NO851156L - Anordning til regulering av varmetilfoersel til et avgrenset rom - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører for det første en anordning for regulering av varmetilførselen til et avgrenset rom, med henblikk på regulering av temperaturen i rommet.

Oppfinnelsen har som hovedformål å frembringe en slik anordning som vil muliggjøre en regulerende varmetilførsel til rom i boliger, lagerhus og liknende, og oppfinnelsen kan særlig fordelaktig komme til anvendelse når reguleringen skal foregå for å holde temperaturen konstant, eller la temperaturen variere i avhengighet av tid og døgnrytme.

Oppfinnelsen vedrører for det andre en anordning eller et apparat som gjør det mulig å fastslå når og i så fall hvor mye en luftmengdes oppvarmingsbehov, for en på forhånd bestemt temperaturøkning, overstiger et på forhånd bestemt oppvarmingsbehov.

Anordninger for regulering av varmetilførsel er i og for seg tidligere kjent i flere, ulike versjoner. Disse systemer styres som regel av den rådende yttertemperatur.

Slike systemer som er tilpasset for regulering av varme-tilførsel i leiligheter, bolighus, lagerrom og liknende, omfatter en varmeavgivende innretning som styres av en regulatoranordning, vanligvis i avhengighet av rådende ytterlufttemperatur, tempera-turendringer pr. tidsenhet osv. Det er derved vanlig at den varmeavgivende innretning regulerer vanntemperaturen i et vann-basert varmesystem.

Et eksempel på en slik tidligere kjent anordning er beskrevet i DE-off.skrift 25 28 749.

Også den anordning som er vist og beskrevet i DE-off.-skrift 31 38 844, kan anses å tilhøre dette tekniske felt.

Praktiske erfaringer viser at slike varmeregulerende systemer som utnytter en indikator for ytterlufttemperaturen som reguleringsstørrelse for regulatoranordningen, fungerer relativt tilfredsstillende innenfor de fleste temperaturområder. Det er imidlertid konstatert at det, særlig ved temperaturer rundt 0°C, kan oppstå feil i et slikt reguleringssystem hvorved romstempera-turen ofte synker under en ønsket verdi, og mange ganger i slik grad at temperaturen ligger under et såkalt komfortnivå.

Det har i og for seg vært foreslått ulike kretssystemer for regulatoranordningen, som ved yttertemperaturer rundt 0°C bibringer regulatoranordningen den oppfatning, gjennom forskjel-lige kompenseringskretser, at yttertemperaturen er lavere, og derfor overfører pulser til regulatoranordningen i motsvarighet til et vesentlig øket varmebehov.

I teknikkens stand inngår også den anordning som er vist og beskrevet i DE-off.skrift 31 47 669.

Det er derved angitt en fremgangsmåte for oppvarming av rom, særlig fabrikkhaller og liknende rom som anvendes tidvis for industrielle formål og hvor arbeidstiden med stabil arbeidstem-peratur skal avbrytes av mellomliggende tidsrom med lavere temperatur, og hvor oppvarmingen fra de mellomliggende tidsrom til arbeidstiden i løpet av en forutbestemt, begrenset tid. Ved denne fremgangsmåte skal den rådende fuktighet i rommet bestemmes og verdien inngå som en reguleringsstørrelse under oppvarmingen.

Endelig omfatter teknikkens stand en anordning for bestemmelse av fuktigheten i en gasstrøm ved tilføring av energi og måling av temperaturforskjeller. En slik anordning er kjent fra sveitsisk patentskrift 612.007.

Ved et varmeregulerende system for avgrensete rom er det åpenbart at den ytterluft som tilføres rommet, av hensyn til luftsirkulasjonen (kompensasjon for avledet luft og benevnt ventilasjonsluft), må oppvarmes. Denne tilførte ytterluft eller ventilasjonsluft er i det etterfølgende benevnt "luftvolum" og vedrører lufttilførsel (luftvolum) pr. tidsenhet.

