NO843796L

NO843796L - Engangs sanitaerprodukt i et fleksibelt hylster

Info

Publication number: NO843796L
Application number: NO843796A
Authority: NO
Inventors: Dennis C Holtman
Original assignee: Personal Products Co
Priority date: 1983-09-23
Filing date: 1984-09-21
Publication date: 1985-03-25
Also published as: PT79238B; GR80272B; PT79238A; AU571268B2; JPS6088551A; ES291598Y; DK453784A; FI843720A0; AU3341184A; EP0139484A1; ES291598U; FI843720L; DE3480523D1; DK453784D0; JPH0829152B2; EP0139484B1; IE842426L; CA1233952A; MX161553A; ATE48082T1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny og forbedret engangs snaitærduk fremstilt i et fleksibelt hylster og med høy væske-opptaks kapasitet, høy væskeretensjon og som tillater bærerens hud å forbli tørr.

Engangsabsorberende produkter har vært kjent i en viss tid inkludert slike produkter som engangsbleier, sanitærduker, sår-kompresser, bandasjer, inkontinensputer o.l. Disse produkter innarbeider en absorberende masse som benyttes for å absorbere og holde eller inneholde kroppsvæsker. Til å begynne med ble mange av disse produkter, spesielt bleier og santiærbind, den absorberendemasse kalt"wadding" eller vevnadslag. Denne wadding ble anordnet mellom en væskeimpermeabel bakduk og en væskepermeabel frontduk og sjiktene av vevnad ble benyttet for å absorbere og forhåpentligvis å inneholde væsken i produktet.

En bleie som benytter en slik absorberende masse er beskrevet i US Reissue .26 151.

Produkter av wadding typen ble for det meste erstattet av et forbedret absorberende produkt som omfattet det som.kalles "fluffede tremassefibre". Denne absorberende masse omfatter et sjikt av individualisert tremassefibre der sjiktet har en vesentlig tykkelse. En bleie som innarbeider en slik fluffet tremasse som absorberende masse er beskrevet i US PS 2 788 003. Denne bleie hadde forbedret absorbsjonskapasitet og noe bedre evne til å holde væske tilbake enn de tidligere kjente bleier.

Videre er den fluffede tremasse realtivt myk, fleksibel og til-passbar og gir således en forbedret bleie eller en sanitærduk i forhold til det som tidligere var kjent.

Selv om de fluffede tremasseabsorbsjonsmaterialer hadde forbedret kapasitet er effektiviteten med hvilken kapasiteten ble ut- nyttet i en bleie eller et sanitærbind, for dårlig. Grunnen til dette er at fluidet som skal absorberes generelt avsettes i et lokalisert område i den absorberende masse og fluidets evne til å bevege seg er dårlig. Fluidet har en tendens til å følge en radial oppsugingsvei og beveger seg således til det nærmeste hjørnet av massen der væsken generelt ikke lenger holdes tilbake hvorved produktet lekker.

US PS 3 017 304 beskriver et absorberende produkt som i produktet innarbeider et fortettet, papirlignende sjikt. Dette virker som en veke, d.v.s. væske som anbringes over sjiktet har en tendens hurtig til å bevege seg langs sjiktets plan. Innarbeid-et i kombinasjon med fluffede tremassefibre utnytter det resul-terende produkt absorbsjonskapasiteten for den fluffede tremasse mere effektivt. Bleie som innarbeider dette papirlignende sjikt kombinert med fluffede tremassefibre er beskrevet i US PS 3 612 055 og 3 928 522. Dette konsept med å kombinere den oppsugende vekeevne av en kapillærhud eller et sjikt med fluffede tremassefibre har fått vid utbredelse i mange absorberende produkter inkludert engangsbleier og sanitærbind. Selv om disse produkter langt bedre utnytter kapasiteten til den absorberende masse, inneholder de fremdeles ikke totalt den absorberte væske. Det er sannsynlig at.disse produkter vil lekke før den fulle kapasitet av massen er benyttet for absorbsjon, eller akkurat før hele brukerens væskevolum er absorbert. Dette gjelder spesielt når.trykk legges på massen i våt tilstand.

Når trykk legges på et sanitærbeskyttelsesprodukt blir produktet hyppig misformet og menstrual utslipp kommer i kontakt med brukerens klær, noe som resulterer i flekker. En nylig tendens når det gjelder produkter på dette markedsområdet går i retning tynne produkter. Således blir det ennu viktigere for produktet å bibeholde sin form anbragt under belastning og trykk. Forsøk har vært gjort på å tilveiebringe visse former eller produkter for å forhindre misforming av produktet i bruk. F. eks. tilveie bringer US-PS 3 805 790 et sanitærbind av spesiell form mens US-PS 4 405 326 benytter et formet plastmateriale eller en forformet form for å holde et absorberende materiale. De tynnere bind og forformede bind har fremdeles ikke kunnet overvinne kravene med hurtig absorbsjon og total tilbakeholdelse av utslipp og samtidig tilveiebringe et mykt, komfortabelt produkt som ikke blir så misformet at det oppstår overføring av menstruasjons væske flekker til klærne.

