NO844182L - Fremgangsmaate til fremstilling av et pulver som inneholder et plastmateriale. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av et pulver som inneholder en finfordelt termoplast.

Den mekaniske opparbeidelse av termoplaster, som foreligger i form av stykker, granulater, spon, korn e.l. til et pulverformet plastmateriale under anvendelsen av tilsvarende oppdelingsmaskiner, såsom skjæreverktøy, snittverktøy og møl-ler er tungvint og komplisert på mange forskjellige måter.

Med en partikkelstørrelse som blir mindre, økes samtidig i sterk grad den energi som må anvendes for den ytterligere oppdeling, slik at det også ved forholdsvis stor energianven-delse og benyttelse av ydelsessterke maskiner allerede snart bare kan oppnås en meget langsom videreføring av partikkel-størrelsens reduksjon. Alt dette er ufordelaktig hvis det skal fremstilles større mengder av et findelt pulver av et termoplastisk materiale, som foreligger i meget grovere form.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art, med hvilken det på forholdsvis enkel måte og med lite oppbud, særlig med lite energioppbud kan fremstilles et pulver som inneholder finfordelt termoplastisk materiale.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen av den innledningsvis nevnte art er kjennetegnet ved at det termoplastiske materiale innføres i en, i smeltetemperaturområdet for plastmaterialet flytende, ikke vandig bærersubstans, særlig bitumen,

og i dette smeltetemperaturområde blandes med bærersubstansen til en, i hvertfall visuelt, homogen masse, at denne masse tilsettes oppmalt, brent kalk som fordeles i massen, at deretter massen tilsettes et vandig slam som fordeles i massen og at massen ved den derved tilveiebragte reaksjon mellom brent kalk og vandig slam omdannes til et plastholdig pulver.

Ved de foreslåtte trekk i henhold til oppfinnelsen kan den ovenstående anførte målsetning oppnås på meget god måte og man får på enkel måte med et forholdsvis hurtig fremgangs-måteforløp et pulver som inneholder termoplastisk materiale i meget findelt form. Det kan derved arbeides med et lite apparatmessig oppbud og med lite energiforbruk.

Det er ved denne fremgangsmåte for innføring av plastmaterialet i bæresubstansen fordelaktig hvis man oppvarmer bæresubstansen i før innføringen av plastmaterialet til en i smeltetemperaturområdet for plastmaterialet liggende temperatur. På denne måten kan sammenblanding av plastmateriale og bæresubstans gjennomføres hurtig og problemfritt og det er mulig på denne måten i løpet av meget kort tid å oppnå den nødvendige oppvarming av plastmaterialet til smeltetemperaturområdet. Det er derved uten videre mulig å innføre plastmaterialet ved omgivelsestemperatur i bærersubstansen, noe som ut fra håndteringsmessige synspunkter er gunstig og gjør en heller vanskelig oppvarming av plast-utgangsmaterialet unøven-dig.

For en enklest mulig gjennomførbar homogenisering av massen som inneholder bærersubstansen og plastmaterialet er det gunstig hvis masseforholdet mellom bærersubstans og plastmateriale velges mellom 1 : 5 og 10 : 1.

For å oppnå et hurtigst og enklest mulig fremgangsmåte-forløp er også en lett innblanding av den brente kalk i den masse som inneholder bærersubstansen og plastmaterialet av stor betydning og det er meget fordelaktig ut fra ønsket om en enkel og hurtig gjennomføring av dette fremgangsmåtetrinn hvis man foreslår at den av bærersubstans og plastmateriale bestående masse eller bærersubstansen før tilsetning av plastmateriale tilsettes en olje eller organisk oppløsningsmiddel som med bærersubstansen henholdsvis massen danner en oppløs-ning, hvis koketemperatur ligger 10-20°C lavere enn oppspaltningstemperaturen for det respektive anvendte plastmateriale.

