NO853240L - Elektrisk kontaktanordning for en laasesylinder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen ligger på området sikkerhetsteknikk

og angår en elektrisk kontaktanordning for en låsesylinder med mekaniske låse- eller lukkemidler, fortrinnsvis for en sylinder for anvendelse av en elektronisk/mekanisk flatnøkkel.

Den kjente teknikk omfatter på den ene side mekanisk arbeidende sylindere med radialt arbeidende tilholder-eller reilestifter som ved hjelp av passende boringer eller på annen måte dannede fordypninger styres i en, tilhørende flatnøkkel. Finarbeidsteknisk er disse sylindere idag kommet opp på et meget høyt nivå. Permutasjonstallet for en idag moderne flatnøkkel er ved hjelp av nye datamaskinstyrte frese-teknikker så høyt at det neppe lenger kan forekomme at det utilsiktet eller tilfeldig finnes to nøkler med den samme åpningskode eller bedre med den samme styretopografi. De moderne flatnøkler er dessuten et produkt av konsekvent miniatyrisering, slik at en vesentlig utvidelse av låse-hierakier, altså organisatoriske sikkerhetsmidler, ikke lenger uten videre er mulig.

Den kjente teknikk omfatter på den annen side elektronisk arbeidende låsesystemer som tillater en sådan utvidelse av de organisatoriske krav,slik eksempelvis disse nøkkelhierakier er. Særlig er muligheten for tidsbegrens-ninger av åpnings funksjonen interessant. Adgang bare i visse tidsavsnitt understøtter og øker allerede rent organisatorisk sikkerhetsbestrebelsen som jo er iboende i låseteknikken.

Sylindere og nøkler som i det samme system oppviser mekaniske og elektriske låsemidler, er i mellomtiden også blitt kjent. Mens den mekanisk låsende del av et slikt system kan oppvise en høy modenhetsgrad, er den til systemet vedheftende "elektrikk" eller elektronikk på grunn av den idag bare korttidige produkterfåring som regel ennå ikke moden. Dette viser seg i at de elektroniske låsesystemer ennå avviker med hensyn til lesekortteknikken, eller at det ut fra konstruksjonen tilbys utelukkende nøkkelliknende be-tjeningselementer for elektronikken, dvs. fremdeles rent elektroniske løsninger. Ved optiske løsninger ligger problemet i at sender og mottaker må energiseres, dvs. at også nøkkelen, som jo er en masseartikkel, må utstyres med en strømkilde. Ved den induktive løsning ligger problemet i at det på grunn av elektromagnetiske overgangsmotstander, såsom luftspalte og de likefrem uunngåelige sprednings-eller lekkasjetap, må benyttes mye driftsenergi, og ved den galvaniske løsning ligger problemet på den ene side ved gren-sene for miniatyriseringen for elektrisk-mekaniske kontakter, altså for de rent galvaniske kontakter mellom nøkkel og eksempelvis sylinder. På den annen side dreier det seg ved nøkkel og lås om en masseartikkel som må arbeide med stor presisjon, må være funksjonssikker, må ha lang levetid, må kunne tåle påkjenninger, må være verdt den pris som forlan-ges, etc., i sin helhet fordringer som et mekanisk låsesystem nå etter lang utviklngstid endelig er i stand til å oppfylle. Dersom disse fordringer overføres til den elektriske del av et låsesystem, oppstår det problemer på hvilke det for fagmannen på dette område ennå ikke tilbys noen løs-ninger .

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en elektrisk kontaktanordning i en låsesylinder som på tross av miniatyrisering av kontaktavstandene hhv. kontaktene uten noen anordning i nøkkelkanalens område for beskyttelse av disse kontakter ved vanlig ublid drift, oppviser en driftssikkerhet som kan sammenliknes med driftssikkerheten for den mekaniske låsedel.

