NO854329L - Flertrinns rotasjonsstoevsamler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører utskilling av faste partikler fra luftstrømmer o.l. Nærmere bestemt har oppfinnelsen befatning med en ny anordning og fremgangsmåte for fjerning av medførte, faste partikler fra støvforurensede luftstrømmer som oppstår i industrielle miljøer, for opprettelse av en ren luftstrøm som er egnet for tilbakeføring eller utslipp til atmosfæren.

Rensingen av støvholdig luft er fremdeles forbundet med mange problemer selv om det er foreslått flere, forskjellige utførelsesmåter. Hvis det anvendes konvensjonell filtrering, vil filtrene fylles med støv og det må derfor treffes kompli-serte forholdsregler for rensing av filtrene, med derav følg-ende behov for overkapasitet for å kunne utkople individuelle filterseksjoner under renseprosessen, og samtidig holde anordningen i drift. Syklonstøvsamlere er plasskrevende til-bøyelig til å slippe ut en vesentlig støvmengde i finfraksjons-områdene, hvilket nødvendiggjør en omfattende, avsluttende filtreringsprosess for frembringelse av en luftutløpsstrøm.

Ved våt-gassvaskere oppstår problemet med oppbevaringen av slam, vanligvis i dammer. Elektrostatiske utfellere byr på andre problemer, deriblant behovet for håndtering av de nød-vendige høyspenninger. Det har hittil ikke lykkes å frembringe et økonomisk rimelig middel for rensing av støvholdig luft, som vil kreve minimal gulvplass og hvis mekaniske og elektriske utførelsesform er minst mulig komplisert.

Foreliggende oppfinnelse har som hovedformål å angi en fremgangsmåte for støvfjerning og å frembringe en støvutskiller som er kompakt, effektiv, mangesidig i anvendelse og som stort sett vil eliminere problemene i tilknytning til de ovennevnte systemer.

Ifølge oppfinnelsen er det frembragt en anordning med en stort sett sylindrisk separatortrommel som er dreibart montert i et hus. Separatortrommelen kari være delt i et antall aksialt adskilte, avtettede separatorseksjoner, hvor trommelperiferien i hver seksjon består av perforert materiale som kan gjennom-strømmes av gass. Radialt innenfor den perforerte periferiflate i hver av seksjonene er det anordnet generelt kjegle-stumpformete eller sylindriske, luftugjennomslippelige deler som avgrenser et gass-strømningsrom radialt innenfor det perforerte materiale som danner trommelperiferien, som står i forbindelse, stort sett i aksialretning, med et ringformet rom radialt utenfor periferien av en tilgrensende seksjon eller, hvis det er tale om den siste av seksjonene, eller i tilfelle av at det bare er én enkelt seksjon, som står i forbindelse med en sugekilde, f.eks. en sugevifte. Vifteblader som er fastmontert på separatortrommelen for å dreie med denne, er anbragt i gass-strømningsrommet ved baksiden av hver seksjon. Radialt utadrettede lufttetningsflenser rager utad fra trommelperiferien ved hver ende av hver seksjon. Separatorhuset innbefatter et deksel som omslutter separatortrommelen og er slik anordnet at det avgrenses et ringformet kammer mellom trommelperiferien og dekselets innerside. Dekselet er utstyrt med radialt innadragende, perifere flenser av U-formet tverrsnitt som er tilpasset for samvirkning med hver av lufttetnings-flensene på trommelen, for opprettelse av en luftavtetning mellom separatortrommelens separatorseksjoner i det ringformede kammer mellom trommelperiferien og dekselet. Et gassinnløp er innrettet for overføring av uren gass til det ringformede kammer mellom trommelperiferien og dekselet i den første av sepa-ratorseks jonene , og hver av separatorseksjonene er utstyrt med midler for oppsamling og fjerning av avsatte, faste partikler. Midler for avleding av ren gass er anordnet for funksjon mellom den siste av trommelens separatorseksjoner og sugeinn-retningen. I det ringformede kammer mellom trommelperiferien og dekselet i hver av seksjonene ledes de avsatte, faste partikler i renne fra kammerets ytterperiferi til innretningen for oppsamling og fjerning av de avsatte, faste partikler, og separatortrommelen er motordrevet for å dreies med en forutvelgbar drifts-rotasjonshastighet, idet det hele er anordnet slik, at under drift vil det, som følge av trommelens rotasjonshastighet og bevegelsen av den urene gass gjennom anordningen, dannes et grenselag som omgir den perforerte periferiflate i hver av separatorseksjonene og hvori de faste partikler slynges utad for å overføres gjennom rennen mot innretningen for oppsamling og fjerning av avsatte, faste partikler.

Åpningene i det perforerte materiale som danner periferien

av separatorseksjonene i trommelen, er generelt videre enn partikkelstørrelsen av støvet som fjernes, fordi separerings-virkningen ikke er basert på konvensjonell siktig eller filtrering, og det er ønsket å unngå den gjentetting som finner sted når sikter eller filtre benyttes på konvensjonell måte.

I visse anvendelsestilfeller, hvor ekstremt fine partikler vil trenge gjennom til den siste separatorseksjon, kan det perforerte materiale bestå av filterduk, og det må i så fall treffes spesielle forhåndsregler med henblikk på periodisk rensing av filteret. Prinsippet for separatorens virkemåte vil imidlertid i størst mulig grad redusere mengden av faste partikler som i realiteten bringes i kontakt med den perforerte trommelperiferi. En typisk drifts-rotasjonshastighet for separatortrommelen av 457 mm diameter er ca. 2000 omdrei-ninger/minutt. Ved denne rotasjonshastighet vil trommelen ha en lineær periferihastighet av ca. 2,88 m pr. minutt, hvilket er noe mer enn hastigheten av luften som innføres dersom inn-løpet for uren luft antas å overføre eksempelvis 42,5 m pr. minutt i tangensialretning mot trommelperiferien med en hastighet av 1525 m pr. minutt.

Den perforerte trommelperiferi i den første seksjon vil typisk bestå av en siktduk med maskestørrelse 12 x 12 (U.S. standard). Forholdet mellom åpning og totalflate utgjør ca. 3:10. Lufthastigheten vil derved øke ved passeringen gjennom sikten. Trommelens rotasjonsbevegelse vil, i forening med den tangensiale bevegelsesmengde av den innløpende luftstrøm, bevirke at luften strømmer rundt det ringformede kammer mellom sikten og dekselet ved periferihastigheter som er lavest nærmest dekselet og høyest nærmest sikten. Faste partikler som medføres av den innstrømmende luft, vil på grunn av sin treghet ha tendens til å beveges utad mot dekselet, og denne tendens blir større jo nærmere en spesiell partikkel befinner seg i sikten. Videre vil de partikler som krysser sikten, treffe denne i en liten innfallsvinkel, med tilsvarende liten sannsynlighet for å passere gjennom siktåpningene. I realiteten vil de faste partikler konsentreres i et grenselag som strekker seg fra dekselets innerside til en sone utenfor selve sikten. Under lagets bevegelse nedad langs siktens ned- adløpende side vil tyngdekraften i forening med treghets-kraften føre de faste partikler bort fra sikten, hvorved kon-sentrasjonen av faste partikler i grenselaget forflyttes utad og derved styres gjennom rennen og inn i innretningen for oppsamling av faste partikler, som er hensiktsmessig plassert under trommelens midtparti.

