NO861168L - Fremgangsmaate til sammenkobling av konferansedeltagere. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til sammenkobling

av konferansedeltagere i computerstyrte telefonformidlingsanlegg med digital gjennomkobling.

Det er kjent i telefonformidlingsanlegg å koble konferanseforbindelser hvor antall tilkoblede telefonhåndapparater er begrenset til en lav verdi. Disse konferanseinnretninger er fortrinnsvis dimensjonert for telefon-bistasjonsanlegg og tillater bare deltagelse av en deltager som er tilknyttet via en sentralledning. Derfor må der overholdes strenge be-stemmelser om overføringstekniske forskrifter (DE-PS 3144267).

For oppbygning av slike konferanser er det videre kjent ved computerstyrte telefonanlegg å lagre en deltagerberettigelse og ved hjelp av sammenkjedningslagre, prioritetslagre og sen-trale konferansedeltagerlagre å overvåke antallet av de tilknyt-tede deltagere slik at f.eks. maksimalt fire konferansedeltagere er tilknyttet samtidig (DE-OS 3206830).

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe

en fremgangsmåte som gjør det mulig for offentlige lokale formidlingssentraler å tillate en såkalt stor konferanse (eller teletreff) med f.eks. maksimalt tyve deltagere, samtidig som hver deltager kan være tilknyttet en vilkårlig formidlingssentral i inn- eller utland og bare den deltager som innkaller konferansen, er tilknyttet en lokal formidlingssentral med en konferanseinnretning.

Denne oppgave løses ved hjelp av oppfinnelsen slik den

er angitt i første patentkravs karakteristikk. Ytterligere gunstige utformninger av oppfinnelsesgjenstanden fremgår av de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere belyst under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et blokkskjerna over en digital computerstyrt lokal formidlingssentral med konferansesett. Fig. 2 er et blokkskjerna over en kaskadeanordning av konferansekoblinger, og

fig. 3 er et blokkskjerna over styringen av nivåbedøm-melsen.

En digital lokal formidlingssentral (fig. 1) er inndelt

i tre områder: tilknytningsgruppene LTG, koblenettet SN og

koordinasjonsprosessoren CP.

Tilknytningsbyggegruppene LTG utgjør grensesnittet mellom de analoge eller digitalt styrte deltagerstasjoner og koblenettet SN. Hver tilknytningsgruppe LTG disponerer en egen gruppeprosessor GP, en gruppekobler eller en talemultiplekser SPMX, en signalenhet SU samt grensesnittenheter LTU for led-ningstilslutninger og LTU for forbindelsen med koblenettet SN.

Gruppeprosessoren GP tjener til styring av deltager-settene, av gruppekobleren eller talemultiplekseren SPMX og av grensesnittene LIU samt til behandling av valginformasjonene og gjennomfører testinger.

En slik tilknytningsgruppe LTG er en selvstendig enhet, hvor der typisk kan tilknyttes 256 deltagere eller 120 digitale forbindelsesledninger eller kombinasjoner herav.

For konferanseforbindelser i en slik digital formidlingssentral er der enten anordnet en egen konferanse-tilknytningsgruppe LTGK, eller også blir konferansemodulene KM anbragt i eksisterende tilknytningsgrupper LTG, hvorved der ved små formidlingssentraler ikke går tapt noen plass for en komplett tilknytningsgruppe.

Det eksempel som vil bli anført i det følgende, går

ut fra en egen konferansetilknytningsgruppe i henhold til fig. 1, men er like godt gyldig for konferansemoduler KM inn-plugget i tilknytningsbyggegrupper LTG.

Forbindelser for store konferanser blir styrt via konferansemoduler KM (fig. 1) anordnet i en særskilt konferanse-tilknytningsgruppe LTGK. En konferanse-tilknytningsgruppe LTGK er bestykket med maksimalt fire konferansemoduler KM1..KM4. Hver konferansemodul KM består i sin tur av fire konferansekoblinger K som hver disponerer åtte porter. Således kan hver konferansemodul KM betjene 32 porter.

Den minste enhet som kan oppfylle de krav som knytter seg til sammenkobling av deltagere til en konferanseforbindelse, er konferansekoblingen K. For hver konferanseforbindelse behøves således alltid et helt antall konferansekoblinger K.

Belegning av enkelte porter i en konferansekobling K

er ikke mulig. Samtlige konferansedeltagere som deltar i en konferanseforbindelse, blir betjent av en konferanseinnret-

ning som tilkobles på den lokale formidlingssentral for den deltager som innkaller konferansen.

