NO854256L - Elektrisk stroembryter. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en elektrisk strømbryter med

et håndtak som gjennom en første dreibar arm er i stiv forbindelse med en medbringer som inngår i et fjærbelastet kneledd mellom den første arm og en annen arm, som igjen er opplagret dreibart og forskyvbart i et leie og med et sett faste kontakter, og et dertil svarende sett forskyvbare kontakter som er innrettet på en felles kontaktbro, som av den nevnte medbringer kan forskyves mellom en INN-stilling hvori alle kontakter er sluttet og en UT-stilling hvori alle kontakter er avbrutt og hvor medbringeren går inn i et spor av begrenset utstrekning innrettet i kontaktbroen.

En bryter av denne art har vært på markedet i mange

år og er beregnet til å inngå i serie med en sikringsholder med sikringer. Bryteren har en enkel og robust oppbygning og er ikke innrettet til selv å kunne bryte en eventuell kortslutningsstrørn. Spesielt gir den enkle mekaniske oppbygging den fordel at håndtaket aldri kan føres over i UT-stillingen uten at den forskyvbare kontaktbro følger med, slik at kon-takten rent faktisk brytes. Skulle der ved et uhell være skjedd en sammensveising av kontaktene, vil håndtaket bli tvunget tilbake til INN-stillingen, selv om en utkobling har vært forsøkt. Dette er et vesentlig sikkerhetsmoment og har stor betydning for brukeren som skal arbeide med in-stallasjonen og derfor fører bryterhåndtaket over i den utkob-lede stilling.

Ved elektriske installasjoner kan det være ønskelig

og nødvendig både å ha en beskyttelse mot større kortslutnings-strømmer og en beskyttelse mot mindre overbelastningsstrømmer. Der er her tale om to forskjellige former for beskyttelse.

Den første form for beskyttelse mot store kortslutningsstrømmer skal virke omgående og skal straks kunne bryte store strømmer. En slik beskyttelse oppnås effektivt ved hjelp av sikringer.

En beskyttelse mot mindre, men allikevel overbelastende strøm-mer behøver ikke alltid å virke omgående, og strømmen er ikke større enn at den vil kunne brytes i den alminnelige strømbryter.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en bryter av den i krav 1 angitte type, som kan foreta en automatisk utkobling i tilfellet av en feilindikering fra en dertil innrettet enhet, f.eks. på grunn av overstrøm eller en feilstrøm.

Det kjennes allerede flere brytere til automatisk utkobling. Slike brytere er bl.a. beskrevet i US-PS 3.488.609, 3.495.198 og 3.588.762. I de kjente brytere er den automatiske utkobling imidlertid oppnådd på bekostning av den sikkerhet som oppnås med en strømbryter av den i innledningen angitte art. I de kjente brytere med automatisk utkobling kan man manuelt føre håndtaket i UT-stillingen, selv om kontaktene ved et uhell skulle være blitt sammensveiset og derfor ikke kan bryte.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en strømbryter av den i innledningen nevnte type, ved hvilken sporet til medbringeren i sin ene ende begrenses av et bevegelig sperreorgan som er montert på kontaktbroen og normalt fastlåst i en sperrestilling av et låseorgan, og at der i forlengelsen av den forskyvbare kontaktbro er innrettet utkasterorganer med et energireservoar, som ved en slagpåvirkning kan bringe kontaktbroen fra INN-stillingen over i UT-stillingen, og at der er innrettet et mekanisk og/eller elektrisk utløser-organ som ved mottagelsen av en forutbestemt påvirkning av mekanisk eller elektrisk art først frigir det bevegelige,

men hittil fastlåste sperreorgan og umiddelbart deretter utløser utkasterorganet.

Idet utløserorganet frigir sperreorganet, begrenser medbringeren ikke lenger kontaktbroens posisjon, og når utkasterorganet deretter utløses, påvirker det kontaktbroen med et kraftig slag, således at denne forskyves, og kontaktene brytes omgående.

Strømbryteren er fortrinnsvis av den art hvor sporet

har en slik utstrekning i kontaktbroens forskyvningsretning at der er et forutbestemt slipp mellom medbringeren og kontaktbroen, og dette slipp utnyttes til å spenne en fjær som fortrinnsvis er montert på den annen arm, og denne fjær vil igjen avgi sin fjærenergi når kneleddets dødpunkt er passert under håndtakets dreiebevegelse. Sporets utstrekning i begge ender av kontaktbroen er fortrinnsvis avgrenset slik at

medbringeren nettopp medtar kontaktbroen når fjæren har nådd sin maksimale spenning og dødpunktet passeres. I denne utgave vil den energi som er opplagret i fjæren, medvirke til å