Det har vist seg at ytterluftens oppvarmingsbehov (den energimengde som kreves for å øke temperaturen av en bestemt ytterluftmengde til en forutbestemt romslufttemperatur) varierer meget sterkt som følge av at ytterluften inneholder vann i væskefase og det er derfor et teknisk problem å skape slike forutsetninger at det regulerende system skal kunne styres i avhengighet av oppvarmingsbehovet for den i øyeblikket tilstedeværende luft eller i avhengighet av det ytterligere energitilskudd som kreves for en ønsket temperaturforandring av en tilført ventilasjonsluft med høyt oppvarmingsbehov, jevnført med ventilasjonsluft med standardisert oppvarmingsbehov og/eller et forutbestemt oppvarmingsbehov.

Det er således forbundet med et teknisk problem å skape forutsetninger for at en ytterligere reguleringsstørrelse skal kunne tilføres regulatoranordningen, nemlig en regulerings-størrelse som er avhengig av ytterluftens momentane oppvarmingsbehov som i meget høy grad har tilknytning til ytterluftens vanninnhold, og derved ikke først og fremst til luftens relative fuktighet som er bestemmende for luftens vanninnhold i gassfasen, men i første rekke luftens totale fuktighet som også bestemmer luftens vanninnhold i væskefasen.

Den foreliggende oppfinnelse er således basert på den kjensgjerning at det luftvolum som er bestemt for oppvarming og som tilføres et avgrenset rom som ventilasjonsluft, har tidvis varierende oppvarmingsbehov, dvs. at det for ulike tidsrom og for det luftvolum som under hvert av disse tidsrom innføres i rommet som skal oppvarmes til forutbestemt temperatur, kreves høyere energi ved et luftvolum med høyt oppvarmingsbehov og lavere energi ved et luftvolum med lavere oppvarmingsbehov.

Det tidvis sterkt varierende oppvarmingsbehov kan skyldes den omstendighet, at det i luften forefinnes tidsavhengig mer eller mindre frittsvevende vanndråper i væskefase og at en økning av disse i aller høyeste grad medvirker til å øke luftens oppvarmingsbehov og dermed det foreliggende energibehov for en viss temperaturøkning, for at energitilførselen skal kunne overføre disse frittsvevende vanndråper i væskefase til vann i dampfase. Det er åpenbart at en økning av temperaturen for et luftvolum vil kreve atskillig mer energi dersom det i luftvolumet finnes vann i væskefase, som skal fordampes under oppvarmingen.

Det er således forbundet med et kvalifisert, teknisk problem å frembringe en varmetilførselsregulator som tar hensyn til luftvolumets momentant opptredende, faktiske oppvarmingsbehov, slik at varmeenergien som tilføres rommet, vil være tilstrekkelig så vel til fordamping av vanninnholdet som til økning av temperaturen til ønsket verdi.

Betydningen av å ta hensyn til vann i væskefasen, fremgår ved at det til fordamping av 1 g vann medgår 2500 J, en energimengde som er tilstrekkelig til å oppvarme 1 m 3 luft 2°C.

Det er følgelig et kvalifisert, teknisk problem, nøyaktig å kunne bestemme den energimengde som vil medgå for økning av et luftvolums temperatur, og å overføre et styresignal, motsvarende energiforbruket, til en regulatoranordning i et system for varme-tilf ørselsregulering , og det har vist seg spesielt vanskelig å frembringe et tilfredsstillende styresignal ved yttertemperaturer rundt 0°C og/eller når ytterluften og ventilasjonsluften inneholder vann i væskefasen.

Den energimengde som medgår for omdanning av en vannmengde i væskefase til dampfase, er i og for seg kjent, men ved et reguleringssystem er det betydelig vanskeligere å ta hensyn til hvor stor andel og hvilken energimengde som skal omdannes.

