppere 40 i huset, for å justere den effektive lengde av snoren og derved for-stramningen av snoren i startstillingen. En bruker som trekker håndtaket 20 utover vil først merke en forut bestemt motstandskraft som er lik nivået av forstramning i snoren. Etterhvert som snoren trekkes utover beveger åket Y seg nedover, en lengde som er lik bare en fjerdedel av den lengde som den ytre ende 32 av snoren beveges. Under en tøyebeve- geise forandres således forlengningen av motstandselementene bare med en fjerdedel av den lengde snoren beveges med sin ytre ende, og bevirker at variasjonsområdet til motstandskraften som oppstår under en tøyebevegelse er tilsvarende minsket. Dette område bestemmes av justeringen av den indre snorenden 30 i forhold til sperreslissene 40 i huset.

Det vil forstås at uttrykket trinser som her benyttes betyr en hvilken som helst passende innretning for å endre retningen til et strekkelement, omfattende enkle trinsehjul, kjedetann-hjul eller til og med buede stasjonære flater for føring av et fleksibelt kraftoverførende element i en forut bestemt bane. På lignende måte kan snoren 22 være et hvilket som helst passende, fleksibelt, kraftoverførende element, omfattende, uten begrensning, et tau, en snor, en kjetting, en wire eller en kabel.

Som vist i fig. 2 er det fleksible, kraftoverførende element 22 i kontakt med de forskjellige trinser i rekkefølgen Sl, Ml, S2, M2 og S3, nevnt fra den indre ende 30 til den ytre ende 32. Dette medfører fire baner 42 mellom de bevegelige og stasjonære trinser, og gir en minskning i lineær bevegelse på fire-til-en. Imidlertid kan trinsene Sl og/eller S3 utelates omønskelig, uten å avvike fra den grunnleggende idé for den foreliggende oppfinnelse. Med begge trinser Sl og S3 fjernet har snoren kontakt med trinsene Ml, S2 og M2 etter tur, for å danne i det minste to baner som medfører et bevegelsesforhold på to-til-en.

Det er også av betydning at trinseåket Y er festet til de nedre ender av motstandselementene R på motsatte sider av de to bevegelige trinser. Dette søker å stabilisere apparatet under bruk, og hindrer midlertidige variasjoner i stramning mellom de forskjellige snorbaner i å forstyrre den problemfrie bruken av anordningen.

Med henvisning til utførelsen vist i fig. 3-8, er de øvre og nedre basisdeler 24 og 28 fortrinnsvis utformet som ende-deksler som lukker de to endene av det sylindriske hus 12.

Den øvre basisdel 24 har en bæreaksel 44 som rager vertikalt gjennom basisdelen, og som er skrudd inn i et boss 46 utformet på undersiden av basisdelen 24. Akselen 44 har en aksial utsparing 47 (fig. 4) for innføring av en dreietapp 48 som rager nedover fra en øvre friksjonsplate 50 som er tilkoblet en øvre karm 52 i døråpningen 16. Den nedre basisdel 28 er utformet med en lignende aksial utsparing 53 for innføring av en dreietapp 54 som rager oppover fra en nedre friksjonsplate 56 som har anlegg mot en dørstokk 58 i døråpningen 16 som vist. Den enedelige justering av apparatet inne i døråp-ningen oppnås ved å dreie bæreakselen 44 i forhold til bosset 46 i den øvre bærekonstruksjon. Et sekskantet hode 60 er anordnet på den øvre ende av bæreakselen for dette formål.

I den foretrukne utførelse danner motstandselementene R lang-strakte gummistropper eller andre elastiske materialer med forstørrede endepartier 62. Motstandselementene kan imidlertid være hvilke som helst passende elastiske materialer som utøver en forut bestemt motstand mot strekking eller annen lineær deformasjon og har tilstrekkelig hukommelse til å trekke seg sammen etter deformasjon som ikke overstiger elas-tisitetsgrensen. Det kan således være en gummi eller et gummilignende material, en metallfjær som deformeres innen sitt elastiske område, eller hvilket som helst passende element som har de ønskede egenskaper. Den egenskap som har størst betydning for utøvelse av oppfinnelsen er evnen for elementet til å gi en elastisk reaksjonskraft som varierer hovedsakelig proporsjonalt med graden av deformasjon. Slike elementer er enkle, pålitelige og lite kostbare.