I praksis under forholdene typisk støvinnhold i den forurensede luft vil vanligvis mindre enn 1% av støvpartiklene i realiteten passere gjennom sikten i den første separatorseksjon og medføres gjennom gass-strømningsrommet under sikten, forbi viftebladene mellom den første og den andre seksjon og utad til det ringformede kammer utenfor sikten i den andre seksjon.

I den andre separatorseksjon vil den lille støvmengde

som er nedført gjennom sikten i den første seksjon, strømme rundt og inn i grenselaget mellom sikten og dekselinnersiden i den andre seksjon. Under innvirkning av luftstrømmen og trommelens rotasjonsbevegelse vil også her bare ganske få

av de gjenværende støvpartikler nå frem til selve sikten, og av dem som når frem vil bare en meget liten del passere gjennom. Nesten samtlige partikler forblir i grenselaget, til de slynges ut av dette og inn i rennen som fører til innretningen for oppsamling av faste partikler i den andre seksjon. Sikten som benyttes i den andre seksjon kan ha samme eller mindre maskestørrelse enn sikten i den første seksjon. Bare en relativt liten del av partiklene som innføres i den andre seksjon, vil passere gjennom sikten i denne seksjon, i avhengighet av den anvendte sikttype.

I den tredje seksjon (dersom en tredje seksjon er anordnet), kan sikten erstattes av en filterduk av egnet, vevet materiale såsom polypropylenfibre eller glassfibre. I denne seksjon vil det opprettes et lignende grenselag som i den første og den andre seksjon, men filterduken hindrer praktisk talt samtlige gjenværende partikler i å passere gjennom trom-melperif erien og inn i utløpskanalen som fører til inntaks-enden av sugeviften i den bakre ende av separatoren.' Grunnet den Separerende virkning som oppstår i grenselaget, vil atter en gang bare en relativt liten andel av de faste partikler som innstrømmer i den tredje seksjon, treffe yttersiden av filterduken innen de fremføres til rennen som leder partiklene til innretningen for fjerning av faste partikler i den tredje seksjon. Av de partikler som støter mot filterflaten, vil størstedelen avbøyes utad til grenselaget. En meget liten andel av partiklene som støter mot filterflaten, vil avsettes i filteråpningene, og etter en viss tid vil mengden av avleirede partikler være tilstrekkelig til å bevirke en merk-

bar økning av trykkforskjellen over filteret. Når dette inntreffer, vil den normale driftstrykkforskjell over sikten gjen-opprettes ved hjelp av et kort og rensende trykkluftstøt, på

en måte som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Dette trykk-luftstøt forskyver partiklene som er avsatt på filteret, fører dem radialt utad fra filterflaten og inn i grenselaget, hvorfra de videreføres til rennen og inn i innretningen for oppsamling av faste partikler i den tredje separatorseksjon.

Som det fremgår av ovenstående, generelle beskrivelse av virkemåten av separatoren ifølge oppfinnelsen, vil den unike separeringsvirkning hovedsakelig oppstå i det ringformede kammer mellom yttersiden av sikten eller filteret og innersiden av dekselet i hver av seksjonene, og dette skyldes den kombi-nerte innvirkning av trommelrotasjonen og luftbevegelsen gjennom rekken av separatorseksjoner. Opprettelsen av de drifts-betingelser som resulterer i dannelsen av grenselaget som omgir trommelperiferien i forskjellige separatorseksjoner, forut-setter en viss minimums-periferihastighet av trommelperiferien. Denne minimumshastighet kan variere noe, i avhengighet av en rekke variable faktorer som ikke alle er fullt ut forstått.

For praktiske formål har det vist seg nødvendig at trommelperiferiens periferihastighet, ihvertfall i den første separa-torseks jon, ikke understiger ca. 2745 m pr. minutt, hvis det skal kunne opprettes effektive grenselagforhold som er stabile ved de variasjoner som oppstår under normal drift. Det er ikke fastslått noen øvre grense for trommelperiferiens periferihastighet med henblikk på opprettelse av grenselagsforhold, og den øvre grense for trommelperiferiens drifts-periferihastighet med henblikk på opprettelse av grenselagsforhold, og den øvre grense for denne hastighet synes å bestemmes ut fra betrakt- ninger om riktig, mekanisk konstruksjon under hensyntaken til styrken og tyngden av materialene som anvendes ved tilvirkning av trommelen, etc. En tilfredsstillende, beregnet periferihastighet for trommelperiferien er ca. 2900 m pr. minutt, uan-sett trommeldiameteren.

Oppfinnelsen har befatning med en ny fremgangsmåte for fjerning av faste partikler fra forurensede gass-strømmer som inneholder slike, og som kjennetegnes ved prosesstrinn som omfatter innføring av den urene gass-strøm som holdes i bevegelse ved bakutrettet sugevirkning, i et generelt ringformet og avtettet strømningskammer som omgir et generelt sylindrisk, perforert element som roterer om sin sylinderakse med en periferihastighet av minst 2745 m pr. minutt, avleding av gass-strømmen fra det avtettede, ringformede strømningskammer gjennom det perforerte element, stort sett i aksialretning, idet gass-strømmen begrenses til en ringformet strømningsbane av minskende radius og det derved opprettes grenselagtilstander i det avtettede, ringformede strømningskammer, hvorved de faste partikler avsettes i en oppsamlingssone for fastpartikler, og overføring av fastpartiklene fra oppsamlingssonen til et ut-løpssted hvorfra de utstrømmer.

Den innsugde luftstrøm ledes aksialt og radialt inn i det avtettede, ringformede strømningskammer som omgir et andre, generelt sylindrisk og perforert element som roterer om samme akse som den sikt hvorigjennom gass-strømmen har passert, og gass-strømmen ledes stort sett i aksialretning gjennom det andre, perforerte element og innsnevres dermed til en ringformet strømningsbane av minsket radius, for opprettelse av grenselagstilstander i det avtettede, ringformede kammer som omgir det andre, perforerte element, slik at de faste partikler avsettes i en oppsamlingssone for fastpartikler i tilknytning til det andre, avtettede og ringformede strømningskammer, hvorfra fastpartiklene overføres til et utløpssted og utstrømmer fra det andre, avtettede og ringformede kammer som omgir det andre, perforerte element. Luften som strømmer gjennom det andre, perforerte element, kan overføres til et tredje, avtettet og ringformet strømningskammer som omgir et tredje, perforert og stort sett sylindrisk element som roterer om sam me akse som det første og andre, perforerte element, eller luften kan strømme aksialt, som en renset gass-strøm, mot den bakre sideinnretning.

