NO161305B - Storsekk med lukkeanordning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører storsekker som benyttes til lagring og transport av massegods i partikkel-, pulver-

eller pastaform. En slik storsekk består i det minste av én løftestropp, én sideveggutforming dannet i det minste av ett stykke av bøyelig, vevd materiale og en bunnkonstruksjon, samt en innersekk av ugjennomtrengelig materiale.

Slike storsekker blir vanligvis fremstilt fra i det minste ett stykke vevd materiale, spesielt vevd polypropylen eller et annet hensiktsmessig syntetisk materiale, og det forut-settes at den kan inneholde laster på 500 kg eller mer med en betydelig sikkerhetsmargin.

Det er kjent flere forskjellige forslag til utformingen av konstruksjonen av slike sekker. Typiske fellestrekk er: - en sideveggkonstruksjon satt sammen av ett eller flere materialstykker av vevd stoff sammensydd slik at det dannes et rør eller fremstilt av et rørformet materialstykke, hvorved sidesømmer elimineres - en bunnkonstruksjon som lukker den nedre, åpne enden av sideveggkonstruksjonen - løftestropper ved øvre ende av sideveggkonstruksjonen som har evne til å oppta belastningen når løftestroppen er i inngrep med en passende løftemekanisme slik som kroker eller tinner i gaflene på en gaffeltruck - og ofte en lukkeinnretning ved den øvre ende av side-veggkonstruks jonen i form av et lokk av bøyelig materiale, sydd til en øvre omkrets av veggstrukturen. Lokket kan være utstyrt med en fylletrakt av bøydelig materiale.

- en ugjennomtrengelig indre foring eller et hylster inne

i yttersekken som beskytter innholdet fra å ødelegges, f.eks. ved vanninntrengning, støv e.l.

Innersekken eller foringen er vanligvis i form av en sylinderlengde av polyetylen eller et annet ugjennomtrengelig plastmateriale. Ved beholderens utmatningsende er innersekken enten lukket ved sveising eller lagt løst inne i sidevegg-konstruks jonen og/eller lukket sammen med en utmatningstrakt i bunnkonstruks jonen.

På fyllesiden er innersekken enten helt åpen eller forhånds-sveiset slik at det dannes en avgrenset fylleåpning, og denne enden av innersekken kan være ført gjennom en fylleåpning i den ytre sekk eller beholder og kan være forseglet ved sveising, sammenknytning etc. etter at beholderen er fylt.

I de senere år er ekstruderingsteknikker (koekstrudering)

og polymerer (LLDPE) blitt forbedret. Dagens innersekker er derfor for praktiske formål fullstendig uten mikrohuller, som sammen med de forbedrede metoder for å lukke innersekkene forårsaker alvorlige problemer under håndtering og transport av massegods i en storsekk: Idet massegodset føres inn i storsekkene vil materialet være i "løs" tilstand, dvs. det vil inneholde større eller mindre mengder av innesluttet luft som fyller opp mellomrommene mellom enkeltkornene eller granulene. Storsekker blir like ofte lagret ute som inne, og vanlig praksis er å lukke innersekkene før storsekkene forlater pakkestasjonen. Under den

etterfølgende håndtering vil materialet bli sammentrykket, og innesluttet luft vil unnslippe mot toppen

Når sekken blir oppstablet for lagring eller transport,

blir materialet i beholderne ytterligere sammentrykket, og herunder blir ytterligere luft frigitt. Resultatet blir dannelsen av en luftpute innenfor den lufttette foring. Den øvre beholder vil herunder "flyte" på luftputen i den nedre beholder, hvorved hele stabelen av sekker blir ustabil. For maksimal utnyttelse av lagringsarealet er det vanlig å stable slike sekker til fem stabelhøyder. Ustabilitet i disse stablene forårsaket av ovennevnte luftpute skaper farlige situasjoner fordi sekkene på de øvre sjikt lett vil velte.

