NO870033L - Storsekk og innersekk for storsekker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en storsekk, for transport og lagring av massegods, omfattende en ytre lastbærende beholder med løftestropper og minst én ifyllingsåpning, og en innersekk dannet fra et slangeformet materiale.

Oppfinnelsen omfatter også en spesiell innersekk for anvendelse i storsekker.

For de fleste typer massegods som storsekker anvendes for, har det vist seg å være mest praktisk og økonomisk å anvende en ytre lastbærende beholder og en innersekk hvis primære oppgave er å beskytte massegodset mot fuktighet og forurensninger. Videre kan innesluttet luft i innersekken forårsake stabilitetsproblem hvis beholderne stables under lagring.

Nevnte ustabilitet fremkommer når beholderne stables lagvis. De øvre beholderne vil således hvile på en luftpute i beholderne i laget under. Dette forårsaker en svømmende effekt som kan medføre at en større eller mindre del av de stablede beholderne velter. Slike beholdere stables som oftest 4-5 i høyden. Innesluttet luft i innersekkene vil da kunne bli meget farlig.

Selvsagt kan man la være å stable beholderne, men dette vil øke behovet for lagringsplass og gjøre sekkene dyrere.

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

Man har forsøkt å løse dette på flere måter. En måte har vært å suge ut luften fra innersekken etter fylling. En annen måte har vært å vibrere storsekken mens den fylles for å pakke innholdet tettere. Selv en kombinasjon av ovennevnte måter vil ikke løse stabilitetsproblemet, når storsekkene stables, da det alltid vil være noe innesluttet luft i innersekken, hvilket kan danne en luftpute.

Perforering av innersekken eller veggmaterialet er kjent fra produksjonen av 50 kg sekker for å få en stabil palle med 50 kg sekker. Innesluttet luft i sekkene vil ventileres ut gjennom perforeringen når sekkene stables på hverandre. 50 kg sekker på pall dekkes alltid med en plasthette for å unngå inntrengning av vann gjennom perforeringen i innersekken eller veggmaterialet.

Når innersekken i en storsekk (FIBC) perforeres, elimineres ustabiliteten av sekkene i sekkestabelen ved lagring, men dette igjen vil kreve at storsekkene dekkes til for å unngå vanninntrengning. Således vil løsning av et problem føre til at et annet problem oppstår.

En korrekt plassering av innersekken inne i storsekken er viktig for å begrense mengden av innesluttet luft i innersekken. I praksis har det imidlertid vist seg at under fyllingen av massegods i storsekken oppstår det problemer med innersekken, selv om denne opprinnelig ble plassert korrekt i den lastbærende yttersekken. Innersekken kan forskyve seg og danne rynker. Dette medfører at sekkene blir skjeve og at det dannes luftlommer i disse, hvilke ikke fylles med materiale under fyllingen. Etter at innersekken er gjensnørt, kan massegodset komme inn i luftlommene og luften samles til toppen av beholderen.

Festing av innersekken i storsekken med dobbeltsidig tape vil begrense men ikke løse problemet med forskyvning og rynking av innersekken. Hvis tapen er av dårlig kvalitet kan den løsne, og hvis den er av bedre kvalitet kan den rive istykker innersekken.

Forskjellige metoder har vært foreslått for å feste inner-

sekken til den ytre beholderen, da det har vært vanskelig å

oppnå en sentrert stabil og korrekt plassering av innersekken under produksjonen av storsekken. En praktisk løsning av dette problem er vist i søkerens norske patent nr. 153.250 tilsvarende EPO-søknad nr. 84.113.352.0.

Norsk patentsøknad nr. 85.2476 søker a unngå ødeleggelse av

■fi/bøfc? iinnersekken i storsekken ved en spesiell fremgangsmåte for '£6 Jsikring av innersekken til den lastbærende yttersekken, hvor innersekken er utstyrt med festeskjørt for festing av inner-

sekken til den ytre lastbærende beholderen. Skjørtene som sådanne er integrale forlengelser av innersekkens sider og dannes ved å utstyre innersekken med sammenføyninger eller sømmer i avstand fra ytterkanten av innersekken.

Da den videre tanke har vært å lage en innersekk som er full-

stendig vanntett og hvor overskuddsluften kan utluftes, vil det sees av foreslåtte løsning i ovennevnte siterte patent-

søknad at denne ikke vil løse stabilitetsproblemene for-

årsaket av luftputen dannet av den innestengte luften når storsekkene stables på hverandre.

