NO843246L

NO843246L - Koblingsledd for kjetting

Info

Publication number: NO843246L
Application number: NO843246A
Authority: NO
Inventors: Hans Magnus Osnes; Rolf Fallgren
Original assignee: Kockums Ind Ab
Priority date: 1983-08-17
Filing date: 1984-08-15
Publication date: 1985-02-18
Also published as: ES289295Y; SE8403508D0; ES289295U; US4606188A; DE3429723A1; SE8403508L

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et koblingsledd for kjetting, særlig til marin bruk, det vil si et koblingsledd for å sammenkoble to kjettinglengder. Et koblingsledd skal ikke ha meget lavere strekkstyrke og utmattingshastighet enn de vanlige ledd i kjettinglengdene, og det skal også ha hovedsakelig samme ytre form og dimensjoner som de vanlige ledd, slik at de sammenkoblede kjettinglengder kan føres gjennom de samme åpninger og inn på de samme winchtromler som kjettinglengdene. Koblingsleddet skal også være enkelt å montere og demontere, også under vanskelige forhold.

Det har tidligere vært foreslått mange forskjellige koblingsledd, som også er beskrevet i patentlitteraturen. Disse kan inndeles i to grupper, nemlig koblingsledd som har en inn-føringsåpning for endeleddene til de to kjettinglengder ved midten av en side (C-typen) og koblingsledd som omfatter to identisk like hoveddeler med samme dimensjoner, og som kan låses sammen ved hjelp av en sperreanordning.

Den foreliggende oppfinnelse angår koblingsledd som tilhører den sistnevnte gruppe. Et typisk eksempel på et kjent koblingsledd av denne type er for eksempel beskrevet i GE-PS 1.156.282, og har et massivt, ytre parti som tilnærmet til-svarer en tverrarm i et vanlig ledd, idet det fra det midtre parti, i begge retninger (i retning langs lengdeaksen til leddet) rager et bøyd parti som danner en løkke for anbringelse av endeleddet til en kjettinglengde. Koblingsleddet er i komplimentære flater delt i to identisk like halvdeler som hver danner en halvdel av det midtre parti (delt tilnærmet langs lengdeaksen) samt en halvdel av resten av leddet, det vil si omtrent tre fjerdedeler av en løkke og omtrent en fjerdedel av den annen løkke. De to halvdelene holdes sammen av en sperreanordning dannet av en bolt som rager på skrå gjennom det midtre parti og samvirker med to sylindriske fremspring som rager ut fra hver av kontaktflatene og er ført inn i en sylindrisk utsparing i kontaktflaten på den annen

halvdel.

For alle kjettingledd er det alltid fare for deformasjon også i retning på tvers av lengdeaksen, og det parti av leddet der utsparingene er anordnet er ikke tilstrekkelig sikret mot å bli bøyd utover, særlig fordi utsparingene bevirker en betydelig lokal reduksjon av den massive del av tverrsnitt-arealet til leddet i vedkommende område. Utsparingene danner også blindhull som lett kan fylles med fremmedlegemer som hindrer hurtig montering, og det er også ganske kostbart å produsere sylindriske fremspring som rager ut fra en omgivende flate. Kontaktflatene består av to partier, og disse for-løper begge fra et utgangspunkt på utsiden av leddet til et endepunkt på innsiden av en av løkkene. Både startpunktet og endepunktet ligger på den samme side av en tverrgående akse gjennom leddet, og som skjærer lengdeaksen, og utgangspunktet befinner seg nær enden av leddet, det vil si det sted der lengdeaksen skjærer ytterflaten. Dette er imidlertid et sted der leddet under bruk utsettes for de maksimale skjærspenninger.

Et annet koblingsledd i den nevnte, annen gruppe er beskrevet i GE-PS 1.197.291. I det kjente koblingsledd har hver kontaktflate formen av en rekke sagtenner, og utgangspunktet og endepunktet ligger på forskjellige sider av en tverrgående akse gjennom leddet. Ved begge utgangspunktene er det utformet forholdsvis smale, skiveformede ører, som ved ekstreme påkjenninger i tverretningen kan bøyes ut og således øke leddets dimensjoner i tverretningen betydelig.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et koblingsledd for kjetting som har et betydelig areal i de samvirkende kontaktflater, for å øke motstandsevnen mot strekkspenninger og deformasjoner. Et annet formål er å komme frem til et koblingsledd med særlig øket motstandsevne mot deformasjon i begge retninger av den tverrgående akse i de områder der de to kontaktflatene begynner. Disse og andre formål med oppfinnelsen oppnås med de trekk som er angitt i de vedlagte patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger, som viser eksempler på utførelsesformer.

