NO841154L - System for behandling av fargefjernsynssignaler, saerlig av secam-typen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et system for behandling av fargefjernsynssignaler, særlig av SECAM-typen, som kommer fra en senderanordning, med henblikk på tilførsel av disse til en mottakeranordning, såsom en fargefjernsynsmottaker, en kontrollmonitor eller liknende, av den konvensjonelle SECAM-type.

Det er kjent at de konvensjonelle systemer som er beregnet for behandling av krominans- og luminanssignalene,

av SECAM-typen, er basert på benyttelse av to fargehjelpe-bærebølger på henholdsvis 4,406 og 4,25 MHz, som vekselvis overføxer krominanssignalene D for én linje og krominanssignalene D for den påfølgende linje. Hjelpebærebølgene blir frekvensmodulert. For dette formål blir krominanssignalene tilført til et modulatortrinn ved hjelp av en elektro-nisk bryter. Før krominanssignalene blandes med luminans- og synkroniseringssignalene, blir de tilført til et båndbegren-sende filter, som reduserer bakgrunnsstøyen, av "antiklokke-kurve"-typen (engelsk: antibell curve type). Signalene over-føres deretter til mottakeranordningen, f .eks. ved hjelp av en kabel.

Mottakeranordningen inneholder en dekoder som nød-vendigvis er utstyrt med klokkefiltre, en avgrening mellom en bane som er forsinket med én linjevarighet, og en direkte bane, og med en bryter som drives av en flipp-flopp eller vippe som synkroniseres av linjesynkroniseringssignalene for å kople den mottatte krominansinformasjon til en hjelpebære-bølgebane for informasjonen D og en bærebølgebane for infor-masj.onen D_..

n

Disse kjente systemer lider imidlertid av et visst antall ulemper. For eksempel konstateres en mangel i fargeskarphet som følge av at krominansinformasjons-overførings-passbåndet er av størrelsesorden 300 kHz, og derfor er meget lite og helt utilstrekkelig for en passende fargeskarphet og tillater ikke overføring av ett eller flere kodede binærord, f.eks. i "N.R.Z." (non-return to zero = ikke-nullretur)-modusen. I disse kjente systemer er dessuten krominanssignalene utsatt for et forholdsvis vesentlig antall operasjoner, hvilket hver gang resulterer i tap av informasjon.

For å løse de ovennevnte problemer, er det allerede blitt foreslått et system for behandling av krominans- og luminanssignalene som kommer for eksempel fra et fargefjernsynskamera.

Et sådant behandlingssystem omfatter en anordning for generering av krominanshjelpebærebølgene og luminans-bærebølgen og som utgjøres av tre oscillatorer, av hvilke i det minste de krominanshjelpebærebølgegenererende oscillatorer er tilpasset til å frembringe frekvenser som er et multiplum av de konvensjonelle krominanshjelpebærebølgefrekvenser i SECAM-systernet, for å øke bredden av informasjonsoverførings-båndet og for også å tillate overføring av binærord, idet oscillatorene er synkronisert på det samme høyfrekvensklokke-signal. På behandlingsanordningens utgangsklemmer er det således tilgjengelig et bærebølgesignal som er modulert i frekvens av luminanssignalet E'Y'°9hjelpebærebølger som er modulert i frekvens av fargedifferansesignalene D og D (vanligvis benevnt som krominanshjelpebærebølgesignalene),

og som er i stand til å overføres i parallell over tilsvarende baner mot en mottakeranordning.

Det er imidlertid ikke mulig å overføre samtidig

de videosignaler som er tilgjengelig på senderanordningens utgang, særlig krominanshjelpebærebølgesignalene D og D,,,

til mottakeranordningen av den konvensjonelle SECAM-type.

En sådan mottakeranordning er i realiteten konstruert for å motta et sammensatt videosignal som inneholder luminansinfor-

masjonen E1 , f argedif f eransesignale t D_, eller D0, som over-

il K ri

føres fortløpende og er modulert i frekvens, og linje- og helbilde- eller delbilde - synkroniseringspulsene som inneholder fargeidentifikasjonssignalene.