Ovennevnte formål oppnås ved hjelp av en elektrisk konktanordning som omfatter en kontaktbærer på hvilken én eller flere kontaktmidler er anordnet aksialt ved siden av hverandre og i forhold til omkretsen ligger bare delvis på denne, idet de er stasjonært anordnet og er sikret mot forskyvning i aksial retning og mot dreining, men imidlertid er anordnet delvis bevegbare i radial retning, og en konsentrisk, i forhold til et felles sentrum dreibar, men i aksial retning fast i forhold til kontaktbæreren anordnet kontakt-føringsdel med kontaktføringer for kontaktmidlene, hvilke kontaktmidler kan bringes i virkeforbindelse eller aktiv forbindelse med disse kontaktføringer.

I en foretrukket utførelsesform er kontaktføringe-ne på den bevegelige kontaktføringsdel utformet som omkrets spor med uregelmessig dybde pr. omkrets. Denne uregelmes-sige dybde av omkretssporet, i hvilket den i dette førte kontaktring glir i relativ bevegelse, tjener som kulisse for radial utstyring av den førte kontakt.

I en ytterligere, foretrukket utførelsesform er oppdelte kontaktringer fastspent på kontaktbærerens ytre omkrets i aksial bevegelsesretning og sikret mot dreining, idet kontaktbæreren oppviser minst én vindusliknende åpning for et virkeforbindelsesmessig inngrep av de på denne fastspente kontaktringer på minst ett sted langs omkretsen med sporene i den dreibart lagrede kontaktføringsdel.

I en ytterligere, foretrukket utførelsesform er den dreibare kontaktføringsdel oppskåret ved omkretsen. Bredden av utskjæringen svarer i hovedsaken til bredden

av flatnøkkelen med de på denne anordnede, elektriske nøkkel-kontakter.

I en ytterligere, foretrukket utførelsesform er glidesporets kulisse på den bevegelige kontaktføringsdel slik utformet at benene av en oppskåret kontaktring i en hvilestilling oppløftes og i en arbeidsstilling kan nedsen-kes på nøkkelkontaktene.

I en ytterligere, foretrukket utførelsesform er

de oppskårne kontaktringer asymmetrisk i forhold til kontaktbenene forsynt med en ekstra utbøyning for loddingsformål, eller symmetrisk forsynt med stikkproppstifter for en stikkpropp eller med andre galvaniske forbindelsesmidler.

I en ytterligere, foretrukket utførelsesform oppviser kontaktbæreren to med hensyn til omkretsen ikke motsatt anbrakte, vindusliknende åpninger for gjennomgrep av begge kontaktben av den oppstående kontaktring, og føringssporet på den dreibare kontaktføringsdel med utskjæringen for nøkkelkontaktene oppviser på begge sider en nedsenkning av sporbunnen for kontaktbenstyring i retning mot utskjæringen.

I en ytterligere, foretrukket utførelsesform er de ved siden av hverandre i rekke anbrakte kontaktringer i rundtgående spor på kontaktbærerens ytre omkrets ved hjelp av en på disse fastspent, sirkelsegmentformet bøyle med ut skjæring for kontaktringenes loddingsutbøyninger innpresset i sporene og fiksert mot dreining pg forskyvning i aksial retning såvel som delvis i radial retning.

De ovennevnte utførelsesformer av oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et lengdesnitt av en sylinder med innstukket nøkkel og den elektriske kontaktanordning ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt etter linjen II - II på fig. 1, fig. 3 viser en utførelsesform av en kontaktring, fig. 4 viser en utførelsesform av den bevegelige kon-taktføringsdel, fig. 5 viser funksjonen av utførelsesformen ifølge fig. 3 og 4 i nøkkelinnstikksstillingen, fig. 6 viser funksjonen av utførelsesformen ifølge fig. 3 og 4 etter en åttendedels dreining av nøkkelen i retning med urviseren, fig. 7 viser et snitt gjennom et vilkårlig holdespor i kontaktbæreren, fig. 8 viser et sideriss av kontaktbæreren for fremstilling av holdesporene og en vindusliknnde åpning for kontaktmidlenes inngrep i den bevegelige kontaktføringsdel, og fig. 9 viser en annen utførelsesform av en kontaktring.

