NO861071L - Fremgangsmaate og anordning for aa opprette undervannskomponenter. - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og anordning for oppretning av en komponent med en undersjøisk mottager (15) er beskrevet. Komponenten er festet til en ende av en svingarm (54) som har en hake (56) festet til den andre ende. Svingarmen (54) senkes i vannet inntil haken engasjerer en dreietapp (58) festet til en undersjøisk basis (12) ved en valgt avstand fra mottageren (15). Etterfulgt av en slik kontakt senkes komponenten i en bueformet bane definert ved dreiningen av svingarmen omkring dreietappen inntil komponenten er i oppretthet med mottageren.I en annen utfrelse av oppfinnelsen er en stopper festet til en vertikal føringsstolpe ved en valgt avstand fra mottageren og en føringsstolpeengasjerende hake dreier for å senke komponenten til oppretthet med mottageren. is

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåte og anordning

for fjernoppretning av to neddykkede komponenter. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en svingarm som manipuleres omkring en dreietapp for å opprette en første komponent med en andre komponent.

Under produksjon av olje og gass til havs, kontrollerer og retter utstyret lokalisert under vannoverflaten strømningen av olje, gass og andre produksjonsfluider fra brønnboringen til vannoverflaten. Vanligvis er utstyret festet til en undersjø-isk basis stivt forbundet til den øvre ende av et brønnforings-rør. Produksjonsrør plassert i brønnforingsrøret er forbundet til utstyret slik som et ventiltre. Ventiltreet innbefatter vanligvis kontrollventiler, trykkmålere og strupere for å over-våke og regulere strømningen av produksjonsfluider etter at brønnen er boret og komplettert. Produksjonsfluidene rettes ved et stigerør fra ventiltreet til et fartøy eller et plattform-dekk plassert på vannoverflaten. Stigerøret kan være artikulert med svivler for å tillate stigerøret å bøye seg i respons til belastningskrefter fremkalt ved bølger og havstrømmer.

Ventilene, svivlene og andre undersjøiske komponenter brukt i produksjon av olje og gass vil etter hvert bli slitt og må erstattes. I grunne farvann utfører dykkere slike vedlikeholdsoperasjoner. Ved større dybder øker kompleksiteten og kostnadene ved manuelle vedlikeholdsoperasjoner. For å forenkle utskifting av undersjøiske komponenter ved dybder utover rekkevidden for konvensjonelle dykkeoperasjoner, blir komponentene til en under-sjøisk utstyrspakke ofte buntet i modulenheter som kan gjeninn-hentes fra et fartøy plassert på vannoverflaten. Imidlertid er konseptet av modulenheter ueffektivt fordi enkeltkomponenter kan ikke skiftes ut uten å gjeninnhente hele modulen. I tillegg er modulenhetene kostbare å konstruere og fremstille på grunn av ekstra arbeide som er nødvendig for å sikre en korrekt forbindelse mellom tilstøtende moduler.

For å unngå ineffektiviteten tilknyttet det modulmessige kon-struksjonssystem, blir ofte fjernstyrte undersjøiske fartøyer brukt for å skifte ut defekte undervannskomponenter og for å utføre andre vedlikeholdsoperasjoner. Fjernopererte far-tøyer er nyttige fordi de kan mobiliseres hurtig og kan opereres fra vannoverflaten. Imidlertid begrenser dimensjonene og vekten av fjernopererte kjøretøyer manøvrerbarheten til slike kjøretøyer i utøvelsen av sofistikerte undersjøiske manøvre.

