NO842171L - System for automatisk styring og proeving av de forskjellige elektriske og mekaniske enheter i en bil - Google Patents

Abstract

Et system for automatisk styring og prøving av de forskjellige elekriske og mekaniske montasjer i en bil. Systemet omfatter en sentral styreenhet (UCC) som er innebygget i bilens instrumentpanel (CI), og videre et antall periferienheter (UP). - Den sentrale styreenhet (UCC) omfatter en spesialmikrodatamaskin som er innrettet til å motta multipleksede informasjo-ner fra et antall styrebrytere, og overføre informasjonene samtidig via styreledninger (DS) til de forskjellige periferienheter (UP) ved hjelp av fortlø-pende serieoverføring, og å motta informasjonene fra de forskjellige periferienheter (UP) via styreledninger (DSS) ved hjelp av fortlpende serieoverføring. Fra den sentrale styreenhet (UCC) overføres informasjonene for å fremvises på indikatorer på bilens instrumentpanel (CI).

Description

Oppfinnelsen angår et system for automatisk styring og prøving av de forskjellige elektriske og mekaniske sammen-stillinger eller montasjer i en bil, hvor styringen og prø-vingen utføres ved hjelp av en sentralenhet og et antall periferienheter som vil tillate at tilstanden av følere og/ eller brytere kan detekteres og strømbrukere kan aktiveres, slik at det etableres resulterende sending av informasjon og overføring av denne, samtidig som de elektroniske styrekretser er meget enkle, hvilket tillater at både bruker- og styreanordningene kan omformes til sneppvirkningselementer.

Den eksisterende interesse for å innlemme i bil-industrien, som en utviklingsindustri, alle de fremskritt som oppnås innen andre aktiviteter og andre områder, f.eks. det som svarer til den elektroniske teknologi som kan betraktes som en revolusjonerende industri, er kjent.

På denne må.te blir visse systemer i biler, såsom det elektriske system, forbedret med en rekke fordeler og resul-tater som bestemmer .et virkelig teknologisk'fremskritt, som et svar på alt det som kreves idag med hensyn til både kom-fort og aktiv sikkerhet.

For tiden er det derfor en sterk tendens til inn-bygging i biler av nye elementer av elektrisk type, slik at brukeren av kjøretøyet tillates å benytte disse på mer kom-fortabel måte, såsom vindusheiser, dørsperrer, etc, og andre sikkerhetsanordninger for styring og regulering av andre operasjoner, såsom slitasje av bremseklosser, olje-trykk, antiblokkering av brenser, bremsefluidumtrykk, bensin-forbruk, sammenbruddsprøve med mangelfulle funksjonsmeldin-ger, etc.

Å få bukt med denne situasjon med nåværende anordninger, med en ledningsføringskonstruksjon hvor hver strøm-bruker er forsynt med sin tilsvarende sikring, bryter, strøm-ledning med kabler med stort tverrsnitt og store koplings-stykker, ville forårsake et alvorlig problem som, ved siden av å være komplisert å realisere i praksis på grunn av at hver type kjøretøy ville omfatte en spesiell løsning avhengig av dettes dimensjoner for å oppta kontrollene og strømbruker-ne, ville gjøre masseproduksjon av disse kostbar, ved siden

av det store antall elementer som måtte innbygges, vanskelig-hetene ved fremstilling, og servicen av disse.

I den senere tid er det blitt innført løsninger i et forsøk på å overvinne noen av disse problemer ved å benytte sammenkoplingssentraler som omfatter sikringer, reléer, tidsinnstillingsanordninger og avbrytere, og som, ved opera-sjon av en gjennommating, gir en første mulighet til i en viss grad å rasjonalisere ledningsføringen da den tillater eksistens av visse sammenkoplingsmoduler og mulighet for automatisert fremstilling.

Dette har imidlertid ikke løst alle de problemer som man nå står overfor, og har ikke nærmet seg de forbedrin-ger som skal oppnås og som i praksis dreier seg om følgende: - optimering av det elektriske prosjekt i den grad det angår instruksjon og tjenester, og etablering av en standardløsning for et komplett utvalg av kjøretøyer, - å tillate endring i produksjonsprosessen, ved endring fra en dypest sett manuell montering til en automatisert montering, med de derav følgende reduksjoner i drifts-forstyrrelsesgraden for selve produksjonslinjen og de senere omkostninger ved operasjoner med gjentatt syklusgjennomløpning, - å lette operasjonene ved produksjonskontroll og service, - å innbygge med lave omkostninger de mulige valg-friheter som svarer til et eventuelt utvalg av kommersielle tilbud avhengig av klientens behov, og - å redusere problemene med kjøp og tilgang på service som følge av det store antall komponenter som er integrert i de forskjellige løsninger som kreves for hvert prosjekt.

