NO854489L - Rensemiddel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et rensemiddel, spesielt ment for vasking av hender, en fremgangsmåte for fremstilling av rensemidlet samt en fremgangsmåte for vasking av hender ved bruk av et slikt rensemiddel.

Oppfinneren har postulert at den prinsipielle overførings-måte for bakterier og virus mellom mennesker er ved auto-inokulering, dvs. at bakterier, virus og andre sykdoms-forårsakende vektorer fanges opp på fingrene eller andre deler av hånden og føres så inn i kroppen ved berøring av øyne, munn, nese, ører og andre kroppsåpninger og ved overflateoppskraping av huden. Studier utført i denne forbindelse av oppfinneren og andre antyder at hyppigheten av infeksjon via luftbårne vektorer er relativt lav.

Det er erkjent av foreliggende oppfinner at fingertuppene og spesielt området under fingertuppene, dvs. subungualarealet, er en ideell omgivelse for overlevelse av patogene vektorer. Disse områder viser tilstander med varme, fuktighet, blodstrøm, pulsresonans og kontakt med spytt og slim som er gunstig for overlevelse av mikroorganismer. I tillegg kan substrater slik som keratin hvortil mange bakterier og virus bindes elektrostatisk eller på annen måte også tilstede på fingertuppene som tillater at mikroorganismen motstår fjerning av overflatevasking.

Det antas at i det minste enkelte bakterier, virus og fungi kan avføle omgivelsen de befinner seg i og modifisere sin egen kjemi for å øke ineffektiviteten i den erkjente omgivelse. Således antas det at slike organismer når de avsetter seg i fingertupparealet der det vaskulære nettverk i hånden er konsentrert og der huden i det minste i det subunguale areal er meget tynt, er istand til å erkjenne den kjemiske mekanisme hos verten og preparere seg selv for å infisere denne vert når de innføres til en egnet del av vertens kropp.

Det vil også erkjennes at den akkumulering av cellulært debris fra andre dyr slik som hunder, katter o.l., i tillegg til infeksiøse stoffer tatt opp fra andre kilder kan opptre i det subunguale areale på hendene. Disse kan også være infeksjonskilder for verten.

Foreliggende oppfinner har merket seg at både hos voksne og barn er det en sterk tendens til å berøre øynene, nasalområde, munnen og ørene såvel som å komme i kontakt med genitalia og eventuelt anus. Fingerneglene forårsaker også å kommer i kontakt med mindre og større hudbrudd. Slike patogene organismer og stoffer som befinner seg på fingertupparealet hos en vert har alle muligheter til å overføres til denne vertskropp. Hvis slik det er postulert infeksiøse organismer befinner seg under fingerneglene, har disponert seg selv på forhånd for infeksjon fra verten, vil det være klart at graden av selvinfeks jon, dvs. auto-inokulering, vil være høy. Fingertuppene vil også representere en kilde for reinfeksjon slik at etter behandling med antibiotika kan en vert reinfiseres fra fingertuppene der den patogene organis-me har overlevd vertens antibiotiske behandling.

Denne cyklus av infeksjon og reinfeksjon fra fingertuppene kan kun brytes ved å rense fingertupparealet tilstrekkelig til å redusere populasjonen av bakterier, virus og andre patogene elementer som residerer der, og/eller ved å endre den fysikalske og kjemiske omgivelse i dette areal slik at det representerer en mindre ønskelig nisje for utvikling av patogene organismer og oppsamling av patogene stoffer. Konvensjonell håndvasking konsentrerer rensevirkningen på håndflatene av hendene og lar fingertuppområdet i sterk grad være uberørt hvis ikke neglene børstes spesielt. Selv nii-ij i ■>■■!_; 11 ] ,-i>r;^ [ i n gr n. mj 1 •„/, ri; med konvensjonelle stoffer oI>:;.u veres ikke vesentlige lange termreduks joner for patologiske populasjoner. Foreliggende oppfinner har erkjent at fingertupparealet lett kan renses ved å anbringe fingertuppene, et uttrykk som er ment å inkludere tuppen av tomlene, nedover til en posisjon ut over fingerneglene, i et rensemiddel som er fast men av en slik penetrerbarhet at fingertuppene lett kan skyves inn i det og at det vil komme i kontakt med det subunguale areal av fingrene. Rensemidlet som henger fast ved fingrene kan så benyttes for å vaske hendene.