Et ytterligere problem med de forbedrede lufttette innersekkene er at disse brister når de stables. Det er spesielt innersekkene ved bunnen av stabelen som er utsatt for å briste, og noen ganger vil dette føre til at store deler av stabelen faller sammen. Når lasting skjer i skipslasterom, kan storsekkene stables opptil 12 ganger i høyden, og samt-lige helt lufttette innersekker i bunnlagene vil briste.

Slike sprengte innersekker har også en ytterligere ulempe, idet de ikke gir noen beskyttelse mot forurensning når de lagres ute.

For å unngå dannelse av luftputer i indre foringer eller innersekker i denne type storsekker har oppfinnerne prøvd ut et stort antall alternative løsninger slik som: - å evakuere innesluttet luft ved fyllestasjonen før innersekken lukkes. Dessverre blir for store luftmengder fremdeles frigitt når materialet sammentrykkes ved etterfølg-ende håndtering og oppstabling av sekkene.

å kompaktere materialet under vibrasjon ved fyllestasjonen. Denne metode virket godt for noen produkter, spesielt når dette ble kombinert med evakuering av frigitt luft før lukking av innersekken. Imidlertid er det utstyr som kreves kostbart, og hvert produkt har sin egen bestemte vibrasjonsfrekvens for å oppnå sammen-pressing, og feilaktig valg av frekvens vil kunne føre til luftdannelser i produktet, spesielt i fine pulvere, som ofte blir fluidisert når de fylles i beholdere.

Et annet problem som er forbundet med bruken av innersekker, oppstår når beholderne blir tømt. Når beholdernes innhold utmates, vil produktet innenfor danne en form for trakt. Hvis innersekkens øvre del eller topp er lagt løst oppå produktet, vil innersekken bli trukket nedover av produktet og inn i trakten og blokkere utmatningsåpningen. For å unngå dette problem under utmatning er innersekkenes topp ofte festet til toppen av selve storsekken, samtidig som fylleåpningen blir lukket eller i det minste like før storsekken skal tømmes.

Storsekker med ett-punkts løftestropper er spesielt elast-iske, og vertikale deformasjoner på fra 5-15 cm opptrer normalt som en følge av de kombinerte statiske og dynamiske belastninger under håndtering. Hvis innersekkens topp er festet til toppen av selve storsekkene, kan førstnevnte lett rives i stykker under disse deformasjoner. Det er derfor åpenbart at det er en bedre løsning å la innersekkens topp ligge løst innenfor selve storsekken og å feste den umiddel-bart før tømming.

På alle typer storsekker som ikke har et lokk ved toppen, har begge alternativer imidlertid den ulempe at toppen av innersekkene ofte vil bli ødelagt av løftemekanismene når disse skyves inn under løftestroppene.

Oppfinnelsen ifølge søkernes EPO-patentsøknad nr. 87100142.6 tillater både innesluttet luft å unnslippe under oppstabling og forhindrer innersekken i å blokkere utmatingsåpningen. Fremstillingen av en slik innersekk, med overlappende side-sømmer eller sveiser som danner kanaler for avlufting av innestengt luft og med sideskjørt festet til sidesømmene i veggkonstruksjonen, er imidlertid komplisert og kostbar. Innersekken må plasseres på innsiden av veggkonstruksjonen før sideveggsømmene sys, og det må oppvises stor nøyaktighet for å unngå at de deler av innersekken som ligger innenfor sidesveisesømmene kommer inn i sømområdet.

Ovenfor nevnte patentsøknad løser ikke problemet med at løfteredskapene kan ødelegge innersekken. Den er heller ikke anvendelig for storsekker uten sidesømmer i veggene, og den representerer i tillegg en fordyrende løsning. Anvendelsen av slike sekker er derfor begrenset.

Det er et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å til-veiebringe en billigere metode for å avlufte innestengt luft i innersekkene i storsekker av ulik utforming og derved tillate stabil oppstabling i store høyder bestående av flere lag.

Et annet formål var å finne midler for å feste innersekken til yttersekken for å forhindre at innersekken blir trukket nedover av produktvekten og blokkerer utmatningsåpningen ved tømming av sekkene.

Enda et formål var å utforme nevnte festeinnretning slik at det ikke ble overført noen påkjenning fra den ytre løfte-stropp til innersekken under vanlig håndtering av storsekkene.

