NO862026L - Grammofonplate-avspillingsinnretning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår e.n fremgangsmåte og en innretning

for reproduksjon av mekaniske opptegnelser som har modulerte og umodulerte partier.

Kommersielt fremstilte grammofonplater oppviser forskjellige mekaniske ufullkommenheter, og ytterligere systemufull-kommenheter skriver seg fra de mekaniske anordninger som benyttes for å reprodusere platen. Den foreliggende oppfinnelse beskjef-tiger seg med én kategori av ufullkommenheter ved plate avspil-lingssystemer, nemlig falske vertikale avvikelser av platerillen, hovedsakelig som følge av platevindskjevhet og rummel, medregnet plateavtrykksstøy. Sådanne ufullkommenheter kan forårsake bety-delig forringelse av det reproduserte signal.

Vindskjevhet eller kast

En generell diskusjon av platevindskjevhet er inneholdt

i følgende publiserte avhandling: "Record Warps and System Playback Performance", av Larry Happ og Frank Karlov, Journal of

the Audio Engineering Society, Vol. 24, nr. 8, oktober 1976, sidene 630 - 638. Forfatterne fant vindskjevhet- eller kastfrekvenser i området fra ca. 1/2 Hz. (engangs-omløpsfrekvensen ved 33 1/3 omdr. pr. minutt) til over 10 Hz, med 95 % av kastene under 8 Hz. Den største fysiske amplitudehøyde av kastene var størst ved lave frekvenser ved ca. 0,6 4 mm maksimum og avtok med økende frekvens.

Forskjellige problemer forårsakes av platevindskjevhet: Pickup-armen kan sprette eller slingre i forhold til platens overflate som følge av de vertikale og, til en viss grad, siderettede krefter som forårsakes når stiften forsøker å følge den varierende platehøyde. Dette kan forårsake ikke bare variasjoner i sporings- eller rillefølgekraften, men også bunning av pickup-hodet eller fullstendig tap av kontakt mellom stiften og rillene. Sådanne variasjoner i sporingskraft fra det optimale vil ofte påvirke det gjengitte signal ved hørbare frekvenser. I tillegg til å forårsake stift- og armsporingsproblemer resulterer store stiftutslag i geometrisk relaterte forvrengninger og elektromekanisk ikke-linearitet av pickup-hodet. Dessuten kan ikke-hørbare kastsignaler forårsake forvrengning ved forsterker-overbelastning i elektroniske systemer som passerer sådanne lave frekvenser, og de kan, dersom de. tilføres til høyttalersystemet, forårsake vesentlig basshøyttalerbevegelse som kan resultere i fremmedstøy og forvrengning av hørbare signaler med høyere frekvenser, deriblant doppler-forvrengning. Den geometriske sammen-heng mellom stiften og platerillen er videre slik at en vindskjevhet eller kast resulterer i en forover- og bakoveroscilla-sjon av stiftspissen over den innspilte rilleinformasjon, hvilken frekvens modulerer (fremskynder og forsinker) det reproduserte signal og forårsaker såkalt "wow". Wow kan også skrive seg fra variasjoner i rotasjonshastighet når stiftbelastningen på platerillen varierer.

Kravet til å følge rillen i vindskjeve grammofonplater på tilfredsstillende måte har i tidligere kjente systemer resul-tert i nødvendigheten av å studere pickpup-arm/hode/stift/plate-geometrien meget omhyggelig og å prøve å finne den beste kombinasjon, vanligvis et kompromiss, av sådanne faktorer som stift- og pickuparm-masse, pickuparm-dempning, stiftføyelighet og -dempning, og sporingskraft, slik at det tilveiebringes en styrt pickuparm-resonans over de vanligvis påtrufne kastfrekvenser, men likevel under frekvensen for den laveste innspilte rilleinformasjon. En armresonans på 10 Hz har blitt forsvart av flere konstruktører: Keisuka Ikegami og Susumu Hoshimi, "Advance in Turntable and Tone-Arm Design", Journal of the Audio Engineering Society, mai 1976, Vol. 24, nr. 4, sidene 276 - 280, og Peter Rother, "The Aspects of Low-Inertia Tone-Arm Design", Journal of the Audio Engineering Society, september 1977, Vol. 25, nr. 9, sidene 550 - 559.

Selv om et riktig valg av pickuparm- og pickuphode-parametre i prinsipp kan muliggjøre rillefølging av vindskjeve grammofonplater, er tilpasningen av pickuparmer og hoder ofte komplisert i praksis på grunn av den store variasjon i tilgjenge-lige pickuparmer og hoder. Selv på konstruksjonsstadiet kan videre valget av optimale pickuparm- og hode-parametre for kast- sporing ikke være optimale for sporing av rilleinformasjon med høyere frekvenser. Selv når platerillen følges eller spores på riktig måte, består fremdeles problemet med geometrisk wow og motor-wow på grunn av vindskjevheter.

Det er tidligere kjent forskjellige passive anordninger for rillefølging eller sporing av vindskjeve grammofonplater. Disse anordninger benytter typisk et element som beveger seg på platens overflate og er festet eller koplet til pickuphodet eller pickuparmen i nærheten av hodet. Sådanne anordninger omfatter både dempede elementer og udempede eller faste elementer. Eksempler på tidligere kjente anordninger med dempet element er vist i de amerikanske patenter 2 572 712 til Fisher (fjærbelastet trykk-stempel), og 2 328 862 til Thompson (elastisk montert hjelpestift). Anordninger med faste elementer er vist i de amerikanske patenter 3 228 700 til Andrews et al (filtpute ved enden av pickuparmen med pickuphodet dreibart i armen) og 3 830 505 til Rabinow (luft-lager nær pickuphodet). Det er også kjent å benytte en demper eller en børste nær pickuphodet for å dempe svingninger og bistå ved sporing av vindskjevheter. Det er videre kjent forslag til et forholdsvis stivt element som kopler pickuparmen til platens overflate. Det har også vært foreslått å fastspenne eller vektbe-laste platen ved dennes omkrets og/eller sentrum for å eliminere vindskjevhet.

Et tidligere kjent aktivt system for behandling av platevindskjevhet er beskrevet i følgende avhandling: "Overcoming Record Warps and Low-Frequency Turntable Rumble in Phonographs", av Kenneth Clunis og Michael J. Kelly, Journal of the Audio Engineering Society, juli/august 1975, Vol. 23, nr. 6, sidene 450 - 4 58. I dette system benyttes pickuphodeutgangen til å servostyre den vertikale armstilling for å bistå ved sporing av platevindskjevhet. Liknende systemer er vist i de amerikanske patenter 3 623 734 (Sakamoto et al) og 3 830 505 (Rabinow). Det er også kjent å anordne en lukket sløyfe rundt bare pickuparmbevegelsene for å forbedre arm/hode-dempningen. Forskjellige sider ved den foreliggende oppfinnelse kan i vesentlig grad forbedre ytelsen av disse tidligere kjente pickuparmsystemer.

Rummel

Platetallerken-rummel kan skrive seg fra platetallerken-lagre, motordrivsystemer og omgivelsesvibrasjoner. Av platetal-lerkenfabrikanter gjøres betydelige anstrengelser for å eliminere rummel fra disse kilder.

Andre platetallerkenrelaterte forstyrrelser forårsakes av akustisk tilbakekopling (sonisk og infrasonisk) fra høyttalerne, hvorved platetallerkenen og/eller platen kan virke som en opptaker for vibrasjonene, hvilket resulterer i tonefarging eller også hyling. Anordninger for reduksjon av disse virkninger omfatter væskefylte platetallerkenmatter som vist i US patent 3 997 174 (Kawashima), og fleksible platetallerken-støtteskåler som vist i US patent 4 054 291 (Maeda), begge for tilveiebringelse av en til-passende eller føyelig dempet understøttelse under vindskjeve plater.

Til tross for disse anstrengelser er hovedkilden til lavfrekvent ergrelse plateavtrykksrummel eller støpeform-kornstøy fra selve platen. Spektret av plateavtrykksstøy er diskutert av John Eargle i artikkelen "Performance Characteristics of the Commercial Stereo Dise", Journal of the Audio Engineering Society, august 1969, Vol. 17, nr. 4, sidene 416 - 422. Støpeformkornstøy kan generelt strekke seg til flere hundre Hz.

Plateavtrykksrummel og platetallerkenrummel reduseres tradisjonelt ved hjelp av høypassfiltre i signalveiene. Optimale pickuparm/hode-resonansegenskaper er også nyttige ved reduksjon av lavfrekvente rummeleffekter.

Tidligere kjente metoder for behandling av vindskjevheter er primært rettet på vindskjevhet- eller kastsymptomene .

For eksempel virker de passive anordninger for kontakt mellom pickuparm og plateoverflate og pickuparm-systemene med lukket sløyfe hovedsakelig som anordninger for å øke pickuphodets og pickuparmens mulighet til ganske enkelt å følge vindskjevheter. Sådanne metoder kan følgelig unnlate å korrigere andre virkninger av vindskjevhet, og kan forringe sporingsmulighet og signalkvali-tet ved frekvenser uten vindskjevhet eller kast. Når det gjelder rummel, har de.tidligere kjente metoder i hovedsaken vært rettet mot elektrisk filtrering i stedet for å ta seg av selve rummel-mekanismen.

Det er et formål med oppfinnelsen å redusere virkningene av vindskjevhet og rummel uten på noen måte å forringe båndbred-

den eller andre ytelsesegenskaper av selve signalkanalene.