Konstruksjonsformen av en separator ifølge oppfinnelsen vil avhenge av den spesielle støvoppsamlingsprosess som skal gjennomføres. I forbindelse med de ulike typer av industri-støv er det fastsatt normer som angir beregnede, minste kanal-hastigheter for transportering av hver spesiell støvtype,

disse hastigheter varierer generelt mellom ca. 458 m pr. minutt (ved papirmaskiner) og ca. 1373 m pr. minutt (ved boring i asbestholdige plater). Antallet og størrelsen av installasjon-ene som skal betjenes av støvsamleren, er bestemmende for antallet kubikkmeter pr. minutt som må behandles. Under antakelse av at det siste trinn i støvsamleren omfatter et filter eller at meget finmaskede sikter er anordnet i alle trinn, kan forholdet mellom luftmengde og siktflatestørrelse typisk variere mellom 250:1 og 2000:1. Med kjennskap til luftmengden som må behandles pr. minutt kan konstruktøren velge en passende diameter og lengde av den trommelseksjon hvori filteret skal inn-monteres, og som av praktiske hensyn kan ha en diameter mellom 305 og 1220 mm. Seksjonene som er anordnet foran seksjonene ved filteret, kan ha samme trommeldiameter og en siktlengde som er tilstrekkelig til å imøtekomme de beregnede gjennomstrøm-ningskrav. En enkelt enhet kan være dimensjonert for behandling av luftmengde mellom 28 m^ og 4245 m^ pr. minutt. Hvis den totale strømningsmengde som skal behandles er for stor til bekvemt å kunne behandles i en enkelt enhet, kan en gitt installasjon omfatte to eller flere enheter som er innrettet for drift fra et felles samleinnløp og utstyrt med felles eller separate sugevifteanlegg. Separatoren ifølge oppfinnelsen kan være fremstilt av rustfritt stål eller karbonstål og tilpasset for drift ved høy temperatur ved at ulike deler er tilvirket av høytemperaturbestandige materialer og ved anvendelse av vann-kjølte lagre og glassfiberfilter-materiale eller sikter av rustfritt stål e.l., høytemperaturbestandig materiale slik at separatoren vil være egnet for anvendelse i mange forskjellige tilfeller hvor gass-strømmen som inneholder støvkomponentene som skal utskilles, har en høy temperatur, slik tilfellet kan

være dersom luften eller gassen som renses, stammer fra en ovn eller annen installasjon for behandling av materialer ved høy temperatur. Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etter-følgende, under henvisning til de medfølgende tegninger, som illustrerer en utførelsesform av oppfinnelsen med tre separator-seks joner hvorav den ene inneholder et filter, og hvori: Figur 1 viser et skjematisk perspektivriss av en separator ifølge oppfinnelsen, hvor et parti er utsnittet for illu-strering av luftstrømmen og den generelle plassering av kompo-nentene i det indre av separatoren. Figur 2 viser et del-lengdesnitt av separatoranordningen ifølge figur 1, som illustrerer en hensiktsmessig utførelses-form av trommelen og dekselet. Figur 2A viser et bruddstykke av et lengdesnitt av den første separatorseksjon i en separator av type som vist i figur 2, som illustrerer en alternativ utførelsesform av de luftavbøyere som avgrenser luftstrømningsbanen under den perforerte periferi i hver av separatorseksjonene. Figur 3 viser et del-lengdesnitt som illustrerer utførel-sesformen av luftavtetningsdelene mellom separatorseksjonene.

Figur 3A viser et del-lengdesnitt i likhet med figur 3

av en luftavtetningsdel av alternativ utførelsesform.

Figur 4 viser et skjematisk tverrsnitt av den andre seksjon i en separator av type som vist i figur 1. Figur 4A viser et skjematisk tverrsnitt av den andre seksjon i en separator av type som vist i figur 1, som illustrerer en innretning av alternativ type, for fjerning av avleirede fastpartikler. Figur 5 viser et skjematisk vertikalsnitt av den første seksjon i en separator av type som vist i figur 1, som illustrerer plasseringen av innretningen for fjerning av avleirede fastpartikler og angir alternative posisjoner av innløpet for uren luft. Figur 6 viser et skjematisk vertikalsnitt av den tredje separatorseksjon i en separator av type som vist i figur 1, som angir plasseringen av innretningen for fjerning av avleirede fastpartikler og viser posisjonen av filterrenseanordningen. Figur 7 viser et del-lengdesnitt av en separator ifølge oppfinnelsen med en trommel av alternativ konstruksjonsform. Figur 8 viser et perspektivriss av det nedre parti av den tredje seksjon i en separator av type som vist i figur 1, som illustrerer plasseringen av trykkluft-filterrenseren. Figur 9 viser et forstørret delsnitt som illustrerer ut-førelsesformen av den perforerte periferiflate i hver av separatorseksjonene .

Den viste separator ifølge figur 1 er montert på en bære-ramme 10 som understøtter separatoren i passende helning, for å muliggjøre oppsamling og fjerning av støv fra utløpsenden av de roterbare luftsluseventiler eller støvkasser hvori støvet oppsamles og som er plassert under midtpartiet av selve separatoren. Dekselet eller separatorkassen 11 er stort sett sylinder-formet og tilvirket i innbyrdes motsvarende, øvre og nedre halv-deler 12 og 13 hvor den øvre halvdel 12 kan fjernes for å gi adgang til de innvendige komponenter. Den øvre del kan være fremstilt i ett stykke eller i seksjoner i motsvarighet til lengden av trommelseksjonene. Den øvre del kan ved 14 være hengslet til den nedre del langs de sammenpassende kanter, slik at hele overdelen eller enkeltseksjoner av denne kan løftes, for å gi adgang til det indre, for besiktning, vedlikehold eller ren-<g>jøring.

De sammenpassende kanter av den øvre og den nedre del 12 og 13 vil i alle tilfelle være forsynt med egnede tetningsdeler, såsom neoprenpakninger, som vil danne en lufttett forsegling når den øvre dekseldel er fastgjort i lukket stilling ved hjelp av riegler eller bolter 15. Separatortrommelen 16 er montert på en aksel 17 som i den ene ende understøttes av et rulle-lager 18 som er montert på yttersiden av separatorhusets ende-vegg 19. Den annen ende av akselen 17 understøttes av et rul-lelager 18 a som er montert i midtstilling på en lagerbukk 19a i renluftutløpet 20.

Trommelelementene innbefatter en trommel endeplate 21 (se figur 2) som er forbundet med et nav 22 og fastgjort på akselen 17 ved hjelp av en kile 23 og en set-skrue 24, og hvor det i plateperiferien er anordnet en luftavtetningsflens 24A. Sikten 25 i den første separatorseksjon er i den ene ende montert i et anslagsspor 26 i ytterkanten av endeplaten 21 og i den annen ende i et låsespor 27 i tetningsringen 28 som er utstyrt

med en luftavtetningsflens 29.

