NO860041L - Storsekk og innersekk for storsekker. - Google Patents

Abstract

2 Foreliggende oppfinnelse vedrører en storsekk og innersekk for storsekker. Storsekken omfatter en ytre lastbærende beholder (9) med løftestropper (10) og minst én ifyllingsåpning (6) og en innersekk (7) dannet fra et slangeformet ■ n materiale. Innersekken (7) består av et avkuttet, slangeformet materialstykke (8) der de to åpne ender er lukket ved sammenføyninger (2) i avstand fra materialstykkets (8) ytterkanter (11) således at det dannes et festeskjørt (3) utenfor sammenføyningene (2') som tillater at luften i innersekken kan slippe ut gjennom åpningen mellom sammen-føyningene. Sammenføyningene (2') er avbrutte og overlappende med et stykke (a) som utgjør 0 % < a < 50 % av innersekkens totale sidelengde. Den er slik plassert i den ytre beholder (9) at sammenføyningene (2') er parallelle med beholderens (9) vertikale akse og er festet til denne med to sidesesmmer (12). Innersekken (7) har en åpning (4) for ifylling av massegods, og den kan ha innslag (1) som fortrinnsvis har en høyde på tilnærmet 1/4 av innersekkens (7). flatlagte bredde mellom sammenføyningene (2'). Feste-skjortene (3) muliggjør nøyaktig og permanent posisjonering av innersekken (7) i den lastbærende beholder (9). Selve innersekken (7) er anvendelig for de fleste typer storsekker.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en storsekk, for transport og lagring av massegods, omfattende en ytre lastbærende beholder med løftestropper og minst én ifyllingsåpning, og en innersekk dannet fra et slangeformet materiale.

Oppfinnelsen omfatter også en spesiell innersekk for anvendelse i storsekker.

For de fleste typer massegods som storsekker anvendes for, har det vist seg å være mest praktisk og økonomisk å anvende en ytre lastbærende beholder og en innersekk hvis primære oppgave er å beskytte massegodset mot fuktighet og forurens-ninger. Anvendelse av innersekk medfører imidlertid visse praktisk problemer under produksjon av storsekken, under dens ifylling med massegods og ved tømming.

Ved produksjon av storsekken har en sentrert, stabil og riktig plassering av innersekken vært vanskelig. En praktisk løsning på dette problem er vist i søkerens norske søknad nr. 83.4082.

Andre har valgt å feste innersekken til den lastbærende beholder under produksjonen med dobbelsidige limbånd, men dette har bl.a. vist seg å være for arbeidskrevende. Under fylling av storsekken med massegods kan man få problemer med innersekken selv om den på forhånd var riktig plassert i den lastbærende beholder. Innersekken kan forskyves og foldes slik at man både kan få skjev ifylling av massegods i storsekken, og det kan dannes lommer i innersekken som ikke blir fylt med massegods. Selv når innersekken er festet med dobbelsidige limbånd, kan noen av disse rives løs og i verste fall rive i stykker innersekken.

Innersekken kan falle ut eller på andre måter forsinke tømme-operasjonen under tømming av storsekken ved at den for eksempel skjæres opp i bunnen. Noen har forsøkt å løse dette problem ved å feste innersekkens topp til løftestroppene før eller etter at storsekken fylles med massegods. En slik løsning er omtalt i GB-2.076.362A.

Ifølge norsk søknad nr. 81.1702, tilsvarende GB-2.076.780B, har man i tillegg til ovennevnte festemetode sørget for at innersekken har større dimensjoner enn den lastbærende beholder for å avstøttes av denne og selv ikke utsettes for nevneverdige påkjenninger, spesielt under løfting av storsekken .

På tross av alle forsøk på å løse de problemer som anvendelse av innersekk medfører, har det i praksis vist seg at de kjente løsninger ikke har vært tilfredsstillende og i beste fall bare har løst noen av de ovenfor omtalte problemer.

Formålet med foreliggende oppfinnelse var å komme frem til

en storsekk med en innersekk som allerede under storsekkens produksjon kunne anordnes slik i den lastbærende beholder at man ved ifylling av massegods fikk jevn fordeling av massegodset og maksimal utnyttelse av innersekkens volum og at innersekken ikke skulle skape problemer under storsekkens tømming, samt at luften inne i sekken lett skulle slippe ut av denne.

Et ytterligere formål var å komme frem til en type innersekk som kunne anvendes i forskjellige typer lastbærende beholdere. Etter gjennomgang av forannevnte kjente løsninger samt vurdering av forskjellige typer innersekker, fant opp finnerne at de ville satse på å gå ut fra den mest vanlige type innersekk ved utviklingen av nye løsninger på problemet.