Fig. 1 viser som lengdesnitt i en slags oversikt den elektriske kontaktanordning i sin omgivelse, nemlig i en sylinder med innstukket mekanisk/elektronisk nøkkel. Den mekaniske del som ikke skal beskrives nærmere, oppviser som hovedelementer en sylinderstator 26 med i denne roterbar sylinderrotor 25 i hvilken skaftet til den i denne innstik-kende flatnøkkel 20 også er synlig. Boringer for låsereiler, låsereilene selv og låsereilefordypninger i nøkkelskaftet er her sløyfet. En dreining av kontaktanordningen i forhold til statoren 26 hindres med en sylinderformet del 30 mellom kontaktanordningen og statoren. Til venstre på den viste figur gjenkjenner man en del av flatnøkkelens 20 nøkkelgrep eller nøkkelhåndtak (tysk: Schliisselreide) som her eksempelvis er slik utformet at den i et definert anslag 11 kommer til anlegg mot den med nøkkelen dreiende rotor 25. Dette anslag bestemmer nøkkelkontaktenes 22A....22G stilling ved fullstendig innført nøkkel. Disse kontakter er i det her viste tilfelle anordnet mellom håndtaket og nøkkelskaftdelen med uttagningene for låsereilene.

Konsentrisk opptrukket på rotoren 25 gjenkjenner man kontaktføringsdelen 2 med kontaktføringer 4, i dette utførelseseksempel utformet som glidespor 5A - 5G for de frie kontaktben av åpne hhv. oppskårne kontaktringer, som skal beskrives nærmere senere. Mellom rotor og kontakt-føringsdel er det under drift ikke tilveiebrakt noen relativ bevegelse. Riktignok kan den for visse utførelsesformer være anordnet rotasjonsmessig innstillbar, da den ikke er utformet helsymmetrisk vinkelrett på dreieaksen. Over kon-taktf øringsdelen 2 er det konsentrisk og glidende bevegbart anordnet en i forhold til statoren 26 i fiksert stilling (fiksposisjon) anordnet kontaktbærer 1 med periferisk på omkretsen påsatte kontaktringer 3A....3G. Disse kontaktringer 3 er i dette utførelseseksempel fastspent i aksialt etter hverandre oppradede omkretsspor og sikret mot forskyvning med en på bestemte steder påtrykkende bøyle 15.

Fig. 2 viser et frontriss i retning av nøkkelhånd-taket, altså betraktet utover fra sylinderen. Nøkkelen 20 er innstukket i rotoren 25 med nøkkelkanalen med bredden b. Snittet går gjennom den elektriske kontaktring 3A av den i forhold til statoren faste kontaktbærer 1 og gjennom den elektriske kontakt 22A på nøkkelen 20. Denne kontakt 22A er ved den her viste, vendbare nøkkel (vendenøkkel) til stede på begge nøkkelflatsider. Kontaktføringsdelen 2, i hvis glidespor 5 de frie kontaktben 12 og 13 kan komme i inngrep, er anordnet på rotoromkretsen. Bunnen 9 av sporet 5 er utformet som styrekulisse 7 med en i punktet P startende senkning ved hjelp av forkortelse av radien, og kontaktbenene kommer i inngrep med kontaktføringsdelen 2 gjennom vindusliknende åpninger 8 i kontaktbæreren 1. Dette har følgende sammen-heng: På grunn av den tettest mulige kontaktoppradning på nøkkelen oppstår den tvungne miniatyrisering i aksial retning i sylinderens "elektriske del", med kravet om drifts-sikker og mest mulig samtidig kontaktdannelse, og uten gjensidig berøring på tross av forholdsvis stor, radial fjærvei av en samlet kontaktrekke 3A....3G/22A...223 med lengst mulig kontaktvei, dvs. stor kontaktvinkel (lesetid og eventuell skrivetid ved forskjellig rask nøkkeIdreining av brukeren inntil påvirkning av nøkkel-(ikke sylinder )mekanismen).