Fig. 1 viser en første utførelsesform av et koblingsledd i

henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser koblingsleddet i fig. 1 sett i perspektiv og

demontert.

Fig. 3 viser en av de to halvdelene av koblingsleddet vist

i fig. 1 og 2.

Fig. 4 viser en annen utførelsesform av et koblingsledd i

henhold til oppfinnelsen.

Fig. 5 viser den ene halvdel av koblingsleddet vist i fig. 4.

Fig. 6 viser en tredje utførelsesform av koblingsleddet.

Fig. 7 viser den ene halvdel av koblingsleddet vist i fig. 6.

Fig. 8 viser en fjerde utførelsesform av koblingsleddet.

Fig. 9 viser i perspektiv koblingsleddet i fig. 8 demontert.

Fig. 10 viser en femte utførelsesform av koblingsleddet.

■ I figurene er benyttet de samme henvisningstall for like eller ekvivalente elementer.

Som vist i fig. 1-3, har et langstrakt koblingsledd 100 en ytterflate c med to endepunkter Z, en lengdeakse X-X gjennom endepunktene og en tverrgående akse Y-Y som skjærer lengdeaksen i et punkt V. Leddet omfatter et midtre parti 101 som skjæres av den tverrgående akse Y-Y og har en bestemt lengde N langs lengdeaksen X-X. To løkkepartier 103b, 103'b henger sammen med det midtre parti 101, på hver sin side av lengdeaksen X-X. Det midtre parti 101 befinner seg således på det sted i koblingsleddet 100 hvor det i et vanlig kjettingledd befinner seg en tverrgående stang, dersom en slik stang er anordnet. Hvert løkkeparti 103b, 103'b avgrenser sammen med et tilhørende sideparti av det midtre parti 101 en løkke 103, 103' for anbringelse av et annet kjettingledd 111, 112, nærmere bestemt et endeledd på hver av to kjettinglengder som kobles sammen ved hjelp av koblingsleddet. Hver løkke 103, 103' har en innerflate 103a, 103'a.

Koblingsleddet 100 settes sammen av to hoveddeler 10, 10' som er identiske i form og dimensjoner, og hver består av ett av de nevnte løkkepartier 103b, 103'b og en del av det midtre parti 101, avgrenset av en skilleflate A. De to hoveddelene 10, 10' ligger mot hverandre langs en første kontaktflate B og en annen kontaktflate B' . I utførelsesformen 100 er det ingen flere komponenter, bortsett fra sperreanordningen som består av et par skruer 104, 104', slik at hver hoveddel 10, 10' danner en fullstendig halvdel av hele leddet 100, og skilleflaten A utgjør en annen kontaktflate mellom de to hoveddeler.

Den annen kontaktflate B' er utformet komplimentært med den første kontaktflaten B, det vil si at den har samme utformning som den første kontaktflaten, men er snudd i forhold til begge de to nevnte akser, slik at der hvor det er dannet ører eller fremspring langs den annen kontaktflate B' er det dannet utsparinger langs den første kontaktflate B, og omvendt. Det vil forstås av tegningene at i det monterte ledd ligger den første kontaktflate på en hoveddel mot den annen kontaktflate på den annen hoveddel, og omvendt.

Begge kontaktflatene B, B' rager mellom et utgangspunkt B^, B'^ved yttersiden av leddet 100, og et endepunkt B^,

B' 2 ved undersiden 103a, 103'a til de respetive løkker 103, 103' . Hver kontaktflate består av flere seksjoner, det vil si delflater, som danner en vinkel med hverandre, slik at hver av to naboseksjoner har forskjellig orientering i forhold til de nevnte akser.

