NO852150L - Fremgangsmaate og transponder for maaling av en avstand og identifisering - Google Patents

Fremgangsmaate og transponder for maaling av en avstand og identifisering

Info

Publication number
NO852150L
NO852150L NO852150A NO852150A NO852150L NO 852150 L NO852150 L NO 852150L NO 852150 A NO852150 A NO 852150A NO 852150 A NO852150 A NO 852150A NO 852150 L NO852150 L NO 852150L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
transponder
signal
frequency
stated
interrogation
Prior art date
Application number
NO852150A
Other languages
English (en)
Inventor
Tore Planke
Njaard Hestnes
Richard Klem
Eigil Soerli
Original Assignee
Findit As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Findit As filed Critical Findit As
Priority to NO852150A priority Critical patent/NO852150L/no
Publication of NO852150L publication Critical patent/NO852150L/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01SRADIO DIRECTION-FINDING; RADIO NAVIGATION; DETERMINING DISTANCE OR VELOCITY BY USE OF RADIO WAVES; LOCATING OR PRESENCE-DETECTING BY USE OF THE REFLECTION OR RERADIATION OF RADIO WAVES; ANALOGOUS ARRANGEMENTS USING OTHER WAVES
    • G01S13/00Systems using the reflection or reradiation of radio waves, e.g. radar systems; Analogous systems using reflection or reradiation of waves whose nature or wavelength is irrelevant or unspecified
    • G01S13/74Systems using reradiation of radio waves, e.g. secondary radar systems; Analogous systems
    • G01S13/76Systems using reradiation of radio waves, e.g. secondary radar systems; Analogous systems wherein pulse-type signals are transmitted
    • G01S13/78Systems using reradiation of radio waves, e.g. secondary radar systems; Analogous systems wherein pulse-type signals are transmitted discriminating between different kinds of targets, e.g. IFF-radar, i.e. identification of friend or foe
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01SRADIO DIRECTION-FINDING; RADIO NAVIGATION; DETERMINING DISTANCE OR VELOCITY BY USE OF RADIO WAVES; LOCATING OR PRESENCE-DETECTING BY USE OF THE REFLECTION OR RERADIATION OF RADIO WAVES; ANALOGOUS ARRANGEMENTS USING OTHER WAVES
    • G01S13/00Systems using the reflection or reradiation of radio waves, e.g. radar systems; Analogous systems using reflection or reradiation of waves whose nature or wavelength is irrelevant or unspecified
    • G01S13/74Systems using reradiation of radio waves, e.g. secondary radar systems; Analogous systems
    • G01S13/76Systems using reradiation of radio waves, e.g. secondary radar systems; Analogous systems wherein pulse-type signals are transmitted
    • G01S13/767Responders; Transponders
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01SRADIO DIRECTION-FINDING; RADIO NAVIGATION; DETERMINING DISTANCE OR VELOCITY BY USE OF RADIO WAVES; LOCATING OR PRESENCE-DETECTING BY USE OF THE REFLECTION OR RERADIATION OF RADIO WAVES; ANALOGOUS ARRANGEMENTS USING OTHER WAVES
    • G01S5/00Position-fixing by co-ordinating two or more direction or position line determinations; Position-fixing by co-ordinating two or more distance determinations
    • G01S5/02Position-fixing by co-ordinating two or more direction or position line determinations; Position-fixing by co-ordinating two or more distance determinations using radio waves
    • G01S5/14Determining absolute distances from a plurality of spaced points of known location

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Radar, Positioning & Navigation (AREA)
  • Remote Sensing (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Computer Networks & Wireless Communication (AREA)
  • Radar Systems Or Details Thereof (AREA)
  • Investigating Or Analysing Materials By The Use Of Chemical Reactions (AREA)
  • Investigating Or Analysing Biological Materials (AREA)
  • Investigating Or Analysing Materials By Optical Means (AREA)