føre kontaktbroen helt over i den nye stilling, slik at bryteren alltid vil være enten helt utkoblet eller helt inn-koblet. I henhold til oppfinnelsen er sporet i kontaktbroen forlenget så langt på den annen side av det bevegelige sperreorgan at medbringeren kan bli stående i INN-stillingen når utkasterorganet har forskjøvet kontaktbroen til UT-stillingen. Derved oppnår man at all den energi som er opplagret i ut-kasterorganets energireservoar, det er fortrinnsvis en fjær, kan anvendes til å forskyve kontaktbroen. Betjeningshåndtaket blir bare stående i INN-stillingen. At der er skjedd en utkobling, kan lett indikeres på annen måte. En slik annen form for utkoblingsindikasjon, sammenholdt med betjenings-håndtakets INN-stilling, vil umiddelbart fortelle en bruker at der er skjedd en automatisk utkobling.

Fortrinnsvis omfatter utkasterorganene en i sin lengderetning forskyvbar utkasterstang med en i den ene ende anbragt trykkfot som av en fjær presses mot kontaktbroen og som prøver å trykke denne over i UT-stillingen, idet der er innrettet sperreorganer til fastholding av utkasterstangen i en beredskapsstilling med spent fjær. Derved oppnås en mekanisme som er enkel å utløse og ved valg av en passende kraftig fjær kan en tilsvarende passende kraftig slagpåvirkning oppnås.

I en fordelaktig utførelsesform i henhold til oppfinnelsen er sperreorganets sperrestilling til den ene side definert av en fast stopp på kontaktbroen, og det bevegelige sperreorgan holdes inn mot dette faste stopp av en fjær, fortrinnsvis en trekkfjær, og sperreorganet fastholdes i sin sperrestilling til den annen side av en fjærbelastet palarm. Derved oppnås en veldefinert begrensning av med-bringerens frie bevegelse i sporet i kontaktbroen samtidig med at sperreorganet er lett å utløse i den ene retning, nemlig når der skal foregå en automatisk utkobling.

Fortrinnsvis er der innrettet en transmisjonsmekanisme som under bevegelse av håndtaket fra dettes INN-stilling til dettes UT-stilling overfører bevegelsesenergi til utkaster organenes energireservoar, og det vil i den foretrukne utfør-elsesform si å spenne den fjær som er montert på utkasterstangen. Transmisjonsmekanismen omfatter fortrinnsvis et antall tannhjul, f.eks. to, hvorav det ene er montert dreiefast på samme aksel som håndtaket, og hvor det annet er forsynt med en utstikkende arm til påvirkning av en forskyvbar stang, hvis forskyvning igjen overføres til utkasterstangen og derved spenner fjæren.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere

under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser den prinsipielle oppbygning av en elektrisk strømbryter i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 skjematisk den prinsipielle mekaniske oppbygning av strømbryterens kontaktbro, tvangsførings- og utløsermeka-nisme, med kontaktbroen i en tvangsført ute-stilling,

fig. 3 skissemessig den prinsipielle kobling mellom tvangsføringsmekanismen og utløsermekanismen i en stilling svarende til en ute-stilling for tvangsføringsmekanismen og med utløsermekanismen spent,

fig. 4 det samme som i fig. 2, men med kontaktbroen

i en tvangsført inne-stilling,

fig. 5 det samme som i fig. 3, men svarende til situasjonen vist i fig. 4,

fig. 6 det samme som i fig. 2 og 4, men med kontaktbroen i en utløst ute-stilling,

fig. 7 det samme som i fig. 3 og 5, men svarende til situasjonen vist i fig. 6,

fig. 8 et praktisk eksempel på en utforming av strøm-bryterens avbryter-, tvangsførings- og utløsermekanisme,

sett ovenfra og delvis i snitt og med kontaktbroen i en ute-stilling ,

fig. 9 et snitt etter linjen IX-IX i fig. 8, og fig. 10 et snitt etter linjen X-X i fig. 8.

Den prinsipielle utførelse av en strømbryter i hen-

hold til oppfinnelsen er vist skissemessig i fig. 1. Bryteren er modulært oppbygget og omfatter i det vesentlige to mekaniske og to elektriske enheter. Enhetene er vist adskilt fra

hverandre. De to mekaniske enheter består av selve brytermodulen 10 og en utløser- eller trippmodul 12, mens de to elektriske enheter består av en strømovervåkende modul 14

samt en samling sikringer 16, hvorav det bare er vist en enkelt på tegningen. Sikringene 16, hvis primære oppgave er å beskytte mot kortslutningsstrømmer, er forbundet med brytermodulen 10 gjennom normale terminal-f orbindelser 18.