Alt etter behov er der tilordnet formidlingssentralen

et forskjellig antall konferansetilknytningsgrupper LTGK.

Hver av konferanse-tilknytningsgruppene LTGK arbeider uavhengig av de øvrige, da de representerer selvstendige byggeenheter og aldri to konferansekoblinger K hos to forskjellige konferansetilknytningsgrupper LTGK enten på samme eller også på forskjellige formidlingssentraler deltar i samme konferanseforbindelse. I den sammenheng er selvsagt flere forskjellige konferanseforbindelser innen en konferanse-tilknytningsgruppe LTGK mulige samtidig, og i tilfellet av små konferansetilknytningsgrupper LTGK også flere konferanseforbindelser innen samme konferansemodul KM.

På deltagersiden blir der for utnyttelse av omfangsformatet "stor konferanse" (eller "teletreff") ikke krevet noen spesiell ekstra hardware.

De koblingsoperasjoner som behøves for sammenkoblingen

av konferansedeltagerne, utføres ved hjelp av konferanse-tilknytningsgruppen LTGK. Bare den deltager KATLN som innkaller konferansen, må for å utføre de nødvendige operasjoner disponere en terminal med flerfrekvens-valgmulighet. De deltagere KBTLN som deltar i konferansen, kan disponere vilkårlige terminaler, f.eks. også pulsvalgutrustning, og være tilknyttet vilkårlige lokale formidlingssentraler i inn- og/eller utland.

For dannelsen og fordelingen av et konferansesignal

er der for hver konferansedeltager via koblenettet SN anordnet aksess til en konferanseport.

I en konferanseforbindelse deltar ved bruk av omfangsformatet "stor konferanse" foruten den innkallende deltager KATLN (konferansekrevende deltager) minst tre og høyst tyve anropte deltagere KBTLN (antall konferansedeltagere).

I samsvar med antall deltagere i en konferansegruppe

vil der behøves et antall konferanseporter. Da hver konferansekobling K oppviser åtte porter, kan den maksimalt være tilknyttet åtte konferansedeltagere. Ved flere enn åtte deltagere må flere konferansekoblinger K sammenføres ved kaskadedannelse.

Kaskadedannelsen er anskueliggjort på fig. 2. Den blir foretatt via interne forbindelser innen konferanse-tilknytningsgruppen LTGK, hver gang fra en K-port i den ene konferansekobling til en K-port i den annen (f.eks. Kl,6 til K4,1).

Konferansekoblingene blir stjerneformig forbundet inn-byrdes, stadig med midtpunktet i den konferansekobling K som er tilordnet den innkallende deltager KATLN. En kjedeformig sammenkobling av konferansekoblinger K.. er likeledes mulig, men byr ikke på noen fordeler fremfor den stjerneformede til-ordning .

For denne form for sammenkobling av konferansedeltagere er det sørget for at der i tilfellet av en konferanseforbindelse er maksimalt tre kanaler gjennomkoblet samtidig. Sumsignalet på konferansemodulene KM blir i den forbindelse dannet ved hjelp av særlig raske digitale signalprosessorer. Taler flere enn tre deltagere samtidig, blir der ikke tatt hensyn til alle n talende deltagere, men bare til de tre som taler høyest. Det vil si at sumsignalet alltid vil bli dannet ut fra de

n talende deltagere, idet talekanalene hos de tre høyesttalende deltagere blir fordelt i høreretning. Det byr på den fordel at hver konferansedeltager hører de maksimalt tre talende uten dempning.

Avjørelsen med hensyn til hvilke kanaler i konferanse-forbindelsen er aktive og hvilke ikke, blir truffet av brukerprogrammet i gruppeprosessoren GP hos konferanse-tilknytningsgruppen LTGK. Til formålet er det for å fastlegge de til enhver tid aktive kanaler i en konferanseforbindelse nødvendig for hver deltagende konferansekobling å fastslå og bedømme et aktuelt nivå. En egnet avbildning av en konferanseforbindelse med de i den sammenheng opptredende nivåer er i gruppeprosessoren GP lagret for hver konferanseport. En ny avgjørelse med hensyn til hvilke konferanseporter skal styres til aktiv og hvilke til inaktiv tilstand, blir truffet ved hver ny nivåmelding. Resultatet av denne avpasning blir via en signal-multiplekser levert i form av innstillingskommandoer til de deltagende porter i konferansekoblingene K.. Imidlertid fører ikke enhver ny nivåmelding til en annen avpasning resp. til en omkobling.