De øvre ender av motstandselementene R er tilkoblet på motsatte sider av bosset 46 i den øvre basiskonstruksjon, ved hjelp av en bolt 64 som rager gjennom bosset. Festepartiene holdes på bolten av sneppringer eller andre passende elementer 66. De nedre endepartier 62 er festet til et modifisert åk

Y' ved hjelp av en aksel 68 som er ført gjennom endepartiene og åket. De nedre endepartier kan på lignende måte være festet til akselen 68 ved hjelp av passende sneppringer 70.

Trinsene i den utførelse som er vist i fig. 3 - 8 er konven-sjonelle trinsehjul, og det kraftoverførende element kan være en snor eller kabel. Trinsehjulene er anordnet noe annerledes enn i fig. 2, av hensyn til kompaktheten, og de bevegelige trinser Ml og M2 er anordnet side ved side inne i det modi-fiserte åket Y<1>, og de stasjonære trinser Sl, S2 og S3 er anordnet i et trekantmønster, slik som vist i fig. 8. I trekantarrangementet er hjulene Sl og S2 anordnet side ved side, med det tredje hjul S3 anordnet foran de første to hjul, anbragt delvis mellom disse. Bortsett fra at det medfører en mere kompakt konstruksjon bidrar trekantarrangementet til å holde snoren på trinsene under bruk. De stasjonære trinser er således montert for rotasjon på respektive aksler 72 og 74, som hver holdes av et par motstående ører 76 som rager oppover fra den nedre basisdel 28. Ved denne utforming ragerørene som holder trinsehjulet S3 nær inntil kantene av trinsene Sl og S2 for å holde snoren 22 på plass på disse, og en skive 77 mellom de to første stasjonære trinser rager nær inntil kanten av trinsen S3 for å holde snoren på plass. Således vil even-tuell midlertidig slakk tilstand i snoren, slik som ved fra-kobling av snoren i en ende eller når snoren plutselig slippes fra strukket tilstand, ikke medføre at snoren sammenfiltres eller løsner fra de stasjonære trinser. På lignende måte holdes snoren i kontakt med de respektive bevegelige trinser Ml og M2 av åket Y<1>. I denne utførelse er Y' et enkelt, U-formet element der den lukkede ende dekker omkretssporene i trinsene.

Den innvendige banen til snoren 22, slik som vist i fig. 3, 4 og 8, begynner der den kommer inn i huset 12 gjennom en åpning 78 nær den indre ende av snoren, og den forløper ut gjennom en sliss 80 nær den ytre ende. Fra åpningen 78 forløper snoren

22 i kontakt med de stasjonære og bevegelige trinser i den

rekkefølge som er beskrevet i forbindelse med fig. 2. Nærmere bestemt forløper snoren innover fra åpningen 78 under den stasjonære trinsen Sl til den fremre kant av den bevegelige trinsen Ml, for å danne banesegmentet Pl, slik som vist i fig. 3. Snoren forløper deretter over trinsen Ml og nedover ved dennes bakre kant langs banesegmentet P2, og kommer i kontakt med den stasjonære trinsen S2 før den forløper til den bevegelige trinsen M2 langs et banesegment P3 som rager fra forsiden av trinsen S2 til forsiden av trinsen M2. Snoren forløper deretter over trinsen M2 og nedover langs dennes bakre kant til baksiden av trinsen S3, langs et banesegment P4. Den går deretter under trinsen S3 og ut av huset gjennom slissen 80, og er festet til et håndtak 20 som kan gripes av brukeren. Et forstørret element 82 er anordnet på snoren 12 nær dens ytre ende, for å kobles til slissen 80 og hindre inntrekning av snoren forbi den opprinnelige startstilling på grunn av motstandselementene. Arrangementet av trinser og snor i den foretrukne utførelse (fig. 3-8) har således fire kabelbaner (Pl - P4) som virker ekvivalent med de fire baner 42 i fig. 2. Som nevnt ovenfor bestemmes nivået for forstramning i snoren 22 i dens starttilstand av den effektive lengde av snoren og graden av deformasjon av motstandselementene R i denne tilstand. Den effektive lengde av snoren kan reguleres i ut-førelsen i fig. 3-8 med etter valg å feste ett eller flere forstørrede elementer 84 på den indre ende av snoren i flere justeringsåpninger eller stoppere 86 i huset. Hver juster-ingsåpning har et forstørret parti 88 og et innsnevret slisse-parti 90 for innføring og fastholding av elementene 84 på en måte som er illustrert i fig. 4 og 7. Hver av åpningene 86 kan merkes for å angi den kraft som snoren er forstrammet til når den indre ende av snoren er festet, og muliggjør at en bruker kan kvantifisere og reprodusere en bestemt stramnings-justering i henhold til sitt personlige behov.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse holdes huset 12 fortrinnsvis i en eksentrisk dreielagring slik som vist i fig. 3 og 4, for fri rotasjon om en vertikal akse 92 som er forsatt i forhold til den midtre akse 94 i retning bort fra utløpsslissen 80. For å oppnå dette er bæreakselen 44 i den øvre basiskonstruksjon og hengselutsparingen 53 i den nedre basiskonstruksjon noe forsatt fra den midtre akse 94. På grunn av at snoren 22 trekkes ut fra utløpsslissen 80 under bruk, vil den kraft som utøves av brukeren bevirke et dreiemoment som dreier huset slik at dette innrettes etter det snorsegment som rager fra håndtaket. Derfor blir huset 12 automatisk innrettet slik at det konstant holder den ønskede orientering, og kan utføre sidebevegelser ved utførelsen av en øvelse. Dette sikrer at snoren løper fritt i utløpstrinsen S3, hvilket minsker muligheten til sammenfiltring eller stor slitasje på snoren.