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å løse de ovennevnte problemer ved tilveiebringelse av en krets for omforming av modusen med samtidig overføring til en modus med fortløpende overføring av videosignalene til mottakeranordningen.

For dette formål angår oppfinnelsen et system for behandling av fargefjernsynssignaler, særlig av SECAM-typen, omfattende en senderanordning som er koplet til utgangen av en opptakeranordning, såsom et fargefjernsynskamera, og som sender i parallell til tilsvarende utgangsklemmer et bære-bølgesignal som er modulert i frekvens av luminanssignalet

E'Y, og hjelpebærebølgesignaler som er modulert i frekvens

av fargedifferansesignalene D K og D ri, og en mottakeranordning, såsom en fargefjernsynsmottaker, en kontrollmonitor eller liknende, av den konvensjonelle SECAM-type, som fra senderanordningen mottar et sammensatt videosignal for fremvisning av fargebilder, hvilket system er kjennetegnet ved at det omfatter en krets som er innkoplet mellom senderanordningen og mottakeranordningen for omforming, ved linjefrekvensen,

av modusen med parallellsending til modusen med fortløpende sending av krominans-hjelpebærebølgesignalene D0og D_,, slik at det på omformingskretsens utgang vekselvis oppnås videosignalet D K.under varigheten av en linje, og videosignalet DB under varigheten av den påfølgende linje, idet omformingskretsens utgang er koplet til en blanderkrets som mottar luminanssignalet og også synkroniseringssignalene for å danne det sammensatte videosignal.

Ifølge ett særtrekk ved oppfinnelsen omfatter omformingskretsen to behandlingsbaner, én for behandling av krominanshjelpebærebølgesignalet D la og den andre for behandling av krominanshjelpebærebølgesignalet D_ri, idet hver av de nevnte behandlingsbaner inneholder omkoplingselementer som påvirkes av en anordning for styring ved linjefrekvensen,

idet de felles utganger fra de to omkoplingselementer er koplet til blanderen.

Ifølge et annet fordelaktig særtrekk ved oppfinnelsen er styreanordningen en vippe hvis inngang mottar linjesynkroniseringssignalene og hvis direkte utgang er koplet til styreinngangen til det ene av omkoplingselementene, mens vippens komplementære utgang er koplet til det andre omkoplingselements styreinngang.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått, og andre formål, særtrekk og fordeler med denne vil fremgå klarere av den etterfølgende nærmere beskrivelse under henvisning til de skjematiske tegninger som bare som eksempel illustrerer flere utførelsesformer av oppfinnelsen, og der fig. 1 viser et blokkskjerna av senderanordningen for behandling av krominans-og luminanssignalene som kommer for eksempel fra et fargefjernsynskamera, fig. 2 illustrerer de signaler som behandles i denne senderanordning, såvel som linjesynkroniseringssignalet, fig. 3 viser et blokkskjema av omformingsanordningen ifølge oppfinnelsen, fig. 4 illustrerer de signaler som oppnås i visse punkter i kretsen på fig. 3, og fig. 5 og 6 viser henholdsvis en enhet for multipleksing og en krets for matrisebehandling av de forskjellige signaler som er tilgjengelige på senderanordningens utgang.

Fig. 1 viser én utførelsesform av en anordning for behandling av krominans- og luminanssignalene som kommer for eksempel fra en opptaker- eller filmingsanordning, såsom et fargefjernsynskamera, idet sammenstillingen av behandlings-og opptakeranordningene i det følgende benevnes som senderanordningen.

I det viste skjema er det ved 1 vist opptaker-eller oppfangeranordningen, såsom et fargefjernsynskamera,

og ved 2 er vist anordningen med de tre matriser som er beregnet for på sine utganger å frembringe krominanssignalene, dvs. fargedifferansesignalene DR = E'R - E'Y, DB = E'B - E'y, og luminanssignaiet E'Y av SECAM-typen.

