NO333113B1

NO333113B1 - Horisontal koblingsanordning

Info

Publication number: NO333113B1
Application number: NO20093107A
Authority: NO
Inventors: Johan Larsson
Original assignee: Aker Subsea As
Priority date: 2009-10-07
Filing date: 2009-10-07
Publication date: 2013-03-04
Also published as: CN102575795A; US20120199358A1; EP2486315B1; MY160029A; AU2010304028A1; EP2486315A1; BR112012008199B1; EP2486315A4; CN102575795B; RU2012110026A; US9080699B2; CA2774875C; BR112012008199A2; CA2774875A1; WO2011043671A1; RU2539413C2; AU2010304028B2; NO20093107A1; SG179025A1

Description

Horisontal koblingsanordning

Foreliggende oppfinnelse vedrører en horisontal koblingsanordning for sammenføring og oppkobling på havbunnen av en første og andre rørledning med sin respektivt første og andre rørende på koblingsstedet, omfattende en første koblingsdel som holder den første enden av den første rørledning, hvilken første koblingsdel og første rørledning er beregnet på å bli nedsatt og utlagt på havbunnen på forhånd, og der den første koblingsdel omfatter en føringsstruktur som er plassert i avstand fra rørenden, en andre nedsenkbar koblingsdel som holder den andre enden av den andre rørledning, hvilken andre koblingsdel og andre rørledning er beregnet på å bli firt ned fra overflaten mot den første koblingsdel, og der den andre koblingsdel omfatter et føringsorgan som er plassert i avstand fra rørenden, og en konnektor anordnet mellom koblingsdelene for endelig oppkobling mellom rørendene.

I denne sammenheng har "horisontal koblingsanordning" den betydning at koblingsdelene blir sammenført i en hovedsakelig horisontal retning.

En koblingsanordning av den innledningsvis nevnte type er kjent fra NO

325 935 med samme innehaver som i den foreliggende sak. Ytterligere eksempler på teknikkens stand er vist i US 2008/0014026.

På undervannsstrukturer, for eksempel manifold- eller ventiltrestrukturer, som er utplassert på havbunnen, er det ofte anordnet et rørsystem med ett eller flere rør som ender i åpne rørender som danner et koblingspunkt. Hvert koblingspunkt omfatter en stasjonær koblingsdel. "Stasjonær" i denne sammenheng, betyr i forhold til undervannsstrukturen. Koblingspunktet blir senere brukt for tilkobling til et eksternt rør.

Det finnes to prinsipper for koblingsanordningene, enten vertikal- eller horisontal. For en horisontal koblingsanordning peker koblingspunktet horisontalt utfra strukturen. I Nordsjøen er denne løsningen nesten enerådende. Andre steder, som for eksempel i Mexico Gulfen, er den vertikale løsningen aller mest vanlig.

Et eksempel på en vertikal koblingsanordning er vist i NO 2009 2880.

Det skal nevnes at det er i prinsippet tre (eller egentlig to) forskjellige former for eksterne koblinger til en struktur: - Direkte kobling mellom to strukturer. Her vil det normalt brukes et stivt rør med en mobil koblingsdel i hver ende. Dette vil normalt kalles en jumper. Jumperen vil bygges ut i fra en oppmåling av den relative posisjonen til de to koblingspunktene. - Kobling mellom enden av en rørledning (stivt rør) og en struktur. Det er tilnærmet umulig (i hvert fall meget vanskelig) å koble en stiv rørledning direkte til en struktur som allerede står på sjøbunnen. Derfor har man et mellomstykke, som oftest kalt for "spool" mellom rørledningen og strukturen. For å kunne koble spoolen til rørledningen, vil rørledningen være sveist direkte til en liten struktur med et koblingspunkt. En spool er i prinsippet lik som jumperen som er beskrevet over. - Direkte kobling av en fleksibel rørledning eller umbilical til en struktur. I en del tilfeller velger man å bruke såkalte fleksible rør i stedet for stive stålrør. Slike rør kan sammenliknes med en stor haveslange. Det er da ikke nødvendig med noen spool eller jumper mellom enden av røret og strukturen. Røret er så fleksibelt at man kan ha en mobil konnektordel rett på enden av røret, og koble denne direkte til den stasjonære konnektordelen på strukturen. Det er da heller ikke nødvendig med en nøye oppmåling av posisjonen på koblingspunktet på strukturen.