Følgelig foreligger det et behov for en fremgangsmåte og anordning som forenkler oppretningen mellom undersjøiske komponenter. Anordningen bør være enkel å bygge og fremgangsmåten bør redu-sere den nødvendige operasjonstid for å opprette neddykkede komponenter.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte og anordning for fjernoppretning av en første komponent med en andre komponent festet til en neddykket basis. En dreietapp er forbundet til basisen ved en valgt avstand fra den andre komponent. En svingarm har en proksimal ende forbundet til en hake og en distalende forbundet til den første komponent. Haken er dreibart forbundet med dreietappen for å tillate den første komponent å bli manipulert, i en hovedsakelig buet bane definert ved utformingen av svingarmen og det dreibare inngrep med haken omkring dreietappen, til oppretthet med den andre komponent. I en annen utførelse av oppfinnelsen dreies svingarmen omkring en dreiehake i kontakt med en stopper som er plassert ved en valgt avstand fra den andre komponent.

Oppfinnelsen utøves ved å feste den første komponent til den distale ende av svingarmen. Svingarmen forflyttes inntil haken er i dreibart samvirke med dreietappen. I en foretrukken ut-førelse senkes svingarmen translatorisk inntil haken engasjerer dreietappen. Den første komponent blir så manipulert i en hovedsakelig buet bane omkring dreietappen inntil den første komponent

er opprettet med den andre komponent.

Fig.1 er en perspektivisk fremstilling av et undervanns-brønnhode som har flere ventiler som hver er forbundet til en svingarm,

fig.2 er et sideriss av et forenklet undervannsbrønn-hode som viser med stiplede linjer de på hverandre følgende posisjoner av en erstatningsventil når

ventilen er i oppretthet med en ventilmottager, fig.3 er en forstørret billedlig illustrasjon av ventilen

festet til en utspart svingarm,

fig.4 og 5 avbilder hver alternative utførelser av svingarmen

og erstatningsventilen,

fig.6 viser anvendelsen av den foreliggende oppfinnelse

for installering av en undersjøisk svivelsløyfe, fig.7 viser installasjon av en undersjøisk manifoldseksjon ved bruk av en modifisert svingarm som

dreier omkring en dreiehake,

fig.8 viser et planriss av utførelsen vist i fig.7.

Fig.1 illustrerer en undersjøisk installasjon generelt referert til som satelittbrønnhode 10. En beskyttelse 11 som er oppbygd av sveisede rør, beskytter brønnhodet 10 for skade mens det tillater adkomst for vaieroperasjoner, overhalinger eller vedlikeholdsoperasjoner. Brønnhodebasisen 12 er forbundet mellom brønnhodet eller treet 10 og den øvre ende av brønnforingsrøret (ikke vist). Treet 10 innbefatter rørledninger slik som forbindelsesledningen 13 som er i fluidkommunikasjon med produk-sjonsrøret (ikke vist) i brønnforingsrøret. For å regulere strømningen av produksjonsfluider gjennom forbindelsesledningen 13, knyttes ventilen 14 til ventilmottageren 15 i forbindelsesledningen 13. Andreventiler, ventilmottagere og forbindelsesledninger er vist i fig.1.Ventilen 14 veier vanligvis 363 kg eller mer i luft. Som vist er ventilen 14 av innsatstypen slik at ventilløplegemet, setet og opereringsinnretningene kan full-stendig fjernes fra ventilmottageren 15.

Det kan bli nødvendig å erstatte ventilen 14 eller andre undersjøiske utstyrskomponenter når komponenten blir slitt. Selv om ulike teknikker vel kjent i faget brukes for å fjerne en komponent fra en undersjøisk installasjon, foreligger et behov for en fremgangsmåte og anordning til å opprette en erstatningskomponent med den korresponderende mottager. Den følgende omtale vil demonstrere anvendelsen av foreliggende oppfinnelse ved erstatning av en ventil.

Det vises til fig.1 hvor et ventiltre eller brønnhode 10 ut-styrt med perforert dokkingsstang 18 og føringsstolper 20 som er egnet for å dokke et fjernoperert fartøy 22. Fartøyet 22 innbefatter manipulatorarmen 23, kamera 24 og verktøypakken 26. Verktøypakken 26 innbefatter ballast 28, kabelen 30, hydraulisk drevet vinsjenhet 32 og ventilhåndteringspakken 34. Erstatningsventilen 36 er forbundet til den distale ende av svingarmen 38 og bæres av ventilhåndteringspakken 34. Haken 40 er forbundet til den andre proksimale ende av svingarmen 38. Ventilhåndteringspakken 34 innbefatter åpninger 42 for å bolte ventiler til ventilhåndteringspakken 34.