Oppfinnelsen består i et vannoppløselig eller -dispergerbart rensemiddel som er fast ved romtemperatur, har en penetrerbarhet (som definert nedenfor) på fra 50 til 250 mm, en oppløselighetshastighet (som definert nedenfor) på mindre enn to minutter, og som har en slik konsistens at når fingrene på den menneskelige hånd skyves inn i rensemiddelpreparatet i en lengde av 30 mm og trekkes ut vil tilstrekkelig rensemiddelpreparat adhere dertil og så muliggjøre at brukerens hånd kan vaskes med rensemiddelpreparatet som kleber til fingertuppene.

Som brukt heri betyr uttrykket "penetrerbarhet" den avstand i mm som en 30 mm kone og en 50 g vekt i et "Stanhope - Seta" penetrometer vil trenge inn i rensemidlet etter at konen er bragt i linje med overflaten derav og så sluppet. Som brukt heri betyr "oppløselighetshastighet" den tid det tar for 10 g av rensemidlet å oppløses eller dispergeres når det anbringes i 100 g vann ved 55°C og omrøres heftig med en manuelt betjent spatel.

Rensemidlet ifølge oppfinnelsen adskiller seg fra konvensjonelle hårde såper som har en penetrerbarhet 5 mm eller mindre og inn i hvilke fingrene ikke kan skyves. Det må også sees adskilt fra konvensjonelle flytende såper som har en uendelig penetrerbarhet og inn i hvilke fingrene fritt kan beveges uten motstand. De flytende såper har ikke tilstrekkelig motstandsevne mot inntrengning til å sikre at rense midlet tvinges inn i det subunguale areal og andre hulrom rundt fingertuppen hvori bakterier, virus og andre patogener kan befinne seg.

Rensemidlet ifølge oppfinnelsen adskiller seg ytterligere på grunn av den hurtige oppløsningshatighet eller dispersjon av rensemidlet i vann. Dette sikrer at rensemidlet tvinges inn i det subunguale og andre arealer men ikke blir der etter vasking av hendene. Hvis rensemidlet skulle forbli under fingerneglene etter vasking av hendene ville det være en tendens til at tørkede partikler av rensemidlet ville innføres i brukerens munn, nese eller øyne. Konvensjonelle håndsåper har funnet å ha oppløselighetshastigheter på vesentlig over to minutter og karakteristisk over fem minutter og senere utover en time.

Rensemidlet ifølge oppfinnelsen har fortrinnsvis en konsistens slik at fra 0,5 til 1 g rensemiddel forblir på fingrene og en hånd til en typisk voksen mann når hånden skyves inn i rensemidlet i en lengde på 30 mm og så trekkes ut. Denne mengde rensemiddel er typisk nok til å vaske hånden. Hvis rensemidlet ikke i en viss grad klebet til hånden til brukeren ville det være mindre rensevirkning i det subunguale areal av fingrene.

Det er foretrukket at rensemidlet ifølge oppfinnelsen er slik at pH-verdien på overflaten av den vaskede hud er fra 7,5 til 8,5. Det antas at det ved disse mildt alkaliske betingelser er hudens keratin i det vesentlige isoelektrisk og evnen for patogene mikroorganismer til å klebe til huden ved elektrostatiske krefter er redusert. Av denne grunn har rensemidlet fortrinnsvis en pH-verdi på 7,5 til 9,5. Typiske konvensjonelle håndsåper har en pH-verdi på over 9,5.

pH-verdien i rensemidlet er bundet til et annet foretrukket karakteristikum ved rensemidler ifølge oppfinnelsen når en

hovedaktiv bestanddel er en såpe, f.eks. et salt av en langkjedet fettsyre. Såpene fremstilles vanligvis ved omsetning av kaustik soda med langkjedede fettsyrer. I foretrukne utførelsesformer av rensemidlene ifølge oppfinnelsen er fettene og oljene hvorfra fettsyrene avledes, tilstede i et vesentlig støkiometrisk overskudd i forhold til kaustiksodaen. Slike rensemidler er kjent som "super-fett"-såper. Superfettingen har to ønskelige egenskaper. For det første vil pH-verdien være generelt lavere i en slik såpe og for det andre vil overskytende fett og oljer i såpen forhindre "uttørking" av hendene til en bruker og etterlate på hendene en film som kan bære antimikrobielle midler såvel som å gi en behagelig "følelse".