Description

Den foreliggende:opfpinnelse-vedrører -et måle- og identifi-.•seringssystem, og særlig i en fremgangsmåte ..for måling av .en . avstand ..til., og indentif.i sering ;.av.. levende vesener, ...f., eks . sauer, og/eller .objekter/gjenstander , ..og ..en-.tr.ansponder.: for ' anvendelse med avstandsmålingen.og. identifiseringen^ • og' beregnet
.til.å kommunisere med minst en spørrende stasjon, som.angitt
i ingressen av vedlagte patentkrav.
Fra Tysk Offenlegungsschrift nr. 2,919,753 er det kjent en stasjonær spørrestasjon og en transponder. Den nevnte spørre-stasjonen omfatter en,energisender, en mottaker og en bedømmel-sesenhet. Transponderen består av en energimottaker og energi-omformer, et identifiseringstegnminne, en kraftgenerator og en koblingsenhet som innbefatter en identifiseringstegnsender,
og minst en antenne. I spørrestasjonen er anbragt et åpningskodeminne og en .åpningskodesender, "og transponderen omfatter en åpningskodemottaker, et åpningskodeminne og en åpningskode-komparator, hvilken er sammenkoblet med de øvrige moduler i transponderen på en slik måte, at et identifiseringstegn lagret J.tod.dentaf±ser.ingstegnminnet .kun.uts.trAles..fra ener.gisenderen...
i transponderen når åpningskoden" som utstråles fra spørre-stasjonen og den som er lagret i svarapparatet overensstemmer.
J.: spørrestas j onen . k an fe ner g±-sende ren .vog.åpningskodesen der en -.titgj.øres rav:-en- og- .samme sender,.. •-Få/rtxlsvaxende.r.måte kan. energi— ..mottakeren :og åpningskodemottaker en omfattes...av. '.en . og samme--mottaker- "^'Dessuten -fcan'.ienergi"sender.en :i "spørrestas j onen "forsynes med en direktiv antenne.
U.S. patent 4015259 omhandler en transponder som ved deteksjon
av ..:bærefrekvensen hos et spørresignal sender tilbake en identifiserende kvittering med en varighet lik en endedel av spørresignalet med en andre ; bærefrekvens som er et helt multiplum av spørresignals bærefrekvens. Det nevnte U.S. patent omhandler dioder som er forbundet i serier, hvilke ved mikro-bølgeenergistråling med en bestemt frekvens vil generere i retur harmoniske av nevnte frekvens. I tillegg moduleres retursignalet med en identifiseringskode. I en særlig ut-førelsesform tilveiebringer transponderen en n-bits pseudo-
rtirf eldig ^spørrekode. •'..Grunnfrekvens r-er..-li:k."3 ,1 GHz -betyr-" at .målet som søkes, må være. innenfor sikt. fra senderen, og .området-.er ..derfor- i .alt vesentlig begrenset av .bredden-.av str.ålingsloben...-.Rekke vi ddenver.-. angitt ..til.....å. være ..ca... 300. meter og. fra' et luf tf artøy i- '-en:'høyde ' av ■■ ca.i ,'.-"300 meter, hvilket--betyr at stråliirgsfeltet vil være ca. 675.x 42 meter. fu. iVS/ii-patent , .1077.,16 75t-•..vedrører^æ-t r-transppnde r / r e spt>rider-:sys t em, hvor spørrestas j onen sender tidsbegrensede -sp.ørresignaler på en første bæref rekvens, og transponderne,;når.de er aktivert : sender i retur et svarsignal med en informasjonskode på en andre bærefrekvens, i det tiden mellom transmisjonen av spørresignalet og mottakelsen ., av svarsignalet anvendes til å beregne distansen mellom spørrestasjonen og transponderne. Imidlertid sendes ikke kodete spørrespulser. Patentet vedrører særlig identifiseringen av små fartøyer, f.eks. lystbåter, som har problemer eller som er i nød. I tilfellet med flere fartøyer i nød eller som har problemer, eller i tilfellet hvor transponderen ved et uhell aktiveres ombord, blir da samtidig 1:r.e.t ii r^ågnHltransmisjon-mplig-, ,.me:d gnege tv: .star risiko-, for .jiamming. Den'koding som er tilgjengelig' i--transponderen ombord på fartøyet vedrører kun .identifisering av status (nødssituasjon), -.meneden "1 andha-fjerte^^tas j onen,-, er ...ikke .istand til å identif.isere
• JLal .Løygt.-- jrtjpeir .'gy rfar-tøy.
:Slik' soto' -:x^ 2,736,217 og 2,508,201 en teknikk hvor hensikten er å tilveiebringe ved hjelp av spørrestasjonen en tilstrekkelig strøm-tilførsel for transponderens koblingsenhet. Dette representerer imidlertid en unødvendig komplisering av systemet, selv om der er angitt en mulighet for å anvende et batteri for energifor-syningen av transponderen. Ved anvendelse av et batteri i forbindelse med det kjente system, foreligger den vesentlige ulempe at batteriet vil være konstant belastet, og derfor relativt snart vil bli utladet. Tidligere kjente personsøknings-systemer, f.eks. anvendt innenfor sykehusområder og industri,
er av den type hvor mottakerne eller transponderne må lades med regelmessige intervaller, vanligvis om natten eller utenom
tjenestetiden V "Derfor '-vil--~n'6rmaltr-e± ".stort "antall rappar a ter, .som en hovedregel, være inoperative. • .En. ■vsentlig.v.ulempe ..med. de :tidligere;.i-kjente,.løsninger,. - er.: at~.er 'avstandsbestemmelser ikke er mulige/hog^ posis.jonsbestemmelse . ?: er i realiteten også.ganske vanskelige å utføre, etter som retningsmulighetene er.heller begrenset, i det energisenderen hos..spørreBpparatet ^gdvendigvxsTnaå^ha .bred .sl-rån ingslob .f or - å: sikre" at^minst; et; svarapparat: reagerer; ■: Dette for å. sin tur naturligvis .en-;inf lytelse på anvendelsesevnen for. systemet:- - . : Hvis strålingsloben ifølge, det - kjente systemet .gjøres..smal, må det levende vesenet eller:objektet som skal identifiseres generelt befinne seg innenfor synsvidde. Ifølge DE-OS.2,919,753, kan den der omhandlede oppfinnelse-anvendes i et - sikkerhets-system for å.hindre tyveri I et slikt.tilfelle,.plasseres svarapparatet i et kontinuerlig strålingsfelt som kommer, fra spørreapparatet. j........ I. den nevnte U.S.. patent 4, 107, 675-er der tilstede muligheten or^at^et;;antall itranspondere. sender., samtidig, .hvori : det -kåpes feiisignaler og innbyrdes jamming.- Dette.tidligere kjente system krever også en roterende antenne ved spørrestasjonen og -.høyfrekvente :..signaier ÆG>iiLvJiar-.en.,^eget .smal. strålxngsJLob..;. rfar*å-.l^kål^sere•artøyétstsam-rex Inø-lf, "'irvilket-. betyr at både antennen og senderutstyret ~vil ■ være .kostbart. -P. g.. a- \:det
-f aktum\3t \transpo^^
er systemet utsatt for jamming, og feiisignaler. For å begrense risikoen for jamming og feiisignaler, må transponderutstyret være temmelig kostbart.
Den foreliggende oppfinnelse har derfor som et formål å unngå ulempene som er knyttet til den kjente teknikk på en enkel måte, samtidig som det tilveiebringes et system som har forbedrede anvendelsesmuligheter.