På tross av alle forsøk på å løse de problemer som anvendelse

av innersekk medfører, har det i praksis vist seg at de kjente løsninger ikke har vært tilfredsstillende og i beste fall bare har løst noen av de ovenfor omtalte problemer.

Formålet med foreliggende oppfinnelse var å komme frem til en storsekk med en innersekk som allerede under storsekkens produksjon kunne anordnes slik i den lastbærende beholder at man ved ifylling av massegods fikk jevn fordeling av massegodset. Videre at innersekken skulle kunne fylles til maksimal utnyttelse av innersekkens volum og at innersekken ikke skulle skape problemer under storsekkens tømming, samt at luften inne i sekken lett skulle slippe ut av denne og at forurensning med vann skulle unngås.

Et ytterligere formål var å komme frem til en type innersekk som kunne anvendes i forskjellige typer lastbærende beholdere og hvilke er lette å ventilere.

Etter gjennomgang av forannevnte kjente løsninger samt vurdering av forskjellige typer innersekker, fant oppfinnerne at de ville satse på å gå ut fra den mest vanlige type innersekk ved utviklingen av nye løsninger på problemet.

Innersekken fremstilles vanligvis fra plastfolie som poly-etylen, og den kan leveres som kontinuerlige slanger kuttet på tvers, eller fra en ombrettet plastfolie hvor minst to av sidene er sveiset, eller fra minst to like plastfolieark i det minste sveiset på tre sider for dannelse av innersekken. Nevnte stykke av det rørformede materialet dannet etter sveising av sidene, vil i det følgende beskrives som det slangeformede materia1stykket.

Oppfinnerne fant da at de kunne lage en innersekk som passet til formålet. Det kunne lages fra et slangeformet materialstykke hvor de to åpningene kunne lukkes for eksempel ved en sveisesøm hvilken ble plassert noen få centimeter innenfor ytterkanten av materialstykket. Ved denne fremgangsmåten fikk man en festeanordning i hele innersekkens lengde og som var en integrert del av den. Festeanordningene eller feste-skjørtene som derved ble dannet, kunne så festes i side- sømmene i den lastbærende beholderen. Man fikk nå en innersekk med helt lukket topp, og det måtte derfor lages en ifyllingsåpning hvor åpningens størrelse kunne velges etter ønske. I innersekkens bunn fant man det dertil mest praktisk å lage et innslag som fortrinnsvis hadde en høyde på tilnærmet 1/4 av innersekkens flatlagte effektive bredde, dvs. mellom forannevnte langsgående sveiser.

De langsgående sveiser kan anordnes som en sveisesøm fra bunn til topp i innersekkens sider eller f.eks. som to parallelle sveisesømmer i avstand fra hverandre. Ved en slik anordning av sveisesømmene viser det seg imidlertid at luften i innersekken hindres i å komme ut av denne under fyllingen og under lagringen. Dette er uheldig. Nå viser deg seg at man kan unngå ventilasjonsproblemet av innersekken, men med samtidig bibehold av innersekkens tetthetsegenskaper ved å gjøre sveisesømmene avbrutte og overlappende således at den ytre og nedadløpende sveisesømmen føres fra toppen av innersekken og forbi den indre og oppadløpende sveisesømmen således at overlappingen a kan variere fra a > 0 til den fulle lengde av innersekken.

På denne måten kunne luften inne i innersekken slippe ut mellom de to overlappende sveisesømmene samtidig som disse ved sekkens lagring hindret vann i å trenge inn i innersekken utenfra.

Oppfinnelsen og dens omfang vil bli nærmere forklart under omtale av figurene. Fig. 1 viser et slangeformet emne for fremstilling av innersekker.

Fig. 2 viser innersekken ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3a og

Fig. 3b viser en annen utførelse av innersekken med avbrutte sveisesømmer i lengderetningen i henhold til oppfinnelsen . Fig. 4 viser storsekken med innersekk og den lastbærende

yttersekken.