Fig.2 er et sideriss av et undervannsbrønnhode 46. Verktøypakken 26 er dokksatt på brønnhodet 46 av fartøyet 22. Fartøyet 22 kan deretter frakobles fra verktøypakken 26 og kan dokksettes på føringsstolpene 20 for å fjerne den defekte ventil 48 (tidligere i posisjon C) fra brønnhodet eller treet 46 ved å bruke konvensjonelle teknikker. Etter at den defekte ventil 48 er fjernet fra brønnhodet 46, forbindes kabler 30'til øret 52 på erstatningsventilen 50. Ventilen 50 blir så fjernet fra ventilhåndteringspakken 34 og heves til posisjon A. Ventilen 50 og innfestede svingarm 54 blir såsenket inntil haken 56 dreibart engasjerer dreietappen 58. Øret 52 kan plasseres slik at når ventilen 50 og svingarmen 54 er støttet ved kabelen 30, inntar svingarmen 54 en i hovedsak horisontal stilling (se posisjon A). Svingarmen 54 kan så senkes translatorisk inntil haken 56

engasjerer dreietappen 58.

Det vises nå til fig.3 hvor svingarmen 54, den horisontale dreietapp 58 og ventilen 50 er vist i nærmere detalj. Dreietappen 58 er forbundet til den vertikale forbindelsesledning 13 ved en valgt avstand fra ventilmottageren 15. Avstanden mellom tappen 58 og ventilmottageren 15 vil derfor bestemme den effektive lengde av svingarmen 54. Svingarmen 54 er vist å være utspart for å danne to i hovedsak parallelle avlange element eller ben 60 som er av lik lengde. Hakene 56 er forbundet til benene 60 for dreibart samvirke med dreietappen 58. Svingarmene 54 kan sveises til ventilen 50 eller festes ved annen konvensjonell innretning.

Kabelen 30 støtter vekten av svingarmen 54 og ventilen 50 når ventilen 50 senkes på plass med en hydraulisk vinsjenhet 32. Lengden og orienteringen av svingarmen 54 vil bestemme lett-heten med hvilke svingarmen 54 engasjerer dreietappen 58. Selv om en lengre svingarm 54 tillater større feil under engasjer-ing av dreietappen 58, vil en lenger svingarm kreve et høyere tre og mer vertikal avstand mellom ventilene. Som vist i fig.3 kan svingarmen 54 innbefatte en benkrok eller sideforskjøvet seksjon 62. Selv om svingarmen 54 stivt bygd, muliggjør det sideforskjøvede parti 62 at avstanden mellom den proksimale og distale ende av svingarmen 54 kan variere noe under installering av ventilen 50.

For å installere ventilen 50 i ventilmottageren 15, manipuleres svingarmen 54 til benene 60 skrever over forbindelsesledningen 13. Svingarmen 54 senkes så langs forbindelsesledningen 13 inntil hakene 56 dreibart engasjerer tappen 58. Fremspringende ører 64 festet til hver ende av dreietappen 58 forhindrer far-tøyet 22 fra utilsiktet skaking av hakene 56 fra inngrep med dreietappen 58. Kabler 30 gis ut for å tillate svingarmen 54

å dreie omkring tappen 58 inntil ventilen 50 er bragt til sluttlig opprettet stilling med mottageren 15.