Huset 12 kan også snus for utførelse av øvelser ved trekking i snoren fra enten et høyt eller et lavt punkt. Hver av de to svingebolter 48 eller 50 til friksjonsplatene 50 og 56 kan være fjærbelastet, for å muliggjøre at anordningen kan snus uten bruk av verktøy. I fig. 4 er den nedre svingebolt 54 vist fjærbelastet i aksial retning for dette formål.

For bruk monterer brukeren apparatet 10 i en døråpning ved å koble sammen friksjonsplatene 50 og 56 i svingeforbindelse med de to basisdeler og å anbringe apparatet i den viste stilling. Bæreakselen 44 justeres ved å dreies, for å bringe basisdelen 24 og 28 i friksjonsforbindelse med den øvre karm 52 og dør-stokken 58 i en døråpning. Nivået av snorstramning justeres ved å gripe den indre ende av snoren, løsgjøre de forstørrede elementer 84 fra en av de innsnevrede slisser 90 og å feste de forstørrede elementer i en sliss som tilsvarer den ønskede strekkraft. Apparatet er derved klar til bruk ved at håndtaket 20 og snoren 22 trekkes utover og/eller oppover i forhold til huset 12 mot en motstandskraft som starter på nivået for den innstilte stramning og ikke varierer utenfor et på forhånd valgt, lite område. Under bruk kan huset 12 dreie om en eksentrisk akse, for å innrettes etter retningen for strekket i snoren, slik at det unngås problemer med slitasje eller sammenfiltring av snoren. Dersom brukeren ønsker å forandre motstandskraften for å utføre en annen øvelse, slipper han ganske enkelt håndtaket 20 og slipper snorenden 30 til en annen av slissene 90, der markeringer på huset 12 gjør det mulig for brukeren å velge nøyaktig det passende stram-ningsnivå. Dersom det ønskes å utføre en øvelse i retning nedover kan hele apparatet snus i døråpningen, slik at ut-løpsslissen 80 og håndtaket 20 befinner seg nær toppen av døråpningen.

En annen utførelse av treningsapparatet 100, som foretrekkes for tilfeller av tyngre bruk, er vist i fig. 9 og 10. Apparatet 100 er i mange henseender likt apparatet 10 i

fig. 3-8, og er i tilsvarende grad gitt de samme henvisningstall. Følgelig gjelder beskrivelsen av apparatet 10 generelt apparatet 100, og bare forskjellene mellom apparatene vil bli beskrevet detaljert i det følgende.

Under henvisning til fig. 9 og 10 har apparatet 100 et åk Y'' som er montert for bevegelse sammen med de nedre ender av fire motstandselementer R. Åket Y<1>' er et U-formet element som har et par nedover ragende, parallelle armer 102 og et øvre tverrparti 104. Åket er forbundet med motstandselementene ved hjelp av et par tapper 106 som rager på tvers gjennom de parallelle armer 102 og de nedre endepartier av parene av motstandselementer. Trinsehjul Ml og M2 er montert for rotasjon mellom de parallelle armer, rundt en akseltopp 108 under boltene 106. De bevegelige trinser er således montert for rotasjon rundt en akse 110 som er parallell med planet 112 til boltene 106 og i avstand fra planet i retning av de stasjonære trinser Sl, S2 og S3. Som vist i fig. 10 befinner de bevegelige trinser seg nær boltene 106, slik at boltene hindrer at snoren kan hoppe av trinsene.

Utførelsen 100 foretrekkes når stabilisering av åket er av særlig betydning. Fire motstandselementer R girøket kapa-sitet og holder åket i fire innbyrdes adskilte stillinger. Boltene 106 ligger over aksen 110, og hver bolt er tilkoblet et par motstandselementer på motsatte sider av åket. Dessuten forenkler konstruksjonen i utførelsen 100 montering av delene, fordi de bevegelige trinsehjul Ml og M2 kan monteres på åket enten før eller etter at åket er koblet til motstandselementene .

