NO854410L - Roterbar toerketrommel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en roterbar sylindrisk tørketrommel omfattende i aksialretningen en serie med skovleseksjoner, med luft- og materialpassasjer og hvor materialet som skal tørkes kan komme inn i hver seksjon gjennom en ringformet sliss anordnet langsetter trommelveggen og transporteres av skovlene i radialretningen samt materialtransportskovler på en av sidene av hver seksjon, anordnet mot trommelveggen for aksial transport av materiale som skal tørkes.

Slike roterbare tørketromler er blitt benyttet i praksis over ganske lang tid, spesielt ved tørking av gress og kornete produkter. Hver trommelseksjon innbefatter en frontplate på tvers av trommelveggen og hvor nevnte plate lar det være en åpen sliss nær inntil trommelveggen, mens nevnte frontplates sentrum er utstyrt med en relativt liten luftpassasje. I en avstand fra nevnte frontplate er seksjonen utstyrt med en bakplate, tilsvarende plassert vinkelrett på trommelveggen, og hvor dens omkretskant er forbundet med trommelveggen. Den bakre plates sentrum er utstyrt med en relativt stor åpning for å slippe ut fra seksjonen tørkingsluft og materiale som skal tørkes. Mellom hver seksjons bakre og fremre plate er det anordnet skovler som innledningsvis, etter som trommelen roterer, fører videre materiale i seksjonen som skal tørkes, og etterpå bringer dette til å virvle nedover i seksjonen for å la produktet som skal tørkes komme bedre i kontakt med tørkeluften som strømmer gjennom trommelen. Den aksialt bevegende luftstrømmen fører med seg partikler, tørket i større eller mindre utstrekning, gjennom utløpsåpningen i seksjonens bakplate, og hvor det medfølgende produkt treffer frontplaten på neste seksjon og faller deretter radialt nedover i trommelen. Bak hver seksjon er det materialtransportskovler, anordnet på innsiden av trommelveggen, som beveger materialet langs trommleveggen, og således bringer det til å passere gjennom innløpsslisser inn i neste seksjon, hvori ovennevnte prosess blir gjentatt.

Det er kjent at tørkeprosessen som finner sted innenfor de tidligere kjente tørketromler er svært tilfredstillende, men at den krever relativt mye energi. Energien benyttet ved prosessen består på den ene side av termisk energi for opprettholdelse av tørkeprosessen og på den andre side av energi for å drive den roterbare trommel og hovedviften som produserer en sterk luft-strøm gjennom trommelen. Drivenergiens andel av det totale energiforbruk er stor og en vesentlig del av de n benyttes av hovedviften. Energien som forbrukes av viften er proporsjonal med trykket som kreves for å føre en gitt luftstrøm gjennom trommelen. Dette trykk- avhenger for en vesentlig del av tørketrommelens motstand, som stort sett er forårsaket av seksjonene plassert i trommelen.

En annen ulempe ved de tidligere kjente tromler er at materialets oppholdstid i tørketrommelens etterfølgende seksjoner ikke kan reguleres.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en tørketrommel hvis energiforbruk er vesentlig redusert og hvor materialets oppholdstid i trommelen bedre kan reguleres.

Ifølge foreliggende oppfinnelse, er dette formål oppnådd ved å tilveiebringe en trommel av den ovenfor beskrevne type, hvori hver seksjon innbefatter to dobbeltveggete, avkortede kjegledeler hvis øvre deler er rettet mot hverandre, og hvor de øvre deler til de ytre kjegler er forbundet med hverandre for å danne en luft- og materialpassasje, og hvor kantene på grunnsirkelen er forbundet til trommelveggen, samt at innerkjeglene er forbundet til ytterkjeglene ved hjelp av mellomstykker.

Idet seksjonene således har en dobbeltvirkning, ved at materialet først føres radialt innover og i seksjonens andre halvdel radialt utover, kan antallet seksjoner pr. trommel reduseres merkbart. Trommelens luftmotstand er funnet å være betydelig lavere, mens tørkeprosessens termiske virkningsgrad opprettholdes, slik at energimengden som må tilføres hovedviften kan reduseres betydelig. Fordi hver seksjons andre halvdel, hvori materialet beveges radialt utover i trommelveggens retning, kan en betydelig del av materialet falle tilbake inn i seksjonen, og oppholdstiden til materialet pr. seksjon vil økes. Oppholdstiden kan påvirkes ytterligere ved å utforme mellomstykkene mellom de to kjegler som flate skovler, eller ved å gi den en avbøyd eller buet utforming.

En ytterligere regulering av oppholdstiden i avhengighet av materialet som skal tørkes, oppnås ved å gi materialtransportskovlene plassert foran og bak hver seksjon en justerbar dreievinkel mot trommelveggen. Nevnte skovler kan også justeres i en slik utstrekning at bevegelsesretningen til materialet som skal tørkes er midlertidig motsatt den normale bevegelsesretningen til materialet i trommelen.

En utførelse av tørketrommlen ifølge foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet, ved hjelp av eksempler, under hen-visning til de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et skjematisk riss av en tørkeseksjon.

Fig. 2 viser et snitt langsetter en tørketrommel som har fire seksjoner. Fig. 3a-c viser aksialriss av seksjoner med forskjellige typer skovler.