Oppfinnelsen er basert på observasjoner tatt fra den situasjon som er vist på fig. IA og fig. IB. Fig. IA representerer et gjennomskåret sideriss av den øvre halvdel av en hypotetisk moderplate på hvilken stumme eller lydløse riller er blitt innspilt. Rilledybden a er konstant og representerer den momen-tane , vertikale signalmodulasjon i forhold til en perfekt referansebane eller referanseoverflate. Referanseflaten kan være den flate overflate av lakkmoderplaten, men i overensstemmelse med en på fig. 2 vist side ved oppfinnelsen kan referanseflaten valgfritt defineres i skjæreprosessen, fortrinnsvis ved hjelp av en flat, sekundær skjærenål som følger etter hovedskjærenålen og er innrettet til å glatte og dimensjonsavgrense feltet eller landet mellom rillene. I noen tilfeller, idet frekvensområde hvor lite vertikal informasjon innspilles på platen (f.eks. under 30 Hz), kan selve rillen benyttes som referansebane.

Fig. IB representerer situasjonen etter fremstilling av

en platereproduksjon av moderplaten. Den vertikale rilleposisjon er ikke lenger konstant, men inneholder uregelmessigheter. I tilfelle av vindskjevhet er disse uregelmessigheter dimensjonsmes-sig korrelert på de to sider av platen (tykkelsen forblir i hovedsaken konstant), da de oppstår ganske enkelt ut fra varme- og håndteringsrelaterte deformasjoner under og etter fjerning av platen fra pressen. Støpeformkornstøy med høyere frekvenser er imidlertid ikke korrelert på de to sider av platen da det benyttes forskjellige senker og stanser. Platen inneholder således lokale tykkelsesvariasjoner. Sådanne ufullkommenheter forårsakes ved trykkoverføringen av dimensjonsuregelmessigheter fra baksiden til forsiden av stansen eller pregeren under presseoperasjonen. Bak-side-overflateuregelmessigheter kan omfatte metallkrystal-ler som skriver seg fra kopieringsprosessen, mønstere som skriver seg fra slipeoperasjoner for å pusse den bakre overflate, smuss og støv som er fanget mellom pregeren og senken i platepressen, og over-flateuregelmessigheter av senken.

Da pregertykkelsen er ca. 0,18 - 0,25 mm, vil stiv-

heten av materialet begrense de korteste bølgelengder som kan overføres ved lokalisert bøyning og deformasjon av pregeren.

Sådanne bølgelengder kan således være av størrelsesorden 0,5 mm. Dette resulterer i en høyeste frekvens av formkornstøy ved ytter-diameteren av en 30,5 cm plate (rillehastighet på ca. 50 cm pr.

sek.) av størrelsesorden 1 kHz.

Ytterligere kilder til lavfrekvensstøy på selve platen

kan omfatte ikke-homogenitet av platematerialet og geometriske deformasjoner på grunn av differensielle avkjølingsvirkninger som skriver seg fra hurtige og ujevne temperaturendringer i senkefla-ten. Slik som foran omtalt, blir støy dessuten også forårsaket av' gjéngivélsessysternet, nemlig platetallerken- og omgivelses-rummel og akustisk overførte vibrasjoner av platetallerkenen og platen.

I et konvensjonelt gjengivelsessystem oppnås således

den gjengitte størrelse b, idet pickuparm-posisjonen benyttes som referanse. Størrelsen b inneholder således uønskede lavfrekvente støykomponenter.

En nærmere behandling av disse spørsmål viser at de lavfrekvente støykomponenter fra alle de ovennevnte kilder ikke er uløselig forenet med de opprinnelige signalmodulasjoner. Den innspilte signalstørrelse a forblir i stedet uberørt og uskadd av presse- og gjengivelsesprosessen og av mekaniske ufullkommenheter i gjengivelsessystemet. Størrelsen a kan således gjenvinnes der-

som den deformerte referansebane i punktet for stiftkontakt benyttes som refansepunkt under gjengivelse. Gjengivelsessystemet virker fortrinnsvis slik at det fjerner falske avvikelser av referansepunktet, slik at plateoverflaten igjen er i realiteten flat (dvs. effektivt vertikalt stabil) i nærheten av stiften. Alternativt benyttes det bølgende referansepunkt for å bestemme

den sanne signalstørrelse a.

I overensstemmelse med teknikken ifølge den foreliggende oppfinnelse løses således problemene ved den kjente teknikk ved hjelp av et platereproduksjonssystem i hvilket mekaniske ufullkommenheter i platen eller i systemet, som forårsaker avvikelser i den sporede platebane, kompenseres ved hjelp av måling av en passende størrelse for frembringelse av et feilsignal, og ved hjelp av utnyttelse av dette signal til å bevirke passende korreksjon, mekanisk og/eller elektrisk. En avfølende anordning genererer et signal som reagerer på avvikelser i en referansebane ved eller i umiddelbar nærhet av pickuphodet eller stiften, og dette signal behandles for å styre systemet for å minimere virkningen på plateavspillingssignalet som forårsakes av avvikelsene.

I forbindelse med oppfinnelsen betyr avføling "i umiddelbar nærhet": avføling innenfor en liten brøkdel (f .eks. mindre enn ca. en tidel) av den korteste bølgelengde som man ønsker å korrigere. Dersom formkornstøy har bølgelengder så korte som ca. 0,5 mm, innebærer dette avføling innenfor ca. 0,05 mm - dvs. på et umid-delbart tilstøtende land-område. Dette ville representere grensen for teknologien ifølge oppfinnelsen. For støy og vindskjevhet med lavere frekvenser er det selvsagt unødvendig å avføle i så umiddelbar nærhet.

Det finnes fire hovedutførelser av oppfinnelsen som for bekvemmelighetens skyld kan benevnes som en vertikalstøykompensa-tor (VSK). Utførelsene kan benyttes separat eller i kombinasjon med hverandre.

I alle utførelser avføles den vertikale posisjon av et umodulert parti av platen ved eller i umiddelbar nærhet av stiften. Den således avledede informasjon kan benevnes som referansebane-eller referansesporinformasjon. I noen utførelser avføles refe-ransesporinformasjonen i forhold til pickuparm- eller pickup-hodeposisjonen. Sådan informasjon kan benevnes som referansespor-arminformasjon. Referansesporinformasjon eller referansesporarm-informasjon oppnås fortrinnsvis via en avfølingsanordning som er innrettet til å avføle landposisjonen nær signalrillen og i umiddelbar nærhet av signalstiften. Det er vesentlig at vertikalføle-ren reagerer i hovedsaken bare på vertikal informasjon. I plate-innspillingsteknologien har uttrykket "vertikal" konvensjonelt betydningen perpendikulært på platens overflate, eller i en aksial retning. Et mindre ønskelig alternativ, for behandling av bare virkninger av vindskjevhet og rummel med meget lav frekvens, er å avføle selve rilledybden.

I den første utførelse blir referansesporinformasjon oppnådd og benyttet i et lukket-sløyfe-servosystem som inneholder en drivmekanisme eller aktuator som beveger platen i hovedsaken vertikalt, i det minste i nærheten av pickupstiften. Ideelt sett er resultatet at i det minste all vertikal platebevegelse i nærheten av pickupstiften fjernes, slik at stiften dermed effektivt tillates å følge rillen til en kastfri og rummelfri plate. Denne utførelse kan benevnes som en plate-VSK (eller en platetallerken-VSK, forsåvidt som vertikal påvirkning av platen mest lettvint oppnås via mekanismer som er knyttet til platetallerkenen).

En andre utførelse, som kan benevnes som en pickuparm-VSK, utgjør en forbedring i forhold til de tidligere kjente pickuparm-metoder med lukket sløyfe. I de tidligere kjente systemer inneholder de benyttede feilsignaler pickuparm/pickuphode-resonanskomponenter eller annen villedende informasjon. Ved den foreliggende oppfinnelse blir målinger som unngår disse mangler, utført og behandlet for å styre pickuparmen. Nærmere bestemt blir referansesporinformasjon oppnådd og benyttet-for å styre pickuparmen og valgfritt for å utføre ytterligere korreksjoner i de andre utførelser. Lavfrekvenskomponenter kan benyttes i en platetallerken-VSK for kastkompensasjon, og komponenter med høye-re frekvens kan benyttes i en pickuphode-VSK eller forforsterker-VSK for rummel- og formkornstøy-reduksjon.

I en tredje utførelse, som kan benevnes som en pickuphode-VSK, blir referansespor- eller referansebane-arminformasjon tilveiebragt og benyttet til å bevirke korreksjon inne i eller etter pickuphodet. Referansebane-arminformasjonen annuleres enten elektrisk eller mekanisk fra den informasjon som tilveiebringes av signalstiften. Referansebane-arminformasjonen kan valgfritt bringes ut av pickuphodet for å utføre ytterligere korreksjoner via de andre utførelser.

I en fjerde utførelse, som kan benevnes som en forforsterker-VSK, blir referansebane-arminformasjonen tilveiebragt og fjernet fra lydutgangssignalet på elektronisk måte i forforsterkeren. Dette arrangement kan benyttestil å redusere støpeform-kornstøy, rummel og noen av virkningene av vindskjevhet.

For optimal mekanisk og akustisk ytelse foretrekkes det å kombinere platetallerken-VSK- eller pickuparm-VSK-metodene med pickuphode-VSK-.og/eller.forforsterker-VSK-metodene.. For eksempel kan kast- og rummel-virkningene kompenseres opp til f.eks.

20 Hz ved benyttelse av en platetallerken-VSK eller en pickuparm-

VSK, idet frekvenser over denne behandles ved hjelp av en pickuphode-VSK eller forforsterker-VSK.

Kompatibilitet kjennetegner alle utførelser ifølge oppfinnelsen. Konvensjonelle plater kan spilles på gjengivere som omfatter oppfinnelsen. Omvendt kan plater som er fremstilt med den valgfrie, angitte referanseoverflate ifølge oppfinnelsen, spilles på konvensjonelle gjengivere.

