NO841571L - Forbedret reguleringssystem for sikkerhetsskjold - Google Patents

Abstract

Overvåkingsanordning, særlig for å bestemme tilstanden til verneskjold eller liknende som skal beskytte brukerne av farlig utstyr. Ei rekke koderingsenheter (30). er plassert på en faststående del av utstyret. Hver av koderingsenhetene har en tilhørende dekoder (35) plassert på et verneskjold e.l. Når dekoderen er i riktig stilling i forhold til koderingsenheten lukkes en strømbane gjennom denne. En avsøker avgir et søkesignal til hver av koderingsenhetene i tur og godtar etter hvert signaler etter disse som reaksjon. En urkrets er koblet til avsøkeren for å styre perioden mellom utsendelsen av søkesignalet og mottaket av svarsignalet. Dersom intet svarsignal mottas iløpet av ei forutbestemt tid, vil urkretsen avgi et signal som angir feil og stopper utstyret.

Description

Forbedret styresystem for verneskjold.

Oppfinnelsen vedrører en styreanordning for verne-utstyr, nærmere bestemt en styreanordning i samsvar méd den karakteriserende delen av patentkrav 1. Mange maskiner for industrielt og privat bruk utfører operasjoner, såsom stansing, skjæring, rotasjon, maling, sveising, etc, hvilke utgjør potensielle farer for brukerne. Et eksempel

på en slik maskin er én roterende sveiser for beholder-seksjoner som beskrevet i US-patentskrift 3.800.400, hvor ei rekke tannh jul, roterende hjul, roterende,aksler, etc.

er brukt. Dersom løst tøy. gripes i et slikt apparat, eller dersom en operatørs hender, øyne etc. har direkte adkomst til det bevegelige utstyret når det ér i drift, skapes det - én risiko som kan resultere i alvorlige.skader. Det er derfor vanlig på slikt utstyr å bruke et verneskjold eller annet sperreutstyr for å hindre direkte adkomst til farlige områder i maskinene. Et slikt skjold kan ha form av ei hengslet dør, som i lukket tilstand sperrer effektivt operatørenes bevisste eller tilfeldige inngrep med utstyret. For å være effektiv, er slike dørskjold vanligvis forsynt med en sperrebryter som styrer energitilførselen til maskinen. Dersom døra eller skjoldet ikke er sikkert lukket, vil bryteren hindre driftav utstyret. Kjente brytere for dette formål kan være kontaktdrevne brytere, .

(f.eks. mikrobrytere), magnetisk drevne-brytere (f.eks. reed-brytere) e.l.', og kan normalt være åpnet eller lukket avhengig av utformingen av den

tilhørende kretsen for drift av utstyret. Det er også kjent radiofrekvens-vern som utnytter ei radiofrekvens-(RF)

sløyfe og ei antenne. Dersom en kapasitans, så som en operatørs hånd, er plassert mellom sløyfa og antenna, vil dette bli registrert av antenna som vil koble ut utstyret.

I forbindelse med slike verneskjold og elektriske sperrer kan det oppstå problemer når operatøren bevisst forsøker å pasifisere den elektriske sperren. F.eks. kan, dersom den elektriske sperrebryteren svikter eller kommer

ut av stilling i forhold til sperreorganet, betjenings-personalet forsøke å avhjelpe problemet ved å plassere en magnet nær bryteren (dersom denne er magnetstyrt) eller bare ved å "fikse" en kontaktstyrt bryter. RF-brytere kan utkobles på tilsvarende måte. Tilsvarende.forholdsregler kan også tas dersom operatøren av en eller annen grunn, bevist forsøker å manøvrere utstyret uten at sikkerhetssystemet er i virksomhet. Et hovedproblem ved kjente sikkerhetssystem er derfor at de forholdsvis lett kan settes ut av funksjon av operatørene.