En seksjon 7 vist i fig. 1 er dannet av to symmetrisk motstående seksjonhalvdeler, som hver innbefatter en ytterkjegle 1 og en innerkjegle 2, hvor den siste har en grunnsirkel med mindre diameter enn ytterkjeglen 1. Begge kjegler 1, 2 har en passasje 3, 4. Innerkjeglens 2 passasje 3 er innrettet utelukkende for passasje av luft, mens ytterkjeglens 1 passasje 4 er innrettet til passasje av en blanding av luft og materialet som skal tørkes. Mellom kjeglene 1, 2 er det anordnet stort sett radialt løpende avbøyninger 5 som virker som skovler.

De to ytterkjeglers toppsirkelkanter er forbundet med hverandre slik at et lukket rom 6, V-formet i tverrsnitt, er dannet mellom en trommelvegg 8 og de to ytre kjeglers 1 ytter-vegger .

Seksjonene 7 er plassert i trommelen, den ene bak den andre, og opp mot trommelveggen 8, og materialtrasnportskovler 9 er plassert foran og etter hver seksjon 7 langs trommelveggen (fig. 2). Materialet som skal tørkes tilføres ved trommelenes innløp 10 og varm luft blåses eller suges inn i trommelen. Materialet som skal tørkes føres med av luften. Skovler 9 nær inntil trommelinnløpet 10 er plassert i en vinkel på 45° i materialets transportretning for å fremskaffe en kraftig gjennomstrømming av materialet som skal tørkes. Denne hurtige gjennomstrømming av trommelinnløpet er ønskelig, fordi tørkeluften har en høy temperatur ved dette sted. Blandingen av luft og materiale vil komme inn i seksjonen stort sett langs trommelveggen, via den ringformete materialpassasje 12 mellom ytter- og innerkjeglen. Blandingen føres langsetter skovlene 5,og skovlene tilveiebringer en virvelstrøm i blandingen av luft og materiale og som resulterer i en intensiv tørking. Blandingen av luft og materiale strømmer deretter via to passasjer 4 inn i seksjonens 7 andre halvdel, og forlater denne igjen stort sett via skovlene 5 og den ringformete åpning 12'. Avhengig av innstillingen på materialtransportskovlene 9, dvs. i materialstrømmens retning eller motsatt til denne, vil materialet i større eller mindre utsrekning strømme til neste seksjon eller strømme tilbake til seksjonen 7 som nettopp er forlatt. Vinkelen på materialtransportskovlene 9 i forhold til horisontalplanet, bestemmer hvorvidt gjennomstrømmingen eller tilbakestrømmingen vil bli aksellerert eller retardert. Oppholdstiden i seksjonen og i trommelen kan således kontrolleres optimalt. Dersom materialet strømmer tilbake mottas det på samme måte via passasjen 12 i seksjonen som nettopp er forlatt.

Seksjonen 7 er utformet med en liten luftpassasje 3 i innerkjeglen 2, mens ytterkjeglen har en relativt stor innløps-passasje 4. Som et resultet av dette slippes praktisk talt ikke noe materiale som skal tørkes gjennom åpningener 3 i innerkjeglen 2, mens materialet strømmer hurtig fra en seksjonhalvdel til den neste via den store passasjen 4 i de to ytterkjegler 1.

Fig. 3a-c viser tre mulige utforminger avfor skovlene vist i hver seksjon, som også fungerer som forbindelseselement og mellomstykke mellom innerkjeglen 2 og ytterkjeglen 1. I fig. 3a har nevnte skovler en nøyaktig radial utforming, i fig. 3b er skovlene avbøyd mens dé i fig. 3c har en delvis buet utforming, med radiale ytterstykker som strekker seg nøyaktig radialt. Denne forskjell i skovleutforming kan delvis påvirke virvlings-oppførselen på materialet som tørkes, innenfor en seksjon.

Claims (5)

1. Roterbar, sylindrisk tørketrommel omfattende i aksial-retning en serie av skovleseksjoner, med luft- og materialpassasje og hvor materialet som skal tørkes kan komme inn i hver seksjon via en ringformet sliss anordnet langs trommelveggen og kan transporteres av skovlene i radialretningen, og av materialtransportskovler en av sidene av hver seksjon, anordnet mot trommelveggen for aksial transport av materiale som skal tørkes, karakterisert ved at hver seksjon (7) innbefatter to dobbeltveggete, avkortete kjegledeler hvis øvre deler er rettet mot hverandre, og hvor de øvre deler til den ytre kjegle (1) er forbundet med hverandre for å danne luft- og materialpassasje (4) med kantene på grunnsirkelen som er forbundet til trommelveggen (8) samt at innerkjeglene (2) er forbundet til ytterkjeglen (1) ved hjelp av mellomstykker.

2. Tørketrommel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at mellomstykkene innbefatter kontinuerlige avbøyninger (5) som funksjonererr som skovler og er forbundet langs kantene til inner- og ytterkjeglenes overflate.

3. Tørketrommel i samsvar med kravene 1 -2, karakt-e risert ved at avbøyningene (5) som funksjonerer som skovler har en avbøyd eller buet utforming i radialretningen.

4. Tørketrommel i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at de inntilliggende øvre deler av hver seksjons (7) innerkjegle (2) har en sirkulær (3) diameter som er smalere enn passasjen (4) i hver av ytterkjeglene .

5. Tørketrommel i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at materialtransportskovlene (9) anordnet foran og etter hver seksjon (7) mot trommelveggen (8) har en justerbar dreievinkel.