NO843308L - Mikrokapsler, samt fremgangsmaate ved fremstilling derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører mikrokapsler og fremgangsmåter ved mikroinnkapsling av en kjerne av fyllmateriale. De resulterende mikrokapsler kan anvendes for et antall forskjellige formål, men er spesielt egnet for anvendelse i karbonfrie kopieringssystemer.

Mikrokapsler omfatter generelt en kjerne av fyllmateriale omgitt av en vegg eller skall av et polymert materiale. Fyllmaterialet kan være enten gassformig, flytende eller et faststoff og kan omfatte en enkelt bestanddel, en oppløs-ning, en suspensjon eller en blanding av forskjellige bestanddeler. Veggen som omgir kjernen av fyllmaterialet virker til å isolere fyllmaterialet fra de ytre omgivelser. Når det er ønskelig å frigjøre fyllmaterialet kan kapselveggen brytes eksempelvis ved mekanisk trykk, hvorved fyllmaterialet innføres til omgivelsene. Generelt omfatter mikrokapsler separate og distinkte kapsler uten interkom-muniserende hulrom for et fyllmateriale. Fyllmaterialet er således innesluttet inne i generelt kontinuerlige polymervegger av mikrokapslene, og kan ha en diameter i området 0,1-500 pm.

Anvendelse av mikrokapsler er like variert som materialene som kan mikroinnkapsles. Av spesiell viktighet er anvendelse av mikrokapsler ved fremstilling av medisinske eller biologiske preparater, gjødningsmidler, smaksmidler, deo-doranter, klebemidler, xerografiske tonere og karbonfrie kopieringssystemer.

Selv om mikrokapsler og mikroinnkapslingsteknikker er an-vendbare for et vidt produktspekter, er en av de mest betydningsfulle anvendelser i karbonfrie kopieringssystemer. Foreliggende oppfinnelse er spesielt egnet for karbonfrie kopieringssystemer og vil hovedsakelig bli diskutert i forbindelse med slike systemer. Det bør imidlertid forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til anvendelse i karbonfrie kopieringssystemer, men kan utnyttes i et hvilket som helst tilfelle hvor anvendelse av mikrokapsler er nyttige. Karbonfrie kopieringssystemer innbefatter vanligvis et antall papirark anordnet som et interfoliert sett, hvor hvert ark i settet har ett eller flere belegg på sine overflater. Det interfolierte sett er konstruert slik at når et markeringstrykk forårsaket av en skrivemaskin, penn eller annet instrument, påføres det ytre ark, vil et farget merke dannes på minst én overflate av hvert ark i det interfolierte sett.

For dette formål er topparket av det interfolierte sett på hvilket markeringstrykket påføres, forsynt med et belegg på dets bakside. Denne belagte bakre overflate innbefatter mikrokapsler inneholdende en initsial fargeløs kjemisk reaktiv fargedannende fargeforløper som fyllmateriale. Den øvre overflate av det neste ark, som er tilstøtende den bakre overflate av topparket, er belagt med et materiale inneholdende en bestanddel, såsom en fenolharpiks eller reaktiv leire, som er i stand til å reagere med den farge-løse fargeforløper som inneholdes i mikrokapslene for derved å danne en farge. Således vil et markeringstrykk på den øvre overflate av topparket bryte mikrokapslene på den undre overflate og frigjøre den fargeløse fargeforløper. Den fargeløse fargeforløper vil deretter kjemisk reagere med den reaktive bestanddel i toppbelegget på det undre ark til å gi en farget markering tilsvarende arealet for det påførte markeringstrykk. På lignende måte kan fargede merker dannes på hvert etterliggende ark av det interfolierte sett ved at markeringstrykket bryter mikrokapslene som bæres på den undre overflate av hvert ark.

Arkene i det interfolierte sett i karbonfrie kopieringssystemer er innen teknikkens stand betegnet med betegnelsene "CB", "CFB" og "CF", som henholdsvis står for "coated back", "coated front and back" og "coated front". CB-arket er vanligvis topparket i det interfolierte sett, og er det ark hvorpå markeringstrykket påføres. CFB-arkene er de mellomliggende ark i det interfolierte sett, som hver er i stand til å få dannet en markering på sin toppoverflate ved et markeringstrykk, og som hver overfører innholdet av de brutte mikrokapsler fra sin bakre overflate til den fremre overflate av det neste ark. CF-arket er bunnarket og er kun belagt på sin fremre overflate, slik at et bilde kan dannes på dette.