Sikten 25 er av en konstruksjon som vist i tverrsnitt i figur 9 og som er den samme i hver av de øvrige seksjoner i separatoren som skal beskrives. Den består av et meget grovt nett eller gitter med sirkulære forsterkningsbøyler 200 som er fastsveiset til perifert fordelte tverrstykker 201, hvorved det dannes en rist med kvadratiske åpninger av størrelse ca. 6,45 cm 2 , og ytre forsterkningsdeler er fastsveiset i de tidligere omtalte monteringsspor. Ovenpå gittertverrstykkene 201 er det anordnet en rist 202 med valgt maskeantall av 4-500 masker, som er strukket rundt gitteret og festet med en vanlig overlapningssøm 203. Hvis det benyttes et filter istedenfor en sikt, er konstruksjonen nøyaktig den samme, idet risten 202 erstattes av et filtermateriale.

Tetningsringen 28 er forbundet med viftebladeker 30 som strekker seg radialt mellom tetningsringen 28 og en bærering 31 som understøtter den ene ende av en kjeglestumpformet luftreflektor 32 hvis annen ende ligger an mot en anslagsflate 33

i trommelens endeplate 26. Bæreringen 31 er gjennom røreker 35 adskilt fra navet 34. Navet 34 er fastgjort til akselen 17 ved hjelp av en kile 35 pg en set-skrue 36. Bæreringen 37 i den andre separatorseksjon er adskilt fra navet 34 gjennom rør-eker 38, og en kjeglestumpformet luftreflektor 39 er i den ene ende montert på bæreringen 31 og i den annen ende på den kjeglestumpformede bærering 37.

Den sylindriske sikt 40 i den andre separatorseksjon er ved den ene ende innført i et monteringsspor 41 i den andre separatorseksjons bærering 3 7 og ved den annen ende i et monteringsspor 42 i den andre separatorseksjons tetningsring 43 som gjennom radiale viftebladeker 45 er adskilt fra bæreringen 44 i den andre separatorseksjon. Den andre separatorseksjons tetningsring 43 er forsynt med en radialt utadragende tetnings-flens 46. Bæreringen 44 for den andre separatorseksjons tetningsring tjener som understøttelse i monteringssporet 47 for den kjeglestumpformede luftreflektordel 48 hvis annen ende ligger an mot en anslagsflate 49 i bæreringen 37 i den andre separatorseksjon. Røreker 50 forbinder bæreringen for den andre separatorseksjons tetningsring med et nav 51 som er fast gjort til akselen 17 ved hjelp av en kile 52 og en set-skrue 53 og som dessuten er forbundet med de røreker 54 som fast-holder bæreringen 55 i den tredje separatorseksjon. Den ene ende av en kjeglestumpformet luftreflektor 66 er innført i et monteringsspor 57 i bæreringen for den andre separatorseksjons tetningsring, mens den annen ende opptas i et monteringsspor 58 i bæreringen 55 i den tredje separatorseksjon. I tetningsringen 60 i den tredje separatorseksjon er det anordnet et monteringsspor 61 som opptar den ene ende av et sylindrisk filterbæregitter 62 hvis annen ende er innført i et monteringsspor 63 på bæreringen 55 i den tredje separatorseksjon.

Tetningsringen 60 i den tredje separatorseksjon og er adskilt fra bæreringen 65 for den tredje separatorseksjons tetningsring gjennom viftebladseker 66. Bæreringen 65 for den tredje separatorseksjons tetningsring er forbundet med navet 67 gjennom røreker 68 som er montert på akselen 17 ved hjelp av en kile 69 og en set-skrue 70. En dekkplate 71 på bæreringen for den tredje separatorseksjons tetningsring er fastgjort i et monteringsspor 72 i bæreringen 65 for den tredje separatorseksjons tetningsring.

Den hittil beskrevne separatortrommel er konstruert for å rotere med den drevne aksel 17 med en stor vinkelhastighet av ca. 2000 omreining/minutt, og det er derfor nødvendig at den blir dynamisk avbalansert innen den monteres.

For dette formål kan det på innersiden av bæreringen 6 5 for den tredje separatorseksjons tetningsring og på yttersiden av trommelendeplaten 21 fastgjøres balanseringslodd i en posisjon 73.

Den øvre og den nedre dekselhalvdel 12 og 13 er forsynt med radialt innadragende flenser 7 5 av U-formet tverrsnitt som

er slik plassert at de omslutter tetningsflensene 24, 29, 46 og 64 som avtetter de tre separatorseksjoner mot hverandre. Flens-enes 75 grener er adskilt fra hverandre gjennom et antall perifert fordelte, rørformede avstandsholdere 7 6 (se figur 3) som fastholdes i stilling ved hjelp av bolter 77 og muttere 78.

Et antall perifert fordelte huller eller utsparinger 79 i den øvre og nedre dekseldel 12 og 13 danner forbindelse til atmosfæren fra rommet mellom de U-formede flensers 75 grener. Inner- sidene av grenene 82 og 83 på flensene 75 av U-formet tverrsnitt er forbundet med tynne filttetningsringer 80 og 81, hvorved det etterlates en klaring 84 av ca. 0,8 mm mellom filttetningsringene og yttersidene av tetningsflensen 29.

Figur 3A viser en alternativ tetningsanordning hvor filttetningsringene 80å og 81å har en mindre innerdiameter slik at deres radialt innerste partier 80B og 81B, i montert stilling på grenene 82 og 83 av de radialt innadrettede flenser 75 av U-formet tverrsnitt, bringes i anlegg mot underflatene i de ringformede spor henholdsvis 80c og 81c og derved tvinges utad. Tetningsanordningen ifølge figur 3A gir en sikrere avtetning

og vil minske tilbakeblåsingen av støv gjennom tetningen dersom trykket i separatoren skulle overstige atmosfæretrykket, slik tilfellet vil være hvis sugeviften er ute av funksjon, eller ved utførelsesformer av oppfinnelsen hvor separatoren er bestemt for å drives uten sugevifte.

Da det innvendige trykk i separatoren under drift er lav-ere enn atmosfæretrykket, vil ytterluft strømme inn gjennom åpningene 79 mellom grenene på de U-formede flenser 75 og forbi filttetningsringene som ved 84 og som vist med piler på figur 2 og 3. Ved den viste utførelsesform er det ingen kontakt mellom filttetningsringene 80 og 81 og tetningsflensen 29, og det er derfor ingen mulighet for friksjonstap eller varmgang under drift av separatoren, når separatorseksjonene er effektivt avtettet mot hverandre, slik at verken støv eller gass kan for-late en seksjon på annen måte enn gjennom sikten eller filteret. De ringformede rom som omgir siktene i de tre separatorseksjoner, kan derfor betegnes som avtettede, ringformede strømnings-kamre som omgir respektive sikter eller filter.

Separatorhusets bakre endeplate 8 5 er anordnet som en sirkelformet ring som er forsynt med et spor 86 for opptakelse av dekseldelen 12 og for opprettelse av en flens 87 for sammenkopling med en overgangsdel fra renluftutløpet til sugeviften 88 som holder luftstrømmen i bevegelse gjennom separatoranordningen. Et tverrstykke 89 som er fastgjort til endeplaten på begge sider av denne, tjener for montering av det rulle-lager 90 hvori den bakre ende av akselen 17 er opplagret, og hele montasjen er anordnet innenfor en dekkplate 91.

Den fremre ende av akselen 17 er forbundet med en kile-remskive 92 som ved hjelp av en kilerem 93 fra en remskive 94 som er montert på en aksel 95 i en drivmotor 96, drives i en rotasjonsretning som angitt med en pil.