Anordningen omfatter tre spenningsstyrte oscillatorer 3, 4 og 5 hensiktsmessig av kvartskrystalltypen, idet oscillatorene 3 og 5 er beregnet for frembringelse av hjelpe-bærebølgefrekvensene for krominanssignalene D R hhv. DBD, mens oscillatoren 4 genererer luminanssignalbærebølgen. Oscillatorene 3 og 5 er innrettet til å frembringe hjelpebærebølger med frekvenser som er lik et multiplum av SECAM-systemets konvensjonelle hjelpebærebølger på 4,406 og 4,250 MHz. I dette tilfelle er forholdet mellom de hjelpebærebølger som frembringes av oscillatorene 3 og 5, identisk med forholdet mellom de forannevnte, konvensjonelle hjelpebærebølger, for å sikre anordningens kompatibilitet eller forenelighet med de konvensjonelle anordninger. Hjelpebærebølgene blir selvsagt f rekvensmodulert med signalene D_. og D_..

R B

Som følge av bruken av krominans- eller farge-hjelpebærebølger med en frekvens som er et multiplum av frekvensen av de konvensjonelle hjelpebærebølger, er data-overførings-passbåndet tilstrekkelig bredt til å sikre en god skarphet av fargene og å tillate overføring av ett eller flere binærord som er kodet for eksempel i "N.R.Z." (ikke-nullretur)-modusen, som er i og for seg kjent og anvendes for eksempel på ANTIOPE-teletekstsystemet. Den senere behandling'som skal anvendes på de frekvensmodulerte hjelpe-bærebølger, er dessuten begrenset til frekvensdelingsopera-sjoner, hvilket forårsaker bare et enkelt tap av informasjon, men sikrer en mangedobbel stabilitet, slik det skal forklares senere.

Den viste senderanordning omfatter også tre analog/ digital-omformere 10, 11, 12 som hver er beregnet for behandling av det ene av de tre signaler D H , D d og E' Y. Hver omformer er forbundet direkte med utgangen fra den ene av de tre matriser i fjernsynskameraet. På nedstrømssiden av hver omformer 10-12 er det vist en respektiv omkoplingskrets 13, 14 og 15 som forbinder den omformer som den er knyttet til, med en utgangsdatabuss 17, 18 og 19, enten direkte eller via en interferens- eller forstyrrelseseliminerende anordning 20, 21, 22. Da de digitale signaler i binærkode som frembringes av den tilsvarende analog/digital-omformer 10, 11 eller 12, på hver buss er til stede i overensstemmelse med en parallellkonstellasjon, er det for hver av databussene tilveiebrakt en parallell-serie-omformer 24, 25 eller 26 for omforming av parallellkonstellasjonen til en konstellasjon av signaler i serie.

Hver av de forstyrrelseseliminerende anordninger 20, 21 og 22 omfatter en behandlingsenhet 27, såsom en mikrodatamaskin eller mikroprosessor, to RAM-lagre 28, 29 for lagring av det fullstendige delbilde eller helbilde som frembringes av kameraet, og det foregående helbilde eller delbilde, såvel som et ROM-lager 30 som inneholder behand-lingsenhetens rutine. Det sistnevnte kan også være programmert for å sikre frembringelse av en meget stabil likespen-nings-tilførselsspenning, ved hjelp av en digital/analog-omformeranordning 31, ut fra et tidligere definert binærsiffer. Denne likespenning kan tjene som en referansespen-. ning for tilførselssystemet for de forskjellige elementer i béhandlingsanordningen, særlig for frembringelse av matingen for oscillatorene 3, 4 og 5, på den beskrevne måte. Denne spenning er tilgjengelig på' utgangsklemmen 32.

Den forstyrrelseseliminerende anordning kan også være forsynt med en i og for seg kjent anordning som tillater korreksjon av feil som er inneholdt i de digitale signaler som angår flere binærelementer, for eksempel ved å sikre tilstedeværelse av et forutbestemt antall binærtilstander i hvert digitalt signal. Behandlingsanordningen 27 tillater oppfyllelse av denne i og for seg kjente funksjon. Behandlingsenheten kan også være innrettet til å frembringe et signal som indikerer fravær av feil i de digitale signaler.