Det er det siste prinsippet som denne søknad omhandler.

For å lette undervanns sammenføyning av rørender har en ny design av koblingsanordningen blitt utviklet. Denne består som før av en stasjonær del som står på en bunnstruktur, slik som en manifoldstruktur, en mobil del som senkes ned fra overflaten og en klemkonnektor som foretar selve oppkoplingen. Den nå foreslåtte koblingsanordningen tar nye hensyn som før ikke har vært ivaretatt på fullgod måte.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse har vært å gjøre det mulig å hente hele bunnstrukturen opp til overflaten igjen, og det på en måte som i denne sammenheng fortoner seg rimelig enkel. Det betyr at alle eksterne rør og ledninger som ligger på havbunnen og som går inn mot bunnstrukturen skal kunne frakobles og bli liggende igjen på bunnen når bunnstrukturen heves.

Et annet formål har vært å utforme koblingsdelene med organer som gjør at de lar seg rette seg inn mot hverandre for å bringe rørendene til å ligge på linje før selve oppkoplingen foretas, og samtidig hindre at den mobile koblingsdel med påmontert fleksibelt rør ikke gis mulighet til å vippe eller trekke seg tilbake.

Nok et formål har vært å tilveiebringe en slik løsning at minst mulig utstyr står igjen på havbunnen. Med denne nye løsning kan føringsstrukturer og verktøy hentes opp til overflaten etter at koblingsanordningen er installert. Dermed gir dette besparelser mht "stål" som etterlates på havbunnen og naturligvis gjenbruk av disse verktøy og komponenter som i sin tur gir verdifulle besparelser.

Nok et formål med oppfinnelsen har vært å oppnå et minimum av undervannsoperasjoner og ROV intervensjoner. ROVen frakopler installasjonsverktøy med to ROV-låser. Dermed kan installasjonsfartøyet forlate stedet og fortsette med neste installasjon. Et annet, mindre og billigere fartøy kan så fortsette med de ROV operasjoner som trengs for å betjene trekk/skyv-verktøyet for å bringe rørendene inntil hverandre før avsluttende oppkobling med konnektoren.

De ovenfor nevnte formål oppnås med en koblingsanordning av den innledningsvis nevnte type, som i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at føringsorganet samvirker med føringsstrukturen under nedfirende bevegelse av den andre koblingsdel og svinger den andre koblingsdel til grovinnretting av den andre rørende i retning mot den første rørende slik at den første og andre rørledning bringes til å flukte med hverandre på havbunnen, og at den første koblingsdel omfatter en hosliggende rampestruktur med anleggsflater og styrende organer beregnet på inngrep med samvirkende flater og organer på den andre koblingsdel når den andre koblingsdel føres mot den første koblingsdel til fininnretting av rørendene.

I en foretrukket utførelse kan den hosliggende rampestrukturen være fysisk adskilt fra den første koblingsdel. Dermed kan den andre koblingsdel parkeres på rampestrukturen etter at en frakoplingsoperasjon mellom koblingsdelene er foretatt. Strukturen som den første koblingsdel er en del av kan således hentes opp til overflaten ved behov, mens den eller de andre koblingsdeler blir stående parkert på sjøbunnen.

I en praktisk utførelse kan rampestrukturens styrende organer omfatte en fremspringende platedel, og den andre koblingsdels samvirkende organer kan være en innskjæring, eller et hakk. Den fremspringende platedel og hakket kommer i inngrep med hverandre når rørendene nærmer seg hverandre og hindrer dermed mulig vippebevegelse av den andre koblingsdelen. I tillegg kan den ha buffere som hindrer bevegelse i lengderetningen.