Fig. 1 viser et slangeformet emne som er kuttet på tvers for dannelse av et antall materialstykker (8) hvorfra det lages innersekker. Figuren viser også de parallelle sveisesømmene (2) innsveiset overlappende på en slik måte at de tillater luft å slippe ut, men samtidig hindrer vann fra å trenge inn i sekken. Denne ventilasjonsanordningen betegnes som en utluftningsåpning (13) mellom den indre og ytre sveisesømmen (2). Figur 1 viser også at utluftningsåpningen i de overlappende sveisesømmene (2) kan plasseres høyt opp på siden eller lavere. Det beste ville imidlertid være å plassere utluftingsåpningen (13) så høyt opp på innersekken som mulig på grunn av det lavere trykk mot sveisesømmene der.

Lengden (a) av de overlappende sveisesømmene kan variere.

Nevnte innersekk kan også lages av et foldet eller av to like formede plastfolier som sveises sammen til en innersekk og således danner det slangeformede materialstykket.

Fig. 2 viser en innersekk laget av et materialstykke (8) i henhold til oppfinnelsen, med en sveisesøm (2) som lukker materialstykkets (8) to åpne ender og danner feste-skjørtene (3) mellom sveisesømmene (2) og ytterkantene (11) til materialstykket (8). Figuren viser en sparing (4) i den øvre del av innersekken som kan utføres på flere måter og plasseres etter behov i den øvre del av innersekken under dannelse av ifyllingsåpningen (4). I nedre del av inner sekken (7) er et innslag (1) som gjør at innersekken (7) får en tilnærmet firkantet bunn når den fylles med massegods. Lufteåpningen (13) er vist plassert i den øvre del av innersekken. Oppfinnelsen begrenses ikke til innersekker med innslag i bunnen.

Fig. 3a viser et snitt av det flatlagte slangeformede materialstykket (8) med to åpne sidekanter (11) og to overlappende parallelle sveisesømmer (2) i avstand fra side-kantene (11) vist som stiplet linje langs det slangeformede materialstykket. Materialet mellom sveisesømmen (2) og sidekanten (11) danner et materialstykke for sømformål eller et festeskjørt (3) for festing av innersekken til den lastbærende beholderen. Figuren viser også en sveisesøm i bunnen (15) tvers over sveisesømmene i sidene (2) for lukking av innersekken. Innersekken får dermed en helt åpen ende (12) som kan fungere som en ifyllingsåpning motsatt til bunnsveisen (15), eller den kan ha en sveisesøm (16) med sparing (4) som vist i fig. 3b. Materialstykket (8) dannende innersekken (7) kan brettes langs siden (12). Deretter lukkes materialstykket (8) på alle sider. Hvis innersekken skal åpnes er det nødvendig å lage et innsnitt som vist i fig. 3b. Fig. 3b viser en innersekk laget at et slangeformet materiale sveiset diskontinuerlig i lengderetningen i henhold til oppfinnelsen med sammenføyningene eller sveisesømmene (2) i sidene og i avstand fra innersekkens sidefolder (14) med festeskjørtet mellom sveisesømmen (2) og sidefolden (14). Lufteåpningen (13) i sveisesømmene (2) er ikke vist, men korresponderer med lufteåpningen (13) vist i fig. 2. Sidefolden i festeskjørtet (3) vil hindre utluftingen. I dette spesielle tilfellet må folden utenfor sveisesømmene (2) åpnes, f.eks. ved å lage et innsnitt i samme for utlufting av den innestengte luften. Alternativt går sveisesømmene (15 og/eller 16) bare frem til sveisesømmene (2).

På tvers av sidesveisene (2) er det en bunnsveis (15) og en toppsveis (16) for lukking av innersekken. I den øvre del av innersekken er det også en utsparing (4) som kan formes på forskjellige måter og plasseres etter behov. Utsparingen i innersekken danner ifyllingsåpningen (4).

Fig. 4 viser en storsekk i henhold til oppfinnelsen med den lastbærende beholderen (9) og løftestroppen(e) (10). Åpningene (6) kan benyttes som ifyllingsåpninger, da den øvre delen av innersekken (7) med åpningen (4) kan trekkes ut her ved ifylling med massegodset.

Beholderen (9) kan være fremstilt av et flatlagt materialstykke som er sammenfoldet og sammenføyd med sidesømmer (12) i sidene (17), hvori festeskjørtene (3) til innersekken (7) er festet. Innersekkens (7) innslag (1) er vist med to stip-lete linjer i innersekkens bunn, dvs. at fig. 4 viser storsekken før den er fylt med massegods. Etter ifylling vil innersekkens (7) bunn få samme form som bunnen (5) til beholderen (9).