For å sikre en perfekt synkronisering av driften

av de forskjellige elementer i senderanordningen, inneholder denne en kvartskrystallstyrt oscillator 34 som utgjør en generator for høyfrekvenssignaler, f.eks. av størrelsesorden 100 MHz. Denne oscillator oppfyller funksjonen til en hovedklokke. Slik det fremgår av figuren, avledes linje- og delbilde- og halvlinje-synkroniseringssignalene som er tilgjengelige ved 35, fra hovedklokken. Analog/digital-omformerne 10-12, parallell-serie-omformerne 24-26 og de forstyrrelseseliminerende anordninger 20-22 styres også av klokken. Lederne for klokkesignalene for styring av disse elementer er vist ved henholdsvis 36, 37 og 38. Ved 39 tilfører hovedklokken 34 synkroniseringssignalene for de hjelpebærebølge- og bærebølgegenererende oscillatorer 3, 4, 5. Synkroniseringen av disse oscillatorer er således sikret ved at synkroniseringssignalene avledes fra ett og samme høyfrekvenssignal. Det skal bemerkes at alle synkroniserings-og referansesignaler oppnås ved deling av klokkesignalfrek-vensen, slik at det sikres en perfekt stabilitet av de således oppnådde signaler, og en perfekt frekvens- og fase-synkronisme av oscillatorene 3, 4 og 5 og av signalene, dvs. av disses forkant, såvel som av alle de operasjoner som utføres av behandlingssystemet ifølge oppfinnelsen. For å sikre stabiliteten av klokkeoscillatorens 34 frekvens,

f.eks. for å hindre eventuell termisk drift, er den nevnte oscillator innsatt i en stabiliserende sløyfe (ikke vist)

som også inneholder oscillatorene 3, 4 og 5.

Likespennings-tilførselsanordningen som er betegnet med henvisningstallet 40, kan også være konstruert for å frembringe ytterst stabile tilførselsspenninger for de hjelpebærebølge- og bærebølgegenererende oscillatorer 3, 4

og 5. Disse spenninger er tilgjengelige på tilførselsanord-

ningens utgangsklemmer 41. Slik som skjematisk vist på figuren, blir anordningen for generering av tilførselsspen-ningene for oscillatorene hensiktsmessig avledet fra det høyfrekvensklokkesignal som frembringes av hovedklokken 34. Tilførselsanordningen 40 mottar ved 42 dette klokkesignal på for eksempel 100 MHz. I anordningen 40 deles dette signal ved hjelp av en frekvensdeler som er skjematisk vist ved 43

og som ut fra dette frembringer et signal på for eksempel 1 MHz. Dette tilføres til en mettet forsterker 44 som arbeider i av-på-modus og som selv mates med den meget stabile likespenning som er frembrakt ved 32 av én av de forstyrrelseseliminerende anordninger 20, 21 eller 22. En omformer 45 omformer forsterkerens utgangssignal til en likespenning som er tilgjengelig på utgangene 41. Denne spenning er fullsten-dig stabil som følge av at den er avledet fra klokkefrekven-sen ved hjelp av frekvensdeling, hvilket i seg selv allerede sikrer en høy grad av stabilitet, og fra den meget stabile spenning som frembringes av de forstyrrelseseliminerende anordninger ut fra et binærsiffer. Utgangsspenningens amplitude er således nøyaktig styrbar. Det skal også bemerkes at tilførselsanordningen 40 er galvanisk atskilt fra tilfør-selsnettspenningen ved hjelp av en transformator (ikke vist).

Idet det henvises til fig. 1, fremgår det at behandlingsanordningen på utgangsklemmene 48-50 frembringer utgangssignaler fra oscillatorene 3, 4 og 5, dvs. hjelpe-bærebølgene som er modulert med krominanssignalene, og bære-bølgen som er modulert med luminanssignalet. Det er tilveiebrakt utgangsklemmer 51, 52 og 53 fra hvilke krominans- og luminanssignalene slik de frembringes av fargefjernsyns-kameraet, kan uttas. Systemet inneholder også utgangsklemmer 55, 56 fra hvilke det høyfrekvensklokkesignal som frembringes av oscillatoren 34, og linje- og helbilde- eller delbilde- og halvlinje-synkroniseringssignalene kan uttas. Henvisningstallene 58-60 betegner utgangsklemmene for databussene 17-19, mens de digitale signaler i seriekonstellasjon er tilgjengelige på klemmene 61-63. Ikke-feil-signalet er til stede på utgangen 64. Klemmene 65 og 66 er knyttet til tilførselsanordningen 40 og betegner jord- og tilførsels-potensialet.