Innersekken fremstilles vanligvis fra plastfolie som poly-etylen, og den kan leveres som kontinuerlige slanger som så avkuttes på tvers. En av de to derved dannede åpninger lukkes ved sveising e.l. slik at man får en bunnsøm. Innersekkens øvre åpning anvendes helt eller delvis som ifyllingsåpning. Innersekkens øvre del kan utføres på forskjellige måter, for eksempel med ifyllingstut, eller at hele åpningen i det slangeformede materiale anvendes som ifyllingsåpning og at den derpå lukkes ved sveising eller muling. En slik utformet storsekk er altså fremstilt fra et slangeformet materialstykke med tilnærmet samme diameter som den lastbærende beholder.

Tidligere forsøk på å feste innersekken til den lastbærende beholder har ikke gitt helt tilfredsstillende resultat, bl.a. fordi limbandene ble revet løs under ifylling av massegods,

og fordi det har vært vanskelig å få posisjonert innersekken riktig i forhold til beholderen. Oppfinnerne ønsket å anvende en mer permanent festemetode eller festeanordninger som ikke ville skade innersekken og ødelegge dens beskyttende funksjon.

Oppfinnerne fant da at de i motsetning til den konvensjonelle metode kunne la det slangeformede emne bli slik plassert i den lastbærende beholder at dets åpne ender vendte ut mot beholderens sidesømmer og så lukke åpningen samtidig med beholderens sidesømmer. Denne løsning ga imidlertid ikke en helt tett innersekk, men denne løsning syntes å løse de øvrige problemer man hadde med innersekk. Ved videreutvikling av denne løsning fant oppfinnerne at en innersekk som opp-fylte formålet kunne lages av et slangeformet materialstykke der de to åpninger ble lukket med en sveis e.l. som var plassert noen centimeter innenfor materialstykkets ytterkanter. Derved fikk man en festeanordning i hele innersekkens lengde og som var en integrert del av den. Feste-anordningene eller festeskjørtene som derved ble dannet, kunne så festes i sidesømmer i den lastbærende beholder. Man fikk nå en innersekk med helt lukket topp, og det måtte der-for lages en ifyllingsåpning her og dens størrelse kunne velges etter ønske. I innersekkens bunn fant man det dertil mest praktisk å lage et innslag som fortrinnsvis hadde en høyde på tilnærmet 1/4 av innersekkens flatlagte effektive bredde, dvs. mellom forannevnte langsgående sveiser.

De langsgående sveiser kan anordnes som en sveisesøm fra bunn til topp i innersekkens sider eller f.eks. som to parallelle sveisesømmer i avstand fra hverandre. Ved en slik anordning av sveisesømmene viser det seg imidlertid at luften i innersekken hindres i å komme ut av denne under fyllingen og under lagringen. Dette er uheldig. Nå viser det seg at man kan unn-gå ventilasjonsproblemet av innersekken, men med samtidig bibehold av innersekkens tetthetsegenskaper ved å gjøre sveisesømmene avbrutte og overlappende således at den ytre og nedadløpende sveisesømmen føres fra toppen av innersekken og forbi den indre og oppadløpende sveisesømmen således at overlappingen a mellom den ytre og indre sveisesømmen (2<1>) utgjør 0 % < a < 50 % av innersekkens totale sidelengde.

På denne måten kunne luften inne i innersekken slippe ut mellom de to overlappende sveisesømmene samtidig som disse ved sekkens lagring hindret vann i å trenge inn i innersekken utenfra.

Oppfinnelsen og dens omfang vil bli nærmere forklart under omtale av figurene. Fig. 1 viser et slangeformet emne for fremstilling av innersekker.

Fig. 2a viser innersekk ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2b viser innersekken gjennomskåret.

Fig. 3 viser storsekk ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et slangeformet emne som kuttes på tvers for dannelse av et antall materialstykker (8) hvorfra det lages innersekker (7). Dessuten vises de parallelle sveise-sømmene (2') innsveiset på en slik måte at de tillater luft å slippe ut, men samtidig hindrer vann fra å trenge inn i sekken. Figur 1 viser også at sveisesømmenes (2') overlapping kan plasseres høyt opp på siden eller lavere. Overlappingen a kan ha varierende lengder, fortrinnsvis innenfor en lengde a som utgjør 0 % < a < 50 % av materialstykkets (8) totale lengde. Fig. 2a viser en innersekk (7) ifølge oppfinnelsen med sammenføyning eller sveis (2') som lukker material-

stykkets (8) to åpne ender og danner festeskjørtene (3) mellom sveisene (2') og ytterkantene (11) til materialstykket (8). I øvre del av innersekken (7) er vist en utskjæring som kan utføres på flere måter og være plassert etter ønske i øvre del av innersekken (7) for dannelse av ifylllingsåpningen (4). I nedre del av innersekken (7) er et innslag (1) som gjør at innersekken (7) får en tilnærmet fir-kantet bunn når den fylles med massegods.