Den strømovervåkende modul 14 er forbundet til brytermodulen

10 gjennom et sett forbindelsesklemmer 20 og er selv forbundet til forsyningsnettet gjennom et sett terminaler 22. Et tilsvarende sett terminaler finnes på den annen side av brytermodulen 10, men er ikke vist på tegningen. Den strømovervåkende modul 14 står i forbindelse med tripp- eller utløsermodulen 12 gjennom en aktiveringsstift 24, som ved opptreden av en over-, feil- eller signalstrøm trigger utløsermodulen 12. Denne modul er igjen i mekanisk forbindelse med brytermodulen 10 gjennom et hjul 26 i dennes ene endevegg. Den modulære oppbygging sikrer mulighet for enkel utskifting av deler med et minimalt forbruk av kostbar teknikertid. Forøvrig utgjør den modulære oppbygging ikke noen del av oppfinnelsen og er bare medtatt for å anskueliggjøre oppfinnelsens anvend-elsesområde. Strømbryteren i henhold til oppfinnelsen fungerer altså slik at strømmen ved opptreden av kraftige kortslutnings-strømmer brytes ved hjelp av sikringene 16, mens den ved opptreden av mindre alvorlige feil- eller overstrømmer eller en signalstrøm brytes gjennom en aktivering av tripp- eller utløsermodulen. Endelig kan brytermodulen betjenes manuelt gjennom en håndtaksaksel 28.

Samspillet mellom og den prinsipielle utførelse av elementene inneholdt i bryter- og utløsermodulen er vist i fig. 2-7. Fremstillingen er av oversiktsmessige og bekvemme-lighetsmessige årsaker skjematisert noe, mens en praktisk utførelsesform av oppfinnelsen forklares nærmere under henvisning til fig. 8-10.

Hovedelementet i en strømbryter av den her omhandlede type er et kontaktbærende organ som kan bringe et eller flere kontaktsett i inngrep med og ut av inngrep med et eller flere overfor hverandre og med innbyrdes avstand liggende strøm-skinner til henholdsvis slutning og bryting av en eller flere strømveier. Det kontaktbærende organ eller kontaktbroen er normalt et avlangt, stangformet legeme som kan forskyves i dets egen lengderetning i et spor i bryterhuset eller mo-dulens innkapsling. I fig. 2 er kontaktbroen betegnet med 30, og dens forskyvningsretninger er i figuren henholdsvis mot høyre og mot venstre. Kontaktbroen 30 betjenes manuelt ved hjelp av en tvangsføringsmekanisme som generelt er betegnet med 32 og som i det vesentlige består av et kneledd 34 på hver side av kontaktbroen 30 med en medbringer 36 imellom. Kneleddene er utformet på en spesiell måte, idet de kan skytes sammen innbyrdes under samtidig komprimering av en kippfjaer. Den ene av kneleddenes armer 35 er dreibart opplagret i bryterhuset, mens den annen arm 37 er opplagret på håndtaksakselen 28. Kneleddene 34 betjenes gjennom håndtaksakselen 28 som dreies manuelt ved hjelp av et håndtak, som i fig.

2-6 er betegnet med 38. Kippfjæren er betegnet med 40 og er opplagret i den ene av kneleddarmene mellom et fast anlegg og medbringeren 36. Tvangsføringsmekanismens medbringer 36 angriper kontaktbroen 30 gjennom et langhull 42 i denne.

I fig. 2, hvor posisjonen til håndtaket 38 indikerer en ute-stilling "0" for kontaktbroen 30, angriper medbringeren kontaktbroen ved venstre ende av langhullet 42. I midten av langhullet er der realisert en utløselig blokkering for medbringeren 36 for å begrense dennes bevegelse i langhullet. Blokkeringen, også kalt sperreorganet, kan realiseres ved

en om en tapp 44 på kontaktbroen 30 vippbar stopparm 46,

som holdes på plass i en på tegningen loddrett stilling ved hjelp av en om en annen tapp 48 på kontaktbroen svingbar palarm 50, som på passende vis holdes i inngrep med stopparmen 46, f.eks. ved hjelp av en liten trykkfjær 52. Den videre dreiing av stopparmen 44 mot venstre i figuren kan forhindres gjennom en stoppknast 54 på siden av kontaktbroen.

