NO833570L - Maale- og identifiseringssystem - Google Patents

Description

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad

kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og

skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under

saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger,

samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

i0T~l

Male- og identifiseringssystem.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et måle- og identifiseringssystem, og nærmere bestemt en fremgangsmåte for a\|-istandsmåling til og identifisering av levende vesener, f.eks, isauer cg/éller gjenstander, samt en transponder til bruk for iaystandsmålingen og identifiseringen, og beregnet til å ij k'ommunisere med en spørrestasjon.

;Fra tysk Offenlegungsschrift nr. 2.919.753 er kjent en sta-jsjonær spørrestasjon og en transponder. Den kjente spørre-stasjonen omfatter en energisender, en mottaker og en. bedøm-melsesenhet. Transponderen består av en energimottaker og energiomformer, et kjennetegnminne, en taktgenerator og en koblingsenhet som inneholder en kjennetegnsender, samt minst en antenne. I spørrestasjonen er anbragt et åpningskodeminne og en åpningskodesender og transponderen omfatter ejn åpningskodemottaker, et åpningskodeminne og en åpningskode-komparator, hvilken kobles sammen med de øvrige moduler i| jt<r>ansponderen på en slik måte, at et i kjennetegnminnet lagreit kjennetegn kun utstråles fra transponderens energisender :iår den fra spørrestasjonen utstrålte og den i svarapparatet lagrete åpningskode stemmer overens. I spørrestasjonen kan energisenderen og åpningskodesenderen utgjøres av én og samme sender. På tilsvarende måte kan energimottakeren og åpnings-kodemottakeren i transponderen utgøres av én og samme mottaker:. Dessuten kan spørrestasjonens energisender forsynes med en retningsvirkende antenne. i I likhet med den teknikk som også er omtalt i de tyske offen-legunsschrifter nr. 2.736.217 og 2.508.201 er hensikten méd

i spørrestasjonens energisender å frembringe tilstrekkelig strømforsyning til transponderens koblingsenhet. Dette representerer imidlertid en unødig komplisering av systemet selv om det antydes en mulighet av å anvende et batteri til energiforsyningen av transponderen. Ved anvendelse av batteri i i forbindelse med det kjente system, foreligger den vesentlige ulempe at batteriet vil være konstant belastet og således relativt raskt bli utladet. _ Ved._ kjente, personsøkingssystemer-v

bi li.a. brukt innenfor sykehusanlegg og industribedrifter, ler I" " jdet kjent at svarapparatene må lades opp jevnlig, vanligvis jutenfor tjenestetiden, og det vil således ofte være et stort antall apparater som tidvis er inoperative.

I

i

En vesentlig ulempe ved de kjente løsninger er at avstands-b! eIstemmelse ikke er mulig, og posisjonsbestemmelse er i rea-" jl il teten også svært vanskelig å utføre, idet peilingsmulig-hieten<e>er svært begrenset, i og med at Spørreapparatets ener-cjisender nødvendigvis må ha en bred strålingslob for å sikre at minst ett svarapparat svarer. Dette innvirker i sin tur nødvendigvis på systemets anvendelighet. Dersom strålings-loben ifølge det kjente system gjøres smal, er man i stor grad avhengig av å kunne se det levende vesen eller gjenstan-den som skal identifiseres. En ifølge den nevnte publika-sjon angitt anvendelse vil her være tyverisikring hvor svarapparatet befinner seg i et vedvarende strålingsfelt fra ^spørreapparatet.

Den foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å overvinne de nevnte ulemper på en enkel måte, samtidig som det til-veiebringes et system med forbedret anvendelsesmuligheter enn hva som tidligere har vært mulig.

I j

i i

iVed dyreoppdrett og fehold, særlig i utmark, er det blitt et i stadig økende problem at dyr forsvinner fra flokken, enten yed at de utsettes for uhell, f.eks. faller utfor stup, djør av forgiftning, fremmedlegemer e.l., drepes av rovdyr elljer av annen årsak beveger seg bort fra flokken. Problemet er i særdeleshet stort i forbindelse med sauehold, men også i forbindelse med storfe som går i utmark store deler av året. i

Oppfinnelsen skal således i det etterfølgende særlig beskriv-es i forbindelse med identifisering av sauer i terrenget, selv om oppfinnelsens grunntanke selvsagt ikke er begrenset til denne anvendelse.