Selv om det er vanlig å ha belegget inneholdende mikrokapslene på den bakre overflate av arkene og å ha belegget inneholdende den reaktive bestanddel for kapslene på den fremre overflate av hvert av arkene, er et omvendt arrange-ment også mulig. I tillegg kan én eller flere av de reaktive bestanddeler inneholdes i selve arkene i stedet for å være påført som overflatebelegg. Ytterligere kan den reaktive bestanddel for den fargeløse fargeforløper være mikro-innkapslet i stedet for eller i tillegg til forløperen. Patenter som viser disse forskjellige systemtyper som kan anvendes ved fremstilling av interfolierte karbonfrie kopieringssystemer innbefatter eksempelvis US patentene nr. 2.299.694, 2.712.507, 3.016.308,3.429.827 og 3.720.534.

Fra litteraturen er også kjent mange fremgangsmåter og teknikker for fremstilling av mikrokapsler hvorved to eller flere reaktive bestanddeler bringes sammen til å danne mikrokapselveggen. I henhold til en vesentlig del av disse fremgangsmåter dannes de innkapslende vegger ved å tilveiebringe, små enkeltdråper inneholdende det påtenkte fyllmateriale dispergert i en kontinuerlig fase som inneholder minst én av de reaktive bestanddeler. I en klasse mikroinnkapslingsteknikker dannes veggene av mikrokapslene fra reaktive komponenter som er tilstede kun i den kontinuerlige fase og ikke i de dispergerte dråper. Eksempler på slike mikroinnkapslingsmåter er ureaformaldehydpolymeriser-ingsteknikken vist i US patent nr. 3.016.308, koaserver-ingsmetodene beskrevet i US patent nr. Re.24.899 og dobbeltveggmetoden vist i US patent nr. 3.578.605.

I US patent nr. 3.016.308 er vist dannelse av et høymole-kylært ureaformaldehydkondensat fra et ureaformaldehydfor-kondensat som er tilstede i den kontinuerlige fase. Reak-sjonen utføres ved å justere den kontinuerlige fases pH. I US patent nr. Re. 24.899 er vist dannelse av et gelatin-aktig belegg rundt oljedråper inneholdende fyllmaterialet. Dette belegg blir deretter herdet til mikrokapselvegger ved fornettningsmidler som er tilstede i den kontinuerlige fase. I US patent nr. 3.578.605 er beskrevet dannelse av en olje i en gelatin-gummi arabicum vandig emulsjon hvor oljen inneholder en liten mengde av et syreklorid av en toverdig karboksylsyre. Syrekloridet reagerer med gelatinet til å danne en indre vegg og frigjør hydrogenklorid. Det fri-gjorte hydrogenklorid vil på sin side indusere koaservering mellom gelatin og gummi arabicum og danne den ytre vegg av mikrokapselen.

En andre klasse mikroinnkapsling er grenseflatepolykondensasjon som eksemplifisert i US patent nr. 3.429.827. Denne fremgangsmåte innbefatter dannelse av en vandig dispersjon av en i vann ikke blandbar organisk væske inneholdende én av de reaktive bestanddeler. En andre reaktant blir deretter tilsatt den vandige fase hvorved reaktantene danner en polymervegg ved grenseflaten mellom de vandige og organ-iske faser.

I forbindelse med karbonfrie kopieringssystemer er ett av de vanligste problemer tendensen til at farge uønsket ut-vikles i CF- og/eller CB-arkene. Denne uønskede fargeutvik-ling skyldes vanlig tilstedeværelse av fri fargeløs farge-forløper i CB-arket. Tilstedeværelse av fri forløper på CB-arket kan skyldes ufullstendig mikroinnkapsling eller en uønsket mikrokapseloppbrytning. I tillegg kan veggene i de dannede mikrokapsler inneholdende forløperen innbefatte feil eller porer som tillater at den fargeløse fargefor-løper lekker ut fra mikrokapslene. Denne frie fargeforløper forårsaker ofte misfarging i kontakt med den reaktive CF-bestanddel og omdanner derved fargeforløperen til dens fargede form. Misfarging som er omtalt som rødming, offset, blåfarging, "ghosting", "backprint", o.s.v. er lite flat-terende og meget uønsket i karbonfrie kopieringssystemer.