Det vises til fig.4 hvor en alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse er vist. Ventilmottageren 65 er vist å

ha et par glidekiler 66 som fører kilespor 68 plassert i den engasjerende ende av ventilen 69 under sluttlig oppretthet av ventilen 69 med ventilmottageren 65. Når kabel 30 gis ut for å forflytte ventilen 69 til inngrep med mottageren 65, fører kilesporene 68 inngrepsenden av ventilen 69 til endelig oppretthet. I samsvar med den foreliggende oppfinnelse beveger ventilen 69 seg i en hovedsakelig buet bane omkring tappen 58. Selv om svingarmen 70 fortrinnsvis er konstruert slik at ventilen 69 beveger seg i hovedsak horisontalt når den bringes til oppretthet med ventilmottageren 6 5 er det åpenbart at be-vegelsen av ventilen 69 under siste oppretthet ikke er full-stendig horisontal. Følgelig kan kilesporene 68 modifiseres som vist i fig.4, slik at lengden på kilesporene 68 ikke for-løper til inngrepsenden av ventilen 69. Svingarmen ifølge den foreliggende oppfinnelse oppnås grov og middels oppretthet av ventilen 69 med mottageren 65 og minsker derfor muligheten for skade på kontrolledninger som er frakoblet ventilen 69.

Etter at svingarmen 70 oppnår grov og middels oppretthet med ventilen 69, kan sluttlig oppretthet og installering oppnås ved å gjeninsette koblinger, opprette kiler og stramme installa-sjonsbolter i samsvar med konvensjonell praksis.

Svingarmen 70 vist i fig.4 er oppbygd med svingarmelementer eller ben 71 som er dreibart forbundet ved tappen 72 til støtten 74. Støtten 74 er fast forbundet til ventilen 69. Vinkelposi-sjonen av ventilen 69 i forhold til benene 71 kan kontrolleres gjennom kombinasjonen av fjæren 76 og anlegget 78. Fjæren 76

er forbundet ved én ende til ventilen 69 og ved den andre ende til braketten 80. Braketten 80 er på glidbar måte i inngrep med benene 70.Dersom inngrepsenden av ventilen 69 dreier bort fra svingarmen 70, returnerer resultantkraften som utøves ved fjæren 76 ventilen 69 til sin normale stilling. Anlegget 78

er anordnet for inngrep med svingarmen 78 og med ventilen 69

for å begrense dreiebevegelsen av ventilen 69 mot svingarmen 70. Fjæren 76 tilpasser noe bevegelse av ventilen 69 i forhold til svingarmen 70 for å lette sluttopprettheten av ventilen 69 med mottageren 65. En justeringsskrue 82 kan festes til svingarmen 70 for å regulere den endelige oppretthet av ventilen 69 .

Før sluttoppretthet av ventilen 6 9 med mottageren 65, holder fjæren 76 vanligvis ventilen 69 mot anlegget 78. Når inngrepsenden av ventilen 69 nærmer seg mottageren 65 kan kabelen 30 heves noe for å senke inngrepsenden av ventilen 69. For å heve inngrepsenden av ventilen 69 slik at ventilen 69 opprettes korrekt med mottageren 69, kan kabelen 30 senkes noe for å tillate fjæren 76 å heve inngrepsenden av ventilen 69 i forhold til ventilmottageren 65.

Svingarmen vist i fig.3 er generelt egnet i applikasjoner hvor en ventil skal opprettes med en ventilmottager, forutsatt at de konstruksjonsmessige dimensjoner av svingarmen og posisjonen av dreietappen i forhold til ventilmottageren opprettholdes på korrekt måte innenfor toleranser, konvensjonelle for sveisede konstruksjonskomponenter. Dersom vesentlig avvik fra disse toleranser antas, kan det være fordelaktig å bruke en sving-hake som har oppretningsegenskaper som vist i fig.4.