Ved oppdrett av sauer og fe, særlig i isolerte områder, har
det vært et økende problem at dyr forsvinner fra flokken/ buskapen, enten p.g.a. uhell, f.eks. ved fall utfor et stup,
- dødsfall"som følge av forgiftningfremmedlegemer, - drept"av ..andre dyr,., eller av annen grunn beveger. seg. bort fra flokken/ ,:buskap.en. rJ?r.ob:lemet;<:.e>r særlig, stort -i .f orbindelse :med .oppdrett ■.av .sauer , imen .-ogs.å..i;j£or±»indelse.*med.j_£.e.,som. beiinner:• seg i .■utmark under en rstor dél av året,. -Dessuten -.kan "oppfinnelsen ..anvendes i .forbindelse med:f.eks. fartøyer til sjøs for...naviga-sjon eller nødsignalsformål.
Det • ■skal imidlertid ...understrekes at oppfinnelsen på ingen. :måte
er begrenset til lokaliseringen og identifiseringen av sauer, heller ikke kun til bruken i forbindelse med fartøyer, etter som disse to anvendelser her er kun gitt som eksempler i den hensikt å beskrive på en enkel måte fremgangsmåten og transponderens operasjon ifølge den foreliggende opfpinnelse.
De kjennetegnende trekk ved fremgangsmåten og transponderen ifølge foreliggende oppfinnelse vil fremgå av de vedlagte patentkrav og av den etterfølgende beskrivelse med henvisning til de vedlagte tegninger, som illustrerer den foreliggende .•.oppf i nneise "ved" h j elp^av- i kkerdaegren sende -eksempler. ,;■ ..Eig.. 1 illustrerer -som et eksempel en spørrestas jon for ut-:^ørelsa^ÆK,r±Ejæm^ngsmåt'en;4if.ølge. -pppxinnelsen, og Ærcj. -r2.;.±12xusrtirHSxex.'--en" .■mbdxfikasj-on-"av: samme.
""•Fig.'' -S -iTlTdstrerer -en>v'f ørstexutf øxelsesf orm::,av."-:en :transponder for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og
Fig. 4 illustrerer en liten modifikasjon av samme.
Fig. 5 illustrerer i skjematisk form signaltypen av signalene som forlater hhv. spørrestasjonen (Fig. 5a) og transponderen (Fig. 5b). Fig. 6 illustrerer som et eksempel anvendelsen av oppfinnelsen i forbindelse med saueleting. Fig. 7 illustrerer som et ytterligere eksempel anvendelsen av oppfinnelsen i forbindelse med f.eks. små fartøyer. Den foreliggende "oppfinnelse:er basert'på: den ..grunn-tanke at innenfor .et.-system . kan alle de.transpondere som-inngår i systemet.- operere på. den samme, frekvensen, etter som .kun en r.~~ •transponder t ad-gangen '.svarer: på oetv.kodet . eller L:sifrer..t.:.anrop fra en spørrestasjon. Dette -betyr-i.1: pr ak sis at: frekvens-tildelingen.til et. system av . denne art: forenkles betydelig samtidig.som "forurensningen" av et verdensomfattende, frekvens— "spek'triun:±).lir':J.i±en:.':' J3 amti dig_unngå:s:. j:ammingspr oblemer. i stor grad. v-: ~, z -. c rlv -.:~....;e ■:. ~.= --„e
Innenfor nevnte kjente, teknikk', er, det-særlig -effektforbruket som er blitt et stort-problem, selv med moderne elektronisk.-utstyr. Dette skyldes det faktum, at transponderne er k"onstru-ert til å lytte-kontinuerlig-etter .signaler fra-en anropende :eller spørrende stasjon. Den foreliggende oppfinnelse er således basert på det faktum at transponderne skal gjøre.bruk av intermittent, lytting, og kun;.skal sende et svar tilbake til spørrestas jonen . ved^selektiyt/individuelt anrop • :. Dette _vil...„: muliggjøre bruken av temmelig små batterier, hvilket igjen ivil'i"±ir.ingeftbåde-u.vekten .pg^volumet:-,av:±r.anspo.nderne-rried til
-et'minimum. På visse utførelsesformer -av"transponderen, kan - solcellekrafttilførsel med .fordel anvendes. -
'. Sam' et..•ik-k-e-begreiisende^e^ innelsen
.foreslått, atitra-hsphderen iihrax- • -et:: alcrd. vt/inalcti v±":.td:ist;arids-.:f drmål r;r ik^ millisekund-hvert-sekund.- Et. vesentlig trekk ved oppfinnelsen er således at det.er helt unødvendig:å .lytte i en kontinuerlig modus. Ved detektering av korrekt spørrestasjonsfrekvens, lyttes det over en periode-av. omtrentelig.; 100 millisekunder kontinuerlig for det spørresignalet som sendes fra spørre--stasjonen, for å finne en åpningskode som vil bevirke aktivering av senderdelen hos transponderen. En lang kode vil tilveiebringe maksimal sikkerhet og kan f.eks. inneholde 32 bits. Dette er av særlig betydning når systemet anvendes for anrop
i tur og orden av stort antall transpondere.
Et ytterligere sikkerhetstrekk ved det foreliggende system ligger i det fakturn at transponderen kun svarer på et kodet/ si f x ert., anrop beregnet if or. den transponderen. -."Responstiden.' 4 -rt ?;sami-.detekteres .• .hos-.• spøxrestas j:onen :.vil .være 'en''direkte funksjon av to ganger den kbblete distansen mellom ^spørrestasjonen'og;.:den svarende transponderen, .d.v.s. ca.. 0,6 ns/metex... eller .. 600 ns/kilometer...... For praktiske anvendelser, hvox.rrilet ■éncinnbyrdes.-.-.avstand/Tav j-ca .• • 5_.kHometex, wiir responsen hos transpondersiden finne sted etter ca. 1,5 mikrosekunder,
og responstiden som detekteres på spørrestasjonen vil derved være ca. 3,0 ys, hvilket indikerer distanse lik 10/2 = 5 kilo-meter. I responstiden A t s finnes også en konstant tid A t,
cs ^ transp. som representerer tidsforsinkelsen som naturlig er tilstede i transponderen før den reagerer. P.g.a. filtrering hos spørre-stas jonen, kan denne tidsforsinkelse være betydelig større,
i området av mikrosekunder. Mølenøyaktigheten avhenger av signal/støyforholdet og målenøyaktigheten av tidsforsinkelsen.
Med moderne mikroelektronikk er det mulig å oppnå kretser som
uten vanskelighet., opererer med nanosekunder, hvilket gjør "målænøyaktighe å. væxe_'_i'-området
av.én 1—3 meter.
_J2t ..yttexld^ oppfinnelse.. tæx.:, shat-.transpohdexen iséndex.:.sine..:svaxsignal-ex.-..tilbake ..med ' en
...bæxéfxék.vens- ;som.~éx:'-et :multiplum'.noav ..ap0xxestas-j.oxienBV-f xek.vens, hvor n er et hvilket som helst ..tall støx.xe.rennr.0.; På..denne
måte unngår transponderen en hver bruk av en oscillator,
hvilket gjør systemet automatisk sikkert og hindrer utilsiktet transmisjon av signaler fra transponderen. Dessuten oppnås
i det på denne måte en vesentlig frekvensstabilitet, etter som bærefrekvensen for transponderen alltid ville være et forutbestemt multiplum av spørrestasjonens bærefrekvens.
Etter som systemet er tenkt anvendt med et relativt stort antall
i av transpondere, mens antallet av spørrestasjoner normalt vil