Reduksjonen av støy- og sporingsproblemer som forårsakes ved hjelp av oppfinnelsen, kan tillate benyttelse av et lavere modulasjonsnivå og en høyere rilletetthet, hvilket fører til lengre spilletider og/eller mindre platediametere.

Det faktum at oppfinnelsen løser problemet med lavfrekvent støy, fører til den ytterligere mulighet at høyere frekvens-komponenter i signalet kan innstilles', på platen i elektronisk støyreduserende, kodet form, f.eks. ved hjelp av det system som er kjent som "Dolby B". Dette system, som behandler bare de signaler som ligger over ca. 1 kHz, frembringer et komprimert signal som har en bekreftet historie at det er tilstrekkelig kompatibelt til å tillate den eneste lagerfremstilling"" og fordeling av kassett-bånd. En sådan godtagelse når det gjelder kodede plater, ville være vanskeligere, om ikke umulig, å oppnå på kommersiell basis dersom det var nødvendig å behandle også de lavfrekvente signaler. De kodede plater ville selvsagt fortrinnsvis bli avspilt ved benyttelse av en støyreduksjonsdekoder for reduksjon av høyfrekvent plateavtrykksstøy og knepp og smell med lavt nivå.

Den foreliggende oppfinnelse kan således gi et vesentlig totalbidrag til den nåværende ytelse og til fremtidige mulig-heter ved det konvensjonelle, analoge grammofonplatesystem.

De trekk som kjennetegner oppfinnelsen, fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegnin-gene, der fig. IA viser et gjennomskåret sideriss av den øvre halvdel av en hypotetisk moderplate på hvilken lydløse riller er blitt innspilt, fig. IB viser et gjennomskåret sideriss av en hypotetisk plate som er dannet ut fra moderplaten på fig. IA,

fig. 2 viser et delvis gjennomskåret sideriss av en moderplate

under skjæreprosessen, hvor det benyttes en konvensjonell signal-skjærenål og en- sekundær referanseplan-jskjærenål i overensstemmelse med én side ved oppfinnelsen, fig. 3A viser en generalisert representasjon i delvis blokkdiagramform av direkte referansebane-informasjonsavføling i overensstemmelse med én side ved oppfinnelsen, fig. 3B viser en generalisert representrasjon i delvis blokkdiagramform av indirekte referansebane-informasjonsavføling i overensstemmelse med en ytterligere side ved oppfinnelsen, fig. 4A viser et delvis gjennomskåret perspektivriss av en type av direkte referansebane-informasjonsavføling, fig. 4B viser et delvis gjennomskåret perspektivriss av en ytterligere type av direkte referansebane-informasjonsavføling, fig. 5 viser et delvis gjennomskåret perspektivriss av en type av referansebane-arm-avføling, fig. 6 viser et delvis gjennomskåret perspektivriss av én type av referansebane-armføler, fig. 7 viser et delvis gjennomskåret perspektivriss av en ytterligere type av referansebane-armf øler, og fig. 8 viser et delvis gjennomskåret perspektivriss av enda en type av ref eransebane--armf øler; fig. 9 viser et delvis gjennomskåret perspektivriss av stift- eller nålpartiet av en annen type av referansebane-armføler, fig. 10 viser et blokkdiagram av et platetallerken-vertikalstøykompensatorsystem ifølge oppfinnelsen, fig. 11 viser et tverrsnittssideriss av én type vertikalaktuator som kan benyttes i et platetallerken-VSK-system, fig. 12 viser et tverrsnittssideriss av en ytterligere type vertikalaktuator som kan benyttes i en platatallerken-VSK, fig.

13 viser et tverrsnittsideriss av enda en ytterligere type vertikalaktuator som kan benyttes i et platetallerken-VSK-system, fig. 14A viser et delvis gjertnomskåret sideriss av en platetallerken som benytter en vertikalaktuator, fig. 14B viser et ufull-stendig, delvis .gjennomskåret sideriss av en ytterligere platetallerken som benytter en vertikal aktuator, fig. 15A viser et tverrsnittssideriss av en vertikalaktuator av ettertilpasset type for benyttelse sammen med en konvensjonell platetallerken, fig. 15B viser et delvis gjennomskåret sideriss av en ytterligere type ettertilpasnings-vertikalaktuator for benyttelse sammen med en konvensjonell platetallerken, fig. 16A viser et blokkdiagram av et tidligere kjent elektrisk pickuparm-dempningsarrangement, fig. 16B viser et blokkdiagram av et tidligere kjent pickuparm-servo-arrangement, og fig. 17 viser et blokkdiagram av et pickuparm-

VSK-system ifølge oppfinnelsen som benytter direkte referanse-baneavføling; fig. 18 viser et blokkdiagram av en ytterligere type pickuparm-VSK-system ifølge oppfinnelsen i hvilket det benyttes indirekte referansebaneavføling, fig. 19 viser et blokkdiagram av en ytterligere type pickuparm-VSK-system ifølge oppfinnelsen i hvilket feilsignalet inngår i en negativ tilbakekop-lingssløyfe, fig. 20 viser et funksjons-blokkdiagram av en pickuphode-VSK ifølge oppfinnelsen, fig. 21A er et blokkdiagram som viser eksempler på kombinasjonssammenkoplinger mellom omformere i en pickuphode-VSK ifølge oppfinnelsen, fig. 21B er et blokkdiagram som viser et eksempel på en alternativ kombinasjonssam-menkopling mellom omformere i en pickuphode-VSK ifølge oppfinnelsen, fig. 22 viser et perspektivriss av et parti av en pickuphode-VSK, fig. 23 viser et perspektivriss av et parti av en ytterligere pickuphode-VSK, og fig. 24 er et blokkdiagram av en for-for sterker-VSK .

I alle de utførelser som skal beskrives i det følgende, vil bare de vesentlige oppfinneriske trekk bli vist eller beskrevet i detalj. Bortsett fra der hvor annet er angitt, blir således forsterkere, svekkere, korreksjonsledd, differensieringskretser, integrasjonskretser, tilbakekoplingssløyfekompensatorer, for-sterkningskontroller og liknende benyttet slik det vanligvis kre-ves i elektronisk teknologi. Bortsett fra der hvor det er omtalt på annen måte, vil likeledes den detaljerte konstruksjon av skjære-nåler eller stifter, føleromformere og aktuatoromformere, og de mekaniske og elektromekaniske sider ved plater, pickuphoder, pickuparmer, drivmotorer og liknende ikke bli behandlet.

I de forskjellige utførelser ble den vertikale posisjon av et umodulert parti av platen (referansebanen) avfølt ved eller i umiddelbar nærhet av signal-pickupanordningen, vanligvis en nål eller stift. Et viktig element av oppfinnelsen er den erkjennelse at avføling i umiddelbar nærhet og med høy oppløsning er effektivt for å redusere støpeformkornstøy. Det sier seg imidlertid selv at det er nødvendig at referansebanen er så plettfri som mulig. For eksempel må den være uten riper. Videre må rille-"hornene" eller rygger av materiale ved rillekantene som rager inn i land-området/ fortrinnsvis fjernes under platefremstillingsprosessen.

Polering av metallformen er en kjent metode for fjerning av rillehorn. En annen metode er vist på fig. 2 som viser en ytterligere referansebane-skjærende nål 4 som følger etter den rilleskjærende nål 6. Den i hovedsaken flate bunnkant av referansebanenålen fjerner ikke bare rillehornene, men skjærer bort resterende rummelmodulasjoner på lakkmoderplaten 2 og kompen-serer for eventuell vertikal rummel som innføres av innspillings-dreiebenken. Derved defineres en fullstendig lydløs referanseoverflate for benyttelse sammen med reproduksjonsutførelsene iføl-ge oppfinnelsen. I én utførelse (fig. 6) tilveiebringer en styrerille referansebanen eller referansesporet. I dette tilfelle skjærer referansebane-skjærenålen en umodulert rille nær signalrillen.

Avføling av referansebaneinformasjon ved hjelp av direkte midler

Avføling av referansebaneinformasjon (dvs. avføling av den deformerte eller forvrengte, bølgende referansebane) er et nøkkelelement i de forskjellige utførelser. En generalisert representasjon av referansebaneavføling er vist på fig. 3A og 3B. Fig. 3B skal beskrives senere under overskriften "Avføling av referansebaneinformasjon ved hjelp av indirekte midler". Idet det henvises til fig. 3A, kan referansebaneinformasjonen tilveiebringes direkte ved hjelp av en føler som følger signalstiften sideveis, men er vertikalt uavhengig. Føleren 8 er festet til et referanseplan. I en konvensjonell platetallerken vil føleren som et typisk eksempel være festet til pickuparm-monteringsflaten. Teoretisk kan festeflaten være hvilken som helst passende refe-ranseflate, herunder en stabil overflate foruten selve platetallerkenen. Et bevegelig element 11, som utgjør en del av føleren 8, følger overflatebølgebevegelser av platens overflate. I praksis kan det benyttes både platekontaktende og ikke-kontaktende følere, slik som senere beskrevet i forbindelse med fig. 4A og 4B.

I den versjon som er vist på fig. 4A, kan føleravsnittet av armen være vertikalt fiksert og omformeren for avføling av vertikal forskyvning kan omfatte en ikke-mekanisk anordning for å avføle plateoverflaten 9, for eksempel ved hjelp av en ultrasonisk eller kapasitiv anordning eller ved hjelp av en lysstråle og detektor (for eksempel lysemitterende diode pg fotodiode). Én lysstråle som fortrinnsvis er fokusert på kontaktpunktet for stiften, men med en s trålediameter som omslutter minst ett land-område, kan vinkelinnrettes ved overflaten. Vertikale variasjo-,

ner tilkjennegis da som siderettede variasjoner som avføles ved hjelp av én eller flere fotodetektorer. Denne teknikk har den fordel at den tilveiebringer et forholdsvis bredbåndet feilsignal uten noen medfølgende mekaniske resonanser. På denne måte kan det kompenseres for vindskjevhet, rummel og støpeformkornstøy i det minste opp til flere hundre Hz.