Det vises til fig.2 hvor det i forbindelse med denne vil bli beskrevet en typisk operering av en ventilutskifting. Først vil fartøyet 22 dokksette verktøypakken 26"på treet 46 i samsvar med konvensjonell praksis. Fartøyet 22 vil frigjøre seg selv fra verktøypakken 26 og vil dokksette seg på føringsstolpen 20. En hydraulisk vinsjenhet 32 aktiveres for å senke enden av kabelen 30. En manipulatorarm 23 av fartøyet 22 forbinder kabelen 30 til den defekte ventil 48 og den defekte ventil 48 frakobles fra mottageren 15 ved bruk av en standard pipenøkkel (ikke vist). Den defekte ventil 48 heves ved vinsjen 32 til

en stilling over ventilhåndteringspakken 34. Fartøyet 22 går

av fra føringsstolpen 22, og manipulatorarmen 23 manøvrerer en davit 96 slik at den defekte ventil 48 er direkte over den frie side av ventilhåndteringspakken 34. Etter at den defekte ventil 48 er senket og forbundet til ventilhåndteringspakken 34, kan manipulatorarmen 23 igjen brukes for å manøvrere daviten 96 inntil erstatningsventilen 50 er under kabelen 30. Erstatningsventilen 50 blir så koblet fra ventilhåndteringspakken 34 og heves ved vinsjenheten 32 til stillingen A. Som tidligere fremsatt er ører 52 på ventilen 50 fortrinnsvis plassert slik at svingarmen 54 inntar en hovedsakelig horisontal stilling når ventilen 50 og svingarmen 30

er støttet ved kabelen 30.

Ventilen 50 blir deretter senket ved vinsjenheten 32, med benene 71 ført av forbindelsesledningen 13 inntil svingarmen 54 engasjerer dreietappen 58. Fortsatt senkning av ventilen 50

vil bevirke at svingarmen 54 dreier omkring tappen 58 og så senke ventilen 50 i en hovedsakelig bueformet bane. Denne posisjon er generelt vist som posisjon B. Ytterligere senkning av ventilen 50 vil automatisk opprette inngrepsenden av ventilen 50 med ventilmottageren 15. Deretter kan ventilen 50 sikres til mottageren 15 ved teknikker vel kjent i faget. Etter in-stalleringen av ventilen 50 kan fartøyet 22 og verktøypakken 26 føres av fra treet eller kan forflyttes inn i en stilling for et neste formål. Svingarmen 54 kan også brukes til å fjerne den defekte ventil fra treet 46, selv om ikke fjerning representerer oppretningsproblemer mellom ventilen og ventilmottageren. Imidlertid er fjerning av ventilen fordelaktig fordi svingarmen kontrollerer posisjonen til den defekte ventil når ventilen kobles fra mottageren. Derfor vil den defekte ventil uten særlig sannsynligvis skade ventilmottageren ved uttak.

På grunn av vanskelighetene i å opprette komponenter i under-sjøiske omgivelser ved bruk av fjernopererte fartøyer, kan vinsjen 32 lokaliseres i et forskjellig vertikalplan enn forbindelsesledningen 13 når svingarmen 54 og hakene 56 blir senket til inngrep med dreietappen 58. En signifikant fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at svingarmen 54 vil automatisk opprette ventilen 50 med mottageren 15 selv om vinsjenheten 32 ikke er direkte over mottageren 15. Fig.5 avbilder en alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse tilpasset for en dobbelt flensventil 84 og rør-ledningskobling 86. Ventilen 84 tilveiebringer den nødvendige forbindelse mellom forbindelsesledninger og et undervannsbrønn-hode. For å avhjelpe i utskiftning av ventilen 84 ved fartøyet 22, er svingarmbenene 88 med sideforskyvninger 89 illustrert. Dreietappen 91 er festet til braketten 91 hvilke er struktu-relt forbundet til rørledningskoblingen 86. Fig.5 illustrerer også justeringsskruer 94 mellom dreietappen 91 og svingarmbenene 88. Stillingen til svingarmbenene 88 i forhold til dreietappen 91 kan således justeres, skjønt hakene 90 forblir i dreibart inngrep med tappen 91. Dersom inngrepsenden av ventilen 84 ikke er i korrekt stilling med hensyn til rørledningskoblingen 86 når ventilen 84 senkes på plass ved svingarmen 87, kan fartøyet 22 justere skruene 94 for å variere stillingen av inngrepsenden av ventilen 84 i forhold til rør-ledningskoblingen 86.