Ved foreliggende oppfinnelse har man fått en innersekk som kan anvendes i flere typer fleksible, lastbærende beholdere. Prinsippet med å utstyre innersekken med lufteåpninger (13) i sveisesømmene kan oppnås på flere måter uten å avvike fra den oppfinneriske idé. I praksis har man likevel funnet den her beskrevne utførelse mest hensiktsmessig.

Som beskrevet ovenfor må man påse at lufteåpningen (13) mellom de to sveisede sammenføyningene (2) fremstilles slik at avstanden mellom den langsgående sammenføyningen (2) og ytterkantene (11, 14) har tilstrekkelig bredde (3) for å kunne bli festet til den ytre beholderens sidesømmer, eller i beholdere uten sidesømmer kan avstanden reduseres til null. I sistnevnte tilfelle må innersekken fremstilles på kjent måte som f.eks. vist i NO 153.250.

Med storsekken ifølge oppfinnelsen har man fått en innersekk med nøyaktig posisjonering i den lastbærende beholder, og dette sikrer en rasjonell fylleoperasjon med jevn fordeling av massegodset i storsekken og maksimal utnyttelse av innersekkens volum. Innersekken blir heller ikke skadet under ifylling av massegods, og den skaper ingen problemer under tømming. En storsekk ifølge oppfinnelsen kan dertil fremstilles på en mer rasjonell måte samtidig som man sikrer rik-tig posisjonering og permanent festing av innersekken og en utmerket ventilasjon av storsekken når den stables.

En ytterligere fordel er at vann ikke så lett som med andre typer innersekker kan trenge inn i massegodset. Innersekkens øvre del er mest utsatt for inntrengning av vann. I henhold til oppfinnelsen fås en uvanlig tett innersekk på grunn av at bare en liten lufteåpning er formet i sveisesømmen.

Claims (8)

1. Storsekk for transport og lagring av massegods, omfattende en ytre lastbærende beholder (9) med løfte-stropp(er) (10) og minst én ifyllingsåpning (6) og en innersekk (7) dannet fra et slangeformet materiale,karakterisert vedat innersekken (7) består av et avkuttet, slangeformet materialstykke (8) med langsgående sammen-føyninger (2) i avstand fra det slangeformede materialstykkets (8) ytterkanter (11, 14) og at innersekken (7) er slik plassert i den ytre beholder (9) at sammenføyningene (2) er parallelle med beholderens (9) vertikale akse og at sammen-føyningslinjene (2) i innersekken (7) er avbrutte og overlappende over en avstand (a) og således danner lufteåpninge^ré/ (13).

2. Storsekk ifølge krav 1, karakterisert vedat overrlappingen (a) utgjør 0 % < a < 50 % av det slangeformede materialstykkets (8) totale lengde i siden. (e/tery

3. Storsekk ifølge krav^nel l/-2, karakterisert vedat den nedre del av innersekken (7) har et innslag (1) som fortrinnsvis har en høyde tilnærmet 1/4 av innersekkens (7) flatlagte bredde mellom sammen-føyningene (2).

4. Storsekk ifølge-kravene 1-3, karakterisert vedat avstanden mellom de langsgående sammenføyningene (2) og ytterkanten (11, 14) har en tilstrekkelig bredde (3) for festing av denne i den ytre beholders sidesømmer.

5. Innersekk (7) for anvendelse i storsekk ifølge kraveneVl-4, karakterisert vedat innersekken (7) består av et slangeformet materialstykke (8) hvis åpne eller lukkede ender med langsgående sidekanter (11, 14) henholdsvis er lukket med sammenføyninger (2) i avstand fra materialstykkets (8) sidekanter (11, 14) slik at sammen-føyningene (2) i innersekken (7) er avbrutte og overlappende over en avstand (a) og således danner lufte-åpningene (13).

6. Innersekk (7) ifølge krav 5, karakterisert vedat overlappingen (a) utgjør 0 % < a < 50 % av materialstykkets (8) totale lengde i siden.

7. Innersekk (7) ifølgeYkravene 5-6,karakterisert vedat det i dens nedre del er et innslag (1) som har en høyde på inntil 1/4 av innersekkens (7) flatlagte bredde mellom sammenføyningene (2).

8. Innersekk (7) ifølgeY^ravene 5-7,karakterisert vedat avstanden mellom den langsgående sammenføyningen (2) og sidekanten (11, 14) har en tilstrekkelig bredde (3) for festing av denne i den ytre beholders sidesømmer.