Slike såper vil som et resultat av den støkiometriske underlegenhet av kaustiksoda ha en meget liten grad av fri alkalitet. De foretrukne rensemidler ifølge oppfinnelsen har mindre enn 0,02% fri alkalitet, målt i henhold til Australsk Standard AS1877-1976. Dette i motsetning til typiske håndsåper som har en frialkalitet på ca. 0,1%.

Mens rensemidlene ifølge oppfinnelsen vanligvis vil være såpebaserte er det mulig å formulere rensemidler ifølge oppfinnelsen ut fra syntetiske detergenter. I dette tilfelle må man imidlertid passe på i den totale formulering hvis et høyt fettinnhold skal oppnås. Det er meget foretrukket at såpen på hvilken rensemidlet baseres, inneholder fettsyrer fra minst fire kilder. Fettsyrene omfatter fortrinnsvis de som er avledet fra minst fire av fettene valgt blant gruppen:

spekk,

kokosolje,

palmeolj e,

bivoks,

paraffinvoks,

forts.

ricinusolje,

blandede ikke-herdende oljer, a

lanolin, "

smør og

talg

Vektforholdet mellom fett og kaustiksoda som brukes ved fremstilling av såpebasen er fortrinnsvis 7,3 til 8,5.

Det er funnet ønskelig å benytte ikke-tørkende fett og oljer i rensemidlene ifølge oppfinnelsen da disse fett og oljer ikke har en tendens til kryssbinding ved lagring, noe som skjer med de herdende oljer. Valget av palmeolje med sitt høye innhold av palmitinsyre og bruken av kolesterolholdige fett er antatt å understøtte rensemidlets viriside egenskaper. Det antas at disse stoffer oppløser lipidbeleggene på virus og denaturerer pirus. Det antas imidlertid at nærværet av oppløste virale materialer på fingertuppene bidrar til en "selv-vaksinering" av brukeren med disse virale antigener. Selv-vaksineringen understøtter kropps-resistent infeksjon fra denne virus i fremtiden.

Rensemidlet ifølge oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis et antimikrobielt middel. Bruken av uttrykket "antimikrobiell: middel" heri angir et middel som enten inhiberer veksten av bakterier eller andre mikroorganismer eller virkelig dreper slike. Uttrykket inkluderer fungisider, fungistater, bakterisider og bakteriostater. Det antimikrobielle middel er fortrinnsvis både fungisid og bakterisid. I praksis er det funnet ønskelig å inkludere i rensemidlet et antall antimikrobielle midler.

Det er sterkt foretrukket at det antimikrobielle middel ikke dreper alle patogene organismer på fingertuppene. Det er foretrukket at en liten populasjon tillates å forbli slik at selvvaksinering av personen som bruker rensemidlet vil inntre.Oppfinnelsen postulerer at hvis en liten, ikke--levedyktig populering av svekkede organismer etterlates i området rundt fingertuppene vil disse organismer innføres i brukerens kropp gjennom nese, munn, øyne osv. der de vil indusere en antistoffreaksjon. Kroppens antistoffrespons-mekanisme vil så innrette seg på mikroorganismen med hvilken kroppen kommer i kontakt. Kroppens immunsystem vil således bedre være istand til å hanskes med enhver vesentlig invasjon av slike organismer.

Det antas at svekkingen av mikroorganismer forbedres ved nærværet av et superfettingsmiddel i rensemidlet. Et superfettet rensemiddel innfører når det benyttes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, en tynn fettfilm på fingertuppene og under fingerneglene. Denne filmen er ikke-ledende og interfererer med de bioelektriske strømmer i fingertuppområdet som vises i Kirlians høyspenningsfotografi av fingrene. Det er postulert av foreliggende oppfinnelse, at isoleringen av mikroorganismer i det subunguale areal fra bioelektrisiteten i dette område vil inhibere veksten og ineffektiviten av organismer.

I foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen inkluderer de antimikrobielle midler det som markedsføres under betegnel-sen "Irgasan" slik som "Irgasan" DP300, hvis aktive bestanddel er 2,4,4'-triklor-2'-hydroksy difenyl-eter i vektmengde fra 0,1 til 5% og helst ca. 1%. Det er også foretrukket at rensemidlet inkluderer jod, kaliumjodid eller en blanding derav som et ytterligere mikrobielt middel. Andre antimikrobielle midler slik som formalin og sinkoksyd kan være innarbeidet i tillegg til eller istedet for de foregående foretrukne antimikrobielle midler.

I det tilfelle jodbaserte antimikrobielle midler benyttes har foreliggende oppfinner funnet at den beste antimikrobielle aktivitet oppnås når jod og et jodid benyttes sammen i et vektforhold fra 1:20 til 1:60 og fortrinnsvis 1:50.

Rensemidlet ifølge oppfinnelsen vil da ha et vanninnhold fra 30 til 85 vekt-V Jo høyere vanninnholdet er, jo lavere er prisen for produktet, men likeledes vil rense- og den antimikrobielle aktivitet sannsynligvis være mindre med større vanninnhold. Fett- og såpeinnholdet er fortrinnsvis fra 10 til 50 vekt-% av rensemidlet.

Rensemidlet kan inkludere tilfeldige bestanddeler for et antall formål. Honning innarbeides fortrinnsvis da den er hygroskopisk. Det antas at nærværet av små mengder honning i filmen som forblir på hendene vil ha en tendens til å tørke ut. huden i dei riulnunjii.-xl o oror "idr-: . iv ;[.L ug u.t tuppene og, noe som gjør arealet mindre egnet for opphold og vekst for patogene mikroorganismer. Rensepreparatene har fortrinnsvis en farve som ikke vil stå i vesentlig kontrast til huden og således er rosa, beige, blekt brune eller andre hudtoner foretrukket. Egnede farvestoffer kan tilsettes hvis ønskelig slik at enhver lett film som forblir på huden eller under neglene ikke vil være åpenbart synlige.

I et annet aspekt består oppfinnelsen i en fremgangsmåte for vasking av hendene omfattende å dyppe de tørre fingre inkludert tommelen i det vesentlige vertikalt ned i et rensemiddel ifølge oppfinnelsen i en dybde tilstrekkelig til i det minste å dekke fingerneglene, men uten å innføre hele fingeren i rensemidlet, og trekke fingrene ut av midlet, og fukte hånden med vann og så å vaske hendene med rensemidlet som adherte til fingrene.

Mens rensepreparatene ifølge oppfinnelsen er spesielt anvendelige ved rensing av hendene og spesielt fingertuppene, skal det være klart at dette preparat også på effektiv måte kan rense resten av kroppen hos mennesker og også benyttes for andre renseformål. Det kan påføres med fingrene, med en svamp eller på en hvilken som helst annen egnet måte. Rensemidlet er imidlertid spesielt foretrukket for bruk som håndrensemiddel på grunn av evnen til å trenge inn i subunguale områder og andre hulrom som omgir fingertuppene og for å fjerne skitt og debris derfra i tillegg til å understøtte den fysikalske fjerning fra patogene organismer. Slik det er skissert ovenfor kan rensemidlet således endre den fysikalske og kjemiske omgivelse på fingertuppene slik at de ikke lenger gir noen støttende nisje som vanligvis finnes der for patogene organismer.

Såpen ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på en av to foretrukne metoder, heretter kalt den kolde henholdsvis den varme metode.

I den kolde metode blir fett og oljer, antimikrobielle midler o.l. oppvarmet og blandet sammen og tillatt avkjøl-ing. Samtidig blandes vann og kaustiksoda og tillates avkjøling. De to avkjølte blandinger blandes så grundig med hverandre for å danne en emulsjon og emulsjonen helles i en liten beholder i hvilken det ferdige rensemiddel skal selges. Ved denne metode er såpebasen fremstilt i den endelige beholder i hvilken den skal selges, ved en reaksjon mellom fettsyrene av fettene og oljen og kaustiksoda.

