NO850401L - Stabiliseringsmatte - Google Patents

Abstract

Sammenføyet massiv mattekonstruksjon omfattende et antall betongelementer (1) som er bøyelig sammenføyet, f.eks. ved hjelp av tau eller wire (2,3,4,5). Matten veier minst et halvt tonn og vanligvis fra to til tjue tonn, og den er anvend-bar for stabilisering av landgrunn eller sjøbunn, og særlig for stabilisering av konstruksjoner såsom rørledninger (10) som er lagt på sjøbunnen. Den massive matte legges over en rørledning og matten føyer seg etter rørledningens form og forankrer denne fast på plass.

Description

Denne oppfinnelse angår stabilisering av jordmasser på

land og under vann og av konstruksjoner på disse.

Der er mange situasjoner hvor det er nødvendig eller ønskelig å stabilisere terreng på land, på sjøbunnen eller andre undervannsområder. Der det f.eks. er ønskelig å legge en midlertidig vei eller linje over bløt eller sandhgldig grunn,

vil grunnen kreve en viss stabilisering for å kunne bære be-lastninger uten å bevege seg. Ofte må sjøbunnen rundt fralands-konstruksjoner stabiliseres for å hindre^erosjon på grunn av vannstrømmer. Der erosjon har funnet sted er det ønskelig å

få bygget opp det eroderte område på en stabil måte. Dessuten kan konstruksjonene selv, særlig ved undervannsformål, trenge stabilisering. F.eks. utsettes undervanns-rørledninger for be-tydelige krefter som søker å løfte dem opp fra sjøbunnen eller på annen måte flytte dem, og en eller annen form for forankring er ofte nødvendig eller ønskelig.

I mange av disse situasjoner oppnås stabilisering ved in situ-støping av betong, men det er ofte vanskelig å utføre (særlig under vann) og det kan også være en meget dyr og tid-krevende operasjon.

Søkeren har nå funnet at den ønskede stabilisering i mange tilfeller kan oppnås på en vesentlig enklere og lettere måte, med tilsvarende mindre kostnader.

I henhold til et trekk ved foreliggende oppfinnelse oppnås stabilisering ved bruk av en forholdsvis massiv, men fleksibel matte som hovedsakelig er konstruert av et antall enkeltelementer av betong (eller liknende), idet hvert element er sammenføyet med minst et annet tilstøtende slikt element for å danne en enhetlig, leddet mattekonstruksjon som veier minst et halvt tonn.

I et foretrukket arrangement omfatter matten en rekke langstrakte betongelementer som er anordnet side ved side, og hvert element er sideveis sammenføyet med sitt nabo-element eller sine nabo-elementer, slik at matten kan bøyes ved sammenføyning-ene langs akser som er parallelle med, men beliggende i avstand mellom, respektive nabo-elementer i nevnte rekke. En matte ifølge oppfinnelsen kan bestå av en slik rekke elementer eller den kan også innbefatte andre elementer. Den kan således omfatte minst to av nevnte rekke av elementer, idet de to rekker er an ordnet med elementer i en rekke beliggende ende mot ende med respektive elementer i den andre rekke, og er sammenføyet mellom disse, slik at matten i tillegg kan bøyes ved sammenføy-ningene mellom elementenes ender, langs en akse som ligger stort sett vinkelrett på de langstrakte elementer.

Matten bøyer seg ved sammenføyningene mellom elementene

og bøyeligheten langs de forskjellige akser kan oppnås med passende valg av elementer og anordning av sammenføyning mellom disse. Det vil være klart at der er et stort antall mulige

måter elementene (langstrakte eller ikke-langstrakte) kan arran-geres på, med mellomliggende sammenføyninger, for å danne matter ifølge oppfinnelsen, og det spesielle arrangement som blir brukt kan velges slik at det passer den tiltenkte anvendelse av matten, f.eks. å gi optimal form, størrelse og bøyelighet for det formål matten skal brukes til.

Matten ifølge oppfinnelsen vil ligge stort sett flatt på en horisontal overflate, men vil normalt bøye oppover og nedover, dvs. de kan normalt bøyes konkavt eller konvekst. Derved kan de f.eks. legges over en rørledning eller annen konstruksjon, og generelt passe til konstruksjonens form, særlig til kromningen av rør.

