NO861254L - Krypevogn og fremgangsmaate for elektromagnetiske kontroller av roerledningsvegger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en krypevogn og en fremgangsmåte

for elektromagnetiske kontroller på rørledningsvegger av stål, som angitt i den innledende del av patentkrav 1 og 22.

For å gjøre det mulig å kontrollere og overvåke rør-vegger av ferromagnetisk materiale uten risiko for forstyrrelser er det kjent å indusere magnetfelter eller hvirvelstrøm-felter i rørveggen og å overvåke de felter som fremkommer i området nær veggen, på anomalier.

Et slikt kontrollsystem ville i forbindelse med en krypevogn som drives ved hjelp av en fjerntransportledning, gjøre det mulig å fastslå feil i rørveggen. Sprekker eller andre feilsteder i veggområdet avbryter den induksjonsvei som normalt forløper i veggen, og fører til spredningsfelter som forløper gjennom luften og lar seg fastslå på pålitelig måte.

Kontrollen av rørledningsveggen ville imidlertid ikke dermed bli fullkommen, da f.eks. svekninger av rørveggene, eksempelvis ved korrosjon, neppe lar seg oppspore.

Oppfinnelsens oppgave er derfor å skaffe en krypevogn

som egner seg for elektromagnetiske kontroller og med økonomisk forsvarlig apparatteknisk påkostning leverer et komplettert kontrollresultat med stor pålitelighet, samtidig som krypevognen oppfyller kravene til håndterbarhet og robusthet for den hårdhendte drift utenfra. Oppfinnelsen har også til oppgave å skaffe en tilsvarende fremgangsmåte for elektromagnetisk kontroll av veggtykkelsen av rørledninger.

Med utgangspunkt i en krypevogn som angitt i innledningen til patentkrav 1 løser oppfinnelsen denne oppgavestilling med de trekk som er angitt som karakteristiske i kravet.

Det har nemlig vist seg at det er helt ut mulig og gjen-nomførlig i praksis med midlene for et magnetisk felt å frembringe avbøyninger og magnetostriksjon i rørveggen i en slik grad at en svingning som overveiende forplanter seg radialt gjennom veggen, blir frembragt, reflektert tilbake ved ytterveggen (resp. på foranliggende riss, utvekster, rustgroper)

og ført tilbake til rørets innervegg. I forbindelse med et bestående magnetfelt blir resultatet her igjen som følge av vekselvirkningen av mekaniske materialsvingninger med et bestående magnetfelt at der opptrer en målbar induksjon

hvis forsinkelse i forhold til den utløsende magnetpuls er et mål for svingningens gangtid gjennom veggen og tilbake. Denne gangtid angir veggens tykkelse, hvis avvik fra ønske-tykkelsen blir å registrere som feil.

De dynamiske egenskaper av en sendespole som behøves

til formålet, finner man spesielt ut fra den i mikrosekund-området liggende gangtid for den utsendte og reflekterte svingningsbølge. Der forutsettes derfor en sendespole med tilsrekkelig liten tidskonstant.

Videre blir der forutsatt et stasjonært eller kvasistasjo-nært magnetfelt som skal overlagres ved sending og ved mottagning, og som i rommet er koblet med det utsendte pulsformede magnetfelt. For å stille et slikt stasjonært magnetfelt parat kan man med særlig fordel gjøre bruk av et induksjonssystem som i tillegg foretar en måling av spredninsfluks i inner-veggens område.

Videre gis der også anvisning på et magnetsystem som tjener til å overvåke spredningsfluks, og som med to diametralt motstående magnethoder sørger for et (gaffelformig) feltforløp i omkretsretningen. Dermed blir det mulig å finne de særlig farlige langsgående riss i rørene. Samtidig lar magnethodene seg godt innrette som ultralydgivere og - eventuelt i et roterende målesystem - gi en særlig effektiv overvåkning av rørene.

Oppfinnelsens oppgavestilling blir ennvidere med utgangspunkt i en fremgangsmåte som angitt i innledningen til patentkrav 22 løst med de karakteristiske trekk ifølge dette krav, som det uten videre vil være forståelig ut fra de foregående forklaringer angående krypevognen.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av patentkravene og den følgende beskrivelse, hvor et utførel-seseksempel på oppfinnelsens gjenstand er nærmere belyst under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser lengdesnitt av et rør med en måle-krypevogn, fig. 2 snitt etter linjen II-II på fig. 1,

fig. 3 snitt etter linjen III-III på fig. 2 i større målestokk,

fig. 4 snitt etter linjen IV-IV på fig. 1,

fig. 5 snitt etter linjen V-V på fig. 1 og

fig. 6 snitt i likhet med fig. 2 av en modifisert ut-førelsesform.