I varmemetoden blir den fordannede såpe kokt med vann, superfettingsbestanddeler og antimikrobielle midler tilsatt og dispergeres etterhvert som såpeoppløsningen avkjøles, såpen er tilstede i tilstrekkelige mengder til å forårsake oppløsningen til geldanning eller avsetning til fast konsistens ved avkjøling. Rensemidlet ifølge oppfinnelsen, dets fremstillingsmåte og dets bruk for rensing av hender skal beskrives nedenfor i større detalj under henvisning til de følgende eksempler.

Eksempel 1

Dette eksempel viser fremstilling av et rensemiddel ifølge oppfinnelsen ved koldmetoden. De følgende bestanddeler ble oppvarmet sammen, blandet og avkjølt:

Samtidig ble det i en separat beholder oppløst 160 g kaustiksoda i 1400 g vann og oppløsningen tillatt avkjøling.

De avkjølte blandinger ble blandet sammen og helt i beholdere som hver inneholdt 100 g. Beholderne ble satt tilside noen dager for å gi tid for kaustiksodaen til å reagere med fettsyrene i fettene og oljene inneholdt i den første blanding. Det resulterende produkt ble funnet å virke utmerket som rensemiddel for hendene med en penetrerbarhet på ca. 90 mm og en oppløselighetshastighet på ca. 1 til 2 minutter. Det ble funnet at fingrene på hånden lett kunne innføres i rensemidlet selv om det var tilstrekkelig motstand til å tvinge rensemidlet under fingerneglene.

Eksempel 2

Dette eksempel beskriver fremstilling av et rensemiddel ved varmemetoden.

1000 g såpeflak ble oppløst i vann og kokt og tillatt avkjøling. Etter at såpeoppløsningen nådde ca. 40°C ble det følgende tilsatt og oppløst eller dispergert i såpeopp-løsningen :

Etter at denne blanding ytterligere var avkjølt til 30°C ble de følgende bestanddeler tilsatt og oppløst eller dispergert :

Denne ferdige såpeblanding ble avkjølt til 25 °C og helt i små beholdere hvori de ble geldannet til et faststoff. Denne såpe ga også en god ydelse som rensemiddel for fingrene.

Eksempel 3

De antimikrobielle egenskaper for såpen ifølge eksempel 1 ble prøvet og resultatene er angitt nedenfor. To øvede mikrobiologer vasket under fingerneglene og bakterieflora ble tellet ved bruk av PCA/30°/72 timer: Helleplateteknikk. Under den første prøveuke ble vanlige håndvaskingsteknikker benyttet, dvs. jod- overflateaktiv oppløsning etter labora-toriearbeid og husholdningssåpe etter ablusjoner, måltider osv. I løpet, av den andre prøveuke erstattet subjektene jodhåndvaskingen med såpen ifølge eksempel 1 som ble benyttet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Det fremgår at ved å bruke en konvensjonell jod/overflateaktiv oppløsning oppnår man en gjennomsnittlig bakterietel-ling fra fingerneglene på 1,16 x 106 mens man ved bruk av rensemidlet ifølge oppfinnelsen får en telling helt ned til 3,73 x 105.

Eksempel 4

Rensemiddel ifølge eksempel 1 ble underkastet en "Primary Skin Irritation Test" ifølge metoden til J.H.Draize, 1959, DermalToxicity Inst., Association of Food and Drug Officials of the U.S., Austin, Texas, "Appraisal of Safety of Chemicals in Foods, Drugs and Cosmetics", s. 46-59.

Tre albinokaniner ble valgt og begge sider av skroget ble barbert fritt for hår. På en side ble huden skrapt opp for å bryte stratum corneum men ikke derma (dvs. ikke å fremtvinge blødning). Den andre side ble latt intakt.

Prøven ble fortynnet 1:2 med sterilt destiller vann og blandet for å danne en pasta.

Hver av kaninene fikk 0,2 ml av denne pasta absorbert på et 5 cm x 5 cm dobbelt gasbindstyrke på den intakte og den oppskrapte hud. Disse ble holdt på plass med adhesivtape og hele dyreskroget ble dekket med en ugjennomtrengelig gummimansjett. Etter 24 timer ble gummien og materialet fjernet og reaksjonene bedømt. Disse ble bedømt igjen 24 timer senere.

Primærirritasjonsideksen på 0,23 antyder neglisjerbar irritasjon.