Flere løsninger er foreslått for å redusere hyppigheten av misfarging forårsaket av mikrokapselpermeabilitet. I US patent nr. 4.218.506 er vist et antall forskjellige herde-forbindelser for anvendelse ved fremstilling av mikrokap-seldispersjoner (se kolonne, linjene 3-18), selv om innholdet i patentet er mest anvendbart for mikrokapsler fremstilt ved koaserveringsteknikken. US patent nr. 4.260.515 viser anvendelse av metylolmelamin eller en eter derav som herder for mikrokapsler med polymervegger inneholdende grupper som er reaktive overfor aldehydgrupper. I US patent nr. 4.209.188 er vist anvendelse av et metylolert epoksyd av en epiklorhydrin/bisfenol A-typeforbindelse for å lukke åpninger i mikrokapsler. I US patent nr. 4.000.087 er vist anvendelse av en polystyren- eller epoksyharpiks i fyllmaterialet for å gjøre polyamidmikrokapsler resistente mot uønsket frigivelse av fyllmaterialet. Utenfor feltet mikrokapsler er det i europeisk patentsøknad nr. 0012587 vist anvendelse av selvfornettende polyamid- og hydrokarbonhar-pikser med metylolendegrupper i molekylene eller i side-kjedene. Imidlertid vedrører dette patent flerlags termo-følsomme nedtegningsmaterialer som ikke utnytter mikrokapsler pa noen måte.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe mikrokapsler tilpasset for anvendelse i karbonfrie kopieringssystemer, hvilke kapsler har nedsatt permeabilitet slik at uønsket misfarging nedsettes.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen er tilveie-bragt fremgangsmåter for fremstilling av mikrokapsler med nedsatt permeabilitet.

Det er en spesiell hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe mikrokapsler hvis diskontinuiteter i den initsiale vegg lukkes ved å omsette det initsiale veggmaterialet med et reaksjonsprodukt av formaldehyd med en forbindelse, såsom bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p'-di-hydroksy-1,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydroksybifenyl, sulfonyldifenol og 1,5-dihydroksynaftalen. Generelt vedrører oppfinnelsen en mikrokapsel omfattende en kjerne av fyllmateriale, minst én generelt kontinuerlig vegg som omslutter kjernen og er et resultat av omsetning av (a) et reaksjonsprodukt av (1) formaldehyd og (2) en forbindelse valgt fra gruppen bestående av bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p'-dihydroksy-1,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydroksybifenyl, sulfonyldifenol og 1,5-dihydroksynaftalen med (b) materialet i den ytterste vegg slik at resultatet gir i det minste en del av den ytterste overflate av mikrokapselen. Av de ovenfor nevnte forbindelser er reaksjonsprodukter av formaldehyd og bis-fenolforbindelser foretrukne. Foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved mange typer mikrokapselsystemer innbefattende mikrokapsler fremstilt ved grenseflatepolykondensasjon, in situ kondensasjon, dobbeltveggmetoden eller koaservering.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter også en fremgangsmåte ved fremstilling av mikrokapsler med nedsatt permeabilitet ved å omsette reaksjonsproduktet av formaldehyd og et medlem av gruppen bestående av bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p<1->dihydroksy-1,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydroksybifenyl, sulfonyldifenol og 1,5-di-hydroksynaf talen med en oppslemming av mikrokapsler. De resulterende mikrokapsler kan deretter belegges på et papirsubstrat til å gi ett eller flere ark av et karbon-fritt kopieringssystem.

Ytterligere hensikter og utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer, samt av kravene.

I henhold til oppfinnelsen anvendes reaksjonsproduktet av formaldehyd og et medlem av gruppen bestående av bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p'-dihydroksy-1,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydroksybifenyl, sulfonyldifenol og 1,5-dihydroksynaftalen til å modifisere veggene i mikrokapsler, slik at porøsiteten av mikrokapselveggene nedsettes. Denne nedsettelse i porøsitet vil på sin side nedsette hyppigheten av uønsket misfarging i karbonfrie kopieringssystemer .

Reaksjonsproduktene som er passende for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse fremstilles ved å omsette formaldehyd med den valgte forbindelse under moderat varme, f.eks. 80-85°C i flere timer. For hver ekvivalentvekt formaldehyd anvendes 0,4-1,2 ekvivalentvekter av den andre forbindelse. Det mest fordelaktige forhold kan bestemmes ved rutineforsøk.