På fig. 1 ses et stykke av et sylindrisk stålrør 1 med

en innsatt måle-krypevogn som generelt er betegnet med 2. Krypevognen består i kjernen av to vognkropper 3 og 4 innbyrdes forbundet ved en kobling 5. Vognkroppene 3 og 4 er i det vesentlige sylindriske og har meget mindre (omtrent halvparten så stor) diameter enn røret 1. De består av i og for seg stive beholdere av paramagnetisk materiale som f.eks. edelstål, messing eller kunststoff. Deres indre hulrom blir utnyttet til å romme måle- og styreinnretninger.

Utenpå vognkroppene 3 og 4 sitter diverse deler som tilsammen kan betegnes som "kjøreverk". Således har vognkroppen 3 fortil og baktil ett og ett sett av ruller henholdsvis 5 og 6. Likeledes har vognkroppen 4 ett og ett sett av ruller henholdsvis 7 og 8 for og bak. Til hvert av disse rullesett hører fire (i alle fall minst tre) ruller 9 som er jevnt fordelt på omkretsen og er lagret på hver sin langsgående, svingbare arm 11 belastet med en fjær 10. Dermed er hver av vognkroppene 3 og 4 allsidig avstøttet og sentrert på midtaksen for røret 1.

Da krypevogner vanligvis "svømmer" med transporterte væsker i rørledninger eller drives frem ved pådrag med væske eller gass bakfra, er der ved forenden av vognkroppen 3 anordnet to tetningsskiver 12, 13 som ved omkretsen legger seg mot innerveggen av røret 1 og avstenger tverrsnittet i et ringformet ytre område. Mellom disse tetningsskiver 12, 13 og en avsmalnende snute 14 av vognkroppen 3 er der utformet en ringkanal 15 som flytende eller gassformet medium kan tre igjennom bakfra og fremover, samtidig som strømnings-motstanden i ringkanalen sørger for en tilstrekkelig frem-driftskraft. For å gjøre det mulig å styre denne fremdrifts-kraft bedre er der i ringkanalen 15 anordnet to i forhold til hinannen dreibare hullskiver 16 og (bakenfor på fig.

5) 17, hvorved der fås gjennomslipningsområder 18 som kan utvides eller innsnevres. Ved hjelp av et takometer som f.eks. kan være forbundet med en rulle 9, lar det seg gjøre å overvåke hastigheten og i avhengighet av denne å styre en utvidelse (ved for stor hastighet) eller innsnevring (ved for liten hastighet) av åpningene 18.

Til kjøreverket hører også et sett av bremser 19 som sitter på vognkroppen 4 og er forsynt med svingbare bremse-sko 20 som kan manøvreres med hydrauliske jekker 21 og trykkes mot rørets innervegg når mulighetene for styring av ringkanalen 15 ikke lenger strekker til eller der skal foretas en nød-bremsing.

Den effekt som skal til for styringsfunksjonene, blir vanligvis prestert av medbragte batterier, men kan også ved hjelp av rullene 9 fortløpende opptas som mekanisk energi og så omsettes til elektrisk resp. hydraulisk energi ved hjelp av dynamoer, pumper o.l.

På denne måte kan vognen 2 beveges med kontrollert hastighet over lange strekninger på f.eks. 50, 100 eller flere kilometer gjennom en fjerntransportledning for å teste denne med sine måleinnretninger som vil bli beskrevet nærmere i det følgende.

For elektromagnetisk kontroll av rørledningens inner-vegger har hver av de to vognkropper 3, 4 et målesystem til spredningsfeltovervåkning, idet vognkroppen 3 har et målesystem som generelt er betegnet med 22, og som omfatter åtte elektromagneter jevnt fordelt på omkretsen, to målehoder 23, 24 anordnet på linje aksialt, et åk 25 som forbinder målehodene, og en magnetiseringsspole 26 på disse. Elektromagnetene er bevegelig opplagret på hvert sitt leddparallello-gram 27, 28 og trykkes med fjærer 29, 30 mot rørets innervegg for å holde spredningstapene ved luftspaltene små.