Avbildningen pr. konferanseforbindelse inneholder lager-plassen for det sist meldte nivå og har maks. 21 plasser (1KATLN maks. 20 KB-TLN). Da en signalprosessor av dynamiske grunner bare kan betjene maks. åtte PCM-kanaler, kan der i en konferanse-tilknytningsgruppe LTGK bare forekomme maks. seksten konferanseforbindelser, hver til åtte deltagere. Derfor inneholder denne avbildning seksten varianter. Av hensyn til på-kostet utstyr i hardware og firmware er det ikke mulig at de åtte porter som en signalprosessor betjener, tilhører forskjellige konferanseforbindelser. Derfor er åtte porter den minste forvaltningsenhet. Konferanseforbindelser med flere enn åtte porter blir tilveiebragt ved kaskadedannelse av disse enheter slik det allerede ble omtalt.

En spesiell fordel ved den her påtenkte avpasning fås

ved at de enheter som tilhører en konferanseforbindelse, ikke behøver å ligge på én hardwaremessig enhet, konferansemodulen KM. Dette er mulig ved at brukerprogrammet har lik aksess

til alle (maks. 128) porter i konferanse-tilknytningsgruppen LTGK, mens den benyttede hardware/firmware ikke kan overskride konferansemodul-grensen (dvs. 32 porter). Da mellom 4 og 21 deltagere kan delta i konferanseforbindelser, er muligheten for kaskadedannelse av 8er-enhetene på forskjellige konferansemoduler KM alltid gunstig når der ikke på noen konferansemodul KM alene lenger står så mange frie porter til rådighet som

det ville behøves for en konferanseforbindelse som skulle bygges opp påny. Her gjelder imidlertid den begrensning at enhetene må ligge i en konferanse-tilknytningsgruppe LTGK.

Ved en nødvendig kaskadedannelse oppviser software-avpas-ningen en ytterligere fordel fremfor en hardware-avpasning på konferansemodulen.

Mens den benyttede software kan sondre mellom en port hvor der er tilknyttet en konferanse-B-deltager, og en slik hvor der er tilknyttet en ytterligere 8er-enhet, er dette

ikke mulig for den benyttede hardware/firmware. Dette ville

ved hardware/firmware-løsningen føre til at slike porter som

en 8er-enhet henger på, ville bli foretrukket, siden der vanlig-vis fra den leveres langt høyere sumsignalnivåer enn fra en konferanse-B-deltager KBTLN.

I den forbindelse må det med hensyn til software-av-pasningen påses at K-portene i konferansekoblingene K ikke melder så ofte med et nytt nivå at gruppeprosessoren GP ble overbelastet av meldingsflommen.

Den benyttede hardware/firmware i konferanse-tilknytningsgruppen LTGK sørger for at individuelle nivåmeldinger på de enkelte K-porter bare ved påtagelig endring kommer til gruppeprosessoren GP, så kortvarige nivåvariasjoner ikke bevirker noen omkobling fra aktiv til inaktiv tilstand.

Til dette formål blir nivået integrert over m taleprøver i konferansemodulen KM. Da lageret i gruppeprosessoren GP ville bli overbelastet med de ekstra data om nivåverdier fra m taleprøver fra maks. 128 K-porter og da det er ønskelig å skille den videre behandling av disse data fra signalpro-sessorens egentlige oppgaver, blir en konferansemoduls tale-prøver via en direkte lageraksess DMA, fig. 3, innlest syklisk i et mellomlager RAM. Signalprosessoren CPU utleser disse data og bearbeider dem. Først ved påtagelige nivåendringer blir der fra signalprosessoren CPU gitt en melding til en konferansekoblings gruppeprosessor GP for omstyring fra aktiv til inaktiv tilstand eller omvendt.

Nivåbedømmelsen blir ikke foretatt på grunnlag av absolutt nivå, idet det overveiende er det rene talesignal som blir bedømt. Dette har den fordel at eventuell vedvarende bakgrunns-støy ikke blir overvurdert og fordelt i høreretning til alle konferansedeltagerne. En slik vurderingsterskel kan riktignok ikke fastsettes vilkårlig, da der i hvert tilfelle må sondres mellom forstyrrelser fra bakgrunnsstøy og et talesignal, og deltageren måtte skrike for å oppfattes som aktiv, men det er uten videre mulig å fastlegge en port-spesifikk øvre og nedre grense.