I betraktning av teknikkens stand må det anses å være et kvalifisert, teknisk problem å skape forutsetningen som gjør det mulig, for en anordning eller et apparat, på enkel måte å kunne fastslå tidmessig når og i så fall hvor meget (i hvor stor grad) en luftmengdes faktiske oppvarmingsbehov i øyeblikket overstiger og/eller understiger et forutbestemt oppvarmingsbehov, ved å lede nevnte luftmengde gjennom en energiavgivende innretning og bestemme den energi som er opptatt grunnet luftmengdens oppvarmingsbehov.

Det må anses som et kvalifisert, teknisk problem, med enkle midler å kunne frembringe en anordning eller et apparat som kan bestemme oppvarmingsbehovet for en luftmengde som inneholder vann i væskefasen og derved bestemme den varmeenergi som kreves for å øke luftmengdens temperatur også under hensyntaking til nødvendig fordampingsvarme.

Det må anses som et kvalifisert, teknisk problem, ved bestemmelse av luftens oppvarmingsbehov, særlig ved yttertemperaturer rundt 0°C, å skape forutsetninger for at en regulatoranordning kan tilføres reguleringsstørrelser som innenfor et lite temperaturområde er avhengig av luftens oppvarmingsbehov, slik at temperaturregulering i leiligheter og liknende derved vil foregå, ikke bare i avhengighet av den aktuelle ytterlufttemperatur, men også i avhengighet av det innførte luftvolums oppvarmingsbehov, idet det særlig tas hensyn til vanninnholdet i væskefase og energiforbruket for fordampingsvarme.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for regulering av varmetilførsel til et avgrenset rom, og særlig en slik anordning som innbefatter en varmekilde, en regulator for varmekildens regulerte varmeavgivelse samt én eller flere innretninger for avføling av måleverdier, som er tilkoplet nevnte regu lator og derved, i avhengighet av mottatte måleverdier, regulerer varmeavgivelsen fra varmekilden.

Ifølge oppfinnelsen blir regulatoren ved en slik anordning styrt av en innretning som kan avføle det øyeblikkelig opptredende, faktiske oppvarmingsbehov eller en del av dette hos ven-tilas jonsluf ten som er bestemt for oppvarming.

Innretningen skal kunne avføle og fastslå det nøvendige energitilskudd som er kjennetegnende for en ønsket forandring av temperaturen av et momentant forekommende luftvolum, ut over den energi som kreves for samme, ønskete temperaturforandring av et luftvolum med forutbestemt oppvarmingsbehov, eller som er uten vann i væskefase.

Forenklet skal innretningen kunne innstilles utelukkende for bestemmelse av det vann i væskefase som befinner seg i luftvolumet.

Informasjonen fra innretningen overføres til regulatoren hvor den tildeles høyere prioritet enn mottatt informasjon fra én eller flere andre innretninger, hvorved det i regulatoren fremkalles en korrigering mot økende varmeavgivelse når ventilasjons-luf tens momentant opptredende, faktiske oppvarmingsbehov overstiger et antatt eller bestemt oppvarmingsbehov.

Oppfinnelsen har dessuten befatning med en anordning eller et apparat som gjør det mulig å fastslå når og i så fall i hvilken grad en luftmengdes oppvarmingsbehov for en forutbestemt temperaturøkning overstiger et forutantatt eller -bestemt oppvarmingsbehov, hvorved ventilasjonsluftmengden passerer en energiavgivende innretning, å måle energien som er opptatt av ventilasjonsluftmengden og dens momentane varmeinnhold.

Ifølge oppfinnelsen skal energien som er opptatt av nevnte luftmengde, jevnføres med et teoretisk og/eller empirisk fastlagt energiopptak som gjelder for en luftmengde med kjent oppvarmingsbehov eller et på forhånd bestemt vanninnhold i væskefase, hvorved luftens momentant opptredende og faktiske, høyere og/eller lavere oppvarmingsbehov bestemmes på grunnlag av den målte energidifferanse.

Registrert varmebehov analyseres med utgangspunkt i grunn-leggende, fysikalske prinsipper, hvorved ytterluftens eller ven-tilas jonsluf tens innhold av vann i væskefase kan fastslås.