Feltet fra hver av elektromagnetene forløper overveiende parallelt med en midtakse 31 som er inntegnet som symmetri-akse for røret 1 og krypevognen 2.

Feltforløpet i røret ville bli forstyrret om der på dettes innervegg skulle forekomme riss eller åpninger som forløper på tvers eller på skrå i forhold til akseretningen.

Det spredningsfelt som da fremkommer, blir fanget opp av

to magnetsensorer 32, 33 som er tilordnet hver elektromagnet og anordnet symmetrisk mellom dens magnethoder 23, 24, og som i tillegg trykkes mot rørets innervegg via et bevegelig oppheng og fjærer.

Fig. 4 viser i større målestokk den geometriske fordeling av elektromagnetene med deres magnethoder 24 ved omkretsen. Med åtte stjerneformig fordelte magnethoder 24 fås smale overvåkningssektorer med korte mellomrom. Som antydet ved strekpunktert inntegnede magnethoder 34, er det mulig å lukke de gjenstående sektormellomrom med ytterligere innsatte magnethoder (f.eks. i et ekstra sett av elektromagneter anordnet i aksial avstand).

Selv ved avbruddsfri fordeling av disse elektromagneter ville riktignok de særlig farlige langsgående riss i ledninger neppe bli oppdaget, da de ikke danner noe hinder for akse-parallell magnetfluks. Til å konstatere slike langsgående

riss er der anordnet et annet målesystem 35 av et nytt slag som sitter på vognkroppen 4, geometrisk og funksjonelt adskilt fra det som ble beskrevet ovenfor. Dette målesystem 35 sørger for en magnetfluks som forløper periferisk i røret 1, idet to magnethoder 36, 37 er anordnet diametralt motstående og orientert som nordpol og sydpol (jfr. fig. 2) mot røret 1.

Der fremkommer et todelt magnetfelt som for den ene halvparts vedkommende forløper over høyre halvdel av omkretsen og for den annen halvparts vedkommende over venstre halvdel av omkretsen fra nord til syd. Blir dette felt som antydet ved 38 på fig. 2, hemmet av en åpen sprekk i innerveggen, trer der i dette område ut en spredningsfluks 39 som kan måles med disponible magnetsensorer.

Til formålet er der i samme tverrsnittsplan som polene

36, 37 anordnet seks spredningsflukssensorer 40 på holdere 42 som er lagret stjerneformig fordelt i innbyrdes vinkel-avstand og kan skyves ut teleskopformig med en indre fjær 41, så sensorene 41 får god kontakt med rørets innervegg.

Da denne anordning levner sektorer uten overvåkning mellom sensorene, og da områdene av rørveggen under polskoene 36, 37 heller ikke kunne dekkes selv med trangt plasserte sensorer, er det på fig. 2 viste system av to polsko (tillike med påsittende magnetspoler 43, 44 samt sensorene 40 med holdere 42) montert på en bærering 45 som med kule- eller rullelagere 46 (jfr. fig. 1) kan dreie seg om vognkroppen 4 i retning for pilene 47 på fig. 2.

Under krypevognens gang fremover gjennom et rør og samtidig dreining av magnetsystemet 35 beveger sensorene 40 seg på skruelinjer som forløper desto tettere jo større omkrets-hastigheten av bæreringen 45 er i forhold til fremmatnings-hastigheten av vognen 2. Med arealmessig utvidede sensor-sløyfer eller t.o.m. grupper av slike sløyfer anordnet akse-parallelt etter hverandre lar det seg gjøre å skaffe både flatedekkende og overlappende overvåkninger.

Med de to spredningsfluks-målesystemer 22 og 35 er det riktignok bare mulig å konstatere riss og andre overflatefeil. Svekninger i veggen ved tæring som følge av utvendig eller innvendig rust og lignende lar seg ikke med sikkerhet oppspore med disse målesystemer.

Til dette formål tjener en elektrodynamisk ultralydmetode som lar seg kombinere med et av de forhåndenværende spredningsfelt-målesystemer eller begge, og som via magnetfeltet frem-bringer svingninger som forplanter seg i rørveggen, og hvis radiale gangtid til ytterveggen og tilbake benyttes som mål for veggtykkelsen.

Fig. 3 som viser magnethodet 37 og den tilgrensende

vegg av røret 1 i detalj og i større målestokk enn fig. 2, anskueliggjør de fysikalske prosesser.