Som det fremgår av figur 1, er det under hver av de ulike separatorseksjoner anordnet en roterbar luftsluseventil for fjerning av avleirede fastpartikler. Disse roterbare luftsluseventiler er av vanlige typer som er kommersielt tilgjenge-lige og derfor ikke nærmere beskrevet. Ved anordningen ifølge figur 1 vil den roterbare luftsluseventil 100 utstøte de avleirede fastpartikler i den første separatorseksjon, mens den roterbare luftsluseventil 101 utstøter de avleirede fastpartikler i den andre separatorseksjon og den roterbare luftsluseventil 102 utstøter de fastpartikler som er avsatt i den tredje separatorseksjon. De roterbare luftsluseventiler 100, 101 og 102 flukter med hverandre i aksialretning og drives av motoren 103 gjennom en forlenget drivaksel 104. En bærekon-struksjon 105 understøtter et utløp for tømming av faste partikler, hvortil det kan fastgjøres sekker 106 for oppsamling og fjerning av de avsatte fastpartikler. Det nedre parti av den nedre dekselhalvdel 13 innbefatter føringsdeler 110 og 111 som i forening danner en renne som ender i flenser 112 og 113 hvormed den roterbare luftsluseventil 100 fastgjøres i stilling for oppsamling av de fastpartikler som avsettes i den første seksjon (se figur 5).

Føringsdeler 115 og 116 danner likeledes en renne som ender i flenser 117 og 118 for sammenkopling med flensene ved inn-løpet til den roterbare luftsluseventil 101 (se figur 4).

Føringsdeler 120 og 121 i den tredje seksjon danner en renne som ender i flenser 122 og 123 som er fastgjort til flenser som omslutter innløpsåpningen til den roterbare luftsluseventil 102 (se figur 6).

Innløpet 125 for uren luft står i oppadgående retning i forbindelse med den første separatorseksjon slik at den av-leverte, urene luft vil strømme oppad, stort sett tangensialt mot trommelen, og derved beveges i samme retning som trommelytterflaten. I den viste posisjon ifølge figur 1 må fastpartiklene som medføres av den inntrengende luftstrøm, tilbake-legge minst tre fjerdedeler av lengden rundt trommelen 16 i det

ringformede strømningskammer A mellom dekselet 11 og sikten 2 5

i den første separatorseksjon, innen de inntreffer ved et punkt for oppsamling og overføring til den roterbare luftsluseventil 100. Fastpartiklene utsettes derved for grenselagets utskil-lende virkning under et relativt langt gjennomløp, før den etterfølgende avsetting og fjerning. Avhengig av arten og størrelsen av partiklene som medføres av den urene luftstrøm, og av støvmengden, kan dette lange gjennomløp i grenselaget vise seg unødvendig, og det kan være ønskelig å opprette et kortere gjennomløp for de større og tyngre partikler i grenselaget i den første seksjon. Innløpet for uren luft kan i såfall flyttes til en posisjon som angitt med brutte linjer ved 125a, slik at den urene luftstrøm innføres tangensialt i horisontal-retning mot oversiden av den roterende trommelflate, eller en-dog til den trommelposisjon som er angitt med brutte linjer ved 125b, hvorved den urene luft vil strømme nedad og tangensialt mot den nedadløpende del av trommelytterflaten.

Under drift vil motoren 96 først startes for å bringe separatortrommelen 16 opp i en drifts-rotasjonshastighet som, slik det tidligere er nevnt, vil gi trommelytterflaten en periferihastighet av ca. 2900 m pr. minutt. Når trommelen har nådd denne driftshastighet, vil sugeviften 88 igangsettes for innsuging av luft fra den urene luftkilde eller av gass gjennom innløpet 125 for uren luft. Samtidig startes den roterbare luftslusemotor 103. Luftstrømmen fortsetter gjennom innløpet for uren luft og fremdrives derved, under innvirkning av sugeviften 88, til det ringformede strømningskammer A mellom dekselet 11 og sikten 25 i den første separatorseksjon, idet det ringformede strømningskammer A er effektivt avtettet som følge av den luftforsegling som opprettes ved hjelp av flensene 24

og 29 og flensene 75 av U-formet tverrsnitt ved hver ende av den første seksjon. Fastpartiklene i luften innføres i grenselaget som skapes av en hurtigroterende trommel og ved luftbevegelsen gjennom anordningen, og vil derved avsettes i en oppsamlingssone for fastpartikler utenfor den laveste sektor av den nedadløpende trommelytterflate, hvor de under styring av de nedre dekselrennedeler 110 og 111 overføres til innløpet av den roterbare luftsluseventil 100, hvorfra de utstøtes. Noen av de faste partikler vil ikke føres utad fra trommelperiferien

i tilstrekkelig grad til å samles i oppsamlingssonen for fastpartikler, og vil fortsette for et andre omløp i grenselaget rundt trommelen. Luftstrømmen som passerer innad gjennom sikten 25, blir i mellomtiden avledet og sett i aksialretning i det ringformede strømningskammer A-^ som avgrenses av yttersiden av den kjeglestumpformede deflektor 32 og den innadvendte side 130 av tetningsringen 28. Luften som strømmer inn i den andre separatorseksjon, bringes i kontakt med viftebladekene 30 som bidrar til opprettholdelse av luftens rotasjonsbevegelse og dessuten til gjenopprettelse av en del av det trykk som er gått tapt under luftstrømmens passering gjennom den første seksjon. Luftstrømmen som roterer med nesten samme rotasjonshastighet som trommelen, tvinges utad idet den inntrenger i den andre separatorseksjons ringformede strømningskammer B som er avtettet av de luftforseglinger som opprettes ved hjelp av flensene 29 og 46 samt flensene 75 av U-formet tverrsnitt, som befinner seg mellom innersiden av dekselet 11 og sikten 40, og i dette ringformede strømningskammer vil de faste partikler som har passert gjennom sikten 25 i den første separatorseksjon, utsettes for de resterende grenselagstilstander i den andre seksjon og derved samles i en oppsamlingssone for fastpartikler utenfor den nedre sektor av en nedadløpende trommelside og overføres, under styring av rennedelene 115 og 116, til innløpet av den roterende luftsluseventil 101, for å utstøtes.

I mellomtiden vil luftstrømmen som passerer gjennom sikten 40, innsuges stort sett i aksialretning i det ringformede strøm-ningskammer B-^som avgrenses mellom yttersiden av den kjeglestumpformede deflektor 48 og den innadvendte side 131 av tet-ningringen 43. Idet den innløper i den tredje separatorseksjon bringes luftstrømmen i kontakt med viftebladekene 45 som, på samme måte som viftebladekene 30, bidrar til opprettholdelse av luftstrømmens rotasjonsbevegelse og dessuten til gjenopp-rettélse av en del av det trykk som har gått tapt ved luft-strømmens passering gjennom den andre seksjon. Atter en gang vil luftstrømmen som roterer med nesten samme rotasjonshastighet som trommelen, tvinges utad idet den inntrenger i den tredje separatorseksjons ringformede strømningskammer som av-tettes ved hjelp av de luftforseglinger som opprettes ved hjelp

av flensene 46 og 64 samt flensene 75 av U-formet tverrsnitt.