Alle de forannevnte utganger eller i det minste en vesentlig del av disse kan være forbundet med et koplingsstykke av flerpinnetypen som kan tilkoples til en mottakeranordning, som for eksempel en vanlig fargefjernsynsmottaker, en monitor for visuell kontroll og liknende. Ved også å tilveiebringe et koplingsstykke, for eksempel av flerpinnetypen, på inngangssiden, kan det oppnås et system som utgjør en uavhengig enhet som kan installeres mellom et fargefjernsynskamera og en passende mottakeranordning. Det er imidlertid også mulig å innsette denne anordning sammen med kameraet og mottakeranordningen, såsom en videobåndopptaker, i den samme kappe for således å oppnå et slags fjernfilmsystem, et sett av filmkopier eller av hvilke som helst dokumenter.

Virkemåten av senderanordningen fremgår umiddelbart av den foregående beskrivelse og av figuren. Det er derfor ikke nødvendig å beskrive denne, bortsett fra virkemåten av de forstyrrelseseliminerende anordninger. Hver av disse virker på følgende måte.

For å eliminere forstyrrelsene sammenlikner behandlingsenheten 27, under styring av den rutine som er lagret i leselageret, hvert helbilde eller delbilde med det foregående helbilde eller delbilde. Disse helbilder eller delbilder er lagret i RAM-lagrene 28, 29. Som et resultat av denne sammenlikningsoperasjon bevares alle de billedelementer som er felles for begge delbilder. På den annen side elimineres de ikke-identiske elementer. Det skal bemerkes at de to delbilder er forskjøvet i tid med 20 ms. De elementer som representerer forstyrrelse, er derfor vanligvis ikke lengder de samme i begge delbilder. Ved en passende, forholdsvis enkel programmering kan behandlingsenheten være tilpasset til å skjelne en forskjell i de to delbilder, frembrakt av et objekt som beveger seg foran kameraet, fra en forskjell som er forårsaket av forstyrrelse. I virkeligheten beholder det vandrende objekt sitt generelle omriss, dvs. de billedelementer som representerer dette, bibeholder i hovedsaken sin form. De skifter bare plass i de to delbilder. Denne ikke-endring av den generelle form av billedelementene, og som representerer et objekt i bevegelse fra ett delbilde til det etterfølgende delbilde, tillater skjelning av forstyrrelse som er av tilfeldig karakter og derfor i prinsipp alltid er forskjellig fra ett delbilde til det andre. Det er lett å innse at den forstyrrelseseliminerende anordning kan gjøres enda mer avansert og følsom overfor spesielle parametre ved å tilkople denne til en ekstern datamaskin som er programmert tilsvarende.

Fig. 2 viser et oscillogram av en linje svarende

til stav- eller stolpemønsteret for 75% amplitude (100% hvitt). Ved a, b og c er vist luminanssignalet og krominanssignalene for fargene hvit, gul, grønnblå, grønn, grålilla, rød, blåsvart (fra venstre mot høyre). Det fremgår at hvert signal foregås av en synkroniseringspuls 66 med et lavere nivå enn signalets minimumsverdi. Dette betyr at synkroniseringspulsene kan identifiseres med sikkerhet, noe som bidrar ytterligere til en perfekt synkronisme. Ved d er det som illustrasjon vist linjesynkroniseringssignalet hvis synkroniseringspulser svarer til de foran omtalte.

Senderanordningen slik den er vist på fig. 1 og beskrevet i det foregående, kan selvsagt modifiseres på forskjellige måter. Således trenger ikke krominans- og luminanssignalene å tas på utgangen av kameraet. De kan komme fra hvilken som helst annen senderanordning. Man kan også tenke seg den mulighet at man til de hjelpebærebølgegenererende oscillatorer 3 og 5 ikke tilfører krominanssignalene i deres analoge form, men i deres digitale form som oppnås på utgangene av analog/digital-omformerne 10-12, og, dersom det er hensiktsmessig, etter behandlingen ved hjelp av de forstyrrelseseliminerende anordninger. På denne måte ville man oppnå utgangssignaler som er befridd for tilfeldig forstyrrelse.