Hovedformålet med oppfinnelsen er derfor å skape etforbedret sikkerhetssystem for farlig utstyr, som ikke kan "fikses" lettvint av brukeren;

Det er således et formål å skape en brytérsperre som bare kan åpnes av godkjent personell. For å oppnå dette er det nødvendig å skape en krets for å hindre bruken av utstyr hvor et sikkerhetsskjold eller liknende er ødelagt eller åpnet eller blitt utsatt for forsøk på utkobling.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme

sikkerhetssystemet i samsvar med patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er

angitt i underkravene.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere

ved hjelp av et utførelseseksempel -som er illustrert i tegningéne, hvor: Fig: 1 viser skjematisk kretsen for en ståsjonssøker i samsvar med oppfinnelsen, Fig.2 viser skjematisk en urkrets for tidsinnstilling av

-syarsignalet fra hver stasjon som er avsøkt,

Fig. 3 viser en koderingsenhet for å bestemme om dekslet eller skjoldet som blir avsøkt er på plass, Fig. 3A viser i utsnitt et planriss av en dekoder som passer til koderingsenheten i fig. 3, mens Fig. 4 viser et tidsdiagram som.illustrerer driftsforløpet til kretsene i fig. 1-3. Det vil nå bli beskrevet en utførelsesform av et sikkerhetssystem som ér særlig egnet for å overvåke tilstanden til et stort antall skjold eller deksler tilknyttet en maskinerihet eller liknende. Som beskrevet nedenfor, er hvert skjold eller deksel forsynt med et organ for å fastslå om skjoldet er sikkert lukket eller om det er blitt påvirket for å sette sikkerhetssystemet ut av virksomhet. Et slikt organ omfatter fortrinnsvis et brytersystem med en koderingsenhet og en dekodingsenhet tilsvarende det som er beskrevet i norsk patentsøknad . En slik bryterenhet vil nedenfor bli kalt - -. K/D-enhet. Systemet er utformet slik at hver K/Drenhet'avspørres eller avsøkes i rekkefølge. For å gjennomføre dette brukes det fortrinnsvis en digital avsøker eller "scanner". Hver gang avsøkeren kommer i kontakt medlen K/D-enhet, finnes det midler for å overvåke svarsignalet bg for å stoppe maskinutstyret"dersom svarsignalet kommer forsent eller ikke stemmer overens med et forutbestemt signal. Det kan brukes en urkrets som vist i fig. 2. Hver gang en søking går ut fra avsøkeren til en koderingsenhet, finnes det midler for å gi et svarsignal i løpet av et forutbestemt tidsintervall, med melding om hvorvidt skjoldet er i riktig stilling. For å kunne sende et slikt svarsignal kan det brukes en K/D-enhet som illustrert i fig. 3..

I fig. 1 er det illustrert en stasjonssøker i samsvar méd oppfinnelsen. En krets 10 er anordnet for i rekkefølge å sende et signal med fast varighet T over klemmer T1til T4i rekkefølge, kontinuerlig så lenge systemet er i drift. En slik krets kan fordelaktig ha form

- av en-digital avsøker, såsom en digital teller, en roterende teller eller liknende. Fire klemmer er vist som