Et ytterligere formål var å utvikle innretninger for å forhindre ødeleggelse av innersekkene når løftestroppene i storsekker med åpen topp blir betjent av hensiktsmessige løfte-mekanismer, slik som tinnene i gaffeltrucker, kroker o.l. Idet tidligere kjente løsninger som anvendte kompliserte innersekk-konstruksjoner har hatt begrenset suksess, fant oppfinnerne at deres løsning skulle baseres på bruk av enkle innersekk-konstruksjoner og istedet å utvikle modifikasjoner i de ulike sideveggutforminger for å oppnå oppfinnelsens formål.

Under en første utprøvning ble toppen av innersekken helt enkelt skjøvet ned mellom innersekken og sideveggen. Derved vil selve innholdet i sekken lukke fylleåpningen på grunn av det trykk det utøver på sideveggene, og innestengt luft ble tillatt å unnslippe under oppstabling på grunn av overtrykk inne i innersekken. Denne enkle forseglingsanordning fungerte meget godt.

Utførte tester viste at innholdet i storsekker som var fylt med Portland sement hadde sin opprinnelige kvalitet etter mer enn 2 års utildekket lagring utendørs i Sør-Norge.

Selv om det var enkelt å plassere innersekkåpningen når beholderen var fylt med fluidisert materiale, var jobben heller vanskelig og tungvint når den var fylt med kornformede produkter. Videre arbeidet innersekkens topp seg oppover mot storsekkens overside under håndteringen, og herved ble fylleåpningen til slutt eksponert.

Oppfinnerne orienterte seg nå mot en løsning for å feste innersidens topp i en fiksert posisjon. Det var en oppgave som ikke lot seg løse inntil man fant frem til idéen med å trekke innersekken ut gjennom en langsgående slits i beholder veggen nedenfor innholdets fyllehøyde. Bruk av et rør fremstilt av samme materiale som yttersekken ga fullgod beskyttelse for den del av innersekken som befant seg på utsiden av sideveggen slik at denne ikke ble ødelagt under videre håndtering.

Røret ble festet til veggkonstruksjonen med sømmer og toppen av innersekken trukket ut gjennom dette rør. Innersekkåpningen og den frie ende av røret ble deretter knyttet sammen med snøre. Foldene vil herunder danne kanaler som tillater luft å unnslippe, men som forhindrer forurensning eller skade på det produkt som befinner seg inne i sekken.

Da det var heller brysomt å trekke innersekken ut gjennom røret når beholderen var fylt med kornformet produkt, ble slitsen med gjennomgående rør løftet til nivå med fyllehøyden.

For å unngå at røret forårsaket forstyrrelser under håndteringen var det nødvendig å feste enden til sideveggen, f.eks. med lim. Den enkleste metode var imidlertid å forbinde snøret som ble benyttet for å knytte sammen røret og innersekken til sideveggen i en viss avstand under slitsen.

Denne løsning viste seg å være vellykket da slitsen, som var på nivå med fyllehøyden, ikke revnet fordi det ikke fantes noen strekkpåkjenninger i dette området selv under oppstabling. Innersekken foldet seg pent over innholdet i retning fra løftestroppene når toppen ble trukket ut gjennom røret. Da innersekken kan bevege seg i slitsen gjennom sideveggen, blir det ikke overført noen strekkpåkjenning til innersekken under håndtering. Da innersekkens topp blir holdt i nivå med fyllehøyden under tømming, vil innersekken ikke bli trukket nedover og blokkerer ikke utmatningsåpningen når storsekken tømmes.

I en annen foretrukket utførelsesform blir sidesømmen avsluttet på nivå med fyllehøyden og både materialbeskyttelsesstykket, fortrinnsvis i form av et rør, og snøret blir festet til sideveggen i tilknytning til sidesømmen.

Omfanget av og de karakteriserende kjennetegn ved oppfinnelsen er definert i de medfølgende patentkrav.