I det avtettede, ringformede strømningskammer C mellom innersiden av dekselet 11 og filteret 62 i de relativt få, faste partikler som fremdeles er tilstede i luftstrømmen og som i hovedsak vil representere den minste, eksisterende partikkel-størrelse i den opprinnelige, forurensede luftstrøm, utsettes for virkningen av grenselaget i det ringformede strømnings^kammer C, hvorved de faste partikler igjen vil samles i en oppsamlingssone for fastpartikler utenfor den nedre sektor av den nedadløpende trommelside og overføres, under styring av rennedelene 120 og 121, til innløpet av den roterende luftsluseventil 102, for å utstøtes.

I mellomtiden vil luftstrømmen som har passert gjennom filteret 62, innsuges stort sett i aksialretning fra den tredje separatorseksjon til det ringformede strømningskammer C-^ av redusert radius, som avgrenses mellom yttersiden av den kjeglestumpformede deflektor 172 (se figur 2) og den innadvendte side 133 av tetningsringen 60.

Selv om virkemåten av oppfinnelsen er beskrevet i det ovenstående i tilknytning til de viste utførelsesformer ifølge figur 1 og 2 hvor den radialt indre randsone av det ringformede strømningskammer av redusert radius, hvorigjennom luft-strømmen innsuges fra en separatorseksjon etter å ha passert gjennom sikten i seksjonen, er kjeglestumpformet i likhet med deflektorene 32, 48 og 132, bør det bemerkes at separatorens virkemåte er den samme som tidligere beskrevet, hvis separatortrommelen er konstruert under anvendelse av de stort sett sylindriske deflektorer som er vist i figur 2A, hvorved innersiden av luftstrømningskammeret nedenfor de perforerte elementer i hver av seksjonene består av en sylinderside istedenfor av en kjeglestumpside.

For å kunne opprette de nevnte grenselagtilstander i det ringformede kammer som omgir de perforerte elementer i hver av seksjonene er det en forutsetning at det ringformede strøm-ningskammer radialt innenfor de perforerte elementer, hvorigjennom luftstrømmen innsuges fra seksjonen, har ringformet tverrsnitt.

Idet den passerer utad fra den tredje separatorseksjon bringes luftstrømmen i kontakt med viftebladekene 13 4 som bidrar til opprettholdelse av luftstrømmens rotasjonsbevegelse og dessuten til gjenopprettelse av en del av det trykk som er gått tapt ved luftstrømmens passering gjennom den tredje separatorseksjon. Luftstrømmen som på dette tidspunkt er renset, videreføres gjennom et renluftutløp 20 til innløpet av sugeviften 88, hvorfra den utstøtes enten til atmosfæren, eller for å tilbakeføres til støvkildesonen.

Da den perforerte periferiflate i den tredje separatorseksjon i den beskrevne utførelsesform består av et filter istedenfor av en åpen sikt, må det antas at meget fine partikler vil oppfanges og avsettes på filterets ytterflate og i mellomrommene. Som det vil være kjent for den fagkyndige,

vil virkningsgraden ved filtrering generelt forbedres ved tilstedeværelsen av en viss mengde filtrerbare fastpartikler på ytterflatesonene av et filter. Når en slik ansamling fortsetter utover et visst punkt, vil imidlertid filterets motstand mot luftgjennomstrømning snart øke relativt hurtig. Da separatoren ifølge foreliggende oppfinnelse er basert på bevegelse av en luftstrøm gjennom anordningen under påvirkning av en bakenforliggende sugeinnretning, vil en vesentlig økning av motstanden mot gjennomstrømning hos filteret i den tredje seksjon være uakseptabel, da dette vil innvirke på funksjonen av samtlige foranliggende komponenter i systemet. I enhver separatorseksjon i en anordning ifølge oppfinnelsen, hvor den perforerte separatortrommelperiferi består av et filter, er det følgelig nødvendig å sørge for fjerning av de fastpartikler som avsettes i filterets ytterflatesone. Ved den beskrevne versjon, hvor det i den tredje separatorseksjon benyttes et filter, vil opphopningen av uakseptable, avsatte fastpartikler på filteret kontrolleres ved hjelp av et trykkluftstøt som innføres gjennom et utstrømningshode 140 som er anordnet parallelt med yttersiden av filteret 62 i den nedre del av dekselet 11, som vist i figur 6. Utstrømningshodet 140 som strekker seg i filterets 162 fulle lengde og omfatter en aksialtforløpende, radial sliss 141 av ca. 0,2 mm bredde for avgivelse av en teppelignende trykkluftstråle som ledes mot filterytterflaten i en retning som danner en liten vinkel med en tangent til filterflaten i

treffpunktet. Utstrømningshodet 140 er fastgjort på monterings-knekter 142 som er fastsveiset til innerveggen av den nedre del 13 av dekselet 11, og trykkluft fremføres gjennom en trykkluft-ledning 144 og gjennom en koplingsdel 145 som strekker seg gjennom sideveggen av den nedre dekseldel 13.

Trykkluft med et trykk av 5,5-7,0 kp/cm<2>vil bevirke at det fra slissen 142 utgår et luftstøt med en hastighet som er vesentlig større enn separatortrommelens periferihastighet, og det er konstatert at ved opphoping av avsatte fastpartikler på filteret 62 vil et trykkstøt av 1-2 sekunders varighet være tilstrekkelig for fjerning av de opphopede fastpartikler. Da en slik uønsket opphopning av fastpartikler på filteret 62 vil tilkjennegies ved en økning i trykkfallet over filteret 62, kan trykkluftstrålen lettvint reguleres ved at det i trykkluft-ledningen 144 innkoples en trykkdifferanse-solenoideventil som påvirkes av trykkforskjellen over filteret 62. Denne trykkfor-skjell kan måles av trykkfølere som er anordnet i dekselet 11

i posisjoner som angitt med tallene 145 og 146 (se figur 2). Trykkluftventilregulatoren innstilles slik at ventilen vil åpnes og avgi et trykkluftstøt av fiksert varighet (fra ett til flere sekunder) hver gang trykkforskjellen mellom trykkføler-posisjonene 14 5 og 146 (se figur 1) overstiger en forutbestemt verdi. Den spesielle verdi som velges i hver enkelt installasjon, vil selvsagt avhenge av driftsbetingelsene og av det som den ønskede, optimale trykkdifferanse over filteret er bestemt til å være for de spesielle driftskriteria ved installasjonen.

Når trykkluftstøtet utløses vil trykkluftteppet løfte de avsatte fastpartikler fra filterflaten og slynge dem utad og inn i grenselaget i det ringformede strømningskammer Ci den tredje separatorseksjon, hvor de samles i oppsamlingssonen for avsatte fastpartikler og overføres, under styring av rennedelen 120 og 121, til innløpet av den roterende luftsluseventil 102, for å utstøtes.