I et annet aspekt når det gjelder kroppsvæske absorbsjon ble det for et antall år siden utviklet "superadsorberende stoffer", d.v.s. stoffer som absorberer mange ganger sin egen vekt av væske. Helt siden utviklingen av disse stoffer har det vært gjort forsøk på å innarbeide dem i absorberende produkter slik som sanitærbind, for å øke absorbsjonsytelsen for disse produkter. US-PS 4 217 901 foreslår å anbringe et væskeabsorberende hydrokolloid materiale i et spesielt sjikt i en pute. Selv om superabsorberende materialer har vært tilgjengelige i en viss tid, har de ikke vært generelt godtatt i absorberende produkter slik som sanitærbind p.g.a. at det ikke har vært mulig å utvikle et produkt istand til økonomisk å benytte den sterkt økede absorberende kapasitet for de superabsorberende stoffer. For økonomisk å benytte det superabsorberende middel må væsken som absorberes lett tas opp og bringes i kontakt med det superabsorberende materialet. Når det superabsorberende materialet etterhvert absorberer væske må det kunne svelle. Hvis det ikke kan svelle vil det gi fra seg absorbert væske. Hvis således det superabsorberende materiale skal virke i sanitærbindprodukter der væsken som absorberes bringes til et relativt lite areal, må strukturen av det absorberende sjikt som inneholder superabsorberende materiale ha visse karakteristika.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et nytt og forbedret sanitærbeskyttelsesprodukt som har stor opptaksevne, er mykt og komfortabelt, og kan konstrueres til ikke å synes gjennom vanlige klær. Produktet benytter også en vesentlig andel av absorbsjonskapasiteten for superabsorberende stoffer. I tillegg vil det nye absorbsjonsprodukt holde på absorbert væske og ikke overføre den til bærerens ubehag, selv når det legges trykk på produktet under bruk.

Det tilveiebringes således et sanitærbeskyttelsesprodukt som består av et væskeugjennomtrengelig, i det vesentlige fleksibelt hylster med en dybde på minst ca. 1/8 tomme; en superstruktur anbragt i og i det minste delvis oppfyllende nevnte hylster, i det denne i det minste i en viss grad er komprimerbar og istand til å holde på et væskevolum og med en våtmasse på minst ca. 3 cm 3/g. Superstrukturen velges blant fibrøs vevnad, et skum, innfiltrede elastiske fibre og blandinger derav. Et absorberende medium anbringes i intim kontakt med minst en del av superstrukturen. Hylsteret tildannes fra et formbart materiale som er væskeugjennomtrengelig. F. eks. kan dette være et polyetylen skumhylster som oppnås fra en blåst polyetylenskum folie, deretter underkastet forming ved termiske prosesser. Hylsteret har generelt en båtlignende form og har en tykkelse innen området 1/64 dels tomme til ca. 1/4 dels tomme. Hylsteret har en lengde som ligger innen området ca. 4 til ca. 8 tommer, en bredde, målt fra en kant til en annen over topprommet fra ca. 2 tommer til ca. 5 tommer, og en dybde målt fra en linje som strekker seg over bredden av den øvre hylsterkant i den sentrale del fra ca. 1/8 til ca. 1 tomme.

Superstrukturen er når den anbringes i hylsteret og generelt i det vesentlige fyller dette, i det minste delvis komprimerbar og er istand til å holde på et væskevolum, selv i våt tilstand. Superstrukturen består av en fibrøs bane, et skum, infiltrede elastiske fibre eller blandinger derav. I en utførelsesform blir en fibrøs ikke-vevet vevnad tildannet over en elastisk fiber slik som polyester. Bannen korrugeres og stabiliseres for å forhindre at korrugeringene skiller seg eller flates ut når det hele er vått og det legges trykk på.

Det absorberende medium er superabsorberende materiale, hydrofile fibre som er lett sammenpakket eller tildannet til en ikke-vevet flateelement, wadding, vevnad, blandinger derav eller lignende. En spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen dekker en væskepermeabel tekstil eller vevnad den side av hylsteret som er åpent. Dette dekke eller front forsegles til kanten av hylsteret for derved å holde inne superstrukturen og det absorberende medium som er anbragt i hylsteret. Hvis produktet ikke har noen front eller dekke blir superstrukturen og hvis nødvendig det absorberende medium festet til hylsteret for å kunne holdes på plass selv i våt tilstand.