Med fordel omfatter rampestrukturens anleggsflater rampeliknende flater som den andre koblingsdels samvirkende flater virker mot og således tilveiebringes fininnretting mellom rørendene når den andre koblingsdel føres mot den første koblingsdel.

I en utførelse kan føringsstrukturen være en oppad ragende rammekonstruksjon som er i stand til å motta det korresponderende føringsorgan anordnet på den andre koblingsdel.

Føringsorganet på den andre koblingsdelen kan omfatte en utragende bøylestruktur som, i en innledende fase, på glidende måte, samvirker med den oppad ragende rammekonstruksjon på den første koblingsdel. Når bøylestrukturen er helt innført og bunner mot en del av den oppad ragende rammekonstruksjon svinger den andre koblingsdelen til anlegg mot

rampestrukturen og dermed blir rørendene grovt innrettet i forhold til hverandre.

I en praktisk utførelse kan den første koblingsdel omfatte minst en styretapp og den andre koblingsdel kan tilsvarende ha minst en samvirkende hunndel som til sammen utgjør ytterligere styrende organer.

Konnektoren kan utgjøre en integrert del av koblingsanordningen, der konnektoren i en variant er innfestet på den andre koblingsdel. Den andre koblingsdelen er forflyttbar i retning mot og bort fra den første koblingsdelen for å posisjonere rørendene før endelig oppkobling av rørendene med nevnte konnektor.

Som et alternativ kan konnektoren være innfestet på den første koblingsdelen og den andre koblingsdelen kan være forflyttbar i retning mot og bort fra den første koblingsdelen. Igjen for å posisjonere rørendene før endelig oppkobling av rørendene med konnektoren.

I en utførelse kan konnektoren utgjøre en separat enhet som kan settes ned mellom rørendene etter at rørendene er grovposisjonert og innrettet i forhold til hverandre.

Vanligvis vil konnektoren være av typen "klemkonnektor" med innvendig anordnede, ringformede skråflater som ved aktivisering tvinger to rørflenser aksialt mot hverandre, der en av rørflensene har påsatt en tetningsring med utvendig anordnede, ringformede skråflater. Som et tenkt alternativt kan konnektoren være av typen "collet connector".

Som et tilbehør vil det være mulig å innarbeide slikt utstyr at i det minste en av koblingsdelene omfatter orienterende organer som er i stand til å dreie den andre koblingsdelen i horisontalplanet for å grovinnrette den andre koblingsdelen i forhold til den første koblingsdelen slik at rørendene på den måten bringes til å ligge i hovedsak på linje med hverandre før videre nedføring av den andre koblingsdel langs nevnte føringsorgan.

Som en variant kan den utragende bøylestruktur på den andre koblingsdelen være i form av et verktøy som er løsbart anordnet og kan hentes opp til overflaten etter at koblingen er oppgjort.

For å trekke eller skyve koblingsdelen mot eller fra hverandre blir det benyttet et trekk/skyv-verktøy som betjenes av en ROV. For innfesting av verktøyet kan den første og andre koblingsdel ha minst ett tilpasset feste for innsettelse av trekk/skyv - verktøyet.

Andre og ytterlige formål, særtrekk og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen, som er gitt for beskrivelsesformål og gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser i perspektiv skrått ovenfra en horisontal koblingsanordning med de enkelte koblingsdeler fra hverandre, Fig. 2 viser i perspektiv den horisontale koblingsanordning ifølge figur 1 fra motsatt side og med de enkelte koblingsdeler fra hverandre, Fig. 3 viser et sideriss av den horisontale koblingsanordning ifølge figur 1 og 2 og fortsatt med de enkelte koblingsdeler fra hverandre, Fig. 4 viser i perspektiv skrått nedenfra den bevegbare koblingsdel isolert fra de andre koblingsdeler, Fig. 5 viser i perspektiv den bevegbare koblingsdel ifølge figur 4 fra motsatt side, og

Fig. 6A-6H viser sekvenser av en koblingsoperasjon.