Det påpekes at de viste og beskrevne utførelsesformer som vedrører separatorer med tre separatorseksjoner hvor det perforerte element i den tredje seksjon består av et filter, ute-lukkende tjener som illustrasjoner. Meget fine sikter av opp-til 50 0 masker kan benyttes som erstatning for det beskrevne filter i den tredje seksjon i de beskrevne utførelsesformer og det kan, i avhengighet av separatorens spesielle anvendelses-formål, være ønskelig å benytte meget fine sikter i én eller samtlige foranliggende seksjoner. Hvis det i en spesiell separatorseksjon anvendes en meget fin sikt, dvs. en sikt av tilstrekkelig finhet til at størstedelen av de faste partikler som støter mot sikten under drift, vil være for store til å passere gjennom sikten, kan det med fordel monteres en sikt-renseranordning av tidligere beskrevet type i hver av de seksjoner hvor det benyttes et filter eller en meget fin sikt,

med henblikk på periodisk fjerning av opphopede fastpartikler som kan bli fasthengende i siktflåtene. Det er derfor, i over-ensstemmelse med oppfinnelsen, tatt i betraktning at en separator kan omfatte to eller flere separatorseksjoner og at det i hver av seksjonene kan benyttes enten en relativ grov sikt som ikke krever renseanordning eller en meget finmasket sikt eller et filter i tilknytning til en sikt- eller filterrense-anordning som tidligere beskrevet. Det faktiske valg av de spesielle sikter eller filtre som skal anvendes, avhenger av den rasjonelle konstruksjon av separatoren med henblikk på den spesielle funksjon som skal utføres.

Ifølge ovenstående beskrivelse vil uttømmingen av avsatte fastpartikler foregå ved hjelp av konvensjonelle, roterende luftsluseventiler. Alternativt kan andre typer av tømme-mekanismer komme til anvendelse. Da det innvendig i separatoren råder undertrykk, behøver tømmeanordningen bare å være slik innrettet at den vil forhindre at de avsatte fastpartikler suges tilbake inn i separatorseksjonene under tømming av det avsatte materiale. En slik alternativ tømmemekanisme er i figur 4A vist montert under den andre separatorseksjon ifølge figur 1, istedenfor den roterbare luftsluseventil 101. Som det fremgår av figur 4A, består tømmemekanismen i hovedsak av en støvfangerkasse 150 hvor det ved innløpsåpningen er anordnet flenser 151 og 152 i tilpasning til flenser 117 og 118 ved underkanten av den utløpsrenne som dannes av rennedelen 115

og 116 i den nedre dekseldel 13. Kassens underside er vanligvis stengt med en lukkeklaff 153 som ved 154 er svingbart opplagret på en sidevegg av kassen 150. En klaff som er anordnet innvendig i kassen og som holdes i en åpen normalstilling ved

tyngdekraftsinnvirkning, kan med fordel være tilvirket av en 3,2 mm perspeks-plate som er svingbart opphengt på kroker 156 som er innført gjennom huller 156a. Under vanlig drift av separatoren vil de utskilte, faste partikler styres av rennedelene 115 og 116 i den nedre del 13 av separatordekselet og falle ned i kassen 150. Ved tilstrekkelig opphopning i kassen 150 vil klaffen 153 svinge nedad om hengselet 154 og slippe innholdet ned i en sekk eller annen beholder, idet klaffen 153, ved å åpnes, bevirker at klaffen 155 smekkes oppad, grunnet sugevirkning, til lukket stilling mot tetningsringen 155a, under nedslippingen. Da det bare medgår noen få sekunder til denne prosess, vil .opphopningen av avsatte fastpartikler over klaffen 155 mens denne befinner seg i lukket stilling, være forholdsvis mindre, og når klaffen 153 er dreiet oppad til lukket stilling, vil klaffen 155 svinge nedad til åpen stilling, hvorved de oppsamlede fastpartikler nedslippes i kassen 150. Den innbyrdes bevegelse av klaffene 153 og 155 kan frembringes på ønsket måte, eksempelvis ved hjelp av en luftsylinder eller trinnmotor, eller klaffen 153 kan holdes lukket av en torsjons-fjær som er montert på akselen til hengselet 154, og klaffens åpningsbevegelse kan overføres til dekselet på en adkomst-åpning i den øvre del av støvkassen 150 bak klaffen 155 slik at det, når klaffen 153 åpnes, opprettes forbindelse mellom kassens indre og ytterluften. Da det innvendig i separatoren råder undertrykk, vil klaffen 155 svinge oppad og fastholdes i lukket stilling av atmosfæretrykk, til klaffen 153 er tilbakeført til lukket stilling og forbindelsen blokkert mellom det indre av kassen 150 og ytterluften, slik at klaffen 155 på dette tidspunkt helt enkelt faller tilbake grunnet sin egen tyngde og tyngden av de fastpartikler som eventuelt er oppsamlet på klaffens overside under nedslippingen. Flere andre anordninger vil være åpenbare for fagkyndige.

En forenklet versjon av separatortrommelen er gjengitt

i figur 7, som viser et del-lengdesnitt av en separator som er utstyrt med denne forenklede trommelkonstruksjon. Denne ut-førelsesform omfatter tre separatorseksjoner 160, 161 og 162. Trommelperiferien i hver av de innbyrdes påfølgende separator-seks joner er av minskende diameter, slik at luften kan strøm-me gjennom den sylindriske sikt 163 i den første seksjon, fra

det omgivende, ringformede strømningskammer D, innsuges stort sett i aksialretning i den ringformede strømningsbane av aksialt minskende radius D±, bringes i kontakt med viftebladekene 164 og ledes aksialt inn i det ringformede strømnings-kammer E som omgir den sylindriske sikt 165 i den andre seksjon hvorfra luften, etter å ha passert gjennom sikten 165, innsuges stort sett i aksialretning fra den andre seksjon og inn i strømningsbanen av aksialt minskende radius E-^, for å bringes i kontakt med viftebladekene 165a og ledes stort sett aksialt inn i det avtettede, ringformede strømningskammer F som omgir det sylindriske filter eller sikten 166. Luft-strømmer som passerer gjennom filteret 166, ledes gjennom den ringforemde strømningsbane av aksialt minskende radius F-j_ og vil, etter å være bragt i kontakt med viftebladekene 166a, føres i aksialretning inn i renluftutløpet 167 og mot suge-kilden som holder luftstrømmen i bevegelse. Virkningen av grenselagtilstandene i de avtettede, ringformede strømnings-kamre D, E og F, er de samme som beskrevet i tilknytning til de avtettede, ringformede strømningskamre A, B og C ved ut-førelsesformen ifølge figur 1 og 2, og de avsatte fastpartikler i hver av seksjonene oppsamles og uttømmes på lignende måte som beskrevet ved utførelsesformen som er vist i figur 1 og 2.

De viste og beskrevne versjoner av oppfinnelsen vil kunne endres og modifiseres innenfor rammen av de etterfølgende krav.