Kontaktdannelsens driftssikkerhet avhenger i prin-sipp av kontaktparingenes overgangsmotstand, og denne er en funksjon av kontakttrykk, overflatebeskaffenhet, kontaktma-teriale etc. Den endimensjonale miniatyrisering bevirker en reduksjon av overflaten i kvadrat og en reduksjon av volumet i tredje potens. Miljøinnvirkninger som tidligere var negli-sjerbare, kan ved miniatyriseringen plutselig få en stor betydning. I det foreliggende tilfelle er det blant annet tilsmussingen ved daglig drift av de mot det indre (nøkkel-kanalen) ikke avkjermede kontaktringer. Tilsmussingen, som ved tilstrekkelig store kontakttverrsnitt av fjærende kontakter i høyden påvirket overgangsmotstanden, skader i det her miniatyriserte tilfelle den nødvendige bevegelighet av kontaktene, da de mekanisk lite belastbare kontakter nødven-digvis må beskyttes mot en mulig forekommende forflytning fra sitt "driftsrom" ved hjelp av støttende anordninger med like fine føringer. Rive- eller kamliknende føringer, som hindrer en aksial forflytning, men imidlertid kan tillate radial utstyring eller avbøyning (tysk: Auslenkung), sviktet alle sammen så snart smusspartikler fra omgivelsene begynte å samle seg i føringene. Fremstillingen av så ømtålige anordninger, som regel er det en (eventuelt etterbearbeidet) ekstrudert plastdel, viste seg dessuten å være kostbar inntil vanskelig. Høye kasseringstall fordyret anvendelsen, og driftssikkerheten ble alltid trukket noe i tvil, ikke minst på grunn av at de i den miniatyriserte løsning inngående plastdeler under sin levetid litt etter litt begynte å vri seg. Enkelte av de omhyggelig understøttede kontakter begynte å bli hengende på grunn av sådanne påvirkninger, og det elektrisk underredundante system sviktet.

For å råde bot på dette, kan ifølge en generalisert, oppfinnerisk metode de ømtålige og forstyrrelsesutløsende, konstruktive utforminger for kontaktposisjonering og kontakt-føring på kontaktbæreren elimineres fysisk, og disse oppgaver overføres til en bevegelig kontaktføringsdel med ukritiske, konstruktive utforminger. Dette har fordelen med en for-hindring av smussansamling i "driftsrommet" til den aktuelle kontakt, og dermed er kausalt et ensartet kontakttrykk sikret på grunn av bortfall av en mulig cremsevirKning på kontaktbenene, og samtidig har det den fordel at det skjer en under drift opptredende rengjøring av kontaktbenene, og dertil fremkommer fordelen med en her radial kontaktstyringsmulighet som eksempelvis også kan fremtrekkes- for å øke kontaktenes levetid, eksempelvis ved optimalisering av den mekaniske be-lastning, ved hjelp av utledning eller avbøyning fra "fare-sonene" under drift, idet man tenker på det øyeblikk i hvilket nøkkelen innskyves i kanalen. Bortsett fra dette er fremstillingen av anordningsdelene ifølge oppfinnelsen som masseprodukt uten etterbearbeidelseskrav billigere, og de nå ikke lenger ømtålige deler er driftssikre over hele sin levetid.

I den i forhold til sylinderstatoren faste kontaktbærer 1 er altså eksempelvis rive- eller kamliknende føringer sløyfet, og på disses sted bare anordnet en vindus formet, materialfri åpning 8. Over disse vinduer 8, i det foreliggende eksempel er det to av disse, er kontaktringene 3 hhv. kontaktbenene 12 og 13 bortført frittliggende over disse, og et respektivt kontaktben blir her fremtrukket for en separat funksjonsbeskrivelse. Som regel er utførelsesformene symmetrisk utformet med hensyn til kontaktbenene.