Produktet ifølge oppfinnelsen har en høy støtbelastningskapasi-tet, d.v.s. at produktet mottar en relativt stor mengde væske og holder denne tilbake. Videre lekker produktet ikke og renner heller ikke over. M.a.o. vil når kroppsvæsken trer inn i produktet fanges der og holdes i produktet. Produktet har også en væsketilakeholdende evne. I tillegg bibeholder produktet sin overflate tørr og holder derved fuktighet borte fra bærerens hud og forhindrer kontakt med klær for således å unngå flekker.

Ennu videre tillater produktet ifølge oppfinnelsen luftsirkula-sjon i det området der produktet bæres, noe som resulterer i en høy grad av komfort og understøtter luktkontroll.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de led-sagende tegninger der: Figur 1 er en perspektivskisse av en utførelsesform av oppfinnelsen med en del skåret vekk for tydelighetens skyld; Figur 2 er en perspektivskisse av delene før sammensetning for å tilveiebringe en utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 3 er et tverrsnitt langs linjen 3-3 i figur 2; Figur 4 er et tverrsnitt lik figur 3 av en annen utførelses-form av oppfinnelsen; Figur 5 er et tverrsnitt lik figurene 3 og 4 av ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 6 er en perspektivskisse av et element av en spesiell utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 7 er et tverrsnitt av et fragment av et element av en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen; og figur 8 er en perspektivskisse av et element av ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 1 viser et sanitærbeskyttelsesprodukt 10 med et hylster 12 med en dybde på ca. 1/4 tomme. Hylsteret 12 inneholder en korrugert fibrøs bane 14 og har en front 16 festet til kanten av hylsteret 12. Figur 2 viser det samme produkt 10 som i figur 1 der elementene er separert og figuren viser deres forhold. Hylsteret 12 er et hylster av polyetylenskum som er forformet ved en termisk i og for seg kjent støpeprosess. Hylsteret har en tykkelse på ca. 1/16 tomme og er båtformet. Toppen av hylsterkantene er minst 1/8 i dybde fra det laveste punkt i hylsteret. På undersiden av hylsteret 12 er det adhesivelementer som legges på for å feste sanitærbeskyttelsesproduktet mot bærerens klær. Disse adhesivstrimler dekkes med frigjøringstape som, når den trekkes av, gjør adhesivet klebrig. Superstrukturen 14 er en korrugert fibrøs bane som generelt er minst ca. 1/8 dels tomme tykk og inneholder ca. 4 eller 5 korrugeringer pr. tomme. I en spesiell utførelsesform er en fibrøs polyesterbane kardet, hvilken bane har en asisvekt på ca. 25 g/m 2. Banen korrugeres, foldes med andre ord på tvers, ved kjente prosedyrer slik som beskrevet i

US-PS 4 111 733. Fortrinnsvis stabiliseres banen slik at den

når den blir våt ikke mister sin korrugerte konfigurasjon.

I denne utførelsesform blir det absorberende medium i form av ikke vist superabsorberende middel festet til den korrugerte bane som små partikler eller filmlignende partikkelbelegg på banefibrene. Fronten 16 er en væskepermeabel, generelt hydro-fob fibrøs bane som kan ha en typisk basisvekt på 0,5 unser/ yard 2. De tre elementer, hylsteret 12, den absorberende struktur 14 og fronten 16, kombineres som vist i tegningen, fronten forsegles langs kanten til kanten av hylsteret for å gi et enhetlig produkt. Figur 3 er et tverrsnitt langs linjen 3-3 i figur 2 og viser en del av en typisk korrugert bane. Denne del 30 av banen viser banen 34 i korrugert form der superabsorberende materiale 32 er anbragt mellom banens fibre. Banen er stabilisert ved termisk binding av smeltbare fibre 36 som befinner seg i blandingen av fibre som utgjør banen 34. Figur4 viser et tverrsnitt av en annen del 40 av en annen korrugert bane 42 egnet for bruk ifølge oppfinnelsen. Den korrugerte bane 4 2 er en fibrøs bane den inneholder ikke superabsorberende middel fordelt blant banefibrene, istedet er det superabsorberende middel 4 4 anbragt mellom korrugeringsfoiende i banen. Når banen opptar og holder tilbake et væskevolum kommer således væsken lett i kontakt med superabsorberende middel. Den korrugerte bane 42 stabiliseres ved det tynne belegg av adhesiv 46

som er anordnet på en side av den korrugerte bane 42. Den korrugerte bane 42 vil plasseres i hylsteret med de åpne korrugeringer imot frontflaten.

Figur 5 er et tverrsnitt av ytterligere en del 50 av en korrugert bane 52. Denne korrugerte bane 52 inneholder to sjikt 54

og 56. Sjiktet 54 er et fibrøst sjikt som har et lavere kapilar-trykk enn det andre sjikt 56. Den korrugerte bane 52 stabiliseres

ved smeltbare fibre 58. Når banen eksponeres til en temperatur som i vesentlig grad smelter disse fibre smelter korrugeringen i banen partielt til hverandre. Figur 6 viser et åpentcellet skum 60 i det vesentlige av rektang-ulær form som kan anbringes i hylsteret i en urinoppfangende pute ifølge oppfinnelsen. Figur 7 er et tverrsnitt av en del 70 av styroskum kuler 82 som utgjør superstrukturen som anbringes i hylsteret i urinputen ifølge oppfinnelsen. Disse styroskum kuler 72 anbringes i hylsteret for i det vesentlige å fylle dette.