Boltene 104, 104' som danner sperreanordningen er ført på tvers gjennom det midtre parti 101 (i den viste utførelsesform nøyaktig i rett vinkel med lengdeaksen X-X), og er skrudd inn i gjengede hull, slik som 104'A (fig. 2). Skruene har hoder, slik som 104'B utstyrt med sekskanthull for et tilsvarende verktøy.

Utgangspunktene B1, B'^og endepunktene B^, B'2til

hver kontaktflate B, B', ligger på den samme siden av en tverrgående akse Y-Y, det vil si mellom denne akse og det samme endepunkt Z, idet utgangspunktene befinner seg nærmere den tverrgående akse enn endepunktene. Utgangspunktene kan være så nær den tverrgående akse som N/4 (se fig. 6) og så nær som N/2, og endepunktene er ikke fjernere fra den tverrgående akse enn N (se fig. 10).

I den følgende beskrivelse og i patentkravene vil uttrykkene a) fjernere, b) nærmere, c) utenfor og d) innenfor bli benyttet i de følgende betydninger: a) fjernere fra endepunktet

Z til vedkommende hoveddel, b) nærmere endepunktet Z til vedkommende hoveddel, c) lenger bort fra lengdeaksen X-X, og

d) nærmere lengdeaksen X-X.

Den første kontaktflaten B starter i utgangspunktet B^med

en første flateseksjon eller delflate 20 som forløper innover en bestemt lengde d (fig. 3) generelt i retning langs den tverrgående akse, til en indre ende 20a. Fra denne indre ende 20a rager, i retning fjernere fra endepunktet, hovedsakelig i retning langs lengdeaksen X-X, en første anleggsseksjon 21, frem til en fjerneste ende 21d. De to seksjoner 20 og 21 avgrenser sammen en første utsparing 41 for anbringelse av et første fremspring 41' dannet av de samme flateseksjoner 20 og 21 på den annen kontaktflate B' .Utsparingen 41 er åpen utover, og fremspringet 41' er utover begrenset av ytterflaten c. Avstanden d mellom utsparingen 41 og fremspringet 41' til-svarer fortrinnsvis i det minste en fjerdedel av tykkelsen e (fig. 3) til leddet langs lengdeaksen X-X, slik at fremspringet 41' er tilstrekkelig sterkt til å tåle påkjenningene utover i den tverrgående retning (koblingsleddene kan

før levering strekkprøves til omtrent to tredjedeler av den antatte maksimale strekkstyrke i leddet, og de må etter prøven fortsatt kunne monteres og demonteres på en enkel måte).

Fra endepunktet B^på innsiden 103a rager en endeseksjon 25 utover i retning langs den tverrgående akse, og mellom denne endeseksjon og den første anleggsseksjon 21 er det dannet en mellomliggende seksjon 22, en annen anleggsseksjon 23 og en koblingsseksjon 24.

Den mellomliggende seksjon 22 omfatter i det minste to, og i utførelsesformen i fig. 1-3, fire delseksjoner. Den første delseksjon 22' begynner ved den fjerneste enden 21d av den første anleggsseksjon 21, og forløper fra denne en bestemt lengde innover generelt i retning av den tverrgående akse. De nevnte to seksjoner 21 og 22 (nærmere bestemt 22') avgrenser sammen et annet fremspring 42', som sammen med det første fremspring 41' på den annen hoveddel motstår påkjenningene i områdene ved startpunktene B, og B'^i begge retninger langs den tverrgående akse (se pilene Q og Q' i fig. 10).

Den annen anleggsseksjon 23 forløper generelt i retning langs den tverrgående akse, mellom en ytre ende og en indre ende, og er i den sistnevnte forbundet med den fjerde delseksjon 22' ' ' ' og avgrenser sammen med denne et tredje fremspring 43' . Den annen og tredje delseksjon 22'' og 22''' er i utførelses-formen i fig. 1-3 slik utformet at de danner en annen utsparing 45 for et annet fremspring 45' på den annen hoveddel.

Fra den ytre ende av den annen anleggsseksjon 23 forløper, i retning bort fra endepunktet Z, i retning langs lengdeaksen, koblingsseksjonen 24 mellom en nærmeste ende og en fjerneste ende, der den går over i endeseksjonen 25 ved den ytterste ende. Det er således dannet en annen utsparing 42 som har koblingsseksjonen 24 som bunnbegrensning, og det ytre parti av endeseksjonen 25 er den fjerneste sidebegrensning, og en annen anleggsseksjon 23 er den nærmeste sidebegrensning.