Det vises først til figur 1 som viser en komplett koblingsanordning 10 som er utviklet for å foreta sammenføring og oppkobling av rørledninger på havbunnen. Den er satt sammen av en første koblingsdel 1, en andre koblingsdel 2 og en rampestruktur 6.

Den første koblingsdel 1 er festet til en undervannsstruktur (ikke vist), så som en manifoldkonstruksjon eller ventiltrekonstruksjon. Den første koblingsdel 1

kan anses som stasjonær relativt undervannsstrukturen. Den første koblingsdel 1 er slik innrettet at den fastholder enden Ei av en første rørledning, som da vil ligge inne i undervannstrukturen. Det skal forstås at den første koblingsdel 1 og første rørledning vil først bli nedsatt på havbunnen (sammen med bunnstrukturen). Den første koblingsdel 1 omfatter en føringsstruktur 4 som står noe i avstand fra rørenden Ei.

Den andre koblingsdel 2 skal i ettertid senkes ned fra overflaten i retning mot undervannsstrukturen, mer presist mot den første koblingsdel 1. Dermed kan den andre koblingsdel 2 anses som mobil relativt undervannsstrukturen. Den andre koblingsdel 2 er slik innrettet at den fastholder enden E2av en andre rørledning. Den andre koblingsdel 2 omfatter et føringsorgan 5 som er plassert noe i avstand fra rørenden E2.

Rampestrukturen 6 er plassert nær ved den første koblingsdel 1. Rampestrukturen 6 har en viktig funksjon når koblingsdelene 1, 2 skal sammenføres og eventuelt ved senere anledninger dersom frakobling må foretas. Rampestrukturen 6 er utstyrt med anleggsflater og styrende organer som er beregnet på inngrep med samvirkende flater og organer på den andre koblingsdel 2 når den andre koblingsdel 2 blir ført mot den første koblingsdel 1. Når dette utføres oppnår man fininnretting mellom rørendene E-i, E2.

En konnektor 3 er anordnet på en av koblingsdelene 1, 2, her vist på den andre koblingsdel 2. Etter at rørendene E-i, E2er fininnrettet med hverandre og trukket sammen til kontakt flens mot flens, eventuelt med pakning mellom, blir konnektoren 3 aktivisert og foretar endelig, varig oppkobling mellom rørendene Ei, E2. Konnektoren 3 blir betjent av en ROV som dreier en gjenget skrue 3a på konnektoren 3.

Konnektoren 3 vil vanligvis være av typen klemkonnektor med innvendig anordnede, ringformede skråflater som ved aktivisering tvinger to rørflenser aksialt mot hverandre. En av rørflensene har påsatt en tetningsring med utvendig anordnede, ringformede skråflater. Som et tenkt alternativt kan konnektoren være av typen "collet connector".

Det skal spesielt omtales at rampestrukturen 6 vil, i en foretrukket utførelse, være fysisk adskilt fra den første koblingsdel 1. Dermed kan den andre koblingsdel 2 ved behov parkeres på rampestrukturen 6 etter at en frakoplingsoperasjon mellom koblingsdelene 1, 2 er foretatt. Da kan bunnstrukturen, som den første koblingsdel 1 er del av, hentes opp til overflaten. Normalt er det mange slike første og andre koblingsdeler 1, 2 for hver bunnstruktur, og som man forstår vil samtlige andre koblingsdeler stå parkert i rampestrukturer 6 på sjøbunnen når bunnstrukturene må hentes opp til overflaten for vedlikehold, modifikasjon, reparasjon, etc. Den omtalte fysiske atskillelse er imidlertid ikke nødvendigvis helt absolutt, og rampestrukturen 6 kan i en variant være en integrert del av bunnstrukturen.