De fordeler som i første rekke kan anses kjennetegnende for en anordning ifølge foreliggende oppfinnelse, for regulering av varmetilførsel, er at anordningen, ved hjelp av et styresignal i motsvarighet til en luftmengdes oppvarmingsbehov, vil regulere varmenivået eller temperaturen i overensstemmelse med et på forhånd angitt komfortnivå for innendørstemperaturen, uavhengig av ytterluftens eller ventilasjonsluftens vanninnhold i væskefase.

Det som først og fremst kan anses kjennetegnende for en anordning ifølge oppfinnelsen, for regulering av varmetilførsel, er angitt i den karakteriserende del av det etterfølgende patentkrav 1, og det som først og fremst kan anses kjennetegnende for et apparat ifølge oppfinnelsen, for bestemmelse av når og i så fall i hvilken grad en luftmengdes oppvarmingsbehov for en forutbestemt temperaturøkning overstiger et forutbestemt oppvarmingsbehov, er angitt i den karakteriserende del av det etterfølgende patentkrav 5.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til den medfølgende tegning, hvor: Fig. 1 viser et meget skjematisk blokkdiagram som illustrerer en anordning ifølge oppfinnelsen, for regulering av varme-tilf ørsel . Fig. 2 viser et detaljert snitt av en for tiden foreslått utførelsesform av en anordning eller et apparat for bestemmelse av aktuelt oppvarmingsbehov i en luftstrøm. Fig. 3 viser et diagram av et luftvolums endrete oppvarmingsbehov i avhengighet av tiden. Fig. 4 viser et diagram av temperaturforskjeller for et luftvolum med ulike oppvarmingsbehov i avhengighet av energi-tilførsel .

Det er i fig. 1 vist et blokkdiagram som illustrerer en varmeregulerende anordning for regulering av energitilførselen for opprettholdelse av en konstant innendørstemperatur i et avgrenset rom. Den varmeregulerende anordning innbefatter en varmekilde 13. Gjennom ledninger 14 vil det gjennom varmekilden strømme et medium som oppvarmes i avhengighet av styreinformasjon fra en regulator 12. Regulatoren 12 er tilkoplet et antall innretninger for avgivelse av signaler i motsvarighet til avfølte målestørrelser. Gjennom en ledning 12a kan det således overføres informasjon vedrørende aktuell yttertemperatur og gjennom en ledning 12b informasjon om aktuell vindstyrke. Det kan videre tilkoples ledninger med informasjon om marktemperatur, solinten-sitet osv.Regulatoren 12 kan også innbefatte beregningsenheter

for styring av varmekilden.

Reguleringsutstyr og -anordninger av ovennevnte, prinsi-pielle type er tidligere kjent i flere utførelsesformer og er derfor ikke detaljert beskrevet.

Det kan imidlertid nevnes at i et avgrenset rom som er ventilert, vil det for ventilasjonen innstrømme et luftvolum pr. tidsenhet. Reguleringsutstyret skal følgelig tilføre rommet en slik energimengde pr. tidsenhet, at nevnte luftvolum kan oppvarmes til ønsket temperatur.

Ved tidligere kjente reguleringsanordninger er den til-førte energi å betrakte utelukkende som et produkt av den ønskete temperaturøkning, luftvolumets størrelse og luftens oppvarmingsbehov, hvorav sistnevnte størrelse på forhånd er omgjort tilnær-melsesvis til en konstant.

De fleste, tidligere kjente reguleringsanordninger er også basert på det antagende at oppvarmingsbehovet i prinsipp bare avhenger av temperaturforskjellen mellom romsluft og ytterluft.