Når en matte ifølge oppfinnelsen, som omfatter en rekke

langstrakte elementer som er lagt side ved side, skal brukes til å stabilisere et rør, draperes den over røret med elementene anordnet generelt i samme retning som røret. Plasseringen av matten kan være nokså vanskelig i praksis, særlig dersom (hvilket er mest vanlig) den massive matten plasseres i stilling ved at den nedsenkes fra en overliggende bæreanordning. En har funnet at det etter avhjelping av dette problem er meget fordelaktig å henge opp matten i dens to ender og plassere kiler mellom de midtre langstrakte elementer for å holde mattens mellomliggende parti stort sett horisontalt. I dette øyemed kan de langstrakte elementer være profilert, slik at matten, i det minste i det mellomliggende parti, ikke vil nedbøyes men forbli flat, eller separate kile-elementer kan være innført mellom slike langstrakte nabo-elementer for å motvirke bøyning av sammenføyningene for å hindre nedbøyning. Eventuelle kile-elementer bør helst ha negativ oppdrift (for undervanns bruk) og kan f.eks. være fremstilt av glassarmert plast og et tungt ballastmateriale, eller av

betong.

Sammenføyningene mellom naboelementer kan utformes på

mange måter.F.eks. kan elementene støpes rundt ett eller flere "tunge" tau (vanligvis laget av flettede tauelementer) eller stålwire, slik at tauene eller wirene løper gjennom hvert element. Knuter, løkker eller andre utvidede partier kan anordnes på tauene eller wirene for å fastholde dem i elementene. Istedenfor å bruke tau eller wire, kan sterke duk- eller bane-materialer benyttes. Alternativt kan hvert element være ut-styrt med én eller flere hengseldeler som kan kobles til hengseldeler på andre elementer. F.eks. kan elementene utformes eller utstyres med utstikkende kroker og øyer, eller naboelementer kan sammenhengsles ved hjelp av en tredje del, f.eks. en stang, bolt e.l. som løper gjennom utstikkende øyer e.l. på hvert element.

I en annen utføringsform kan elementene være festet til en prefabrikert matte, gitter eller nettkonstruksjon av passende sterkt materiale. Det skal forstås at en matte ifølge oppfinnelsen, avhengig av den spesielle konstruksjon som velges, kan være helt ut prefabrikert på et annet sted enn anleggsstedet, eller den kan monteres på stedet. Montering på stedet kan være fordelaktig der det er vanskelig å bestemme nøyaktig hva som vil være nødvendig for å oppnå den ønskede stabilisering.

For at oppfinnelsen skal bli fullt ut forstått, vil forskjellige utføringsformer av oppfinnelsen nå bli beskrevet, bare i illusterende øyemed, i tilknytning til de medfølgende tegning-er, hvor: Figur 1 er et riss av en del av en utføringsform av en matte ifølge oppfinnelsen, Figur 2 er et snitt gjennom to naboelementer i matten i-følge figur 1, og viser knutene i det kraftige tau, Figur 3 viser matten ifølge figur 1 lagt over et undervanns-rør for å stabilisere det, Figur 4A viser en annen utføringsform av matten ifølge oppfinnelsen, Figur 4B er et detaljriss av en ende av et element for matten på figur 4A,

Figur 4C er et grunnriss av enden vist i figur 4B,

Figur 5 viser en matte av samme grunnkonstruksjon som figur 1 opphengt klar for nedsenking på et undervannsrør, Figur 6 viser matten på figur 5 idet den legges på røret, Figur 7 og 8 viser tverrsnitt av alternativt utformede, langstrakte betongelementer for bruk i mattene ifølge oppfinnelsen , Figur 9 viser i tverrsnitt en annen form på langstrakt element for bruk i mattene ifølge oppfinnelsen, Figur 10 og 11 er grunnriss av to ikke-langstrakte elementer for bruk i matter ifølge oppfinnelsen, og Figur 12 er et grunnriss av en utføringsform av matte i-følge oppfinnelsen omfattende ikke-langstrakte elementer.

Under henvisning til tegningene viser figur 1 til 3 en

enkel mattekonstruksjon ifølge oppfinnelsen. Den omfatter ni langstrakte betongelementer 1 (figur 1 viser bare en del av matten), som hvert har heksagonalt tverrsnitt, lagt side ved side med parallelle akser. Elementene 1 er sideveis sammen-leddet ved hjelp av fire lengder av kraftig tau eller wire 2, 3, 4 og 5. Hver taulengde løper gjennom alle elementene 1, stort sett vinkelrett på deres lengdeakser. Tauene 2 og 5 er ved motsatte ender av elementene og tauene 3 og 4 er i mellomstil-linger (se figur 3).