I eksemplet på fig. 4A har pickuparmen 10, som er vertikalt fiksert, men fritt kan bevege seg sideveis, en U-formet ende 12 i hvilken et pickuphode 14 er dreibart på en tverrgående tapp 16. Et arrangement av en lyskilde 18 og detektorer 20, 22,

som likner arrangementet av følerversjonen ifølge fig. 5 som skal beskrives senere, genererer følersignalet.

I de enkleste mekaniske avfølingsutførelser er referansebanenålen anbragt på pickuphodet på den måte som er vist på

fig. 6 - 9 og som skal beskrives senere. I dette tilfelle er nålen forholdsvis stivt koplet til pickuphodelegemet og pickup-armen, hvilket resulterer i en forholdsvis høy vertikalresonans-frekvens for pickuparmen. Nålen kan benyttes alene for reduk-

sjon av rummel og støpeformkornstøy. Den kan også benyttes sam-

men med en føler for vertikal pickuparmposisjon for å tilveiebringe referansebaneinformasjon i en platetallerken-VSK eller en pickuparm-VSK.

En ytterligere mekanisk versjon for referansebaneav-føling, som er vist på fig. 4B, benytter en separat nål som er sideveis tilkoplet til signalpickuphodet, men er vertikalt uavhengig av dette. En arm 24, som kan svinges for bare siderettet (horisontal) bevegelse, har en første sidestøttedel 26 på hvilken

et pickuparmavsnitt 28 som bærer pickuphodet 14, er dreibart festet ved 30. En andre sidestøttedel og dreietapp som er inneluk-

ket i et hus 32, har et skaft 34 som bærer en sekundær nål 36.

En omformer ved dreietappen i huset 3 2 virker som en føler for avføling av den sekundære nåls 36 vertikalbevegelse. Den sekundære nål er innrettet til å løftes fra platen hver gang signalnålen løftes. Nålen 3 6 er fortrinnsvis dimensjonert slik at den berører land-områdene nær pickuphodets 14 signalnål 38.

Sekundære nåler eller stifter kan fremstilles av hvilke som helst av forskjellige slitasjebestandige materialer som er forenlige med plateoverflåtene og motstandsdyktige mot spordan-nelseseffekter, såsom safir eller diamant. Føleromformere kan være hvilke som helst av forskjellige typer som er kjent i teknikken, deriblant, men ikke begrenset til, elektromagnetiske eller fotoelektriske omformere, Hall-effekt-omformere, magnet-diodeomformere, potensiometriske omformere eller omformere med variabel motstand, kapasitans eller induktans. Det ubehandlede utgangssignal fra omformeren kan representere posisjon, hastighet, akselerasjon eller kraft (slik som med en trykkfølsom omformer).

De mekaniske egenskaper for referansebane-følermontasjen kan optimeres for bare den vertikale avfølingsfunksjon. Frekvensen for vertikalresonans (føleravbøyning og masse) bør plasseres vesentlig over den høyeste kastfrekvens, og faktisk et godt stykke inn i lydfrekvensbåndet, for å tøye den høyeste korreksjonsfre-kvens oppover, for derved å redusere hørbar rummel og formkorn-støy. Den sekundære nål må være anbragt meget nær den primære nål, for eksempel i en avstand på ikke mer enn 1 mm for korreksjon ti], ca. 50 Hz. Enda kortere avstand på ca. 0,1 mm for korreksjon til ca. 500 Hz er å foretrekke for reduksjon av formkornstøy i det midtre område.

Den sekundære nål eller føleranordning kan være anbragt noe foran den primære (signal-) nål for å generere et forhånds-feilsignal. Dette er nyttig for å lempe på forsterknings- og fasebetingelsene for elektromekaniske servosløyfer eller for å sikre optimal feilopphevelse der hvor mekaniske eller elektriske faseforskyvninger er til stede, som f.eks. ved lavpassfiltrering av referansebaneinformasjonen.

Avføling av referansebane- arminformasjon

Andre utførelser av oppfinnelsen benytter referansebane-arminformasjon. Dette er det signal som oppnås ved avføling av avstanden mellom referansebanen eller referansesporet og pickuparmen (dvs. pickuphodet). Dette signal vil nødvendigvis inneholde pickuparmbevegelser og pickuparm/pickuphode-resonans-effekter i En første følerversjon benytter ganske enkelt vertikal-komponentinformasjonen fra pickuphodet, slik det er kjent i teknikken. Denne metode tilveiebringer nyttig informasjon over frekvensen for arm/hode-resonans, men er begrenset til sådanne tilfeller og til det frekvensområde i hvilket kanaladskillelse er bevisst redusert under plateinnspilling (f.eks. under 100 Hz).

For å oppnå referansebane-arminformasjon opp til høyere frekvenser, er det nødvendig å tilveiebringe en land-føler som er uavhengig av signalnålen. Ikke-mekaniske avfølingsanordninger, såsom de som er nevnt tidligere i forbindelse med fig. 4A, kan benyttes, men imidlertid festet til pickuphode-holdearmen eller pickuphodet i stedet for til en vertikalt fiksert arm. Et eksempel på en sådan føler er vist på fig. 5. Et stereofonisk pickuphode 40 har et konvensjonelt utkragerskaft 42 og en nål- eller stiftspiss 44 vist i kontakt med en grammofonplate 9. En lyskilde 46, såsom en lysemitterende diode (LED) eller en diodelaser, genererer en lysstråle for å bevirke at et område_ av( platen av størrelsesorden en millimeter i diameter eller mindre, blir belyst. Det reflekterte lys mottas ved én eller flere lysmottagere 48 og 50, såsom fotodioder, på samme måte som i forbindelse med beskrivelsen av fig. 4A. Belysningsbeliggenheten og diameteren blir fortrinnsvis valgt for å belyse det område i hvilket stiftspissen 44 er beliggende og de tilstøtende land-områder, slik at det reflekterte lys reagerer i hovedsaken på lokale variasjoner i landet ved eller like foran stiften, hvilke variasjoner er repre-sentative for rummelen og form-kornstøyen i dette punkt. Utgangssignalet fra mottagerne 48 og 50 kan tilføres til en differensial-forsterker for å tilveiebringe en indikasjon på lokale land-variasjoner. Et passende kretsarrangeme_n.t- kan gjøres følsomt bare for vertikale land-posisjonsvariasjoner og ikke for det totale lys som reflekteres, hvilket vil avhenge av rillemodula-sjoner. Sådanne metoder benyttes for eksempel i automatiske lyskilde-fokuseringsmekanismer.

Eksempler på mekaniske versjoner av referansebane-arm-følere er vist på fig. 6-9. -I hver av disse utførelser er det anordnet et dobbeltstift-pickuphode i hvilket en konvensjonell . stift følger rilléinformasjonsinnholdet og den sekundære stift avføler kast- og rummelinformasjon. I pickuphode-VSK-utførelsen ifølge oppfinnelsen har en sådan dobbeltkontaktkombinasjon mulighet for å forbedre både kast- og rummeloppførsel i et enhetlig, komplett pickuphode. En tredje anordning for pickuphode/plate-overflatekontakt kan valgfritt benyttes, som for eksempel en børste eller demper ifølge de tidligere kjente kast-sporings-anordninger som er omtalt foran.

En ideell metode for referansebaneavføling er vist på fig. 6 hvor en grunn, umodulert styrerille 52 er anordnet nær den hovedinformasjonsbærende rille 54 i en grammofonplate 9a. Spissen 56 av den sekundære stift 58 i pickuphodet 6 0 beveger seg i styre-rillen og avføler både vertikale og siderettede kast- og rummelfrekvenser. Utførelsene ifølge oppfinnelsen er da tilpasset til å benytte både vertikal- og sdlde-inf ormas jonen som tilveiebringes. Heldigvis er sideveis kast og rummel ikke alvorlige problemer, og det er i et praktisk system tilstrekkelig å behandle bare vertikale komponenter.

Idet det henvises til fig. 7, har pickuphodet 62 i et arrangement som er egnet for konvensjonelle kommersielle grammofonplater, en hovednål med et skaft 42 og en nålspiss 44 som føl-ger en informasjonsbærende rille 54 i en grammofonplate 9. Det sekundære skaft 64 og nålspissen 66 er anbragt på den ene eller begge sider av hovednålen og kan omslutte denne helt eller delvis. Kontaktarealet kan forspennes i retning mot platens utside dersom dette ønskes, slik at før-ekkoeffekter minimeres i referansebane-inf ormas jonen. Den sekundære nålspiss har en i hovedsaken flat bunn med virkende dimensjoner som er tilstrekkelig store (f.eks. noen brøkdeler av en millimeter), slik at den beveger seg pålite-lig på minst ett landområde og derved er i hovedsaken ufølsom for sideinformasjon og for eventuelt informasjonsinnhold av rillen, idet den reagerer bare på land-høydevariasjoner som er et mål på vindskjevhet og rummel. Spissen 66 styres sideveis ved hjelp av hovednålen, og kan holdes på plass ved hjelp av en ettergivende kopling 68 som generelt opprettholder de relative posisjoner av de to nåler, men ikke forstyrrer nålbevegelsene.

En annen utførelse av nålene er vist på fig. 8. En av-lang, blokkformet spiss 70 for en sekundær nål 72 spenner over landet mellom flere riller og er anbragt foran og på utsiden av hovednålen 42. Slik som tidligere nevnt, kan den sekundære nålspiss valgfritt ha U-form (vist som eksempel som elementet 7 4 på fig. 9) eller O-form, idet den omgir hovednålen. På fig. 8 er kontaktområdet vist forspent i retning mot platens utside, for å redusere før-ekkoeffekter. En ytterligere praktisk sak er at nålarrangementet fortrinnsvis ikke bør fange opp støv, men bør lede dette bort.