Ifølge oppfinnelsen skal det imidlertid til reguleringsutstyret 12 og gjennom en ledning 10b innføres en regulerings-størrelse som er avhengig av luftens momentane varmeinnhold, slik at når reguleringsutstyret 12, mottar fra ledningene 12a et styresignal som krever en viss effektutstyring, skal styresig-nalene til varmekilden 13 være slik anpasset at energiavgivelsen gjennom ledningen 14 tilsvarer det aktuelle energibehov, også under hensyntaking til eventuelle energitilskudd for overføring av tilstedeværende vann i ventilasjonsluften fra væskefase til dampfase.

Reguleringsutstyret 12 for en ønsket temperaturforandring av ytterluft med høyere oppvarmingsbehov enn den som gjelder for en retningsverdi, skal således avgi et styresignal til varmekilden, for levering av et ytterligere energitilskudd.

Ifølge oppfinnelsen er det ved slike anordninger mulig å komplettere med et styresignal for avgivelse av et ytterligere energitilskudd, som er avhengig av at det aktuelle oppvarmingsbehov overstiger et forutbestemt oppvarmingsbehov utelukkende for luft.

I andre tilfeller kan reguleringsutstyret 12 styres dir-ekte ut fra det fastslåtte, momentant opptredende og faktiske, totale oppvarmingsbehov.

Vannets bidrag til oppvarmingsbehovet er praktisk talt utelukkende avhengig av ytterluftens innhold av vann i væskefase, da vann i dampfase har meget liten innvirkning. Blokkdiagrammet i fig. 1 viser en anordning eller et apparat som gjør det mulig å bestemme en luftmengdes oppvarmingsbehov, ved å lede en luftmengde gjennom en energiavgivende innretning og måle den energi som opptas av luftmengden.

Luftvolumet som skal oppvarmes og luftmengden som bestemmes med henblikk på dens oppvarmingsbehov, er samme eller stort sett samme gassblanding.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for på enkel måte å kunne fastslå når og i så fall i hvilken grad en luftmengdes oppvarmingsbehov for en forutbestemt temperaturøkning overstiger et forutbestemt oppvarmingsbehov, hvilket forenklet kan sies å innebære en måling av luftmengdens vanninnhold i væskefase.

Det er her generelt angitt en anordning som gjør det mulig å fastslå når og i hvilken grad en luftmengdes faktiske oppvarmingsbehov i øyeblikket overstiger og/eller understiger et forutbestemt oppvarmingsbehov.

For å gjennomføre dette kan en luftmengde likeverdig med ventilasjonsluften ledes gjennom en energiavgivende innretning, hvorved energien som opptas av luftmengden samt temperatur-økningen måles. Anordningen kan derfor med fordel benyttes som en innretning for avføling av en måleverdi, som er tilkoplet et reguleringsutstyr, som tidligere beskrevet.

En ytterluftmengde som skal måles og som utgjør en del av luftvolumet som er bestemt for oppvarming, bringes til å passere en ledning 1 med en innkolet luftstrømmåler 2. De momentant opp-nådde måleverdier fra luftstrømmåleren 2 overføres gjennom en ledning 2a til en måleverdibehandlerenhet 10.

Luftmengden gjennom ledningen 1 passerer videre til en temperaturmåleranordning 3, hvorfra de momentant opptredende måleverdier overføres gjennom en ledning 3a til måleverdibehandlerenheten 10.

Luftmengden passerer deretter en effektavgivende innretning 4 som gjennom en ledning 4a kan stå i forbindelse med en effektkontrollerende anordning 5. Signaler som er kjennetegnende for avgitt effekt, overføres gjennom en ledning 5a til måleverdibehandlerenheten 10.

Det er videre anordnet en måler 6 for utgående luftmengde, hvorfra de momentant opptredende måleverdier overføres gjennom en ledning 6a til måleverdibehandlerenheten 10.

Enheten 10 kan gjennom en ledning 10a stå i forbindelse med en måleverdiregistreringsenhet 11, eller gjennom en ledning 10b være forbundet med et reguleringsutstyr 12 for et temperatur-regulerende varmesystem.