Den annen utsparing 42 er anordnet for anbringelse av et fjerde fremspring 44' på den annen hoveddel, hvilken sammen med det tredje fremspring 43' motstår langsgående strekkspenninger i retning av de to pilene P (fig. 10). Det vil sees at andre midler for å motstå langsgående strekkspenninger for det første er det ovenfor nevnte, annet fremsrping 45' og for det annet et trinn A' i begrensningsflaten A.

Et kjettingledd utsettes for maksimal skjærspenning i områder som ligger omtrent i retning 45° fra lengdeaksen, målt fra midten av hver løkke. Disse områder er i fig. 3 antydet med radiene ogR2, og det vil sees at både utgangspunktene B1, og endepunktene B2, B'2ligger i sikker avstand fra disse områder. Innerflåtene 103a, 103'a er i endepunktene , B'2slik utformet at de er rette og danner stumpe vinkler 0( i 0{ ' Pa ^or eksempel 100 - 104° med endeseksjonene 25. Derved er det i en retning i rett vinkel med radien R2dannet en åpning G i hver løkke 103, 103' som er tilstrekkelig stor til å muliggjøre innføring av et ledd 111, 112.

I utførelsesformen i fig. 1 - 3 er alle de flateseksjoner som forløper hovedsakelig i retning langs en av aksene nøyaktig parallell med vedkommende akse. I fig. 4 er vist en ut-førelsesform 100' der disse flateseksjoner danner vinkler 0, ^ °<3 S med hverandre som enten er mindre eller større enn 90 o, slik at i det minste noen indre hjørner i utsparingene har spisse vinkler. I det minste en av to slike flateseksjoner er ikke nøyaktig parallell med vedkommende akse, men danner en vinkel på maksimalt 15° med aksen.

Også seksjonene i begrensningsflaten A danner spisse vinkler med hverandre og med de respektive akser, inntil 15°. Følgelig menes det med "hovedsakelig i retning langs en akse" en vinkel som ligger mellom 0° og 15° med vedkommende akse.

Utførelsesformen 100' i fig. 4 skiller seg dessuten fra ut- førelsesformen 100 ved at koblingsseksjonen 22 bare omfatter to delseksjoner 22' og 22'', og ved at sperreanordningen er dannet av en enkel, ikke gjenget bolt 105.

I fig. 5 er vist en annen modifikasjon av en hoveddel av et koblingsledd i henhold til oppfinnelsen, idet det er dannet en tilstrekkelig stor åpning G til tross for økede dimensjoner H, I, K ved at delseksjonen 22'' av mellomseksjonen 22 forløper vesentlig på skrå, det vil si at den danner en større vinkel enn 15° med lengdeaksen X-X.

I fig. 6 og 7 er vist en annen utførelsesform 100'<1>dannet av to hoveddeler som er varianter av hoveddelen vist i fig. 5. Endeseksjonen 25 er sammensatt, idet dens ytterste parti 25'' er i mindre avstand fra endepunktet enn partiet 25', men lenger fra lengdeaksen enn dette, slik at det er dannet en annen utsparing 43 som befinner seg i nærheten av og er forbundet med den annen utsparing 42 og inneholder et annet fremspring 46' på den annen hoveddel. Ved hjelp av denne ekstra utsparing 43 er det også dannet et fremspring 47' ved endepunktene B^og B^, analogt med det første fremspring 41' ved utgangspunktene. Disse to fremspring 46' og 47' motstår i området ved endepunktene spenninger i begge retninger langs den tverrgående akse (se dobbeltpilene QQ og QQ' i fig. 6 ) .

Tykkelsen til løkkepartiene 103b, 103'b øker mot den til-hørende del av det midtre parti 101, fra en minste verdi e langs lengdeaksen X-X til en største verdi E nær det midtre parti, slik at løkkepartiet hovedsakelig har samme form som en krankrok, medøket styrke i området E. Partiet 103aa,

103<1>aa av innsiden 103a, 103'a mellom området E og den nærmeste ende av skilleflaten A er rett for å lette innfør-ingen av et kjettingledd i løkken.