De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk vil fremgå av de etterfølgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrijvels e i I i h t ■ • • -^h— i under henvisning til de vedlagte tegninger. 1 '"s i i— — Fig. 1 viser som eksempel en spørrestasjon for utførelse av jf^emgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 illustrerer en transponder for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

i Fi!g. 3 viser skjematisk signalformen for de signaler som hhv. i foIrlater spørrestasjonen (fig. 3a) og transponderen (fig. 3b).

i

; i

Fig. 4 illustrerer en anvendelse av oppfinnelsen i forbindelse med saueleting.

I

Den foreliggende oppfinnelse baserer seg på den grunntanke

at innenfor et system kan alle de transpondere som inngår i systemet operere på samme frekvens, idet kun én transponder ad gangen svarer på kodet anrop fra en spørrestasjon. Dette betyr i praksis at tildeling av frekvenser til et system av denne art betydelig forenkles samtidig som "forurensning"

av eteren blir liten. Samtidig unngås i stor grad "jammings"-problemer på denne måten.

i

Innenfor den nevnte kjente-teknikk er det særlig effektfor-bruket som er blitt et stort problem, selv med moderne elektronisk utstyr. Dette skyldes at transponderne er satt tjil å lytte kontinuerlig på oppkallings- eller spørrestasjonen. Den foreliggende oppfinnelse er således basert på at transponderne skal gjøre bruk av intermittent lytting og kun j sende svar tilbake til spørrestasjonen ved selektivt anrop.

i Derved vil det kunne anvendes meget små batterier, hvilket igjen bringer både vekt og volum av transponderne ned til et minimum. For visse utførelsesformer vil solcellebatterier med fordel kunne anvendes.

Som et ikke begrensende eksempel foreslås det ifølge oppfin-

i nelsen at transponderen har et aktiv/inaktiv tilstandsforhold lik i/lG00,dvs. at transponderen kun lytter ca. 1"'ms hvert sekund. Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er således ajt

I jdspeøt rreer shteas lt jonunf ørdekvevnednis g opå pdlyagtete s, kolnytttineus edrelt igi . caId. et 10r0 imkts ikgIon-

tinuerlig for i det fra spørrestasjonen utsendte spørresig-

nal å finne en åpningskode som vil bevirke aktivering av transponderens senderdel. En lang kode vil gi maksimal sikkerhet, og kan f.eks. inneholde 32 bits. Dette er av særlig betydning når systemet anvendes til oppkalling av et stort antall transpondere i tur og orden.

En ytterligere sikkerhet ved det foreliggende system ligger

i

i :at transponderen kun svarer på et kodet anrop.

Responstiden Atg som detekteres hos spørrestasjonen vil være

en direkte funksjon av korteste avstand ganger to mellom spørrestasjonen og den transponder som svarer, dvs. ca. 6 'ns/ra eller 6 ;.is/km. For praktiske applikasjoner vil f .eks.

ved innbyrdes avstand av ca. 5 km responsen hos transpond<!->eren skje etter ca. 15 us, og responstiden som detekteres hos

spørrestas jonen vil derved bli totalt ca. 30 ;us, hvilket indikerer en avstand lik 10/2 = 5 km. I responstiden At

lij gger også en konstant At. ■ - som representerer t. ids-is 3 transp.

forsinkelsen som vil være tilstede i transponderen før denne reagerer. 3runnet filtrering i spørrestasjonen vil tidsforsinkelsen være betydelig større, i området mikro^ekuncer. Målenøyaktigheten avhenger av signal/støy-forholdet og måle-nøyaktigheten for tidsforsinkelsen . Med moderne mikroelek-" t^onikk er det mulig å oppnå kretser som uten vanskeligheter opererer innenfor nanosekunder, hvilket gjør at målenøyaktigj jhéten teoretisk kan bli i størrelsesorden 1-3 meter. j

H'