Luftmengden som passerer inn i anordningen gjennom ledningen 1, strømmer ut fra anordningen gjennom ledningen la etter å ha mottatt en energimengde.

Energien som er opptatt av nevnte luftmengde, skal jevn-føres med en teoretisk og/eller empirisk fastlagt energiopptaking som gjelder for en luftmengde uten vanninnhold eller med et forutbestemt vanninnhold, og disse verdier kan være lagret i et minneverk 9 og være tilgjengelig for måleverdibehandlerenheten 10.

Følgelig kan det her være tale om en i og for seg enkel bestemmelse hvorved luftstrøm, effekt og temperaturøkning møtes og momentant opptredende verdier behandles.

Kalibrering og måling foregår ved at en første luftmengde uten vanninnhold ledes gjennom den energiavgivende innretning 4 under måling av en første temperaturdifferanse som er avhengig av energiavgivelsen og som kan lagres i minneverket 9. Deretter ledes en luftmengde inneholdende vann i væskefase gjennom den energiavgivende innretning 4 under måling av en andre temperaturdifferanse som avhenger av energiavgivelsen. Disse verdier kan overføres til et ikke vist minneverk i måleverdibehandlerenheten 10, for å utnyttes ved etterfølgende målinger.

Enheten 10 innbefatter midler for fastlegging av temperatur-uoverensstemmelsen mellom den første temperaturdifferanse og den andre temperaturdifferanse, og i avhengighet av lufttilstrøm-ningen og tilført energi bestemmes luftmengdens varmeinnhold eller del av denne. Derved måles og beregnes effektdifferansen mellom målingene ved konstant temperaturforskjell.

I dette tilfelle utnyttes først og fremst den temperaturdifferanse som er å forvente ved konstant eller beregningsspart endret energiavgivelse i innretningen 4 mellom en luftmengde uten vanninnhold og en luftmengde med vanninnhold, spesielt i væskefase .

Kalibrering og måling kan foretas på en annen måte ved at en første luftstrøm ledes gjennom en energiavgivende innretning 4 hvoretter en andre luftstrøm ledes gjennom samme innretning. Den ene av luftstrømmene skal derved bestå av en luftmengde som inneholder vann i væskefase. For den første luftstrøm bringes den energiavgivende innretning til å avgi en energimengde som vil gi en forutbestemt temperaturdifferanse, og for den andre luftstrøm bringes den energiavgivende innretning til å levere en annen energimengde som gir samme temperaturdifferanse. På grunnlag av energidifferansens størrelse er det derved mulig å bedømme varme-innholdet og dermed også bestemme luftmengdens vanninnhold i væskefasen, eller den tilleggsenergi som kreves for oppvarming av luftvolumet som innføres i rommet.

Den energiavgivende innretning 4 kan ved denne utførelses-form reguleres gjennom kretsen 5, for å gi samme temperaturdifferanse mellom målingene.

Fig. 2 viser en foreslått utførelsesform av en egnet anordning eller et apparat for utnyttelse av oppfinnelsens prinsipper ifølge fig. 1. Anordningen er i dette tilfelle innmontert i et hylster 15 med et trykkuttak 16 for bestemmelse av den aktuelle luftstrøm eller den luftmengde pr. tidsenhet som gjennomløper anordningen. En luftinnløpsåpning 17 er beliggende umiddelbart ved det kalde loddepunkt for et termoelement 18. En fremre luftsluse 19 omfatter en utsparing 19a og en hylse 19b, hvorved det oppnås at luftmengden må passere mellom en indre vegg 20 og en energiavgivende innretning 21 i form av en elektrisk glødelampe. Mellom veggen 20 og veggen 15 er det anbrakt varme-isolasjon 22.

Luftstrømmen tillates å passere rundt den energiavgivende innretning 21 og passere en bakre luftsluse 23 bestående av en åpning 23a og en plate 23b. Et termoelements varme loddepunkt 24 er anordnet umiddelbart bakenfor platen 23b. Luftmengden drives gjennom anordningen ved hjelp av en vifte 25.