Som følge av det foregående kommer man til den kon-klusjon at for å løse alle de omtalte problemer i fremtiden, må kjøretøyets elektriske system modifiseres både konseptmes-sig og teknologisk.

Det nåværende tilbud av elektronisk teknologi basert på mikrodatamaskiner, som det er forholdsvis normalt å benytte i kjøretøyer, tillater løsninger av elektronisk natur som et alternativ til den konvensjonelle ledningsføring, som følge av den service- eller tjenestekapasitet som derved tilbys.

Hittil er forskjellige systemer av elektronisk

type blitt foreslått med det formål å forenkle ledningsførin-gen, basert på proporsjonering av et redusert antall kraft-ledninger for å mate strømbrukerne, i stedet for én ledning for hver, og som er knyttet til et redusert antall styreledninger som selektivt aktiverer disse. De nevnte forslag er basert på en sentral styreenhet og et antall periferienheter, slik at man løser sammenkoplingen av disse ved benyttelse av styreledninger, men med forholdsvis komplekse informasjons-overføringer, som for eksempel: - synkronismeledninger for funksjonskontrollen av periferienhetene, hvilket gir ulempen med en ytterligere ledning,

- en dataoverføringsledning til periferienheter i

form av ringer, hvilket medfører spesialkoder for hver av disse, lengre overføringstider eller frekvenser, og den tilsvarende personifisering av.hver periferienhet, med den derav følgende kompleksitet i konstruksjon og omkostninger, og - en dataoverføringsledning til periferienheter med feilkoder, bekreftelseskoder, reiterative koder, etc, analogt med de som benyttes ved fjernstyrt dataoverføring.

De ulemper som disse systemer oppviser, ligger i en høy servicekompleksitet, som ikke er nødvendig ved en kort-distanse-overføring, såvel som i de elektroniske styrekretser.

Det tekniske problem som skal løses ved den fore-liggende oppfinnelse, består i å tilpasse et system for automatisk styring og prøving av de forskjellige elektriske og mekaniske montasjer i en bil, hvilket system omfatter en eneste sentral styreenhet og et antall periferienhetér som er fullstendig moduloppbygget og utskiftbare i forhold til den elektroniske styre-delmontasje, og som hver tillater en rekke strømbrukere i et antall på n og en rekke følere og/eller brytere som er forenet med eller ikke forenet med strømbru-kerne som skal aktiveres eller detekteres, idet den sentrale styreenhet er sammenkoplet med periferienhetene ved hjelp av radialt anordnede dataoverføringsledninger, én for hver periferienhet, idet overføringen er i synkron-fortløpende og samtidig toveis serie./.

For bedre forståelse av egeneskapene ved systemet ifølge oppfinnelsen og den måte på hvilken de foran angitte og andre formål oppnås, skal oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et ikke-begrensende utførel-seseksempel under henvisning til tegningene, der like deler er betegnet med samme henvisningstall, og der fig. 1 viser et blokkskjerna av de inngående, samvirkende elementer når gjen-standen for oppfinnelsen skal anvendes på et kjøretøy, fig. 2 viser et blokkskjerna av de samvirkende, elektroniske delmontasjer i den sentrale styreenhet, fig. 3 viser et blokkskjema av de samvirkende, elektroniske delmontasjer i én av periferienhetene, fig. 4 viser dataoverføringsbø-lgeformene på styreledningene mellom den sentrale styreenhet og en vilkårlig periferienhet i systemets funksjonsfase, fig. 5 illustrerer det systematiske arrangement av systemets styreelementer, både brytere og elektromekaniske følere av PÅ-AV-type, som er. koplet til enten den sentrale styreenhet eller til hvilken som helst av periferienhetene, fig. 6 viser det systematiske arrangement av systemets styreelementer av analog type som er koplet til hvilken som helst av periferienhetene, og fig. 7 viser det systematiske arrangement av strømbrukerne,.både lamper og elektromotorer, hvor effektmellomkoplingselementet kan bestå enten av en halvleder eller et relé, avhengig av anvendelsen. Den nevnte effekt-mellomkopling omfatter et funksjonshjelpeprøvesystem for strømbrukeren.