For de fleste pickuparm- og pickuphode-utforminger bør konstruksjonen av referansebanearminformasjonsfølerne være slik at sporingskraften for hovednålen fortrinnsvis bør omfatte hoved-delen av den totale pickuphode-sporingskraft for å unngå å påvirke sidetrykkreftene på pickuphodet og å unngå å redusere den hovednålkraft som er tilgjengelig for sporing av vindskjevheter og signaler med stor amplitude. En sekundærnål-sporingskraft som er en liten brøkdel av hovednålens sporingskraft, for eksempel 1/4, 1/10 eller også mindre, er tilstrekkelig til å avføle rummel-komponentene som har forholdsvis liten amplitude og lav frekvens.

Den sekundære nål er fortrinnsvis ettergivende forbundet med ,. pickuphodets legeme, idet ettergivenheten fortrinnsvis er vesentlig større enn for hovednålen. De foregående betraktninger med hensyn til ettergivenhet og sporingskraft gjelder primært for motvekt-pickuparmsystemer i hvilke vindskjevhet ikke er kompen-sert. (I noen systemer kan sekundærnålskaftet kople nålen forholdsvis stivt til pickuphodelegemet). Videre bør den effektive masse av sekundærnålen og tilhørende bevegelige deler, sammen med skaftets bøynings- eller stivhetsegenskaper, frembringe en høy-frekvensresonans som ligger godt over de høyeste form-kornstøy-komponenter som er av interesse. Således ville en resonansfrekvens på minst 1-2 kHz være egnet for referansebaneføleren.

På tilsvarende måte som med konstruksjonen av konvensjonelle . „-signal pip ku=p boderkan , passende mekanisk 4empning anvendes , på sekundærnålen. Et mekanisk lavpassfilter kan innlegges dersom det ønskes, slik at den informasjon som tilveiebringes ved hjelp av sekundærnålen, er båndbegrenset for å redusere følsomhet for støv og overflateriper.

Informasjon fra referansebane-armføleren benyttes på én eller annen måte til å oppheve tilsvarende vertikalinformasjon fra signalnålen. Fullstendig mekaniske opphevningsarrangementer kan benyttes, slik som beskrevet nedenfor. I det enkleste arrangement, med et ikke-ettergivende sekundærnålskaft, subtraheres de vertikale bevegelser av pickuphodelegemet fra de tilsvarende bevegelser av primærnålen. Alternativt kan sekundærnålinformasjo-nen påvirke hverandre i de magnetiske eller elektromekaniske arrangementer av hovedsignalomformeren på en slik måte at feil-informasjonen oppheves. I noen arrangementer kan en separat eller koordinert omformer være anordnet for sekundærnålen. Kom-binasjonen av signaler, slik som ved sammenkoplede spoler, kan oppnås i selve pickuphodet, eller signalene kan bringes ut for ytre kombinasjon. Signalene kan benyttes internt eller de kan også bringes ut for benyttelse i andre utførelser av oppfinnelsen. For eksempel kan høyfrekvenskomponentene fra referansebaneføleren utnyttes internt eller bringes ut til forforsterkeren for form-kornstøyreduksjon (pickuphode-VSK eller forforsterker-VSK), og lavfrekvenskomponetene kan bringes ut for å ta seg av vindskjevhet via påvirkning av platetallerkenen eller pickuparmen (platetallerken-VSK eller pickuparm-VSK).

A vføling av ref eransebaneinf ormas jon ved hjelp av indirekte midler

Slik som foran omtalt, kan nøyaktig referansebaneinformas jonsavføling oppnås direkte, ved hjelp av en vertikalt fiksert føler. I en approksimasjon kan den vertikale posisjon av pickup-armen benyttes, ved hjelp av de metoder som er kjent i teknikken. En omformer av de typer som er nevnt foran i forbindelse med fig. 4B, er montert mellom pickuparmen og den vertikale dreietapp,

slik at den gir et utgangssignal som står i forhold til den vertikale posisjon eller vinkelen av armen og pickuphodet. Denne avfølingsmetode er effektiv for tilveiebringelse av referansebaneinformasjon under pickuparm/pickuphode-resonansfrekvensen (f.eks. 10 Hz). Det er mulig å benytte en forholdsvis stivt montert sekundærnål for å heve resonansfrekvensen for pickuparmen. Referansebane-armfølerne som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 5 - 9, er først og fremst effektive over resonansfrekvensen. Ved eller nær resonansfrekvensen vil fase- og amplitudefeil bli innført i referansebaneinformasjonen ved begge disse metoder.

Disse metoder er derfor effektive bare ved kast- eller rummelfrekvenser som er noe fjernet fra arm/hode-resonansfrekvensen,

dvs. normalt under ca. 5 Hz og over ca. 20 Hz.

Ved en forbedret metode kan det avledes et i hovedsaken feilfritt kast- og rummelavfølende signal som muliggjør at den kor-rigerende virkning kan anvendes over hele frekvensområdet som er av interesse (f.eks. 0,5 Hz opp til flere hundre Hz) uten forstyrrelse på grunn av arm/hode-resonans. Metoden benytter en kombinasjon av de første og andre avfølingsmetoder som er beskrevet i de foregående avsnitt (dvs. pickuparmavføling og referanse-banearmavføling) på en'måte som er vist skjematisk på fig. 3B. Denne metode er basert på den erkjennelse at begge signaler inneholder de samme feilsignaler (på grunn av arm-hode-vekselvirknin-ger), men i komplementær form, slik at de kan oppheves for å etter-late et differansesignal som nøyaktig indikerer vindskjevhet og rummel. Det vertikale armposisjonssignal x er en indikasjon på pickuparmens 76 avstand til referanseplanet, mens referansebane-armsignalet y er en indikasjon på pickuphodets 78 avstand til platen. Differansen z er kast- og rummelamplituden, dvs. z = x - y. Arm/hode-resonans-feilsignalene som er inneholdt i x- og y-signalene fra pickuparmføleren 80 og referansebanearmføleren 82, oppheves i en kombineringskrets 84, slik at det tilveiebringes et i hovedsaken feilfritt referansebaneinformasjonssignal 86. y-signalet kan avledes ved hjelp av de forskjellige anordninger som er blitt omtalt, idet man benytter enten signalnålen 78A, som i noen tilfeller tilveiebringer nyttig informasjon opp til ca. 30 Hz, eller sekundærnålen 78B, ved hjelp av hvilken man oppnår nyttig informasjon opp til flere hundre Hz.

Platetallerken- VSK

På fig. 10 er vist et blokkdiagram av en utførelse av

en platetallerken-vertikalstøykompensator (VSK) ifølge oppfinnelsen i hvilken vertikalposisjons- eller forskyvningsfeil i nærheten av pickupomformeren avføles for å styre den vertikale forskyvning av platen i et servomekanismesystem med lukket sløyfe. I realiteten innstilles et referanseplan for platen ved hjelp av forspennings-forskyvningsnivået Yg som tilføres til en adderer/ subtraktor 90. Referanseplanet kan valgfritt gjøres variabelt ved hjelp av en kontroll 92. Et feilsignal på en ledning 94 ut-vikles ved å subtrahere det forsterkede referansebaneinformasjonssignal på en ledning 96 fra forspenningssignalet. Feilsignalet tilføres til en forsterker 98 og en vertikalaktuator 100 som styrer innstillingen av platen 9 i en retning i hovedsaken normalt på platens overflate, i det minste i området for signalnålen. Et signal 102 som angår falsk vertikalforskyvning av platen i nærheten av pickupomformeren, genereres av en referansebaneføler 104 og tilførés til en forsterker 106.

For reduksjon av vindskjevhet eller kast bør tilbake-koplingssystemet være effektivt i det minste i frekvensområdet fra ca. 0,5 Hz til ca. 10 Hz. Systemet kan være vekselstrømskop-let, likestrømskoplet eller en kombinasjon av disse. For reduksjon av rummel og formkornstøy er båndbredden for korreksjonsvirkningen strukket inn i det hørbare område (f.eks. opp til flere hundre Hz). Korreksjonen kan være fullstendig mekanisk, via vertikalaktuatoren. Alternativt kan de høyere rummelfrekvenser (f.eks. over 50 Hz) kompenseres via en pickuphode-VSK eller en forforsterker-VSK. Dersom det ønskes, kan et overkrysningsnett-verk benyttes for å dele opp de behandlede frekvensområder på passende måte. Det totale system kan således gi en vesentlig bi-drag både til å redusere vindskjevhet og dennes sidevirkninger, .og ..til å redusere, hørbar støy...

Den falske vertikale forskyvning som behandles ved hjelp av systemet, kan valgfritt fremvises ved hjelp av en indikatoran-ordning 108. En bryter 110 kan valgfritt være anordnet for å bry-te sløyfen for å kople ut korreksjonsvirkningen. Blokker 112 og 114 skal beskrives i forbindelse med fig. 11.

Det er nødvendig med anordninger for å kontrollere plate-posisjonen som reaksjon på avfølte variasjoner i den vertikale plateposisjon i nærheten av pickupomformeren. Platehøyden kan varieres ensartet over dennes overflate eller bare i nærheten av pickupomformeren. De nødvendige lineære bevegelser eller vinkel-bevegelser kan oppnås via platen, platetallerkenen, drivmotoren eller hele motorplatemontasjen.