I figur 8 viser en flersjiktbane struktur 80 der det første sjikt 82 har en lavere densitet enn det andre sjikt 84 og det andre sjikt 84 har lavere densitet enn det tredje sjikt 86. Denne flersjiktsfibrøse bane 80 anbringes i hylsteret slik at det første fibrøse sjikt 82 er i kontakt med belegget.

Disse og andre produkter slik som sanitærbeskyttelsesprodukter kan fremstilles etter de samme retningslinjer som produkter an-gitt i figurene 1-8.

Det væskeugjennomtrengelig, idet vesentlige fleksible hylster, tildannes fra en formbar substans. Denne bør når denne formes tilveiebringes et væskeugjennomtrengelig, idet vesentlige fleksibelt hylster, med en tykkelse innen området ca. 1/16 tomme til ca. 1/4 tomme. Hylsteret etter deformering bør i det vesentlige vende tilbake til opprinnelig form.

Stoffer som oppviser disse karakteristika og som er formbare

ved trykk og termiske støping eller lignende er egnet. Spesielt egnet for bruk ifølge oppfinnelsen er et polyetylenholdig skum.

Det polyetylenholdige skumhylster fremstilles ved kjente termiske støpeprosesser. Den foretrukne formulering for tildanning av det polyetylenholdige skummaterialet identifiseres som Volara, som er en polyetylen- etylvinylacetatblanding. Produktet fremstilles og selges av Voltek Inc., Lawrence, Massachusetts. Fortrinnsvi fremstilles formuleringen i folieform med tykkelse

på ca. 1/16 dels til 1/8 dels tomme. Folien underkastes så termisk forming ved en temperatur ved ca. 260°F for å gi et skumhylster. Hylsteret er båtlignende i form men dette skal ikke være noen begrensning. Dybden av hylsteret måles ved å følge en linje horisontalt fra en ytre kant til en annen i sent-er av produktet loddrett på lengdeaksen til produktet. Dybden måles så fra denne linjen til basis av skumhylsteret på lengdeaksen.' Denne dybde ligger innen området ca. 1/8 til ca. 1 tomme. Skumhylsteret kan være fremstilt av andre egnede preparater som er myke og fleksible og som er væskeugjennomtrengelige.

Superstrukturen kan bestå av en eller flere fibrøse baner, et skum, eller en eller flere sjikt av skum, elastiske fibre som er innfiltret i hverandre, eller blandinger derav, eller lignende. En fibrøs bane dannes generelt ut fra syntetiske fibre slik som polyetylen, polypropylen, polyester, polyamidfibre, bikomponentfibre, kopolymerer derav, blandinger derav og lignende. Imidlertid kan cellulosefibre slik som rayon benyttes.

Fibrene anbringes i banen ved kjente midler slik som ved karding for å danne en bane som så stabiliseres hvis dette er nødvendig. Stabiliseringen kan oppnås ved varmeavbinding, adhesivbinding, punktpreging ved varme eller adhesiv eller nåling, bruk av vann-stråler o.l. Stabiliseringsprosessen velges i henhold til de benyttede fibre og prosessen som benyttes for å tildanne banen. En annen egnet prosedyre for tildanning av en bane inkluderer luftavsetning, væskeavsetning, spinnbinding, avlegging av smelte-blåste fibre og andre kjente teknikker. En karakteristisk egnet bane for sanitærbeskyttelsesprodukter har en tørrmasse på minst 10 cm 3 /g, en vekt mindre enn ca. 4 unser/yard 2 og en våtmasse

3

på minst ca. 30 cm /g.

I en foretrukket utførelsesform blir en fibrøs bane korrugert

og stabilisert for å forhindre korrugasjonstap når den fibrøse bane blir våt. Korrugering eller tverrholding av banen kan gjennomføres ved prosedyrer som beskrevet i US-PS 4 111 733. Generelt vil banekorrugeringen ligge i området 3-6 eller sogar

8 pr. tomme korrugert bane og banetykkelsen vil være fra ca.

1/8 til ca. 1 tomme og fortrinnsvis fra ca. 1/8 til ca. i tomme tykkelse. En metode for stabilisering av korrugeringene gjennom-føres ved å benytte et adhesiv som kan være et latex bindemiddel eller et annet kjent adhesiv. Den korrugerte bane besprøytes med adhesivet på en korrugert overflate derav eller, hvis ønskelig, på begge overflater. Adhesivet herdes og banen stabiliseres på denne måte. Ytterligere en metode for stabilisering av banen er ved å tilsette en liten mengde smeltbare fibre til banefibrene før eller etter at banen fremstilles. Disse smeltbare fibre har et lavere smeltepunkt enn de gjenværende fibre og når den korrugerte banen underkastes temperaturer tilstrekkelig til å smelte de smeltbare fibre opptrer en lett binding mellom korrugeringene .