Fig.6 avbilder en forenklet perspektivskisse av en svivelsløyfe 98 som er en standardkomponent av et marint produksjonsstige-rør. Under utskiftning kan svivelsløyfen 98 opprettes med rør-ledningsløp 100 og 102 på en måte i likhet med oppretningen av en ventil med en mottager.Dreietapper 104 er forbundet til rørløpene 100 og 102. Svivelsløyfen 98 og innfestede svingarmer 106 er vist med stiplede linjer for deres omtrentlige posisjoner når svingarmene 106 først engasjerer dreietappene 104. Håndtaket 108 på svivelsløyfen 98 er anordnet for samvirke med en hake ved enden av en kabel (ikke vist), og svingarmene 106 kan forbindes til hver side av svivelsløyfen 98. Føringsbraketter

110 fremspringer utad for å føre svingarmene 106 mot dreietappene

104 og for å holde svingarmene 106 og tappene 104 når svivel-sløyf en 98 senkes til inngrep med rørløpene 100 og 102. Fig.7 viser en alterantiv utførelse av den foreliggende oppfinnelse anvendt til utskiftning av en undersjøisk manifoldseksjon. Det vises til fig. 7 hvor en manifoldseksjon 114 er festet til en undersjøisk basis slik som rammen 116. Førings-stolper 118 er også forbundet til rammen 116 slik at lengdeaksen av føringsstolpen 118 er i hovedsak vertikal. Hver før-ingsstolpe 118 har en oppretningsstolpe 119 med en mindre dia-meter enn diameteren til føringsstolpene 118. Erstatnings-manifoldseksjonen 120, hvilke er anordnet for å gripe inn i seksjonen 114 er også vist. Haken 122 som er forbundet til seksjonen 120 er anordnet for glidbart å samvirke med førings-stolpen 118. Fig.8 viser to haker 122 forbundet til seksjonen 120 hvilke er glidbart samvirkende med føringsstolper 118. Hver hake 122 innbefatter en føringsgaffel 124 som retter føringsstolpen 118 inn i et parti av haken 122 som er vist som hylsen 126. Hylsen 126 er illustrert som en sylinder som er delvis utsnittet for å tillate inngrep med føringsstolpen 118. Som vist i fig.8 er hylsen 126 forbundet til dreietappene 128 som tillater dreiing av hylsen 126 i forhold til føringsgaflene 124 av haken 122. Lengden av den effektive svingarm vist i fig.7 kan bestemmes ved å måle lengden av en linje som krysser aksene av dreietappene 128 og som er normal til en lengdeakse gjennom seksjonen 120.

Manifoldseksjonen 120 installeres ved å senke seksjonen 120 i vann inntil føringsgaflene 124 når et nivå som samsvarer med nivået til oppretningsstolpene 119. Seksjonen 120 blir så transportert horisontalt inntil hylsene 126 av føringsgaflene 124 er i inngrep med oppretningsstolpene 119. Seksjonen 120 blir så senket, som tillatt ved det glidende samvirke av hylsene 126 langs oppretningsstolpene 119 inntil hylsene 126 er i

glidende inngrep med føringsstolpene 118.

Seksjonen 120 blir så senket inntil den nedre ende av

hylsene 126 engasjerer stopperne 130 som er festet til før-ingsstolpene 118 ved en valgt avstand fra manifoldseksjonen 114. Ved detteøyeblikk forhindres nedad forflytning av seksjonen 120 ved kontakten mellom hylsene 126 og stopperne 130,

og seksjonen 120 begynner å dreie omkring tappene 128 som vist i fig.7. Seksjonen 120 dreier på en måte i likhet med den tidligere omtalt for andre utførelser av oppfinnelsen inntil seksjonen 120 engasjerer seksjonen 114.