Fig. 1 viser sammenstillingen av anordninger som inngår i systemet ifølge oppfinnelsen og er forenet med de tilsvarende, konvensjonelle elementer i en bil, idet det skjelnes mellom to grunnleggende delmontasjer.

På den ene side omfatter den elektriske krets, som danner grunnlaget for oppfinnelsen, en sentral styreenhet UCC som er innlemmet i kjøretøyets instrumentpanel CI og som mottar informasjonen både fra bryterne for omkoplingsrattet ICV, fra bryterne som er anordnet i panelet IT, og fra de forskjellige brytere i kupeen ID.

Den nevnte informasjon, behandlet på passende måte av sentralenheten UCC, overføres samtidig og radialt via styreledningene DSM til de forskjellige periferienheter UP

ved hjelp av synkron-fortløpende serieoverføring.

De nenvte periferienheter UP er beliggende i de områder av kjøretøyet som har en høy konsentrasjon av strøm-brukere, såsom de to fremre optiske grupper GOAD og GOAI, de to bakre optiske grupper GOPD og GOPI, kjøretøyets dører og panelet GT, og aktiverer, avhengig av innholdet av den informasjon som mottas via styreledningene DSM, opp til n effektmellomkoplingselementer IP som virker på de nødvendige strøm-brukere Z og tillater den riktige funksjonstilstand av disse å bli detektert.

Periferienhetene UP mottar informasjon fra følerne og/eller bryterne som er topologisk beliggende i sitt påvirkningsområde, og informasjonen sendes etter passende behandling til den sentrale styreenhet UCC samtidig og synkront med DSM-overføringen fra d<p>forskjellige periferienheter via styreledninger DSS ved hjelp av fortløpende serieoverføring. Avhengig av den i denne inneholdte informasjon analyserer, behandler og styrer den sentrale styreenhet den tilsvarende informasjon for å presentere denne på instrumentpanelet CI, idet informasjonen betraktes ved hjelp av indikatorer, analoge indikatorer, digitale fremvisningsanordninger, etc.

På den annen side omfatter effektkretsen, som har mindre kompleksitet og dimensjoner som følge av innlemmelsen av den foran nevnte elektroniske krets, en eneste tilførsel fra kjøretøyets batteri BAT, og som via en sikringsboks CF mater den sentrale styrenhet UCC og hver av periferienhetene UP via systemet av radialt anordnede effektledninger LP, for å tilføre den nødvendige effekt til strømbrukeme Z via disses tilsvarende effektmellomkoplinger IP.

Det systematiske arrangement av systemets styreelementer, som aktiveres eller ikke aktiveres direkte av brukeren av kjøretøyet, såsom brytere eller følere, såvel som strømbrukerelementene, såsom lamper og elektromotorer,

er vist på fig. 5, 6 og 7, og utmerker seg ved at de er koplet til understellet via en jordforbindelse.

Fig. 2 viser sammenstillingen av anordningene i den sentrale styreenhets UCC elektroniske krets og dens elementer for samvirke med resten av systemet.

Tilførselsledninger VBAT, kontaktledninger IC, posi-'sjonsledninger ILP og nødledninger ILE fører til en tilfør-sel sstyreblokk CA som er forenet med en tilførselskilde FA. Tilførselsstyreblokken CA kan aktiveres ubestemt av de nevnte ledninger IC, ILP eller ILE, slik at systemet bringes til å fungere med opprettholdelse i sin hukommelse av de parametre som er nødvendig for riktig funksjon av dette, og sammen med FA mater pros.es senne tene UPR, inngangsenhetene UE, serietil-pasningsnhetene AODSM og AIDSS for signalsending og signal-mottagning, instrumentpanel-styreenhetene CDIA og CTC, program- eller kjøreplanenhetene UH, motoriserings-personifise-rings-enheten UPM og strømbrukerpåvirkningsenhetene AIP.

Via inngangsenheten UE tilpasses videre informasjonen fra IT, ID og ICV, såvel som fra forbruksfølerne SC, motorhastighetsføleren RMP og avstandsfør.eren SD.