være av et vesentlig mindre antall, vanligvis en eller to, er det innlysende at det vil være mer økonomisk for systemet å tilveiebringe utstyret for frekvensstabiliteten i selve spørre-
stasj onen.
En ytterligere fordel med å la transponderen anvende et.multiplum.:av spørrestasjonens:senderfrekvens, er ..at- den .samme type
■av antenne'eller små modifikasjoner av samme kan anvendes.
I fig. 1 er det viste som et eksempel en spørrestasjon for anvende! sev med "det f oreliggende-system..'.i_Imijil.ertid . vil det lett'.forstås at'mange individuelle _ tilpasninger av spørre-stasjonen er mulige uten å avvike fra oppfinnelsens ide og omfang. Som sådan er fig. 2 en liten modifikasjon av spørre-stasjonen ifølge fig. 1.
I fig. 1 innbefatter spørrestasjonen en kombinert sende- og mottakningsantenne 1 og en diplekser 2 for å isolere senderdelen og mottakerdelen. Spørrestasjonen er forsynt med en sender 3, en koder 6, en mottaker 4. og en fremviser 7. Fremviseren 7 kan ha. en hvilken som'helst egnet utformning, men vil i en foretrukket utførelsesform indikere f.eks. hvilken transponder,som spørres., hvorvidt .transponderen.-reagerer og avstanden mellom spørrestasjonen og transponderen, basert på den målte responstiden. Videre kan nevnte fremviser angi en
. statuskode. yf or ..transponderen.
'Senderen,, koderen,.*mottakeren og: fremviseren, styres fortrinns--vis.' av en sentral styreerihet ;5" somrinneholder en klokke.
En egnet bærefrekvens for senderdelen av utspørringssystemet kunne ligge innenfor UHF-båndet. Imidlertid kreves en smal båndbredde, f.eks. 15 kHz, hvilket betyr at senderen ikke må ha et frekvensavvik større enn 15 x 10 6. Dette representerer ikke noe vesentlig problem, etter som karttilførselen, det tekniske utstyret og vekten og volumet av spørrestasjonene kan gjøres betydelig mer komplisert og større enn hva som teknisk, praktisk og økonomisk er mulig i forbindelse med transponderne. Det vil lett forstås at senderen 4 og fremviseren 7 kan innbefatte dekodingsmidler for dekoding av mottatt informasjon fra transponderen til fremvisbar form.
T"';fig. 2, • som representerer err-modif ikas jon av fig. :1, inn-.befatter senderdelen av spørrestasjonen en sifreringsenhet 27 ::og enidesif rering.senhe.t . 29 ".som;.tilveiebringer .en .lesbar inn-..matning.-til fremviseren' :7. -;.:Eor ..å...:.tilve.i£bringe"'.„etiVsystem. som<;>er"mindre utsatt' for "jamming, .kan spørrestas jonen forsynes med spredt-spektrummodulasjon, og for det formålet.tilveiebringes en spredt-spektrummodulator 28. Videre er en .spredt-es péktinardemo dul ator«i2Å-t.-t±.ive i ehr^i^"^Æ-d:3n:o±ita1aiiTi"gss±aeD. av spørrestasjonen.'' Ved kommandokoder fra styreénheten 5, kan sifreringen gjennom enheten 27 og stasjonens sendefrekvens selektivt styres.
I fig. 3, er vist en første utførelsesform av transponderen beregnet for bruk i forbindelse med det foreliggende system. Transponderne innbefatter en antenneenhet 8 som kan utgjøres
av en kombinert antenne eller to eller flere antenner som er avstemt til frekvensen f^ og svarfrekvensen n x fQfor transponderen, i det n er et hvilket som helst tilfeldig tall større enn 0. Antenneenheten følges av en første avstemt rfoæsfcexlcerÆniiei:" 9 -:. scM>kaax ;' hr±ng& s£±Sl'.. ±iiak:t±w ellen-aktiv.
-:.tiistand'-:ved hjelp av e'n -mikroprosessor' 11 \ D.en-.førstnevnte forsterkeren .9 kan. eventuelt dannes av flere individuelle -.!f ors±erikerer^s;om'^-erv.sammenkoblet,.-.J,eks., -i kaskade. Den. første, .-f orsterkeren '9 .ff ølges-saviféh;.^ rsgm- kan styres Yvé"d-\hjeip'.,.tav .nevnte:.-r.raikr6prosess6r. ll".og..;koiiimimis.erer-med •mikrdpr os e ssbrén -11 >■•• ^sxi-k'^dét>: .;Sign al-porten følges av en frekvensmultiplikator 12, hvilken kan,
hvis så er ønskelig, inneholde flere frekvensmultipliserings-
trinn for frekvensmultiplisering til et multiplum av spørre-stas jonens bærefrekvens f^. På utgangen av frekvensmultiplikatoren 12 vil det derved fremkomme et signal som har bærefrekvensen n x f^, hvor n er større enn 0. Utgangssignalet fra multiplikatoren 12 mates til en andre avstemt forsterker 13 som styres av nevnte mikroprosessor 11. Den nevnte andre
forsterkeren 13 kan, likesom førstnevnte forsterker 9, omfattes av flere trinn som er innbyrdes sammenkoblet, f.eks. i kaskade.
Som det fremgår av fig. 3, etterfølges forsterkeren 13 av antenneenheten 8, i det forsterkeren 13 således danner senderens sluttrinn i: transponderen.r e; '-v>": .Antenneenheten 8-;kan1 .omfattes :.aviénekombinert. mottaknings-' - pg<s>:-.senderénhet., .eller .;, separate ^antenner :;:f or ;;mot.taker.f-rekvensen fg og svarf rekvensen n x f g. -:... Mikroprosessoren. 11 vil innbefatte en klokke -.: som "-".-bevirker- , ::'f Or S-teik-Pren .' 9 " t i 1 å - vjta~intprmi ttprrh nrppT-a+ri-T/ ^^-F ;:eks;. i --et aktivt/inaktivt tilstandsforhold lik "1/1000 under lyttemodusen for transponderen, og innbefatter dessuten en detektor som ved,deteksjon av.bærebølgesignalet 17 med frekvensen fg fra spørrestasjonen, se fig. 5a, bevirker først forsterker 9 til å holdes kontinuerlig operativ for-deteksjon av eventuell korrekt åpningskode 15.for. transponderen, .i det nevnte;kode mates-via "nevnte signalport 10 tilrdetektorenB-ll..i. nevnte mikroprosessor. Ved ■ de teks j on av enslik : åpningskode >. mates slutten ; 16 av det mottatte spørresignalet- med...f rekvens" f g via;, signalporten . 10, via frekvensmultiplikatoron .12, .'.den andre forsterkeren . 13 , som nå er . operativ ved^hjelp ;av.rmikroprosessoren . 11,;-og ut på ^ahtennen^^asbm ..efe kv.itterin^^i-giialiX7j.-±ra.il:ransp.onder:eni.. - .i' . • . Spørrestas jonen vil nå få en-.: indikasjon *om at- transponderen .... svarer,, og.sender et aktiveringssignal 18 av typen kontinuerlig bølge . tog-.-médi en ubegrenset- .-.varighet-, vse fig.... 5.a.. Ved., mot ta keise : av ;;.dett e «signal VvTvil^trOTSpDnSeren; .Mnate ,::det f^g-j.ennom.irf or ste r kere n ■ 9i via sighalportén.f>l'0:f"til--.mi'kropro^ • signalporten' 10 ,' "og •i-såHvi;dér.e-1 ii.;i^ 12 ,.' forsterkeren 13 og til antennen 8, i det en del av det mottatte signal 18 er modulert med en informasjonskode 2 0 som er karakteristisk for angjeldende transponder..Således sendes et sammensatt svarsignal 19, 20,.21 fra transponderen, i det nevnte svarsignal har en varighet lik aktiveringssignalet 18 fra spørrestasjonen. Det nevnte signalet som sendes fra transponderen som har bærefrekvens n x fg, vil en foretrukket utførelsesform bestå av en første del 19 av typen kontinuerlig bølge, fulgt av en kodemodulert del 20, og eventuelt fulgt av en sluttdel 21 av typen kontinuerlig bølge. Imidlertid kan den siste delen 21 innbefattes i delen 20 i tilfelle av at informasjonskoden skal utvides. ■/Den -■ tid ■som"- løper- f ra utsende Isen; avaktiverings signalet, fra spørrestasjonen inntil svarsignalet 19-21 fra transponderen -foreligger.på spørrestasjonen, er blitt angitt.som tiden A t... .. Denne .'.responstid .-.er : .en. funksjon //av1 to...ganger-., a vs tan den...mel lom spørrestasjonen':og! transponderen- pluss ..den.--:,naturlige..reaksjons—