Kontaktstyredelens 2 glidespor 5 er anordnet under åpningen 8 aksialt innrettet og fluktende med holdespor 6 på kontaktbæreren 1. Føringen glir her alt etter dreieretning forbi ett av de faststående kontaktben 12, 13, idet den som styrekulisse 7 (hvilket imidlertid ikke må være tvingende) utformede glidesporbunn 9 f.eks. i punktet P tilsiktet radialt avbøyer det involverte kontaktben. Styrekulissen 7 kan man ved hjelp av en spesielt utformet topografi av sidesporbunnen 9 forestille seg på en strekning P-P<*>. Dette spesielle saksforhold er fremstilt ved den dobbelt inntegnede stilling 13A, 13B av kontaktbenet 13: Det utadførte kontaktben 13 i stillingen 13B befinner seg, på grunn av endring av glidesporbunnen 9 i punktet P<*>, eksempelvis i den maksimalt av-bøyde fjærposisjon, slik at den maksimale fjærvei eksempelvis løper fra posisjonen 13A til posisjonen 13B. Kontakt benet 12 befinner seg imidlertid i en slags parkeringsposi-sjon, beskyttet mot trafikk i nøkkelkanalen, og er noe hevet eller oppløftet på grunn av en endring av kulissebunnen 7 i punktet P. Denne nedsenkning i punktet P lar kontakten ved allerede liten dreining av nøkkelen gå inn til en annen stilling, eksempelvis til driftsstillingen, dvs. til anlegg mot den forbiglidende nøkkelkontakt 22. På grunn av den relative bevegelse mellom glidespor 5 og kontaktben 12 eller 13 blir samtidig eventuelt inntrengte smusspartikler borttransportert og f.eks. som i et smusslager oppsamlet i et spesielt for dette formål anordnet hulrom 35. Da ingen faststående deler er til stede i "driftsrommet" for de enkelte kontakter 3A... 3G, kan det i denneømtåligesone på slike deler heller ikke avsette seg noe smuss som kunne hindre kontaktringene eller kontaktbenene i disses frie bevegelse.

For fullstendiggjøring av diskusjonen viser fig.

2 også en oppsplittet eller oppskåret kontaktring 3A med her eksempelvis til funksjonen tilpassede kontaktben og en ut-bøyning 14 for loddingsformål. En passende formet klembøyle 15 presser kontaktringrekken 3A....3G inn i kontaktbærerens 1 holdespor 6, men etterlater imidlertid rom for kontakt-benenes 12, 13 fjærende bevegelse og har dessuten en utskjæring 16 for loddingsutbøyningene 14A....14G. Man kan også

se en spesiell, asymmetrisk utforming av kontaktringene på en slik måte at de etter en dreining på 180° oppviser en forskjøvet anordning av loddingsutbøyningen, hvilket letter fastloddingen av de i en tett rekke stående kontaktringer.

I stedet for å være utformet med tilkoplinger for loddefor-bindelser kan kontaktringene være utformet med andre særtrekk for galvaniske forbindelsesteknikker, eksempelvis med stikk-kontakter for en stikkpropp, med klemme- eller kaldsvei-singsliknende forbindelser osv.

Det er klart at det ved hjelp av foranstaltningene ifølge oppfinnelsen er til stede mye driftsmessig optime-ringsspillerom med hensyn til utformingen av kontaktene og styrekulissene. På grunn av det nå frie driftsrom for kontaktene kan det anordnes bevegelssforløp som på grunn av de tidligere gitte tvangsforhold ikke var mulige. Sådanne krav som en størst mulig kontaktvinkel, referert til nøkkeldrei-ningen ved manøvrering av sylinderen, for eksempelvis ved like før innkoplet prosessor på sikker måte å registrere prosessor-klar og den påfølgende lese/skrive- eller R/W-sekvens, kan tilfredsstilles ved hjelp av spesiell utforming av kontaktfjær og styrekulisse.