Prosessenheten UPR har en spesialmikrodatamaskin som styrer mottagningen av data fra inngangsenheten UE i sekvens-parallell eller multiplekset serie. Denne informasjon behandles av prosessenheten UPR i overensstemmelse med strate-gien i det program som er inneholdt i mikrodatamaskinen, og styres på passende måte for å sende den bestemte informasjon, via enheten AODSM, til alle periferienheter UP samtidig ved hjelp av de respektive, radialt anordnede styreledninger DSM.

Informasjonen overføres av styreledningene DSM i synkron-fortløpende serie, som vist på fig. 4A, og er kjennetegnet ved at den omfatter tog av likt adskilte n + 1 pulser. Den informasjon som tilføres til en vilkårlig periferienhet UP av den første puls i sekvensen, benyttes som synkronise-ringsbasis for periferienhetene UP. Innholdet av informasjonene i etterfølgende n pulser vil, avhengig av deres lave eller høye tilstand, aktivere eller ikke aktivere effektmellomkoplingene IP svarende til de strømbrukere Z som kreves av brukeren ved hjelp av kontrollene IT, ICV og ID.

Den nevnte første puls resynkroniserer likeledes periodisk den analog/digital-omformer A/D som er anordnet i hvilken som helst periferienhet UP.

Prosessenheten UPR mottar videre informasjonen samtidig og synkront med DSM fra alle periferienheter UP og i for hold til tilstanden av følerne og/eller bryterne som er topologisk beliggende i sitt påvirkningsområde, ved hjelp av disses respektive sekvensserie-overføringsledninger DSS via enheten AIDSS. Overføringen av den nevnte informasjon ved hjelp av DSS er som vist på fig. 4B, og er kjennetegnet ved at den omfatter tog på n + 1 tilstander eller nivåer som, avhengig av om de er høye eller lave, svarer til en aktiv styring eller ikke av de tilsvarende følere og/eller brytere, med unntagel-se av den som angår informasjonen fra den analoge føler som via analog/digital-omformeren A/D overfører digitalt opp til 8 bits i 8 fortløpende tog.

Denne informasjon behandles av prosessenheten UPR idet enheten følger en passende strategi som er inneholdt i mikrodatamaskinens program og styres for å sende den bestemte informasjon via CDIA- ;og CTC-enhetene, for å presentere denne på passende betraktere som er beliggende i kjøretøyets instrumentpanel CI.

UPR-enheten kan dessuten via AIP direkte styre strømbrukere, såsom vinduspussere og varmeelementer, som på grunn av sin topologiske nærhet til sentralenheten UCC ikke berettiger til bruk av en spesiell periferienhet UP.

Videre kan UCC-enheten, ved hjelp av hjelpeenhetene UH og UPM og informasjonene RMP, SD og SC fra inngangsenheten UE, utføre funksjonene med "virksom informerer avhengig av de forskjellige trafikksituasjoner, kjøremåte og kjøreplan som kan anvendes på motorkjøretøyer" ifølge spansk patentskrift 50 7 82 7, ved benyttelse av de der omtalte CDIA- og CTC-enheter til å betrakte de tilsvarende parametre.

Fig. 3 viser sammenstillingen av anordningene i den elektroniske krets i en vilkårlig periferienhet UP og dennes elementer som samvirker med resten av systemet.

Effektledningene VBAT, overføringsledningen DSM via tilpasningsenheten ASM, og den indre styreledning CIN fra selve styreenheten MC fører til tilførselsstyreblokken CA som er koplet til tilførselskilden FA. Tilførselsstyreblokken CA aktiveres av ledningen DSM hvilket forårsaker at periferienheten UP opererer, dvs. periferienheten aktiveres elektrisk ved tilstedeværelsen av den synkron-sekvensielle serieover- føring fra UCC via DSM. Tilførselskilden FA tilfører effekt til styreenheten MC, til analog-digital-omformeren A/D og til tilpasningsenhetene ASM og ASS.

Styreenheten MC har en spesialmikrodatamaskin som mottar informasjonen fra den sentrale styreenhet UCC via overføringsledningen DSM og enheten ASM. Den nevnte informasjon behandles av styreenheten MC ifølge en passende strategi i mikrodatamaskinens program, idet den parallelloverfører de tilsvarende instruksjoner til effektmellomkoplingene IP for å aktivere de nødvendige strømbrukere Z.

Styreenheten MC mottar på sin side informasjonen I/S i parallell fra bryterne og følerne i overensstemmelse med periferienhetens UP påvirkningsområde, hvilken informasjon etter passende behandling serieoverføres til den sentrale styreenhet<T7>CC via enheten ASS ved hjelp av den tilsvarende overføringsledning DSS.