Til høyre for og i avstand fra den høyre ende av kontaktbroen 30 finnes strømbryterens utkastermekanisme som generelt er betegnet med 56. Den består av en utkasterstang 58 som

kan beveges frem og tilbake i et leie eller en support 60

1 bryterhuset. Utkasterstangen 58 er i den mot kontaktbroen vendende ende forsynt med en trykkfot 62 og omsluttes mellom denne trykkfot og leiet av en utkasterfjær 64 som i fig. 2 er vist i en sammentrykket tilstand. Utkasterstangen holdes tilbake av en annen palarm 66 som er montert dreibart om en tapp 68 i kontakthuset. Palarmen 66 er i inngrep med utkasterstangen 58 i dennes høyre ende ved et passende hakk eller fremspring 70 og holder derigjennom utkasterfjæren 64 spent. Palarmen 66 holdes selv i stilling på en passende måte, f.eks. ved hjelp av en fjær 72. Utkasterstangen 58 og den annen palarm 66 er forøvrig avfaset på passende måte slik at de lett kan bringes i inngrep med hverandre. Ovenfor utkastermekanismen 56 er vist skjematisk en tripp- eller aktiveringsanordning til frigjøring av utkastermekanismen 56 og sperreorganet 46 i kontaktbroens langhull 42. Trippanordningen er generelt betegnet med 74 og består i hovedsaken av et organ som på samme tid kan påvirke palarmen 50 på kontaktbroen og palarmen 66 i utkastermekanismen 56. Dette kan realiseres på flere måter og er på tegningen symboli-sert ved et stang- eller brolignende organ 76 som kan gis en tvergående, på tegningen opp- og nedadgående bevegelse slik som antydet ved en dobbeltpil 78, som samtidig markerer forskyvningen eller arbeidsslagets størrelse. Trippanordningen 74 aktiveres på passende måte - eventuelt via en kraftfor-sterkende vektstangmekanisme - av aktiveringsstiften 24 i strømovervåkningsmodulen 14 vist i fig. 1. Denne aktivering kan f.eks. frembringes gjennom en bimetallanordning eller på enhver annen kjent måte, inklusive den ovenfor nevnte signalstrøm.

For å bringe kontaktbroen i dens inne-stilling "I"

til slutning av de aktuelle strømveier dreies håndtaksakselen 28 mot uret ved hjelp av håndtaket 38. Når medbringeren 36 kommer i inngrep med stopparmen 46, som av palarmen 48 holdes i den viste loddrette stilling, tvinges ved fortsatt dreiing av håndtaket 38 kontaktbroen til den annen ytterstilling, inne-stillingen, jfr. det i fig. 4 viste. Underveis komprimeres kippfjæren 40 inntil kneleddenes ben 35 og 37 er nøyaktig

i forlengelsen av hverandre. Når dette dødpunkt passeres, virker fjærkreftene igjen i positiv retning og smekker kontaktbroen på plass i dens inne-stilling. Dette utnyttes på en hensiktsmessig måte ved armering av utløsermekanismen, hvilket forklares nærmere nedenfor. Håndtaket 38 eller en herpå anlagt markør peker nå på en markering "I" som viser at kontaktbroen er i inne-stillingen. Denne tvangsføring med tilhørende still-ingsindikering av kontaktbroen 30 er helt i overensstemmelse med de fastsatte normer for håndbetjente brytere.

Til slike håndbetjente brytere er det imidlertid i henhold til oppfinnelsen knyttet en automatisk utkqblings-anordning som er utformet på en spesiell måte.

Det ses av fig. 4 at palarmen 50 som holder stopparmen

46 i sperrestillingen, i inne-stillingen for kontaktbroen

30 er i en slik posisjon at den av trippanordningen 74 kan påvirkes samtidig med eller umiddelbart før palarmen 66 til utkastermekanismen 56.

Når trippanordningen 74 aktiveres - foranlediget av

at den strømovervåkende modul 14 detekterer en over-, feil-eller signalstrøm - påvirker trippstangen 76 såvel palarmen 50 på kontaktbroen 30 som palarmen 66 i utløsermekanismen

56 med en på tegningen nedadrettet kraft som får begge palarmene til å dreie seg med uret om deres respektive tapper henholdsvis 48 og 68, hvorved stopparmen 46 i midten av kontaktbroens langhull såvel som utkasterstangen 58 frigjøres. Den i utkasterfjæren 64 opplagrede energi som naturligvis

kan være så stor at der med sikkerhet skje en bryting selv ved lettere sammensveising mellom strømskinner og kontakt-legemer, utløses og kaster trykkfoten 62 mot den høyre ende til kontaktbroen 30 slik at denne bro som ikke lengre fastholdes av medbringeren 36, forskyves mot venstre og bringer kontaktstykkene ut av inngrep med de pågjeldende strømskinner. Denne situasjon er vist i fig. 6. Figuren viser også at tvangs-føringsmekanismen 32 ikke har endret stilling under denne manøver, og at håndtaket 38 stadig indikerer en inne-stilling for kontaktbroen 30.