Den foranstående beskrivelse for installering av manifoldseksjonen 120 illustrerer allsidigheten av den foreliggende oppfinnelse for oppretning av undersjøiske komponenter. Oppfinnelsen tillater simultan oppretning av et antall rør i en manifoldseksjon ved begrenset bevegelse av manifoldseksjonen til enkel dreining omkring en fast dreietapp. Selv om dreietappene kan forbindes til en føringsstolpe eller annet parti av en undersjøisk basis, kan dreietappene også festes til haker eller til et parti av en svingarm.

Selv om dreietappen kunne installeres under tilvirkningen av en undersjøisk installasjon, kan dreietappen også senere festes til en eksisterende undersjøisk enhet. Alternativt kan horisontale forbindelsesledninger eller rørformede element av en sveiset fagverksramme (slik som vist i fig.1) brukes for å

fungere som dreietapp. Selv om fig.1 - 8 illustrerer svingarmer som har en hovedsakelig horisontal akse i forhold til sjøbunnen når friarmene engasjerer dreietappene, kan tappene plasseres i en hovedsakelig vertikal akse eller ved en hvilken som helst annen vinkel i forhold til sjøbunnen. I en slik utførelse kunne svingarmene manipuleres ved en kraft forskjellig fra gravitasjonskraften for å dreie komponentene til oppretthet med 'hver respektive mottager.

Den foreliggende oppfinnelse beskriver en særdeles hensikts-messig fremgangsmåte og anordning for fjernstyrt oppretning av undersjøiske komponenter slik som ventiler, kontrollenheter, styrelinjetetninger og andre komponenter med de respektive mottagere, flenser, monteringsbraketter eller installasjons-fester. Oppfinnelsen er særlig nyttig i fjernoppretning av undersjøiske komponenter. Selv om den foreliggende oppfinnelse kan opereres fra et undersjøisk fartøy, kan oppfinnelsen også praktiseres fra en bemannet dykkerklokke, atmosfærisk i dykker-drakt eller annet undersjøisk reparasjonssystem.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fjernstyrt oppretning av en første komponent med en andre komponent festet til en neddykket basis, karakterisert ved trinnene av: å feste den første komponent til distalenden av en svingarm som har en dreietappengasjerende hake forbundet til den andre proksimale ende av svingarmen, å forflytte svingarmen og innfestet første komponent inntil haken er i dreibart inngrep med en dreietapp forbundet til basisen av en valgt avstand fra den andre komponent; og å manipulere den første komponent i en hovedsakelig bueformet bane definert ved dreieinngrepet av haken omkring dreietappen og ved utformingen av svingarmen inntil den første komponent er i oppretthet med den andre komponent.

2. Fremgangsmåte for fjernstyrt oppretning av en første komponent med en andre komponent festet til en neddykket basis, karakterisert ved at det innbefatter trinnene: å feste den første komponent til den distale ende av en svingarm som har en dreiehake festet til den andre proksimale ende av svingarmen, å transportere svingarmen og den innfestede første komponent inntil dreiehaken er i glidende inngrep med en førings-stolpe forbundet til basisen, å bevege svingarmen langs fø ringsstolpen inntil dreiehaken kontakter en stopper plassert i en valgt avstand fra den andre komponent, og å manipulere den første komponent i en hovedsakelig bueformet bane definert ved dreiehaken, plasseringen av stopperen og utformingen av svingarmen, inntil den første komponent er i oppretthet med den andre komponent.