For at oppfinnelsen skal forstås bedre vil fremstillingen bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av et utførelseseksempel under henvisning til de medfølgende tegninger. Fig. 1 viser den øvre del av en storsekk med integrerte løftestropper og med materialbeskyttelsesstykket vist på fig. 2a innsatt. Fig. 2a+b viser to foretrukne sammenfoldinger av materialbeskyttelsesstykket . Fig. 2c viser en alternativ utforming av materialbeskyttelsesstykket .

Fig. 3 viser en komplett anordning ifølge fig. 1.

Fig. 4 viser i perspektiv et oppriss av en fylt storsekk med integrerte løftestropper og en innersekk som er blitt lukket i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 5 viser i perspektiv et oppriss av en fylt storsekk med åpen topp med fire løftestropper og en innersekk som er lukket i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 viser et flatt stykke av bøyelig, vevd materiale 1 som er blitt brettet langs sin tverrgående midtlinje og festet

langs kantene ved sømmer 2 og 3 for dannelse av et rør med en lukket øvre ende som danner en løftestropp 4 og en åpen nedre ende som kan lukkes med en hensiktsmessig bunnkonstruksjon på kjent måte.

Sømmen 2 stoppes i en avstand fra toppen av løftestroppen, hvorved det dannes en åpning 5 for innføring av passende løftemekanismer. Sømmen 3 som forbinder de to andre kanter, stoppes i en større avstand fra toppen av løftestroppene 4, idet enden av sømmen 3 plasseres ved det som senere blir fyllenivået når storsekken er fylt, hvorved det dannes en større åpning 6.

Det bøyelige materialstykket 7 i fig. 2a blir brettet langs sin midtlinje til U-form og innført i åpningen 6 i en vinkel med de frie kanter 8 beroende ved toppen av sømmen 3. Stykket 7 blir deretter forbundet med stykket 1 med forbindelses-sømmen 9 anordnet som vist på fig. 3. Denne søm 9 starter ved omtrent samme avstand fra toppen av løftestroppen 4 som sømmen 2 og forbinder kantene av stykket 1, og endrer åpningen 6 til 6", av omtrent samme størrelse som åpningen 5. Sømmen 9 på fig. 3 blir deretter fortsatt forlenget under

en vinkel og lukker den øvre ende av stykket 7, hvorved det dannes en åpning 11 i sideveggen mellom sømmene 3 og 9, gjennom hvilken åpning man kan trekke ut toppen av innersekken 13.

Fig. 4 viser toppen av innersekken 13 når den er foldet og presset sammen og med stykket 7 omviklet og avbundet med snøre 10, idet begge er forbundet med yttersiden av sideveggen. Snøret 10 er blitt festet til sideveggen, f.eks.

med forbindelsessømmen 3, slik som vist på fig. 3.

Toppen av storsekken på fig. 4 er avsluttet med beskyttelses-hylse 12 som fordanner løftestroppen 4 og tydelig definerer åpningene 5 og 6', som benyttes når løftestroppen blir påkjent av hensiktsmessig løfteutstyr.

Materialbeskyttelsesstykket 7, som benyttes til å beskytte innersekken på utsiden av sideveggen, kan ha flere ulike ut-forminger. Det kan fremstilles av rørformet stoff eller sys sammen slik at det dannes et rør eller deler av et rør som vist på fig. 2c, og det kan ha en øvre lukket ende. Videre kan det være forbundet med sideveggen ved hjelp av hensiktsmessige midler slik som lim, plastsmelte e.l.

I utførelseseksemplet ovenfor er anordningen ifølge oppfinnelsen tilpasset sideveggstrukturen i tilknytning til en sidesøm i denne, men det vil være åpenbart at oppfinnelsen kan anvendes hvorsomhelst i sideveggstrukturen ved det nivå som omtrentlig tilsvarer materialets fyllehøyde.

En foretrukket alternativ utførelsesform er vist på fig. 5. En langsgående slits 16 som tilsvarer gapet 11 mellom de to sømmer 3 og 9 på fig. 3 er skåret inn i sideveggen i nærheten av materialets fyllehøyde. Materialstykket 7, som nå er foldet for dannelse av "C" slik som vist på fig. 2b blir deretter forbundet med sideveggen, idet dets to kanter 8 danner en langsgående åpning 15 og er innrettet på linje med slitsen 16 ved hjelp av hensiktsmessige festeinnretninger, f.eks. en tverrgående søm 14 som vist på fig. 5 og som lukker dens øvre åpne ende samtidig.