Magnethodet 37, som for å skaffe høy induksjon smalner

av mot røret 1 med svakt koniske veggpartier 48, 49, ender med en plan endeflate 50 i avstand fra røret 1. I den levnede luftspalte er der innsatt en luftspole 51. Mens magnethodet 37 leverer en konstant eller i det minste kvasistasjonær induksjon, blir luftspolen pådratt med sterke strømpulser som har meget steile flanker, og hvis strømretning skal antas å tilsvare retningstegnene 52, 53. Der danner seg da i den tilgrensende rørvegg en motindusert strømsløyfe med motsatt

strømretning svarende til retningssymbolene 54, 55, hvor strømmen flyter i feltet fra magnethodet 37 og dermed frem-bringer en Lorentz-kraft som virker i røret, likedan som f.eks. også drift av elektromotorer bevirkes med ledere som gjennomflytes av strøm på tvers av et magnetfelt. En slik kraft er her antydet ved en pil 56.

Under en slik kraft oppstår der materialsvingninger som er antydet ved en bølgelinje 57 og forplanter seg på tvers av røret for ved en overforliggende røryttervegg 58 å undergå en refleksjon og etter en målbar tid på noen mikrosekunder igjen å komme tilbake som refleksjonsbølge i området nær luftspolen 51. Denne kan nå oppnå den spenningsinduksjon som resulterer av materialbevegelsen i feltet fra polskoen 37,

og melde den tilbake til en tolkekobling. Alt dette forutsetter for sending og mottagning kvalitetene av en høyfrekvens-strømspole. I den forbindelse er høyden av mindre interesse enn gangtiden frem til opptreden av et (første) refleksjonssignal, da denne via utbredelseshastigheten av ultralydbølger i godset gir den lokale veggtykkelse. En typisk verdi for en veggtykkelse på 10 mm er en gangtid på i alt 3,5 mikrosekunder.

Da magnetiseringshodet 37 roterer med ringen 45, blir hele røromkretsen avfølt i en skruelinjeformet stripe. Denne stripe blir heller ikke avfølt kontinuerlig, men på grunn av de pulsformede sendesignaler (med en varighet av f.eks.

et mikrosekund) og mellomliggende ventetid på det tilhørende pulssvar bare i ett punktraster, som riktignok med tilstrekkelig tilnærmelse kan anses som "sammenhengende".

Forsåvidt skruelinjen levner udekkede (skrueformig for-løpende) mellomfelter, vil disse også kunne minskes med fler-dobbelte måleinnretninger. Således lar det seg med liten tilleggsomkostning gjøre også å utruste magnethodet 36 med en pulsgiverspole i likhet med luftspolen 51, og i såfall vil den motsatte retning av magnetfluksen (fra røret inn i polskoen) være uten betydning.

Skulle selv denne inndeling ennå være utilstrekkelig,

vil også nord- og sydpolene hos målesystemet 22 kunne tas til hjelp for en tilsvarende ultralydmåling av veggtykkelsen.

På fig. 4 er der ved magnethodene 24 strekpunktert antydet luftspoler 59 som likeledes er i stand til å frembringe induk-sjonspulser som har steile flanker og ligger i mikrosekund-området, og som i kombinasjon med det magnetiske likefelt fra polskoene 24 er i stand til å utløse ultralydbølger i veggen, bølger hvis gangtid til en refleksjonsflate og tilbake kan måles.

Strømspolene 51, 52 kan på den side som vender mot rør-veggen, forsynes med et glidemateriale, altså f.eks. belegges med en egnet polyuretan eller være helt innstøpt i denne for å overholde en konstant veggavstand ved hjelp av en fjær-trykkbelastning. Til de spesielle prinsipielle fordeler ved målemetoden hører riktignok at den ikke forutsetter noen kontakt ved rørveggen.

I tilfellet av slike strømspoler som er tett fordelt

over omkretsen, kan man også gi avkall på å benytte noen strøm-spole i området for magnethodene 36, 37. I en modifisert utforming kan magnethodene 36, 37 også forbindes fast med vognkroppen 4, samtidig som sensorene fortsatt kan anordnes roterende eller også plasseres tettere og i større antall ved omkretsen. Ved magnethoder 36 og 37 som sitter fast på krypevognen, vil der imidlertid regelmessig behøves et annet, vinkelforskutt system 60, 62 av lignende art, da det område magnethodene 36, 37 sveiper over, ikke selv lar seg overvåke på spredningsfelt med sensorene 61, 60, 62, siden magnetfeltet der ikke forløper i omkretsretning, men overveiende radialt.