illustrasjon, idet antallet klemmer i praksis vil tilsvare antallet koderingsenheter som skal avsøkes, vanligvis flere enn fire. I eksemplet er hver klemme til T4koblet til inngangen til en urkrets 20 (fig. 2) over styredioder, hhv. D. til og en felles klemme T. Dette gjør at urkretsen 20 tilbakekobles hver gang avsøkerén kobler inn et skjold. Avsøkersignalene fra klemmene T, til T4blir også tilført en tilsvarende koderingskrets 30 (fig. 3) over klemmer E, til E^. Det kan også finnes organer slik at en operatør på en hovédkontrollpost kan få en indikasjon på hvilke skjold som blir avsøkt, og i tilfelle av et utfall, hvilket skjold som ikke var sikkert lukket eller var blitt påvirket. For dette formål kan det fordelaktig være anordnet lysdioder eller andre ladeeffektslamper til på et hovedpanel. Lampene L^- L^ i eksempelet koblet til klemmene hhv. T1_T4°<J dessuten-til en lavspent strømkrets over en strømbegrensende R^o*Avsøkerkretsen så vel som det øvrige styresystemet blir fortrinnsvis drevet av ei lavspent strømkilde, f.eks. 12W likestrøm over en bryter 12. - I fig. 2 er det illustrert en krets i samsvar méd oppfinnelsen for indre tidsstyring. Denne urkretsen slås på avet signal fra klemme T på avsøkeren som er koblet til inngangsklemme I på urkretsen. Den samme lavspente strøm-kilde som ble brukt for avsøkerkretsen kan med fordel også være koblet til den positive og den negative inngangsklemma til urkretsen 20. ;Urkretsen 20 opererer med en forutbestemt vente-periode ved hjelp av en forsinkelseskrets. Denne kan med fordel omfatte en RC-krets så som R2q'R22og C22"Motstanden R22er innstillbar for å kunne innstille venteperioden slik at det dannes ei passende tidsluke, for et svar fra de avsøkte koderingsenhetene 30 (fig. 3) i - samsvar med systemets totale drift. Svartiden kan fordelaktig være i området fra omtrent 50 Nsec til-1 sek.. Minimumstiden bestemmes av verdien av den faste motstanden R20'som ^an være langt lavere enn maksimumsverdien til den variable motstanden R22«N^r ladekretsen ikke blir "fyllt", dvs. at kondensatoren ikke blir ladet opp til en forutbestemt spenning som kobler en transistor T2q på, ;vil kondensatoren 20 utlades gjennom en diode D2q og en motstand R2^til strømforsyningens andre pol. Kondensatoren C2q vil dermed starte sin gjenopplading fra ;0 når den neste koderingsenheten blir avsøkt. Det er anordnet midler for å registrere ladningsnivået på kondensatoren C2q« Disse midlene kan f.eks. omfatte en sammensatt NOR port med doble NOR-portpar 22,24 og 26,28. Hvert par parallellkoblete NOR-porter er koblet i serie og adskilt med en styrediode D^. Når ladningen på C2q ;øker over et forutbestemt nivå, avgis som inngang et logisk tall "1" signal til NOR-portene, som resulterer i et tilsvarende utgangssignal. Kondensatoren C22er koblet mellom inngangen til NOR-portkretsen og den negative strøm-leder, for å virke som "ripple" filter. NOR-portkretsen kan erstattes av en AND-port eller av en hensiktsmessig spenningsføler som registrerer ladingsniyået på kondensatoren C2q og avgir et utløsesignal når dette stiger over et forutbestemt nivå. -■ ;Ved -utgangen til portkretsen er det anordnet midler for å undertrykke portens utgangsspenning og gi den riktige forspenningen på transistoren T^q. Dette midlet kan fortrinnsvis omfatte en motstandskrets med motstander<R>26og R2g. Som antydet ovenfor, vil kretsen for spenningspåvisning avgi et triggersignal til motstands-kretsen R2g R2g# når åpningen på kondensatoren C2q overstiger en bestemt spenning og transistoren som vanligvis er av vil bli slått på. Transistoren T2q gir energi til releet Ri dersom urkretsen "kobles ut",, dvs. ladingen på.kondensatoren C 2Q overstiger den bestemte verdien. Når releet RI er energisert, finnes det midler for å holde det innkoblet. Disse midlene kan omfatte en normalt åpen bryter SR^, som blir lukket av releet Ri og som da holder releet Ri energisert. Bryteren SR^_^, vil, når den er lukket av releet RI, koble releet Ri direkte til den positive sida av strømtilførselen. Det kan være anordnet midler for å undertrykke dannelsen av en motspenning fra releet Ri. Slike ;midler kan omfatte en diode D22.;Så lenge urkretsen ikke oppnår å koble ut vil systemet forbli i driftstilstand. Dette betyr at hver gang søkeren 10 avspør en koderingsenhet 30, blir riktig svarsignal mottatt i tide og avsøkeren kan fortsette med avspørring av den neste koderingsenheten i rekka. Under disse forhold vil varselorganer gi operatøren beskjed om at alt virker normalt. Disse varselorganene kan omfatte en lysdiode LED 1 eller en annen indikator som er koblet til positiv side av strømtilførselen over en normalt lukket bryter SR2og en strømbegrensningsmotstand R2g« ;Når urkretsen kobler ut og releet Ri energiseres vil den normalt lukkete bryteren R2 åpnes og dermed ;avbryte varselsignalet om at driften er iorden. I tillegg er det anordnet midler for å indikere at urkretsen har koblet ut og sendt et feilsignal. En