Det er således et vesentlig trekk ved oppfinnelsen

at tvangsføringsmekanismen kobles fra ved utkastermekanismens

aktivering, idet dette for det første reduserer behovet for potensiell energi i utkasterfjæren og for det annet gir mulighet for en dobbeltindikering som tjener sikkerhetsmessige formål.

I den i fig. 6 viste situasjon er der altså' ikke overensstemmelse mellom stillingen til kontaktbroen 30 og visningen til håndtaket 38. For å visualisere dette kan der etableres et annet til kontaktbroen knyttet opplegg for indikering av om denne er inne eller ute. Denne signalering realiseres mest hensiktsmessig ved hjelp av mekaniske midler i form av et i kontakthuset anbragt vindu som korresponderer med farvede eller på annen måte markerte feltet på kontktbroens sider eller, dersom plassen tillater det, ved å la kontaktbroens ender skiftevis rage utenfor huset. Elektrooptiske eller elektromagnetiske midler kunne også tenkes tatt i bruk.

Sikkerhetsmessig oppnår man dette at feiltagelser praktisk talt umuliggjøres. Uoverensstemmelse mellom signalan-givelsene vil alltid indikere at særlig aktpågivenhet er påkrevet. Hvis utkastermekanismen 56 f.eks. er blitt aktivert slik at kontaktbroen befinner seg i ute-stillingen, jfr.

fig. 6, vil hjelpeindikatoren vise at broen er ute, mens håndtaket 38 vil vise at broen er inne. Denne uoverensstemmelse bringer man til opphør ved å føre tvangsføringsmekanismen 32 tilbake til ute-stillingen, da det først herfra er mulig å slutte strømveiene igjen, og dette vil alltid foregå manuelt ved betjening av tvangsføringsmekanismen.

Samtidig med at tvangsføringsmekanismen 32 føres tilbake til ute-stillingen, jfr. fig. 6, skjer det dessuten en såkalt armering av utkastermekanismen 56, hvorved utkasterfjæren 64 spennes påny. Dette kan f.eks. gjøres av en mellom tvangs-føringsmekanismen 32 og utkastermekanismen 56 virkende tannhjulsmekanisme bestående av et på håndtaksakselen 28 fastsittende første tannhjul 31 i inngrep med et på huset montert annet tannhjul 33, jfr. fig. 7. På dette annet tannhjul er fastgjort en arm 39 som samvirker med en på utkasterstangen 58 sittende stang 59.

Når medbringeren 36 føres tilbake til venstre ende av langhullet 42, får stopparmen 46 igjen mulighet for å innta sin sperrestilling i inngrep med palarmen 50 på kontaktbroen, og til den automatiske heving av stopparmen 46 medvirker en liten returfjær 80. En annen liten returfjær 52 sørger for at palarmen 50 virkelig går i inngrep med stopparmen 46. Først deretter er det mulig å skyve kontaktbroen 30 mot høyre i figuren ved hjelp av tvangsføringsmekanismen 32.

I inne-stillingen er tannhjulsmekanismens posisjon

som vist i fig. 7. Når håndtaket dreies mot ute-stillingen "0", dreies det første tannhjul 31 med uret og det annet tannhjul 33 den motsatte vei, mot uret, og fører armen 39 gjennom en vinkel til anlegg mot stangen 59 for utkasterstangen 58. Når der oppnås berøring mellom armen 39 og stangen 59, har tvangsføringsmekanismen 32 gjennomført halvdelen av sin bevegelse og har nettopp passert dødpunktet. Under den videre bevegelse mot ute-stillingen "0" trykkes stangen 59 og dermed utkasterstangen 58 mot høyre i figuren under samtidig kompresjon av utkasterfjæren 64, inntil palarmen

66 i utkastermekanismen igjen er i inngrep med utkasterstangen 58 ved fremspringet 70. Til sikring av inngrepet medvirker delvis som nevnt tidligere de avfasede flater, delvis returfjæren 72. Tannhjulsmekanismens posisjon i tvangsførings-mekanisrnens ute-stilling er vist i fig. 3. Under denne manøver deltar kippfjæren 40 aktivt, idet den energi som opplagres i kippfjæren 40 under den første del av bevegelsen i kneleddet 34 etter dødpunktets pasasje, overføres til utkasterfjæren 64. Denne aktive deltagelse av kippfjæren i armeringen av utkastermekanismen 56 er et meget vesentlig trekk ved bryteren i henhold til oppfinnelsen, da den medfører mindre kraftan-vendelse fra operatørens side ved armering av utkastermekanismen. Den ved tannhjulsmekanismen tilveiebragte vending av bevegelsen for utkasterstangens vedkommende medfører dessuten at utkastermekanismen derved er armert og funksjonsklar allerede før kontaktbroen 30 tvangsføres til dens inne-stilling, hvilket er en fordel i sikkerhetsmessig henseende, da der så kan skje en utløsning allerede på et innledende stadium av tvangsføringsbevegelsen.