Tauene er festet til betongelementene ved anordning av knuter 6 (eller løkker eller andre utvidede partier) i hvert tau, hvoretter betongelementene støpes rundt knutene i hvert tau (figur 2). Knutene er fullstendig skjult i hvert betongelement.

Figur 3 viser matten ifølge figur 1 lagt over en undervanns-rørledning 10. Som det fremgår bøyes matten langs hver hengsel-akse (mellom naboelementer og parallelt med disse) for tilpasning til kromningen av røret (og om nødvendig for tilpasning til konturen på den tilstøtende sjøbunn). Mattens tyngde vil således forankre rørledningen. Dersom vannstrømmer søker å heve

rørledningen opp fra sjøbunnen, vil mattens effektive forankrings-tyngde øke etterhvert som mer matte løftes fra sjøbunnen, slik at den kraft som søker å holde røret på plass i opprinnelig stilling vil øke.

En hovedanvendelse for matter av den i figur 1 til 3 viste type er til forankring og stabilisering av undervanns-rørledning-er som vist i figur 3 ( den nærmestliggende del av rørledningen 10 er skåret bort for klarhetens skyld ). I praksis plasseres matter over rørledningen med jevne mellomrom langs dens .lengde, idet mellomrommene velges under hensyn til den grad av forankring som er nødvendig. Disse matter kan selvsagt fremstilles i mange forskjellige størrelser, og to eller flere matter kan f.eks. sammenføyes på stedet, for å danne meget store og massive konstruksjoner. I praksis vil de langstrakte elementer på matten i figur 1 normalt ikke være mindre enn ca. 1,5 m lange og ca. 0,3 m tykke. Matten vil normalt ha fra 10 til 20 elementer slik at den vil være fra ca. 3 m oppover.

Mattene er massive: de vil normalt veie (i luft), fra lh

til 10 tonn eller, dersom det gjelder en konstruksjon med høy densitet (dvs. betong av høy densitet), opp til 15 til 20 tonn. Det er vekt (tyngde), fremskaffet i form av en bøyelig matte som er istand til å føye seg etter rørledningens kromning, og av en varig, men likevel enkel konstruksjon, som gjør mattene ifølge oppfinnelsen så anvendbare. Bruken av langstrakte elementer (som i utføringsformen på figur 1 til 3) gjør det mulig å maksi-malisere den virkelige forankringsvekt som er lagt over rør-ledningen (figur 3), idet elementenes akser ligger generelt parallelt med rørets akse.

Figur 4A viser en utføringsform av matte ifølge oppfinnelsen i det vesentlige omfattende tre matter av den i figur 1 viste type, (selv om hver matte i figur 4 omfatter bare 5 elementer 11), lagt side ved side med de enkelte elementer innret-tet på linje og deres tilstøtende ender 12, 12' leddforbundet med en fleksibel sammenføyning. Også her kan sammenføyningen være i form av et innstøpt tau eller på annen måte som tidligere besekrevet. Matten vil således kunne bøyes ikke bare langs akser parallelt med og mellom tilstøtende langstrakte elementer, men også langs sammenføyningene mellom de tilstøtende ender 12, 12' av betongdeler. (Det vil forstås at betongdelene er sammen-føyet sideveis ved hjelp av tau 13 etc. på samme måte som delene i matten på figur 1. Dette vil derfor ikke bli nærmere beskrevet.

De tilstøtende ender 12, 12' på de langstrakte deler er av-faset som vist i figur 4B og 4C, slik at ved bøyning av matten vil de langstrakte delers tilstøtende endepartier ikke komme i berøring med hverandre (eller ikke før tilpasset bøyning er blitt mulig). Det er derfor utformet avfasede endeflater 14 som fører til endeflate 15 med redusert størrelse idet forbindelsestauet 16 løper gjennom endeflaten 14.

Matten ifølge figur 4A kan brukes på samme måte som den

som er vist for matten ifølge figur 1. Der det er nødvendig med betydelig forankring og stabilisering av en rørledning, har en imidlertid funnet at mattene ifølge figur 4A, lagt med de langstrakte elementers akser parallelt med røraksen, er over-ordentlig effektive. Mattene kan hensiktsmessig lages ca. 6 m lange (3 elementlengder) og legges ende mot ende (eventuelt sammenføyes på stedet) sammenhengende langs en rørledning. Matten kan også legges på land, eller på sjøbunnen for å konsolidere og stabilisere samme. Når matten legges på land kan f.eks. sement eller asfalt helles inn i hulrommene for å danne en last-bærende overflate.