slik indikator kan ;omfatte en lysdiode LED 2 og en normalt åpen bryter SR^. Når transistoren T20 kobles på og energiserer releet Ri, lukkes bryteren SR^ og gir dermed strøm til lysdioden LED ;2 gjennom strømbegrensningsmotstanden R2g-Samtidig vil ;ét feilsignal avgitt fra klemmen merket "feil" til en krets som styrer driften av utstyret bevirke at dette stoppes. ;Dersom det er tale om en maskin for roterende sveising, som nevnt ovenfor, vil feilsignalet bli tilført en styringsenhet for rotasjonen, som styrer bevegelsen av delene i sveiseutstyret. Utstyret kan derfor ikke drives før problemet som har forårsaket utkoblingen er fastlagt og fjernet. Ved å fastslå hvilken koderingsenhet 30 som var blitt avspurt av avsøkeren 10 når utkoblingen skjedde, vil operatøren vite hvilken stasjon som krever oppmerksomhet. En kan fastslå stasjonen som blir avspurt ved å fastlegge hvilken indikator (L^-L4 i fig.. 1) som var innkoblet når utkoblingen skjedde. ;For å hindre brukeren fra å tukle med eller koble ut sikkerhetssystemet ved å fjerne kretskort som inneholder avsøkeren 10, urkretsen 20 eller koderingsenheten 30, kan forskjellige sperrer fortrinnsvis være bygget inn i systemet. I stedenfor å mate feilsignalet fra urkretsen direkte til den siste styrekretsen kan det f.eks. føres gjennom avsøkerkortet. For dette formål kan det være anordnet inngangs- og utgangsklemme (se fig. 1, "feil inn/feil ut" klemmer) på avsøkerkortet. Dette gir en elektrisk sperre mellom avsøkeren, urkretsen og den styrekretsen som blir brukt. ;Tilsvarende kan ei elektrisk sperre være anordnet mellom koderingsenhetene 30 og urkretsen 2. Ei slik sperre ;kan ha form av retursløyfer som angitt i fig. 2 med klemme 1 til 4, en for hver av de fire stasjonene i eksemplet, som er koblet til utgangsklemmen (0) gjennom styredioder hhv. DE1til DE4. På denne måten blir koderingskortene avhengig av urkrets-kortet for å avgi et svar til avsøkeren og et hvert forsøk på å fjerne eller forandre urkrets-kortet vil resultere i at systemet kobles ut. ;I fig. 3 er det illustrert en koderingsenhet 30 i såmsvar med oppfinnelsen. Hver stasjon i systemet kan være forsynt med ehseparat koderingsenhet. Et spørresignal, f.eks.-~S^ i fig. 4 mottas på inngangsklemmen (TN)^fra avsøkeren 10 (fig.=-l) over den passende avsøkerklemmen, i dette tilfelle E^. Avsøkersignalet må deretter gå gjennom en kodert, innkapslet koblingskrets 50 som er plassert på utstyret (ikke vist) som skal beskyttes, på et sted hvor et verneskjold eller et lukkeorgan (ikke vist) berører utstyret. Koblingskretsen kan fortrinnsvis omfatte et arrangement av normalt åpne, magnetisk styrte reed-brytere innkapslet i glass, hvilke er innleiret i et ugjennomsiktig fyllmateriale 39,. slik at bryterarrangementet ikke er synlig for bryteren. For å hindre et hvert forsøk på å koble ut sikkerhetssystemet ved å plassere én stor stang-magnet over koblingskretsen, kan den omfatte en normalt lukket bryter som vil åpne dersom den føres i nærheten.av en magnet, hvilket hindrer gjennomgangen av avsøkesignalét ( S^) til klemmen A. En dekodingskrets er plassert på ;_verneskjoldet eller dekkorganet. Når skjoldet er ført i riktig stilling i forhold til utstyret, vil denne dekoderen ;danne en signalbane som går over de to klemmene IN og A.;Som vist i fig. 3Af kan dekoderen 35 omfatte en;en oppstilling av stangmagneter M^og M2som er innkapslet i et ugjennomsiktig fyllmateriale 52 slik at magnetarrangementet ikke er synlig for den som skal bruke utstyret hvor skjoldet er plassert. Magnetene M^og ;er plassert slik at de påvirker de normalt åpne bryterne S^ og S^på koderingsenheten, men forstyrrer ikke den normalt lukkete bryteren S2»Forskjellige andre kombinasjoner av koderingsenheter og dekodere er naturligvis mulig innenfor rammen av oppfinnelsen. Det er også mulig at bryterne er mikrobrytere, radiostyrte brytere og liknende. ;For å gi avsøkeren 10 et passende tidsrom for tilpasning, er det plassert en tidsforsinkelse TQ(fig. ;4) i reaksjonen fra koderingsenhetn. Forsinkelsen må vasre. lang nok til å tillate avsøkeren et passende intervall for å komme i beredskap etter hver avspørring, men ikke så ;lenge at urkretsen 2.0 får koble ut _og dermed aktivere feilsignalet som fører til stopp-; FOr å gi en "passende forsinkelse kan det brukes en urkrets som tilsvarer urkretsen 20 eller det kan.brukes en passende forsinket generator som gir triggerpulser. ;I det foreliggende eksemplet blir en ladekrets R30<C>30<k>rukt f°r ^9i tidsforsinkelse TD i utgangen ;fra koderingskretsen. Etter at avspørresignalet (f.eks.;S1) mottas på klemme A, vil kondensatoren C^q starte opplading. Når ladningen på C^q når et forutbestemt nivå, virker den som et logisk "l"-signal for den sammenkoblete kortkretsen (32 , 34 ,36 , 38 ,D.j2 ) som i sin tur avgir et tilsvarende signal til utgangsklemmen. Så snart avspørrer-pulsen faller til null vil kondensatoren C^q lades ut gjennom en utladingskrets D30~R32* Det finnes et middel