Hver periferienhet UP er i stand til å behandle og sende den informasjon som svarer til en analog føler SA, til den sentrale styreenhet UCC via ledningen DSS, ved å benytte en analog/digital-omformerenhet A/D som har identisk maskin-vareutforming med hvilken som helst analysert SA, og med en identisk programvarebehandling ved hjelp av styreenheten MC for behandling av denne og senere overføring til den sentrale styreenhet UCC.

Videre kan den riktige funksjon av opp til åtte strømbrukere Z styres ved hjelp av et signal som tilføres av hjelpekretsen i effektmellomkoplingen IP som er vist på fig.

7 og som reagerer i overensstemmelse med følgende strategi:

- I tilfelle av funksjonelt riktig strømbruker og ikke-eksistens av en operasjonsordre av denne ved hjelp av periferienheten UP via mellomkoplingselementet IP, befinner punktet TF seg på lavt nivå. - I tilfelle strømbrukeren Z er i drift, befinner punktet TF seg på høyt nivå. - Dersom strømbrukeren Z er kortsluttet, vil TF under alle omstendigheter befinne seg på lavt nivå. - Dersom derimot strømbrukeren Z har en åpen krets, vil TF under alle omstendigheter befinne seg på høyt nivå.

Som følge av det foregående analyserer styreenheten MC tilstanden av kortslutningen bare når den nevnte strømbru-ker 2 er i drift. Tilstanden med åpen krets analyseres av styreenheten MC når strømbrukeren Z er i hvile, og på den annen side kan en momentan slokking frembringes periodisk for å tillate deteksjon av en mulig mangelfull funksjon.

Enhver funksjonsfeil som detekteres av styreenheten MC, bringer denne til umiddelbart å deaktivere den påvirkede strømbruker Z. Videré sender styreenheten den tilsvarende informasjon til den sentrale styreenhet UCC via styreledningen DSS, for presentasjon av denne på instrumentpanelet.

Hver periferienhet UP er koplet til sin tilsvarende effektmellomkopling IP for å tillate aktivering av strømbru-kerne Z. De elementer som kompletterer effektmellomkoplingen IP, er halvledere og/eller fjernstyrte brytere, avhengig av de effekter eller funksjoner som tilsiktes for hver strøm-bruker Z, og som styres av en spesiell elektronisk krets som på sin side tillater at strømbrukerens Z funksjontilstand kan detekteres.

Da det foreslåtte system frembyr den maksimale garanti med hensyn til funksjonalitet og pålitelighet, er den sentrale styreenhet UCC og hvilken som helst periferienhet UP forsynt med supplerende strategier som påvirker maskinvaren og programvaren for hver av de nevnte enheter, for å hindre bestemte og mulige sammenbruddssituasjoner i hvilken som helst av systemets vesentlige deler.

De nevnte strategier for mulig funksjonssammenbrudd kan grupperes på følgende måte: A - Sammenbrudd frembrakt i en vilkårlig periferienhet UP.

B - Sammenbrudd frembrakt i den sentrale styreenhet

UCC.

C - Sammenbrudd frembrakt i overførinsledningene DSM og DSS.

Claims (15)

1. System for automatisk styring og prøving av de forskjellige elektriske og mekaniske montasjer i en bil, omfat-tende en sentral styreenhet som er innlemmet i instrument panelet, og et antall periferienheter, karakterisert ved at den sentrale styreenhet omfatter en spesialmikrodatamaskin hvis formål er å motta multipleksede informa-sjoner fra et antall styrebrytere, og overføre informasjonene samtidig og radialt via styreledninger til de forskjellige periferienheter ved hjelp av en synkron-fortløpende serieover-føring, og å motta informasjonene fra de forskjellige periferienheter via styreledninger ved hjelp av fortløpende serie-overføring, for å overføre informasjonene på passende måte for fremvisning av disse på instrurnentpanelet.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at periferienhetene som er beliggende i de områder av kjøretøyet som har en høy konsentrasjon av strømbrukere, har en spesialmikrodatamaskin som har som formål å motta de syn-kronfortløpende serieinformasjoner fra sentralenheten for å aktivere i parallell n effektmellomkoplingselementer som virker på de nødvendige strømbrukere, og å motta parallellinfor-masjonen fra følerne og/eller bryterne som er beliggende i disses påvirkningsområde, med det formål å overføre informasjonene i passende behandlet tilstand på fortløpende serie-, måte via den tilsvarende styreledning mot sentralenheten.