Ved anvendelsen av polyetylen som plast og bitumen som bærermateriale er det derved i tillegg gunstig hvis det velges et masseforhold mellom olje henholdsvis oppløsningsmiddel og bærersubstans med plastmateriale på ca. 4 : 1.

Er tilstedeværelsen av oljen eller oppløsningsmiddelet som tilsettes ved sistnevnte utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen forenelig med senere anvendelse for det pulver som skal fremstilles, kan denne olje eller oppløsnings-middelet beholdes i reaksjonsmassen. Vanligvis foretrekkes imidlertid at oljen henholdsvis oppløsningsmiddelet fjernes fra massen eller fra det fremstilte pulver som inneholder finfordelt plast, til hvilket formål, særlig hvis det ble til satt et organisk oppløsningsmiddel, det anbefales en termisk utdrivning, særlig destillasjon som gunstig metode. En slik utdrivning eller fradestillering kan derved fordelaktig ut-føres under utnyttelse av den ved reaksjonen mellom brent kalk og vandig slam tilveiebragte varme henholdsvis den herved tilveiebragte oppvarming av massen. Det fradestillerte oppløs-ningsmiddel ble hensiktsmessig ført i kretsløp for å gjøre fremgangsmåten særlig økonomisk.

Som oppløsningsmiddel er ved pulverisering av polyetylen spesielt "dekalin" og "tetralin" anvendbare på fordelaktig måte .

Med henblikk på en god effektivitet for pulverdannelses-reaksjonen og med henblikk på oppnåelsen av små partikkel— størrelser for pulverbestanddelene er det gunstig hvis det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes en brent kalk som er malt til en kornstørrelse under 0,1 mm. Ut fra ønsket om en hurtig pulverdannelsesreaksjon og en god oppdelingsvirkning for plastpartiklene er det derved videre fordelaktig hvis det benyttes høyreaktive, mykbrente typer av brent kalk. Videre er det gunstig hvis masseforholdet for massen som inneholder bærersubstans og plastmateriale, beregnet uten olje henholdsvis oppløsningsmiddel, til brent kalk velges mellom 1 : 2,5 og 1 : 3,5, fortrinnsvis mellom 1 : 2,8 og 1 : 3.

For håndteringen ved tilsetning av det vandige slam

og for forholdet mellom reaksjonspartnerne ved tilsetning av det vandige slam samt med henblikk på en nøyaktig dosering av den med det vandige slam innførte, for reaksjonen med brent kalk beregnede vannmengde er det fordelaktig hvis massen før tilsetning av det vandige slam avkjøles til en ved ca. 100°C liggende temperatur.

Da det faste stoff i det vandige slam forblir i sluttproduktet av fremgangsmåten, er det for den ytterligere be-arbeidelse av sluttproduktet vanligvis gunstig hvis det som faststoff benyttes et vandig slam som inneholder et uorganisk materiale. Det kommer derved i første rekke an på at det faste stoff som inneholder reaksjonsvannet for reaksjonen med den brente kalk i det vandige slam har en tilstrekkelig stor porø-sitet og ved den senere anvendelse av det plastholdige pulver ikke fremkommer på forstyrrende måte. Det kommer derved prak tisk på tale f.eks. foruten stenmel også flyveaske og bleke-kalk som faststoff i det vandige slam.

En særlåg fordelaktig utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen foreslår med hensyn til det vandige slam anvendelsen av rørslam, som foreligger som avfallsprodukt ved aluminiumfremstillingen. Et slikt rørslam er gunstig oppnåelig og foreligger allerede i vannmettet tilstand, slik at det ikke må videre bearbeides og har også en forholdsvis høy porø-sitet slik at det med en forholdsvis liten slammengde kan leveres det for reaksjonen med brent kalk nødvendige reaksjons-vann.