Reaksjonsproduktet kan tilsettes til den vandige mikrokap-seloppslemming på to måter. For det første kan den tilsettes direkte til oppslemmingen som sådan. Alternativt kan formaldehyd og den valgte forbindelse valgt fra bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p'-dihydroksy-1,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydroksybifenyl, sulfonyldifenol og 1,5-dihydroksynaftalen tilsettes separat til mikrokap-seloppslemmingen. I henhold til dette siste alternativ vil formaldehyd og den valgte forbindelse reagere under dannelse av reaksjonsproduktet. I begge tilfeller vil imidlertid reaksjonsproduktet ytterligere reagere med de eksister-ende vegger i mikrokapslene og virke til å lukke eventuelle diskontinuiteter i veggstrukturen som ellers ville kunne tillate at fyllmaterialet ville lekke ut gjennom mikrokapselveggen.

Reaksjonsproduktet bør tilsettes til den produserte mikro-kapseloppslemming i en konsentrasjon på 0,05-5 % regnet på tørrvekten av de produserte mikrokapsler og tørrvekten av reaksjonsproduktet. Den resulterende oppslemming av reaksjonsproduktet og mikrokapslene bør få reagere i en tids-periode på 1-24 timer.

Foreliggende oppfinnelse kan anvendes for hvilke som helst av de følgende klasser av mikrokapsler: (a) polyamid-, polyurea-, polyuretan- og polyestermikrokapsler, som alle fremstilles ved grenseflatepolykondensasjon, (b) ureaform-aldehyd- og melaminformaldehydmikrokapsler, som begge fremstilles ved in situ kondensasjon, (c) gummi arabicum/gela-tinmikrokapsler dannet ved koaservering og (d) dobbeltvegg-mikrokapsler. Selv om den mekanisme som fører til de ytter ligere fordeler ved oppfinnelsen ikke fullt ut er forstått, er det antatt at reaksjonsproduktene reagerer enten med hydroksylgrupper eller aminogrupper eller begge disse grupper som ofte er tilstede i veggene av de kjente mikrokapsler. Slike reaksjoner vil danne en høyt fornettet struktur som i seg selv vil utvise nedsatt permeabilitet.

I forbindelse med karbonfrie kopieringssystemer vil fyllmaterialet som innkapsles i de nye mikrokapsler vanligvis være en fargeløs fargeforløper, såsom krystallfiolettlac-ton, benzoylleucometylenblått, rodaminlactam, p-toluensul-finat av Michler's hydrol (PTSMH) eller hvilke som helst av de forskjellige kromogene forbindelser som er i stand til å forandres fra en fargeløs til en farget form ved kontakt med reaktive bestanddeler, såsom fenolharpikser eller reaktive leirer.

Når en fargeløs fargeforløper anvendes som fyllmateriale må det anvendes et organisk oppløsningsmiddel som er i stand til å oppløse eller suspendere fargeforløperen. Egnede or-ganiske oppløsningsmidler innbefatter benzylbutylftalat, dibutylftalat, toluen, forskjellige xylener, alkylbenzener, alkylnaftalener og bifenyler. Vandige emulgeringsoppløs-ninger som er nyttige i forbindelse med foreliggende oppfinnelse innbefatter emulgatorer, såsom polyvinylpyrolidon, polyvinylalkohol, polyetylenglycol, stivelse, karboksymet-ylcellulose og hydroksyetylcellulose oppløst i vann.

Naturligvis er den nye mikroinnkapslingsmetode og de derved erholdte mikrokapsler ikke begrenset til anvendelse i karbonfrie kopieringssystemer. Fyllmaterialet kan omfatte pesticider, insekticider, smaksstoffer, luktestoffer, fargeoppløsninger, oljer, oppløsningsmidler, xerografiske tonere, plastiseringsmidler eller hvilket som helst annet materiale for hvilket mikroinnkapsling vil være nyttig. F.eks. kan kapsler fremstilt ved foreliggende oppfinnelse være nyttige for anvendelse ved forsinket frigjøring. Oppfinnelsen skal nærmere belyses ved hjelp av de etterfølg-ende eksempler.

Fremstilling av en kontrollkapseloppslemming

Eksempel 1

6,52 deler terftaloylklorid og 2 deler PTSMH ble oppløst under varme i 60 deler dibutylftalat (DBP). Etter at opp-løsningen ble bragt til romtemperatur (20°C) ble den emulgert i 200 deler 2 %- ig "Vinol 540"-oppløsning i en

Waring blender til en partikkelstørrelse i området 1-20 pm ("Vinol 540" er en delvis hydrolysert polyvinylalkohol, Air Products & Chemicals, Inc.). Til denne emulsjon ble innført en vandig oppløsning inneholdende 2,42 deler dietylentri-amin, 1,8 deler natriumkarbonat, 1 del natriumhydroksyd og 20 deler vann. Den resulterende oppslemming ble omrørt med en langsomt roterende mekanisk rører ved romtemperatur i 16 timer. Det ble erholdt polyamidmikrokapsler hvori var inn-kapslet PTSMH-oppløsningen.