I en spesiell utførelsesform kardes en blanding, av stapelpoly-esterfibre med en mindre andel smeltbare fibre slik som fibre av laveresmeltende polyester, for å danne en bane. Banen blir deretter lett bundet ved å føre varmluft gjennom fibrene, noe som gjør de smeltbare fibrene klebrige for å bringe dem til å klebe mot hverandre og stapelfibrene for så å tilveiebringe den ønskede grad av integritet i den korrugerte banestruktur.

Fibrøes baner kan benyttes i ikke-korrugert form også. F. eks. kan en voluminøs, lavdensitet stapelfiber bane anbringes i hylsteret og enten adheres til hylsterveggen eller utstyres med et frontelement som dekker banen for å tilveiebringe et tilfredsstillende sanitærbeskyttelsesprodukt.

Hvis den ønskede tykkelse ikke er tilgjengleig i banen kan mer enn et sjikt av banen bemyttes men øker kapilærtrykket~som tilveiebringer av hvert banesjikt etterhvert som sjiktene plasseres bort fra fronten. I et eksempel med tre sjikt fibrøs bane har toppsjiktet, d.v.s. det sjikt som er nærmest den åpne side av hylsteret, det laveste kapilærtrykket, midtsjiktet et høyere enn det første men et lavere enn det tredje og siste sjikt.

Det som synes kun å være en liten forskjell i kapilærtrykket er alt som er nødvendig for at et sjikt skal trekke til seg og drenere væske fra et ved siden av liggende. Den kraft som for-årsaker at en væske trer inn i et sylindrisk kapilærrør uttrykk-es ved ligningen

der kraften representeres ved kapillærtrykket og

P er kapillærtrykket,

v er overflatespenningen for væsken,

0 er væske-fiber kontaktvinkelen og

r er kapillærradien.

Med en gitt væske øker trykket eller kapillærkraften med cosinus av væske-fiber kontaktvinkelen (når et maksimum der vinkelen er null) og øker også med snevrere kapillærradier slik at snevrere kapillærer ville trekke væske fra videre.

Den relative vekevirkning mellom et første fibrøst sjikt og et andre påvirkes både av de relative densiteter i sjiktet og den relative fuktbarhet av de individuelle fibre i hvert sjikt. De individuelle fibre i det andre sjikt har fortrinnsvis i det vesentlige mindre væske-fiber kontaktvinkler enn de i det første fibrøse sjikt for å overvinne densitetsdifferansen og tilveiebringe en vesentlig total økning i kapillærtrykket for å absor-

bere væske inn i det andre sjikt.

Fibrene i det andre sjikt av fibre og etterfølgende sjikt av fibre (eller partikler) og/eller densiteten for sjiktet, velges for å gi en vesentlig differanse i kapillærtrykket fra det første fibrøse sjikt.

Det andre fibrøse (eller partikkel) sjikt omfatter generelt fibre med lavere væske-kontakt vinkel eller hvori sjiktet har snevrere kapillærradier. Eksempler på slike fibre inkluderer hydrofile fibre slik som rayonfibre, cellulosefibre eller myrtorv, eller blandinger derav, eller akrylfibre eller lignende. Cellulosefibre inkluderer tremassefibre, bomullslinter og lignende.

Tremassefibre generelt er det som benyttes for å danne fluffen eller det fibrøse sjikt i konvensjonelle absorberende produkter slik som sanitærbind o.s.v. Andre cellulosefibre som kan benyttes er rayonfibre, flaks, hamp, jute, bomull og lignende. Fibrene eller myrtorven eller blandinger derav anbringes på en slik måte at det dannes et sjikt hvori partiklene er nær hverandre for å fremme vekevirkning for væske i sjiktplanet.

Det andre sjikt kan forformes og anbringes mot det første fib-røse sjikt, eller partiklene (fibrene eller myrtorv eller blandinger derav) kan avlegges ved hjelp av luft eller væske eller kombineres på annen måte med det første fibrøse sjikt før tverrfolding eller korrugering skjer.

Multiple-sjikt strukturen kan korrugeres eller ganske enkelt brukes i sin flersjiktsform.

Et annet materiale som er egnet for fremstilling av superstrukturen er et skum. Skummet bør være lett komprimerbart, rimelig bøyelig og må være istand til å bibeholde et tomvolum, d.v.s.

å kunne holde væske i rimelig grad tilbake i våt tilstand.