Når de legges på sjøbunnen danner mattene ifølge oppfinnelsen et erosjonsvernesystem. Vann inneholdende sand eller sediment strømmer over matten og de vekslende massive partier og hulrom i matten danner ideelle forhold for avsetning av sediment i hulrommene, hvorved der bygges opp sjøbunnområde i nær-heten av matten. Dette kan være en viktig funksjon for matten ifølge oppfinnelsen, ettersom de, når de legges nær konstruksjoner såsom rørledninger eller plattformben, i høy grad øker konstruksjonens sikkerhet og stabilitet mot påvirkning av vann-strømmer.

Selv om matten ifølge figur 4A er beskrevet og vist med langstrakte elementer (i likhet med matten ifølge figur 1), er det ikke nødvendig å bruke langstrakte elementer i disse matter. Figur 12 (beskrevet i det følgende) viser et alternativ. Langstrakte elementer foretrekkes imidlertid til visse formål.

Slike elementer fremstilt av betong vil normalt innbefatte arme-ringsdeler som strekker seg (aksielt) i elementets lengderet-ning for å gi tilstrekkelig bøyefasthet. Kurv-armering fremstilt ved sammensveising med 50 cm maskestørrelse av 5 mm dia-meter metalltråd med høy strekkfasthet er f.eks. velegnet. De langstrakte elementers tverrsnittsform kan variere betydelig og er ikke nødvendigvis av betydning, selv om polygonale former foretrekkes for visse formål som skal beskrives.

Figur 5 og 6 viser en matte 20 av konstruksjonen ifølge figur 1 (men med 14 langstrakte betongelementer) idet den nedsenkes for plassering over en rørledning 21 (for å innta den generelle stilling vist i figur 3). Figur 5 og 6 viser særlig et meget foretrukket trekk ved oppfinnelsen, nemlig bruken av kiler for å danne et landingsområde på matten.

I figur 5 holdes matten 20 opphengt ved hjelp av to mellomliggende, kraftige tau 22, 23 (som strekker seg gjennom og er innstøpt i hvert element 24 og utgjør mellomliggende hengsel-ledd). De to andre slike tau 25, 26 anvendes (eventuelt) ikke for opphengning. Som det fremgår antar matten en bredbunnet U-form. Dette oppnås på grunn av tilstedeværelsen av tre kiler 27 som strekker seg mellom langstrakte naboelementer i mattens midtparti (dvs. i området mellom mattens motsatte ender). De tre kiler 27 hindrer de respektive fire langstrakte betongelementer 28 fra å bøyes om tauleddene som sammenføyer dem. Disse fire elementer 28 tvinges således til å ligge på en grunn eller plan, tilnærmet horisontal kurve. Denne plane kurve danner et område på undersiden av den opphengte matte, som er vesentlig større enn den ville vært dersom ingen kiler var tilstede. Dette område - betegnet med buen X i figur 5 - gjør det vesentlig lettere å plassere matten over rørledningen 21 slik det fremgår av figur 6. Hvis man ikke anvender kiler blir det vesentlig vanske-ligere å plassere matten. Det nederste betongelement har en tendens til å gli av rørledningen og dette kan skape forskjellige problemer.

Som vist forløper kilene 27 langs hele lengden av elementene 24 (og 28). Dette er ofte hensiktsmessig, men vanligvis ikke nødvendig. Istedet kunne kiler anvendes i hver ende av elementene (og ikke i midten) eller i midten og ikke ved hver ende. Av sikkerhetsgrunner vil kilene ved undervannsarbeid normalt ha en negativ oppdrift, slik at de ved opphør av kilevirkningen idet matten holder seg rundt rørledningen, ikke flyter opp og setter dykkere, fartøyer og tilgrensende installasjoner i fare. De kan således være laget av glassarmert plast med et tungt fyllstoff, eller av betong, eller annet egnet materiale.

Det skal forstås at for å oppnå en sikker og tilfredsstil-lende kilevirkning, må de langstrakte elementers tverrsnittsform samt bøyeleddets posisjon være tilpasset. Når det gjelder tverrsnittsformen foretrekkes motstående plane flater på langstrakte naboelementer slik en fagmann vil forstå.