Fremstilling av metylolert bisfenol A

Eksempel 2

30,2 deler bisfenol A ble plassert i et glassbeger. 16 deler metanol, 5 deler vann, 11,81 deler 37 %-ig formalde-hydoppløsning og 2,85 deler natriumhydroksyd ble tilsatt begeret. Blandingen ble oppvarmet til 80-85°C i 3 timer. Det ble erholdt metylolert bisfenol A.

Fremstilling av metylolert bisfenol B

Eksempel 3

Fremgangsmåten ifølge Eksempel 2 ble fulgt, bortsett fra at det ble anvendt 32,1 deler bisfenol B i stedet for 30,2 deler bisfenol A. Metylolert bisfenol B ble erholdt.

Fremstilling av mikrokapsler med nedsatt permeabilitet Eksempel 4

Den metylolerte bisfenol A ifølge Eksempel 2 ble tilsatt til kontrollkapseloppslemmingen ifølge Eksempel 1 i en konsentrasjon på 5 % regnet på tørrvekten av mikrokapslene og den metylolerte bisfenol A. Den resulterende kapseloppslem-ming ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur for å tillate at den metylolerte bisfenol A reagerte med og modifiserte kapselveggen.

Eksempel 5

Fremgangsmåten ifølge Eksempel 4 ble anvendt, bortsett fra at det ble anvendt den metylolerte bisfenol B ifølge Eksempel 3 i stedet for den metylolerte bisfenol A ifølge Eksempel 2. En oppslemming av modifiserte mikrokapsler ble erholdt.

Sammenligningseksempel 6

Kontrollkapseloppslemmingen ifølge Eksempel 1 og de modifiserte kapseloppslemminger ifølge Eksemplene 4 og 5 ble hver belagt på et papirsubstrat (Oxford Acid 11 bond paper) i en mengde på ca. 3,3 g/m2 . De belagte ark ble maskinskrevet på mot et leirebelagt CF-ark, og intensiteten av de dannede

bilder ble målt (se tabell I).

Permeabiliteten av kapselveggen ble bestemt i henhold til en "aksellerert permeabilitetsbestemmelse". Ved denne be-stemmelse ble 7,6 x 15,2 cm CB-ark stablet med tilsvarende store CF-ark belastet med en vekt på 11,8 kg og plassert i en ovn ved 100°C i 2 timer. Deretter ble CB- og CF-arkene separert. En eventuell misfarging av CF-arkene er et resultat av fargeoppløsning som diffunderer gjennom kapselveggen og overføres til CF-arket. Refleksjonen av misfargingen ble målt under anvendelse av et "BNL-2 Opacimeter Modell

600318" (Diano Corp.), se tabell I. En avlesning på 100 vil

bety at kapselen er fullstendig ugjennomtrengelig, mens lavere avlesninger vil indikere en mere porøs mikrokapsel-membran.

Det kan sees at billedintensiteten ikke påvirkes vesentlig av modifiseringen med metylolerte bisfenoler. Imidlertid vil kapselveggene utvise meget mindre permeabilitet som følge av modifikasjonen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Sammenligningseksempel 7

16,55 deler av en vandig oppløsning inneholdende 4,21 deler 1,5-dihydroksynaftalen og 2,34 deler 37 %-ig formaldehyd-oppløsning ble tilsatt til 277,8 deler av kontrolloppslem-mingen ifølge Eksempel 1. Den resulterende oppslemming ble oppvarmet til 60°C i 30 min for å fullstendiggjøre kap-selveggmodifiseringen. Den aksellererte permeabilitet for den modifiserte kapselvegg var 94,3, sammenlignet med 91,3 for kontrollbelegget.

Sammenligningseksempel 8

12,64 deler av en vandig oppløsning inneholdende 4,46 deler

sulfonyldifenol og 3,18 deler 37 %-ig formaldehydoppløsning ble satt til 277,8 deler av kontrollkapseloppslemmingen ifølge Eksempel 1. Oppslemmingen ble deretter oppvarmet til 60°C i 30 min for å tillate at modifiseringsreaksjonen forløp fullstendig på kapselveggene. Den aksellererte permeabilitet for de erholdte kapsler var 92,6, sammenlignet med 91,4 for kontrollbelegget.