Skummet må være i en form som tillater væske å trenge inn i

hele skumstrukturen og samtidig ha minst en viss sammenbrudds-motstandsevne tilstrekkelig til å bibeholde tomvolumet i skummet. En struktur av skumtypen som i sin uendrede form ikke er tilfredsstillende, er en svamp. Selv om en svamp har en sammenbrudds motstandsevne og har det nødvendige tomvolum har en svamp en tendens til ikke å gi tilstrekkelig støtbelastnings-kapasitet. Med andre ord blir væsken ved initialkontakt ikke umiddelbart oppfanget i tomme volum. Hvis imidlertid en svamp hakkes opp i stykker eller hvis det anordnes hull i svampen for å tillate væske å trenge inn i et hulrom til å begynne med vil svampen virke på tilfredsstillende måte.

Skummet kan anbringes i hylsteret i arkform hvorved det kun er nødvendig med et hvis arket er tilstrekkelig tykt, men hvis det sjiktlegges er det foretrukket at det er en kapillærforskjell mellom sjiktene som diskutert ovenfor. Skummet kan anbringes i hylsteret i opphakkede stykker eller muligens i form av kuler slik som styroskum kuler. Skummet kan være tykt og støpt i hylster for å passe til hylsteret. Egnede skum omfatter poly-uretanskum, polystyrenskum og lignende.

Sammenfiltrede fibre kan benyttes for å tilveiebringe superstrukturen. Disse fibre bør være elastiske og ha en tilstrekkelig denier til å gi et tilstrekkelig hulvolum i skumhylsteret. Fibrene kan være friksjonelt sammenfiltret eller sammenfiltret på annen måte for å oppnå det nødvendige volum. Karakteristisk for fibre egnet for bruk er syntetiske fibre slik som polyetylen, polypropylen, polyester, nylon, bikomponentfibre, kopolymerer derav, blandinger derav og lignende, eller cellulosefibre slik som rayon fibre og akrylfibre.

Superstrukturen velges for å gi tilstrekkelig tomvolum til å holde et normalt væskevolum og støtbelastningskapasitet til å motta væsken hurtig nok til å forhindre avrenning. Superstrukturen har en våtmasse på minst 30 cm 3/g. Våtmassen er arealet ganger tykkelsen til sjiktet under en belastning på 0,01 psi, beregnet i cm 3, når sjiktet er mettet med vann.

Denne verdi divideres med tørrvekten i gram for de fibrøse sjikt for å gi målingen i cm 3/g. Belastningen på 0,01 psi legges på banen under utprøving for å feste overflatefibrene til det fibrøse sjikt slik at det ikke skjer noen falske bereg-ninger p.g.a. fibre som rager ut over det fibrøse sjikt. Superstrukturen bør holde tilbake væske selv under vanlig trykk slik som det som utøves av bæreren når denne sitter ned eller beveger bena og derved presser sammen sanitærproduktet.

Generelt vil superstrukturen i det vesentlige fylle hylsteret. Imidlertid er det nødvendig å fylle hylsteret kun i den grad som er nødvendig til å holde hulrommet under produktets bruk.

I tillegg til de fibrøse baner som er diskutert ovenfor av tremassefibre og lignende, kan det absorberende medium bestå

av superabsorberende middel som er anbragt på den tidligere nevnte måte i produktet. Superabsorberende middel gir en økning i væskekapasiteten for produktet og anbringes i grundig kontakt med minst en del av superstrukturen.

Det superabsorberende middel, tilstede enten på fibrene av en bane eller anbragt i foldene i en korrugert bane, eller på annen måte forbundet med hulvolumdelen av superstrukturen, er generelt et vannuoppløselig, vannsvellbart polymermateriale istand til å absorbere vann i en mengde som er minst 10 ganger vekten av materialet i sin tørre form. Det superabsorberende materialet foreligger i form av fibre, sfærer, partikler, deler av film, globuler, baner, film og lignende, eller kan være tilveiebragt i form av en flytende monomeroppløsning som deretter polymeri-seres. Det superabsorberende middel fremstilt ved polymerisering av en monomeroppløsning anbragt på fibre i en bane er hypp-igst i form av globuler og biter av filmlignende partikler i banestrukturen.

En type superabsorberende materiale tilveiebringer partikler eller fibre som kan beskrives kjemisk til å ha en ryggrad av naturlige eller syntetiske polymerer med hydrofile grupper eller polymerer inneholdende hydrofile grupper kjemisk bundet til ryggraden eller en grundig balnding dermed. Inkludert i denne type materialer er slike modifiserte naturlige og regenererte polymerer som polysakkarider inkludert f. eks. cellulose og stivelse og regenerert cellulose som er modifisert ved at den er karboksyalkylert, fosfonoalkylert, sulfoalkylert eller fosforlert for å gjøre dem sterkt hydrofile. Slike modifiserte polymerer kan også fornettes for å forbedre vannuoppløselig-heten.