Denne adaptive vurderingsterskel blir ved begynnelsen

av en konferanseforbindelse innstilt på verdien av nedre grense for hver konferansekobling K. Denne initialverdi kan bare endres i retning mot øvre grenseverdi. Initialverdien av den adaptive vurderingsterskel blir bestemt idet der for alle inaktive kanaler blir fastslått et hvilenivå for hver

konferansekobling K, og der blir foretatt integrasjon over antallet av inaktive hvilenivåer. Er dette integrerte hvilenivå meget lavt, så holder den adaptive vurderingsterskel seg på initialverdien. Er hvilenivået høyt, stiger vurderingsterskelen tilsvarende, opp til den maksimale øvre verdi.

For avveining mellom inaktive og aktive kanaler blir

til enhver tid differanseverdien mellom det integrerte talenivå og hvilenivået for den adapative vurderingsterskel bestemt.

Så lenge kanalene er aktive, altså blir fordelt i høreretning, blir denne hvilenivå-bestemmelse ikke gjennomført. For den deltager KATLN som innkaller konferansen, er der sørget for en særstilling forsåvidt som den adaptive terskel for den tilordnede konferansekobling K stadig holdes på initialverdien, så den tilsvarende kanal til stadighet er gjennomkoblet i høreretning, f.eks. for å sikre moderatorfunksjoner.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til sammenkobling av konferansedeltagere i computerstyrte telefonformidlingsanlegg med digital gjennomkobling, karakterisert ved at a) konferansedeltagernes enkelte talekanaler er sammenfattet på digital basis, b) spesielle konferansekoblinger (K) er sammenfattet til konferansemoduler (KM) innen en tilknytningsgruppe (LTG) eller en spesiell konferanse-tilknytningsgruppe (LTGK), c) konferansekoblingene (K) for gjennomførelse av konferanser med større deltagerantall er koblet kaskadeformig i serie, d) et sumsignal blir dannet ut fra talenivåene fra maksimalt tre mest aktive (høyesttalende) samtidig talende og fordeles uten dempning, e) ved samtidig tale av flere enn tre deltagere i konferansen bare de tre mest aktive (høyesttalende) talere blir gjennomkoblet i høreretning, f) der blir dannet et ytterligere signal til å frembringe en bedømmelsesterskel ut fra hvilenivåene for de inaktive deltageres konferansekoblinger (K), og g) differanseverdien mellom det integrerte absolutte nivå av antallet av de deltagende konferansekoblinger og nivået for vurderingsterskelen utnyttes til avveining mellom inaktivt-og aktivt-koblede kanaler (deltagere).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bedømmelsesterskelen for hver konferansekobling (K) før begynnelsen av hver konferanseforbindelse blir innstilt på nedre grenseverdi.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 , karakterisert ved at nivået av taleprøver fra de enkelte konferansekoblinger (K) via en direkte lageraksess (DMA) inn-gis syklisk i et mellomlager (RAM), vurderes av en signalprosessor (CPU) og ledes videre til konferanse-tilknytnings-gruppens (LTGK) gruppeprosessor (GP).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at bare påtagelige endringer i nivået fra enkelte konferansekoblinger (K) ledes videre til gruppeprosessoren (GP).

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at overveiende konferansedeltagernes talenivåer blir vurdert.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at der i tilknytnings-gruppens gruppeprosessor (GP) er lagret en typisk avbildning av en konferanseforbindelse med de i den sammenheng opptredende nivåer som sammenligningsmønster.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der innen en konferansemodul (KM) blir foretatt kaskadedannelse av konferansekoblingene (K) såfremt en konferansekobling (K) ikke strekker til for å betjene alle deltagere i konferansen.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at de i kaskade anordnede konferansekoblinger (K) kan være anordnet på forskjellige konferansemoduler (KM).

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at konferansekoblingene (K) er forbundet stjerneformig seg imellom.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at den deltager (KATLN) som innkaller en konferanse, stadig er tilordnet stjernens midtpunkt.

11. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at konferansedeltagerne kan være tilknyttet på vilkårlige formidlingssentraler i inn-og utland, hvorunder bare konferansekoblingene (K) på formidlingssentralen for den deltager som innkaller konferansen, blir belagt.