For å oppnå god sammenføyning mellom de to hoveddelene 10, 10', det vil si slik at kontaktflatene ligger mot hverandre i hele sin lengde, og for å øke utmattingsstyrken til leddet, er i det minste noen av de indre hjørner som er dannet i en utsparing der to flateseksjoner møtes under en vinkel på 90° eller noe mindre, utstyrt med avrundede spor 22s, 23s (fig. 7) med sylinderflater som har større radius enn de ytre hjørner slik som 22h, 23h til de tilhørende fremspring, slik at det er dannet et lite, fritt rom rundt disse ytre hjørner (se også fig. 9).

De indre hjørner er meget kritiske steder i et ledd av den angjeldende type, og det foretrekkes derfor at sporene har en overflate med øket motstandevne, for eksempel ved hjelp av overflateherding eller lignende. Fortrinnsvis benyttes imidlertid den følgende fremgangsmåte for å fremstille et koblingsledd i henhold til oppfinnelsen. For å danne en hoveddel benyttes et emne som i vedkommende indre hjørne har mere material U enn i den ønskede, endelige form av hjørnet. Ett hull bores i det overskytende material, med en mindre radius enn det som sporet i hjrønet skal ha. Hullet utvides deretter uten sponfraskillende bearbeidning til ønsket radius, for eksempel 5 mm. Utvidelsen kan for eksempel oppnås ved inn-driving av en eller flere, eventuelt koniske, stenger, slik at material i overflaten av hullet, det vil si også i en sone U<1>, komprimeres. Deretter fjernes de uønskede kantpartier U<1>' av det overskytende material.

En annen løsning av problemet med å oppnå tilstrekkelig stor åpning G er vist i utførelsesformene 100'<11>og 100''<11>i fig. 8 - 10. Utførelsesformen 100'<11>i fig. 8 - 10 er satt sammen av to hoveddeler 10, 10' som minner om hoveddelene vist i fig. 6 og 7, med den forskjell at de er noe kortere i de områder som danner det midtre parti, og at et tredje leddele-ment, nemlig et mellomelement 10B, som avgrenses av begrens-ningsflater A^ ,A_ som er komplimentære med begrensnings-flatene på hoveddelene, er anordnet mellom de to hoveddelene. I mellomdelen 10B er to ikke gjengede hull for sperrebolter 104, 104' . Kjettingleddene 111, 112 (fig. 1) føres inn i løkkene 103, 103' før mellomdelen 10B settes på plass.

Utførelsesformen 100A i fig. 10 er en modifikasjon av ut-førelsesformen 100 i fig. 1, ved at den omfatter en mellomdel 10B. Hoveddelene i dette leddet 100A skiller seg fra hoveddelen vist i fig. 3 bare ved at begrensningsflaten A ligger litt under lengdeaksen.

Det vil naturligvis forstås at begge hoveddelene 10, 10' er innbyrdes like, og benyttes innbyrdes snudd for å danne et koblingsledd.