Sentrering av trinsene Ml og M2 under planet for tilkobling til motstandselementene fordeler kreftene som påvirker åket i en trekant, slik at stabiliteten om en akse som er vinkelrett på planet i fig. 9 øker. Ideen med trekantfordeling, som her benyttes, er illustrert prinsippielt i fig. 11A og 11B. F^og F£er oppover rettede krefter fra elementene R på motsatte sider av åket Y'<1>, og F^ er en nedover rettet kraft som utøves av snoren. Fig. 11A viser en tilstand med utbalanserte, oppover rettede krefter (F^= F2), og fig. 11B

viser en tilstand med ikke utbalanserte, oppover rettede krefter (F^> F2). I fig. HB søker den største kraften () å dreie åket med urviserne, og å bevirke at det punkt hvor kraften F^virker beveges sideveis en lengde d. Dette bevirker et korrigerende moment med størrelsen F^d i retning mot urviserne. Det korrigerende moment oppstår ikke når kraften F^virker litt mellom F^ og F2, fordi angreps-punktet i dette tilfelle ikke beveger seg. Selv om denne analyse er tilnærmet, ved at den ikke tar hensyn til den sideveis avstand mellom de nedover rettede krefter som virker via trinsene Ml og M2, er den i prinsippet anvendbar i det foreliggende tilfelle.

Plasseringen av stasjonære trinser (Sl - S3) i apparatet 100 har samme funksjon som i apparatet 10, men bevirker et annet arrangement av trinsebaner (Pl - P4). Trinsene Sl og S3 befinner seg langs et felles plan, og trinsen S2 er parallell med disse. Trinsene Sl - S3 er montert for rotasjon på parallelle bolter 114 som holdes av en rekke overover ragende ører 116 på den nedre basisdel 28. Ett av ørene som holder hjulet S2 befinner seg mellom hjulene Sl og S3 og har motsatte, buede kantprofiler 118 som befinner seg nær inntil kantene til hjulene for å holde snoren på plass. Lignende profiler er anordnet påørene som befinner seg bak hjulene Sl og S2, slik som vist i fig. 10. Dette medfører at snoren 22 holdes på plass, ført over de stasjonære trinsehjul Sl - S3, selv om stramningen i snoren plutselig opphører.

Den indre ende 30 og den ytre ende 32 av snoren 22 er hver utstyrt med en løkke dannet av en fastklemt krave 120. Kraven på den ytre ende 32 hindrer at snorenden trekkes inn i anordningen, og den tilhørende løkken muliggjør festing av et håndtak (ikke vist) for trekk i snoren under en øvelse. Løkken på den indre ende 30 rager rundt huset 12, der den kan holdes i flere forskjellige stillinger ved at en stoppekule 122 som holdes av løkken valgfritt kan anbringes i en rekke sperre-åpninger 124 i veggen til huset. Hver sperreåpning tilsvarer en tilstand med forskjellig utstrekking av snorenden 30 i forhold til huset, og bevirker forskjellig grad av forstramning, på den måte som er beskrevet i forbindelse med anordningen 10.

Virkemåten til anordningen 100 er den samme som beskrevet ovenfor i forbindelse med anordningen 10, med det unntak at mekanismen i anordningen 100 har større stabilitet og at graden av forstramning kan justeres ved bevegelse av en løkke i stedet for av den frie ende til snoren. Snoren forløper gjennom trinsene i den rekkefølge som er beskrevet i forbindelse med apparatet 10, og bevirker det samme fire-til-en forhold mellom bevegelsen av håndtaket og forlengelsen av motstandselementene. Huset er eksentrisk montert på lignende måte, men den ene eller begge ender av huset kan understøttes av en vertikal flate i stedet for av en horisontal. Dette oppnås med monteringsbraketter av den type som er vist ved 126 (fig. 10). Huset dreier i forhold til brakettene om en eksentrisk bolt 128 som kan være fjærbelastet for å forenkle

fjernelse av anordningen eller snuing av denne.

Av det ovenstående vil det ses at den foreliggende oppfinnelse frembringer et billig, men likevel anvendbart apparat av motstandstypen, for å utføre mange forskjellige øvelser innen-for forutbestemte, små variasjonsområder for motstanden.