Et utførelseseksempel på dette er vist på fig. 3

og 4, og fig. 5 og 6 viser kontaktbevegelsens funksjonsfor-løp i to av de mulige nøkkelposisjoner. Kontaktringen 3 er utformet med en loddebøyning 14 og konkavt bøyde kontaktben 12 og 13. Den på sylinderrotoren 25 påsatte kontaktførings-del 2 (fig. 4) med glidesporet 5 omfatter nøkkelen 20 med nøkkelkontaktene 22. I punktene P,P<*>senker glidesporbunnen 9 seg forholdsvis sterkt til under nivået for den innstukne nøkkels nøkkelkontakter 22 og forblir således på den nedsenkede kulissebunn frem til kontaktføringsdelens 2 utskjæring 10 for gjennomgang av nøkkelen. Strekningen P-P<*>er i snevrere forstand styrekulissen 7 for kontaktenes nedsenkning fra sin hvilestilling til nøkkelkontaktene 22, nemlig arbeidsstillingen.

I det viste utførelseseksempel dreier det seg om

et eksempel på en vendenøkkel. Av denne grunn bærer nøkkelen 22 på begge smalsider kontakter 22 som er forbundet med hverandre som vist på fig. 2. Venstre/høyre-symmetrien av styrekulissen 7 gjør sylinderen dreieretningsuavhengig også for

den elektriske del, dvs. det spiller ingen rolle til hvilken side nøkkelen etter dennes innstikning dreies for lukning eller åpning.

Det henvises nå til fig. 5 og 6 for å vise funksjonen i to driftsstillinger. På disse figurer er bare vist de deler som benyttes for forklaring av funksjonen. Propor-sjonene er delvis vist overdrevet, eksempelvis kan ingen konstruktiv slutning trekkes ut fra størrelsesforholdet mellom nøkkelkanal og kontaktfjærtykkelse. Generelt er kontakt-fjærene meget tynne, ca. 0,3 - 0,35 mm i diameter, og nøkkel-kanalen 6 til 8 ganger bredere. Videre er kontaktbæreren 1 bare antydet, og da slik at de vindusliknende åpninger 8 og 8' registreres funksjonelt. I begge figurer er kontaktringen 3 vist liggende rundt kontaktføringsdelen 2, men i reali-teten sitter den imidlertid på kontaktbæreren 1, slik det er vist på fig. 2. På fig. 5 er rotoren 5 med nøkkelen 20 vist i innstikksposisjonen, og det er ennå ikke avgjort til hvilken side rotoren 25 med kontaktstyredelen 2 dreies. Kontaktringen 3 forblir uforandret i sin stilling i forhold til statoren. De fra kontaktbærerens 1 holdespor ved den respektive vinduskant 8, 8' uttredende kontaktben 12, 13 står i inngrep med glidesporet 5, eksempelvis slik at de med den nødvendige forspenning for det fordrede kontakttrykk ligger an mot glidesporbunnen 9. Benendene ligger ved den andre vinduskant igjen i en omkretsfluktende holdespordel 6' av kontaktbæreren 1. På denne måte er kontaktringen 3 med kontaktbenene 12, 13 sikret mot aksial forskyvning langs hele sin lengde, og også i de frie vinduer 8, 8' er en gjensidig kontaktdannelse mellom kontaktbenene utelukket ved hjelp av den stadig ordnende virkning av glidesporene 5.