For selve den pulverdannende reaksjon er fordelaktig hvis man foreslår at den benyttede slammengde velges slik at forholdet mellom massen av det i slammet inneholdte vann og massen av brent kalk ligger mellom 1 : 1,8 og 1 : 2, fortrinnsvis ved 1 : 1,9.

For oppstarting og forløp av den pulverdannende reaksjon er det gunstig hvis det vandige slam, før det tilsettes massen som inneholder plastmaterialet, bærersubstansen og den brente kalk oppvarmes til en over 7 5°C liggende temperatur, fortrinnsvis til en temperatur ved ca. 90°C.

For å kunne kontrollere på best mulig måte tidspunktet for innføringen av reaksjonen mellom det med det vandige slam i massen innførte vann og den i massen foreliggende brente kalk og å i størst mulig grad utelukke en for tidlig begyn-nelse av den reaksjon, som ville kunne forstyrre forløpet med innføringen av det vandige slam i reaksjonsmassen går man fordelaktig frem slik at det vandige slam først påføres på massens overflate og fordeles over denne og deretter hurtig innrøres i massen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gis spesielle for-deler for fremstilling av pulveret som inneholder som plast polyolefiner, særlig polyetylen.

Med hensyn til prosessforløpet er anvendelsen av det, ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som bærersubstans fore-trukne bitum meget gunstig. Det kommer imidlertid også på

tale med andre stoffer som bærersubstans, såsom f.eks. hårdparafin, fettstoffer og voks, hvis egenskapene for bitumenet,

som jo også for.eligger "i det ferdige pulver, ved senere anvendelse av pulveret ville komme forstyrrende frem.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstillingen

av et pulver som inneholder finfordelt termoplast skal nu forklares nærmere ved hjelp av eksempler.

Eksempel A:

10 massedeler bitumen ble oppvarmet i et oppvarmbart kar til en temperatur på ca. 200°C og det ble i denne således smeltede, tynnflytende bitumenmasse innført 20 massedeler grovdelt polyetylenavfall og den således oppnådde mengde ble sammenblandet ved omrøring til det forelå en visuelt homogen masse. På denne måten ble det oppnådd en lett pastaformet,

lys smelte. Denne smelte ble fortynnet ved tilsetning av 40 massedeler "dekalin". I den således oppnådde, nu relativt tynnflytende masse ble det innrørt 84 massedeler finmalt, brent kalk med en partikkelstørrelse som ligger under 0,1 mm. Det ble derved benyttet en høyreaktiv mykbrent type av brent kalk. Etter at den brente kalk var innrørt i massen og var jevnt fordelt ble massen avkjølt til en temperatur på ca. 100°C. Denne masse ble så tilsatt 100 massedeler rørslam,

som utgjør et avfallsprodukt fra aluminiumfremstillingen og som har et vannninnhold på ca. 40 - 50 prosent/masse, hvorved dette rørslam først ble oppvarmet til 90°C, deretter påført på overflaten til den masse som inneholdt bærersubstansen, plastmaterialet og den brente kalk, og fordelt over overflaten og deretter sammenblandet med denne ved hurtig og intensiv omrøring med denne masse. Det ble således oppnådd en slaglig-nende innledning av reaksjonen av det i rørslammet inneholdte vann med den brente kalk som forelå i massen. Ved denne reaksjon ble den brente kalk omsatt med reaksjonsvannet til kal-siumhydroksid og det ble ved denne reaksjon av hele massen dannet et fint, risledyktig pulver.