Et ytterligere hovedtrekk ved foreliggende system er at transponderen sender sine svarsignaler tilbake med en bærefrekvens som er et helt multiplum av spørrestasjonens frer kvens. På denne måte unngås i transponderen enhver bruk av j oscillator, hvilket gjør systemet selvsikkert og hindrer u-tilsiktét utsendelse av signaler fra transponderen. Videre oppnås på denne måte en betydelig frekvensstabilitet, ettersom transponderens bærefrekvens alltid vil være et forutbé-jrtemt helt multiplum av spørrestasjonens bær efrekvens. i

I . I

Ettersom systemet er tenkt anvendt med et relativt stort an-.tall transpondere, mens antall spørrestas joner normalt vijl være et betydelig mindre antall, vanligvis én eller to, ejr 'd• e■ t innlysende at det vil være langt rimeligere for system<I>et å jtilveiebringe utstyret for frekvensstabilitet i spørresta-sjonen.

i

I

En ytterligere fordel ved at transponderen anvender et multiplum av spørrestasjonens senderfrekvens er at samme antennen kan anvendes. I fig. 1 er illustrert, som et eksempel, en jspiørrestasjon for anvendelse i det foreliggende system.

.Imidlertid skal det umiddelbart forstås at mange individuelle tilpasninger av spørrestasjonen er mulige uten derved å av-

vike fra oppfinnelsens idé og omfang. Spørrestasjonen omfatter en kombinert sender- og. mottakerantenne samt en diplekser 2 ! for å isolere mellom senderdel og mottakerdel. SpørrejI - ji stasjonen er forsynt med en sender 3 og en koder 6 samt ejn j mottaker 4 og en fremviser 7. Fremviseren 7 kan ha en i j 'j hvilken som helst hensiktsmessig utformning, men vil i en I ji foretrukket utførelsesform angi f.eks. hvilken transponder som utspørres, hvorvidt transponderen svarer og avstanden

til transponderen, beregnet på grunnlag av den målte resppns-

r ; —— - i i I tiden. Senderen, koderen, mottakeren og fremviseren styrés i fortrinnsvis av en sentral styreenhet inneholdende en klokke.

|En egnet bærefrekvens for spørrestasjonens senderdel vil jkunne ligge innenfor UHF-båndet. Imidlertid kreves det en smal 'båndbredde, f.eks. 15 kHz, hvilket vil si at senderen ikke jmå ha et frekvensavvik større enn ca. 15 x 10 . Dette repre-I senterer ikke noe betydelig problem, ettersom kraftforsynIingen, Idet tekniske utstyret og vekt og volum av spørrestasjonene

'kan gjøres betydelig større enn hva som er teknisk, praktisk og i økonomisk mulig i forbindelse med transponderne.

II<,>ifig. 2 er vist en transponder beregnet til bruk i forbind-i jeljse med det foreliggende system.

!Tfansponderne omfatter en antenneenhet 8 som kan bestå av en i jko' mbinert antenne eller to antenner avstemt henholdsvis i1il '.frekvensene. fQ og transponderens . sy ar frekvens... n x f^ . I

,Antenneenheten 8 etterfølges av en første avstemt forsterker 9 som kan bringes i en inaktiv eller aktiv tilstand ved hjelp

a<y>en mikroprosessor 11. Nevnte første forsterker 9 kan eventuelt utgjøres av flere enkelt-forsterkere som er koblet inn-by!rdesi kaskade. Den første forsterkeren 9 etterfølges av ei signalport 10 som er styrbar fra den nevnte mikroprosessoren

11 og kommuniserer med mikroprosessoren 11, slik det vil

i

bli forklart i det etterfølgende. Signalporten 10 etterfølges ay en frekvensmultiplikator 12, hvilken eventuelt kan inneholde flere frekvensmultipliseringstrinn for frekvensmulti-'.plisering til et helt multiplum av spørrestas jonens bære-' jfjrekvens fQ. På utgangen av frekvensmultiplikatoren 12 fremkommer derved et signal med bærefrekvens n x f , hvor n er et helt tall. Utsignalet fra frekvensmultiplikatoren 12 føres tiIlen andre avstemt forsterker 15, hvilken er styrbar fra mikroprosessoren 11. Den nevnte andre forsterkeren 13,

kan i likhet med nevnte første forsterker 9 utgjøres av flere I I tr! inn koblet innbyrdes i kaskade. Forsterkeren 13 etterfølgesi av iantenneenheten 8.