.tiden for transponderen og spørrestasjonen. På denne måte
oppnås det en nøyaktig måling av avstanden'mellom spørrestasjonen .og tråfis<p>ondereti,'.hvilken" tavs tand: .angis-^på -/f r em viseren. 7.
Informasjonskoden 20 i transponderens svarsignal kan forsynes
med en eller flere eksterne informasjonsgivermidler 25 som er tilkoblet mikroprosessoren 11, hvis så ønskelig. I forbindelse med saueleting kan nevnte informasjonsgiver 25 f.eks.
være en bevegelsesindikator for å angi hvorvidt sauen er i "bevegelse eller ikke, eller eksempelvis en innretning som er
i stand til å måle dyrets pulstakt. Det vil lett forstås at denne informasjonsgiver kan være av en hvilken som helst utformning som er egnet for den-oppgave som skal løses. Dersom informasjonsgiveren 25 tiltrås for flere spørringer ikke indi-kerercjioenibeveg-élser, kan vdette. eventuelt /foranledige en
.leting":;etter sauén.if or.'å- sé hvorvidt xlewÆflrtsatt er-.1 live reiler, ikke."
>Vé.dren':y^ ;jr^ii3e...vmaM,.rk'-uiine ../forestille seg «åt-^mikrpproséssorénFver ::f.unks jons-"innretning-.^ 6 /somrer i' stand" til' .å -utføre .-en ..eller/ annen
spesiell funksjon, f.eks. som et resultat av aktiverings-
signalet 18 fra spørrestasjonen eller et særlig kodet aktiveringssignal. I dette henseende kan det henvises til fig. 2 som angir sifreringsinnretningen 27, hvilken under slike omstendig-heter kan være tilrådelig å anvende for å øke systemets totale sikkerhetsfaktor.
I denne forbindelse henvises det også til fig. 4 hvor funksjons-blokkene 31, 32 betegner hhv. sifrerings- og desifrerings-innretninger. For å være i stand til å analysere signaler som er av spredt-spektrumtypen, bør midlet 32 dessuten tilveiebringes mellom signalporten 10 og mikroprosessoren 11 for å muliggjør analyse av signaler som mottas "~f ra •'-spørréståsj orién.
Ånven de Isen av det foreli ggende system skal: ytterl i gere 1 be s kr i ve s
.med.-.henvisning til fig..6. • --.I'f ig;..6',-.er;.én;rf lokk ,-.avl:.sa.uef m til' stede-i det området -som1 skal-avsøkes; r. Det:-er •.i.-det'fore--' liggende eksempel mulig enten å hå en bærbar spørrestasjon, . betegnet 22, som bæres fra et sted, merket 22^, til et andre : ' s te d-^merket:^ " 22 ^a...Imloiertifl^er^det: inn l i.gv å ±a:^stas jrmære spørrestas joner, merket hhv'. 33 dg 34 i fig. 6 plassert på
de tilsvarende nevnte steder 22,. , 22_,. "For" imidlertid å for-enkle forklaringen åv- anvendelsen, vil den etterfølgende beskrivelse referere til anvendelse av én bærbar-1 spørrestas jon 22. Fra spørrestasjonen 22 ved dét: første stedet, betegnet
22 , sendes^spørrésignalér, først og fremst til transponderen 23og ét'--kvitterings signal 7 : generelt-beregnet j,-' tilbake
fra senderen. Deretter sendes nevnte aktiveringssignal fra spørrestasjonen ved 22^ og et-svafsignalV generelt angitt med S^, sehdés ^tilbake -til spørrestas jonen fra transponderen ' •" etter en bestemt tid-som ti-lsvarér avstanden mellom spørre-~'/stasj:onen.rvéd' .22^" og transponderen 123.J.If ølge. tilfeller - -•' hvor' de topograf iské-fbr hold er -slik' åt-der.-^finnés f.eks.' et fjell 24.e.l., kan det oppstå .slike forhold at signalene i-.som-Ssendes^f r a i-transpondereniogså.Æef lekteres av-nevnte-f jei 1 .24" qg ankommer påvspørrestasjjbnén^srjmiréf léktérté^signåler : S ^'• \ lmx^ er±! ± ;åTik:omiiie-ii;:t±d ; etter- "si-gnålét s'S^j_ /''og- ^ ignorere signalet S , ^, . Dette skyldes det faktum.at det alltid vil være det signalet som<1>først'ankommer til spørre-stasjonen som er det som angir den korteste avstanden-til transponderen. Etter"at nevnte måling er blitt foretatt og den-første avstanden til transponderen derved er bestemt, beveges spørrestasjonen 22, som i det beskrevne eksempel er bærbar, til et nytt sted, betegnet 22 . Slik som i tilfellet med stedet 22 , utføres tilsvarende signalutvekslinger med transponderen 23n, hvoretter en andre avstand til transponderen vil bli kjent. Etter som de to stedene 22^og 22g er kjente i søkeområdet, kan dette angis på et kart og to sirkler som har en radius lik de respektive målte avstander kan slås,
" hvorved "en nøyaktig posisjon av transponderen '23-^ og derved •..den ..tilhørende . sau kan. fastslås . Hvis antennene hos .spørre-:;:s.tasjonen.,-22;;-er ..direktive, :.d..v.s... har..et s.trålingsdiagrara •-.som .;er.":mindr:ecenn..l80°v..vil xde.t; vær.e-..tilstr:ekkelig. :å /utføre to slike målinger for hver transponderer for å etablere -posisjonen .f or, samtlige sauer i flokken.som skal identifiseres og.-lokaliseres. Måling hva angår sauen som har transponderen
■ htf øres^pa: den ;-s amme/anåten : som.lbes kreve t .iJiorhindélse
med transponderen 23^, etter som signalene mellom transponderen og spørrestasjonen generelt betegnes med S a;?°9. Det vil også lett forstås at målinger med hensyn til transponderne
23-., 23., 23.-, 23, ... 23 kan utføres på en tilsvarende måte.
3 4 5 6 m ^
Det vil også lett forstås at hvis posisjonen i området for transponderne 23-^og 232var ^as^-' kunne posisjonen for spørre-"stasjonen enten ved stedet 22-. eller 22_ bestemmes på en enkel
måte ved krysningspunktbestemmelse. På ny skal påpekes at det er mulig å ha to stasjonære spørrestasjoner 33, 34 i stedet for en bærbar stasjon 22 som bæres fra stedet 22^(samme som det for 3.3) til stedet 22 (samme som for stasjonen 34).
xFig'.■;1"7".illustrerer "som et eksempel anvendelsen "av. den fore—, liggende oppfinnelse. :i-forbindelse med navigas j onsf ormål, i :.~det-.:;qper3.:srjp^ er nøyaktig -som ;f i idligere rbeskiévet^ vd~- nro.tsetaing: til-æksémplet