Det vises nå spesielt til figur 3 for beskrivelse av ytterligere detaljer ved rampestrukturen 6 og den første og andre koblingsdel 1, 2, selv om detaljene også vises på figur 1 og 2. Helt konkret er rampestrukturens 6 styrende organer utformet og vist som en fremspringende platedel 6a i området nær ved den første koblingsdel 1 slik som vist på figurene. Helt konkret er den andre koblingsdels 2 samvirkende organer utformet og vist som en innskjæring 2a, eller et hakk. Det skal således forstås at den fremspringende platedel 6a på rampestrukturen 6 kommer i glidbart inngrep med innskjæringen 2a når rørendene Ei, E2blir ført mot hverandre i den avsluttende fase av sammenføringen. Når disse er i inngrep hindrer dette mulig vippebevegelse av den andre koblingsdelen 2 i forhold til den første koblingsdelen 1.

Rampestrukturens 6 anleggsflater kan i sin tur omfatte rampeflater som antydet med henvisningstallet 6b. Tilsvarende har den andre koblingsdel 2 anleggsflater 2b som samvirker med rampeflatene 6b når den andre koblingsdel 2 blir ført mot den første koblingsdel 1. Når hakkene 2a er i inngrep med platedelene 6a samtidig som anleggsflatene 2b blir løftet opp av rampeflatene 6b under fremføring av den andre koblingsdel 2 mot den første koblingsdel 1, tilveiebringer denne bevegelse fininnretting mellom rørendene E-i og E2.

Det skal også legges merke til at helt i bakkant av rampestrukturen 6 er det anordnet oppad ragende skråflater 6c som ned mot rampestrukturen 6 ender i en rett kant 6d. Denne skråflate 6c har som funksjon å lede den andre koblingsdel 2, via anleggsflatene 2b, ned mot en basisflate 6e på toppsiden av rampestrukturen. Når anleggsflatene 2b først er kommet ned i og til anlegg mot basisflatene 6e, hindres den andre koblingsdel 2 mot utilsiktet bevegelse bakover pga den rette stoppkant 6d. Legg også merke til at i forkant av basisflaten 6e er det anordnet en mindre kant 6f. Denne kant 6f har den viktige funksjon å skulle hindre koblingsdelen 2 i å gli mot koblingsdelen 1 på ukontrollert måte, dvs uten aktiv sammenføring ved hjelp av et trekk/skyv - verktøy (ikke vist), gjerne i form av en lineærmotor av egnet og i og for seg kjent type. Med stoppkantene 6d og 6f hviler den andre koblingsdel 2 på grunn av sin egenvekt i ro på basisflatene 6e.

Ytterligere detaljer på den første koblingsdel 1 består av en bakplate 7 og en frontplate 8. Frontplaten 8 fastholder den første rørenden E-i. Et antall stivere er anordnet mellom bakplaten 7 og frontplaten 8 på i og for seg fagmessig måte. Frontplaten 8 har i det minste ett tilpasset feste 8a i form av en U-formet utsparring som er beregnet på innsettelse av trekk/skyv - verktøyet. Videre omfatter frontplaten 8 minst en styretapp 8b, her vist to stykker, som er plassert i frontplatens 8 nedre parti og peker i retning mot den andre koblingsdel 2.

Ytterligere detaljer på den andre koblingsdel 2 består av en hovedplate 9 som bærer den andre rørende E2. Et antall rørformede stivere står vinkelrett på hovedplaten 9 og de nedre hule stivere 9b utgjør samtidig styrende organer i form av en hunndel som skal samvirke med den ovenfor beskrevne styretapp 8b under den avsluttende del av sammenføringen av koblingsdelene 1, 2. Hovedplaten 9 har også i det minste ett tilpasset feste 9a i form av en U-formet utsparring som er beregnet på innsettelse av det ovenfor nevnte trekk/skyv - verktøy.