En representativ translasjons-vertikalaktuator, som likner en basshøyttaler med en flat høyttalerkonus, er vist på fig. 11. En metallplate 116 er understøttet av en drivaksel 118 i et lager 120. Platen 116 er hovedsakelig anordnet for å skaffe ro-tas jonsmasse for å redusere wow og flutter, og kan reduseres i masse eller også elimineres i noen konstruksjoner. Den øvre overflate av platen 116 er konisk for å oppta en lett-gramofonplate--understøttende platetallerken 122 som omfatter en indekstapp 124. Platetallerkenen 122 kan være delvis uthulet, med en dekseldel

126, for å gjøre vekten minst mulig. Platetallerkenen 122 er opphengt i platen 116 ved hjelp av ett eller flere "armkors" eller ringformede sett av korrugert materiale 128 og 130.. Det

korrugerte materiale kan være et lett fibermateriale av den type som vanligvis benyttes i høyttaleropphengninger. En løfte- eller støtstgang 132 som passerer gjennom sentrum av drivakselen 118 og hviler på et kulelager 134, drives ved hjelp av en dreiespole 136 som utgjør en del av en dreiespole-motormontasje 138 som her benyttes som en bevegelsesomformer for støtstangen 132. Montasjen 138 omfatter en permahentmagnet 14 0 og en rørformet kjerne 142

som understøttes av magneten 14 0 for å bære spoleviklingen 136 i riktig forhold til magneten. Tilførselsledninger 144 og 146 drives ved hjelp av forsterkeren 98 (fig. 10). Fjærer eller en annen sådan støtteanordning kan være anordnet for balansering av vekten av platetallerkenmontasjen og for vertikal sentrering av motorenheten 138.

PlatPtallerkenen 122 er fortrinnsvis av et materiale som er meget lett av vekt, for eksempel skumplast, for å minimere den masse som må beveges av omformeren 138. Også friksjonen mellom støtstangen og drivakselen reduseres så mye som praktisk mulig ved å benytte for eksempel et nylonlager eller et annet lager med lav friksjon. Sådanne lagre kan unnværes i noen konstruksjoner, særlig dersom et ytterligere hjulkors benyttes ved bunnen av støt-stangen 132. Andre typer av mekanisk kopling, såsom hydraylisk eller pneumatisk, kan også benyttes.

Motormontasjen 138 tilveiebringer fortrinnsvis et positivt forskyvnings-utgangssignal for et gitt elektrisk inngangssig-nal. På denne måte unngås mekaniske resonanser i systemet. Denne type oppførsel kan for eksempel tilveiebringes ved å inneslutte selve motorenheten i sin egen servosløyfe, idet det fortrinnsvis inkluderes en motorposisjonsføler, såsom 112 på fig. 10 (og fig.

11), og en passende forsterker 114. Dersom motorenheten alternativt ganske enkelt tilveiebringer en i hovedsaken udempet kraft, er det nødvendig å tilveiebringe en passende grad av passiv dempning. Dette krever imidlertid en stor drivforsterkereffekt. En mer praktisk metode er å sikre at massen og elastisiteten av plate-tallerkenmontas jen resulterer i en resonansfrekvens enten godt under eller godt over det frekvensområde som er av interesse. Resonansfrekvensen kan plaseres for eksempel ved ca. 50 Hz, for å sørge for en godt kontrollert oppførsel opp til ca. 20 Hz. Passiv mekanisk dempning som benytter viskøse materialer, kan anvendes dersom det ønskes. Disse betraktninger gjelder også for ytterligere utførelser av platetallerken-vertikalstøykompensatorer som skal beskrives senere. Sådanne passive forskyvningsstyremetoder griper ikke inn i driften av platespilleren når vertikalstøykom-pensatoren utkoples. Dette er imidlertid ikke tilfelle med de utførelser av pickuparm-vertikalstøykompensatorer som skal beskrives, i hvilke elektroniske servoer foretrekkes slik at pickuparmen kan behandles manuelt og kan følge rillen på normal måte når vertikal støykompensatoren er utkoplet.

I en alternativ utførelse av vertikalaktuatoren som er

vist på fig. 12, er omformeren 138 anbragt i en sylindrisk utskjæ-ring 148 i en modifisert plate 116a. Omformeren 138 roterer såle-

des sammen med platen 116a. Støtstangen er således eliminert,

sammen med dennes masse og friksjon. For å drive motormontasjen ' 138, er det imidlertid anordnet to sleperinger 150 eller en annen elektrisk overføringsanordning.

Alternativer til de vertikaltranslasjonsmekanismer som

er blitt beskrevet, angår styring av bare platehøyden i nærheten av pickupomformeren. Ved en sådan metode kan platetallerkenen vugges eller vippes på kontrollert måte, slik at det tilveiebringes vertikal bevegelse langs den linje som følges av pickuphodet.

I utførelseseksemplet på fig. 13 er en vippbar, plate-understøttende platetallerken 122a anbragt på avstand over en metallplate 116b. Platen 116b er anordnet bare for å tilveiebrin-

ge rotasjonsmasse for å redusere wow og flutter dersom det er nød-vendig, og kan unnværes i noen konstruksjoner. Platetallerkenen 122a har et nedadrettet, konisk, ringformet parti 152 som er koplet til platen 116b for rotasjonsbevegelse, men som tillater-vugging eller vipping av platetallerkenen. En drivaksel 118a for platen 116b er understøttet i lagre 120a og drives ved hjelp av .en passende rotas jonsdrivmotor. Et hult sentrum er anordnet i drivakse-

len 118a for en støtstang 132a som ender i platetallerkenen 122a og en indekstapp 124. Støtstangen 132a er koplet via en rotasjons-forbindelse 154 og en stang 156 til en dreiespole-motormontasje

138 som er av den ovenfor beskrevne type og er anbragt for å tilveiebringe siderettede bevegelser til bunnenden av stangen 13 2a og dermed til vippe-platetallerkenen 122a.

Alternativt kan hele platetallerken- og drivmotormon-tasjen vippes i forhold til pickuparmen og pickuphodet, på tilsvarende måte som for utførelsen ifølge fig. 14A. En platetallerken 158 som drives av en motor 160 via en drivaksel 162, understøttes av en underplate 164 som ved hjelp av trykkfjærer 166, 168 er opphengt fra en basis 170 til hvilken pickuparm- og pickuphodemontasjen 172 er montert. En dreiespole-omformermon-tasje 138 beveger på kontrollert måte den ene ende av underplaten 164 for å vippe platetallerkenen i forhold til arm/hode-montasjen.

I en variasjon av arrangementet på fig. 14A er en for-skyvningsomformer anbragt slik at den bevirker vertikal bevegelse av platetallerkenen og drivakselen, eventuelt omfattende drivmotoren. Av økonomiske grunner kan forskyvningsomformeren være ut-ført som„en del av drivmotoren. Fig. 14B viser et arrangement-. hvor hele drivmotoren og platetallerkenen beveges vertikalt. En korrugert ring 13 0a som likner materialet 130, holder motoren 160 opphengt i en ringformet understøttelse 171 fra motorplaten 164

for å tillate vertikal bevegelse.

Ytterligere vippeutførelser som er nyttige som retro-eller ettertilpasninger foreksisterende platetallerkenkonstruk-sjoner, er vist på fig. 15A og 15B. En konvensjonell platetallerken 164a som drives av en aksel 162a, har en vippende overflate-montasje 174 som hviler på sin øvre overflate. Montasjen 174 omfatter en vippende platetallerkendel 176 som er i hovedsaken sam-menfallende med størrelsen og formen på den underliggende, eksisterende platetallerken 164a og har' en forlenget omkrets med nedadragende kanter. Platetallerkenen 176 har et nedadragende, konisk, ringformet parti som kontakter en konusformet del 177 som glir

over indekstappen 17 9 på den underliggende platetallerken 1.64a i """nærheten av indekstappen og holder de eksisterende part ler'-av platetallerkenen 176 på avstand over den underliggende'platetallerken for å tillate vipping. For å tillate rotasjonskopling mellom platetallerkenen, er en ring 178 med tilstrekkelig vekt og over-flatefriksjon til å koples på sikker måte til den underliggende platetallerkenoverflate, koplet til et uthult, nedre parti av platetallerkenen 176 ved hjelp av en anordning 180 som er rpta-sjonsmessig stiv og likevel ettergivende for vippende bevegelse. Korrugert materiale slik som beskrevet foran i forbindelse med

fig. 11 og 12, er velegnet. De nedadragende kanter 182 av den øvre øvre platetallerken er metalliske, slik at en -elektromagnet 184 som er innrettet til på styrt måte å trekke på kanten på ett sted, styrer vippingen av platetallerkenen.

På fig. 15B er en alternativ vugge- eller vippemekanisme 183 i kontakt med overflaten av en grammofonplate 185, idet den er anbragt i stilling etter at platen er plasert på platetallerkenen. En lineær motor 138 av liknende type som beskrevet i forbindelse med fig. 13, tilveiebringer den nødvendige vippevirkning via rota-sjonsforbindelsen 154.

For enkelhet ved ettertilpasning av sådanne kastkompen-serende anordninger, kan selve vindskjevhetene avføles på tilnærmet måte ved platekanten på et sted som ligger i hovedaken der hvor pickuphodet skjærer platen, idet det benyttes en lampe- og foto-cellemontasje 192. Denne følemetode er mest nøyaktig ved plate-kantene hvor vindskjevheten er størst. Andre føleanordninger slik som beskrevet foran, kan benyttes dersom større nøyaktighet ønskes.

En fordel ved et platereproduksjonssystem som benytter en platetallerken-VSK, særlig av vertikal-translasjonstypen ifølge fig. 11, 12 og 14B, er den mulige benyttelse av en pickuparm som er i hovedsaken fiksert vertikalt og montert bare for sideveis bevegelse i forhold til platen. Dette forenkler referansebaneav-føling som kan utføres direkte slik som på fig. 4A og 4B. Det sier seg også selv at dersom det benyttes en dreietapp enten for å oppta eventuell resterende vertikalbevegelse av platen eller for å plassere nålen på platen, kan dreietappen være anbragt meget nær pickuphodet uten fare for å introdusere wow på grunn av vindskjevhet. Dersom det ønskes, kan vertikalaktuatoren styres slik at den bevirker sammenkopling og fråkopling av platen og pickuphodet. Vertikalaktuatoren kan således eliminere behovet for en automatisk løftemekanisme som er knyttet til pickuparmen.