Eksempel 5

Dette forsøk ble gjennomført for å bestemme virkningen av rensemidlet ifølge eksempel 1 på bakteriedensiteten under fingerneglområdet. Prøver ble utført for å bestemme endring-en hvis overhode av populasjonen av mesofile aerobe bakterier såvel som enhver forandring i nærværet, av koagulase positive Staphylococcus spp. og enhver endring i nærværet av koagulase positive Staphylococcus spp.

Stoffer og metoder

Man tok kontakt med komitéen i N.S.W. Car Club og ble enige om at de skulle bruke produktet over et tidsrom og tillate at det ble tatt mikrobiologiske prøver.

Prøver ble tatt ved å benytte sterile Aims Transport medium dotter og lagret i maksimalt 18 timer under kjøling før prøving. Totalmesofile aerobe bakterielle tellinger ble utført i henhold til A.S.A. 1766 men ved bruk av Letheen agar istedet for den mere vanlige Plate Count agar. Dette ble gjort for å denaturere enhver såperest overført til prøven.

Nærværet av Staphylococcus spp ble gjennomført ved føran-rikning i Tryptone Soya buljong med 101 NaCl, fulgt av platering på Baird-Parker Medium (Oxoid CM275). Suspekte kolonier ble bekreftet ved slide koagulase prøven.

Resultater

Nærværet av koagulase +ve Staphylococcus spp.

Claims (12)

1. Vannoppløselig eller dispergert rensemiddel, karakterisert ved at det er fast ved romtemperatur, har en penetrerbarhet på fra 50 til 250 mm, en oppløselighets-hastighet på mindre enn 2 minutter, og har en slik konsistens at fingrene til en menneskelig hånd skyves inn i rensepreparatet 30 mm og trekkes av vil tilstrekkelig rensemiddelpreparat adhere dertil til å muliggjøre at brukerens hånd vaskes med rensemidlet som adherte til fingertuppene.

2 . Rensemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det har en konsistens slik at 0,5 til 1 g av rensemidlet forblir på de tørre fingre til en typisk voksen mann når fingeren skyves inn i rensemidlet en lengde av 30 mm og trekkes ut igjen.

3 . Rensemiddel ifølge krav 1 eller 2, ka rakt eri-sert ved at det har en pH-verdi fra 7,5 til 9,5.

4 . Rensemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at de inneholder fra 10 til 50 vekt-% såpe.

5 . Rensemiddel ifølge krav 4, ka r.akteri sert ved at såpen er superfettet.

6 . Rensemiddel ifølge krav 5, karakterisert v e d at i såpen er vektforholdet mellom fetter og kaustiksoda fra 7,3:1 til 8,5:1.

7 . Rensemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 4 til 6, karakterisert ved såpen inneholder fettsyrer avledet fra minst 4 av de som er angitt i gruppen omfattende: Spekk, kokosolj e, bivoks, paraffinvoks, ricinusolj e, blandede ikke-herdende oljer, lanolin, smør og talg

8 . Rensemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at rensemidlet inkluderer et antimikrobielt middel.

9 . Rensemiddel ifølge krav <8,>karakterisert ved at det antimikrobielle middel er valgt blant gruppen omfattende 2,4,4'-triklor-2'-hydroksy difenyleter, jod og formalin.

10. Fremgangsmåte for vasking av hendene, karakterisert ved at den omfatter å skyve fingrene inkludert tommelen i det vesentlige vertikalt nedover inn i et rensemiddel ifølge oppfinnelsen i en dybde tilstrekkelig til minst å dekke fingerneglene men uten å innføre hele fingeren i rensemidlet, uttrekking av fingrene fra rensemidlet, fukting av hånden med vann og vasking av hendene med rensemidlet på fingrene.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et rensemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakt eri-sert ved oppvarming sammen av fett og oljer og minst ett antimikrobielt middel, avkjøling av blandingen, fremstilling av en oppløsning av kaustiksoda, blanding av blandingen og oppløsningen sammen grundig for å danne en emulsjon og helling av emulsjonen direkte i beholdere hvori rensemidlet skal selges.

12 . Fremgangsmåte for fremstilling av et rensemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den omfatter koking av en såpe, superfettingsbestanddeler og minst et antimikrobielt middel med vann og så tillate den kokte blanding avkjøling og geldannelse.