Claims (11)

1. Anordning for utskilling av faste partikler fra gasser som inneholder slike, karakterisert ved at den omfatter: - en stort sett sylindrisk separatortrommel som er opplagret for rotasjonsbevegelse om sin sylinderakse og som innbefatter minst én aksialt adskilt separatorseksjon med en periferiflate av perforert materiale som kan gjennom-strømmes av gass, og gassugjennomslippelig materiale som avgrenser perifert gass-strømningskammer radialt innenfor det perforerte materiale som danner periferiflaten, som, bortsett fra den siste seksjon, står i stort sett aksialrettet forbindelse med et ringformet kammer radialt utenfor periferien av en tilgrensende seksjon, hvor gass-strømningskammeret i den siste seksjon står i forbindelse med en sugeinnretning, radialtrettede vifteblader som er innmontert i gass-strømningskammeret mellom seksjonene og fastgjort til separatortrommelen, for å rotere med denne, radialt utadragende lufttetningsflenser som utgår fra trommelperiferien i begge ender av hver seksjon, en motorinnretning for dreiing av separatortrommelen med forutvelgbar rotasjonshastighet, en dekselkonstruksjon som omslutter separatortrommelen og avgrenser et ringformet kammer mellom trommelperiferi og deksel-innerside og som er utstyrt med et antall radialt innadragende, perifere flenser av U-formet tverrsnitt som er innrettet for samvirkning med hver av tetningsflensene på trommelen, for opprettelse av en luftavtetning mellom separatortrommelens separatorseksjoner i det ringformede kammer mellom trommelperiferi og deksel, et innløp for uren gass til en første separatorseksjon, hvorigjennom forurenset gass kan overføres til det ringformede kammer mellom trommelperiferi og deksel i den første separatorseksjon, en innretning i tilknytning til hver av separatorseksjonene, for oppsamling og fjerning av opphopede fastpartikler, en utløpsinnretning for rengass, som er anordnet i tilknytning til trommelens siste separatorseksjon og forbinder denne operativt med sugeinn-retningen, og et rennesystem for styrt overføring av avsatte fastpartikler fra ytterperiferien og det ringformede kammer mellom trommelperiferien og trommeldeksel i hver av seksjonene til innretningen for oppsamling og fjerning av opphopede fastpartikler, hvor det grunnet trommelens rotasjonsbeveglese og bevegelsen av den urene gass gjennom anordningen, når denne er i funksjon, opprettes et grenselag som omgir hver separatorseksjons perforerte periferiflate og hvori de faste partikler slynges utad, for å styres langs rennesystemet mot innretningen for oppsamling og fjerning av opphopede fastpartikler.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at innløpet for uren gass er innrettet for å lede en strøm av uren gass stort sett tangensialt mot separatortrommelens oppadløpende periferidel i det ringformede kammer mellom trommelperiferi og deksel i den første separatorseksjon.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at diameteren av separatortrommelens periferiflate av perforert materiale i innbyrdes påfølgende separatorseksjoner minskes i motsvarighet til innerdiameteren av det perifere gass-strømningskammer som strekker seg fra undersiden av det perforerte materiale som danner periferiflaten i den foranliggende separatorseksjon til det ringformede kammer radialt utenfor trommelperiferien i den etterfølgende separatorseksjon.

4. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at diameteren av separatortrommelens periferiflate av perforert materiale i innbyrdes påfølgende separatorseksjoner er uforandret, og at hver av de innbyrdes påfølgende separatorseksjoner innbefatter en stort sett kjeglestumpformet gass-strømdeflektor som utgår fra innerperiferien av det perifere gass-strømningskammer som strekker seg mellom undersiden av det perforerte materiale som danner periferiflaten i den foranliggende separatorseksjon, til den etterfølgende separatorseksjon, hvorved gass som strømmer gjennom det perifere gass-strømningskammer radialt innenfor det perforerte materiale som danner separatortrommelens periferiflate i en foranliggende separatorseksjon, overføres til det perifere kammer som omgir separatortrommelens periferiflate av perforert materiale i den etterfølgende separatorseksjon.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at periferiflaten av perforert materiale, ihvertfall i den ene av separatorseksjonene, består av et sylindrisk bære-konstruksjonselement med vide åpninger som dekkes av en oven-påliggende filterduk eller sikt.

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved midler for fjerning av opphopede fastpartikler på filterduken.

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at midlene for fjerning av opphopede fastpartikler på filterduken omfatter et trykkluft-utstrømningsrør som er fast montert i det ringformede kammer rundt filterduken, parallelt med og i tilgrensning til den nedadløpende filterflate, og som er forsynt med en trang, langsgående sliss som strekker seg ovenfor filterduken i dennes fulle lengde og hvorigjennom det, ved aktivisering av innretningen, ledes en trykkluftstråle nedad og innad mot filterduken.

8. Fremgangsmåte for fjerning av faste partikler fra forurensede luftstrømmer som inneholder slike, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter: innføring av den urene gass-strøm i et generelt ringformet, avtettet strømnings-kammer som omgir et stort sett sylindrisk, perforert element som derved roterer om sin sylinderakse med en periferihastighet av minst 2745 m pr. minutt, innsuging av gass-strømmen fra det avtettede, ringformede strømningskammer gjennom det perforerte element, stort sett i aksialretning, hvorved gass-strømmen avgrenses til en ringformet strømningsbane av minsket radius, for opprettelse av grenselagtilstander i det avtettede, ringformede strømningskammer slik at de faste partikler i gass-strømmen avsettes i en oppsamlingssone for fastpartikler, og overføring av fastpartiklene fra oppsamlingssonen til et utløpsssted, hvorfra de uttømmes.

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakter i- sert ved at det perforerte element roterer om en hori-sontalakse og at den urene gass-strøm innføres tangensialt mot det perforerte element, i elementets bevegelsesretning.

10.F remgangsmåte i samsvar med krav 9, karakterisert ved at gass-strømmen som innsuges gjennom det perforerte element, ledes aksialt og radialt inn i en ringformet strømningsbane av minsket radius, for derved å opprette grenselagtilstander i det andre, ringformede strømningskammer og derved bevirke at de faste partikler avsettes i en andre oppsamlingssone for fastpartikler i tilknytning til det andre, avtettede og ringformede strømningskammer, og at de faste partikler overføres fra den andre oppsamlingssone til et andre utløpssted hvorfra de uttømmes.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at gass-strømmen som innsuges gjennom det andre, perforerte element, ledes aksialt og radialt inn i et tredje, avtettet og ringformet strømningskammer som omgir et tredje, roterende, sylindrisk og perforert element, at gass-strømmen ledes stort sett i aksialretning gjennom det tredje, perforerte element og samtidig avgrenses til en ringformet strømningsbane av minsket radius, for opprettelse av grenselagtilstander i det tredje, avtettede og ringformede strøm-ningskammer, for derved å bevirke at de faste partikler avsettes i en tredje oppsamlingssone for fastpartikler i tilknytning til det tredje, avtettede og ringformede strømnings-kammer, at de faste partikler overføres fra den tredje oppsamlingssone til et tredje utløpssted hvorfra de uttømmes, og at gass-strømmen utløper aksialt, som en renset gass-strøm, mot den bakenforliggende sugeinnretning som holder gass-strømmen i bevegelse.