De samme polysakkarider kan f. eks. også tjene som skjelett

på hvilket andre polymerdeler kan bindes ved podingskopolymeri-sering. Slike podede polysakkarider og deres fremstillings-metode er beskrevet i US-PS 4 105 033 og kan beskrives som poly-sakkaridkjeder hvorpå det er podet en hydrofil kjede med den generelle formel

dhver orA i oRg , B R 2 eor g vaR l3gt er bvlaanlt gt -ObR la3n, t -h0y(adrlkoageln i moeg taallkly)l, en -0mHNeHd -e, n<-NtH>il<_,>

fire eller flere karbonatomer hvori R er et helt tall fra 0 til 5000 eller derover, s er et helt tall med verdien 0 til ca. 5000 eller derover, r pluss s er minst 500, p er et helt tall med verdien 0 eller 1 og q er et helt tall med verdien 1 til 4. De foretrukne hydrofile kjeder er hydrolyserte polyakrylnitril kjeder og kopolymerer av polyakryl amid og polynatriumakrylat.

I tillegg til de modifiserte naturlige og regenererte polymerer kan hydrokolloid komponenten omfatte fullsyntetiske hydrofile partikler. Eksempler på de som nu er kjent i teknikken er polyakryl nitril fibre som kan være modifisert ved poding av deler derpå slik som polyvinylalkohol kjeder, polyvinylalkohol selv, hydrofil polyuretan, polyalkylfosfonater, partielt hydrolyserte polyakryl amider (f.eks. poly(N-N-dimetylakrylamid)sulfonert polystyren, eller en klasse polyalkylen oksyd.

Disse sterkt hydrofile syntetiske polymerer kan modifiseres

ved annen kjemisk behandling slik som fornetting eller hydrolyse. Ytterligere eksempler kjent i teknikken er de ikke-ioniske polymerer slik som polyoksyetylen, polyoksypropylen og blandinger derav som har vært fornettet på egnet måte, enten kjemisk eller ved bestråling. Ytterligere en i den senere tid kjente type er et derivat av isobutylen malein- og akrylamonomerer slik som natrium-, kalium-, ammonium- (eller en kombinasjon av kationer) akrylat, kan anbringes på det absorberende sjikt ved sprøyting eller på annen måte å anbringe en oppløsning derav, fulgt av polymerisering og fornetning, f. eks. ved bestråling.

I tillegg kan naturlig forekommende stoffer slik som gummi benyttes. Eksempler på slike egnede gummier inkluderer guargummi, akasiagummi, johannisbrød bønnegummi og lignende.

Det superabsorberende sjikt kan plasseres i bunnen av hylsteret før man anbringer superstrukturen i dette eller det kan være en del av superstrukturen. Hvis superstrukturen er en fibrøs bane med vesentlige enhetlig densitet gjennom det hele blir det superabsorberende middel på best måte anbragt mellom den fibrøse bane og den innvendige overflate av hylsteret. En annen alterna-tiv metode for anbringelse av det superabsorberende middel på eller i den fibrøse bane er ved sprøyting av en monomeroppløsning på den fibrøse bane eller eventuelt sogar å mette banen med en monomeroppløsning fulgt av polymerisering og fornetning av mono meren. En typisk måte for polymerisering av monomeren er ved bruk av bestråling. Dette bringer det superabsorberende sjikt i det vesentlige jevnt fordelt gjennom den fibrøse bane og fester absorbsjonsmidlet på en slik måte at globuler eller partikler av superabsorberende middel befinner seg i et tomvolum tilstrekkelig til å tillate i det vesentlige fullstendig svelling.

Hvis banen er korrugert eller foldet på tvers kan det superabsorberende middel anbringes i foldene, forutsatt at de er tilstrekkelig forbundet med tomvolumet slik at svelling av det superabsorberende middel kan skje. Hvis banen er en flersjiktsbane er det ønskelig å forbinde det superabsorberende middel med banen med det høyeste kapillartrykk. Et annet konsept er å plassere det superabsorberende sjikt f. eks.i en fuktighets gjennomtrengelig pose slik som en "tepose" eller en lomme, eller lignende. Hvis det superabsorberende middel foreligger i form av granuler kan det være ønskelig å fukte disse og så feste dem på plass enten på banen eller i skummet eller på overflaten av hylsteret, som vil være i kontakt med superstrukturen.

Som en oppsummering kan superstrukturen være en hvilken som helst struktur som har i det minste en viss grad av sammenpress-barhet, som tillater væske å trenge inn i strukturene hurtig, som holder på væsken, og som gir sammenbrudds motstandsevne slik at væsken ikke presses ut av superstrukturen.

