NO850579L - Fremgangsmaate for fremstilling av et brilleglass for naersynte. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et brilleglass for nærsynte og hvis kanttykkelse er markert minsket samtidig som forstyrrende effekter ved slike brilleglass med mindre kanttykkelse er unngått.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte hvorved både glassets estetiske utseende er forbedret og synsfeltet for slike glass er markert utvidet i forhold til andre glass med mindre kanttykkelse.

Brilleglass med en vesentlig kanttykkelse, dvs. tykkelse fra

7,3 mm til 2 7 mm er vanskelig å montere, er derved meget tunge å bære og er samtidig meget uestetisk fordi på grunn av ut-slipingen av en konkav fordypning oppstår det en meget forstyrrende sirkel som også resulterer i den velkjente "bull<1>s-eye" effekt.

Det er allerede foreslått å minske glasskanttykkelsen ved i forbindelse med glass som har en høy brytningsindeks, å

nytte en slipeteknikk som imidlertid ikke øker synsfeltet.

Et synsfelt fra 20 til høyst 30 mm, avhengig av den nød-vendige diopter, er markert for lite. Dette er imidlertid det maksimale synsfelt som er oppnådd ved anvendelse av en teknikk som for eksempel er basis for sveitsisk patent nr. 634.928.

Det er videre ikke mulig å anvende en slik teknikk for bi-eller trifokalt glass, og enda mindre for progressivt-varierende glass.

Da det konkave glass som er maskinert i samsvar med den ovenfor definerte fremgangsmåte har en for begrenset åpning, hvorved lokalisering av områdene for bi- eller trifokale glass resulterer i problemer som er uforenlige med profilen til det konkavmaskinerte glass, kan glass for nærsynte behandlet ifølge nevnte fremgangsmåte, ikke utformes som bi-eller trifokale glass. Dette er også grunnen til at slike glass

heller ikke kan behandles som progressive glass.

For å unngå slike ulemper og andre ved de hittil kjente teknikker, starter man i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, med et semi-maskinert glass med en konkav uthuling som strekker seg til kanten eller tilnærmet til glassets kant, man freser vekk 40-51% av glasskanttykkelsen avhengig av diopteret, og man avrunder deretter konvekst den skarpe vinkel mellom den konkave hulning og det planfreste parti av glasset som omgir nevnte konkave hulning.

Oppfinnelsen vedrører også brilleglass som er fremstilt i samsvar med den ovenfor angitte fremgangsmåte.

Andre detaljer og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, som er gitt som et ikke begrensende eksempel, og med henvisning til tegningen, hvor-

figur 1 er et tverrsnitt gjennom et semi-maskinert glass som anvendes som utgangspunkt for fremstilling av glass ifølge oppfinnelsen,

figur 2 er et tverrsnitt av det samme glass hvis innerside er vekkslipt konkavt,

figur 3 er et tverrsnitt gjennom glasset som vist i figur 1,

og hvor ca. 4 0% av kanttykkelsen er frest vekk,

figur 4 er et tverrsnitt gjennom et glass som vist i figur 3, hvor vinkelen mellom det konkave sentrale parti og kantområdet, som er forbundet med dette, er blitt konvekst avrundet og deretter polert,

figur 5 er et tverrsnitt gjennom et bifokalt glass som er blitt maskinert på innsiden i samsvar med fremgangsmåten ifølge opp-f innelsen,

figur 6 er et tverrsnitt tilsvarende figur 5, men som vedrører et trifokalt glass,

figur 7 er et tverrsnitt gjennom et såkalt progressivt glass, hvis innerside er maskinert i samsvar med fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Brilleglass maskinert som vist i hvilken som helst av figurene 4-7 har et meget stort synsfelt og dette til tross for den opprinnelige vesentlige kanttykkelse. Forbedrelsen av synsfeltet i forhold til glass maskinert i samsvar med det ovenfor nevnte sveitsiske patent, er markert.

Det nye synsfelt når nu opp til omkring 46 mm, mens brilleglass fremstilt ifølge nevnte patent har høyst et synsfelt på ca.

30 mm.