Videre er en første forbindelsesplate 9c stivt forbundet mellom de hule stivere 9b i enden som vender mot den første koblingsdelen 1, og en andre forbindelsesplate 9d er stivt forbundet mellom de hule stivere 9b i enden som vender bort fra den første koblingsdelen 1. Den første forbindelsesplate 9c omfatter de tidligere beskrevne innskjæringer 2a, eller hakk som samvirker med platekantene 6a på rampestrukturen 6, dvs nærmere bestemt de platedeler 6a som vender innover i rampestrukturen 6. Den andre forbindelsesplate 9d omfatter de tidligere beskrevne anleggsflater 2b som i rekkefølge samvirker først med skråflatene 6c, så basisflaten 6e og stoppkantene 6d og 6f på rampestrukturen 6, før anleggsflatene 2b begynner å ri på rampeflatene 6b under siste fase av sammenføringen.

Beskrevet i nærmere detalj består føringsstrukturen 4 av en oppad ragende rammekonstruksjon 4a i to deler som står som en "Y" i forhold til hverandre og som er i stand til å motta et korresponderende føringsorgan 5 som blir anordnet på den andre koblingsdel 2 i form av et avtakbart verktøy. Føringsorganet 5 på den andre koblingsdelen 2 består av en utragende bøylestruktur 5a som, i en innledende fase, på glidende måte samvirker med den oppad ragende rammekonstruksjon 4a på den første koblingsdel 1. Når bøylestrukturen 5a er helt innført og bunner mot en del 4b av den oppad ragende rammekonstruksjon 4a tvinges den andre koblingsdelen 2 til å svinge til anlegg mot rampestrukturen 6. Under denne fase blir rørendene Ei, E2grovinnrettet i forhold til hverandre. Den utragende bøylestruktur 5a på den andre koblingsdelen 2 kan med fordel være i form av et verktøy som er løsbart anordnet og kan hentes opp til overflaten etter at koblingen er oppgjort.

Man ser for seg tre muligheter hva angår plassering av selve konnektoren 3. Konnektoren 3 kan som vist her være en integrert del av koblingsanordningen 10. Konnektoren 3 kan i en variant være innfestet på den andre koblingsdelen 2 slik det er illustrert på tegningene.

Som en variant kan man også tenke seg at konnektoren 3 er innfestet på den første koblingsdelen 1 der den andre koblingsdelen 2 som før er forflyttbar i retning mot og bort fra den første koblingsdelen 1.

Som en tredje variant kan man tenke seg at konnektoren 3 utgjør en separat enhet som kan settes ned mellom rørendene Ei, E2etter at rørendene E-i, E2er grovposisjonert og innrettet i forhold til hverandre.

Det vil også være ønskelig å introdusere at i det minste en av koblingsdelene omfatter orienterende organer som er i stand til å dreie den andre koblingsdelen 2 i horisontalplanet slik at den andre koblingsdelen 2 lar seg grovinnrette i forhold til den første koblingsdelen 1 slik at rørendene Ei, E2bringes i hovedsak på linje før siste nedføring av den andre koblingsdel 2 mot den første koblingsdel 1. Fig. 4 og 5 viser bare andre perspektiver av den andre koblingsdel slik at hele gjenstanden er vist. Fig. 6A til 6H viser sekvenser ved en sammenkoblingsoperasjon mellom koblingsdelene 1, 2 og ved bruk av rampestrukturen 6 som hjelpemiddel. Fig. 1A viser at den andre koblingsdel 2 blir firt ned fra overflaten, for eksempel fra et overflatefartøy. Koblingsdelen 2 er beregnet å lande på rampestrukturen 6 slik som beskrevet ovenfor. Fig. 6B viser det øyeblikk da den andre koblingsdel 2 treffer den første koblingsdel 1 ved at bøylestrukturen 5a treffer den Y-formede, oppad vendende munning på rammekonstruksjonen 4a. Fig. 6C viser det øyeblikk da bøylestrukturen 5a bunner i rammekonstruksjonen 4a og begynner å svinge mot rampestrukturen 6 om et dreiepunkt som nettopp ligger i bunnen av rammekonstruksjonen 4a. Fig. 6D viser det øyeblikk da den andre koblingsdel 2 lander på rampestrukturen 6 og blir styrt inn ved hjelp av skråflatene 6c. Dette er også den situasjon da utskjæringene 2a blir ført inn over platedelene 6a for å foreta inngrep med hverandre. Fig. 6E viser første mellomposisjon før endelig oppkopling. Nå står anleggsflatene 2b og hviler mot basisflatene 6e og hindres av stoppkanten 6d i bakover rettet bevegelse. Hakkene 2a er kommet i inngrep med platedelene 6a og hindrer tippebevegelse som tidligere beskrevet. Fig. 6F viser den samme situasjon for koblingsanordningen 10 som fig. 6E, men installasjonsverktøyet 11 er fjernet og hentet tilbake opp til overflaten for senere bruk. Når verktøyet er fjernet er det kanten 6f som hindrer bevegelser fremover. Fig. 6G viser den situasjon at den andre koblingsdel 2 er blitt trukket mot den