Den vesentlige eliminasjon av platevindskjevhet ved hjelp av platetallerken-VSK-gjengivere ledesages av en tilsvarende reduksjon av de mange problemer som er nevnt foran i forbindelse med vindskjevhet. Den effektive eksistens av "kastfrie" plater muliggjør videre konstruksjon av pickuparmer, pickupomformere og signalnåler som tar denne driftstilstand i betraktning. For eksempel vil det være lettere å optimalisere konstruksjonen av en motvekt-pickuparm som må bevege seg i hovedsaken bare i side-retningen. Det reduserte sporings- eller rilletrykk og maksimale utsving av nålene resulterer i et forskjellig sett av elektromekaniske parametre for pickuphodekonstruksjon. Sistnevnte observasjon gjelder også for pickuparm-VSK-gjengivere som skal beskrives nedenfor.

Pickuparm- vertikalstøykompensator

Tidligere kjente tilbakekoplings-pickuparmsystemer er konstruert på den måte som er vist på fig. 16A og 16B. Pickuparm-vertikalaktuatoren er en elektromekanisk omformer som er innrettet til å utøve en kraft på pickuparmen eller pickuphodet i en retning normalt på platens overflate som reaksjon på et' elektrisk' signal' fra føleren og forsterkeren. En ytterligere motorenhet kan benyttes for å virke på liknende måte på horisontal basis (eller 45°/ 45°).

I én tidligere kjent versjon som er vist på fig. 16A, er en pickuparmføler innrettet til å overvåke pickuparmens vertikale hastighet. Den negative tilbakekoplingssløyfe virker da for å tilveiebringe dempning for pickuparmen. Dempningen avhenger av sløyfeforsterkningen som ikke må være så høy at den forstyrrer sporing av vindskjevheter som spores på passiv måte. Det samlede resultat er at pickuparm/pickuphode-resonansvirkninger reduseres, men at tilbakekoplingssløyfen ikke inngår i sporing av plateoverflaten.

I andre tidligere kjente versjoner, som er vist på fig. 16B, gjøres forsøk på å benytte en servosløyfe til å spore vind-sk jevhetene på aktiv måte. Avstanden mellom pickuparmen og platens overflate avføles enten ved hjelp av en separat omformer eller via pickuphodets utgangssignal. Dette-signal inneholder arm/hode-resonansegenskapene. De usikte og hurtige endringer av sløyfens fase og forsterkning i området for resonans gjør kompen-sasjon vanskelig, begrenser den sløyfeforsterkning som kan benyttes og forstyrrer i alvorlig grad effektiviteten av servovirknin-geh. De tidligere kjente tilbakekoplings-pickuparmteknikker er således bare delvis effektive når det gjelder å ta seg av problemene med platevindskjevhet.

Forbedrede pickuparmsyst-mer i overensstemmelse med oppfinnelsen er vist på fig. 17, 18 og 19. Utførelsene ifølge fig. 17 og 18 utnytter de forbedrede, direkte og indirekte feilavfø-lingsmetoder som er vist på fig. 3A hhv.. 3B og som effektivt eliminerer virkningene av mekanisk arm/hode-resonans fra feilsignalet. Utførelsen ifølge fig. 19 benytter en dobbel lukket sløyfe på en slik måte at den avfølte referansebane-arminformasjon bringes til å være i hovedsaken den samme som referansebaneinformasjonen, og eliminerer derved resonansvirkninger. I noen av utførelsene er både vertikal- og sidedrift (eller 45°/45°) mulig, men for enkel-hetens skyld skal beskrivelsen begrenses til bare vertikal drift.

Den på fig. 17 viste utførelse benytter en åpen sløyfe og direkte avføling av referansebaneinformasjonen via en omformer 8 som er uavhengig av vertikale bevegelser av pickuphodet. Denne type føler er vist på fig. 4A og 4B. Referansebaneinformasjonen forsterkes i en forsterker 19 6 og tilføres til pickuparmens (pickuphodets) vertikalaktuator 89 som kan være en dreiespole-motorenhet slik som i tilbakekoplings-pickuparmene ifølge den kjente teknikk. Signalpolariteten og forsterkningen innstilles for å tilveiebringe en vertikal drift av pickuphode-legemet svaren-de til kast- og rummel-bølgebevegelsene av platens overflate, en tilstand som ville resultere i null, eller i det minste et mini-malt utgangssignal fra signal-pickuphodet, i det minste i kast-frekvensområdet. Avhengig av forsterkningsinnstillingen kan systemet også underkorrigere eller overkorrigere vertikale feil.

Når forsterkningen er optimalt innstilt av forsterkningskontrollen 198, vil systemet være i stand til å bevirke korreksjon gjennom og over arm/hode-resonansfrekvensområdet bare dersom armforskyvningene er positivt relatert til referansebaneinformasjonssignalet. Dette innebærer at armen må være dempet, enten mekanisk eller elektrisk, for å eliminere arm/hode-resonansen og oppnå en positiv forskyv-ningsvirkning. Aktuatordempnings- og/eller servo-betraktningene som er omtalt foran i forbindelse med platetallerken-VSK-utførel- . sene, er relevante her. Et eksempel på en servosløyfe 200 rundt pickuparm-vertikalaktuatoren er vist på høyre side av fig. 17 og omfatter en pickuparm-vertikalbevegelsesføler 8 0 (omformeren er av den type som er beskrevet i forbindelse med fig. 4B, men imidlertid innrettet til å avføle pickuparm-vertikalbevegelse), en forsterker 202, en adderer/subtraktor 204 og en aktuatordrivfor-sterker 206.Forsterkningen og andre egenskaper av sløyfen 200 innstilles for å oppnå god total kast- og rummel-kompensasjons-oppførsel opp til for eksempel 200 Hz, idet høyere frekvenser av referansebaneinformasjonen uttas ved 208 og utnyttes mer bekvemt i en forforsterker-VSK som skal beskrives senere. Det skal bemer-kes at aktuatorservoen 200 er isolert og benyttes bare for å oppnå en positiv forsvkygningsvirkning i den foreliggende oppfinnelse, slik at mye høyere verdier av sløyfeforsterkning kan benyttes enn i de lukkede sløyfearrangementer ifølge den kjente teknikk, Den første nevnte utførelse ifølge den kjente teknikk benytter aktuator-sløyfen bare til å dempe pickuparmen og ikke som en del av et sam-let servosystem. De andre sløyfer ifølge den kjente teknikk omfatter arm/hode-overføringskarakteristikken, hvilket i alvorlig grad begrenser den brukbare forsterkning før oscillasjonen. Bryteren 212 (fig. 17) tillater åpning av sløyfen 200 for å deaktivere systemet for prøve- eller demonstrasjonsformål. Indikatoranord-ningen 108 tillater observasjon av referansebaneinformasjonen.

Pickuparm-VSK-utførelsene kan være vekselstrømskoplet, likestrømskoplet eller en kombinasjon av disse.- En forspenningskontroll (såsom 210 på fig. 17) kan benyttes for å innstille nål-kraften og/eller heve og senke nålen. I et bare vekselstrømskoplet system kan sporingskraften bestemmes mekanisk slik som med de konvensjonelle pickuparmer. En forspenningskontroll kan imidlertid benyttes valgfritt for å oppheve feilsignalet for hevnings- og senkningsformål.

Fig. 18 viser en ytterligere pickuparm-VSK med åpen sløyfe i hvilken det benyttes et referansebaneinformasjons-avled-ningssystem av den indirekte type som er vist på fig. 3B. For-sterkningene for forsterkerne 214 og 214a innstilles for å passe for de tilstander som er vist på fig. 3B, hvorved det oppnås i det vesentlige ren referansebaneinformasjon som er uforfalsket av arm/hode-resonansvirkninger. Virkemåten for systemet er i hovedsaken den samme som for det åpne sløyfesystem ifølge fig. 17. Under--eller overkorreksjon eller optimal korreksjon kan oppnås, avhengig av innstillingen av forsterkningskontrollen. Slik som i syst-met ifølge fig. 17, finnes ingen spesielle begrensninger på forsterkningen eller andre egensakaper av pickuparm-aktuator-servosløyfen 20 0. Aktuatordempning er nødvendig bare for å

sikre effektiv kast- og rummelkompensasjon, ikke for å hindre oxcillasjoner. Forsterkningen av sløyfen 200 innstilles således for å tilveiebringe tilstrekkelig dempning eller en positiv for-skyvningsvirkning av vertikalaktuatoren, for å gi en god kast- og rummelkompensasjon i det frekvensområde som er av interesse (for eksempel opp til 20 Hz).

Av økonomiske grunner kan vippearmfølerne 80 og 80a

være én og samme føler. Likeledes kan forsterkerne 202 og 214 være samme forsterker, med svekning slik det er nødvendig for å tilveiebringe passende nivåer (forsterkninger) ved inngangene til de kombinerende nettverk 216 og 204.

Fig. 19 viser en versjon av en pickuparm-VSK ifølge oppfinnelsen i hvilken selve kast- og rummel-feilsignalet er inneslut-tet i en negativ tilbakekoplingssløyfe. Sløyfen tilveiebringer automatisk pickuparmbevegelser som svarer til bevegelsene av platens overflate. Slik som i de foregående utførelser, er det vesentlig at det riktige feilsignal må benyttes, dvs. referanse-baneinf ormas jon uten forstyrrelse på grunn av arm/hode-resonansvirkninger.