Eksempel B:

Det ble gått frem analogt til eksempel A og først ble det oppvarmet 20 massedeler bitumen til ca. 200°C. I denne varme bitumenmasse ble det innført 50 massedeler polyetylen i oppdelt form og blandingen ble blandet til visuell homo-genitet. Deretter ble 100 massedeler "dekalin" tilsatt og deretter ble 210 massedeler brent kalk innrørt og massen ble deretter avkjølt til en temperatur på ca. 100°C. Denne masse ble så tilsatt en blanding som på forhånd var dannet av 180 massedeler flyveaske og 90 massedeler vann, hvilken blanding først ble lagt forsiktig på bitumen-plast-kalkmassen og deretter hurtig innrørt. Ved den derav følgende reaksjon ble det av hele massen dannet et fint, risledyktig pulver.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte til fremstilling av et bituminøst bundet byggemateriale, særlig veibyggemateriale, som inneholder et korn-avtrappet, av fyllstoff, sand og pukksten, henholdsvis singel bestående tilslag og et bindemiddel og hvis bindemiddel er forsynt med termoplastisk materiale, særlig en polyolefin, såsom polyetylen.

Denne framgangsmåte ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at plastmaterialet tilsettes i form av findelte partikler, som er sammenblandet med et i partikkelstørrelse til et fyllstoff svarende uorganisk materiale eller er anleiret på disse partikler, hvorved plastmaterialet fortrinnsvis tilsettes i form av et pulver som inneholder plastmateriale og som er oppnådd ved den foran omtalte fremgangsmåte i følge oppfinnelsen .

Ved denne fremgangsmåte kan den for modifisering av bindemiddelet egenskapene for bitumenet anvendte plast på enkel måte innføres i byggematerialet uten å ta til hjelp spesielle innføringer og derved kan det oppnås en, med hensyn til den benyttede plastmaterialmengde, meget virksom modifi-kasjon av bindemiddelet. Det kan ved denne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen praktisk talt utelukkes også ulemper som opptrer ved kjente teknikker for plastforbedring av bitumer som benyttes som bindemiddel, såsom f.eks. separeringseffekter for stoffparet bitumen-plast.

Særlig fordelaktig er derved en utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som er kjennetegnet ved at plastmaterialet tilsettes i løpet av blandingsprosessen, ved hvilken tilslaget forenes med bitumenet til byggematerialet. Man kan derved fordelaktig innføre pulver som inneholder plastmaterialet med den teknikk med hvilken man innfører blandings-materialet som består av et bituminøst bindemiddel og tilsla get, og som vanligvis anvendes for tilsetning av såkalt fyll-stoffer .

Såvel ut fra ønsket om å oppnå en mest mulig jevn for-deling av plastmaterialet i bitumen som også ut fra ønsket om en god utnyttelse av modifiseringsevnene for plastmaterialet med hensyn til bitumen er det gunstig hvis det foreslås at plastmaterialet benyttes med en partikkelstørrelse på mindre enn 0,09 mm. Videre er det for innføringen av polyetylen som plastmateriale i bindemiddelet til det bituminøst bundede materiale fordelaktig hvis det benyttes et forhold mellom plastmaterialets masse og det uorganiske materialets masse, hvilket materiale sammenblandes med plastmaterialet eller avleires på dette, beliggende mellom ca. 1 : 7,5.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling

av bituminøst bundede byggematerialer skal nærmere forklares ved hjelp av ytterligere eksempler.

Eksempelgruppe 2:

Til fremstilling av bituminøst bundede veibyggematerialer ble sten- henholdsvis sandmateriale med en for asfalt-betong 0/18 normert siktlinje innført i en asfaltblander i en tilstand hvor materialet var. forvarmet til ca. 170-180°C og bitumen B100 ble likeledes innsprøytet i blanderen ved en temperatur på 170-180°C. Dessuten ble det i blanderen inn-ført kalkstenmel som fyllstoff og dessuten også plastholdig pulver, som på forhånd var blitt fremstilt i samsvar med eksempel A eller eksempel B. Etter hverandre ble flere, for anvendelse som veibyggemateriale beregnede masser fremstilt, som med hensyn til tilsetningsmengde av plastholdig pulver var forskjellig fra hverandre. Den med hensyn til byggematerial-massens totalmengde beregnede mengde bindemiddel til hvilken må tilføyes bitumen B100 og plastandelen av det plastholdige pulver, ble ved alle masser holdt konstant ved 5,1 massepro-sent.