Produktet ifølge oppfinnelsen krever ikke noen front eller deksel men hvis det ikke benyttes noe slikt er det nødvendig å feste superstrukturen til hylsteret slik at denne før eller under bruk ikke skiller seg fra hylsteret. Hvis det imidlertid erønskelig å benytte et deksel eller en front er denne, anbragt over den åpne ende av hylsteret, væskegjennomtrengelig og lett forseglbart i den ytre kant av hylsteret for på denne måte å holde superstrukturen i hylsteret. Egnede slike deksler eller fronter inkluderer tekstiler, ikke-vevede baner, perforerte film-er og lignende. Fortrinnsvis er fronten et termoplastmateriale som kan varmeforsegles til kanten av de væskeugjennomtrengelige hylster.

Produktet ifølge oppfinnelsen bæres av bæreren i skrittet og festes for hensiktsmessighetens skyld til undertøyet. Dette skjer ved adhesivbånd eller strimler på den ytre del av hylsteret, eller kan feste seg selv til undertøyet ved hjelp av friksjon. Hvis produktet skal festes ved friksjon velges det for fremstilling av hylsteret et materiale som gir tilstrekkelig friksjon, eller det legges et belegg på det ytre av hylsteret for å tilveiebringe slik friksjon.

Eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen gis i de følgende eksempler. Disse er ikke ment å begrense oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Et hylster tildannes i en form tilsvarende det som er vist i

fig. 1 for et sanitærbeskyttelsesprodukt. Hylsteret termoformes fra en skumfolie som er en blanding av polyetylen og etylvinyl-acetat. Hylsteret har en lengde på ca. 73/4 tomme og en bredde på det bredeste punkt på ca. 3 tommer og en bredde på det smal-este punkt på ca. 21/4 tomme. Hylsteret er ca.2tomme dypt ved sentrum fra en linje som strekker seg over sentrum fra hver kant av hylsteret. Superstrukturen anbragt i hylsteret består av to sjikt fibrøs bane som er korrugert. Det øvre sjikt som utgjør 50 vekt-% av banen er en blanding av 75 deler polyester-fibre med 75 deler polyester bindemiddelfibre. Den midlere denier for fibrene er ca. 15. Det andre sjikt som også utgjør 50% av banen er 40 deler orlonfibre med denier 1,5 blandet med 10 deler av de samme bindemiddelfibre som ble benyttet i toppsjiktet. Hvert av sjiktene i banen er kardet og et sjikt er anbragt på

det andre. Denne tosjikts banestruktur korrugeres og varmebind-es ved ca. 315°F. Den korrugerte tosjiktsbane er noe mindre enn2tomme høy og har ca. 4,5 folder pr. tomme i korrugert tilstand. Den korrugerte bane har en vekt på ca. 7 unser/yard 2.

Det absorberende medium er en blanding av superabsorberende middel identifisert som "10SH" og mineralolje. Fire deler superabsorberende middel blandes med en del mineralolje. Denne blanding anbringes på bunnfibersjiktet i tosjiktsbanen og mellom foldeneai en dybde av ca. 1/8 til 1/4 dels tomme. Mengden blanding som tilføres er ca. 1 g superabsorberende mineralolje-blanding pr. g superstruktur.

En ikkevevet tekstil fremstilt fra bikomponentfibre av polyester-kjerne og polyetylen hylse med en vekt på ca. 0,5 unser/yard<2>varmforseglet i kanten av hylsteret for å gi en front eller et deksel.

Produktet absorberer i bruk menstruasjonsvæsker på enkel og lett måte og ødelegger eller flekker ikke bærerens klær.

Ut fra det ovenfor angitte er det klart at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et meget tilfredsstillende produkt for de som har behov for sanitærbeskyttelsesprodukter.

Ut fra det foregående vil det være klart at tallrike variasjoner og modifikasjoner kan gjennomføres uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme.

Claims

1. Sanitærbeskyttelsesprodukt, karakterisert ved at det omfatter et væskeugjennomtrengelig, i det vesentlige fleksibelt hylster med en dybde på minst ca. 1/8 dels tomme; en superstruktur anbragt i og i det minste delvis festet til hylsteret, idet superstrukturen er i det minste delvis komprimerbar og istand til å opprettholde et tomvolum for væske, idet superstrukturen velges blant fibrøse baner, skum, sammenfiltrede harpiksfibre og blandinger derav; og et absorberende medium i nær kontakt med minst en del av superstrukturen.

2. Produkt ifølge krav 1,karakter! sert ved at hylsteret er et polyetylenskumhylster med en tykkelse fra ca. 1/64 dels tomme til ca. 1/4 tomme.

3. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at hylsteret er fremstilt av et termoformbart materiale.

4. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at hylsteret har en båtlignende form.

5. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at superstrukturen består av en fibrøs bane.

6. Produkt ifølge krav 5, karakterisert ved at banen er en korrugert fibrøs bane.

7. Produkt ifølge krav 6, karakterisert ved at den korrugerte fibrøse bane er en polyesterbane.

8. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at superstrukturen er en bane av løst sammenpressede cellulosefibre og at det absorberende medium er et superabsorberende middel.