3. Fremgangsmåte for fjernstyrt oppretning av en første komponent med den andre komponent festet til en neddykket basis, karakterisert ved at den innbefatter trinnene: å feste den første komponent til den distale ende av en svingarm som har en dreietappengasjerende hake forbundet til den andre proksimale ende av svingarmen, å utgi en kabel festet til svingarmen for translatorisk å senke svingarmen og tilfestede første komponent inntil haken er i dreieinngrep med en dreietapp forbundet til basisen ved en valgt avstand fra den andre komponent, og å fortsette å gi ut kabel for å manipulere den første komponent i en hovedsakelig bueformet bane, definert ved dreieinngrepet av haken omkring dreietappen og ved utformingen av svingarmen, inntil den første komponent er i oppretthet med den andre komponent.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at kabelen er selektivt festet for å opphenge svingarmen i en hovedsakelig horisontal stilling inntil haken er i dreieinngrep med dreietappen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den innbefatter trinnet av å justere orienteringen av den første komponent i forhold til svingarmen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den innbefatter trinnene av å fjerne den første komponent fra oppretthet med den andre mottager ved å ^ta inn kabel for å heve den første komponent i en hovedsakelig bueformet bane definert ved utformingen av svingarmen og det dreibare inngrep av haken omkring tappen.

7. Anordning for fjernstyrt oppretning av en første -komponent med den andre komponent festet til en neddykket basis, karakterisert ved en dreietapp forbundet til basisen ved en valgt avstand fra den andre komponent, en hake dreibart engasjert i nevnte dreietapp og en svingarm som har en proksimal ende forbundet til haken og som har en distalende festet til den første komponent hvor den første komponent er manipulerbar i en hovedsakelig bueformet bane, definert ved det dreibare inngrep av haken omkring dreietappen og ved utformingen av nevnte svingarm til oppretthet med den andre komponent.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den innbefatter en kabel festet til nevnte svingarm for å manipulere svingarmen omkring nevnte dreietapp.

9. Anordning for fjernstyrt oppretning av en første komponent med den andre komponent festet til en neddykket basis, karakterisert ved en i hovedsak vertikal før-ingsstolpe festet til basisen, en dreietapp forbundet til før-ingsstolpen ved en valgt avstand over den andre komponent, en hake dreibart engasjert med nevnte tapp, og en svingarm som har en proksimalende forbundet til nevnte hake og som har en distalende festet til den første komponent i en hovedsakelig bueformet bane, definert ved det dreibare inngrep av haken omkring tappen og ved utformingen av svingarmen, inntil den første komponent er i oppretthet med den andre komponent.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at den innbefatter en kabel festet til nevnte svingarm for å senke den første komponent til oppretthet med den andre komponent.

11• Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at den proksimale ende av nevnte svingarm er utspart for å danne to svingarmelementer som har en hake forbundet til hvert element, og at føringsstolpen er plassert 'i glidende inngrep mellom nevnte element.

12. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at dreietappen har en hovedsakelig horisontal lengdeakse.

13. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter justeringsinnretninger forbundet til svingarmen for å modifisere orienteringen av den første komponent i forhold til svingarmen.

14. Anordning for fjernstyrt oppretning av en første komponent med den andre komponent festet til en neddykket basis, karakterisert ved en i hovedsak vertikal før-ingsstolpe som har en lengdeakse og er festet til basisen, en stopper forbundet til føringsstolpen ved en valgt avstand over den andre komponent, en dreiehake glidbart i inngrep langs lengdeaksen av føringsstolpen og er dreibar omkring en hovedsakelig horisontal akse når haken kontakter stopperen, og en svingarm som har en proksimal ende festet til haken og som har en distalende festet til den første komponent, for senking av den første komponent i en hovedsakelig bueformet bane, definert ved den horisontale akse av haken, plasseringen av stopperen og utformingen av svingarmen, inntil den første komponent er i oppretthet med den andre komponent.

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at den innbefatter en kabel festet til svingarmen for å senke den første komponent til oppretthet med den andre komponent.

16. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at den innbefatter i det minste én ytterligere føringsstolpe, stopper, dreiehake og svingarm for oppretning av den første komponent med den andre komponent.

17. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at den videre innbefatter justeringsinnretninger for å modifisere orienteringen^ av den første komponent i forhold til svingarmen.