-:'i,T<:>fi.g...^<i>6/";/holdes,rtr>anspo:nder.ne:-'5^
er enten i- • alt vesentlig-stasjonær -vedA.tidspuhktet.:f ox.rmålingen eller bevegelig mellom stedene. I det" viste eksempel foreslås et fartøy 40, f.eks. en lystbåt, å være utstyrt med en spørre-stasjon 39. Fartøyet 40 befinner seg til sjøs 35, f.eks. noen sjømil fra en kystlinje 36. I de farvann som fartøyet 40
skal bevege seg, kan det være hindringer 37, f.eks. et skjær på hvilket en transponder 38^ er blitt plassert. Videre,
langs kystlinjen 36, er det blitt plassert med hensiktsmessige intervaller transpondere 38-^, 382, 38^, 38^, 38^, ^8^. Fra draftet/sjøkartet, vil det nøyaktige stedet for transponderne være kjent.
Spørre- og åpningssignaler sendes fra spørrestasjonen 39 ombord
på • fartøyet 40 ,'som beskrevet^ i forbindelse med' fig, " 5 .
..En tilsvarende signalutyeksling som beskrevet i, forbindelse :.med ..f ig..; .6 yil så .finne : sted,., i..det foreliggende, eksempel .mellom .-s<p>ørrestasjonen ..39~q<g>r.trans<p>onderenu382, 'samt...mellom stasj onen 39~.og;'^transponderenV.38^;. ;; På.fbasis av de målte avstander mellom stasjonen;39,og.de respektive transpondere, kan to kurver, hhv. 41 og 42, trekkes på draftet/sjøkartet, og -skjaringsp,nnk±et.vm^ -rprisii:iyt.-.identi-fiserer den- nøyaktige; lokasjon:., fprs f ar tøyet ..-e.pen .foreliggende.-,,, oppfinnelse-- tilveiebringer dermed , også .-.et -nyttig, navigas j onsj system ;Som^ er ::,enkeli: 1 = dr i f t. oge pålitelig,., I særdeleshet kan anvendelsen - av oppfinnelsen som beskrevet- som et eksempel i forbindelse med fig. 7., være nyttig for lystbåter, en fisker-flåte og i særdeleshet i områder som krever, et lokalt, naviga--:.... -sjonssystem-og- også for områder som tradisjonelt har mye tåke. På denne måte kan--mer ; kostbare., nayigasj onshj elpemidlerc unngås .
Det vil - også,-, lett. f pr ståstat ved å ha., en transponder ^ombord;-,,
på fartøyet 40 og spørrestasjoner langs kysten, ville hjelpe Æili-vå. iden ti. f i ser e..rog.: lokalisere. Æar.tøyer-asom beveger seg langs kystlinjen. -., .. .. : -De±-if;oreliggende_jsy-stem>oppviser ubet.y.delige. zfordeler .relativt -til ■'•den^fk^ente;-ctékliikks/peileByBtemerf-^itMe±;qievnte f;kjente:. teknikks-Bystemer. :er ..baserte.' på- en: :di rekx-iv...antenne:.som: rettes ;mot." det- .-stedet • ;b crni:f har'^den* trøye st e?-' signaistyr ken;./Deretter beveges lytteapparatet til et nytt sted. hvor en ytterligere peiling tas mot det stedet som på.ny har den største signalstyrken. Imidlertid kan refleksjoner i.dette, tilfellet bevirke vesentlige og endog fatale feil ved målingen, samtidig som det kan være temmelig vanskelig:å bestemme nøyaktig i hvilken retning den høyeste signalstyrken er tilstede. Ifølge det foreliggende system, måles i stedet avstanden til signal-kilden (transponderen) fra minst to steder, hvorved en fullstendig nøyaktig koordinatbestemmelse kan foretas, eksempelvis som beskrevet i forbindelse med fig. 6 og 7.
Den foreliggende transponder kan lages på en hvilken som helst hensiktsmessig'"måte , "v f .eks . i -f orm av integrerte kretser, og ..størrelsen og .kostnaden ved. fremstillingen .kan derved ..bringes--tilbet.-.minimum.' ...Det er viktig . å bemerke, at det ikke er: noen rekvenareferanse..Lrtr-ansponder.en, :.:f. eks.. :.:en,_Lokaloscillator, ":med unntak • av eventuelt -nødvendig, båndpassf ilter, hvilket igjen, .bidrar til redusert totalkostnad ..f or_ transponderen. Det faktumet at transponderen ikke oppviser noen lokaloscillator w<3>fbJLndre±.^nil'sinarid±^og utilsiktet å sende, hvilket ofte er tilfellet med de vel-kjente nødfyr. Imidlertid er det et faktum at med den kjente teknikks nødfyr, er det ikke mulig direkte å bestemme avstanden til disse, slik som tilfellet er ved den foreliggende oppfinnelse. Peilingen på nødfyrene er basert på en signalspiss-amplitudemåling med de naturlige unøyaktigheter.
Dersom spørrestasjonen gjør bruk av en spesiell direktiv eller fasefølsom antenne, f.eks. med en aperturvinkel lik 90°, vil det på visse anvendelser, f.eksl for å finne ut hvorvidt saue-flokken er i et bestemt begrenset område, kun nødvendig å ^lutif:øre'.-en^enkél ..' a^s-t-anidsmåldng^..-^.P:å: denne r måte .erv.det: mulig a.-bestemme hvorvidt samtlige eller .kun "rroen-'av .-sauene befinner seg innenfor et forutbestemt sirkelsegment.
. Det- •irsk alUnde<r>strekes "rf rek^énsrnriltf pils eringsf aktor en i-trans-^poriderenri^^^ :.å -være; vet: :helt :t.a T1-, men sktthlie" like 'gjerne'^være en 'brøkdel"Se<l>v--., om'..n<p>pfinnélsen er
blitt beskrevet kun i forbindelse med bruken av en eller to spørrestasjoner, er det innlysende at en flerhet av spørre-stasjoner kan anvendes uten å avvike fra oppfinnelsens omfang og ide. Ved hjelp av den foreliggende opfpinnelse bemerkes det at temmelig subjektiv peilingsbedømmelse som kjent i forbindelse med signalspissamplitudebestemmelse, fullstendig er eliminert, etter som operatøren av spørrestasjonen er i stand til å avlese direkte på en fremviser avstanden til transponderen.
Svarsignalet 19-21 kan også inneholde den foreliggende status
for transponderen og dens/tilhørende"utstyr, f .eks. statusen for .det eksterne utstyr 25, som angitt i fig. 3.. Dessuten kan kvitteringssignalet 17, se fig. 5b, inneholde .en statuskode. For.å.redusere muligheten for jamming .og.lett utledning av de utvekslete koder,- kan sifreringsmidler tilveiebringes både i spørrestasjonen og i transponderen.med tilsvarende desifreringsmidler. Dessuten er spredt-spektrummodulasjon . , tilgjengelig^'om nødvendig, .■.i <det nevnte^sifrering" samt spredt-spektrummodulas j on kan styres ved hjelp.av en kommandokode fra spørrestasjonen eller fra transponderne.
Ytterligere viktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse er
at den gjør det mulig ikke å ha noen signaltransmisjon eller.. utveksling før kontakt med den bestemte transponder kreves. Således er det fullstendig taushet før en hver aksjon.
Dessuten vil kun den anropte transponder svare.
Selv om den foreliggende oppfinnelse primært er blitt,beskrevet i forbindelse - med luft som transmisjonsmedium, er det lett ."Sarståeligvav'' en<>->-f-ågmann..-.a£<v>:den.♦ foreliggende .oppfinnelse også kån anvendes for marint.bruk, ved år anvende vann som transmi— sjonsmedium og.drift med ultralydbølger.