Antenneenheten 8 kan bestå av en kombinert mottaks- og sénde-I 1 antenne, eller to separate antenner for henholdsvis mottaks-I fri ekvenser f o og r svarfrekvensen n x f o.

iMikroprosessoren 11 vil innbefatte en klokke som bevirker at M - i I forsterkeren 9 innkobles intermittent, f.eks. i et aktivy/ jinaktivt tilstandsforhold lik 1/1000 under transponderens'lyttefase og videre inneholder en detektor som ved deteksjon lav spørrestasjonens bærebølgesignal 17 med frekvens fQ, se !fig. 3a, bevirker at den første forsterkeren 9 holdes kontinuerlig åpen for deteksjon av en eventuell for transpon-Ideren korrekt åpningskode 15 som føres via den nevnte sic^nal-;p<p>rten 10 til detektoren 11 i mikroprosessoren, idet vedjde-I jteI ksjon av slik åpningskode slutten 16 av det mottatte spiør-jresignal med frekvens fQmates via signalporten 10, via fre-ikvensmultiplikatoren 12, den andre forsterkeren 13, hvilken i<1>oi Inå holdes åpen av mikroprosessoren 11, og ut på antenneenheten 81 som et kvitteringssignal 17 fra transponderen. Spørre-stas jonen vil nå få _indikas jon, om^^jtj^ransponderen svarej" o_g;

I<!>

i utsender et aktiveringssignal 18 av typen kontinuerlig bølge og med en begrenset varighet, se fig. 3a. Ved mottakelse av dette signal vil transponderen føre dette gjennom forsterker2n 9 via signalporten 10 inn til mikroprosessoren 11 og tilbake til signalporten 10, videre til f rekvensmultiplikatoren 1. 2, I forsterkeren 13 og ut på antennen 8, idet en del av det not+ tatte signalet 18 moduleres med en for den angjeldende transponder karakteristisk informasjonskode 20. Således blir det fra transponderen utsendt et sammensatt svarsignal 19, 20, 21 Iay varighet lik det fra spørrestasjonen utsendte aktiverings-; signal 18. Det nevnte signal som utsendes fra transponderen i me! d bærefrekvensen x O vil vestå av en første del Iav jtypen kontinuerlig bølge, fulgt av en kodemodulert del 20 og eventuelt etterfulgt av en siste del 21 av typen kontinuerli g bølge. Imidlertid kan den siste delen 21 inngå i delen 20 jdersom informasjonskoden ønskes utvidet.

I :Dein tid som løper fra spørrestasjonen utsender sitt aktiver-iingssignal 17 til transponderens svarsignal 19 - 21 fore-t-l ;lii gger hos spørrestasjonen, er angitt som tiden At s. Denne

•responstid er en funksjon av to ganger avstanden mellom i i

ijspørrestasjonen og transponderen pluss den naturlige reak-sjonstid for transponderen og s<p>ørrestasjonen. På denne måte : 'opipnås en meget nøyaktig måling av avstanden mellom spørre-I stasjonen og transponderen, hvilken avstand indikeres på jfremviseren 7.

i l

I

Informasjonskoden 20 i transponderens svarsignal kan evenjtu- ' elt være frembragt av en eller flere eksterne informasjons- ! givere 25 tilkoblet mikroprosessoren 11. I forbindelse med saueleting, kan informasjonsgiveren 25 f.eks. være en beveg-'elsesindikator for å indikere hvorvidt sauen er i bevegelse eller ikke, eller f.eks. en innretning som er i stand til; å måle dyrets puls. Som man umiddelbart vil forstå kan denne informasjonsgiver 25 ha en hvilken som helst for formålet j

i hensiktsmessig utformning. Dersom informasjonsgiveren 25

ved gjentatte spørringer ikke indikerer noen som helst beveg-

i 1 else, kan dette eventuelt foranledige at man bør oppsøke j<1>sauen for å se hvorvidt denne fortsatt er i live eller ikke.'