for å filtrere spenningsvariasjoner fra portkretsen og dermed stabilisere porten. Et slikt middel kan omfatte en shunt-kondensator C.j2. Det skulle være klart at den sammensatte portkretsen kan erastattes med en annen hensiktsmessig krets for å påvise spenningsnivå, såsom en

enkel AND-port. I de tilfeller hvor koblingshastigheten og strømforbruket ikke er avgjørende, kan den sammensatte portkretsen erstattes av en hurtigkoblende transistor eller en såkalt SCR.

i Likeens kan hvert parallellt par av NOR-porter dvs. 32,34 og 36, 38 erstattes med en enkelt NOR-port. Utgangssignalet fra koderingsenheten faller til null samtidig med at avsøkeren kobler over for å avspørre den neste enheten, vist ved signal SE1 i fig. 4. Utgangssignalet SE^ fra koderingsenheten kommer inn på avsøkerkretsen gjennom inngangsklemmen I. Så lenge dette signalet mottas av avsøkeren før et feilsignal avgis fra urkretsen 20, vil avsøkeren -10 gå videre med avspørring med den neste koderingsenhet. Når urkretsen 20 kobler ut før koderingsenheten svarer på avspørringssignalet S^fra avsøkeren 10, vil imidlertid systemet bli koblet ut av feilsignalét fra urkretsen 20.

Kretsene i fig. 1-3 omfatter fortrinnsvis hver et adskilt mønsterkort hhv. PC^, PC2, PC^ og hvert er idet minste delvis innkapslet i et ugjennomsiktig^plast-materiale, såsom epoksyplast, for å hindre at brukeren skaffer: seg.i<n>nsikt' om oppbygningen.

En typisk driftsyklus skal beskrives med henvisning til kurvediagrammet i fig. 4. Det antas at det bare finnes fire stasjoner eller skjoldpunkter i eksemplet og at avsøkeren 10 iakttas like før den avsøker stasjon nr.

1 (dvs. mens den avsøker stasjon nr.4). Når avsøkeren

kobles til avgis et signal S^. Dette signalet starter samtidig urkretsen 20 over styredioden D^og klemmen T og det føres inn på koderingsenheten 30 tilknyttet stasjonen 1 (ikke vist) over klemme E^. En" indikator L^på avsøkeren kobles også inn, slik at operatøren får vite hvilken stasjon som blir avsøkt. Dersom det antas at skjoldet til stasjon 1 er riktig plassert, vil koderingsenheten svare på signalet S^ etter en tids- - forsinkelse TD, og dermed gjøre det mulig for avsøkeren 10 å fortsette med avspørringen av den neste stasjonen

etter utløpet av tidsintervallet T slik at signal S^

avgis fra

klemme T2«

Dersom skjoldet ikke var riktig på plass på det tidspunkt stasjon 1 ble avspurt eller dersom koderingsenheten eller dekoderen av en eller annen grunn var blitt påvirket eller et kretskort fjernet, ville enten urkretsen 20 koble ut og avgi et feilsystem som ville stoppe systemet eller dersom urkretsen var blitt påvirket eller fjernet, ville den elektriske sperra som ble beskrevet ovenfor hindre avsøkeren 10 i å motta et retur-signal fra koderingsenheten og gå videre med avspørring av den neste stasjon.