Claims (1)

  1. •LI..""Pxemgangsmå.te .f or måling .av .-avstanden til og'., identif i-
    •,'sérlng :av..levende.- vesener, .f... eks=. : sauer ..og/eller...objekter/ gjenstander, hvor et tidsbegrenset spørresignalMsendes. :fra minst en spørrestasjon^ til en transponder, i det. nevnte spørresignal inneholder en åpningskode for transponderen .i
    - det*£rævxite ::transjppnder^ered rjde.teksj.-on^av jspørresig-nalets., bærefrekvens og nevnte åpningskode sender tilbake et kvitteringssignal av en varighet lik en avsluttende del av spørre-signalet og ved hjelp av frekvensmultiplisering gis en andre bærefrekvens som er et multiplum av bærefrekvensen for spørresignalet (første bærefrekvens), karakterisert ved at kvitteringssignalet '(IV) aktiverer* spørrestas j onen (1-7; l-'5, T-7, 27-29). til å
    sende et tidsbegrenset aktiveringssignal (18) med nevnte første bærefrekvens, og at transponderen (8-13) ved mottakelse av aktiveringssignalet (18) sender et svarsignal (19-21) som
    har en frekvens lik nevnte andre bærefrekvens, hvilket svar-as ig.nai£lhari..:en Vxusxgiifer."'" ld-kJ^'e.t2±o-r.^ki^vBri^gss±gnal-et ::dett névniB-^Bv.axsignal.er i stand til åv. inneholde en. inf orma-:sjons/statuskode ..'(.20 )..,-..og ,at tiden mellom transmisjonen av
    .-£akt±vExd^^si-gnaaet'J • (ZL-8:)^og'^ocftakel;sen.i:ravA. svar s ign alet MJ--9—.21) :.'ihåte-sil-,og^anv.én-des-irtaX<i3å beregne' -aystasiden^.meHom.: sp.ørr e—
    .stasjonen og transponderen.
    2. -Fremgangsmåte som angitt i krav 1,'karakterisert ved at kvitteringssignalet (17) og aktiveringssignalet (18) er av typen kontinuerlig bølge (CW).
    3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at kvitteringssignalet (17) inneholder statusinformasjon, og at aktiveringssignalet (18) er av typen kontinuerlig bølge (CW).
    4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 2, eller 1 og 3, karakterisert ved at spørresignalet (14-16) og svarsignalet (19-21) under en del av deres respektive varighet . (14 >, 16 ;' 19 , 21) er av typen kontinuerlig bølge,
    i det nevnte åpningskode (15) og nevnte informasjons/status-■ kode (20) fremkommer ved pulsmoduleringvav.de respektive.
    .bæref rekvenser....
    5. Fremgangsmåte .som angitt i krav 4, karakterisert ved at spørresignalet (14-16) med den første
    .bæref rekvensen er sammensatt, av en^kont rnuerli.g.>±>ølge' (■-14--16 ) meden-i denne innskudte åpningskode (15).
    6. Fremgnagsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at svarsignalet (19-21) med den andre bærefrekvensen (n x fg) er sammensatt av en kontinuerlig bølge (19) fulgt av informasjons/statuskoden (20), i det den avsluttende del av nevnte svarsignal enten inneholder en utvidet informasjons/statuskode eller er en kontinuerlig bølge (21) ...
    7. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de
    -f orégående^krav, k a-: r :-a-.k t .e.:r.ri-tis-...e^ r' .;t,... v-.e. d at - •. ,:v.
    •transponderen. (8-13) -forut f or-mottakelsen .-av spørresignalet (14-16) lytter intermittent, f.eks. med et aktivt/inaktivt tiistandsf orhold JLik JL'/J.000-
    8.. -• Fremgangsmåte som- angitt :.i vet .hvilket som beist-av de foregående 'krav, k ar -a 'k fe' r -i S' e r t v e d at transponderen (8-13) ved mottakelse av korrekt spørresignal-frekvens lytter kontinuerlig over et tidsrom som er relatert til varigheten av spørresignalet for å detektere en eventuell korrekt åpningskode (15) i spørresignalet.
    9. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at transponderen anvender deler av eller det fullstendige signal som sendes fra spørrestasjonen for å generere et bærebølge-utgangssignal (17; 19-21) hvis frekvens dannes ved frekvensmultiplisering av spørrestasjonens bærefrekvens.
    ■ 10:. "Fremgangsmåte -som angitt " i et ■'hvilket- som "helst -av de foregående krav, hvor posisjonen for det levende vesen og/
    ..i éi lex ■ objekter/gjenstander', skal -bestemmes.,
    .'k- a.-.x .a k t. ex .i s e ..r t. v.e' d at ;S.pørrestasj onen (ene) (1-7) utfører identifikasjon og•avstandsmåling "gjentatte ganger fra forskjellige.innbyrdes posisjoner, relativt transponderen, og at transponderens posisjon bestemmes ved
    -bestemmelse- arv- --slo^jjigspTimktet^Tne 1 iom ade målte: ..avs4rander.
    11. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at bærefrekvensen er spredt-spektrummodulert.
    12. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de "foregående krav, karakterisert ved at de
    kodete signaler er av sifrert type.
    13. Fremgangsmåte som angitt i "et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert v e_ d at ytxaLhsTni s j'on5med±é.t.-.ex ..Luf t"Og :at..operasj onsf r ek venseneT er
    innenfor .llHF-x rekvensbåndet..: ..
    T J:^\r.emgajigsmåte-^:o^^ j hvilket; som helst,/kravene/ rl^'0-,■■- :'.krva ?-X:.o-a-'k--t? e Lx^-sivé^-t" ~.v': e :d ■ at •txansmis jonsraediet i ...ex; vann ,;V.'og åt-: operasj'Onén >exj basext på :iiltx;alydbølgefroxplant-
    -ning.
    15. Transponder for måling av en avstand til og identifisering av levende vesener, f.eks. sauer, og/eller objekter,
    i og beregnet til å kommunisere med minst en spørrestasjon (1-7), karakterisert ved at transponderen innbefatter:
    a) en mottaker- og senderantenneenhet (8),
    b) et første styrbart signalforsterkermiddel (9) tilkoblet nevnte antenneenhet (8),
    c) en styrbar signalport (10) som er tilkoblet utgangen av førstnevnte signalforsterkermiddel (9), og som har en toveis forbindelse med en detektor- og styreenhet (11), :r,f ~. eks; renrmikroprosessori," 6g.? i -tillegg er- tilkoblet en
    -f rekvensmultiplikator.. (12 ) , r i det nevnte-multiplikator
    . ', ..■multipliserer; spørrestasj onens bærefrekvens . med et
    • /multiplum.av\nevnte frekvens,
    d) et andre r styrbart:; f orsterkermiddel (13 ) forbundet med utgangen ..f ra.-nevnte frekvensmultiplikator.for- forsterk-ning - av transponderens;. utgangssignal > 'ir det utgangen fra
    .~neSH^e2:aii"dxe3.'St3P^b3xé'»*foxsterkexmiddel'4134iferL-:f orrjundet.
    .med antenneenheten (8).
    16. Transponder som angitt i krav 15, r kar ark*, teri-sert .v e d: at.nevnte.forsterkermidler (9, 13) styres av nevnte detektor- og styreenhet (11).
    i7'.r'Transponder som-angitt-1 krav 15 eller krav 16,
    karakterisert ved . at detektor- og styreenheten (11) inneholder en klokke som bevirker nevnte første for-sterkérmiddels:( 9)e tilrås blixrintérmittentr operativ, - f . eks .r.
    i et aktivt/inaktivt" tilstandsf orhold lik 1/1000-,: under
    - -transp-pnrierens.rlyttemodusy^ og^.inneholderv en*, detektor som .^v.ed,:
    "detéksion. av spørrestas jonens bærébølge (14 ) -med en .første bærefrekvens (fQ ) bevirker .det første forsterkermidlet (9) tiliåibli lioidt-.kontinuer^ avren e venrtu é li :-*k orr ekt. '.'iåprning skode .;K15 ) V raf-Setft den -.av s lut ten de > de 1
    . (.16) y>av ;det 'mottatte ■/spørresignalet r'(3=4—16 hrved deteksjon av slik: 'åpningskode -mates-: via' signalporte-h ' (10 ) rf rekvensmult1-plikatoren (12) og nevnte andre forsterkermiddel (13) til antenneenheten. " .-'
    18. Transponder som angitt i krav 17, karakterisert ved at detektor- og styreenheten (11) ved mottakelse av et aktiveringssignal (18) i transponderen, styrer dette signalet via signalporten og videre til frekvensmultiplikatoren (12) og derfra via nevnte andre forsterkermiddel (13) til antenneenheten (8) som et svarsignal med nevnte andre bærefrekvens (n x fg)-
    19. Transponder som angitt i et hvilket som helst av kravene 15-18' , • karakterisert ved at detektor- og
    .styreenheten (11) er forsynt med minst en ekstern tilkoblings-bar. informasjonsgiver (25) .
    20 i " Transponder som angitt' i et eller fleré ..av kravene. 15-19, karakterisert ved at detektor-., og styreenheten (11) er forbundet med en ekstern funksjonsinnretning (26) som ^anva!rH^Té^*a-c r nevnte rstyreenhet ->
    21. Transponder som angitt i et hvilket som helst av kravene 15-20, karakterisert ved at detektordelen i detektor- og styreenheten (11) inneholder et minne for åpningskoden (15) som er karakteristisk for nevnte transponder.
    22. Transponder" som angitt i krav .20," karakterisert ved at nevnte funksjonsinnretning (26) kan aktiveres.av et kodet aktiveringssignal (18) fra nevnte spørrestasjon.
    :;23..f.ÆTr„anspbnHer-:s6m::-anglti -i1 .£t::;hv±3*et:-r:s.om helst, av: de foregående krav>..k .a'"r -a;.k t e T"i. s - e r t ■..v e d at
    .'antenneenheten består av en. kombinert mottaker- og sender-
    -j^mf/eTmeyel^Ter-: m±& st.\.en;an:fcenne,.:.ays.-bém.t. til. jnottaknings±x,e~r_ >kvenseh'rog':;m:tø ■av'st-emt";til::-tXcinsponderens-< svar—
    ..frekvens.
    24. Transponder som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte første og andre bærefrekvenser er innenfor UHF-båndet.
    25. Transponder som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at transponderen kan opereres med spredt-spektrummodulasjon.
    26. Transponder som angitt i et hvilket som helst av kravene 15-23, karakterisert ved at nevnte mottaker-og antenneenhet (8) er en ultralydtransduser.
NO852150A 1983-09-30 1985-05-29 Fremgangsmaate og transponder for maaling av en avstand og identifisering NO852150L (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO852150A NO852150L (no) 1983-09-30 1985-05-29 Fremgangsmaate og transponder for maaling av en avstand og identifisering