Videre ble ved alle masser benyttet den samme mengde

og sammensetning av tilslag (sten- henholdsvis sandmateriale, fyllstoff) og den samme (ut fra normen bestemte) mengde fyllstoff hvorved også den mineralske andel av det plastholdige pulver ble regnet med til fyllstoffet og også bitumenandelen

av det plastholdige pulver ble tatt hensyn til ved tilsvarende reduksjon av den for dannelsen av det respektive bindemiddel benyttede bitumenmengde.

Av de masser som ble oppnådd etter intim sammenblanding av de forannenvte komponenter i asfaltblanderen, ble på norm-bestemt måte fremstilt Marshall-legemer og disse ble deretter prøvet ved vanlig teknikk, hvorved spesielt spaltestrekkfastheten og stukingen ble bestemt. Disse utprøvninger ble gjennom-ført ved forsøkstemperaturer på 25°C og 40°C. De derved ut fra en rekke masser med innbyrdes forskjellig plastinnhold i bindemiddel oppnådde måleresultater er fremstilt i diagrammene på fig. 1 og 2. Kurvene la, lb, 2a og 2b vedrører et materiale som er blitt fremstilt med det ifølge eksempel A oppnådde plastpulver, kurve lc vedrører et materiale som er blitt fremstilt med det ifølge eksempel B oppnådde plastpulver .

Som det fremgår av disse diagrammer øker den ved hjelp av kurvene la, lb og lc viste spaltestrekkfasthet progressivt med økende polyetyleninnhold. En gjennomført korrelasjons-regning viste at spaltestrekkfasthetens avhengighet av polyetyleninnholdet kan beskrives med en vekstfunksjon (eksponen-sialfunksjon med positivt opphøyet tall av type: y=a+b.e c x).

Ved det forhold som er uttrykt med kurven la ved 25°C foreligger tendensmessig de samme forhold som ved de forhold som er uttrykt ved kurvene lb og lc ved 40°C.

Den ved hjelp av kurvene 2a og 2b viste stuking av det undersøkte Marshall-legemet avtar, slik det kan utledes av disse kurver, degressivt med stigende polyetyleninnhold. Sam-menhengen kan beskrives med en fallende metningsfunksjon (eks-ponensialfunksjon med negativt eksponensialledd og negativt opphøyet tall y=a-b.e ). Det forholdsvis flate forløp for kurvene som viser stukingen viser at stukingen av Marshall-legemet bare i liten grad påvirkes av polyetyleninnholdet i bindemiddelet, noe som angir at deformeringsevnen for asfal-ten på grunn av kunststoffinnholdet ikke blir redusert i uønsket grad og at det på grunn av kunststoffet ikke intrer noen økning av rissfaren. Materialer som er blitt fremstilt under anvendelse av plastpulver som er oppnådd ifølge eksempel B viser ved undersøkelsen av stukingen tilsvarende forhold.

Den på grunnlag av undersøkelsene som er foretatt med Marshall-legemene beregnbare elastisitetsmodul har et med økendepolyetyleninnhold progressivt økende forløp og dette kan

beskrives ved en vekstfunksjon.

Eksempelgruppe 3 - sammenligningsforsøk

Det ble gått frem analogt til eksempelgruppe 2 og under anvendelse av det samme sten- henholdsvis samdmateriale og det samme kalkstenmel som fyllstoff og fremstilt et antall bituminøst bundede masser som var beregnet for anvendelse som veibyggemateriale. Mengdeforhold mellom sten- henholdsvis sandmateriale og fyllstoff var likt som ved eksempelgruppe 2. Som bindemiddel ble imidlertid bragt til anvendelse rent bitumen B100 og bitumen BlOO som allerede var modifisert ved tilsetning av polyetylen. Bindemiddelmengden ble ved alle blandinger i denne eksempelgruppe holdt konstant analogt til blandingene i eksempelgruppe 2 med 5,1%-masse, beregnet ut fra totalmengden for den respektivt fremstilte byggematerial-masse.