Det skal igjen understrekes at valget av bærebølgefrekvensene må gjøres på en slik måte at alle de avledede informasjoner og signaler kan overføres og behandles slik at de oppviser en god skarphet, og slik at de bevares i sin opprinnelige tilstand uten praktisk talt å gjennomgå noen forringelse. Systemet kan tillate overføring av digitale signaler i

hvilken som helst passende kode, f.eks. av signaler av N.R.Z. (ikke-nullretur)-typen, såsom de signaler som benyttes for ANTIOPE-systemet.

Fig. 3 er et blokkskjerna som illustrerer én utfø- relsesform av en krets for omforming av de videosignaler som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemmer 48, 49 og 50, for overføring av disse på kompatibel måte til en mottakeranordning (ikke vist) av den konvensjonelle SECAM-type, såsom en fargefjernsynsmottaker eller liknende.

En sådan krets 70 omfatter en første behandlingsbane A for krominanshjelpebærebølgesignalet D som er tilgjengelig på senderanordningens utgang 48, og denne bane utgjøres av følgende anordninger som er koplet i serie, nemlig en deler 71 som mottar krominanshjelpebærebølgesignalet D , og et omkoplingselement 72, som for eksempel en analog bryter. Kretsen 70 omfatter også en andre behandlingsbane B for krominanshjelpebærebølgesignalet D som er tilgjengelig på senderanordningens utgang 50, og på samme måte som den første bane utgjøres denne bane av følgende elementer som er koplet i serie, nemlig en deler 73 som mottar krominanshjelpe-bærebølgesignalet Dg, og et omkoplingselement 74, som for eksempel en analog bryter.

Utgangene fra omkoplingselementene 72 og 74 er i fellesskap forbundet med en blanderkrets 75 via en antiklokke-krets (engelsk: antibell circuit) 76 for forming av den hjelpebærebølge som tilføres til denne, for således å sikre, dersom det er hensiktsmessig, ytterligere beskyttelse mot støy. Blanderkretsen 75 tillater at det sammensatte videosignal kan utvikles, og for dette formål tilføres kretsen luminanssignalet som er demodulert av en diskriminator 77 hvis, inngang er koplet til utgangen av en forsinkelseslinje 78 som er nødvendig for i blanderen å sikre det riktige sam-mentreff i tid med fargedifferansesignalene, idet forsinkel-seslinjen 78 på sin inngang mottar luminansinformasjonen som er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme 49; den fortløpende blanding, ved halve linjefrekvensen, av hjelpe-bærebølgene som er modulert med henholdsvis fargedifferansesignalene D_K , og D_ B, innbefattet identif ikas jonssignalene ;

og endelig toget av linje- og helbilde- eller delbilde- og halvlinjesynkroniseringssignalene S som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemme 56. Det således oppnådde, sammensatte videosignal kan deretter på i og for seg kjent måte overføres via luften til mottakeranordningen, eller via

en kabel som forbinder senderanordningen med mottakeranordningen .

For å tillate den sekvensielle eller fortløpende overføring av videosignalene D og D som er tilgjengelige i parallell på senderanordningens utgangsklemmer 48 og 50, sikrer en styreanordning 79, som for eksempel en flipp-flopp eller vippe av J-K-typen, påkopling eller utkopling, ved linjefrekvensen, av omkoplingselementene 72 og 74 i hver av banene A og B. Vippens 79 utgang Q er forbundet med omkoplingselementets 72 styreinngang, mens den komplementære utgang Q er koplet til omkoplingselementets 74 styreinngang. Vippens 79 klokkeinngang mottar linjesynkroniseringssignalene som kommer fra senderanordningen, og hvis fallende forflanke, ved linjefrekvensen, utfører en tilstandsendring på vippens utganger Q og Q som vist på fig. 4. Det vil derfor innses at omkoplingselementene 72 og 74 koples av og på ved linjefrekvensen og til blanderen vekselvis overfører videosignalet DD for varigheten av en linje (lukket tilstand av bryterens 72 brytekontakt), og deretter videosignalet DD under varigheten av den etterfølgende linje (lukket tilstand av bryterens 74 brytekontakt mens bryterens 72 brytekontakt er åpen), og så videre.