Ved en videre utvikling kan man tenke seg at mikroprosessoren kan styre et ytre funksjonsorgan 26, f.eks. som følge av aktL-véringssignalet 18 fra spørrestasjonen eller et spesielt kodet aktiveringssignal.

Anvendelsen av det foreliggende system skal ytterligere for-j klares under henvisning til fig. 4. I fig. 4 er spørresta- i sjonen benevnt med henvisningstallet 22 og et antall sauer I n befinner seg i terrenget. Fra spørrestasjonen 22 ved et første sted, anmerket som 22^, utsendes spørresignaler, i første rekke til transponderen 23^, og et kvitteringssignal, ' generelt betegnet SA^, tilbake fra transponderen. Deretter utsendes det nevnte aktiveringssignalet fra spørrestasjonen

i 22^og et svarsignal, generelt angitt under betegnelsen , ;

tilbake til spørrestasjonen fra transponderen etter en bestemt tid svarende til avstanden mellom spørrestasjonen 22^

og transponderen 23-^. I de tilfeller hvor de terrengmessige forhold er slik at det f.eks. finnes en åsrygg 24 , kan det tilfellet oppstå at de fra transponderen utsendte signaler også blir reflektert av åsen 24 og ankommer til spørrestasjon-en som reflekterte signaler sAi_ref]_ Imidlertid vil disse signaler ankomme i tid etter signalet S^, og spørrestasjonen 2 2.A vil derfor ignorere signalet s^i_refiDette skyldes at : det alltid vil være det signal som først ankommer til spørre-stasjonen som er det som angir den korteste strekning til

transponderen. Etter at den nevnte måling er foretatt og en første avstand til transponderen dermed er bestemt, blir spørrestasjonen 22 , hvilken fortrinnsvis er bærbar, flyttet til et nytt sted, her betegnet som 22 fi. Som for 22 A foretas tilsvarende signalutvekslinger med transponderen 23 ^, hvor- '. etter en andre avstand til transponderen blir kjent. Ettersom de to stedene 22^og 22^er kjent i terrenget kan disse

avmerkes på et kart og to sirkler med radius lik de respektive målte avstander kan slås, hvorved en nøyaktig posisjon for transponderen 23^og derved tilhørende sau kan fastslås.\ Dersom antennene hos spørrestasjonen 22 er retningsvirkende,\f.eks. har et strålingsdiagram som er mindre enn 180 o , vil<!>! det være tilstrekkelig med to slike målinger for å kunne

fastslå posisjonen for samtlige av de sauer som skal identi- '

L

fiseres og posisjonsbestemmes. Målingen for sauen med tran-; sponder 2 3_ foregår på tilsvarende måte som forklart i forbindelse med transponderen 2 3^, idet signalene mellom transponder og spørrestasjon generelt er betegnet som SA2og SB2. Det vil også umiddelbart forstås at målinger med hensyn til . - ■. i transponderne 23^, 2 3^, 2 35, 2 3g og 23^kan foretas på tilsvarende måte. Det vil også umiddelbart forstås at dersom : posisjonen i terrenget for transponderne 2 3^ og 23^var faste, ville posisjonen av spørrestas jonen 25 enten ved sted-r et merket som 2?A eller som 2 2^ med enkelhet kunne bestemmes.

Det foreliggende system oppviser betydelige fordeler relativt de kjente peilesystemer, hvilke er basert på at en retnings-<]>antenne dirigeres mot det sted som har høyest signalstyrke. Deretter flyttes lytteapparatet til et nytt sted og det foretas en peiling mot det sted som igjen har størst signalstyrke. Imidlertid kan i dette tilfellet refleksjoner bevirke betydelige feilmålinger, samtidig som det kan være meget vanskelig å bestemme nøyaktig i hvilken retning den høyeste signalstyr-ken foreligger. Ved det foreliggende system måles istedet avstanden til signalgiveren (transponderen) fra to steder hvorved kan foretas en helt nøyaktig koordinatbestemmelse.