Figur 7 til 9 viser forskjellige tverrsnittsformer for de langstrakte betongelementer (eller lignende). Som det fremgår viser figur 7 en uregelmessig heksagonal form hvor tauleddet 30 passerer ved motsatte hjørner. Siden 31 vil normalt være på mattens underside og vil således ligge direkte på rørledning-en eller sjøbunnen som matten er plassert på. Flatene 32 er mindre enn flatene 33, slik at når matten bøyes for tilpasning til formen på f.eks. en rørledning, vil et mindre areal bli fri-lagt oppad (dvs. flatenes 32 areal er mindre enn flatenes 33 areal). På denne måte minskes faren for at fisketrål eller

-garn skal henge seg opp i matten.

Figur 8 viser en trapesform som kan benyttes, men som ikke er spesielt foretrukket.

Formen på figur 9 (to hele element-tverrsnitt (45,46) og

en del av et annet (47) er vist) tjener et spesielt formål. De motstående flater 40, 41 og 42, 43 er nær hverandre og parallelle når matten ligger flatt. Leddtauet 44 strekker seg gjennom det nedre område av disse flater. Med denne konstruksjon kan matten ikke bøyes i to retninger, men bare i én. Elementet 4 5

kan således ikke dreie i retning mot urviseren rundt leddet 44 ettersom flatene 40 og 41 umiddelbart vil komme i berøring med hverandre og hindre ytterligere bøyning. I den motsatte retning, med urviseren, er der intet problem. Denne type konstruksjon kan således anvendes der bøyning bare i én retning er ønskelig. F.eks. kan de mellomliggende langstrakte elementer 28 på figur 6 utføres med denne form hvorved man unngår bruk av kiler.

Figur 10 viser et ikke-langstrakt element som kan anvendes

i en matte ifølge oppfinnelsen. Det er et legeme som i snitt langs linjene A-A og B-B er en regulær heksagon. Tauledd kan etter ønske anordnes gjennom hvilken som helst flate. Figur 11 viser et enkelt egglignende legeme med tauledd 50 fra motsatte ender.

Figur 12 viser en matte ifølge oppfinnelsen fremstilt av ikke-langstrakte elementer. Elementene 60 er kuler som er sammenføyet ved hjelp av bøyelige tau 61. Elementene 62 er toroide-formet. En matte ifølge oppfinnelsen kan således omfatte hvilket som helst antall av samme eller forskjellig stør-relse, langstrakt eller ikke-langstrakt.

De forskjellige former som er vist i figur 7 til 12 er

bare ment som eksempler og utgjør ingen begrensning. Der er ingen begrensninger med hensyn til form, bortsett fra mattens

anvendbarhet for et hvilket som helst spesielt påtenkt formål. Det som er av viktighet er at mattene skal ha stor tyngde, kunne bøye tilstrekkelig for det påtenkte formål, og kunne tåle eks-treme miljøforhold.

Der betong anvendes for elementene i mattene ifølge oppfinnelsen vil denne normalt være enten av lav densitet (f.eks. ca. 2,6 g/ml) av granitt, sand og sement, eller av høy densitet (f.eks. ca. 3,5 g/ml) av jernmalm, granitt, sand og sement.

Der undervannsbruk er påtenkt vil betong selvsagt være egnet for slik bruk.

De foretrukne tau for de bøyelige ledd mellom delene er polypropolyen-tau av minimum styrke slik at en enkelt kordel har en bruddbelastning lik det dobbelte av mattens tyngde. Det totale antall forbindelsesledd bør være slik at det gir en minste sikkerhetsmargin på 10 ganger over bruddbelastningen.

I matten ifølge oppfinnelsen foretrekkes normalt at lengden av tauleddene mellom nabo-betongelementer holder så kort som mulig, i samsvar med passende bøyning. På bakgrunn av mattenes massive karakter vil korte ledd normalt være mest ønskelig selv om lengre ledd kan være ønskelig for visse formål. Det kortest mulige ledd vil selvsagt være en slik lengde at naboelementene, ved bøyning av matten i ønsket grad om dette ledd, såvidt be-rører hverandre.