Det er viktig at luftstrømmen forbi innretningen 21 er slik anpasset, at vann i væskefase rekker å overføres til dampfase ved hjelp av den avgitte energi.

Avfølingen av luftens varmekapasitet eller oppvarmingsbehov kan foregå diskontinuerlig eller kontinuerlig. Ved kontinuerlig avføling foreslås en konstant effekt for innretningen 21, og at energiavviket, beregnet av opptredende temperaturdifferanser, tjener som styrestørrelse for reguleringsutstyret 12.

Fig. 3 viser luftens faktiske og endrete oppvarmingsbehov

i avhengighet av tiden (t).

Ved tidligere kjente reguleringsanordninger har luftens oppvarmingsbehov vært betraktet som konstant, eksempelvis en verdi "15" som utgjør den verdi som gjelder for tørr luft. Ved tidspunktet "t-^" vil derfor tidligere kjente reguleringsanordninger fungere tilfredsstillende under antakelse av at luften i seg selv, uten vann i væskefase, har et oppvarmingsbehov motsvarende verdien "15".

Ved tidspunktet "t^" foreligger en verdi "25" for luftens oppvarmingsbehov, hvilket innebærer at det kreves en større energimengde for å forhøye et visst luftvolum til ønsket temperaturdifferanse. Det kreves derfor et styresignal som vil gi et beregnet, ytterligere energitilskudd.

Et slikt styresignal vil kunne bevirke at det temporært, mellom tidspunktene t2og t^, overføres til reguleringsutstyret 12 et styresignal som fremkaller en, utover ett eller flere andre styresignaler, signifikativ og entydig bestemt energitilførsel.

Fig. 4 viser et diagram av den temperaturforskjell som kan forventes for et luftvolum med ulike oppvarmingsbehov i avhengighet av energitilførselen. Diagrammet er noe forenklet.

Det kan antas at det for en viss temperaturøkning, eksempelvis 10°, kreves en viss energitilførsel, f.eks. verdien "A", for et luftvolum uten vann i væskefase.

Dersom luftvolumet inneholder 2 g vann i væskefase, kreves en energitilførsel motsvarende verdien "B" for samme temperatur-økning .

I et slikt tilfelle skal følgelig reguleringsutstyret bevirke en ytterligere energitilførsel til luftvolumet, motsvarende energidifferansen "B-A".

De øvrige kurver gjelder for 4, 6 og 8 g vann i væskefase, og det er åpenbart at den ytterligere energitilførsel til luftvolumet øker i avhengighet av økende vanninnhold i luftvolumet.

Temperaturdifferansen gjelder følgelig forskjellen mellom ønsket innendørstemperatur og rådende yttertemperatur.

Til reguleringsutstyret 12 kan det gjennom anordningen eller apparatet overføres et styresignal som avhenger av luftvolumets momentant opptredende, faktiske oppvarmingsbehov, eller det kan, gjennom et reguleringsutstyr som fungerer med en korrek-sjonsfaktor for konstant oppvarmingsbehov, overføres et styresignal som er avhengig av en del av luftvolumets oppvarmingsbehov, eksempelvis den del som overstiger en konstant som gjelder utelukkende for luft.

I den ovenstående beskrivelse er det antatt at luftens totale oppvarmingsbehov vil variere i avhengighet av innholdet av vann i væskefase. Luftens oppvarmingsbehov kan betraktes som en andel, proporsjonalt med temperaturøkningen, hvortil vannets fordampingsvarme skal adderes.

På denne bakgrunn kan anordningen bestemme den energi, ifølge fig. 4, som vil medgå og som er vist horisontalt mellom kurvene "B-A".

Som eksempel på variasjonene i oppvarmingsbehovet kan nevnes at det ved en temperaturøkning av 10°C for et luftvolum uten vann er 10 kJ/kg luft, mens oppvarmingsbehovet ved 6 g vann pr. kg luft blir 25 kJ/kg luft.