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at den sentrale styreenhet kan styre direkte strømbrukere, såsom vinduspussere og varmeelementer, som på grunn av sin topologiske nærhet ikke berettiger til bruk av en spesiell periferienhet.

4. System ifølge krav 2, karakterisert ved at periferienhetene er fullstendig moduloppbygget og utskiftbare med hensyn til sin elektroniske styremontasje i sine maskinvare- og programvareaspekter.

5. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at informasjonsoverføringen fra den sentrale styreenhet til periferienhetene skjer i synkron-fort- løpende serie bestående av tog av regelmessig adskilte n + 1 pulser, idet den første puls inneholder informasjon angående synkroniseringen av periferienheten i forhold til den sentrale styreenhet, og de gjenværende n pulser inneholder aktiveringsinformasjon for de respektive strømbrukere, idet hver puls består av en nærværindikasjonskant etterfulgt av et høyt eller lavt nivå svarende til innholdet av de overførte data.

6. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at overføringen av informasjon fra periferienhetene til den sentrale styreenhet skjer i fortløpende serie bestående av tog av n + 1 høye eller lave nivåer som er regelmessig adskilt, idet det første nivå inneholder informasjon svarende til selve periferienhetens funksjonstilstand, og de etterfølgende n nivåer inneholder informasjon svarende til tilstanden av de forskjellige følere og/eller brytere som styres av periferienheten, med unntagel-se av det som angår informasjonen av den analoge føler som overføres digitalt av 8 bits i åtte fortlø pende tog.

7. System ifølge! krav 5 og 6, karakterisert ved at de nevnte overføringer utføres synkront og samtidig i begge retninger med en periodisk overføring av informasjonstog for å sikre en kontinuerlig gjenoppfrisking av disse.

8. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at periferienhetene har en spesiell elektronisk krets som aktiverer disse elektrisk bare i det tilfelle at informasjonsoverføringen fra den sentrale styreenhet mottas.

9. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at periferienhetene har spesielle elektroniske hjelpekretser for å bestemme strømbruker-nes funksjonstilstand, slik at i en avvikende situasjon kan den tilsvarende informasjon overføres til den sentrale styreenhet og periferienhetens spesialmikrodatamaskin kan hindre aktivering av den tilsvarende strømbruker i det bestemte tilfelle med en kortslutning av denne.

10. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den sentrale styreenhet i sin spesielle mikrodatamaskin har implementert i programvare de passende strategier for deteksjon av de mulige funksjonssammenbrudd av periferienhetene, slik at den på instrumentpanelet fremviser en tilsvarende indikasjon på den avvikende situasjon, og den også stanser overføring av informasjon til den nevnte periferienhet.

11. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den sentrale styreenhet i sin spesielle mikrodatamaskin i programvare har implementert de passende strategier for deteksjon av de mulige funksjonssammenbrudd av inngangsmultipleksenheten for signalene fra systemets brytere, slik at den hindrer behandlingen av informasjonen fra den avvikende multiplekser.

12. Systera ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at periferienhetene i sin spesielle mikrodatamaskin i programvare har implementert de passende strategier .for deteksjon av mulige funks jons sammenbrudd av den sentrale styreenhet eller av informasjonsover-føringsledningen fra denne, slik at den totale elektriske fråkopling frembringes fra periferienheten avhengig av visse strømbrukeres funksjonstilstand, eller bestemte strømbrukere aktiveres som påvirker funksjonssikkerheten ved bruk av kjøre-tøyet uavhengig av den informasjon som mottas fra den sentrale styreenhet.

13. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at alle styreelementer, både de med direkte virkning og de uten direkte virkning, såvel som strømbrukerne alle er koplet til understellet via en jordingsforbindelse.

14. System ifølge krav 1, karakterisert ved at den sentrale styreenhet er innrettet til å utføre funksjonen med "virksom informerer" sammen med selve systemet ved å utnytte serviceeffekten av programvaren for den spesielle datamaskin såvel som av maskinvaren for å tilpasse informasjonen for betraktning av denne på instrumentpanelet.

15. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at effektkretsen omfatter en tilførsel fra kjøretøyets batteri ved hjelp av en eneste radialt anordnet effektledning til den sentrale styreenhet og periferienhetene, for å tillate strømbrukerne å aktiveres.