Situasjonen er heretter den i fig. 2 og 3 viste. Det bemerkes at inngripingen av de to palarmer 50 og 66 under armeringen av utkastermekanismen 56 skjer i to tempi, mens frigjørelsen av palarmene ved utløsningen skjer nesten samtidig, idet frigjøringen av stopparmen 46 hensiktsmessig skjer umiddelbart før utkasterstangen 58 frigjøres.

Når kontaktbroen 30 tvangsføres til inne-stillingen, bringes armen 39 samtidig ut av inngrep med medbringerstangen 59 til utkasterstangen 58, slik som vist i fig. 5, slik at utkasterfjæren under utløsningen ikke også skal overvinne friksjonen i denne tannhjulsmekanisme.

Mens oppfinnelsen i det foregående er blitt forklart under henvisning til skissemessige tegninger, forklares oppfinnelsen i det følgende ved hjelp av en praktisk utførelses-form som vist i fig. 8-10. I fig. 8 er strømbryteren ifølge oppfinnelsen sett ovenfra og delvis i snitt, mens fig. 9

og 10 fremstiller loddrette snitt tatt etter linjene henholdsvis IX-IX og X-X i fig. 8. Kontaktbroen 30 bærer kontaktorganer 90 som f.eks. kan bestå av forsølvede kobberruller eller ruller av et annet ledende materiale som i sett på

to og to eller fire og fire av passende trykkfjærer 94, se fig. 9, kan klemmes sammen om de strømskinner 96 som skal forbindes innbyrdes og som eventuelt kan være fremstilt i ett med de i fig. 1 viste klemmer 18 og 20. Det er bare vist en del av kontaktbroen 30 som samvirker med tvangsførings-mekanismen 32 og utkastermekanismen 56, idet den øvrige del, som bærer andre kontaktorganer, ikke er vist, da den ikke utgjør noen del av oppfinnelsen. Det ses at håndtaksakselen 28 på hver side av kontaktbroen 30 bærer den ene arm 37 av et kneledd 34 og mellom seg bærer armene den gjennom langhullet 42 i kontaktbroen 30 førte medbringer 36. Situasjonen i fig. 8-10 er den hvor kontaktbroen befinner seg i en tvangsført ute-stilling, jfr. fig. 2. Kontaktbroens stilling i den, tvangs-førte inne-stilling er vist med en stiplet strek i fig. 9. Kneleddenes annen arm 35 har en sliss 98 hvori medbringeren kan gli frem og tilbake mot virkningen av kippfjærene 40.

Blokkeringsmekanismen i midten av kontaktbroens langhull 42 er utformet på en litt annen måte enn den i fig. 2-7 viste. Sperreorganet består her av en longitudinelt i langhullet forskyvbar stopplate 100 som er anbragt ved enden av en styre-stang 102. Styrestangen løper i en boring 104 som går i kontaktbroens lengderetning. Styrestangen 102 begrenses i sin bevegelse mot høyre på tegningen av en stopplate 106 som kan forskyves opp og ned i fig. 8 i en tverrgående utsparing 108 i kontaktbroen 30. Stopplaten 106 har en passasje 110

som i utløsesituasjonen bringes i flukt med styrestangen 102, slik at kontaktbroen uhindret kan skyves til ute-stillingen når der opptrer en feil- eller signalstrøm. En returfjær for stopplaten 100 er betegnet med 112, mens en returfjær for stopplaten 106 er betegnet med 114. Dersom kontaktbroen skal kunne overføres til en utløst ute-stilling uten å invol-vere tvangsføringsmekanismen, vil det altså være nødvendig å løfte stopplaten 106 så meget at styrestangen 102 kan gli gjennom passasjen 110 i nevnte plate 106.

Utkastermekanismen 56 avviker i den praktiske utførelses-form også noe fra den i fig. 2-7 viste.

Utkasterstangen 58 med trykkfoten 62 og utkasterfjæren 64 samvirker med tvangsføringsmekanismen 32 som før gjennom

et tannhjulspar 116 og 118. Det første tannhjul 116 sitter på håndtaksakselen 28, mens det annet tannhjul 118 dreier om en fast aksel eller akseltapp 120 på huset og er permanent i inngrep med det første tannhjul 116. Det annet tannhjul 118 bærer en arm 122 hvis frie ende samvirker med utkasterstangens trykkfot 62. Utkasterfjæren 64 virker som før mellom trykkfoten 62 og et leie 60. Den annen ende av utkasterstangen 58 er fastgjort dreibart til enden av en vektstangarm 124

som sitter fast på en tverrgående utløseraksel 126 bak ved kontaktbroen 30. Utløserakselen 126 er dreibart opplagret i et par leier 128 og 130 i huset.