Det er ved ikke viste midler konstatert hvor stor ventila-sjonsluftmengde som passerer det avgrensete rom pr. tidsenhet.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til den viste og. beskrevne utførelsesform, men vil kunne modifiseres innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav. Det kan således, isteden-for luft, også benyttes andre gasser og gassblandinger.

Claims (8)

1. Anordning som er bestemt for regulering av varmetilførsel til et avgrenset rom og som omfatter en varmekilde, et regu--leringsutstyr for varmekildens regulerte varmetilførsel, én eller flere innretninger for avføling av måleverdier, som er tilkoplet reguleringsutstyret og som, i avhengighet av mottatte måleverdier, regulerer varmeavgivelsen fra varmekilden, karakterisert ved at reguleringsutstyet styres av en innretning som avføler det momentant opptredende, faktiske oppvarmingsbehov eller en del av dette hos ventilasjonsluften som er bestemt for oppvarming.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at innretningen for styring av reguleringsutstyret er anordnet for å avføle og fastlegge det nødvendige energitilskudd som er signifikativt for en ønsket temperaturforandring av et momentant forekommende luftvolum, utover det energitilskudd som kreves for en ønsket temperaturforandring av et luftvolum med et på forhånd antatt eller bestemt oppvarmingsbehov.

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at innretningen for styring av reguleringsutstyret avføler mengden av vann i væskefase som befinner seg i luften.

4. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at mottatt informasjon fra en av inn-retningene som styrer reguleringsutstyret, overføres til reguleringsutstyret hvori den tildeles høyere prioritet enn informasjon som er mottatt fra én eller flere av de øvrige innretninger, hvorved det i reguleringsutstyret fremkalles en korrigering mot økende varmeavgivelse, når luftens momentant opptredende, faktiske oppvarmingsbehov overstiger et antatt eller bestemt oppvarmingsbehov .

5. Apparat som gjør det mulig å konstatere når og i så fall i hvilken grad en luftmengdes oppvarmingsbehov for en forutbestemt temperaturøkning overstiger et på forhånd antatt eller bestemt oppvarmingsbehov, ved å bevirke at luftmengden passerer en energi avgivende innretning og derved bestemme energien som er opptatt av luftmengden og dennes momentane varmeinnhold, og som er egnet for anvendelse som en innretning for avføling av en måleverdi, som er koplet til et reguleringsutstyr i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at energien som er opptatt av den nevnte luftmengde, jevnføres med et teoretisk og/eller empirisk fastlagt energiopptak som gjelder for en luftmengde med fastlagt oppvarmingsbehov eller et på forhånd bestemt vanninnhold i væskefase, og at luftens momentant opptredende og faktiske, høyere og/eller lavere oppvarmingsbehov bestemmes ut fra den fastlagte energidifferanse.

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at den energiavgivende innretning kan være innstilt for ett eller flere energinivåer, at temperaturdifferansen mellom innført og uttatt luft bedømmes, at den energiavgivende innretning er tildelt et energinivå som muliggjør en total fordamping av vanninnholdet i væskefase som befinner seg i luften, og at en momentant opptredende, lavere temperaturdifferanse utgjør et mål på et momentant opptredende, øket oppvarmingsbehov.

7. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at den energiavgivende innretning kan være regulerbart innstilt for opprettholdelse av konstante temperaturdifferanser mellom innført og uttatt luftmengde, at den energiavgivende innretning er anordnet for å avgi et laveste energinivå som mulig-gjør en total fordamping av vanninnholdet i væskefase som befinner seg i luften, og at et momentant opptredende, høyere energinivå utgjør et mål på et momentant opptredende, øket oppvarmingsbehov.

8. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at det, for bestemmelse av vanninnholdets fordampingsvarme, er anordnet en luftpassasje med et uttak for strømnings-måling, midler for fastleggelse av temperaturdifferansen mellom inngående lufttemperatur og utgående lufttemperatur, og en varmekilde som omstrømmes av luften.