Der matter ifølge oppfinnelsen skal legges på undervanns-rørledninger eller andre slike konstruksjoner, kan elementene som utgjør matten være slik formet at de ikke oppviser noen ned-adragende utspring når de er lagt over konstruksjonen, dvs. punktbelastning skal unngås. I henhold til et foretrukket trekk ved oppfinnelsen er det mulig å anordne et lag av et støtdemp-ende materiale såsom neopren e.l. på de undersider av elementene som (ved bruk av matten) mest sannsynlig kommer i direkte be-røring med rørledningen (eller annen konstruksjon) for å minske faren for skade ved uhell. Laget 70 i figur 9 illustrerer således anordning av en neopren-pute.

Selv om elementene i matten ifølge oppfinnelsen fortrinns-vis er fremstilt av betong, trenger de ikke være det. De kan bestå av andre materialer såsom f.eks. stål eller av stål med et gummi-belegg.

I mattene av den i figur 4A og 12 viste type er tauene som forbinder elementene vist forløpende i to retninger vinkelrett på hverandre. Det skal forstås at der ikke er noen begrensning på vinklene mellom de bøyelige tau. I en konstruksjon som den vist i figur 12 kan de således f.eks. forløpe i 60° (f.eks.) i forhold til hverandre, eller 45°, eller hvilken som helst annen passende vinkel. I tilfellet med 60° kan der f.eks. være grup-per på 6 elementer som hver er sammenføyet i en heksagonal form.

Som tidligere nevnt kan tauene (e.l.) være festet til elementene på hvilken som helst hensiktsmessig måte. Når det gjelder støpte betongelementer kan tauene være festet i en klemme rundt hvilken betongen er støpt. Selve tauet gripes såeldes i en anordning som f.eks. omfatter to sammenklemte stenger, og anordningen er helt skjult i det støpte betongelement. Dette er bare ett eksempel på et passende festeorgan.

Claims (10)

1. Mattekonstruksjon med negativ oppdrift karakterisert ved at den omfatter et antall enkeltelementer av betong (eller lignende) 1,11,24,28,45,46,47, fig. 3,7,8) hvor hvert element er sammenføyet med minst et annet tilstøtende slikt element for å danne en leddet enhetlig mattekonstruksjon som veier minst et halvt tonn.

2. Matte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en rekke langstrakte betongelementer (1,11,24, 28,45,46) som er anordnet side ved side og sideveis sammenføyet med sitt naboelement eller sine naboelementer, hvorved matten kan bøyes ved sammenføyningene langs akser som er parallelle med, men beliggende i avstand mellom, respektive naboelementer i nevnte rekke.

3. Matte ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter minst to av nevnte elementrekker (fig. 4A), at de to rekker er anordnet med elementer i den ene rekke beliggende ende mot ende med repsektive elementer i den andre rekke, og er sammenføyet mellom disse slik at matten i tillegg kan bøye ved sammenføyningene mellom elementenes ender (12,12'), langs en akse som ligger stort sett vinkelrett på de langstrakte elementer .

4. Matte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den omfatter en innretning (27) som er anordnet mellom minst to parallelle naboelementer for å begrense den vinkel gjennom hvilken matten kan bøyes rundt sammenføyningsaksen mellom de to elementer.

5. Matte ifølge krav 4, karakterisert ved at minst to naboelementer har to motstående sideflater mellom hvilke innføres minst én kiledel (27) for å begrense bøyningsvinkelen.

6. Matte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en rad av nevnte elementer (fig. 1, 4A, 5, 6, 12), idet hvert element er sammenføyet med minst et tilstøtende element for å danne ledd i matten om minst to innbyrdes vinkel-rette akser.

7. Matte ifølge krav 6, karakterisert ved at elementene eller de fleste av elementene er ikke-langstrakte (fig. 12) og at i det minste noen er sammenføyd med minst tre tilstøtende elementer.

8. Matte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste noen av sammenføyningene ut-gjøres av langstrakte bøyelige elementer såsom tau eller wire (2,3,4,5,6,22,23,25,26,30,44,61) som strekker seg mellom sammen-føyde naboelementer og er beliggende innstøpt i de respektive naboelementer.

9 . Matte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den veier (i luft) fra 2,5 tonn til 20 tonn.

10. Fremgangsmåte for stabilisering av en rørledning på sjø-bunnen, karakterisert ved at den omfatter ut-ligging over rørledningen av en matte som angitt i et av de foregående krav med motsatte ender av matten beliggende på sjø-bunnen på motsatte sider av rørledningen.