Flere plastmodifiserte bitumentyper med forskjellig innhold av polyetylen var på forhånd blitt fremstilt ved intensiv homogeniserende gjennomarbeidelse av en respektivt tilsvarende sammensatt blanding av bitumen BlOO og oppdelt polyetylen ved en temperatur på 270°C. Fra hver av disse plastmodifiserte bitumentyper og av det rene bitumen BlOO ble det sammen med det forannenvte sten- henholdsvis sandmateriale og fyllstoffet fremstilt en for anvendelse som veibyggemateriale beregnet masse og det ble av disse masser igjen på norm-bestemt måte fremstilt Marshall-legemer og foretatt prøvning analogt til eksempelgruppe 2. De derved oppnådde måleresultater er også vist i diagrammene på fig. 1 og 2.

Analogt til de i eksempelgruppe 2 fremstilte veibyggematerialer foreligger også ved de ifølge eksempelgruppe 3

til sammenligning fremstilte veibyggematerialer, slik det fremgår av de kurver 3a og 3b som angir spaltestrekkfastheten for disse veibyggematerialer, en med økende polyetyleninnhold

tiltagende spaltestrekk-f asthet, hvorved i det betraktede om-råde avhengigheten mellom spaltestrekkfasthet og polyetyleninnholdet lar seg beskrive ved en stigende metningsfunksjon. Likeledes avtar stukingen av de ifølge eksempelgruppe 3 fremstilte veibyggestoffer, slik det fremgår av kurvene 4a og 4b som viser stukingen, på samme måte som stukingen av vei-byggestof f ene i henhold til eksempelgruppe 2 langsomt med tiltagende polyetyleninnhold.

Ut fra sammenligningen mellom de verdier som er fastslått ved byggematerialer fremstilt ifølge oppfinnelsen i samsvar med eksempelgruppe 2 og tilsvarende verdier som er blitt fastslått ved byggestoffer fremstilt etter eksempelgruppe 3, fremgår at opptil et for det respektivt foreliggende tilfelle gjeldende og av.materialkomponentene (sten, fyllstoff, bitumen, plast) bestemt plastinnhold, de med pulverteknikken ifølge oppfinnelsen fremstilte byggematerialer har tilsvarende karakteristiske verdier (f.eks. spaltestrekkfasthet) som byggematerialer, som ved i det vesentlige lik total-sammensetning ble fremstilt under anvendelse av plastmodifiserte bitumenmaterialer, men at over dette bestemte plastinnhold de karakteristiske verdier, særlig spaltestrekkfastheten for byggematerialene som er fremstilt med pulverteknikken ifølge oppfinnelsen ligger langt høyere enn de karakteristiske verdier for byggematerialer fremstilt under anvendelse av plastmodifiserte bitumentyper.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et pulver som inneholder finfordelt termoplastisk materiale, karakterisert ved at det termoplastiske materiale innføres i en, i smeltetemperaturområdet for plastmaterialet flytende, ikke-vandig bærersubstans, særlig bitumen og i dette smeltetemperaturområdet blandes med bærersubstansen til en, i hvertfall visuelt, homogen masse, at denne masse tilsettes oppmalt brent kalk som fordeles i massen, at deretter massen tilsettes et vandig slam som fordeles i massen og at massen ved den derved tilveiebragte raksjon mellom brent kalk og vandig slam omsettes til et plastholdig pulver.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bærersubstansen før innføringen av plastmaterialet oppvarmes til en i smeltetemperaturområdet for plastmaterialet liggende temperatur.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at plastmaterialet innføres med omgivelsestemperatur i bærersubstansen.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at masseforholdet mellom bærersubstans og plastmateriale velges mellom 1 : 5 og 10 : 1.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den av bærersubstans og plastmateriale bestående masse eller bærersubstansen før tilsetning av plastmaterialet tilsettes en olje eller et organisk opp-løsningsmiddel som sammen med bærersubstansen, henholdsvis massen danner en oppløsning, hvis koketemperatur ligger 10-20 C lavere enn oppspaltningstemperaturen for det respektivt benyttede plastmateriale.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det velges et masseforhold mellom olje henholdsvis oppløsningsmiddel og bitumen som bærersubstans med polyetylen som plastmateriale på ca. 4 : 1.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at oljen henholdsvis oppløsningsmiddelet drives ut av massen i løpet av og/eller etter reaksjonen mellom brent kalk og tilsatt vandig slam, særlig ved fradestillering.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at det ved anvendelsen av polyetylen som plastmateriale som organisk oppløsningsmiddel benyttes "dekalin" eller "tetralin".