Med et slikt målesystem kan der gjennomføres en grundig og vidtgående dekning av rørveggen med magnetiske måletek-nikker. Samtidig kan målesystemene få robust oppbygning,

noe som er nødvendig i betraktning av de hårde påkjenninger.

I mekanisk henseende lar systemene seg imidlertid også lett tilpasse forskjellige rørledninger. Således har målesystemet

22 på grunn av sin bevegelige, fjærbelastede lagring et betyde-lig anvendelsesområde når det gjelder forskjellige rørdiametre. Men det sier seg selv at man ved behov får å montere et større eller mindre antall elektromagneter på en annen vognkropp for å oppnå en tilpasning til en større eller mindre rør- diameter. Likedan er magnethodene 36, 37 og sensorholderne 42 festet avmonterbart på bæreringen 45, så de om nødvendig også kan plasseres rundt en større eller mindre bærering.

Det vil forstås at påstyring og avspørring av magnet-sensorene og luftspolene likedan som forsyningen av elektromagnetene forutsetter en påkostning til elektrisk effekt og elektroniske målekoblinger. Disse koblinger lar seg imidlertid på grunnlag av de beskrevne funksjoner realisere med oppbygninger som fagfolk er fortrolige med. Den tilhørende koblingsanordning blir anbragt trykkfast og hermetisk avtettet i vognkroppene 3, 4 og er dermed beskyttet.

Strømspolen 51 eller også strømspolen 59 er for påstyring og for tolkning forbundet med særskilte sende- og mottagnings-innretninger, som ved hjelp av egnede sperreorganer ved inn-gangen til mottagningskoblingen unngår forstyrrelser av denne fra sendekoblingen under sending. Det vil selvsagt forstås at der også vil kunne anvendes geometrisk og elektrisk adskilte sende- og mottagningsspoler, f.eks. innbyrdes koaksialt.

De tilhørende måle- og reguleringskoblinger i ledd-krypevognens kapslede indre er også innrettet for lagring av de innhentede måleresultater. Videre kan der under forutsetning av tilstrekkelig kommunikasjonsmulighet ved hjelp av en telemetri-strekning byttes ut informasjoner fra krypevognen til en eller flere eksterne stasjoner, f.eks. for lokalisering eller styring av vognen.

Forøvrig må der imidlertid sørges for en lagring, for-trinnsvis en omforming av signalene til digitalverdier og en digital lagring for å gjøre det mulig å utnytte digital-teknikkens muligheter for behandling og lagring. Til disse hører også mulighetene for datareduksjon med utvalg av de som opptegningsverdi fremkomne data.

Sammen med de respektive feilverdier får man regelmessig også å lagre en stedsangivelse med hensyn til rørlednings-lengden og stedet på omkretsen, og til dette formål vil man vanligvis anordne et målehjul som "kilometerteller" som på grunnlag av tilsvarende markeringer (målesignal fra sveise-sømmer, radiomarkering utenifra gjennom røret) blir overvåket og tilbakestillet.

Claims (22)

1. Krypevogn for elektromagnetiske kontroller på rørlednings-vegger av stål eller lignende ferromagnetisk materiale, om-fattende minst ett magnetsystem som er utrustet med en magnetiseringsspole og innlemmer rørledningsveggen mellom to polom-råder i den magnetiske krets, karakterisert ved at der i minst ett av polområdene (37, 24) er anordnet minst én i det minste hovedsakelig parallelt med rørlednings-veggen (1) orientert høyfrekvensstrømspole (51, 59) til å avgi og/eller oppta bølger som har steile flanker og er koblet induktivt til rørledningsveggen samt ligger i ultralydområdet, og at strømspolen (51, 59) resp. minst én av strømspolene er utrustet med en måleinnretning til å måle gangtider mellom sende- og mottagningspulser.

2. Krypevogn som angitt i krav 1, karakterisert ved at den med måleinnretningen forbundne strømspole (51, 59) samtidig som sendespole er forbundet med en sende-innmatning.

3. Krypevogn som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at strømspolen (51, 59) pådras med kortvarige pulser hvis tidsavstand overstiger lengste ventelige gangtid.