Slik økning av synsfeltet er av den største viktighet, etter-som målinger av synsvinkelen foretatt av øyenleger, har vist at i samsvar med diopteret, har nærsynte et optimalt synsområde med et synsfelt som rekker fra 46 mm for et -7 diopter til 29 mm for et -21 diopter.

Dette optimale synsområde nås med oppfinnelsen, slik det fremgår av tabell 1.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen starter man utfra et semi-maskinert produkt, som er et brilleglass som vist i figur 1. Med uttrykket "brilleglass" menes her ethvert optisk materiale, også et syntetisk materiale. CR 39 og poly-karbonater er noen av de materialer som er spesielt meget anvendelige for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Da kanttykkelsen eller høyden h til glasset, som vist i figur

2, i ethvert tilfelle er for stor til å kunne bli lett montert og er naturlig ekstremt uestetisk, blir kanttykkelsen til glasset 1 med en høyde h_|_ frest vekk opptil 40-51% av den

totale kanttykkelse, avhengig av diopteret (se tabell 2).

Glasset som er blitt slik maskinert, får et utseende som vist

i figur 3, og har en kanttykkelse som tilsvarer en høyde h''. Glassåpningen blir derved meget stor, men vinkelen som dannes mellom det konkave parti 2 av glasset 1 og det omgivende flate parti 3 bevirker fortsatt den forstyrrende "bull's-eye" effekten.

Dette unngås ved konveks avrunding av den skarpe kant. Partiet som avrundes konvekst tilsvarer hovedsakelig det området som er vist med henvisningstallet 4 (figur 3).

Etter vekkfresing har sluttproduktet et tverrsnitt som er vist i figur 4. Synsfeltet 2 forblir stort og går over i et omgivende avflatet kantområde 3 på grunn av den konvekse vekkfresing av det området som i sluttproduktet tilsvarer det bueformede parti 5.

På grunn av maskineringen av brilleglassene, forsvinner den forstyrrende og uestetiske sirkel som er synlig på glassets utside og som bevirker nevnte "bull's-eye" effekt.

Det meget store synsfelt til produktet fra hvilket man vanlig-vis starter ifølge oppfinnelsen, blir opprettholdt slik det fremgår av figur 4-7.

I figur 5 og 6 er det vist et tverrsnitt av brilleglass for henholdsvis bifokale og trifokale'glass, hvis innerside er maskinert i samsvar med fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I bi- og trifokale glass, er det henholdsvis inkorporert et område 6,6' hvis posisjon i glasset kan kalles forenlig med det store synsfelt som opprettholdes i et glass maskinert i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Tverrsnittet som vist i figur 7 og som vedrører et såkalt progressivt glass, viser også klart at slike glass kan maskineres på innersiden i samsvar med den samme fremgangsmåte.

Som det vil fremgå av den foregående beskrivelse av fremgangsmåten og av brilleglass fremstilt derved, er muligheten gitt for å starte med et semi-maskinert produkt med en vesentlig kanttykkelse for å tilveiebringe glass som er estetiske, sikre et stort synsfelt, som er lett å montere i sin maskinerte til-stand, og som er markert lettere å bære.

I det følgende er det ved hjelp av illustrasjon, tabeller 1

og 2, som henholdsvis viser det optisk anvendbare synsfelt og en sammenligningstabell for kanttykkelsen.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av brilleglass for nærsynte, hvis kanttykkelse kan anses som vesentlig, karakterisert ved at en går ut fra et semi-maskinert produkt med en konkav hulning som strekker seg til kanten eller hovedsakelig til glassets kant, vekkfresing av ca. 40-51% av glasskanttykkelsen, og deretter konveks avrunding av den skarpe vinkel mellom den konkave hulning og det planslipte parti av glasset som omgir den konkave hulning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes syntetisk materiale som brilleglass.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes mineralmateriale som brilleglass.

4. Brilleglass fremstilt i samsvar med fremgangsmåten som angitt i hvilket som helst av de foregående krav 1-3, karakterisert ved at det i avhengighet av det krevede diopter, har et synsfelt fra 29 mm for et diopter på -21 til 46 mm for et diopter på -7, -8 og -9, og en konvekst avrundet overgang mellom den konkave hulning og det flate glassparti som omgir nevnte konkave hulning.