Den foreliggende transponder vil kunne utføres eventuelt i integrert kretsform og således kunne reduseres i størrelse og produksjonskostnad. Det er vesentlig å bemerke at det ikke finnes noen frekvensreferanse ved transponderen, bortsett fra de nevnte båndpassfiltere, hvilket ytterligere bidrar

til å redusere omkostningene ved transponderen. Ved at transponderen ikke oppviser noen egen lokal-oscillator unngåsi fullstendig at transponderen begynner a sende automatisk,'slik tilfellet ofte er med de såkalte nødpeilesendere. Ved de kjente nødpeilesendere er det for øvrig ikke mulig direkte å beregne avstanden til disse, slik den foreliggende oppfin-i neise muliggjør. J

Dersom spørrestasjonen anvender en særlig direktiv eller fasefølsom antenne, f.eks. med en åpningsvinkel lik 90°, vil: det for enkelte applikasjoner, f.eks. for å finne ut hvorvidt sauenn befinner seg innenfor et visst begrenset område, kun være nødvendig med en avstandsmåling. På denne måte får mani altså beskjed om hvorvidt alle eller bare noen av sauene be-• finner seg innenfor en forut-bestemt sirkelkvadrant. j ;

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for avstandsmåling til og identifiserp.ng av levende vesener, f.eks. sauer, og/eller gjenstander, j karakterisert ved at det fra en spørrestas jon (1-7) utsendes til en transponder (8-13) et tidsbegrenset spørresignal (14,15,16) med en første bærefrekvens (fQ), hvilket spørresignal inneholder en åpningskode (15) for transponderen (8-13), at transponderen ved detektering av spørresignalets bære-j frekvens (f ) og nevnte åpningskode (15) sender tilbake eit identifiserende kvitteringssignal (17) av varighet lik en avsluttende del (16) av spørresignalet, idet kvitterings-, signalet har en andre bærefrekvens (n x f ) som er lik etl helt multiplum av den første bærefrekvensen (fQ), | at spørrestasjonen (1-7) ved mottak av kvitteringssignalét i (17) utsender et tidsbegrenset aktiveringssignal (18) med nevnte første bærefrekvens (fQ)/ at transponderen (8-13) ved mottak av aktiveringssignalet i (18) sender tilbake et svarsignal (19-21) med frekvens lik nevnte andre bærefrekvens, hvilket svarsignal har en varighet lik aktiveringssignalet og eventuelt inneholder en informasjonskode (20), og at tiden (At ) mellom utsendelsen av aktiveringssignalet (18) og mottakelsen av svarsignalet (19-21) måles og anvendes til å beregne avstanden mellom spørrestasjonen og transponderen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at kvitteringssignalét og aktiveringssignalet er av typen ren kontinuerlig bølge (CW).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at spørresignalet (14-16) og svarsignalet (19-21) over en del av sin varighet (14,16;19,21) i er av ren kontinuerlig bølge, idet nevnte åpningskode (15) og nevnte informasjonskode (20) fremkommer ved pulsmoduler- <i> j ing av respektive bæref rekvenser . ir-~*^ ■ ■' ' ' 1;

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakter i-* sert ved at spørresignalet (14-16) med den første j bærefrekvensen (f ) er sammensatt av en kontinuerlig bølge ;(14) i åpningskoden (15) og en kontinuerlig bølge (16). i

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakteri - sert ved at svarsignalet (19-21) med den andre bærefrekvensen (n x f ) er sammensatt av en kontinuerlig bølge (19 ) som etterfølges av informasjonskoden (20), og eventuelt i avjsluttes av en kontinuerlig bølge (21).

6. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at transponderen (8-13) forut for mottakelse av spørresignalet (14-16) lytter intermittent, f.eks. med et aktivt/inaktivt tilstand s--forhold lik 1/100 0.

7. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at transponderen (8-13) ved mottakelse av riktig spørresignalfrekvens ;(fQ ) lytter kontinuerlig over et til spørresignalets varighet relatert tidsrom for å detektere en eventuell riktig åpningskode (15) i spørresignalet. j

8. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av de foregå4 ende krav, karakterisert ved at transponderen anvender deler av eller hele det signal som utsendes fra spør-restas jonen til å generere et bærebølge-utsignal (17;19-21), i hvis frekvens fremkommer ved frekvensmultiplisering av spør-| restasjonens bærebølgefrekvens (fQ )• j

9. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de i foregående krav, hvor posisjonen av det levende vesen og/ellelr gjenstandene skal bestemmes, karakterisert I ved at spørrestasjonen (1-7) foretar identifisering og avstandsmåling gjentatte ganger fra forskjellige innbyrdes posisjoner relativt transponderen, og at transponderens posisjon bestemmes ved avstands-krysspeiling (fig. 4) . ■- —— I I

10. Transponder til bruk for måling av avstand til og identifisering av levende vesener, f.eks. sauer, og/eller gjenstander og beregnet til å kommunisere med en spørrestasjon (1-7) , karakterisert ved at transponclere:i omfatter: a) en mottaker- og senderantenneenhet (8), b) første styrbare signalforsterkermidler (9) forbundet ned antenne nheten (8)., c) en styrbar signalport (10) koblet til nevnte første sig- nalf ors térkermidlers (9) utgang, og som har en toveis forbindelse med en detektor- og styreenhet (11), f.eks:, en mikroprosessor, og dessuten forbundet med en frekvens-i: multiplikator 1 (13), hvilken multipliserer spørrestasjon-signalets bærefrekvens (f ) med et helt multiplum av frekvensen, d) andre styrbare forsterkermidler (13) forbundet med fre- — kvensmultiplikatorens (12) utgang for forsterkning av transponderens utsignal, idet utgangen av nevnte andre: iI styrbare forsterkermidler (15) er koblet til antenneenheten (8). t

11. Transponder som angitt i krav 10, karakter!-; sert ved at nevnte forsterkermidler (9, M3) styres i fra detektor- og styreenheten (11).

12. Transponder som angitt i krav 10 eller 11, k a r a k - térisert ved at detektor- og styreenheten (11) i inneholder en klokke som bevirker at førstnevnte forsterker- , midler (9 ) innkobles intermittent, f. eks. i et aktivt/inak-', tivt-tilstandsforhold lik M/1000,under transponderens lytte-fase, og inneholder en detektor som ved deteksjon av spørre-;stasjonens bærebølge (14) med den første bærefrekvensen (f )' ; ro ;bevirker at det første forsterkermiddel (9) holdes kontinuerlig operativt for deteksjon av en eventuell korrekt åpning,s-ji ko;de, idet ved deteksjon av slik åpningskode (15) mates <I> slutten (16) av det mottatte spørresignal via signalporten I !(1i 0) til antenneenheten (8) via frekvensmultiplikatoren I(12) o<p nevnte andre f orsterkermidler (13) ..

13. Transponder som angitt i krav 12, karakterisert ved at detektor- og styreenheten (11) ved tran sponderens mottakelse av et aktiveringssignal (18) av typen kél ntinuerli <g> bølge, styrer dette signal via signalporten og videre til frekvensmultiplikatoren (12) og derfra til antenneenheten (8) som et svarsignal med nevnte andre bærefrekvens (n x fQ ) via nevnte andre forsterkermidler (13). i

14. Transponder som angitt i krav 12 og 13, k a r a k tjerisert ved at detektor- og styreenheten [ 1. 1) er forsynt me cf. minst én ekstern, tilkoblingsbar informasjonsgiver (25) . j

15. Transponder som angitt i et eller flere av kravene 12 -1 41 , karakterisert ved at detektor- ogi stiyreenheten (11) er forbundet med et av denne aktiverbart •ytre funksjonsorgan (26) . jl6- Transponder som angitt i et hvilket som helst av krayene

;10 -15, karakterisert ved at detektor- , • j idelen i detektor- og styreenheten (11) inneholder et minne I I foIr den for transponderenk jennetegnende åpningskode.

,17. Transponder som angitt i krav 15, karakter i - sle r t ved at nevnte funksjonsorgan (26) aktiveres i av i et kodet aktiveringssignal fra spørrestasjonen. i 118 - Transponder som angitt i et hvilket som helst av de f° rej~ gående krav, karakterisert ved at antenneenheten består av en kombinert mottaker- og sendeantenne Iellar en antenne avstemt til mottaksfrekvensen og en_antenne._.ay-jstemt til transponderens svarfrekvens n x fQ . i