Claims

1. Koblingsledd for- kjetting, med en ytterflate som har to endepunkter, en lengdeakse gjennom endepunktene og en tverrgående akse som krysser lengdeaksen, idet leddet omfatter et midtre parti som skjæres av den tverrgående akse og har en bestemt lengde langs lengdeaksen, samt to løkkepartier som forløper fra hver sin side av det midtre parti og avgrenser to løkker for anbringelse av kjettingledd, samt har en innerflate, idet koblingsleddet er sammensatt av to identiske halvdeler, som hver omfatter det nevnte løkkeparti og en del av det midtre parti, avgrenset av en midtre begrensningsflate, hvilke hoveddeler ligger mot hverandre langs en første kontaktflate og en annen kontaktflate som er komplimentær med den første, karakterisert ved at begge kontaktflatene forløper mellom et utgangspunkt på utsiden og et endepunkt på innsiden av en av løkkene, og består av flere seksjoner som er forskjellig orientert i forhold til aksene, idet en sperreanordning er ført gjennom det midtre parti i tverretningen, og holder alle delene i koblingsleddet lø sbart sammen, idet utgangspunktet og endepunktet til hver kontaktflate ligger på samme side av den tverrgående akse, med utgangspunktet nærmere aksen enn endepunktet, og at den første kontaktflate omfatter: - en første seksjon som forløper fra utgangspunktet en forut bestemt avstand innover langs den tverrgående akse, til en indre ende av seksjonen, samt - en første anleggsseksjon som ved den indre ende forløper i retning bort fra endepunktet, fra den første seksjon hovedsakelig i retning langs lengdeaksen til en annen ende som sammen med den første seksjon avgrenser en første utsparing for anbringelse av et første fremspring på den annen hoveddel, samt - en endeseksjon som forløper fra endepunktet og utover hovedsakelig langs den tverrgående akse, - en annen anleggsseksjon som forlø per hovedsakelig i retning langs den tverrgående akse, mellom en indre ende og en ytre ende, beliggende mellom den første anleggsseksjon og endeseksjonen, - en koblingsseksjon som forløper i retning mot endepunktet, fra den ytre ende av den annen anleggsseksjon og hovedsakelig i retning langs lengdeaksen, for sammen med den annen anleggsseksjon å avgrense en bunn og en side i en annen utsparing for anbringelse av et annet fremspring på den annen hoveddel, idet den annen side i den annen utsparing avgrenses av et ytre parti av endeseksjonen, og at - en mellomseksjon forløper mellom den første og annen anleggsseksjon, for sammen med den første anleggsseksjon å avgrense et tredje fremspring som samvirker med det første fremspring for å motstå tverrgående påkjenninger, og avgrenser samtidig, sammen med den annen anleggsseksjon et fjerde fremspring som samvirker med det annet fremspring for å motstå langsgående påkjenninger.

2. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at endeseksjonen omfatter et ytre parti som er nærmere endepunktet enn resten av ende-seks jonen, slik at det er dannet en ytterligere utsparing nær inntil og i sammenheng med den annen utsparing, for anbringelse av et femte fremspring på den annen hoveddel, og at et sjette fremspring er dannet mellom den ytterligere utsparing og innsiden, idet den femte og sjette utsparing samvirker for å motstå tverrgående påkjenninger i området ved endepunktet.

3. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste en del av det parti av innsiden som er fjernest fra endepunktet på løkken er rett.

4. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at en separat mellomdel er anordnet i det midtre parti, mellom de to hoveddeler, og be-grenses av flater som er tilpasset de midtre begrensnings-flater på de to hoveddeler, for å lette innføringen av et kjettingledd i løkken til hver hoveddel.

5. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at flateseksjonene som for-løper hovedsakelig i retning langs en av aksene, danner en vinkel på 0 - 15° med vedkommende akse.

6. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at et spor som danner klaring er anordnet i det minste i et område i en utsparing der to flateseksjoner går over i hverandre i et indre hjørne som danner en vinkel som er lik eller nær 90°, for å unn-gå spenninger når et hjørne til et fremspring anbringes i utsparingen.

7. Koblingsledd som angitt i krav 6, karakterisert ved at sporet som danner klaring er dannet av at det er anordnet overskytende material i hoveddelen på vedkommende sted, og at et hull med en første diameter er boret på dette sted, hvoretter diameteren er øket uten sponfraskillende bearbeidning, hvoretter det gjenværende, overskytende material er fjernet.

8. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at endeseksjonen er rett og sammenhengende.

9. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første koblingsseksjon har en første delseksjon som forløper fra den fjerneste enden til den første anleggsseksjon, innover hovedsakelig i retning langs den tverrgående akse, til en indre ende, og at en annen delseksjon forbinder denne indre ende av den første koblingsseksjon med den indre ende av den annen an-leggsseks jon .

10. Koblingsledd som angitt i krav 9, karakterisert , ved at den annen delseksjon har et trinn som vender bort fra løkkens endepunkt og avgrenser en utsparing mellom det tredje og det fjerde fremspring.

11. Koblingsledd som angitt i krav 9, karakterisert ved at den annen delseksjon er rett.

12. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at den bestemte avstand er i det minste en fjerdedel av tykkelsen til leddet langs lengdeaksen .

13. Koblingsledd som angitt i krav 1, karakterisert ved at tykkelsen til løkke-partiet øker fra en minste verdi langs lengdeaksen til en største verdi i et område nær det midtre parti, slik at hoveddelen har en form som ligner formen til en krankrok.