Sammenligningseksempel 9

En eksperimentell metylolert bisfenol A (Anderson Develop-ment Company, Adrian, Michigan) ble tilsatt kontrollkapseloppslemmingen ifølge Eksempel 1 i en konsentrasjon på 4 %, regnet på tørrvekten. Oppslemmingen fikk reagere under for-siktig omrøring i 3 timer for å fullstendiggjøre modifikasjonen. Den aksellererte permeabilitet for det modifiserte belegg hadde en avlesning på 95,5, sammelignet med 91,7 for kontrollbelegget.

Sammenligningseksempel 10

I henhold til dette eksempel ble 2 metylolerte alkylfen-oler, nemlig "SP-144" og "SP-1120" (Schenectady Chemical Company), undersøkt med kontrollkapseloppslemmingen ifølge Eksempel 1 i en 3 %-ig konsentrasjon regnet på tørrvekten. Oppslemmingene ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur for å fullstendiggjøre modifiseringreaksjonen. Beleggene erholdt med disse oppslemminger resulterte i forbedrede aksellera-sjonspermeabilitetsavlesninger, slik som fremgår av tabell

II.

Som det fremgår av avlesningene for aksellerert permeabilitet i Sammenligningseksemplene 6-10 oppnås en bemerkelses-verdig forbedring i impermeabiliteten for mikrokapslene behandlet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Den mest betydningsfulle forbedring i impermeabiliteten finner sted med metylolerte bisfenoler.

Claims (8)

1. Mikrokapsel med nedsatt permeabilitet omfattende et fyllmateriale, som kan være en ufarget fargeforløper, et pesticid, insekticid, smaksmiddel, luktemiddel, xerografiske tonere o.s.v., hvilket fyllmateriale er innelukket i et generelt kontinuerlig veggmateriale, karakterisert ved at veggmaterialet er resultatet av en omsetning mellom (a) et reaksjonsprodukt av (1) formaldehyd og (2) et element av gruppen bestående av bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p'-dihydroksy-1,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydroksybifenyl, sulfonyldifenol og 1,5-dihydroksynaftalen og (b) veggmaterialet, idet reaksjonsproduktet i det minste delvis danner den ytre overflate av den resulterende mikrokapsel.

2. Mikrokapsel ifølge krav 1, karakterisert ved at den opprinnelige mikrokapselvegg er dannet ved grenseflatepolykondensasjon, ved avsetning av et ureaformaldehydkondensat over fyllmaterialet, ved omsetning av et dikarboksylsyreklorid innbefattet i fyllmaterialet med gelatin og gummi arabicum, eller ved koaservering.

3. Mikrokapsel ifølge kravene 1 eller 2, karakterisert ved at reaksjonsproduktet er et reaksjonsprodukt av formaldehyd og bisfenol A, bisfenol B eller bisfenol F.

4. Fremgangsmåte ved fremstilling av mikrokapsler ifølge kravene 1-3 ved å tilveiebringe en dispergert fase av små dråper og innkapsle disse i en generelt kontinuerlig vegg for å gi mikrokapsler, karakterisert ved at veggmaterialet i de dannede mikrokapsler omsettes med et reaksjonsprodukt av formaldehyd med en forbindelse valgt fra gruppen bestående av bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p <1-> dihydroksy-1,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydroksybifenyl, sulfonyldifenol og 1,5-dihydroksy-naf talen .

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at reaksjonsproduktet tilsettes til den kontinuerlige fase etter dannelse av de initsiale mikrokapsler.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at formaldehyd og en forbindelse valgt fra gruppen bestående av bisfenol A, bisfenol B, bisfenol F, p,p'-di-hydroksy-1 ,1-difenyletan, alkylerte fenoler, 4,4'-dihydr-oksybif enyl, sulfonyldifenol og 1,5-dihydroksynaftalen set-tes til den kontinuerlige fase etter dannelse av de initsiale mikrokapsler, hvorved de tilsatte reaktanter omsettes til å gi reaksjonsproduktet.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 4-6, karakterisert ved at reaksjonsproduktet og de initsiale mikrokapsler blandes ved en temperatur i området 20-60°C.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 4-7, karakterisert ved at reaksjonsproduktet tilsettes mikrokapslene i en mengde på 0,05-5 %, regnet på tørrvekten.