Fig. 6 viser nøkkelkontaktenes 22 posisjon i forhold til kontaktbenet 12 etter en åttendedels dreining i retning med urviseren. Den nedsenkede kulisse 7, etter at punktet P ble bortdreid i retning med urviseren, bevirker også en innrykning av kontaktbenet 12 i retning mot dreie-senteret 0, og den berører nå nøkkelkontakten 22 og lukker således den galvaniske krets. Det andre kontaktben 13 forblir uforandret i sin hvilestilling, da glidesporbunnen 9 ikke endret seg i forhold til sentrum. Dessuten forblir begge kontaktben ved sine ender selvsagt uforskjøvet i sin nedre føring, kontaktbærerens 1 holdespordel 6'. Dersom man nå betrakter kontaktbenets 12 stilling i forhold til de to kulisser 7 hhv. i forhold til kulissen P-P<*>, ser man straks at kontaktbenet over en viss vinkel, altså allerde en tid før oppnåelse av denne åttendedelsdreiningsstilling, måtte være innrykket, og at det tilnærmet over den samme vinkel ved videredreining forblir en ytterligere tid innrykket, inntil det i punktet P<*>på nytt føres tilbake til sin hvilestilling. På denne måte oppnås en forholdsvis stor kontaktvinkel og dermed direkte til en midlere nøkkel-dreiehastighet referert datalesetid. Kontakttrykket kan innstilles ved hjelp av innbøyningen av kontaktbenene hhv. disses konkave utforming. Veioptimerte kurver forlenger kontakttiden.

Det skal også bemerkes at det symmetriske anlegg

av kulissen fra P til P<*>ble valgt på grunn av likeverdig-heten av dreieretningen. Man må imidlertid være klar over at kulissen også i andre tilfeller skal strekke seg på begge sider av utskjæringen 10. Riktignok trenger ikke avstandene P og P<*>fra midten av utskjæringen 10 da å være like lange.

Fig. 7 og 8 viser kontaktbæreren 1 i snitt gjennom et vilkårlig holdespor 6 og i sideprojeksjon. Kontaktfø-ringsdelen 2, som er innskjøvet i den hulsylinderformede kontaktbærer 1, dreier seg om det felles dreiesentrum 0. Holdesporene 6 er fullstendig avbrutt på grunn av de vindusliknende åpninger 8, 8', og den i disse innlagte kontaktring er altså bare delvis understøttet ved hjelp av kontaktbæreren 1. En vindusliknende åpning er godt synlig på fig. 8.

I denne projeksjon er holdesporene 6A til 6E inntegnet, og

på begge sider er delen avgrenset ved hjelp av avslutnings-steg 30 og 30'. Kontaktbenet som spenner over den vindusliknende åpning 8', forblir i sin stilling bortsett fra radiale avbøyninger, dvs. kontaktbenenden ligger understøttet i holdesporstegdelen 6', slik som vist i de andre figurer. Dersom den oppløftes derfra i radial bevegelse, skjer dette bare på grunn av kontaktføringsdelen 2 som stedfortredende overtar sikringen og føringen av kontaktbenet. På denne måte er kontaktringen til enhver tid hhv. i hver nøkkeldreie-stilling sikret mot ukontrollerte stillingsforskyvninger.

Fig. 9 viser endelig en ytterligere utførelsesform på en åpen kontaktring 3 som symmetrisk i forhold til de to kontaktben 12, 13 oppviser en stikkproppstift. Kontaktene må altså ikke fastloddes, men kan ved hjelp av en stikkpropp forbindes med vurderings- eller kontrollkoplingen. På denne måte er den elektriske kontaktdel utskiftbar uten loddings-forløp.

Claims (11)

1. Elektrisk kontaktanordning for en låsesylinder av vanlig konstruksjon med en elektronisk tilleggs-kontrollan-ordning for anvendelse av nøkler med mekanisk og ekstra, elektronisk koding, karakterisert ved en kontaktbærer (1) på hvilken én eller flere elektriske kontakter (3A,...f 3N) er anordnet aksialt ved siden av hverandre og i forhold til kontaktbærerens omkrets (Ul) bare delvis ligger på eller er ført på denne, idet de er stasjonært anordnet og er sikret både mot forskyvning i aksial retning og mot dreining, men imidlertid er anordnet delvis bevegelige i radial retning, og en konsentrisk, i forhold til et felles sentrum (0) dreibar, men i aksial retning fast i forhold til kontaktbæreren (1) anordnet kontaktføringsdel (2) som er mekanisk bevegelig ved hjelp av nøkkelen og som har én eller flere kontaktfø ringer (4,5) for de elektriske kontakter (3A,..., 3N), hvilke kontakter er bevegelige i radial retning ved hjelp av kontaktføringsdelen.

2. Kontaktanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kontaktføringene (4, 5) på kontaktføringsdelen (2) er utformet som omkretsglidespor (5).

3. Kontaktanordning ifølge krav 2, karakterisert ved ett eller flere glidespor (5) som er utformet med uensartet dybde (T) pr. omkrets, idet denne uensartede dybde (T) av omkretsglidesporet (5), i hvilket i dette førte, elektriske kontakter (3A) glir i relativ bevegelse, tjener som kulisse (7) for radial avbøyning av de førte, elektriske kontakter.

4. Kontaktanordning ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at de elektriske kontakter (3A,...,3N) er utformet som oppskårne kontaktringer som er fastspent på kontaktbærerens (1) ytre omkrets (Ul) idet de er sikret i aksial bevegelsesretning.

5. Kontaktanordning ifølge ett av kravene 2-4, karakterisert ved at kontaktbæreren (1) oppviser minst én vindusliknende åpning (8) for et aktivt forbindende inngrep av på denne fastspente, elektriske kontakter eller kontaktringer (3A,...,3N) på minst ett sted av omkretsen (U2) med minst flere glidespor (5) i den dreibart lagrede kontaktføringsdel (2).

6. Kontaktanordning ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at kontaktføringsdelen (2) ved omkretsen (U2) oppviser en utskjæring (10), idet utskjæ-ringens (10) bredde (b) i hovedsaken svarer til bredden av flatnøkkelen (20) med de på denne anordnede, elektriske nøkkelkontakter (22).

7. Kontaktanordning ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at kulissen (7) til et glidespor (5) på kontaktføringsdelen (2) er slik utformet at kontaktbenene (12, 13) til en oppskåret kontaktring (3A) i en hvilestilling kan opplø ftes og i en arbeidsstilling kan ned-senkes på nøkkelkontaktene.

8. Kontaktanordning ifølge ett av kravene 4, 5 eller 7, karakterisert ved at de elektriske kontakter (3A,...,3N) asymmetrisk i forhold til kontaktbenene (12, 13) er forsynt med en ekstra utbøyning (14) for loddingsformål.

9. Kontaktanordning ifølge ett av kravene 4, 5 eller 7, karakterisert ved at de elektriske kontakter (3A,...,3N) symmetrisk i forhold til kontaktbenene (12, 13) er forsynt med stikkproppstifter (14') for påsetting av en stikkpropp.

10. Kontaktanordning ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at kontaktbæreren (1) oppviser to med hensyn til omkretsen (Ul) ikke i motstilling anbrakte, vindusliknende åpninger (8, 8') for gjennomgrep av begge kontaktben (12, 13) av en oppskåret kontaktring (3A), og at det for kontktbenenes (12, 13) bevegelse styrende glidespor (5) på den dreibare kontaktføringsdel (2) med utskjæringen (10) for nøkkelkontaktene (22) for kontaktbenstyring i retning mot utskjæringen (10) på begge sider oppviser en nedsenket glidesporbunn (9).

11. Kontaktanordning ifølge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at én eller flere ved siden av hverandre anordnede, elektriske kontakter (3A,...,3N) i rundtgående holdespor (6) på kontaktbærerens (1) ytre omkrets (Ul) ved hjelp av en på denne påtrukket, sirkelsegmentformet bøyle (15) med en utskjæring (16) for den galvaniske kontaktdannelse (14, 14') med de elektriske kontakter (3A,....,3N) er innpresset i holdesporene (6) og er fiksert mot dreining og forskyvning i aksial retning.