Det systemet som er beskrevet ovenfor kan også brukes som en alarm for å sikre et værelse eller et avlukke, f.eks. ved å sikre at alle dører, vinduer, adkomstelemenete etc. er riktig lukket.

Claims (13)

1. En overvåkingsanordning, karakterisert ved at den omfatter ei rekke koderingsenheter (30) som hver har en tilhørende dekoder (35) som, når den befinner seg i en bestemt stilling i forhold til koderingsenheten lukker en strømbane gjennom denne, en avsøker (10) for å sende ut selektivt og i rekkefølge et avsøkersignal til hver.av koderingsenhetene og for å motta svarsignal fra disse, samt en urkrets (20) som samvirker med avsøkeren (10) for å fastlegge tidsintervallet mellom hver av søkersignalene og svarsignalene og for å avgi et feilsignal når svarsignalet ikke mottas i løpet av et forutbestemt tidsintervall.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hver av koderingsenhetene (30) omfatter en bryterkrets med minst en normal åpen (S^ ) og en. normalt lukket (Sj) bryter, idet dekoderen omfatter en aktuator (Ml) som lukker den åpne bryteren (S^.) uten å <*> åpne den lukkete bryteren ( S^)•

3. Anordning i samvar med krav 2, karakterisert ved at bryterkretsen omfatter minst to brytere (S^,S2) anordnet i et bestemt mønster og at denne kretsen er innkapslet slik at arrangementet ikke er synlig.

4. Anordning i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at bryterne er reed-brytere (S^-S^) og at dekoderne omfatter magneter (M^ ,M2) plassert slik at de tilsvarer minst en normalt åpen bryter, idet dekoderen er innkapslet i et husgjennomsiktig fyllmateriale slik at magnetene ikke blir synlige.

5. Anordning i smam svar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at koderingsenheten (30) omfatter en forsinkelseskrets for å forsinke svarsignalet, fortrinnsvis i form av en RC-krets (R3q'C30^ i^et det finnes en krets for spenningsovervåking som avgir et signal med indikasjon om feil, når ladingen på kondensatoren C^q overstiger et bestemt nivå.

6. Anordning i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at urkretsen (20) omfatter en RC-krets (R2o' R22' <C> 20^ °^ en overv^kin9 skrets (22,24, 26, 28) for spenningsnivået som avgir et triggersignal når ladingen på kondensatoren C^ q overstiger et forutbestemt nivå.

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at triggersignalet tilføres til en bryteraktivator og at urkretsen dessuten omfatter ei sperre for denne bryteraktivatoren, som kan kobles inn av aktivatbren selv, idet aktivatoren fortrinnsvis er et rele og sperrer en normalt åpen bryter som lukkes av releet.

8. Anordning i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at den omfatter en krets som avgir et signal for feilindikering, idet denne kretsen styres av aktivatoren.

9. Anordning i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at urkretsen omfatter et varselorgan^som gir en indikasjon når urkretsen ikke har avgitt triggersignalet, og når et andre varselorgan som gir indikasjon når urkretsen har avgitt dette signalet, idet aktivatoren er koblet slik at den kan starte det andre varselorganet og koble ut det første.

10. Anordning i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at urkretsen og koderingsenhetene, fortrinnsvis også urkretsen og avsøkeren, er elektrisk sammenlåst.

11. Anordning i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert ved at koderingsenhetene, fortrinnsvis også avsøkeren og urkretsen, er innkapslet på kretskort for å hindre at de tukles med.

12. Anordning i samsvar med et av kravene 1-11, karakterisert ved at avsøkeren omfatter en teller for å sende overvåkirigssignaler i rekkefølge til koderingsenhetene.

13. Anordning i samsvar med et av kravene 1-12, karakterisert ved at avsøkeren omfatter en tredje indikering med ei rekke indikatorer (L^-L^) for å identifisere hvilken av koderingsenhetene som blir avsøkt og dessuten midler for å koble urkretsen tilbake til utgangsposisjon hver gang et søkesignal skal avgis.