første koblingsdel ved hjelp av trekk/skyv- verktøyet (ikke vist). Anleggsflatene 2b har begynt å klatre opp på rampeflatene 6b og vipper den andre rørende opp.

Fig. 6H viser situasjonen når den andre koblingsdel 2 er helt sammenført mot den første koblingsdel 1 og klar for å aktivisere klemkonnektoren 3 for endelig oppkobling. Hakkene 2a har passert forbi platedelene 6a og står nå i det fri og ute av inngrep. Etter endelig oppkobling er også anleggsflatene 2b løftet opp fra rampeflatene 6b. Dermed henger hele den andre koblingsdel 2 fritt fra rampestrukturen 6.

Det skal videre forstås at den ovenfor beskrevne løsning fungerer for så vel fleksibel rørledning som umbilikal. Hele oppkoblingen fungerer på samme måten, men med flere rør i rørenden E2, samt en koblingsboks bakenfor enden E2med elektriske/optiske kopiere.

Claims

1. Koblingsanordning for sammenføring og oppkobling på havbunnen av en første og andre rørledning med sin respektivt første og andre rørende (E-i; E2) på koblingsstedet, omfattende: en første koblingsdel (1) som holder den første enden (E-i) av den første rørledning, hvilken første koblingsdel (1) og første rørledning er beregnet på å bli nedsatt og utlagt på havbunnen på forhånd, og der den første koblingsdel (1) omfatter en føringsstruktur (4) som er plassert i avstand fra rørenden (Ei), en andre nedsenkbar koblingsdel (2) som holder den andre enden (E2) av den andre rørledning, hvilken andre koblingsdel (2) og andre rørledning er beregnet på å bli firt ned fra overflaten mot den første koblingsdel (1), og der den andre koblingsdel (2) omfatter et føringsorgan (5) som er plassert i avstand fra rørenden (E2), og en konnektor (3) anordnet mellom koblingsdelene (1, 2) for endelig oppkobling mellom rørendene (E-i, E2),karakterisert vedat føringsorganet (5) samvirker med føringsstrukturen (4) under nedfirende bevegelse av den andre koblingsdel (2) og svinger den andre koblingsdel (2) til grovinnretting av den andre rørende (E2) i retning mot den første rørende (Ei) slik at den første og andre rørledning bringes til å flukte med hverandre på havbunnen, og at den første koblingsdel (1) omfatter en hosliggende rampestruktur (6) med anleggsflater og styrende organer beregnet på inngrep med samvirkende flater og organer på den andre koblingsdel (2) når den andre koblingsdel (2) føres mot den første koblingsdel (1) til fininnretting av rørendene (Ei, E2).

2. Koblingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den hosliggende rampestrukturen (6) er fysisk adskilt fra den første koblingsdel (1) slik at den andre koblingsdel (2) kan parkeres på rampestrukturen (6) etter en frakoplingsoperasjon mellom koblingsdelene (1, 2), idet strukturen som den første koblingsdel (1) er del av kan hentes opp til overflaten ved behov mens den eller de andre koblingsdeler (2) står parkert i respektive rampestrukturer 6 på sjøbunnen.

3. Koblingsanordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat rampestrukturens (6) styrende organer omfatter en fremspringende platedel (6a) og den andre koblingsdels (2) samvirkende organer omfatter en innskjæring (2a) der den fremspringende platedel (6a) og nevnte innskjæring (2a) kommer i inngrep når rørendene (Ei, E2) nærmer seg hverandre og hindrer dermed mulig vippebevegelse av den andre koblingsdelen (2).

4. Koblingsanordning som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat rampestrukturens (6) anleggsflater omfatter rampeflater (6b) som den andre koblingsdels (2) samvirkende flater (2b) virker mot og tilveiebringer fininnretting mellom rørendene (E-i, E2) når den andre koblingsdel (2) føres mot den første koblingsdel (1).

5. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 4,karakterisert vedat føringsstrukturen (4) er en oppad ragende rammekonstruksjon (4a) som er i stand til å motta det korresponderende føringsorgan (5) anordnet på den andre koblingsdel (2).

6. Koblingsanordning som angitt i krav 5,karakterisert vedat føringsorganet (5) på den andre koblingsdelen (2) omfatter en utragende bøylestruktur (5a) som, i en innledende fase, på glidende måte samvirker med den oppad ragende rammekonstruksjon (4a) på den første koblingsdel (1), og når bøylestrukturen (5a) er helt innført og bunner mot en del (4b) av den oppad ragende rammekonstruksjon (4a) svinger den andre koblingsdelen (2) til anlegg mot rampestrukturen (6), idet rørendene (E-i, E2) dermed er grovinnrettet.

7. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den første koblingsdel (1) omfatter minst en styretapp (1a) og den andre koblingsdel (2) omfatter tilsvarende minst en samvirkende hunndel (2c) som til sammen utgjør ytterligere styrende organer.

8. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 7,karakterisert vedat konnektoren (3) utgjør en integrert del av koblingsanordningen (10), der konnektoren (3) er innfestet på den andre koblingsdelen (2) og den andre koblingsdelen (2) er forflyttbar i retning mot og bort fra den første koblingsdelen (1), idet rørendene (Ei, E2) således posisjoneres før endelig oppkobling av rørendene med nevnte konnektor (3).

9. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 7,karakterisert vedat konnektoren (3) utgjør en integrert del av koblingsanordningen (10), der konnektoren (3) er innfestet på den første koblingsdelen (1) og den andre koblingsdelen (2) er forflyttbar i retning mot og bort fra den første koblingsdelen (1), idet rørendene (E-i, E2) således posisjoneres før endelig oppkobling av rørendene med nevnte konnektor (3).

10. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 9,karakterisert vedat konnektoren (3) utgjør en separat enhet som kan settes ned mellom rørendene (Ei, E2) etter at rørendene (Ei, E2) er grovposisjonert og innrettet i forhold til hverandre.

11. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 10,karakterisert vedat konnektoren (3) er av typen klemkonnektor med innvendig anordnede, ringformede skråflater som ved aktivisering tvinger to rørflenser aksialt mot hverandre, der en av rørflensene har påsatt en tetningsring med utvendig anordnede, ringformede skråflater, alternativt at konnektoren er av typen "collet connector".

12. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 11,karakterisert vedat i det minste en av koblingsdelene omfatter orienterende organer som er i stand til å dreie den andre koblingsdelen (2) i horisontalplanet til å grovinnrette den andre koblingsdelen (2) i forhold til den første koblingsdelen (1) slik at rørendene (E-i, E2) således bringes i hovedsak på linje før videre nedføring av den andre koblingsdel (2) langs nevnte føringsorgan (4).

13. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 12,karakterisert vedat den utragende bøylestruktur (5a) på den andre koblingsdelen (2) er i form av et verktøy som er løsbart anordnet og kan hentes opp til overflaten etter at koblingen er oppgjort.

14. Koblingsanordning som angitt i ett av kravene 1 til 13,karakterisert vedat den første og andre koblingsdel (1, 2) omfatter minst ett tilpasset feste (2h) for innsettelse av et trekk/skyv - verktøy.