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO833570A NO833570L (no) 1983-09-30 1983-09-30 Maale- og identifiseringssystem
NO852150A NO852150L (no) 1983-09-30 1985-05-29 Fremgangsmaate og transponder for maaling av en avstand og identifisering

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO852150L true NO852150L (no) 1985-05-29

Family

ID=19887265

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO833570A NO833570L (no) 1983-09-30 1983-09-30 Maale- og identifiseringssystem
NO852150A NO852150L (no) 1983-09-30 1985-05-29 Fremgangsmaate og transponder for maaling av en avstand og identifisering

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO833570A NO833570L (no) 1983-09-30 1983-09-30 Maale- og identifiseringssystem

Country Status (14)

Country Link
JP (1) JPS61500040A (no)
AU (1) AU3432084A (no)
BE (1) BE900729A (no)
DE (1) DE3490440T1 (no)
DK (1) DK232585A (no)
ES (1) ES536367A0 (no)
FI (1) FI852041A0 (no)
FR (1) FR2552886A1 (no)
GB (1) GB2157112A (no)
IT (1) IT1221130B (no)
NL (1) NL8420234A (no)
NO (2) NO833570L (no)
SE (1) SE8502627D0 (no)
WO (1) WO1985001583A1 (no)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5024727A (en) * 1986-10-06 1991-06-18 Bio Medic Data Systems, Inc. Method of forming an animal marker implanting system
US5002548A (en) * 1986-10-06 1991-03-26 Bio Medic Data Systems, Inc. Animal marker implanting system
US5074318A (en) * 1986-10-06 1991-12-24 Bio Medic Data Systems, Inc. Animal marker
US4899158A (en) * 1987-09-26 1990-02-06 Matsushita Electric Works, Ltd. Moving object discriminating system
JPH02196985A (ja) * 1989-01-26 1990-08-03 Matsushita Electric Works Ltd 超音波式距離測定装置
KR920005507B1 (ko) * 1989-05-16 1992-07-06 삼성전자 주식회사 차량 자동추적 시스템의 차량 탑재장치
EP0409016A3 (en) * 1989-07-10 1992-07-01 Csir System and method for locating labelled objects
FI960002A0 (fi) * 1996-01-02 1996-01-02 Creativesco Oy Personidentifierare
GB2309132B (en) * 1996-01-11 2000-09-20 Hugh Malcolm Ian Bell Object location system
DE10024474A1 (de) * 2000-05-18 2001-11-29 Siemens Ag Verfahren und Vorrichtung zur drahtlosen Positions- und/oder Lagebestimmung wenigstens eines Objektes
GB0015211D0 (en) * 2000-06-21 2000-08-09 Bath Med Eng Inst Electronic device
GB2368489A (en) * 2000-06-22 2002-05-01 Jeremy Dunkin Using power saving methods and coded transmission in a device for locating missing people/objects, e.g. person buried in avalanche
GB2384648B (en) * 2002-01-25 2007-01-10 Intellident Ltd Tagging system
DE102007060571A1 (de) 2007-12-15 2009-06-18 Polyic Gmbh & Co. Kg Verfahren zum Auslesen eines organischen Transponders sowie Lesegerät
JP2020109370A (ja) * 2019-01-07 2020-07-16 学校法人早稲田大学 周波数変換を用いた視野外障害物検知システム
NO346191B1 (en) 2019-09-13 2022-04-11 Ocean Space Acoustics As An acoustic device and method for amplifying and imprinting information on an interrogating signal

Family Cites Families (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3531801A (en) * 1968-05-29 1970-09-29 Hazeltine Corp Signal processing apparatus
NL145682B (nl) * 1970-07-17 1975-04-15 Huygens Christiaan Lab Secundair radarstelsel.
FR2274932A1 (fr) * 1974-06-13 1976-01-09 Materiel Telephonique Systeme de radar secondaire
SE384477B (sv) * 1974-08-16 1976-05-10 Philips Svenska Ab Sett och anordning for att astadkomma synkronisering i en informationsoverforingsanleggning innefattande en fragestation och ett svarsdon
US4015259A (en) * 1975-05-21 1977-03-29 The United States Of America As Represented By The Secretary Of The Army Method and apparatus for interrogating and identifying fixed or moving targets
US4107675A (en) * 1977-03-04 1978-08-15 Sellers John C Transponder-responder system
DE2919753A1 (de) * 1979-05-16 1980-11-27 Bbc Brown Boveri & Cie Einrichtung zur automatischen identifizierung von objekten und/oder lebewesen
GB2059709B (en) * 1979-09-19 1983-05-18 Marconi Co Ltd Marine transponder system
DK553081A (da) * 1981-12-14 1983-06-15 Data Dane As Elektrisk kommunikationsanlaeg
GB2112607B (en) * 1981-12-18 1986-01-02 Senelco Ltd Transmitter/responder systems

Also Published As

Publication number Publication date
ES8600663A1 (es) 1985-10-16
AU3432084A (en) 1985-04-23
WO1985001583A1 (en) 1985-04-11
FR2552886A1 (fr) 1985-04-05
NL8420234A (nl) 1985-08-01
DK232585D0 (da) 1985-05-24
NO833570L (no) 1985-04-01
FI852041L (fi) 1985-05-22
DE3490440T1 (de) 1985-10-17
IT8412615A0 (it) 1984-09-28
DK232585A (da) 1985-05-24
SE8502627L (sv) 1985-05-29
JPS61500040A (ja) 1986-01-09
BE900729A (fr) 1985-02-01
IT1221130B (it) 1990-06-21
GB8512308D0 (en) 1985-06-19
FI852041A0 (fi) 1985-05-22
ES536367A0 (es) 1985-10-16
SE8502627D0 (sv) 1985-05-29
GB2157112A (en) 1985-10-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO852150L (no) Fremgangsmaate og transponder for maaling av en avstand og identifisering
US5574469A (en) Locomotive collision avoidance method and system
US4910526A (en) Airborne surveillance method and system
US4027307A (en) Collision avoidance/proximity warning system using secondary radar
US3531801A (en) Signal processing apparatus
US4197536A (en) Airport surface identification and control system
US4278975A (en) Navigation-monitoring apparatus
DK0544830T3 (da) Universielt dynamisk system og fremgangsmåde til navigation, overvågning, nødlokalisering og undgåelse af kollision
RU2365939C1 (ru) Способ навигации подводного объекта
US20100321239A1 (en) Method and apparatus for the passive location of radio signal transmitters
US4429312A (en) Independent landing monitoring system
US20150042505A1 (en) Method for observing and recording the identity, position and movement of one or more vessels in specific waters or sailing line
NO329096B1 (no) Ultralyd sporings- og lokaliseringssystem
EP2057481A2 (en) Method and apparatus for determining dme reply efficiency
ES2912540T3 (es) Procedimiento de detección y localización de objetivos falsos ADS-B y sistema de radar secundario que implementa dicho procedimiento
US3757324A (en) Proximity indication with range and bearing measurements
CN204142956U (zh) 基于mds技术的近海区域监视系统
US20160306024A1 (en) Systems and Methods for Sound Event Target Monitor Correlation
CN105005022A (zh) 一种基于射频及超声波的多模室内定位方法与装置
US3153232A (en) Station-keeping radar system
RU2593651C1 (ru) Гидроакустический способ определения местоположения автономного подводного аппарата
CN108535690A (zh) 一种多点定位场面监视系统的信号配对方法
US4633251A (en) Method and apparatus for identifying radar targets
US3095560A (en) Method and apparatus for determining collision courses
RU2018862C1 (ru) Способ контроля подхода к причалу заданной длины l судна