Omformingskretsen ifølge oppfinnelsen sikrer

derfor en effektiv overføring fra den simultane modus til den fortløpende modus av videosignalene som er tilgjengelige på senderanordningens utgang, uten noe tap av informasjon.

Det skal videre bemerkes at de på fig. 2 viste synkroniseringspulser 66 lettvint kan oppnås ved å benytte en OG-portanordning som anordnes i hver av krominans- og luminanskanalene, og detektere tilsynekomsten av linjesynkro-niseringssignalets synkroniseringspuls, for deretter å tillate passering av krominans- og luminanssignalene.

Fig. 5 viser et blokkskjerna av en multipleksende enhet som på den ene side på sine innganger 58', 59' og 60<1>mottar de digitale signaler i binærkode som er tilgjengelige

i hver buss på senderanordningens utgangsklemmer 58, 59 og 60 i overensstemmelse med en parallellkonstellasjon, og på den annen side på sine inngangsklemmer 61', 62' og 63'

mottar de digitale signaler i binærkode som fremkommer som

en konstellasjon av signaler i serie på bussene til senderanordningens utgangsklemmer 61, 62 og 63. Den multipleksende enhet 80 klokkes av høyfrekvensklokkesignalet som er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme 55 og tilføres til den tilsvarende klemme 55'. Linje-, delbilde- eller helbilde- og halvlinjesynkroniseringssignalene som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemme 56, overføres også via den på fig. 5 viste ledning til inngangsklemmen 56'. Denne multipleksende enhet 80 tillater i virkeligheten multipleksing av de signaler som er til stede på de respektive innganger 58'-60' og 61'-63', på utgangsklemmene 81 og 82,

for å tilføre disse til en mottakeranordning, såsom en digital fargefjernsynsmottaker.

Fig. 6 angår en modus eller måte for overføring av krominans- og luminanssignalene som fremkommer på utgangen av oppfangeranordningen (kameraet) og er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemmer 51, 53 og 52 via optiske fibere 90, 91 og 92 av hvilke bare mottakingsendepartiene er vist. Sådanne optiske fibere tillater overføring uten tap av informasjon av de nevnte krominans-og luminanssignaler. Ved 90a, 91a og 92a er vist de optiske fiberes mottakende fotoelementer som tilføres likespenning ved hjelp av en tilførsels-anordning av den samme type som den som er betegnet med 40

på fig. 1. De sendende fotoelementer som er beliggende oppstrøms av de optiske fibere, tilføres selvsagt også likespenning ved hjelp av en tilførselsanordning som kan være tilførselsanordningen 40 i senderanordningen. Videosignalene som fremkommer på fotoelementenes 90a-92a utganger, tilføres til inngangene til en matrise 93 som frembringer de røde, grønne og blå fargesignaler som skal fremvises. Til denne matrisedannende enhet kan det knyttes en skillekrets som er koplet for eksempel til senderanordningens utgangsklemme 56 og er beregnet på å generere delbilde- og linjesynkroniseringssignalet, idet skillekretsen er betegnet med

9 4 og er av kjent konstruksjon.

Det vil innses at det ved hjelp av den på fig. 6 viste krets er mulig å bevare den høye skarphet av de signaler som er tilgjengelige direkte på kameraets utgang, og å oppnå et senere bilde av høy kvalitet.

Det skal videre bemerkes at de på fig. 3 benyttede frekvensdelere 71 og 73 har en delingsfaktor som svarer til den multiplikasjonsfaktor med hvilken de konvensjonelle krominanshjelpebærebølgefrekvenser multipliseres, slik som beskrevet foran.