Fast på utløserakselen 126 sitter det en utkasterarm 132 som i utløsesituasjonen trykker på enden av kontaktbroen 30 og bringer denne i en utløst ute-stilling, slik som antydet ved en dobbeltpil 134 i fig. 6. Vektstangarmen 124 kan hensiktsmessig være lenger enn utkasterarmen 132, da kraften i utkasterfjæren 64 derved utnyttes bedre. Frigjøring av utkasterfjæren vil således bevirke at utkasterstangen 58

trekker i vektstangarmen 124 og dreier utløserakselen 126

mot uret i fig. 6 og 7. Herved dreies utkasterarmen 132 med rundt og trykkes mot enden av kontaktbroen 30 til forskyvning av denne mot venstre på tegningen.

I den armerte stilling av utkastermekanismen 56 holdes utkasterfjæren 64 i spenn ved hjelp av en sperrearm 136 som også er fast montert på utløserakselen 126. Sperrearmen 136

er forsynt med en nese 138 som hviler mot en trippaksel 140 foran en heri utført D-utsparing 142. På trippakselen er det videre anbragt en utløserarm 144 som samvirker med akti-veringssti ften 24 i det i fig. 1 viste strømovervåkende modul 14 til dreiing av trippakselen 140 ved opptreden av en over-, feil- eller signalstrøm. Når trippmekanismen trigges, dreier utløserarmen 144 trippakselen 140 mot uret i fig.

7, slik at D-utsparingen 142 bringes i en slik stilling at nesen 138 til sperrearmen 136 ikke lenger trykker mot trippakselen 140, men kan slippe forbi og dermed frigi den i ut-kasterf jæren 64 opplagrede energi. En returfjær for trippmeka-nismens utløserarm 144 er betegnet med 146. På trippakselen 140 sitter videre en løftearm 148 som dreier seg sammen med trippakselen 140 og derunder løfter stopplaten 106 så meget at styrestangen kan passere gjennom passasjen 110 i nevnte plate 106, slik at tvangsføringsmekanismen 32 forblir i inne-stillingen ved utløst kontaktbro svarende til den i fig.

6 viste situasjon.

Armeringen av utkastermekanismen 56 skjer nå - som tilfellet var i forbindelse med det for fig. 2-7 forklarte - samtidig med at tvangsføringsmekanismen 32 bringes i overensstemmelse med kontaktbroens stilling; altså til sin ute-stilling .

I den praktiske utforming av bryteren i henhold til oppfinnelsen skjer utkastermekanismens armering som nevnt samtidig med at tvangsføringsmekanismen 32 føres fra inne-stillingen til ute-stillingen. Denne vending av bevegelsen formidles gjennom de to tannhjul 116 og 118. Ved dreiing av håndtaksakselen 28 mot uret i fig. 10 følger tannhjulet 116 herpå med rundt og dreier derved det annet tannhjul 118 med manøverarmen motsatt vei, altså på tegningen med uret. Herunder ligger armen 122 an mot trykkfoten 62 og forårsaker en sammentrykking av utkasterfjæren 64 og en tilbakeføring av utkasterstangen 58 og sperrearmen 136, som igjen dreier utløserakselen 126 rundt med uret. Herunder løftes nesen

138 i været, hvilket tillater at trippakselen 140 og den derpå sittende utløserarm 144 dreies på plass ved hjelp av returfjæren 146. Samtidig dreies løftearmen 148 ut av inngrep med stopplaten 106 som slik påny kan bringes i sperrestilling ved hjelp av dennes returfjær 114, så snart styrestangen 102 er fri av passasjen 110 i stopplaten,106. Dette skjer under tilbakeføringen av medbringeren 36 til ute-stillingen, idet returfjæren 112 til stopplaten 100 trykker denne mot venstre i figuren.

Herved er utkastermekanismen armert og funksjonsklar allerede før kontaktbroen 30 tvangsføres til dennes inne-stilling, hvilket er en fordel i sikkerhetsmessig henseende, da der som nevnt i det foregående så kan skje en utløsning allerede på et innledende stadium av tvangsføringsbevegelsen.

Det skal igjen fremheves at kippfjæren 40, når dødpunktet for kneleddet 34 er passert, hjelper med til å spenne utkasterfjæren 64 med de i det foregående nevnte fordeler til følge.

Mens oppfinnelsen er blitt forklart ved hjelp av delvis noen prinsipielle mekanismer, delvis en foretrukken utførelses-form for en bryter, er det underforstått at der innenfor rammene av den foreliggende oppfinnelse kan tenkes flere modifikasjoner. Således kan f.eks. energireservoaret, som i det foregående utelukkende er blitt eksemplifisert ved en fjær, være en pneumatisk mekanisme som er i stand til å reagere like hurtig som en fjær.