Mens visse bestemte utførelser av oppfinnelsen er beskrevet som eksempler, er oppfinnelsen naturligvis ikke begrenset til disse bestemte utførelser, men gjelder alle slike variasjoner som ligger innen omfanget av de etterfølgende patentkrav.

Som et eksempel kan motstandselementene R erstattes av et enkelt motstandselement, eller av tre eller flere slike elementer, avhengig av omstendighetene ved bruken. På lignende måte kan den fysiske utforming av anordningen avvike fra den vertikale utforming av den foretrukne utførelse, og huset kan være laget av hvilke som helst passende, solide materialer.

Claims (10)

1. Treningsapparat som omfatter basisdeler, en motstands-anordning som har et fast parti som holdes stasjonært i forhold til basisdelene, og et bevegelig parti som kan beveges fra det faste parti mot en elastisk reaksjonskraft, i det minste to primære trinseanordninger som holdes av det bevegelige parti av motstandsanordningen, i det minste en sekundær trinseanordning som er montert på det faste parti av motstandsanordningen, på et sted i avstand fra den primære trinseanordning, og et fleksibelt, kraftoverførende element som er tredd mellom den primære og sekundære trinseanordning, for å bringes i kontakt med en av de primære trinseanordninger, en av de sekundære trinseanordninger og en annen av de primære trinseanordninger, etter tur, idet det kraftover-fø rende element har en første ende som holdes stasjonært i forhold til basisdelene, og en annen ende som aktiveres ved strekk fra en bruker under enø velse, for å trekke den primære trinseanordning mot den sekundære trinseanordning, og derved tøye motstandsanordningen mot den elastiske kraft.

2. Apparat som angitt i krav 1, idet den annen ende av det kraftoverførende element kan aktiveres fra en starttilstand til en etterfølgende, utstrukket tilstand og trekkes tilbake mot starttilstanden når det slippes, og at apparatet videre omfatter midler for å begrense inntrekningen, slik at det kraftoverførende element strammes av motstandsanordningen i starttilstanden, for å bevirke et forut bestemt variasjons-område for motstandskraften under en øvelse.

3. Apparat som angitt i krav 2, og som dessuten omfatter midler for å justere stramningen i det kraftoverførende element i starttilstanden, og således variasjonsområdet for motstandskraften under en øvelse, ved å justere den effektive lengde til det kraftoverførende element.

4. Apparat som angitt i krav 3, idet de stramningsjusterende midler omfatter midler for å justere den effektive lengde ved den første ende av det kraftoverfø rende element.

5. Apparat som angitt i krav 4, idet de stramningsjusterende midler omfatter sperreanordninger festet til den første ende av det kraftoverførende element, for løsbar sammenkobling med basisdelene i hvilken som helst av flere forskjellige stillinger langs basisdelene, tilsvarende forskjellige effektive lengder av det kraftoverfø rende element.

6. Apparat som angitt i krav 1, idet det bevegelige parti av motstandsanordningen omfatter en åkanordning som holder de primære trinseanordninger for rotasjon på denne, og for bevegelse sammen med denne.

7. Apparat som angitt i krav 6, idet åkanordningen er koblet til det bevegelige parti av motstandsanordningen på et første, valgt sted, og at den primære trinseanordning holdes av åkanordningen for rotasjon om en akse som er i avstand fra det første, valgte sted, i retning mot den sekundære trinseanordning .

8. Apparat som angitt i krav 6, idet motstandsanordningen omfatter i det minste to elastiske elementer som er koblet til åkanordningen på motsatte sider av den primære trinseanordning .

9. Apparat som angitt i krav 1, idet den primære og sekundære trinseanordning omfatter flere trinsehjul anordnet for rotasjon i hovedsakelig parallelle plan, idet den sekundære trinseanordning dessuten omfatter et ytterligere trinsehjul som har kontakt med det kraftoverførende element på et sted mellom den primære trinseanordning og den annen ende, og idet den sekundære trinseanordning videre omfatter et annet trinsehjul som er i kontakt med det kraftoverfø rende element på et sted mellom den primære trinsanordning og den første ende.

10. Apparat som angitt i krav 1, idet basisdelene omfatter et langstrakt hus som rager mellom motsatte endepartier og langs en langsgående akse, hvilket hus også har en utløpsåpning, gjennom hvilken den annen ende av det fleksible, kraftover-førende element rager, samt videre omfatter midler for montering av huset ved de motsatte endepartier, for dreiebevegelse om en valgt, forsatt akse i avstand fra midten av huset, i retning bort fra utløpsåpningen, idet utløpsåpningen befinner seg nær ett av endepartiene, og at midlene for montering av huset er løsbare for å muliggjøre at huset kan snus inne i monteringsanordningen.