Claims (13)

1. System for behandling av fargefjernsynssignaler, særlig av SECAM-typen, omfattende en senderanordning som er koplet til utgangen av en opptakeranordning, såsom et fargefjernsynskamera, og som sender i parallell til tilsvarende utgangsklemmer et bærebølgesignal som er modulert i frekvens av luminanssignalet E'y'°9 hjelpebærebølgesignaler som er modulert i frekvens av fargedifferansesignalene D og D , og en mottakeranordning såsom en fargefjernsynsmottaker, en kontrollmonitor eller liknende, av den konvensjonelle SECAM-type, som fra senderanordningen mottar et sammensatt videosignal for fremvisning av fargebilder, karakterisert ved at det omfatter en krets (70) som er innkoplet mellom senderanordningen og mottakeranordningen for omforming, ved linjefrekvensen, av modusen med parallellsending til modusen med fortløpende sending av krominans-hjelpebærebølge-signalene D R og D ri, slik at det på omformingskretsens utgang vekselvis oppnås videosignalet D R under varigheten av en linje, og videosignalet DQ under varigheten av den påfølgende linje, idet omformingskretsens utgang er koplet til en blanderkrets (75) som mottar luminanssignalet og også synkroniseringssignalene, for således å danne det sammensatte videosignal.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at omformingskretsen (70) omfatter to baner (A og B), den ene (A) for behandling av krominanshjelpebærebølgesigna-let D-3 og den andre (B) for behandling av krominanshjelpe-bærebølgesignalet D_,, idet hver av behandlingsbanene inneholder et omkoplingselement (72, 74) som påvirkes av en styreanordning (79) ved linjefrekvensen, idet de felles utganger fra de to omkoplingselementer er koplet til blanderkretsen (75) .

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at styreanordningen (79) er en vippe hvis inngang mottar linjesynkroniseringssignalene, og hvis direkte utgang (Q) er koplet til styreinngangen til det ene (72) av omkoplingselementene, mens den komplementære utgang (Q) er koplet til det andre omkoplingselements (74) styreinngang.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at vippen (79) er en J-K-vippe.

5. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hver av behandlingsbanene (A og B) i serie med hvert omkoplingselement (72, 74) inneholder en frekvensdeler (71, 73) som mottar det tilsvarende krominanshjelpebærebølgesignal hvis hjelpebærebølgefrekvens er lik et multiplum av den konvensjonelle hjelpebærebølge-frekvens.

6. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at begge de nevnte omkoplingselementer (72 og 74) er analoge brytere.

7. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at luminanssignalet på senderanordningens utgang tilfø res til blanderkretsen (75) via en seriekrets som inneholder en forsinkelseslinje (78) og en diskriminator (77).

8. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en "antiklokke"-krets (76) er innkoplet mellom omformingskretsens (70) utgang og blanderkretsen (75) .

9. System ifølge krav 1, karakterisert ved at senderanordningen også omfatter utgangsklemmer (51,

53, 52) for parallell overføring av fargedifferansesignalene D_,, D0 og av luminanssignalet E' , idet disse signaler OVer- ri o Y føres til en matrisedannende krets (93) i mottakeranordningen, for å rekonstruere de røde, grønne og blå krominanssignaler via optiske fibere (90, 91, 92).

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at hver av de optiske fiberes fotosendende element mates av anordningen (40) for mating av senderanordningen med likespenning, mens hver av de nevnte fiberes mottakende foto-element (90a, 91a, 92a) mates fra en annen likespenningstil-fø rselsanordning som er identisk med senderanordningens til-førselsanordning (40).

11. System ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at det til den matrisedannende krets (93) er knyttet en skillekrets som mottar synkroniseringssignalene og frembringer delbilde- eller helbilde-synkroniserings- signalet.

12. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en multipleksende enhet (80) hvis innganger (58', 59', 60') er koplet til tre respektive data-busser i senderanordningen, og på hver av hvilke det frembringes digitale signaler i overensstemmelse med en parallellkonstellasjon som representerer henholdsvis krominanssignalet (DDK , D JD ) og luminanssignalet (E' x), og av hvilken tre andre innganger (61', 62', 63') er koplet til tre respektive data-busser i senderanordningen, og på hver av hvilke det frembringes digitale signaler svarende til en seriekonstellasjon som representerer henholdsvis krominanssignalet (D , D_,) og x\ JD luminanssignalet (E'Y ).

13. System ifølge krav 12, karakterisert ved at den multipleksende enhet (80) klokkes av et høyfrek-vensklokkesignal som tilfø res fra senderanordningens klokke-klemme (55) .