Claims (7)

1. Strømbryter med et betjeningshåndtak som gjennom en første dreibar arm (37) er stivt forbundet med en medbringer (36) som er tilknyttet et kneledd mellom den første arm og en annen arm (35), som ved sin annen ende er dreibart opplagret og som i hvert fall i den ene av sine ender også er forskyvbart opplagret i sin egen lengderetning og hvor det til kneleddet er knyttet et mekanisk energireservoar, såsom en fjær som kan oppta energi under sammentrykking eller utstrekning, og med et sett faste kontakter og et dertil svarende sett forskyvbare kontakter som er innrettet på en felles kontaktbro som av den nevnte medbringer kan forskyves mellom en INN-stilling hvori alle kontaktene er sluttet og en UT-stilling hvori alle kontaktene er brutt, hvilken medbringer går inn i et spor av begrenset utstrekning innrettet i kontaktbroen, karakterisert ved at sporet (42) til medbringeren i sin ene ende begrenses av et bevegelig sperreorgan (46) som er montert på kontaktbroen og normalt fastlåst i en sperrestilling av et låseorgan, såsom en klinkemekanisme (50), og at der i forlengelsen av den forskyvbare kontaktbro (30) er innrettet utkasterorganer (56) med et mekanisk energireservoar, såsom en fjær (64), som ved en slagpåvirkning kan bringe kontaktbroen fra INN-stillingen over i UT-stillingen, og at der er innrettet et mekanisk og/eller elektrisk utløserorgan som ved mottagelsen av en forutbestemt påvirkning av mekanisk eller elektrisk art først frigir det bevegelige, men hittil fastlåste sperreorgan (46) og umiddelbart deretter utløser utkasterorganené (56)..

2. Strømbryter i henhold til krav 1, hvor sporet har en slik utstrekning i kontaktbroens forskyvningsretning at der er et forutbestemt slipp mellom medbringeren (36) og kontaktbroen (30), hvilket slipp utnyttes til å spenne en fjær (40) som avgir sin fjærenergi når kneleddets dødpunkt er passert, og hvor sporets utstrekning i begge ender er avgrenset slik at medbringeren nettopp medtar kontaktbroen (30) når fjæren (40) er spent maksimalt og dødpunktet passert, karakterisert ved at sporet i kontaktbroen fortsetter så langt på den annen side av det bevegelige sperreorgan (46) at medbringeren (36) kan bli stående i INN-stillingen når utkasterorganet (56) har forskjøvet kontaktbroen (30) til UT-stillingen.

3. Strømbryter i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at utkasterorganene omfatter en i sin lengderetning forskyvbar utkasterstang (58) med en i den ene ende anbragt trykkfot (62) som av en fjær (64) presses inn mot kontaktbroen (30) og prøver å trykke denne over i UT-stillingen, og hvor der er innrettet sperreorganer til fastholdelse av utkasterstangen i en beredskapsstilling med spent fjær.

4. Strømbryter i henhold til krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at sperrestillingen til sperreorganet (46) til den ene side defineres av en fast stopp (54), og at det bevegelige sperreorgan holdes imot dette faste stopp av en fjær, fortrinnsvis en trekkfjær (80), og sperreorganet fastholdes i sin sperrestilling til den annen side av en fjærbelastet klinkearm (50).

5. Strømbryter i henhold til krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at der er innrettet en transmisjonsmekanisme som under en bevegelse av håndtaket (38) fra håndtakets INN-stilling til håndtakets UT-stilling overfører mekanisk energi til utkasterorganenes energireservoar.

6. Strømbryter i henhold til krav 5, karakterisert ved at transmisjonsmekanismen omfatter et antall tannhjul (31, 33), hvorav det ene er montert dreiefast på samme aksel (28) som håndtaket (38), og hvorav det annet (33) er forsynt med en utstikkende arm (39, 122) til påvirkning av en forskyvbar stang (59, 62, 58), ved hvis forskyvning utkasterorganenes energi reservoar tilføres energi.

7. Strømbryter i henhold til krav 6, karakterisert ved at de nevnte tannhjul bare er forsynt med tenner over en mindre del av deres omkrets, og at den utstikkende arm er montert på et slikt sted av periferien til det annet tannhjul at tilbakeføring av utkasterorganene og dermed energiopplagringen i energireservoaret først påbegynnes etter at håndtaket og det tilhørende kneledd har passert eller nesten har passert dødpunktet, dvs. etter at energireservoaret i tilknytning til kneleddet er blitt tilført energi og er klar til å avgi energi.