I det følgende betraktes virkemåten av systemet på fig.

19 dersom den ytre sløyfe 201 er brutt i puntet A. Pickuparmen vil forbli stasjonær gjennom hele det aktuelle frekvensområde (0,5 Hz - 20 Hz) forutsatt at tilstrekkelig forsterkning benyttes i vertikalaktuator-servosløyfen (den indre sløyfe 200). For eksempel kan forsterkernes 202 og 206 forsterkninger innstilles for å sikre denne tilstand uten fare for oscillasjon, da det ikke finnes noe uvanlige oscillasjonsfremkallende elementer i den indre sløyfe. Under denne forutsetning er utgangssignalet fra referansebane-armføleren ren referansebaneinformas jon. Dersom den ytre

sløyfe deretter lukkes i punktet A, vil pickuparmen følge referansebanen, men med en amplitude som avhenger av den totale forsterkning for den ytre sløyfe. Forsterkerens 218 forsterkning kan innstilles for å tilveiebringe den ønskede reduksjonsfaktor i utgangssignalet fra referansebanearmføleren, hvilket tilveiebringer en referansebaneinformas jon, men med redusert amplitude. Oppfinnelsen fjerner således problemene ved de tidligere kjente pickup-

arm-tilbakekoplingssystemer (fig. 16B) idet den effektivt eliminerer den besværlige arm/hode-overføringskarakteristikk fra til-bakekoplingssløyf en , slik at armen påvirkss av og følger referansebanen .

Pickuphode- VSK

Fig. 20 viser et funksjons-blokkdiagram av pickuphode-VSK-utførelser av oppfinnelsen. Vindskjevhet (kast), rummel og formkornstøy fra hovednålen (rille-armføleren 220) fjernes fra utgangssignalet på én eller annen måte ved hjelp av et arrangement 222 som for eksempel kan være av mekanisk, magnetisk eller elektrisk natur, idet det benytter den feilinformasjon som tilveiebringes av referansebanearmføleren 224. Dette utføres fortrinnsvis i sin helhet inne i en enhetlig dobbeltnål-pickuphode-montasje. Driftsparametrene kan således fikseres og forinnstilles av pickuphode-fremstilleren, slik at installasjon enten på origi-nal- éller utskiftningsbasis er en enkel sak.

Referansebane-armføleren 224 kan være av de typer som er omtalt foran og vist på fig. 5-9. To uavhengige sett av omformere 226 og 228 (f .eks. magneter og spoler) kan være tilveiebragt i pickuphodet, slik som sekjematisk vist på fig. 21A og 21B, som viser eksempler på kombinasjonssammenkoplinger. Omformer-utgangssignalene kan oppdeles ytterligere for å ta hensyn til de venstre og høyre signaler. Et elektrisk eller mekanisk lavpassfilter kan være anordnet (for eksempel 3 00 Hz grensefre-kvens), med ytre kontroll av egenskapene dersom det ønskes, for å redusere eventuelle ikke-rummel- eller ikke-formkornstøy-komponenter som avføles av sekundærnålen, og som for eksempel kunne være forårsaket av riper eller grove rillekanter. Det kan være anordnet referansebaneinformasjon-kontaktpunkter som vist på fig. 20 og 21, hvorved lavfrekvenskomponenter kan utnyttes av platetallerken-VSK- eller pickuparm-VSK-utførelser.

I en ytterligere versjon, som er vist som eksempel på fig. 22, er sekundærnålskaftet 72, i stedet for å være koplet til sin egen omformer, koplet til statorkomponentene av signalomformeren, slik at rummelinformasjon som avføles av sekundærnålen 70, opphever rummelinformasjon som avføles av primærnålen

44. Dette betyr at det for rummelfrekvenser ikke er noen relativ bevegelse mellom for eksempel jernstykket eller magneten 230 og spolene 232. Det kan også anvendes forskjellige andre analoge opphevelsesarrangementer, idet det benyttes dreiespoler, driv-jern, drivmagneter og lignende. To like ankerelementer kan dele samme statoromgivelse, som f.eks. to spoler som hver er forbundet med sin nål, idet de deler et felles magnetfelt.

De nevnte statorkomponenter av signalomformeren kan omfatte selve pickuphodelegemet. For optimal støyopphevelse bør imidlertid den masse som skal forskyves av sekundærnålen, være så liten som mulig. Signalnålen og sekundærnålen har således fortrinnsvis uavhengige, ettergivende forbindelser 231 og 233 med pickuphodelegemet. For optimal sporing sørger fortrinnsvis sekundærnålen for den minste andel av den totale pickuphode-sporingskraft og den minste andel av den totale, vertikale stiv-het.

Ytterligere, mekanisk koplede arrangementer er også mulige i hvilke bevegelsene av sekundærnålen opphever tilsvarende bevegelser av primærnålen. Et eksempel er vist i utførelsen på fig. 23 hvor en U-formet nålspiss 74 delvis omgir hovednålspissen 44. Et A-formet skaft 234 forbinder spissen 74 med første og andre elementer 274 og 276 som er fiksert i forhold til pickuphodet. Hovednålskaftet 42 er festet til skaftets 234 tverrstykke i et punkt 278. Den fjerntliggende ende av skaftet 42 er forbundet med en konvensjonell magnet eller et jernstykke 242 som samvirker med spoler 244. Sekundærnålen 74, som beveger seg på mer enn ett land-område nær den rille i hvilken hovednålspissen 44 inngriper, reagerer under drift på rummelfrekvenskomponenter og opphever bevegelser av magneten 24 2 som følge av tilsvarende reaksjoner av hovednålen.

F orforsterker- VSK

Referansebane-armsignalet kan kombineres med hovednål-signalet på den elektroniske måte som er vist på fig. 24. Denne utførelse virker i hovedsaken på samme måte som den pickuphode-VSK som er beskrevet foran, og er først og fremst anvendelig på følere av de typer som er vist på fig. 4A, 4B og 5,-eller på sepa-rate omformerversjoner ifølge fig. 6-9. Hver føler har en res-pektiv forforsterker 244 og 246. En nullkontroll 250 innstilles for optimal støyopphevelse i en kombinasjonskrets 248. Dersom det ønskes, kan elektrisk filtrering, signalforsinkelseskorrek-sjoner eller annen behandling innføres i den ene eller begge sig-nalkjeder for å optimere støyreduksjonsvirkningen under alle driftsforhold. For eksempel kan en transientstøyundertrykker 252 benyttes for å redusere virkningen av "smell" og "knepper" som forårsakes av riper på platen og liknende.

Signalet på den plate som reproduseres, kan være kodet i elektronisk støyreduksjonsform, for eksempel ved benyttelse av høyfrekvenskompresjon for å redusere høyfrekvent støy når den av-spilles, idet det benyttes høyfrekvensekspansjon ved hjelp av det system som er kjent som "Dolby B". Sådan høyfrekvens-støyreduk-sjon vil være psykoakustisk meget effektiv når den kombineres med lavfrekvent platestøyreduksjon som tilveiebringes ved hjelp av de forskjellige utførelser ifølge oppfinnelsen. Systemet på fig. 24 kan sørge for avspilling av en "Dolby B"-kodet plate ved valgfri anordning av en dekoder 256 av Dolby B-type, fortrinnsvis etter subtraktoren 248 eller, men mindreønskelig, i signalkjeden for blokkene 220 og 244 foran subtraktoren 248.

Claims (8)

1. Grammofonplate-avspillingsinnretning omfattende en platetallerken (122; 122a; 158; 176 ) og et pickuphode (14;

60; 62; 78), karakterisert ved at den omfatter en fø leranordning (18, 20, 22; 32, 34, 36; 46, 48, 50;

56; 66; 70; 74; 78b, 82; 104) som er innrettet til å avfø le vertikal avvikelse av en plate (9) på platetallerkenen (122; 122a; 158; 176), og en aktuator (100; 138; 184) som reagerer på et signal fra føleranordningen for å bevege platen slik at det virker til å eliminere vertikal avvikelse av platen ved pickuphodet (14; 60; 62; 78).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at aktuatoren (100; 138; 184) beveger platen (9) som helhet i den vertikale retning.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at aktuatoren (100; 138; 184) vipper platens (9) rotasjonsakse for å bevege platen i hovedsaken vertikalt ved pickuphodet.

4. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at fø leranordningen avfø ler vertikal avvikelse av platen i umiddelbar nærhet av pickuphodet og i forhold til en vertikalt fiksert referanse.

5. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at fø leranordningen omfatter en føler (8; 32, 34, 36; 82) som avfø ler vertikal avvikelse av pickup-hodet i forhold til en fast referanse, en pickuphode-føler (18, 20, 22; 46, 48, 50; 56; 66; 70; 74; 78b) som avføler vertikal avvikelse av pickuphodet i forhold til platen, og en anordning for å kombinere signalene fra de to fø lere i motfase for å tilveiebringe et signal som representerer vertikal avvikelse av platen ved pickuphodet.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at pickuphodet (14; 60; 62; 78) bæres av en pickuparm (10; 28; 76) og den nevnte føler er en armføler som avføler vertikal avvikelse av pickuparmen.

7. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at pickuphodet er vertikalt fiksert under gjengivelsen fra platen.

8. Innretning ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at fø leranordningen omfatter en anordning som avfø ler vertikal avvikelse av platen i forhold til pickuphodet, og at en kompenserende, mekanisk eller elektrisk kopling (58; 68; 72; 234; 274 hhv. 84; 222) fra det av pickup-hodet tilveiebrakte lydsignal i det minste delvis fjerner virkningene av vertikal avvikelse av platen i forhold til pickuphodet ved frekvenser som er hø yere enn de frekvenser ved hvilke aktuatoren virker, for å eliminere vertikal avvikelse av platen ved pickuphodet.