Selve innslaget (1) er også vist i figur 2b, som viser innersekken (7) i snitt.

Figur 3 viser en storsekk ifølge oppfinnelsen med en lastbærende beholder (9) med løftestropper (10). Åpningene (6) kan anvendes som ifyllingsåpning, idet innersekkens (7) øvre del med åpningen (4) trekkes ut her under ifylling av massegods .

Beholderen (9) kan være fremstilt fra et flatlagt materialstykke som er sammenfoldet og sammenføyd med sidesømmer (12) hvori skjørtene (3) til innersekken (7) er festet. Innersekkens (7) innslag (1) er vist med en stiplet linje, dvs. at fig. 3 viser storsekken før den er fylt med massegods. Etter ifylling vil innersekkens (7) bunn få samme form som bunnen (5) til beholderen (9).

Ved foreliggende oppfinnelse har man fått en innersekk som er enkel å fremstille og som kan anvendes i flere typer flek-sible, lastbærende beholdere. Prinsippet med å utstyre innersekken med festeskjørt i dens lengderetning kan oppnås på flere måter uten å avvike fra den oppfinneriske idé. I praksis har man likevel funnet den her beskrevne utførelse mest hensiktsmessig.

Med storsekken ifølge oppfinnelsen har man fått en innersekk med nøyaktig posisjonering i den lastbærende beholder, og dette sikrer en rasjonell fylleoperasjon med jevn fordeling av massegodset i storsekken og maksimal utnyttelse av innersekkens volum. Innersekken blir heller ikke skadet under ifylling av massegods, og den skaper ingen problemer under tømmming. En storsekk ifølge oppfinnelsen kan dertil fremstilles på en mer rasjonell måte samtidig som man sikrer riktig posisjonering og permanent festing av innersekken.

En ytterligere fordel er at vann ikke så lett som med andre typer innersekker kan trenge inn i massegodset. Innersekkens øvre del er mest utsatt for inntrengning av vann, og når man nå kan ha bare en liten åpning og absolutt minimum av sveise-sømmer etter at den er fylt med massegods, fåes en uvanlig tett innersekk.

Claims (6)

1. Storsekk for transport og lagring av massegods, omfattende en ytre lastbærende beholder (9) med løftestropper (10) og minst én ifyllingsåpning (6) og en innersekk (7) dannet fra et slangeformet materiale, karakterisert ved at innersekken (7) består av et avkuttet, slangeformet materialstykke (8) der de to åpne ender er lukket ved sammenføyninger (2 <1> ) i avstand fra materialstykkets (8) ytterkanter (11) slik at det har feste-skjørt (3) utenfor sammenføyningene (2 <1> ) og at innersekken (7) er slik plassert i den ytre beholder (9) at sammenføyningene (2 <1> ) er parallelle med beholderens (9) vertikale akse og at innersekken (7) er festet til beholderen (9) med to sidesømmer (12), og at det i innersekken (7) er en åpning (4) for ifylling av massegods.

2. Storsekk ifølge krav 1, karakterisert ved at det i nedre del av innersekken (7) er innslag (1) som fortrinnsvis har en høyde på tilnærmet 1/4 av innersekkens (7) flatlagte bredde mellom sammen-føyningene ( 2 ' ) .

3. Storsekk ifølge krav 1, karakterisert ved at sammenføyningene (2') i innersekken (7) er avbrutte og overlappende således at overlappingen a utgjør 0 % < a <50 % av materialstykkets (8) totale lengde i siden.

4. Innersekk (7) for anvendelse i storsekk, karakterisert ved at innersekken (7) består av et på tvers avkuttet, slangeformet materialstykke (8) hvis åpne ender med langsgående sidekanter (11) er lukket med sammen-føyninger (2') i avstand fra materialstykkets (8) sidekanter (11) slik at det har festeskjørt (3) utenfor sammenføyningene (2') og at innersekken (7) i sin øvre del er utstyrt med en ifyllingsåpning (4).

5. Innersekk (7) ifølge krav 3, karakterisert ved at det i dens nedre del er innslag (1) som fortrinnsvis har en høyde på tilnærmet 1/4 av innersekkens (7) flatlagte bredde mellom sammenføyningene (2 <1> ).

6. Innersekk (7) ifølge krav 4, karakterisert ved at sammenføyningene (2 <1> ) i innersekkens sider er avbrutte og overlappende således at overlappingen a ugjør 0 % < a < 50 % av materialstykket (8) totale lengde i siden.