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det benyttes brent kalk som er oppmalt til en kornstørrelse under 0,1 mm.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at det benyttes en høyreaktiv mykbrent type brent kalk.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at masseforholdet mellom massen som inneholder bærersubstansen og plastmaterialet og den brente kalk, beregnet uten oppløsningsmiddel, velges mellom 1 : 2,5 og 1 : 3,5, fortrinnsvis mellom 1 : 2,8 og 1 : 3.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at massen før tilsetning av det vandige slam avkjøles til en ved ca. 100°C liggende temperatur.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at det benyttes et vandig slam som inneholder uorganisk materiale som fast stoff.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som vandig slam benyttes rørslam fra aluminiumfremstillingen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som vandig slam benyttes med vann forbundet flyveaske.

16. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at den benyttede slammengde velges slik at forholdet mellom massen til det i slammet inneholdte vann og massen av brent kalk ligger mellom 1 : 1,8 og 1 : 2, fortrinnsvis ved 1 : 1,9.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-16, k a r a k - terisert ved. at det vandige slam før det tilsettes til massen som inneholder plastmaterialet, bærersubstansen og den brente kalk, oppvarmes til en temperatur som ligger over 75°C, fortrinnsvis til en temperatur som ligger ved ca.

9 0°C.

18. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-17, karakterisert ved at det vandige slam først påføres på massens overflate og fordeles over denne og deretter inn-røres hurtig i massen.

19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-18, karakterisert ved at det som termoplastisk materiale benyttes en polyolefin.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakteriser t ved at det anvendes polyetylen.

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-20, karakterisert ved at det som bærersubstans benyttes hårdparafin.

22. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-20, karakterisert ved at det som bærersubstans benyttes et fett.

23. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-20, karakterisert ved at det som bærersubstans benyttes en voks.

24. Fremgangsmåte til fremstilling av et bituminøst bundet byggemateriale, særlig veibyggemateriale, som inneholder et kornavtrappet, av fyllstoff, sand og pukk, henholdsvis singel bestående tilslag og et bindemiddel og hvis bindemiddel er forbundet med termoplast, særlig en polyolefin, såsom polyetylen, karakterisert ved at plasten tilsettes i form av findelte partikler, som er sammenblandet med et uorganisk materiale som i partikkelstørrelse svarer til et fyllstoff eller er anleiret ved slike partikler, hvorved plastmaterialet fortrinnsvis er tilsatt i form av et pulver som inneholder plast og som er oppnådd ved en fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-23.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at plastmaterialet til-føres i løpet av blandingsprossessen, ved hvilken tilslaget forenes med bitumenet til byggematerialet.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 24 eller 25, karakterisert ved at plastmaterialet benyttes med en par-tikkelstørrelse på mindre enn 0,09 mm.

27. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 24-26, karakterisert ved at det benyttes et forhold på 1 : 7,5 mellom massen for plastmaterialet og massen til det uorganiske materialet med hvilket plastmaterialet er sammenblandet eller på hvilket det er anleiret.