4. Krypevogn som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at strømspolene (51, 59) er anordnet på en pol (24, 37) hos et magnetsystem for spredningsfluksmåling som skjer ved hjelp av spredningsflukssensorer (32,

33, 40) mellom magnetsystemets poler i nærheten av rørled-ningens (1) innervegg.

5. Krypevogn som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at den oppviser minst ett magnetsystem (35) med poler (36, 37) og spredningsflukssensorer (40) anordnet omtrent i et felles tverrsnittsplan for oppsporing av veggriss (38) som forløper i rørledningens (1) lengde-retning.

6. Krypevogn som angitt i krav 5, karakterisert ved at magnetsystemet (35) har spredningsflukssensorer (40) som roterer i omkretsretning.

7. Krypevogn som angitt i krav 6, karakterisert ved at det tilhørende magnetsystem (36, 37) er forbundet med spredningsflukssensorene (40) for rotasjon i fellesskap.

8. Krypevogn som angitt i krav 7, karakterisert ved at der i det minste på en av polene (37) hos det roterende magnetsystem (35) er anordnet en høyfrekvensstrøm-spole (51 ) .

9. Krypevogn som angitt i krav 8, karakterisert ved at det magnetsystem (60) som tilhører de roterende spredningsflukssensorer (61), er anordnet stasjonært på vognen og er forskutt i omkretsretning og aksialretning i forhold til et annet stasjonært magnetsystem (62) med hensyn til mellomrom.

10. Krypevogn som angitt i et av kravene 5-9, karakterisert ved at polene (36, 37) og spredningsflukssensorene (40) er avstøttet på eker som er variable for diametertilpasning.

11. Krypevogn som angitt i et av kravene 5-9, karakterisert ved at polene (36, 37) og spredningsflukssensorene (40) er festet løsbart på ett eller flere utskiftbare ringelementer (45).

12. Krypevogn som angitt i et av kravene 1-11, karakterisert ved at den omfatter minst ett magnetsystem (22) for en spredningsfluksmåling med i akseretning på hinannen følgende poler (23, 24).

13. Krypevogn som angitt i krav 12, karakterisert ved at flere magnetsystemer er anordnet ring-formig fordelt på vognens omkrets.

14. Krypevogn som angitt i krav 13, karakterisert ved at ensbenevnte poler (23, 24) hos magnetsystemet ligger omtrent i ett og ett felles tverrsnittsplan.

15. Krypevogn som angitt i krav 14, karakterisert ved at minst én av de to grupper av ensbenevnte poler (24) er forsynt med en høyfrekvens-strømspole (59).

16. Krypevogn som angitt i krav 15, karakterisert ved at begge gruppene av ensbenevnte poler er forsynt med høyfrekvens-sendespoler og er gjensidig forskutt i omkretsretning med hensyn til mellomrom.

17. Krypevogn som angitt i et av kravene 13-16, karakterisert ved at magnetsystemene (22) er løsbart og i omkretsretning forbundet med vognen (3) for utvidelse eller innsnevring av ringanordningen.

18. Krypevogn som angitt i est av kravene 1-17, karakterisert ved at den er utrustet med et fartsreguleringssystem og med en regulert tverrsnittsblende-anordning (16, 17) for variabel oppdemning ved vognen (2) i forhold til et fremdrivende medium i røret (1) .

19. Krypevogn som angitt i et av kravene 1-18, karakterisert ved at den er utrustet med bremser (19) som kan trykkes friksjonsheftende mot rørledningens innervegg.

20. Krypevogn som angitt i et av kravene 1-19, karakterisert ved at den inneholder et elektronisk datalagringssystem i en sentral vognkropp (3, 4).

21. Krypevogn som angitt i krav 20, karakterisert ved at der er forkoblet datalagringssystemet en dataprepareringsinnretning til utsiling av unnværlige data.

22. Fremgangsmåte for elektromagnetiske kontroller på rørled-ningsvegger av stål eller lignende ferromagnetisk materiale, hvor en måle-krypevogn utrustet med minst ett magnetsystem med polsko som kan føres ut mot rørledningens vegg, trans-porteres gjennom rørledningen og herunder induserer magnetfelter i denne, karakterisert ved at der av magnetsystemet (37, 52, 53) induseres sterke elektromagnetiske pulser med steile flanker i rørledningsveggen, og at den ultralydsvingning som så med magnetkrefter genereres ved rørets innervegg og reflekteres tilbake av rørets yttervegg, blir målt elektromagnetisk med hensyn til gangtid.