Hvis materialstykket 7 er rørformet, må det kuttes en slits på omtrent samme størrelse som slitsen 16 i sideveggen, i materialstykkets vegg, og begge slitser innrettes i forhold til hverandre før materialstykket 7 blir forbundet med sideveggen.

Alternativt kan materialstykket 7 på fig. 2c som nå er foldet som 7 på fig. 2b, trekkes gjennom slitsen 16 og forbindes med innsiden av sideveggen.

Snøret 10 er festet til sideveggen under slitsen 16.

For å lukke beholderen blir toppen av innersekken 13 trukket ut gjennom slitsen 16 på fig. 5 inn i materialbeskyttelsesstykket 7, deretter brettet eller presset sammen og stykket 7 viklet rundt og avbundet med snøre 10 som forbinder begge til utsiden av sideveggen.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det oppnådd på en billig og enkel måte å avlufte innesluttet luft i bøyelige storsekker av ulik design og utforming og omfattende en innersekk av ugjennomtrengelig materiale. Følgelig blir dannelsen av luftputer innenfor disse innersekker forhindret. Oppfinnelsen tillater anvendelse av konvensjonelle innersekk-utforminger og innvirker ikke på fylleoperasjonen for sekkene. Lukkingen av innersekkene er forenklet og operatøren behøver bare å trekke toppen av innersekken med fylleåpningen ut gjennom sideveggen og avbinde denne sammen med beskytt-elsesanordningen.

Som en følge av dette vil innholdet i sekkene bli beskyttet mot forurensning og ødeleggelse, men vil fremdeles tillate at luft unnslipper gjennom lukningen. Slike modifiserte beholdere kan stables i et stort antall lag. Disse beholder sin stabilitet, noe som er en vesentlig forutsetning for å forhindre ulykker. Idet den innesluttede luft kan unnslippe, vil innersekkene ikke briste etter at de er oppstablet.

En annen fordel med den foreliggende oppfinnelse er at toppen av innersekken er positivt adskilt fra åpningene av løftestroppene og er mindre utsatt for ødeleggelse når disse blir påkjent av løfteinnretningene.

En vesentlig fordel som oppnås ved den foreliggende oppfinnelse er at innersekken er festet til sideveggstrukturen uten at det overføres strekkpåkjenning fra sideveggen til innersekken. Denne festing av innersekken til den ytre beholder vil forenkle tømmeoperasjonene og eliminere behovet for å fiksere innersekken før beholderne blir tømt, og innersekkene vil ikke lenger blokkere utmatningsåpningen.

Claims (4)

1. Storsekk omfattende i det minste én løftestropp (4) , en sidevegg dannet fra i det minste ett stykke av bøyelig vevd stoff (1) og en bunnkonstruksjon, samt en innersekk (13) av ugjennomtrengelig materiale, karakterisert ved at sideveggen er utformet med en åpning (11,16) omtrent ved nivået for fyllingshøyden av materialet og hvor åpningen (11,16) er tildekket av et stykke bøyelig materiale (7) av hensiktsmessig form og at materialstykket (7) er festet til sideveggen eller at stykket (7) er ført gjennom åpningen (11,16) og festet til innsiden eller til utsiden av sideveggen slik at innersekkens (13) topp kan trekkes ut gjennom åpningen (11,16) og blir beskyttet av materialstykket (7).

2. Storsekk ifølge krav 1, karakterisert ved at materialstykket (7) i det minste langs en del av sin lengde er rørformet.

3. Storsekk ifølge ett av kravene 1-2, karakterisert ved at materialstykket (7) er foldet for dannelse av en "U" eller en "C".

4. Storsekk ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at innersekken (13) og det beskyttende materialstykket (7) kan forankres ved hjelp av en festeinnretning (10) anordnet i sideveggen under åpningen (11,16).